Riksrevisjonen har i 1993-94 foretatt en undersøkelse av variable tillegg og godtgjørelser m.v. i NSB. Bedriftens utbetalinger til overtid, turnustjeneste, kostgodtgjørelse og nattillegg m.v. utgjør en betydelig andel av bedriftens lønnsrelaterte kostnader. Dette henger blant annet sammen med at NSB har inngått en rekke særavtaler som i flere tilfeller avviker vesentlig fra de generelle bestemmelser som gjelder i staten.

       Det har i de senere år vært arbeidet for å samordne og begrense antall avtaler og særbestemmelser. NSB har imidlertid fortsatt en rekke særavtaler som i praksis er så kostbare at de svekker NSBs evne til å drive lønnsomt.

       NSB har ved de særavtaler som er inngått bl.a. fått store kostnader knyttet til overtid. I 1993 utgjorde overtidsutbetalingene 133,6 mill. kroner. Det er et spørsmål om mye av overtiden kunne vært unngått gjennom bedre planlegging og tilpasning. Riksrevisjonens undersøkelse indikerer dessuten at liberal praktisering av gjeldende regelverk og kultur for bruk av overtid har vært sterkt medvirkende til den store overtidsbruken.

       Avspasering av overtid utgjorde kun 0,3 % av det totale antall overtidstimer i NSB i 1993. Dette kan være et utslag av at det er vanskelig å innpasse avspasering uten at ny overtid blir nødvendig, men kan også tyde på at de ansatte har preferanse for å få utbetalt overtiden i penger.

       Overtallige i NSB har blitt overført til NSB Personalsenteret. Ved inngangen til 1994 var vel 500 personer tilknyttet senteret. Mye overtid knyttet til en gitt tjenestegruppe ved et ansvarssted vil ikke være forenlig med at personer fra denne gruppen overføres til Personalsenteret. Det er på bakgrunn av registrerte tall grunn til å stille spørsmål ved overtidsbruken i enkelte tjenestegrupper ved enkelte ansvarssteder som har avgitt personell til Personalsenteret.

       Selv om overtidsbruken generelt er høy, er det også en klar konsentrasjon av overtidsbruk hos enkelte ansatte/grupper av ansatte. Dette vil normalt gjøre det enklere å iverksette tiltak for å redusere overtidsbruken. NSB har i den senere tid blitt tvunget til å redusere sine kostnader for å komme i regnskapsmessig balanse og nå oppsatte mål. En bedre styring av overtidsbruken vil i en slik sammenheng være et av de forhold som kan bidra til kostnadsreduksjoner.

       NSB-ansatte gis ved nattarbeid på helge- og høytidsdager et reelt nattillegg på 50 % i stedet for 45 % etter Fellesbestemmelsenes § 19.2, jf. § 18. Andre særbestemmelser som er « kostbare », er bestemmelsene om sammenhengende tjeneste, delt dagsverk og arbeid flere søndager på rad.

       Nattillegg er ment å dekke merkostnader til overnatting. Når det gis et nattillegg på kr 244,40 pr. natt mens avgiften på tilordnet kvarter bare er fra kr 10 til kr 28,80, vil tjenestemennene få et overskudd på drøye kr 200 pr. overnatting.

       Avgiften på tilordnet kvarter dekker ikke selvkost for NSB. Selvkost antas i gjennomsnitt å ligge i nærheten av kr 150 pr. natt. Ved å øke avgiften for overnatting til kr 150 pr. natt vil NSB kunne spare (få en merinntekt på) ca 7 mill. kroner pr. år.

       Den av særbestemmelsene der avviket fra Fellesbestemmelsene får størst økonomisk betydning, er bestemmelsen om kompensasjon for tapt ukefridag. Totalt ble det i 1993 utbetalt 64,8 mill. kroner som kompensasjon for tapt ukefridag. Mesteparten av dette beløpet er en ekstrakostnad for NSB sammenlignet med den kompensasjon som ville vært nødvendig etter Fellesbestemmelsene. Enkelte arbeidstakere i NSB har mottatt over kr 100.000 som kompensasjon for tapt ukefridag i 1993. Dette representerer kompensasjon for tilnærmet samtlige av de ukefridager disse skulle hatt dette året.

       NSBs særbestemmelse avviker ved at det i tillegg til kompensasjon for arbeidet tid på ukefridag, også gis ny ukefridag. I normaltilfeller er det vanskelig å innordne nye ukefridager i en fastsatt tjenesteplan. Resultatet blir dermed at det som hovedregel gis pengekompensasjon. Siden det gis forhøyet overtidsbetaling for minst 7,5 timer vil det i mange tilfeller gis en kompensasjon som tilsvarer ordinær timelønn for to arbeidsdager, selv om faktisk arbeidet tid ofte ikke overstiger en time.

       Statsansatte er normalt medlem av Statens Pensjonskasse. Pensjonspremien utgjør 10 % av grunnlønnen, hvorav den ansatte selv betaler 2 % som trekkes hver måned. NSB refunderer dette pensjonstrekk, slik at de ansatte dermed har fritt pensjonsinnskudd. Dette avviker fra hva som normalt er tilfelle ellers i staten. Kostnaden for NSB i 1993 var 45,5 mill. kroner.

       Med det omfang som tilleggene har fått med hensyn til antall innrapporteringer m.v., vil også den rene administrasjonen påføre NSB store kostnader. For enkelte tillegg er administrasjonskostnadene ved rapportering og utbetaling nesten like store som selve tillegget.

       Departementet har i brev av 25. juli 1994 bl.a. uttalt:

       Riksrevisjonen ser det slik at NSB har et betydelig innsparingspotensial ved bedre styring og oppfølging av den delen av lønnsområdet som omfatter variable tillegg og godtgjørelser. Tiltakene vil være forskjellige på kort og lang sikt. På kort sikt må tilpasningen nødvendigvis skje innenfor gjeldende avtaler, mens det på noe lengre sikt kan være aktuelt med endringer av avtalene.

       Samferdselsdepartementet har på antegnelsen svart bl.a.:

       Riksrevisjonen uttaler:

       Samferdselsdepartementet anfører at lønnskostnader til overtid blant annet beror på virksomhetens art med døgnkontinuerlig drift. Riksrevisjonen er likevel av den oppfatning at det vil være mulig å spare betydelige beløp ved bedre styring og kontroll med overtidsbruken.

       Riksrevisjonen konstaterer at det arbeides med å endre reglene i tråd med selvkostprinsippet ved overnatting i NSBs kvarter.

       Samferdselsdepartementet opplyser at NSB mener at ordningen med kjørepenger har en viss produktivitetsfremmende effekt. Etter Riksrevisjonens syn kan det stilles spørsmål ved denne vurdering.

       Når det gjelder ordningen med fritt innskudd i Statens pensjonskasse, har Riksrevisjonen merket seg at Samferdselsdepartementet mener at begrunnelsen for særordningen neppe rekker lenger enn til å omfatte de ansatte som ved avviklingen av Statsbanenes pensjonskasse, var medlemmer av denne. NSBs vurdering av ordningens hensiktsmessighet avventes.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, registrerer at NSB og Samferdselsdepartementet arbeider for å få kontroll over det store, og etter flertallets oppfatning uhensiktsmessige, omfanget av særavtaler som kjørepenger, kompensasjon for delvis tapt ukefridag, fritt pensjonsinnskudd i Statens pensjonskasse, nattillegg ved overnatting i NSBs eget kvarter etc. Flertallet bifaller dette arbeidet, men vil også sterkt legge vekt på at bruken av overtid må reduseres, særlig i de divisjoner hvor det allerede forekommer overtallighet.

       Flertallet har registrert at NSB påføres store administrative kostnader med det omfang som variable tillegg og godtgjørelser har fått, og kontrollarbeidet rundt disse.

       Flertallet sier seg enig med Riksrevisjonen i at en bedre styring av overtidsbruken vil være et av de forhold som kan bidra til betydelige kostnadsreduksjoner i arbeidet for å komme i regnskapsmessig balanse og nå oppsatte mål.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at NSB har et innsparingspotensiale på lønnsomhetsområdet når det gjelder variable tillegg og godtgjørelser. Disse medlemmer har merket seg at det de senere år er arbeidet med å rydde opp i eldre særavtaler. Disse medlemmer har også merket seg NSBs pågående arbeid med overtidsbruken, og forutsetter at NSB løpende vurderer denne så langt det er mulig i forhold til de krav som for øvrig stilles til bedriften.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at NSB har inngått særavtaler med en rekke grupper av ansatte, og til at dette kan medføre en uoversiktlig og uhåndterlig kostnadssituasjon. Dette medlem mener at omfanget av særavtaler bør reduseres, men understreker at dette må skje i samarbeid med de ansattes organisasjoner.

       Dette medlem er svært kritisk til omfanget av overtidsarbeid i NSB og til at omfanget har økt, til tross for tidligere påpekninger. Dette medlem viser i den forbindelse til at både overtidsbruken og svak kontroll med materiell i NSB må forstås ut fra de styringssignaler stortingsflertallet har gitt NSB. Kort tid etter at Norsk Jernbaneplan 1994-97 ble vedtatt, vedtok stortingsflertallet å bevilge langt lavere beløp enn det som var lagt til grunn for NSBs egen planlegging. Stortingsflertallet har dermed et ansvar for at NSBs situasjon ikke har vært egnet til god langtidsplanlegging.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.