Disponering av innretningene på Nordøst Frigg

Generelt

       Ved behandlingen av St.meld. nr. 26 (1993-1994) « om utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel » uttalte en enstemmig komité følgende (jf. Innst.S.nr.180):

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Breimo, Ranveig Frøiland, Aud Gaundal, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna og Karita Bekkemellem Orheim; fra Senterpartiet, lederen, Odd Roger Enoksen og Håkon Giil; fra Høyre, Gunnar Fatland og Eva R. Finstad; medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson; medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Paul Chaffey; og medlemmet Oscar D. Hillgaar, har merket seg at det de siste 25 år er investert om lag 700 mrd. kroner i forbindelse med utbygging og drift på den norske kontinentalsokkelen og at det i alt dreier seg om ca 70 installasjoner. Full fjerning er beregnet å koste mellom 35 og 40 mrd. kroner og delvis fjerning ca 10-15 mrd. kroner. Videre har komiteen merket seg at Staten, som eier og skatteoppkrever, vil måtte dekke det meste av kostnadene ved disponering av innretningene samt at forskjellene i kostnader mellom de forskjellige disponeringsløsningene er svært store. Valg av løsning vil derfor ha store økonomiske konsekvenser for staten.

       Komiteen vil peke på at spørsmål omkring dumping av utrangerte plattformer eller deler av disse, uansett gir viktige signaleffekter. Komiteen vil peke på at det må være en forutsetning at ingen dumping medfører nevneverdige utslipp av miljøgifter eller brudd på den nye Paris-konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav.

       På prinsipielt grunnlag vil komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Hillgaar, bemerke at installasjonene i utgangspunktet bør fjernes. Dette gjelder spesielt i tilfelle installasjonene vil kunne skape problemer med tanke på miljø og framtidig bruk av havet. I hvert enkelt tilfelle må hensynet til økonomi, miljø og fiskeri vurderes. Flertallet er enig med Miljøverndepartementet i at det i internasjonal sammenheng kan gi uheldige signaleffekter dersom utrangerte installasjoner blir forlatt eller dumpet i for stor grad.

       Komiteens medlem Hillgaar er enig i at alt miljøskadelig avfall og skadelige installasjoner må fjernes. Dette medlem vil allikevel peke på at signaleffekten av et rikt lands ressurssløseri, ved overforbruk av penger og tilrettelegging for ressursødende trålfiske med bunntrål, ikke nødvendigvis følger Miljøverndepartementets logikk.

       Komiteen er enig i departementets avvisning av at de historiske inntektene fra et felt skal være en vesentlig faktor ved vurderingen av disponeringsspørsmålet.

       Når det gjelder fjerning og ilandføring av installasjoner eller deler av disse, er komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Hillgaar, av den oppfatning at hensynet til mulig sysselsetting og gjenbruk av verdier må ivaretas.

       Komiteens medlem Hillgaar vil peke på at hensynet til gjenbruk og sysselsetting er viktig, men ikke slik at det kan reises mistanke om subsidiering. Alternativene må kunne stå på egne ben og eventuelt valg av gjenbruk må skje etter en nøytral helhetsvurdering.

       Komiteen deler departementets antakelse om at markedet for fjerning av innretninger på norsk sokkel ikke vil få et stort omfang i inneværende tiår og at det neppe vil være behov for å etablere en ny industri på dette området på det nåværende tidspunkt.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil peke på den nye forretningsmulighet som dette feltet representerer for norske industribedrifter, f.eks.i form av tilleggsvirksomhet på eksisterende anlegg. I framtida vil det bli nødvendig å ta stilling til hvordan innretningene i petroleumsvirksomheten skal disponeres.

       Dette tilsier at en allerede nå søker å samle erfaring og kompetanse på dette området både når det gjelder praktisk arbeid, økonomi og marked for resirkulering/gjenbruk av komponenter.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ber derfor departementet vurdere om det kan være hensiktsmessig å se på de første disponeringssakene som en form for pilotprosjekter, hvor erfaringene samles i et nettverk som kan være tilgjengelig for alle aktører på dette området.

       Dette flertallet ber departementet om at en ved oppbygging av nettverk søker å bidra til utviklinga av norsk næringsliv og ivareta nødvendige hensyn til distriktspolitiske interesser, natur- og miljøvern.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til departementets brev av 28. april 1995 til komiteen og er enig i at offshoreverkstedene har den nødvendige kapasitet og kompetanse til å kunne innpasse slike oppdrag i sin totale virksomhet de nærmeste år. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at flere enkeltbedrifter og grupper av samarbeidende bedrifter har nedlagt mye planarbeid for å kunne være i posisjon til å kunne konkurrere om aktuelle fjernings-/opphuggingsoppdrag. Disse medlemmer er enig i at hensynet til miljø, ressursforvaltning og fiskeriinteresser tilsier et høyt ambisjonsnivå når det gjelder opprydding på nedstengte olje- og gassfelt. Et slikt ambisjonsnivå innebærer at fjerningskostnadene for berørte selskaper og for staten blir relativt høye. Disse medlemmer forutsetter derfor at vanlige anbudsprosedyrer vil bli fulgt, slik at den aktuelle eiergruppen kan velge de beste og billigste løsninger innenfor de pålegg som blir gitt fra Stortinget - og at ikke oppryddingskostnadene presses ytterligere oppover f.eks. gjennom at konkurransen om oppdragene indirekte begrenses.

       Komiteens medlem Hillgaar vil peke på at departementets løsning er dyrere enn selskapenes og at økonomiske ressurser derved kan bli sløst bort.

       Dette medlem har ikke de store prinsipielle problemer ved å tilrettelegge for et helt spesielt pilotprosjekt som et ledd i industriell utvikling og forskning. Men utgiftene til dette må i så fall tallfestes og bevilges særskilt, ikke presses ut av rettighetshaverne.

Nordøst Frigg-feltet

       Komiteen har merket seg at disse installasjonene anses som spesielle fordi de er relativt små og lette og er plassert på nokså grunt vann. Komiteen er enig med departementet i at denne saken ikke skal danne presedens for framtidige saker verken når det gjelder valg av disponeringsløsning heller endringer i gjeldende lovgivning. Komiteen har for øvrig merket seg at departementet arbeider med et endringsforslag til § 30 i petroleumsloven og at dette vil bli fremmet i løpet av 1995.

       Komiteen har videre merket seg at departementet har prioritert ilandføring noe høyere enn rettighetshaverne. Dette vil bli noe dyrere, men departementet har foretatt en samlet vurdering av de forskjellige alternativene, der kostnadene er vurdert i forhold til petroleumspolitiske faktorer, internasjonale retningslinjer, konsekvenser for miljøet, mulige virkninger for sysselsettingen, hensynet til fiskeriene og skipsfarten.

       Etter komiteens flertalls, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, skjønn har departementet foretatt en fornuftig avveining av de forskjellige hensyn og interesser. Flertallet gir derfor sin tilslutning til departementets forslag. I denne sammenheng vil flertallet understreke at en har tatt særlig hensyn til forurensningsmyndighetene og Miljøverndepartementets vurderinger. Ved vurderingen av ilandføring av de ulike feltinnretningene vil flertallet vise til at både Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet mener at rørsystemene kan forlates såfremt de tildekkes på en tilfredsstillende måte. Løsningen for de elektriske kablene og rørsystemene må etter Oljedirektoratets vurdering sees i sammenheng. Flertallet har lagt vekt på dette, samt den lave gjenvinningsgrad som kablene representerer.

       Når det gjelder kontrollstasjonen er flertallet enig i departementets forslag om ilandføring av stålkolonnen, dekket og styringskablene, og dumping av betongfundamentet. I vurderingen av spørsmålet om sluttdisponering av betongfundamentet har flertallet lagt vesentlig vekt på Miljøverndepartementets uttalelse. Ut fra en miljøfaglig vurdering har Miljøverndepartementet ikke innvendinger mot verken dumping eller etterlatelse av betongfundamentet. Av hensyn til fiskerinæringen vil imidlertid flertallet understreke betydningen av at etterlatelse unngås. Flertallet forutsetter at de delene som blir etterlatt, blir sikret på en forsvarlig måte slik at de ikke blir til hinder for fiskerinæringen verken på kort eller lang sikt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at departementets tilråding, å fjerne betongfundamentet, er betinget av at det er mulig å fjerne kontrollstasjonen i ett løft. Dersom dette ikke er mulig, tilrår departementet at fundmentet blir forlatt og dekket med grus. Disse medlemmer mener at en slik løsning vil medføre fare for erstatningsansvar for skade på fiskeredskap. Disse medlemmer går inn for separat fjerning dersom det viser seg at dette er nødvendig for å få fjernet og dumpet betongfundamentet.

       Disse medlemmer ber departementet om å vurdere å ta forbehold overfor rettighetshaverne om eventuelt senere pålegg om fjerning av rørledningene dersom nedbrytingen av innretningene skulle medføre fare for skade på fiskeredskap.

       Disse medlemmer går inn for å fjerne den elektriske kabelen, og fremmer forslag om dette.

       Disse medlemmer forutsetter at de delene som blir forlatt, blir sikret på en forsvarlig måte slik at de ikke blir til hinder for fiskerinæringen, og viser til Miljøverndepartementets uttalelse om at dumping av fundamentet kan forsvares ut fra en miljøfaglig vurdering.

       Komiteens medlem Hillgaar anser det som viktig at det innenfor rammen av internasjonale avtaler (GATT/EØS m.v.) utvikles en konkurransedyktig norsk industri som er i stand til å konkurrere om fjernings- og resirkuleringsoppdrag i fremtiden.

       Dette medlem vil for øvrig peke på at pålegg om fjerning av tunge konstruksjoner som for øvrig ikke representerer noen forurensingsfare, må underlegges en streng økonomisk vurdering før evt. pålegg utferdiges. Dette medlem vil, hva angår ankepunktene fra fiskeriene med krav om full fjerning av absolutt alle installasjoner, hevde at det største problem knyttet til fortsatt ressursrikdom innen fiskeriene er overfiske. Hypereffektive fartøyer støvsuger havet og innen denne næringskultur som er opplært til å høste, men ikke å så, anses plattformene som et hinder. Dette medlem ser det som svært positivt at enkelte installasjoner som blir utrangerte evt. gjøres om til kunstige rev. Derved kan fiskeriressursene få en del små « reservater » hvor oppvekst av enkelte små stammer kan finne sted. Dette medlem finner ikke argumentet fra fiskerhold om at evt. store fiskeforekomster ved slike rev skulle friste fartøysjefer til å gå for nære og således risikere garn og redskap, som særlig tungtveiende argumenter mot å legge til rette for fiskevernområder i form av kunstige rev.

Salg av eierandeler i Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten i utvinningstillatelse 094 og 134 til Statoil.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at en samordning av Smørbukk, Smørbukk sør og Midgard vil gi en mer effektiv utnytting av ressursene i de tre feltene og at en samordnet utbygging vil redusere investeringsbehovet med flere milliarder kroner. Stortingsflertallet har tidligere gitt sin tilslutning til at allokeringen av nåværende og nye gassforpliktelser ble utsatt til høsten 1995, jf. behandlingen av St.prp. nr. 54 (1993-1994). Dette ble gjort for at det skulle bli mulig å vurdere feltene på Haltenbanken på lik linje med felt i Nordsjøen når neste allokeringsavgjørelse skal tas. Flertallet ser det som svært positivt at de forskjellige aktørene har kommet fram til en avtale om samordnet utbygging. Dette vil gjøre en sammenligning mellom Nordsjøen og Haltenbanken mer reell. I denne sammenheng finner flertallet det naturlig at også staten, gjennom SDØE, bidrar til en best mulig løsning. Flertallet har for øvrig merket seg at dersom feltene på Haltenbanken ikke blir utpekt som leveringsfelt ved neste allokeringsavgjørelse, vil tidspunktet for utbygging av feltene bli skjøvet ut i tid.

       Ut fra ovennevnte forhold gir flertallet sin tilslutning til departementets forslag om salg av SDØE-andeler.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti tidligere har gått inn for at nye gasssalgsforpliktelser ikke dekkes ved ny produksjon på Haltenbanken. Dette medlem vil også understreke at staten gjennom SDØE og Statoil skal være den dominerende eier av lisenser på norsk sokkel. Dette medlem støtter Regjeringens forslag til endringer i eierskap i lisensene på Haltenbanken fordi forslaget virker noe mer rasjonelt i forhold til eventuell olje- og gassutvinning en gang i fremtiden, og fordi staten har eiermajoritet i de aktuelle feltene. Dette medlem har fortsatt det syn at Haltenbanken ikke bør videreutbygges nå.

       Komiteen viser for øvrig til sine respektive merknader i Innst.S.nr.204 (1994-1995) Inngåelse av nye gassalgskontrakter.

Kap. 2800/5800 Statens petroleumsfond

       Komiteen har merket seg at departementets tilråding fører til en økning av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten med 298 mill. kroner i 1995. Komiteen har ingen merknader.