Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om etablering av en ordning med et ombud for eldreomsorg etter mønster av ordningen med barneombudet. »
Som bakgrunn for forslaget framholder forslagsstilleren at eldreomsorgen i Norge synes å være inne i en vedvarende krise. Det vises bl.a. til daglige mediaoppslag om umenneskelig og uforsvarlig behandling av eldre og ulike henvendelser som bekrefter dette. Ifølge forslagsstilleren er årsaken til svikten bl.a. at eldreomsorgen er et finansielt og organisatorisk ansvar for kommunene. Det påpekes at en opplever at en rekke kommuner av budsjettmessige årsaker reduserer sin innsats i eldreomsorgen og legger ned nødvendige sykehjemsplasser.
I mangel av en samlet landsoversikt over hvor mange eldre syke som venter i sykehjemskø eller andre køer, anslår forslagsstilleren antallet til å ligge mellom 10.000 og 15.000, og han viser til at erfaringer som tyder på at ca 20 % av sykehjemskøene representerer pasienter med et akutt behov for institusjonsomsorg.
Videre vises det til at kommunehelseloven inneholder bestemmelser og pålegg til kommunene om en forsvarlig pleie og omsorg av pleietrengende eldre, men at det ikke finnes et eget offentlig organ med myndighet som kan påse at kommunene oppfyller sine forpliktelser etter loven. Ifølge forslagsstilleren fungerer ikke ordningen med kommunestyret som første klageorgan, og det uttales at Statens helsetilsyn ved fylkeslegene heller ikke har utført en tilfredsstillende kvalitetskontroll.
Det påpekes at det er staten som gjennom kommunehelseloven har pålagt kommunene ansvaret for eldreomsorgen og helsetilbudet, og at staten derfor må ha et selvstendig ansvar for å påse at lovens intensjoner blir fulgt opp.
Forslagsstilleren mener det må etableres en ordning med eldreombud basert på egen lovgivning med oppgave å fremme eldres interesser overfor det offentlige og private, og som skal følge med i utviklingen av eldres livsvilkår. Det presiseres nærmere ulike funksjoner et slikt ombud bør ha.