Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Roger Gudmundseth, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune Kristiansen, Leif Lund, fra Senterpartiet, Terje Riis Johansen, Eva Lian, Morten Lund, fra Høyre, Tore A Liltved, Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen og fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, viser til at Norge hadde liten tilstrømming av flyktninger fram til midten av 1980-årene. Da det på den tiden ble en markert økning i antall asylsøkere til landet, var man av den grunn lite forberedt, og mottaksapparat og prosedyrer var lite utviklet. Komiteen viser til at mottaksapparatet nå er langt bedre og mer effektivt organisert. Mye måtte improviseres de første årene og ressursanvendelsen bar naturlig nok preg av det. Den største andel innvandrere til Norge har imidlertid sin bakgrunn fra vestlige industriland. De er kommet hit i årene etter krigen, i hovedsak som et resultat av arbeidskraftinnvandring.
Også i perioder med nødsår og krig i Norge, har det vært til stor hjelp at det var andre land som tok imot dem som så seg nødt til å emigrere eller flykte. Dette skjedde lenge før vi fikk internasjonale konvensjoner, som Norge i likhet med de fleste utviklede land senere har sluttet seg til. Disse forhold må også ligge til grunn for Norges handlinger i dag.
Komiteen mener at tankegangen bak representanten Øystein Hedstrøms forslag i Dok.nr.8:29 er preget av mangel på forståelse for at Norge er en del av et internasjonalt samfunn og at vår velstand skaper naturlige forventninger om at man påtar seg visse forpliktelser for medmennesker som er sterkt truet.
Komiteen viser til svarbrev fra statsråd Gunnar Berge til Kristelig Folkepartis stortingsgruppe datert 28. april 1995, på bakgrunn av en anmodning om å få vurdert de tallopplysninger som er gitt i Dok.nr.8:29. Der framgår det at de direkte statlige utgifter til asylsøkere, flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og innvandrere over statsbudsjettet beløper seg til 4.020 mill. kroner for 1995. Utgifter knyttet til asylsøkere, flyktninger og innvandrere dekket over Sosial- og helsedepartementets samt Folketrygdens budsjett er ikke tatt med i departementets oversikt, fordi disse er vanskelig å skille ut fra utgifter knyttet til den øvrige befolkningen. Utgifter til sosialhjelp i de ulike kommuner er heller ikke medregnet.
Komiteen mener det er ønskelig å forsøke å få fram de mest mulig dekkende tall for alle økonomiske forhold som gjelder asylsøkere, flyktninger og innvandrere i Norge. Komiteen vil imidlertid understreke at de fleste politiske spørsmål er omtalt i St.meld. nr. 17 (1994-1995) Om flyktningpolitikken, og ser derfor ikke noe behov for at det nå legges fram en ny stortingsmelding. Forslaget bør derfor avvises.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er uheldig at samfunnsregnskapet brytes ned på enkeltgrupper. Dette gjelder såvel flyktninger som grupperinger basert på geografi, utdanning på sosial bakgrunn, alder o.l. Slike regnskaper mener flertallet må være beheftet med store metodiske usikkerheter og gir således i beste fall mangelfull informasjon.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil be om at det i forbindelse med fremleggelse av neste års stats- og nasjonalbudsjett så langt som mulig legges frem tall for kostnader og verdiskaping knyttet til flyktninger og innvandrere som er kommet til Norge.
Disse medlemmer legger vekt på at disse analysene må være grundige da tallene vil bli brukt som grunnlag for beslutninger og opinionsdanning.
Komiteen mener at mest mulig saklig informasjon om flyktningpolitikken vil være et vern mot overgrep mot mennesker med annen kulturell, rasemessig eller religiøs bakgrunn, og at alle partier og organisasjoner må ta disse spørsmål alvorlig.
Komiteen vil framheve de positive momenter ved innvandring. I et ressursperspektiv er det viktig, slik også den nevnte meldingen gjør, å påpeke den verdiskapning flyktninger og innvandrere bidrar til i Norge, og at denne kan økes ved målrettet bruk av deres kompetanse og ved bedre tilrettelegging av mulighetene for at de kan bli selvforsørget.
Komiteen viser til utdypende merknader i innstillingen til St.meld. nr. 17 (1994-1995).