Departementet legger i denne proposisjonen fram Forsvarets tverrprioriterte plan for Forsvarets materiell-, bygg- og anleggsinvesteringer basert på det konsept som ble vedtatt i forbindelse med behandling av langtidsmeldingen, jf. St.meld. nr. 16 (1992-1993) og Innst.S.nr.150 (1992-1993). Planen kombinerer en strukturmessig optimal sammensetning av Forsvaret med forventet tilgang på økonomiske midler og ønsket tidsfasing sett i forhold til vedtatte strukturmål.
Proposisjonen legger også opp til en del konkrete vedtak om nye materiell- og bygg- og anleggsprosjekter og til endringer i allerede vedtatte prosjekter.
Departementet har tidligere lagt opp til at større materiellprosjekter skulle fremmes for Stortinget en gang i året i forbindelse med budsjettproposisjonen. Erfaringene har imidlertid vist at en slik begrensning kan føre til forsinkelse med prosjektene og til en uhensiktsmessig opphoping av prosjekter til godkjenning kort tid før eller parallelt med budsjettarbeidet. Av hensyn til totalprosjekteringen og ønsket om en mer fleksibel ordning, ønsker derfor departementet nå å benytte den tidligere såkalte bygg- og anleggsproposisjonen, som tradisjonelt har vært sendt fram om våren, til i tillegg også å omfatte materiellinvesteringer. Den foreliggende proposisjon tar derfor for seg ulike aspekter av den totale investeringssektor. Utgangspunktet for godkjenning av investeringsbudsjettet vil fremdeles være den årlige budsjettproposisjonen, men endringer innenfor rammen i forhold til denne vil bli fremmet i investeringsproposisjonen.
I St.meld. nr. 16 (1992-1993) er det gjort rede for en betydelig ubalanse i Forsvarets materiellstruktur. Gjennom arbeidet med å forbedre denne balansen er det avdekket svakheter i Forsvarets systemer for materiellplanlegging.
Departementet har derfor funnet det nødvendig med en tverrprioritert plan for materiellinvesteringer. Plan og metode er nærmere beskrevet i avsnitt 2.1 i proposisjonen og viser for øvrig prioriteringene av de store materiellinvesteringene i forhold til Forsvarets viktigste oppgave, invasjonsforsvaret.
Kun et fåtall av materiellinvesteringene som skal foretas i perioden fram til år 2012 faller inn under kategorien tunge materiellprosjekter. Dette gjelder Sjøforsvarets nye eskortefartøyer, nye MTBer og nye sjømålsmissiler, Luftforsvarets nye kampfly og Hærens allerede godkjente anskaffelser av rakettartillerisystemet MLRS, stormpanservogner og NALLADs avdelingsluftvern. Anskaffelsen av nye eskortefartøyer er planlagt forsert med 2 år og vil foregå i perioden 2003-07, mens den innledende fase vil bli fremmet i forbindelse med budsjettet for 1996. Anskaffelsen av nye MTBer til erstatning for STORM-klassen er planlagt i perioden 1995-2003, mens oppdatering av HAUK-klassen er planlagt til 1997-2003.
Nye sjømålsmissiler er planlagt utviklet/anskaffet i perioden 1995-2005 slik at forannevnte fartøyer samt batterier får våpenutrustning samtidig som de blir operative. Prosjektets utviklingsfase ble godkjent av Stortinget i forbindelse med budsjettet for 1995.
Nye kampfly som skal erstatte F-5 flyene og tapte F16-fly er planlagt anskaffet i perioden 2003-08 i riktig tidsperspektiv i forhold til levetiden for F-16. Disse relativt få men tunge materiellprosjektene utgjør en stor andel av budsjettet og vil bli søkt spredt i tid for å opprettholde en viss fleksibilitet i forhold til behov for endringer og at det samtidig er rom for å ivareta den resterende, men mindre ressurskrevende del av prosjektmassen.
For oversiktens skyld gir Departementet status for en del andre prosjekter som i hovedsak er knyttet til funksjoner under invasjonsforsvaret og som enten er vedtatt tidligere eller tas opp i denne proposisjon:
Rakettartilleri (MLRS)
Artillerilokaliseringsradar
Pansrede spesialkjøretøyer
Stormpanservogner
Nye mineryddingsfartøyer
Luftvarslingsradar til Oslo-klassen
F-16 Mid-life-update
Oppdatering av F-16 motor
Mellomdistanseraketter
Konvertering av NOAH til NASAMS
Departementet nevner også at det planlegges anskaffet fire nye undervannsbåter til erstatning for KOBBEN-klassen i 2001-2002 med leveranse ca år 2007.
Proposisjonen beskriver utviklingen i bygg og anleggsinvesteringer over den neste 10-års periode. For å redusere driftskostnadene i Forsvaret er det nødvendig at virksomheten samordnes og etableres på nytt, noe som vil føre til omfattende behov for bygg- og anleggsinvesteringer. I tilknytning til materiellinvesteringer ventes også et økt behov for bygg og anlegg i Sjøforsvaret, særlig i forbindelse med prosjektet Kystartilleri undervannsforsvar, men også i sammenheng med flere fartøyer. I Hæren ventes store behov for skyte- og øvingsanlegg. Overgang til nytt tjenestemønster forsterker behovet for undervisnings- og idrettsbygg og den regionale mobiliseringslagringen og samordningen av verksted- og lagerorganisasjonen vil kreve store investeringer.
Bygg- og anleggsinvesteringene vil holdes på dagens nivå fram til ca 1998 for deretter gradvis å avta fram mot år 2003. De fleste reduksjoner i bygg og anlegg vil berøre Hærens og Sjøforsvarets krigs- og fredsorganisasjon og vil omfatte lagre, fort og verksteder. Bygningsmassen i Forsvaret ventes redusert fra dagens ca 6 mill. m2 til ca 4,5 i ca år 2003.
Når det gjelder fellesfinansierte prosjekter er det fremdeles uklart hvorledes de nye kriterier skal fortolkes. Det er likevel på det rene at betydelige investeringer i Norge som NATO tidligere helt eller delvis har finansiert, vil falle bort. Dette gjelder investeringer hvor det er overveiende nasjonal bruk. Disse må konkurrere med andre formål innenfor forsvarsbudsjettets rammer.
I proposisjonen beskrives en næringspolitisk strategi for gjennomføring av Forsvarets materiellprosjekter. Denne legger vekt på langsiktighet og aktiv bruk av offentlige forsknings- og utviklingskontrakter for å gjøre norsk forsvarsindustri mer konkurransedyktig. Industrien vil også få tilgang til de langtidsplaner Forsvaret legger til grunn for sine fremtidige anskaffelser. Norsk industri vil på denne måten kunne posisjonere seg med tanke på en oppmyking av forsvarsmarkedet i Europa. I strategien legges det videre opp til at det på et tidlig tidspunkt i et materiellprosjekt skal foretas avveininger om anskaffelsene skal komme fra norsk eller utenlandsk industri eller om det er aktuelt å samarbeide med andre land om anskaffelser.
6.1 Hæren
Departementet foreslår at det opprettes tre nye materiellprosjekter:
| - |
Prosjekt 5027 - Pansrede spesialkjøretøyer på stridsvognchassis til Brig 12 og Brig S med en ramme på 484,8 mill. kroner. |
| - |
Prosjekt 5028 - Pansrede brukte spesialkjøretøy til Brig 12 og Brig S. med en ramme på 118,1 mill. kroner. |
| - |
Prosjekt 5045 - Divisjonsluftvern til 6. Divisjons fremtidige divisjonsluftvernavdeling med en foreløpig ramme på 200 mill. kroner. |
Anskaffelsen omfatter stridsviktig materiell for å tilfredsstille kravene til ny hærstruktur angitt i langtidsmeldingen.
6.2 Sjøforsvaret
Departementet foreslår at det opprettes tre nye materiellprosjekter:
| - |
Prosjekt 6081 - Ny MTB-struktur-utviklingsfasen med en ramme på 327,8 mill. kroner primært for et forseriefartøy i perioden 1996-97. |
| - |
Prosjekt 6172 - Lette missilavdelinger til Kystartilleriet med en ramme på 818,1 mill. kroner for materiellet og 35 mill. kroner til bygg- og anleggsarbeider. |
| - |
Prosjekt 6213 - Influensminesveip til ALTA-klassen med en ramme på 231 mill. kroner. Prosjektene omfatter viktige elementer i Sjøinvasjonsforsvaret og til beskyttelse av forsyningslinjene. |
7.1 Endring av igangværende prosjekter over 15 mill. kroner
Departementet ber om godkjennelse for endringer av følgende prosjekter over 15 mill. kroner:
7.1.1 Forsvarets digitale nett (FDN) - nivå 2 fase 2
Prosjektet falt ved en inkurie ut av omtalen av igangværende prosjekter i St.prp. nr. 1 (1994-1995). Prosjektets totalramme er på 149,2 mill. kroner med gjenstående midler på 110,7 mill. kroner. For 1995 er det planlagt å bruke 24 mill. kroner.
7.1.2 Forebyggende brannvern - hele landet
Det er utarbeidet en plan for forebyggende brannverntiltak som totalt har en kostnadsramme på 276 mill. kroner. Nærværende prosjekt er kostnadsberegnet til 140 mill. kroner og omfatter bare en del av de tiltak som vil bli pålagt gjennomført. Prosjektet vil derfor bli videreført med en fase 2.
7.1.3 NORCCIS II - bygningsmessige arbeider
Prosjektet er tidligere kostnadsberegnet til 50 mill. kroner, men er blitt betydelig mindre omfattende og det foreslås at prosjektet termineres. Mindre bygningsmessige tilpasningstiltak på anslagsvis ca 0,5 mill. kroner pr. år i perioden 1995-2002 foreslås avsatt på FTDs ymsepost.
7.1.4 Kystartilleriet - undervannsforsvar
Endret konsept har medført høyere kostnad enn det som ble lagt til grunn ved Stortingets opprinnelige vedtak på 108 mill. kroner, senere prisjustert til 126 mill. kroner.
Prosjektet vil nå bli delt i 2 faser, hvorav fase 1 har et kostnadsanslag på 140,4 mill. kroner. Fase 2 framlegges som egne prosjekter senere.
7.1.5 Heistadmoen - etablering av IRF bataljon
Prosjektet har tidligere en kostnadsramme på 80 mill. kroner. Flere av delprosjektene i totalprosjektet har blitt dyrere enn forutsatt og ny kostnadsramme foreslås satt til 87 mill. kroner, og at delprosjekt 2. og 3. linjes vedlikehold, kostnadsberegnet til 6,5 mill. kroner, trekkes ut av prosjektet og tas opp senere. Antatt forbruk i 1995 er 40 mill. kroner.
7.1.6 Haakonsvern - kai for mineryddere
Prosjektet er tidligere godkjent med en kostnadsramme på 31 mill. kroner. Revidert kostnadsramme foreslås til 43 mill. kroner inklusive nødvendige miljøoppryddingsarbeider rundt kaien. Antatt forbruk i 1995 er på 5 mill. kroner.
7.1.7 Sessvollmoen - etablering av Trenregimentet
Prosjektet er tidligere anslått til 45,5 mill. kroner og fase 1 til 31 mill. kroner. Prosjektets fase 1 foreslås slått sammen med den resterende del av prosjektet til et totalprosjekt med et kostnadsanslag på 77 mill. kroner inklusive etablering av Befalsskolen for Hærens trenvåpen på Helgelandsmoen med 4 mill. kroner.
7.1.8 Luftvern 2000 og RB70
Luftvern 2000 fase 1 og RB70 er tidligere omtalt med en totalkostnad på 60 mill. kroner. Istedenfor å fremme forslag om en fase 2, foreslås denne i et samlet prosjekt Luftvern 2000 og RB70 med en total ramme på 69 mill. kroner.
7.1.9 Regional moblagring, fase 1
Prosjektet er tidligere omtalt med et kostnadsanslag på 43 mill. kroner. Fase 1 foreslås utvidet til å omfatte tilpasningsarbeider for containerlagring i en tidligere ekserserhall på Steinkjer med et revidert kostnadsanslag på 47 mill. kroner.
7.1.10 Ladebygget - tilpasningsarbeider
Tilpasningsarbeider i det innkjøpte Ladebygget er tidligere kostnadsberegnet til 32 mill. kroner. Det foreslås å integrere distriktslageret for Sør-Trøndelag HV-distrikt 12 i bygget med tilhørende kontorbygg som er kostnadsberegnet til 5,5 mill. kroner.
7.2 Godkjenning av nye prosjekter over 15 mill. kroner
7.2.1 Terningmoen - befals- og mannskapsmesse
Det foreslås å slå sammen spisemesse for befal, spisemesse for mannskaper og kantine i ett nytt bygg med maksimal sambruk. Prosjektets kostnadsanslag er på 40,5 mill. kroner og det er planlagt brukt 5 mill. kroner i 1995.
7.2.2 Haakonsvern orlogsstasjon - ombygging av høyspenningsfordelingsnett
Det er behov for en fornyelse og ombygging av høyspenningsfordelingsnettet for å opprettholde en tilfredsstillende leveringssikkerhet. Prosjektet er kostnadsberegnet til 50 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner er planlagt brukt i 1995.
7.2.3 Rena leir - utvidelse av anlegg for kavaleriets skole- og øvingsavdeling
Som følge av endringer i førstegangstjenesten, ny krigsstruktur og nytt materiell samt ny repetisjonsøvingsmodell vil Søndenfjeldske dragonregiments (SDR) virksomhet bli noe endret i forhold til det som var lagt til grunn i Forsvarets gardermoutredning (FGU). Dette har medført en økning i behov for kontorplasser, undervisningsrom og garasjeplasser på til sammen 3.100 m2 som er kostnadsberegnet til 28,2 mill. kroner.
7.2.4 Gardermoen - miljøopprydding
Miljøopprydding i deponier i Gardermoområdet er budsjettert med 57,5 mill. kroner (inkl. MVA) og skal etter avtale fordeles mellom Oslo hovedflyplass (OHS) med 18 mill. kroner, FRG med 1,5 mill. kroner og Forsvaret med 38 mill. kroner. Påløpte utgifter pr. siste årsskifte var 27 mill. kroner, hvorav Forsvaret har betalt ca 8,2 mill. kroner som del av prosjektet Spesialavfall deponi fase 2.
7.2.5 Omorganisering av ammunisjonstjenesten ved Distriktskommando Østlandet, fase 1
Prosjektet er tidligere godkjent med en antatt kostnad på 30 mill. kroner. Ammunisjonshusene på Steinsjøen, Hjerkinn og Hengsvann må bygges i inneværende år for at lagrene på Hauerseter skal kunne frigis, mens ammunisjonslagring for Brig S er stilt i bero i påvente av endelig struktur. Kostnadsanslaget for førstnevnte ammunisjonshus er 10 mill. kroner som planlegges brukt i 1995.
7.2.6 Overføring av bygg til Selbu kommune
Departementet foreslår å overføre en messebygning på Selbustrand som er taksert til 250.000 kroner, vederlagsfritt til Selbu kommune i likhet med det som tidligere ble gjort til Skjerstad kommune etter nedleggelsen av NATO kommunikasjonssystemet « Ace high ».
7.3 Fellesfinansierte bygg og anlegg
Departementet orienterer i dette avsnittet om NATOs nye retningslinjer for behandlingen av fellesfinansierte prosjekter. Bygg og anleggsbehov til egne styrker på egen jord er nå definert som et nasjonalt ansvar. De driftstilskudd som hittil er gitt til flere anlegg i Norge over NATOs militærbudsjett er i ferd med å bli trappet ned.
Foreløpig er kun 2 såkalte « Capability packages » (CP) godkjent i NATO. Den første CP er første fase av « NATOs Air Command and Control System » (ACCS). De norske prosjektene som er med i denne CP er kommando, kontroll og informasjonsdelen (KKI) for ny bunker i Sørreisa, oppgradering av KKI på Reitan, oppgradering av KKI-systemer for flystasjonenes operasjonsrom og skvadronsoperasjonsrom på flere flystasjoner i tillegg til mobile KKI-systemer for Hæren og Sjøforsvaret.
Den andre CP gjelder maritim overvåking og enkelte mindre flyplassrelaterte prosjekter.
Begge prosjektene befinner seg fortsatt kun i en konseptfase. De norske prosjektene som krever vedtak i Stortinget forelegges når grunnlagsdokumentasjonen er klar.
7.4 Forsvarets relokalisering Gardermoen (FRG)
I dette avsnitt gir departementet en oversikt over prosjektene og status i fremdrift i forbindelse med FRG.
Rammen for FRG ble i Innst.S.nr.1 (1992-1993) fastsatt til 2.930 mill. 1992-kroner og er senere justert til 3.086 mill. 1995-kroner. Kostnadsanslaget har en usikkerhet på +/- 20 %. Siste kostnadsstatus har en marginal reserve for usikkerhet. Et eventuelt gap mellom faktisk prisstigning innen bygg- og anleggsbransjen og en generell priskompensasjon i 1996 og 1997 vil kunne medføre overskridelser i forhold til prosjektets totalramme. I så fall vil departementet forelegge saken for Stortinget på nytt.
Departementet redegjør for en del forhold som kan medføre mindreinntekter ved eiendomssalg enn de forutsatte 500 mill. 1992-kroner. I Innst.S.nr.1 (1992-1993) foreslår departementet at mindreinntekter i forbindelse med prosjektet ved salg av eiendommer vil bli kompensert ved tilleggsbevilgning når det blir aktuelt.
Departementet tar i denne proposisjon opp forslag om at en mindreinntekt av planlagte inntekter som en del av prosjektet Forsvarets relokalisering Gardermoen finansieres med tilleggsbevilgning når det blir aktuelt i den grad mindreinntekter ikke motsvares av redusert behov for utgifter til nyetableringer.
Det er innledet et samarbeid mellom Rena kommune om to fellesprosjekter til idrettsanlegg og kulturhus.
7.5 Gyvatn artilleriskytefelt
Departementet redegjør i dette avsnitt for utviklingen av prosjektet Gyvatn artilleriskytefelt. Etter stortingsbehandlingen av St.prp. nr. 27 (1993-1994) hvor Sørlandet støtteregiment ble besluttet nedlagt, er det på det rene at det behov som lå til grunn for vedtaket om etablering av et artilleriskytefelt på Sørlandet ikke lenger er tilstede. Departementet foreslår derfor at dette vedtak oppheves.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Brenden, Brudevoll, Hauglid og Skaug, fra Senterpartiet, Galtung og Jakobsen, fra Høyre, Godal og Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn, fra Kristelig Folkeparti, Næss og fra Fremskrittspartiet, lederen Røsjorde, har ingen merknad til den form som er valgt med å fremme en proposisjon som tar for seg ulike aspekter innenfor den totale investeringssektor, og mener dette følger naturlig av departementets nye organisasjon og forutsetningen om totalprosjektering. Komiteen er enig i at utgangspunktet for godkjenning av investeringsbudsjettet fremdeles bør være den årlige budsjettproposisjon, mens endringer innenfor rammen fremmes i en investeringsproposisjon om våren.
Komiteen har merket seg den metode som er valgt for å komme frem til en tverrprioritert plan for investeringer i forhold til Forsvarets viktigste oppgave invasjonsforsvaret.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg de endringer som er foretatt mht. tidsfasing av de tunge materiellprosjekter i forhold til Langtidsmeldingen og rapporten fra FK90 og som gjelder nye eskortefartøyer, MTBer, sjømålsmissiler og kampfly.
Flertallet understreker nødvendigheten av å spre de tunge materiellinvesteringene slik at man opprettholder en viss fleksibilitet i forhold til behov for endringer og at det samtidig blir rom for å ivareta den resterende, men mindre ressurskrevende del av prosjektmassen.
Flertallet har merket seg at det for slike tunge prosjekter som går over meget land tid, naturlig nok må være rom for en viss fleksibilitet både mht. tid og økonomi.
Flertallet er enige med departementet i at det er nødvendig med en fremskynding av fregattprosjektet. Situasjonen når det gjelder våre fregatter er preget av skrogenes høye alder og forliset av KNM « Oslo ». Flertallet vil peke på den betydning eskortefartøyer har i vårt forsvarskonsept og i forhold til våre allierte gjennom de oppgaver vi har påtatt oss i NATO. Flertallet vil derfor støtte forslaget fra departementet om å forsere anskaffelsen av nye fregatter.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis innstilling i Forsvarskommisjonen av 1990 og merknader i Innst.S.nr.150 (1992-1993) hvor partiet gikk inn for et territorialforsvar med tilstedeværelse i hele landet. For i størst mulig grad å opprettholde og styrke de menneskelige ressurser i Forsvaret, går partiet inn for å begrense investeringene til maksimalt 25 % av det løpende forsvarsbudsjett. Sosialistisk Venstreparti vil også endre prioriteringene bort fra en altfor stor og lite fleksibel konsentrasjon av de totale forsvarsressurser i Indre Troms til å sikre en forsvarsmessig tilstedeværelse fordelt over hele landet.
Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt forsvarskonsept ikke ønsker å prioritere nye kampfly eller F-16 mid-life-update fordi slike fly og våpensystemer er uforholdsmessig dyre. Derfor ønsker Sosialistisk Venstreparti å prioritere andre elementer innen Forsvaret, som f.eks. luftvern.
Et annet flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, vil vise til B.innst.S.nr.7 (1994-1995) der det fremgår at det er oppstått et gap mellom de faktiske bevilgninger og de bevilgninger som var en forutsetning for å gjennomføre den forsvarsstruktur som Stortinget vedtok. Dette gapet var da på ca 3,8 mrd. kroner. Hertil kommer at FN-engasjementet har krevet betydelige ressurser, noe som har undergravet bevilgningene til det norske forsvar.
Dette flertall vil påpeke at de totale budsjettrammer har vist en negativ utvikling i forhold til langtidsplanen. Dette flertall vil peke på at en videreføring av en slik utvikling vil bety fortsatt lavt øvingsnivå og svekket investeringsnivå.
Dette flertall vil vise til at betydelige deler av investeringene er bundet opp i allerede pågående prosjekter, noe som gir liten fleksibilitet i forhold til de forventede rammer.
Dette flertall vil peke på at valg av konsept kan virke inn når det gjelder fremdriften av prosjektet, og vil i den sammenheng understreke behovet for å forsere fregattprosjektet om mulig utover den antydede horisont.
Dette flertall forutsetter at de finansielle behov som fregattprosjektet krever og tiden for gjennomføring klarlegges så snart som mulig.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil på denne bakgrunn peke på at fregattanskaffelsen bør søkes gjennomført med en spesiell finansiering i tillegg til den ordinære budsjettramme og søke å legge dette til grunn gjennom de årlige budsjetter for å unngå at andre nødvendige prosjekter forskyves og for å hente inn noe av gapet mellom kostnadene knyttet til vedtatt struktur og de faktiske budsjetter.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er enig i at det er ønskelig med en fremskynding av fregatt-prosjektet. Dette medlem vil derfor be om at departementet legger frem en plan for en fremskynding av prosjektet gjennom en omprioritering av investeringer.
Komiteen har merket seg at investeringsbehovet når det gjelder de framtidige behov i bygg- og anleggssektoren, særlig som følge av omstillingsprosessen, vil ligge på dagens nivå fram til 1998 for deretter å avta. Komiteen har videre merket seg at bygningsmassen antas redusert fra ca 6 mill. m2 til ca 4,5 mill. m2 fram mot år 2003 vesentlig som følge av omlegningen i Hærens og Sjøforsvarets krigs- og fredsorganisasjon. Komiteen viser til sine tidligere merknader i Innst.S.nr.141 (1993-1994) når det gjelder avhending av Forsvarets eiendommer.
Komiteen har merket seg departementets næringspolitiske strategi for gjennomføring av Forsvarets materiellprosjekter som legger vekt på langsiktighet og aktiv bruk av offentlige forsknings- og utviklingskontrakter for å gjøre norsk forsvarsindustri mer konkurransedyktig. Komiteen har videre merket seg at industrien vil få tilgang til Forsvarets langtidsplaner og at det på et tidlig tidspunkt i et materiellprosjekt skal foretas avveininger om anskaffelsene skal komme fra norsk eller utenlandsk industri eller om det er aktuelt å samarbeide med andre land om anskaffelse.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i proposisjonen påpekes at skillet mellom sivil og militær teknologi gradvis utviskes, at våpenproduksjon i stigende grad skjer gjennom samarbeid på tvers av landegrensene og at vi sannsynligvis står overfor en utvikling hvor utvikling, produksjon og anskaffelse av forsvarsmateriell kan komme til å bli underlagt de samme konkurranseregler som tradisjonell sivil industri. Det vises i denne sammenheng også til de rettigheter og forpliktelser Norge allerede har påtatt seg gjennom deltakelse i WEAG (Western European Armanent Group).
Flertallet vil på denne bakgrunn understreke behovet for at internasjonaliseringen på produksjonssiden følges opp med internasjonale regler for handel på dette området, og ber Regjeringen om å arbeide for dette. Flertallet vil peke på at dette er viktig både for norsk industri generelt og for at norske bedrifter skal være interessante samarbeidspartnere og for å begrense uheldig omsetning av våpen og forsvarsmateriell, og viser i denne sammenheng til at en rekke europeiske fredsbevegelser og hjelpeorganisasjoner har bedt EU om å regulere medlemslandenes våpensalg med tanke på en ensartet og strengere praksis.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at avslutningen av den kalde krigen har ført til at markedene for krigsmateriell har blitt redusert. De endrede markedsforhold vil også få konsekvenser for norsk våpenindustri. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis Dok.nr.8:90 (1994-1995) om strengere retningslinjer for eksport av militært materiell der en tar til orde for en omstilling av norsk våpenindustri til sivil produksjon.
Dette medlem vil peke på at norsk medlemskap i EØS kan vanskeliggjøre eller umuliggjøre muligheten for å opprettholde en norsk forsvarsindustri for å dekke vårt behov for våpen og militært utstyr. Innenfor EU arbeides det nå for at produksjon og anskaffelse av militært utstyr kan underlegges de samme konkurranseregler som tradisjonell sivil industri. Dette innebærer et felles marked for våpen og militært utstyr. En nær norsk tilknytning til militærindustrien i EU vil innebære en sterk EU-tilpasning. Dette er en uheldig utvikling av to årsaker. For det første risikerer en at den nasjonale kontroll med vår egen våpeneksport undergraves ved at det blir vanskeligere å kontrollere hvor norske produkter eller delleveranser havner. For det andre vil de såkalte « gjenkjøpsavtaler » stå i fare dersom EU's regelverk for fri handel også skal gjelde militært utstyr. Dette medlem vil understreke at Sosialistisk Venstreparti støtter et nærmere samarbeid mellom de nordiske land om utvikling og produksjon av militært materiell, i stedet for en økt internasjonalisering av den norske våpenindustrien.
Dette medlem vil advare mot en utvikling der militær produksjon blir underlagt de samme regler som sivil produksjon. Dette fordi våpen og militær produksjon er en meget spesiell bransje. Sosialistisk Venstreparti mener det må treffes tiltak for å hindre at norsk industri sammenveves i en internasjonal rustningsøkonomi. Dette medlem vil derfor understreke at Sosialistisk Venstreparti vil tilstrebe at de menneskelige og tekniske ressurser i dagens militærindustri rettes inn mot det sivile marked og sivil produksjon.
Komiteen slutter seg til forslaget om nye materiellprosjekter i Hæren og Sjøforsvaret i pkt. 5 i proposisjonen og har merket seg at disse omfatter stridsviktig materiell for å tilfredsstille ny struktur angitt i langtidsmeldingen samt tiltak for å beskytte de sjøveis forsyningslinjene.
Komiteen har merket seg at Prosjekt 5028 - Pansrede brukte spesialkjøretøy til Brig 12 og Brig S i stor grad baserer seg på brukt pansret materiell fra andre NATO-land til gunstige priser og som ombygges.
Komiteen har videre merket seg at prosjekt 6081 - Ny MTB-struktur - i første omgang primært omfatter anskaffelse av et forseriefartøy.
Komiteen slutter seg også til forslaget til nye bygge- og anleggsprosjekter og endring av enkelte igangværende prosjekter i pkt. 6.1 i proposisjonen inklusive overføring av en messebygning på Selbustrand vederlagsfritt til Selbu kommune.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser når det gjelder 7.1.5 Heistadmoen - Etablering av IRF-bataljon - til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst.S.nr.141 (1993-1994) hvor partiet gikk imot opprettelse av IRF-bataljonen. På denne bakgrunn vil en gå imot ytterligere bevilgninger til dette prosjektet.
Komiteen har merket seg den rammeavtale som er inngått med Oslo Hovedflyplass A/S og Forsvaret om miljøopprydding på Gardermoen og hvor Forsvarets andel er fastsatt til 24 mill. kroner samt 1,5 under FRG.
Komiteen viser til den redegjørelse som er gitt i avsnitt 6.3 i proposisjonen om status for prosjektene under Forsvarets relokalisering Gardermoen. Komiteen har merket seg at totalrammen for prosjektene er oppjustert til 3.086 mill. kroner, men at det bare er en marginal reserve for usikkerhet. Komiteen har videre merket seg at departementet vil forelegge saken for Stortinget dersom det skulle oppstå merutgifter i forhold til forutsetningene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget om at en mindreinntekt av planlagte inntekter som en del av finansieringen av prosjektet Forsvarets relokalisering Gardermoen finansieres med tilleggsbevilgning når det blir aktuelt i den grad mindreinntekter ikke motsvares av redusert behov for utgifter til nyetableringer.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil ikke ta standpunkt til eventuelle tilleggsbevilgninger på det nåværende tidspunkt, men vil vurdere de konkrete saker etter hvert som de måtte oppstå.
Komiteen viser videre til den redegjørelse som er gitt under avsnitt 6.4 i proposisjon om utviklingen av Gyvatn artilleriskytefelt, og slutter seg til departementets forslag om at Stortingets vedtak om etableringen oppheves.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å fatte slikt
vedtak:
I.
Stortinget samtykker i at departementet gis fullmakt til å starte opp, videreføre og til å gjøre endringer i prosjekter som beskrevet i St.prp. nr. 48 (1994-1995).
II.
Stortinget samtykker i at departementet gis fullmakt til å overføre vederlagsfritt en bygning som beskrevet i St.prp. nr. 48 (1994-1995) til Selbu kommune.
III.
Stortinget samtykker i at en mindreinntekt av planlagte inntekter som en del av finansieringen av prosjektet Forsvarets relokalisering Gardermoen finansieres med tilleggsbevilgning når det blir aktuelt i den grad mindreinntekter ikke motsvares av redusert behov for utgifter til nyetableringer.
IV.
Stortingets vedtak om etablering av et artilleriskytefelt på Sørlandet ved Gyvatn i Bygland kommune oppheves.
|
Oslo, i forsvarskomiteen, den 7. juni 1995.
|
| Hans J Røsjorde, |
Marie Brenden, |
Are Næss, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |