Departementet viser til at oljeproduksjonen på feltene Draugen og Brage teknisk sett kan overstige 100.000 fat pr. dag i gjennomsnitt over året. Dersom produksjonen overstiger denne raten, vil staten iht. utvinningstillatelsene for feltene kunne øke sin eierandel. Det er i proposisjonen gitt en kort redegjørelse for de to tilfellene.
Når det gjelder fastsettelse av statlig eierandel i feltene Draugen og Brage, anbefaler departementet at staten øker sin eierandel fra 65 til 73 % for Draugenfeltet. Rettighetshaverne på feltet samtykker i dette. For Brage-feltet anbefaler departementet at staten avstår fra fremtidig økning av statens eierinteresse.
De bevilgningsmessige konsekvenser for 1995 som følge av økt direkte statlig eierandel i Draugenfeltet, knytter seg til kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten og kap. 2880/5800 Statens petroleumsfond.
I forbindelse med utøvelse av glideskala, må SDØE kompensere de øvrige rettighetshavere for historiske investeringer som knytter seg til den prosentvise andelen glideskala som utøves. Totalt er denne kompensasjonen beregnet til 930 mill. kroner, fordelt med 740 mill. kroner for restverdi av historiske investeringer og 190 mill. kroner for akkumulerte renter av restverdien av historiske investeringer det enkelte år. Bevilgningsmessig er kompensasjonen hhv. fordelt på postene investeringer og driftsutgifter.
Kap. 2440, post 24 Driftsresultat, overskuddet økes med 239 mill. kroner som følge av at driftsinntektene øker med 547 mill. kroner, driftsutgiftene øker med 229 mill. kroner, avskrivninger øker med 52 mill. kroner og kalkulatoriske renter øker med 27 mill. kroner.
Kap. 2440, post 30 Investeringer, øker med totalt 751 mill. kroner, fordelt med 740 mill. kroner for restverdien av foretatte investeringer og 11 mill. kroner i økte investeringer i 1995.
Kap. 5440, post 30 Avskrivninger, øker med 52 mill. kroner.
Kap. 5440, post 80 Renter, øker med 27 mill. kroner.
De foreslåtte endringer medfører isolert sett en reduksjon av statens samlede kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten på 433 mill. kroner. I samsvar med dette reduseres kap. 2880, post 50 Overføringer til fondet, og kap. 5800, post 50 Overføring fra fondet, med 433 mill. kroner.
Departementet viser til at Stortinget i forbindelse med behandling av St.prp. nr. 56 (1989-1990) om utbygging av Brage-feltet, besluttet at glideskalaen skulle utøves i utvinningstillatelse 055 i det omfang konsesjonsvilkårene ga adgang til. Utbyggingsplanen for Brage-feltet la til grunn en planlagt toppproduksjon på omlag 80.000 fat pr. dag og dette ga anledning til å utøve glideskalaen med 5 prosentenheter. Statoils deltakerinteresse økte fra 51 til 56 % som følge av dette. Etter salg av eierandeler fra staten og Statoil er den samlede statlige eierandelen i Brage nå 47 %, hvorav SDØE utgjør 34,3 %.
Glideskalabestemmelsene i utvinningstillatelse 055 gir Statoil rett til å øke deltakerinteressen med ytterligere 2 prosentenheter dersom topproduksjonen fra konsesjonsområdet overstiger 100.000 fat oljeenheter (olje og gass til sammen) pr. dag over en periode på 6 måneder. En mindre del av Brage-feltet strekker seg inn i utvinningstillatelse 053, der glideskalaen ble endelig fastlagt i forbindelse med behandling av revidert utbyggingsplan for Osebergfeltet i 1987.
For å legge forholdene til rette for en samfunnsøkonomisk forsvarlig utnyttelse av olje- og gassressursene i Brage-feltet anbefaler departementet at retten til en eventuell ytterligere glideskalautøvelse på Brage-feltet frafalles. Dette vil bidra til større sikkerhet i rammebetingelsene og lette selskapenes produksjonsplanlegging. Departementet anser at det er både i statens og rettighetshavernes interesse å frafalle fremtidig glideskalautøvelse på Brage-feltet.
Komiteens merknader
Fastsettelse av statlige eierandeler i feltene Draugen og Brage
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, gir sin tilslutning til Regjeringens forslag om at staten øker sin eierandel i Draugenfeltet fra 65 % til 73 % og at staten avstår ytterligere økning av eier andeler i Brage-feltet. For øvrig har flertallet ingen merknader.
Komitémedlemmene frå Senterpartiet har merka seg at framlegget til oppgradering av Draugen-feltet medfører ein produksjonsauke frå ca 90.000 fat pr. dag til eit platånivå inntil 150.000 fat pr. dag. Då Stortinget i desember 1988 vedtok utbyggingsplanen for Draugen-feltet, tilrådde Oljedirektoratet og det dåværande Olje- og energidepartementet 110.000 fat pr. dag. Desse medlemmene viser til at Regjeringa i framlegget til Revidert nasjonalbudsjett har skissert prisnivå frå 18 1995-dollar pr. fat i perioden fram til 2010, til 29 1995-dollar pr. fat i 2005. Innfasing av auka global produksjon kan presse prisen nedover. Redusert produksjon kan auke prisen. Desse medlemmene meiner at etter ei samla vurdering som mellom anna omfattar omsynet til ei langsiktig ressursforvaltning og Stortinget sitt vedtak om stabilisering av CO2 -utsleppa, tilseier at Stortinger bør gå mot Regjeringa sitt framlegg om forsert oljeutvinning på Draugen- og Brage-feltet. Desse medlemmene meiner at den framtidige verdien av desse oljeressursane totalt sett kan bli større ved at ein mogleg produksjonsauke vert fasa inn på eit seinare tidspunkt.
Desse medlemmene vil mot denne bakgrunn fremje følgjande framlegg:
« Stortinget samtykkjer ikkje i Regjeringa sitt framlegg om auka topproduksjon og raskare utvinning av oljen på Draugen- og Bragefeltet. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti kan ikke støtte forslaget om at staten skal avstå fra å utøve glideskala på Brage-feltet. Dette medlem viser til at departementets argument for ikke å utøve glidekala fullt ut er at en er redd for at produksjonen på feltet vil bli noe under 100.000 fat pr. dag i stedet for noe over. Dette medlem ser at det kan være en fordel for rettighetshaverne å holde igjen produksjonen noe for derved å unngå utøvelse av glideskala. Dette medlem kan imidlertid ikke se at staten har noe å tape på å utøve glideskala likevel. Det at eierne av oljen holder tilbake noe i forhold til maksimal produksjonskapasitet vil bare være en fordel ut fra et langsiktig ressursforvaltningsperspektiv.
Dette medlem viser videre til at det i proposisjonen blir anført at glideskalabestemmelsene favoriserer produksjon fra nye forekomster på bekostning av de som ble besluttet utbygd før 1. januar 1994. Dette medlem er enig i at dette kan være et problem og viser til at Sosialistisk Venstreparti var imot at en frafalt glideskalaen på nye felt.
Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:
« Glideskalabestemmelsene i utvinningstillatelsene knyttet til Brage-feltet utøves fullt ut. »
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ser det som viktig at alle ressurser i et felt hentes opp og utnyttes når feltet først er åpnet og i drift. I likhet med hensynet til utvinningstempo og produksjonsnivå har dette også med ansvarlig ressursforvaltning å gjøre. Utfra ønsket om en utflating og på sikt reduksjon i produksjonsnivået, ville det være ønskelig om de planlagte produksjonsøkninger i Draugen- og Bragefeltene ble utsatt og faset inn på et senere tidspunkt. Dette medlem ville derfor sett det som fordelaktig om beslutningene om frafall av glideskalautøvelse for de aktuelle feltene kunne utsettes.
Dette medlem vil imidlertid vise til svar fra departementet av 8. juni 1995 der det fremgår at en slik utsettelse av produksjonsøkningen ikke vil være praktisk mulig. Likeledes vises det til at en ved å si nei til å øke statens eierandel på Draugenfeltet og til å frafalle glideskalautøvelse på Bragefeltet kan påføre staten et tap på henholdsvis 3,8 mrd. kroner og 100 mill. kroner. Dette vil etter dette medlems vurdering være lite ønskelig. Dette medlem slutter seg derfor til Regjeringens forslag.