4.1 Sammendrag

       Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (1994-1995) der departementet tok sikte på at et langtidsbudsjett for Nytt rikshospital skulle legges frem for Stortinget i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1995.

       Sosialkomiteen uttalte i B.innst.S.nr.11 (1994-1995): « Komiteen mener det er hensiktsmessig å få langtidsbudsjettet som egen sak eller i forbindelse med det ordinære budsjettet for 1996. »

       Det fremmes i proposisjonen forslag på følgende punkter:

       Planlagt ferdigstillelse av sykehuset er høsten 1998.

       Det redegjøres for Stortingets forutsetninger for bygging av Nytt rikshospital slik de framkom i forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 87 (1991-1992) Om Nytt rikshospital med en kostnadsramme på byggeprosjektet på 2.870 mill. 1992-kroner, et driftsbusjett på 795 mill. 1988-kroner og 27.000 innleggelser.

       I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 47 (1993-1994) Prosjekt Nytt rikshospital, status og tilleggsfunksjoner, ble driftsrammen for Nytt rikshospital utvidet med 9,7 mill. 1994-kroner. Det ble dessuten vedtatt bygging av sykehotell.

Antall innleggelser

       Departementet foreslår nå at aktiviteten økes med ca 3000 innleggelser i forhold til Stortingets tidligere planforutsetninger, dvs. økning til 30.000 innleggelser pr. år ved første fulle driftsår i år 2000.

       Forutsetningen om 27.000 innleggelser pr. år bygget på en reduksjon av den regionale etterspørsel etter tjenester fra Nytt rikshospital. I det regionale helseutvalg for helseregion 2 har det blitt oppnevnt faggrupper som har vurdert de enkelte fagområder. Når det gjelder bruken av Nytt rikshospital i forhold til dagens nivå, gir de foreliggende rapporter følgende informasjon:

Antall stillinger

       Med den aktivitet som nå foreslås, og av hensyn til den økte pasienttyngde mener departementet det bør planlegges ut fra en total stillingsramme på 2600 stillinger ved full drift i år 2000. Dette vil gi et bemanningsnivå som er 400 stillinger høyere enn det Stortinget opprinnelig forutsatte.

       Antall stillinger inkludert bistillinger er så langt i perioden fra 1988 til 1995 redusert fra 3136 til 3024.

       Reduksjon av stillinger vil komme på følgende områder:

Justering av driftsrammen

       Det uttales at anslag for driftsramme og bevilgningsnivå ved full drift i år 2000 ikke kan presenteres nå, og at forslag om konkret driftsramme vil bli lagt frem for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 1996.

       Driftsrammen må bl.a. også justeres for forslaget om 3.000 flere pasienter og økt antall stillinger i forhold til Stortingets tidligere forutsetninger.

       Også forslaget i denne proposisjonen om etablering av intervensjonsenter vil påvirke driftsrammene.

Justering av arealramme

       Forslaget i denne proposisjonen om en reduksjon i antall ansatte som er ca 400 lavere enn det Stortinget tidligere har forutsatt, gir et behov for et tilleggsareal på 2.000-2.500 kvm brutto til kontorer, tilfluktsrom/garderober og kantine. I tillegg kreves vel 100 nye parkeringsplasser. Tilhørende investeringsbehov er av Statsbygg anslått til ca 80 mill. kroner, inkludert brukerutstyr. Det uttales at forslag om areal- og kostnadsrammer m.v. må gjennomgås grundigere, og vil bli fremmet for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 1996.

       Det vises dessuten til egen omtale i proposisjonen vedrørende intervensjonssenter. Med utgangspunkt i et arealbehov på netto 470 kvm, brutto ca 700 kvm har Statsbygg foreløpig stipulert kostnadene til 21 mill. kroner for tilbygg til intervensjonssenter med MR.

Forskningsbygg:

       Styret for Medinnova SF og ledelsen for Nytt rikshospital foreslår at det etableres et forskningsbygg for Medinnova SF innenfor planområdet til Nytt rikshospital på Gaustad. Prosjektet er selvfinansiert og vil ikke påvirke statsbudsjettet. Departementet foreslår at et forskningsbygg på inntil 2.000 kvm bruttoareal etableres.

Departmentets planforslag oppsummeres slik:

4.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, har merket seg departementets forslag til å øke antall innleggelser med 3.000 i forhold til Stortingets tidligere forutsetninger, og slutter seg derfor til departementets forslag. Flertallet vil i den forbindelse vise til Innst.S.nr.165 (1994-1995) der komiteen går inn for en vesentlig forbedret ventetidsgaranti, og at komiteen slutter seg til Regjeringens ønske om å gi sykehussektoren økte ressurser i årene fremover slik at behandlingskapasiteten kan økes. Flertallet er enig i at det er god grunn til å foreta justeringer i forhold til endrede forutsetninger såvel medisinsk som helsepolitisk.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er kjent med at dagens medisinske teknikker med dagkirurgi og poliklinisk behandling gjør det mulig å øke behandlingskapasiteten noe uten at sengetall og areal økes.

       En ytterligere økning med 2.000 pasienter vil imidlertid få konsekvenser. Dette vil fordre tilleggsarealer, flere personalressurser og mer utstyr. En slik utvidelse vil kreve omprosjektering og mulig ombygging.

       Dette flertallet mener at byggeprosjektet nå er kommet så langt, at en stans for å foreta en slik omprosjektering som vil forsinke prosjektet med 1 - 2 år, ikke kan anbefales.

       Dette flertallet er kjent med at departementet vil fremme forslag i statsbudsjettet for 1996 om en økning av de årlige utstyrsbevilgningene for å fange opp en eventuell underdekning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet mener at dagens behandlingskapasitet ikke bør trappes ned, og at det følgelig må legges til grunn ca 32.000 innleggelser pr. år. Disse medlemmer forutsetter at bygget ikke forsinkes, og vil anbefale at man parallelt med gjennomføringen av prosjektet i tråd med forutsetningene, igangsetter et tilleggsprosjekt for å håndtere en økt kapasitet på 2.000 innleggelser. Disse medlemmer forutsetter at departementet i budsjettet for 1996 legger frem en kostnadsramme for tilleggsprojektet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er behov for en sterk nasjonal styring av spisskompetanse og fordeling av funksjoner til de ulike sykehusene. Disse medlemmer støtter av den grunn heller ikke departementets forslag til utvidelse av Nytt rikshospital.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har registrert at det er vesentlig endring i de forutsetninger for bygging og drift av det nye rikshospitalet som Stortinget la til grunn i behandlingen av St.prp. nr. 87 (1991-1992). Dette medlem tar til etterretning at det nå antas å bli en større aktivitet ved det nye rikshospitalet enn forutsatt under Stortingets behandling i 1991 idet det forutsettes 3.000 flere innleggelser. Dette medlem aksepterer at denne endringen i forutsetningene vil medføre arealutvidelse, større investeringskostnader i bygg - og ikke minst i utstyr og personell. Dette medlem støtter Statens helsetilsyn i dets vurdering av redusert kvalitet om en skal flytte vesentlig spisskompetanse fra det nye rikshospitalet og ut til andre behandlingsinstitusjoner i regionene. Dette medlem viser i denne forbindelse til Kvinsland-rapporten som ble gjort på oppdrag av Statens helsetilsyn, og som konkluderer med at kvaliteten øker i takt med volum av pasientbehandling. Dette må ligge fast etter dette medlems skjønn når det gjelder vurderingen av å beholde spesielle høyt spesialiserte behandlingsfunksjoner ved det nye rikshospitalet. Dette medlem vil ellers også understreke viktigheten av at det nye rikshospitalet også beholder det meste av sine nåværende lokale sykehusfunksjoner, dette for å opprettholde gode tilbud når det gjelder undervisning av medisinske studenter og annet helsepersonell.

       Dette medlem har ingen merknader til at en økning av innleggelsene på hele 3.000 pasienter vil måtte medføre en større stillingsramme enn det som var forutsatt da Stortinget behandlet planen for nytt rikshospital i 1991, og dette medlem aksepterer som et minimum en tilleggsramme for nye stillinger på 400. Dette medlem vil imidlertid be departementet på nytt vurdere om en økning på 400 stillinger vil være tilstrekkelig for å dekke opp de funksjoner og tilleggsfunksjoner som det legges opp til i proposisjonen.

       Dette medlem viser til at proposisjonen legger opp til en utvidet arealramme for bruk til kontorlokaler for leger og andre helsespesialister, tilsvarende 70 nye kontorer. Dette er etter dette medlems skjønn altfor knapt. Og dette medlem viser i denne forbindelse til at brukerrådene av det nye rikshospitalet har anslått behovet for tilleggskontorer til 120, bortimot det dobbelte av hva departementet foreslår i herværende proposisjon. Dette medlem finner det lite tilfredsstillende at leger i en utdannelsessituasjon ved det nye rikshospitalet skal være nødt til å dele kontor i et samlet areal på godt og vel 9 m². Det synes for dette medlem som åpenbart at driften av det nye rikshospitalet vil være meget legeintensiv, og at leger og øvrige spesialister derfor bør ha rimelig gode kontormuligheter for å utføre sin oppgave på beste måte. Ikke minst er dette viktig for å kunne gi skjermet informasjon til både pasienter og pasientenes pårørende.

       Dette medlem kan heller ikke se at det skulle by på praktiske problemer å utvide byggerammen, tilsvarende nødvendig areal for 150 legekontorer. Dette medlem viser til situasjonen ved Regionsykehuset i Tromsø som da det sto ferdig, var i akutt mangel på et betydelig antall legekontorer, kontorer som måtte erstattes med skjemmende brakkebygg i tillegg til Regionsykehuset. Dette medlem viser til det som foran er uttalt og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en arealøkning ved Nytt rikshospital i forhold til foreliggende planer tilsvarende 140 kontorer for leger og øvrig helsepersonell. »

       Dette medlem er kjent med at Stortinget tidligere har klarert en bevilgning på 540 mill. kroner til innkjøp av nytt medisinsk teknisk utstyr. Dette beløp er etter dette medlems skjønn helt utilstrekkelig og bygd på den forutsetning at en vesentlig del av det medisinsk tekniske utstyret som i dag befinner seg i det gamle rikshospitalet, kunne overføres og være operativt i det nye rikshospitalet. Dette medlem vil peke på at avansert medisinsk teknisk utstyr i dag regnes å ha en optimal operativ levetid på mellom 8 og 10 år, og det synes derfor for dette medlem som en i utgangspunktet har vært altfor optimistisk når det gjelder å kalkulere inn betydelige deler av det gamle utstyret som overflyttbart til det nye rikshospitalet. Dette medlem er kjent med at det gamle rikshospitalet i likhet med de fleste andre norske sykehus de seneste år har hatt store problemer med å finansiere nødvendig utbytting av medisinsk teknisk utstyr og at Rikshospitalet i dag faktisk benytter mange typer av dette utstyr som er opp imot 20 år gammelt. Etter dette medlems skjønn er det ikke faglig forsvarlig å starte drift ved det nye rikshospitalet med en betydelig del av gammelt utstyr som rent faglig ikke holder mål, og som har årlige store vedlikeholdskostnader. Det er etter dette medlems mening også helt nødvendig at en ved det nye rikshospitalet får standardisert optimalt det medisinsk tekniske utstyret. Dette av hensyn både til sikkerhet, kvalitet og også av hensyn til driftskostnader. Det er i dag i det gamle rikshospitalet registrert bort imot 9.000 ulike enheter av medisinsk teknisk utstyr, og en betydelig stor del av disse enhetene er som tidligere nevnt svært gamle og utilfredsstillende oppdatert i forhold til den medisinsk tekniske utvikling. Dette medlem viser til det som foran er uttalt og fremmer følgende forslag:

       « Det henstilles til Regjeringen å fremme forslag til større bevilgning til medisinsk/teknisk utstyr til Nytt rikshospital. »

Hjertesenteret i Oslo

       Dette medlem (komiteens medlem fra Fremskrittspartiet) viser til at Hjertesenteret som ble opprettet og etablert etter et stortingsvedtak til St.prp. nr. 47 (1987-1988) er en frittstående hjertekirurgisk klinikk ved Rikshospitalet i dag. Dette medlem viser videre til at senteret blir organisert som en frittstående stiftelse hvor staten og Akershus fylkeskommune gikk inn med stiftelseskapital med 50 % hver. Senteret har til nå vesentlig tatt pasienter fra helseregion 2 men også et relativt betydelig antall pasienter fra andre regioner. Dette medlem er kjent med at senteret etter 6 års drift har oppnådd gode medisinske resultater og har bidratt vesentlig til fjerning av hjertekøene. Senteret er så langt selvfinansierende og mottar ikke offentlig støtte, men baserer sin drift på salg av tjenester til fylkeskommuner. Dette medlem er videre kjent med at økonomien ved senteret i øyeblikket er relativt god. I dag opererer Hjertesenteret i leide lokaler fra Rikshospitalet, men har et faglig nært samarbeid med Rikshospitalet.

       Dette medlem mener at det må finnes plass for å flytte Hjertesenteret til Gaustad-området slik at det fortsatt kan operere i nært samarbeid med det nye rikshospitalet. En flytting av Hjertesenteret til Gaustad-området i nærheten av det nye rikshospitalet vil ikke utløse nye bevilgninger til bygging og drift av senteret fra staten og betinger således ingen bevilgningsvedtak fra Stortingets side. Dette medlem mener imidlertid at Stortinget under behandling av St.prp. nr. 55 klart må gi uttrykk for at det er Stortingets ønske at Hjertesenteret flytter til Gaustad-området og gis utbyggingsmuligheter der for fortsatt å kunne operere i nært samarbeid med det nye rikshospitalet. Med henvisning til det som foran er uttalt fremmer dette medlem følgende forslag:

       « Det henstilles til Regjeringen å medvirke til at Hjertesenteret ved Rikshospitalet flyttes over til Gaustad-området og tildeles nødvendig tomteareal i nær tilknytning til det nye rikshospitalet. »