Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1995.

Dette dokument

  • Innst. S. nr. 220 (1994-1995)
  • Kildedok: St.prp. nr. 51 (1994-95)
  • Dato: 15.06.1995
  • Utgiver: finanskomiteen

Tilhører sak

Innhold

Første kapittel

Innhold

1. Innledning 9
1.1 Om innstillingen 9
1.2 Hovedtall vedrørende forslagene i budsjettmeldingen 9
1.2.1 Sammendrag 9
1.2.2 Komiteens merknader 11

2. Utenriksdepartementet 11
2.1 Fullmakt til forskuttering av Norges bidrag til EU-programmer iht EØS-avtalen 11
2.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet 11
2.3 Kap. 101 Utenriksrepresentasjon 12
2.3.1 Post 01 Lønn og godtgjørelser 12
2.3.2 Post 49 Kjøp av eiendommer 12
2.4 Kap. 115 Presse- og kulturformål 12
2.5 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 12
2.5.1 Post 11 Varer og tjenester 12
2.5.2 Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 13
2.5.3 Post 71 Tilskudd til internasjonale økonomiske organisasjoner 13
2.5.4 Forsikrings- og pensjonsfond 14
2.6 Kap. 121 Eksportfremmende tiltak 15
2.7 Kap. 191 Hjelp til flyktninger og menneskerettigheter 15
2.8 Kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) 16
2.9 Kap. 3124 Norsk garantiinstitutt for skip og borefartøyer 16
2.10 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt 17
2.10.1 Garantirammen for den alminnelige garantiordning 17
2.10.2 SUS/Baltikum: Tapsfond 18
2.11 Statsgaranti for kunstutstillinger 18

3. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 19
3.1 Kap. 228 Forskning, utvikling og etterutdanning i grunnskolen 19
3.2 Kap. 231 Tilskudd til videregående opplæring utenfor rammetilskuddet 19
3.3 Kap. 234 Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger 19
3.4 Kap. 235 Statlige videregående skoler i landbruksfag og naturbruk 19
3.5 Kap. 238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring 20
3.6 Kap. 240 Private skoler m.v. 20
3.7 Kap. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning 21
3.8 Kap. 260 Universitetet i Oslo 22
3.8.1 Post 11 Varer og tjenester 22
3.8.2 Post 61 Refusjon for bruk av sykehus 22
3.9 Kap. 262 Universitetet i Trondheim 22
3.10 Kap. 266 Statlige kunstakademier, kap. 267 Statens kunsthåndverkshøgskoler og kap. 271 Statens høgskoler for scenekunst 23
3.11 Kap. 271 Statens høgskoler for scenekunst og kap. 274 Statlige høgskoler 24
3.12 Kap. 281 Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler 24
3.12.1 Stillinger 24
3.12.2 Post 30 Bygg 25
3.12.2.1 ZEB-bygget ved universitetet i Oslo og Realfagsbygg ved Universitetet i Trondheim 25
3.12.2.2 Sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo 25
3.12.2.3 Gimlemoen 26
3.12.2.4 Høgskolebygg i Kristiansand, Volda og i Ålesund 26
3.12.3 Andre forslag vedrørende universiteter og høgskoler 26
3.13 Kap. 287 Statlige forskningsinstitutter 28
3.14 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning 29
3.14.1 Post 01 Lønn og godtgjørelser 29
3.14.2 Post 11 Varer og tjenester 29
3.14.3 Post 70 Utdanningsstipend m.v, overslagsbevilgning 29
3.14.4 Post 72 Rentestønad 31
3.14.5 Post 73 Avskrivninger 33
3.15 Kap. 297 Nidaros domkirke m.m. 33

4. Kulturdepartementet 34
4.1 Kap. 320 Allmenne kulturformål 34
4.2 Kap. 324 Teater- og operaformål 34

5. Justisdepartementet 35
5.1 Kap. 61 Høyesterett 35
5.2 Kap. 400 Justisdepartementet 35
5.3 Kap. 410 Herreds- og byrettene 35
5.4 Kap. 3410 Rettsgebyr 36
5.4.1 Post 01 Rettsgebyr 36
5.4.2 Post 04 Lensmennenes gebyrinntekter 36
5.5 Kap. 411 Registerenheten i Brønnøysund 36
5.6 Kap. 414 Undersøkelses- og domsutgifter 37
5.6.1 Post 11 Varer og tjenester 37
5.6.2 Post 21 Utgifter til bobehandling 37
5.7 Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt 38
5.7.1 Overføring av fjernhjelpleire fra Direktoratet for sivilt beredskap til Kriminalomsorg i anstalt 38
5.7.2 Overføring av personell fra Forsvaret til justissektoren 38
5.7.3 Spesialanstalten for innsatte med store atferdsavvik 38
5.8 Kap. 435 Kriminalomsorg i frihet 39
5.9 Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten 39
5.9.1 Styrking av driftsbudsjettet 39
5.9.2 Tiltak for å bedre rekrutteringen i visse politidistrikter i Nord-Norge 39
5.9.3 Økokrim - ny stilling 40
5.9.4 Overføring av personell fra Forsvaret til justissektoren 41
5.9.5 Funksjonærstillinger 41
5.9.6 Post 45 Store nyanskaffelser 41
5.10 Kap. 440 post 01 og 11 Oppsummering 41
5.11 Kap. 444 Politiets materielltjeneste 42
5.12 Kap. 449 Statens innkrevingssentral 42
5.13 Kap. 471 Statens erstatningsansvar 42
5.14 Kap. 481 Direktoratet for sivilt beredskap 42
5.15 Overføring av personell fra forsvaret til justissektoren 43

6. Kommunal- og Arbeidsdepartementet 46
6.1 Programkategori 13.10 Administrasjon m.v. 46
6.1.1 Kap. 502 Valgutgifter 46
6.2 Programkategori 13.20 Innvandring 47
6.2.1 Innledning 47
6.2.2 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet 48
6.2.3 Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet 49
6.2.4 Kap. 521 Bosetting av flyktninger og integrering av innvandrere 49
6.3 Programkategori 13.20 Arbeidsmiljø og sikkerhet 51
6.3.1 Kap. 3530 Arbeidstilsynet 51
6.3.2 Kap. 537/3537 Elektrisitetstilsynet 51
6.4 Programkategori 13.40 Samiske formål 52
6.4.1 Kap. 541 Tilskudd til Samiske formål 52
6.5 Programområde 14 Bolig, bomiljø og bygningssaker 52
6.5.1 Kap. 580 Bostøtte 52
6.5.2 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak 52
6.5.3 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank 52
6.5.4 Kap. 3574 Den Norske Stats Husbank 53
6.6 Programområde 19 Arbeidsmarked 54
6.6.1 Kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten 54
6.6.2 Kap. 3590 Arbeidsmarkedsetaten 54
6.6.3 Kap. 592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede 55
6.6.4 Kap. 2541 Dagpenger 55
6.6.5 Kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak 56

7. Sosial- og helsedepartementet 57
7.1 Kap. 600 Sosial- og helsedepartementet 57
7.2 Kap. 610 Rusmiddeldirektoratet 58
7.3 Kap. 3613 Statens fond for alkoholfrie hoteller m.v. 58
7.4 Kap. 614 Tiltak for stoffmisbrukere 59
7.5 Kap. 674 Handlingsplanen for funksjonshemmede 60
7.6 Kap. 715 Statens strålevern 61
7.7 Kap. 734 Det Norske Radiumhospital 61
7.8 Kap. 3734 Det Norske Radiumhospital 61
7.9 Kap. 735 Statens senter for epilepsi 61
7.10 Kap. 3735 Statens senter for epilepsi 61
7.11 Kap. 3736 Berg gård. Sentralinstitutt for habilitering 62
7.12 Kap. 3737 Barnesykehus 62
7.13 Kap. 739 Andre utgifter 63
7.14 Kap. 3739 Andre Utgifter 63
7.15 Kap. 3740 Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri 63
7.16 Kap. 741 Statens klinikk for narkomane 63
7.17 Kap. 3741 Statens klinikk for narkomane 63
7.18 Kap. 760 Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste 64
7.19 Kap. 761 Kommunenes helse- og sosialtjeneste 66
7.20 Kap. 2600 Trygdeetaten 66
7.20.1 Legeregningsprosjektet 66
7.20.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for Rikstrygdeverket av forslaget om etterbetaling av opphold ved alders- og sykehjem 67
7.20.3 Oppsummering kap. 2600 post 01 og 11 67
7.20.4 Stillingsforslag 68
7.21 Kap. 2650 Sykepenger 68
7.22 Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v. 69
7.23 Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v. 69
7.24 Kap. 2751 Medisiner m.v. 70
7.25 Kap. 5701 Diverse inntekter 71
7.26 Evaluering av yrkesskadeforsikringsordningen og refusjonsordningen for folketrygdens utgifter 71

8. Barne- og familiedepartementet 75
8.1 Kap. 860 Forbrukerrådet 75

9. Nærings- og energidepartementet 76
9.1 Kap. 922 Norsk romsenter 76
9.2 Kap. 923 Forsknings- og utviklingskontrakter 76
9.3 Kap. 934 Norges Vassdrags- og Energiverk 76
9.4 Kap. 946 Støtte til skipsbygging 78
9.5 Kap. 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S 79
9.6 Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) 81
9.7 Kap. 3900 Nærings- og energidepartementet 82
9.8 Kap. 3933 Bergvesenet 82
9.8.1 Nye Fosdalen Bergverk A/S - Salg av eiendommer og bergrettigheter 82
9.8.2 Flåt Nikkelgruve, Aust-Agder - Vederlagsfri overdraging til Evje og Hornnes kommune 83
9.9 Kap. 3939 Konsesjonsavgiftsfondet 83
9.10 Kap. 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond 83
9.11 Kap. 5656 Aksjer i andre selskaper under nærings- og energidepartementets forvaltning 84
9.12 Kap. 5680 Innskuddskapital i Statnett SF 84
9.13 Kap. 5682 Innskuddskapital i statens nærings- og distriktsutviklingsfond 84

10. Fiskeridepartementet 85
10.1 Kap. 1064 Havnetjenesten 85
10.2 Kap. 2414 Statens fiskarbank 86
10.3 Kap. 2540 Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn 86
10.4 Reduksjon av satsen for produktavgift i fiskerinæringen 86
10.5 Stiftelsen Rubin - Resirkulering og utnyttelse av organiske biprodukter i Norge 87
10.6 Evaluering av ordningen med ekstraordinære støttetiltak til sildemel- og sildoljeindustrien i Nord-Norge 88
10.7 Trafikksentral i Rogaland 89
10.8 Skipstunnel gjennom Stadlandet 90

11. Landbruksdepartementet 91
11.1 Kap. 1120 Praktikantmidler 91
11.2 Kap. 1124 Norges landbrukshøgskole 91
11.2.1 Overføring av utstyr fra NLH til Forskningsparken i Ås 91
11.2.2 Ombygging av Sem til kurssenter 91
11.3 Kap. 1135 Norsk institutt for planteforskning 92
11.4 Kap. 1161 Statskog SF 92
11.5 Kap. 2411 - Statens landbruksbank 92
11.5.1 Ytre landbruksforvaltning 92
11.5.2 Frafall av fordring på ikke rentebærende og avdragspliktige stønadslån i Statens landbruksbank 92
11.6 Kap. 4135 Norsk institutt for planteforskning 93
11.6.1 Forskningsstasjoner 93
11.6.2 Salg av aksjer i NIT-Landbruk til NIT A/S 93
11.7 Kap. 5651 Utbytte på aksjer i selskapene under landbruksdepartementet 93
11.8 Bevilgning til nedskrivning av statens kapital i tidligere Direktoratet for Statens Skoger (DSS). 93
11.9 Avvikling av Stattre AS - endringer i statens eierforhold 93

12. Miljøverndepartementet 94
12.1 Gjenvinningssystem for KFK-holdige hvitevarer 94
12.2 Kap. 1406/4406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene 95
12.3 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning 95
12.3.1 Post 30 Statlige erverv, båndlegging og erstatninger, kan overføres 95
12.3.2 Post 72 Tilrettelegging av allmennhetens adgang til fritidsfiske og jakt (ny) og post 11 Varer og tjenester 98
12.3.3 Post 73 Erstatninger og forebyggende tiltak mot rovviltskader, kan overføres 98
12.4 Kap. 1429 Riksantikvaren 99
12.4.1 Kulturminneverntiltak, Røros 99
12.4.2 Post 73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres og post 11 Varer og tjenester 100
12.5 Kap. 1441 Statens forurensingstilsyn 101
12.6 Kap. 1442 Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak 101
12.7 Kap. 1463 Regional og lokal planlegging 102
12.7.1 Post 11 Varer og tjenester og post 63 Utvikling av miljøbyer, kan overføres 102
12.7.2 Post 61 Tilskudd til nærmiljøtiltak, kan overføres og post 70 Nærmiljøtiltak i organisasjoners regi, kan overføres 103
12.8 Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt 103
12.8.1 Dekning av flytteutgifter for Norsk Polarinstitutt 103
12.8.2 Inntekter og utgifter knyttet til overtakelse og utleie av forskningsfartøyet R/V Lance 103

13. Administrasjonsdepartementet 104
13.1 Kap. 1500 Administrasjonsdepartementet 104
13.2 Kap. 1531 Tilskudd til statens pensjonskasse og pensjonsordningen for apoteketaten 104
13.3 Kap. 1580 Pristilskudd 104
13.4 Kap. 2445 Statsbygg 105
13.4.1 Post 30 Igangsetting av nybygg, kan overføres, kan nyttes under post 31 105
13.4.2 Post 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30 105

14. Finans- og tolldepartementet 106
14.1 Kap. 1600 Finansdepartementet 106
14.2 Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten 107
14.2.1 Registersystemer 107
14.2.2 Nytt båtregister 107
14.2.3 Oppsummering kap. 1610 108
14.3 Samordning innenfor skatte-, avgifts- og tolladministrasjonen 108
14.4 Statens renteinntekter og -utgifter 109
14.5 Statens netto utlånsvekst til statsbankene 110
14.6 Lavere normalrentesats for rimelige lån i arbeidsforhold i 1995 110
14.7 Kap. 5511 Tollinntekter 110
14.8 Avgift på råtobakk 111
14.9 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter 111

15. Forsvarsdepartementet 112
15.1 Overføring av personell fra forsvaret til justissektoren 112
15.2 Mudring av Svartnes havn i Vardø 112
15.3 Etablering av et effektivt oppsyn i indre kystområder 112
15.4 Redningshelikopterberedskapen 114

16. Andre merknader og forslag tatt opp under komiteens behandling 115
16.1 Tokke I 115
16.2 Politisk utvikling i Norge og EU 116
16.3 Foreningen for voldsofre 116
16.4 Fullstipendiering i videregående skole 117
16.5 Lærebokstipend til elever i videregående skole 117
16.6 Skjønnsposten 117
16.7 Fedrekvoten 118
16.8 Rett til svangerskapspermisjon med lønn ved utdanningspermisjon 118
16.9 Fordelingsvirkninger av kommunale avgifter og egenandeler 118
16.10 Driftstilskott for nærbutikker 119
16.11 Utbyttebeskatning 119
16.12 Fritak for merverdiavgift på bøker 119
16.13 Kap. 150 Bistand Afrika 119
16.14 Kap. 151 Bistand Asia 119
16.15 Kap. 152 Bistand Mellom-Amerika 119
16.16 Kap. 173 Særskilte støttetiltak 119
16.17 Kap. 180 Særskilte støttetiltak 120
16.18 Kap. 239 Andre formål i V.G.S. opplæringstiltak Oslo indre øst 120
16.19 Kap. 282 Privat høgskoleutdanning 120
16.20 Kap. 294 Kirkelig administrasjon 120
16.21 Kap. 323 Musikkformål 121
16.22 Kap. 324 Teater- og operaformål 121
16.23 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål 121
16.24 Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten 121
16.25 Kap. 571 Utgiftsutjevnende tilskudd til kommuner 121
16.26 Kap. 581 Bolig og bomiljøtiltak 122
16.27 Kap. 613 Statens fond for alkoholfrie hoteller m.m. 123
16.28 Kap. 664 Bostøtte til pensjonister 124
16.29 Kap. 714 statens tobakkskaderåd 124
16.30 Kap. 761 Kommunenes helse- og sosialtjeneste 124
16.31 Kap. 856 Barnehager 125
16.32 Kap. 935 Energiøkonomisering 126
16.33 Kap. 945 Omstillingstiltak m.v. 126
16.34 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål post 78 127
16.35 Kap. 1320 Vegadministrasjon 127
16.36 Kap. 1322 Statens veganlegg 127
16.37 Kap. 1350 Statsbanenes kjøreveg 127
16.38 Kap. 1351 Overføringer til statsbanenes trafikkdel 129
16.39 Kap. 1402 Miljøvern i kommunene 129
16.40 Kap. 1463 Regional og lokal planlegging 129
16.41 Kap. 1581 Lovfestet merverdiavgiftskompensasjon 129
16.42 Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg 129
16.43 Kap. 1790 Kystvakten 130
16.44 Kap. 2414 Statens fiskarbank (JF. Kap. 5601) 130
16.45 Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten 131
16.46 Kap. 2452 Postverket 132
16.47 Kap. 2663 Medisinsk rehabilitering m.m. 132
16.48 Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt 132
16.49 Kap. 5508 Co2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for inntektsåret 1995 133
16.50 Kap. 5526 Avgift på alkohol 133
16.51 Kap. 5531 Avgift på tobakksvarer 133
16.52 Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m. 134
16.53 Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft 134
16.54 Kap. 5542 Avgift på mineral- og smøreolje 135
16.55 Kap. 5545 Miljøavgift i landbruket 135
16.56 Kap. 5700 Folketrygdens inntekter 135
16.57 Reklameavgift 136
16.58 Gradert årsavgift 136

17. Forslag fra mindretall 137

18. Komiteens tilråding 154

       Til Stortinget.

1. Innledning

1.1 OM INNSTILLINGEN

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Reidar Sandal, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at forslag framsatt i B.innst.S.nr.IV, som er avgitt samtidig med denne innstilling, er ført under komiteens tilrådning eller forslag fra mindretall i denne innstilling.

       Det gjøres spesielt oppmerksom på at bevilgningsforslagene i denne innstilling, både fra flertall og mindretall, fremmes i forhold til tidligere bevilgede beløp.

1.2 HOVEDTALL VEDRØRENDE FORSLAGENE I BUDSJETTMELDINGEN

1.2.1 Sammendrag

       Samtidig med proposisjonen er det fremmet tre andre proposisjoner med forslag om endringer på statsbudsjettet for 1995. Disse er St.prp. nr. 53 (1994-1995) Om ein del løyvingsendringar m.v. på Samferdselsdepartementets område, St.prp. nr. 54 (1994-1995) Om utbygging og drift av Njord-funnet, fastsettelse av statlig eierandel for feltene Draugen og Brage, samt orientering om NORSOK-arbeidet og St.prp. nr. 55 (1994-1995) Om opprettelse av alkoholtilsyn, Nytt Rikshospital, oppfølging av PU-reformen og Trygdeetatens EDB-system. Hovedtallene nedenfor inkluderer forslagene i disse tre proposisjonene, i tillegg til de forslagene som er fremmet i proposisjonen.

       Regjeringen har også i 1995 ført en varsom politikk med hensyn til å fremme forslag om tilleggsbevilgninger. Det er derfor hittil i år kun fremmet forslag som til sammen beløper seg til 298 mill. kroner i økte utgifter (ekskl. petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner).

       De fire proposisjonene som er fremmet 10. mai 1995 inneholder forslag om tilleggsbevilgninger ekskl. petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner på 2520 mill. kroner. Forslagene om utgiftsnedsettelser (utenom ymse utgifter) beløper seg til 1509 mill. kroner. Dette inkluderer de tiltak Regjeringen har vedtatt for å redusere de samlede utgiftene. På inntektsiden foreslås det økninger ekskl. petroleumsvirksomhet og lån på til sammen 1121 mill. kroner, mens forslagene om nedsettelser beløper seg til 146 mill. kroner.

       For 913 mill. kroner av utgiftsøkningen har Regjeringen ikke funnet det naturlig å kreve inndekning. Dette gjelder utgiftsøkninger som følger av anslagsendringer, gjenbevilgninger m.v. På samme måte er 570 mill. kroner av de reduserte utgiftene og 400 mill. kroner av de økte inntektene holdt utenfor i beregningen av inndekning for de økte utgiftene. Den resterende utgiftsøkningen dekkes inn gjennom nedsettelse av ymse utgifter med 254 mill. kroner. Se tabell 1 for en oppstilling av de viktigste endringsforslagene.

       For petroleumsvirksomheten er det tidligere i år fremmet forslag om økninger i utgiftene på 2582 mill. kroner og økninger i inntektene på 376 mill. kroner. Overføringene til og fra Statens petroleumsfond er foreslått redusert med 2206 mill. kroner. I St.prp. nr. 54 fremmes det forslag om netto økninger i utgiftene på 854 mill. kroner og økninger i inntektene på 86 mill. kroner, ekskl. Statens petroleumsfond. I tillegg foreslås overføringene til og fra Statens petroleumsfond redusert med 768 mill. kroner.

       Det er videre hittil i år fremmet forslag om økninger i utlånene på 176 mill. kroner. I de proposisjonene som legges fram nå foreslås det at utlånene økes med ytterligere 39 mill. kroner, mens tilbakebetalingene økes med 9 mill. kroner.

       Tabell 1 omfatter de viktigste endringsforslagene som fremmes her og i St.prp. nr. 53, St.prp. nr. 54 og St.prp. nr. 55, ekskl. petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner. Beløp merket med * er anslagsendringer, gjenbevilgninger mv. som holdes utenfor når en summerer opp inndekningsbehovet. Alle tall i mill. kroner.

Tabell 1: De viktigste endringsforslagene
Kap.  
     Økning av utgifter
116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 95
191 Hjelp til flyktninger 60
260* Universitetet i Oslo 26
440 Politi- og lensmannsetaten 59
502* Valgutgifter 75
580 Bostøtte 40
761 Kommunenes helse- og sosialtjenester 100
946 Støtte til skipsbygging 300
1350 Statsbanenes kjøreveg 110
1427 Direktoratet for naturforvaltning 107
1429* Riksantikvaren 26
1531 Tilskudd til Statens Pensjonskasse 40
1580 Pristilskudd 38
2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak 100
2412* Den norske stats husbank 386
2450 Luftfartsverket 63
2470 Direktoratet for statens skoger 165
2650* Sykepenger 400
Annet   330
  Utgiftsøkninger i alt 2.520
        
     Nedsettelse av utgifter
195 Tiltak for flyktninger i Norge 60
520 Utlendingsdirektoratet 170
521 Bosetting av flyktninger 80
592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak 100
1322 Statens veganlegg 99
1427 Direktoratet for naturforvaltning 101
2541* Dagpenger 570
2751 Medisiner m.v. 85
Annet   244
  Nedsettelse av utgifter i alt 1.509
        
  Netto utgiftsøkning 1.012
        
  Økte utgifter det ikke kreves inndekning for 913
  Reduserte utgifter som ikke regnes som inndekning 570
  Økning av utgiftene tidligere i år som må dekkes inn 160
  Inndekningsbehov 829
        
     Økning av inntekter   
3124* Norsk garantiinstitutt for skip 400
3410 Rettsgebyr 63
4350 Statsbanenes kjøreveg 110
5450 Luftsfartsverket 63
5491 Avskriving på statens kapital 165
5623 Aksjer i DNL 44
5656 Aksjer i andre selskaper 99
5680 Innskuddskapital i Statnett SF 109
Annet   68
  Inntektsøkninger i alt 1.121
        
     Nedsettelse av inntekter
3410 Rettsgebyr 27
3520 Utlendingsdirektoratet 60
Annet   59
  Nedsettelse av inntekter i alt 146
  Netto inntektsøkning 975
        
  Herav inntekter som ikke regnes som inndekning 400
        
  Netto inndekning på inntektsiden 575
  Samlet netto inndekningsbehov 254


       Den gjenstående utgiftsøkningen dekkes inn gjennom nedsettelse av kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 254 mill. kroner. Det er tidligere avsatt 2,6 mrd. kroner på dette kapitlet. Hensyn tatt til de lønns- og inntektsoppgjør som til nå er avklart, er avsetningen til ymse utgifter nede på et absolutt minimumsnivå. Dette betyr at det må føres en meget stram politikk m.h.p. tilleggsbevilgninger for resten av året.

Tabell 2: Statsbudsjettets utgifter og inntekter ekskl. lånetransaksjoner (mill. kroner).

  SIII + tillegg hittil i 1995 Endringer fremmet i St.prp.
nr.51, 53, 54, 55 		Anslags- endringer Anslag på regnskap
Statsbudsjettets utgifter 365.968 1.612 -444 367.136
Statsbudsjettets utgifter utenom statlig petroleumsvirksomhet 355.226 758 124 356.108
Statsbudsjettets inntekter 354.788 1.061 5.212 361.061
Statsbudsjettets inntekter utenom statlig petroleumsvirksomhet 307.862 975 2.527 311.364
Overskudd før lånetransaksj. -11.180 -551 5.656 -6.075
Oljekorrigert overskudd -47.364 217 2.403 -44.744

1.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen vil nedenfor ta standpunkt til de enkelte forslag departementsvis.

       Komiteen viser for øvrig til merknader vedrørende budsjettopplegget i B.innst.S.nr.IV (1994-1995) Revidert nasjonalbudsjett 1995.

2. Utenriksdepartementet

2.1 FULLMAKT TIL FORSKUTTERING AV NORGES BIDRAG TIL EU-PROGRAMMER IHT EØS-AVTALEN

Sammendrag

       Norge deltar gjennom EØS-avtalen i en rekke av EUs programmer i hht. avtalens del VI om samarbeid utenfor de fire friheter. Norges bidrag til finansieringen av disse EU-programmene følger av art. 82 i avtalen og nærmere bestemmelser i protokoll 32, jf. St.prp. nr. 100 (1991-1992) om samtykke til ratifikasjon av Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. For 1995 antas det samlede norske bidraget å utgjøre om lag 250 mill. kroner. Midler til dekning av Norges bidrag for hvert enkelt program bevilges over budsjettet til det ansvarlige fagdepartementet, men innbetales som et felles bidrag til EU på en konto i Kommisjonens navn 2 ganger i året. Denne ordningen innebærer at mange departementer er involvert, noe som har gjort det vanskelig å få til en god koordinering i forhold til Kommisjonens frister for innbetaling.

       Det foreslås derfor at Finansdepartementet får fullmakt til å forskuttere de to årlige innbetalingene til Kommisjonens konto, mot etterfølgende belastning av de berørte departementer. Belastning av de berørte departementer vil finne sted i samme budsjettår.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.

2.2 KAP. 100 UTENRIKSDEPARTEMENTET

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Regjeringen anser at kontakt og innhenting av informasjon om de løpende aktiviteter i EU; om arbeidsformer og prosedyrer i EUs organer er viktig. Kvaliteten på norske innspill og bidrag til EU om spørsmål av interesse for Norge er i stor grad avhengig av en bred forståelse og kompetanse om hvordan EU er organisert og fungerer. En slik kompetanse er etter Regjeringens syn både nyttig og nødvendig dersom Norge skal kunne ha mulighet til å fremme nasjonale interesser på en effektiv måte overfor EU.

       Det foreslås at bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter også kan benyttes til dekning av kostnader knyttet til ovennevnte, herunder norske engasjementer i EU-organer.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sine merknader under pkt. 2.5.1.

2.3 KAP. 101 UTENRIKSREPRESENTASJON

2.3.1 Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       De stedlig ansatte ved Norges utenriksstasjoner lønnes over statsbudsjettets kap. 101 Utenriksrepresentasjon, post 01 Lønn og godtgjørelser. I samsvar med praksis over flere år har Utenriksdepartementet med utgangspunkt i lønns-, pris- og kursutvikling i de forskjellige tjenestelandene i det foregående år, justert bevilgningen i takt med et veiet gjennomsnitt av denne, slik at kjøpekraften til de lokalt ansatte kan opprettholdes. For å ivareta reallønnsnivået til de stedlig ansatte foreslås at bevilgningen under kap. 101 Utenriksrepresentasjon, post 01 Lønn og godtgjørelser økes med kr 918.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.3.2 Post 49 Kjøp av eiendommer

Sammendrag

       Den tyske Forbundsdagen har besluttet å flytte hovedstaden fra Bonn til Berlin. Utenriksministeriet forventes å flytte ved årsskiftet 1998/99, og som en følge av dette vil vår nåværende ambassade i Bonn og vårt generalkonsulat i Berlin bli slått sammen til en ny ambassade i Berlin.

       De nordiske utenriksministre vedtok i 1992 - på norsk initiativ - at man skulle se på mulighetene for å etablere felles nordiske ambassader. I tråd med dette ble planene om et felles ambassadeanlegg i Berlin med deltagelse fra alle de fem nordiske land lansert. De nordiske land har tilbud om å kjøpe en sentralt beliggende tomt ved Berlin-Tiergarten. Opplegget innebærer at tomten må betales innen 1. juli 1995. Så snart tomtespørsmålet er avklart vil arkitektkonkurranse for anlegget bli utlyst. Byggekostnadene forventes å påløpe i 1997-99.

       For å dekke Norges andel av tomtekostnadene foreslås derfor at det bevilges 29 mill. kroner på kap. 101 Utenriksrepresentasjon, post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 13.4.2.

2.4 KAP. 115 PRESSE- OG KULTURFORMÅL

Post 11 Varer og tjenester - Ny post 70 Informasjon om utenriks- og handelspolitiske spørsmål, kan overføres.

Sammendrag

       Det foreslås en tilleggsbevilgning på 1,5 mill. kroner på kap. 115 Presse- og kulturformål, post 11 Varer og tjenester, samt en bevilgning på l,5 mill. kroner på kap. 115 Presse og kulturformål, ny post 70 Informasjon om utenriks- og handelspolitiske spørsmål, kan overføres, til styrking av Utenriksdepartementets informasjon om utenriks- og handelspolitiske spørsmål, herunder EØS-avtalen, utviklingen i EU-samarbeidet og WTO-avtalen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse har gjennom egne erfaringer merket seg at informasjon og dokumenter fra EU og EFTA ofte er lite tilgjengelig, dvs. både vanskelig å få tak i og innfløkt å forstå. Men dette medlem har liten tro på at en styrking av Utenriksdepartementets informasjonstjeneste med 3 mill. kroner vil føre til noen vesentlig bedring. Dette medlem vil derfor gå mot forslaget om økning av kap. 115.

2.5 KAP. 116 DELTAKING I INTERNASJONALE ORGANISASJONER

2.5.1 Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Departementenes økte reise- og oppholdskostnader knyttet til deltaking i EØS-aktiviteter vil i 1995 bli finansiert over Utenriksdepartementets budsjett. Dette gjelder spesielt møter i EFTA og i EØS samt konsultasjoner med representanter for EU.

       Det foreslås at kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 11 Varer og tjenester økes med 5 mill. kroner til dekning av departementenes EØS-reiser.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det er svært uheldig at EFTAs sekretariat er delt mellom Brussel og Sveits. En slik deling er meget dyrt og skaper unødvendig byråkrati i organisasjonen. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen om å arbeide aktivt for å slå sammen sekretariatene slik at EFTA får ett hovedkvarter.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil peke på at EØS-medlemskapet fører til stadig økende utgifter til et oppsvulmet byråkrati og Brussel-reiser. I sentraladministrasjonen er det nå 150-160 årsverk som går med til arbeid som følger av EØS-avtalen. Regjeringa begrunner de økte utgiftene med at det er viktig å « videreutvikle EØS-avtalen », øke det økonomiske samarbeidet « både i bredde og dybde » og « etablere nær kontakt med EU ».

       Regjeringa bruker EØS-arbeidet til aktiv EU-tilpasning langt utover det EØS-avtalen i seg sjøl krever. Dette medlem arbeider aktivt mot norsk medlemskap i EØS og andre EU-tilpasningstiltak og vil derfor gå mot forslagene under kap.116 på Utenriksdepartementets budsjett om å øke de norske tilskuddene til overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen og departementenes reisebudsjetter til Brussel-turer. Dette medlem vil heller ikke støtte forslaget om å utvide det norske EØS/EU-byråkratiet med en stilling som konkurranseråd ved den norske EU-delegasjonen i Brussel.

2.5.2 Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Sammendrag

       FN har 15 pågående fredsbevarende operasjoner og som medlem av FN er Norge forpliktet til å betale sin del av utgiftene. Etter at budsjettforslaget for 1995 ble lagt fram for Stortinget, er det skjedd betydelige endringer i de forutsetninger som den gang ble lagt til grunn for FNs virksomhet på dette felt. En rekke av de operasjonene som man antok ville opphøre ved utgangen av 1994 eller i løpet av 1995 vil vedvare. FN-operasjonen i Rwanda, UNOMUR, var planlagt nedlagt, men ble isteden vesentlig utvidet etter opptøyene i fjor høst. FN-operasjonen i Vest-Sahara, MINURSO, var forutsatt nedlagt, men er blitt forlenget. Utgiftene til FN-operasjonen i det tidligere Jugoslavia, UNPROFOR, er blitt større enn forutsatt. I tillegg har den norske andelen av finansieringsnøkkelen for de fredsbevarende operasjoner økt fra 0,55 % til 0,56 %.

       Den ordinære bevilgningen for 1995 er på 73,5 mill. kroner. Det fremmes forslag om en tilleggsbevilgning på 55,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.5.3 Post 71 Tilskudd til internasjonale økonomiske organisasjoner

Budsjettilskudd for EFTA-institusjonene
Sammendrag

       Regjeringen vil videreføre og videreutvikle EØS-avtalen og sikre at den fungerer som forutsatt.

       EØS-avtalen må anses som Norges viktigste handelspolitiske redskap. Regjeringen vil arbeide for at norsk næringsliv har mest mulig like rammevilkår som sine europeiske konkurrenter.

       I det framtidige EØS-arbeid vil det være viktig å etablere nær kontakt med EU og med de enkelte medlemsland.

       Arbeidet med EFTA-landenes frihandelsavtaler med de sentral- og østeuropeiske land samt Tyrkia og Israel vil videreføres.

       Tre land har forlatt EFTA: Finland, Sverige og Østerrike. Det materielle innhold i EØS-avtalen er imidlertid uendret. Enkelte justeringer har funnet sted i overvåkingsorganet ESA og EFTA-Domstolen, ref. St.prp. nr. 24 (1994-1995). Disse endringer ble godkjent av Stortinget 21. desember 1994. Regjeringen anser på dette grunnlag at en betryggende håndheving av avtalen er sikret. Det er imidlertid klart at balansen mellom EFTA- og EU-siden er endret. Etter at Liechtenstein, som forutsatt, ble part i EØS-avtalen fra 1. mai 1995, består EFTA-siden i EØS-samarbeidet av tre land og 4,5 mill. innbyggere. Mot dette står 15 land og om lag 370 mill. innbyggere på EU-siden. Mens om lag 80 % av Norges eksport går til EØS-området, går bare om lag 3 % av EUs eksport til den nåværende EFTA-siden i EØS. Hvilke konsekvenser en slik endring i balansen mellom de to pilarene kan medføre på litt lengre sikt er uklart.

       Regjeringen vil arbeide for at EØS-avtalen kan videreføres på best mulig måte. Etter at tre land forlot EFTA pr. 31. desember 1994 ble EFTAs framtidige organisasjon revurdert. EFTA-sekretariatet vil gjennomgå en sterk nedbygging og omorganisering pr. 30. juni 1995; nåværende kontrakter med personalet vil avvikles og erstattes av nye kontrakter fra 1. juli 1995.

       EFTA-sekretariatet vil nedbygges fra om lag 140 personer til om lag 55 personer, dvs. i om lag samme grad som medlemsmassen reduseres. Sekretariatet vil fortsatt være delt mellom Genève og Brussel.

       Sveits vil fortsatt ha en « EØS-rabatt » på 25 % på grunn av at Sveits ikke er EØS-medlem, men vil likevel dekke over 50 % av EFTA-budsjettet, innbefattet utgiftene til Brussel-delen av Sekretariatet. Fordelingen av landenes tilskudd til EFTA-budsjettet er ikke endelig avklart, da den er knyttet til pågående forhandlinger om personellstrukturen i sekretariatet. Den norske finansieringsandelen av EFTA's budsjett vil ventelig gå opp fra 13 % i 1994 til om lag 43 % for 2. halvår 1995 og det norske tilskuddet blir derfor på om lag samme nivå som tidligere.

       EFTA-pilarens overvåkingsorgan ESA og EFTA-domstolen vil ikke kunne nedbygges i samme grad som medlemsmassen reduseres (dvs. til mindre enn en femtedel) og samtidig beholde sin troverdighet som effektive oppfølgingsorganer. Staben i begge organer reduseres til ca halvparten; fra om lag 100 til om lag 45 i ESA og fra 27 til 15 i Domstolen. I og med at det bare er Norge og Island og Liechtenstein igjen i EFTA-pilaren i EØS vil Norge måtte dekke om lag 90 % av utgiftene til de « nye » overvåkingsorganene, mot tidligere 16,6 %. Norges bidrag til ESA og Domstolen vil derfor mer enn fordobles i forhold til tidligere.

       ESA vil forbli i Brussel, men i sin helhet flytte til den nåværende EFTA-bygningen. Det er fattet prinsippvedtak om at Domstolen skal flytte fra Genève til Luxembourg. Tidspunktet for flytting vil avhenge av leie av lokaler, men det vil trolig skje rundt årsskiftet 1995/96.

       Budsjettene for såvel EFTA som for ESA og Domstolen dekkes for første halvår 1995 av henholdsvis « EFTA-7 » og « EFTA/EØS-5 », dvs. at Finland, Sverige og Østerrike bidrar fullt ut i henhold til sine tidligere andeler i budsjettene. Disse halvårsbudsjettene utgjør samtidig « avviklingsbudsjetter » for de « gamle » sekretariatsstrukturene.

Norsk andel av budsjett for 1995 for EFTA-organene

EFTA-sekretariatet 36,2 mill. kr

Domstolen 20,7 mill. kr

ESA 39,1 mill. kr

Totalt 96,0 mill. kr



       I tillegg til tilskuddene til EFTA-sekretariatet, Domstolen og ESA omtalt ovenfor kommer bidrag til EFTAs Låne- og tilskuddsordning for svakere utviklede områder i EU med et beløp på 157,3 mill. kroner for 1995. Tilskuddet til Låneordningen er ikke endret i forhold til det som tidligere er forutsatt i statsbudsjettet.

       Som følge av dette foreslås bevilgningen under kap. 116 post 71 Deltaking i internasjonale organisasjoner/Tilskudd til internasjonale organisasjoner økt med 33,9 mill. kroner i 1995.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går imot Regjeringens forslag og viser til merknader under pkt. 2.5.1.

2.5.4 Forsikrings- og pensjonsfond

Sammendrag

       EFTA har siden 1977 hatt en forsikrings- og pensjonsordning. Ordningen går med betydelig underskudd. Medlemslandene i EFTA er forpliktet til å dekke eventuelt underskudd. Etter etablering av Domstolen og ESA ble det i 1993 besluttet å etablere en egen midlertidig forsikrings- og pensjonsordning for de ansatte etter modell av ordningen i EFTA. Denne ordningen har også opparbeidet et underskudd som vil måtte belastes medlemslandene. I tilknytning til at tre land forlater EFTA vil ovennevnte ordninger avvikles slik at opparbeidede underskudd kan belastes det « gamle » EFTA.

       Fra norsk side er det prinsipielt ønskelig at forsikrings- og pensjonsordningene avvikles og eventuelt selges til et privat selskap. Forhandlinger om salg pågår mellom EFTA og flere selskaper. Det er uklart hvilke kostnader som medlemslandene i EFTA vil påføres ved avvikling av ordningene. Det er foreløpig beregnet at med et norsk ansvar på om lag 13 % vil det ved avvikling av ordningene foreligge et udekket norsk kapitalbehov i størrelsesordenen 25 mill. kroner. En vil komme tilbake med forslag til bevilgning til dette formål når beløpet er endelig avklart.

       I det nye EFTA vil det ikke etableres en forsikrings- og pensjonsordning hvor medlemslandene garanterer for finansiering av eventuelle framtidige underskudd.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

2.6 KAP. 121 EKSPORTFREMMENDE TILTAK

Sammendrag

       Som en følge av at Lov om eksportavgift ble opphevet med virkning fra l. juli l994 er det finansielle grunnlaget for driften av Norges Eksportråd sterkt endret.

       På grunnlag av et utredningsarbeid, som er gjort i nært samarbeid med nærings- og arbeidslivets organer, tar Regjeringen sikte på å omorganisere Norges Eksportråd til en stiftelse der myndigheter og næringsliv sammen tar aktivt ansvar for drift og styring. For Regjeringen er det et hovedanliggende å sikre styring og kontroll med, og målrettet og effektiv utnyttelse av, de offentlige midler som settes inn i Eksportrådets drift og aktiviteter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknad i B.innst.S.nr.II (1994-1995) der disse medlemmer var imot omleggingen med økt statlig og redusert privat finansiering, og legger til grunn at næringslivets finansieringsandel, som tidligere ble innbetalt gjennom eksportavgiften, søkes opprettholdt.

2.7 KAP. 191 HJELP TIL FLYKTNINGER OG MENNESKERETTIGHETER

Post 75 Annen flyktningehjelp og menneskerettigheter, kan overføres

Sammendrag

       Under kap. 195 nedenfor er det gjort rede for reduserte utgifter som følge av at det nå kommer færre asylsøkere til Norge enn tidligere forutsatt.

       Selv om behovet for midler til flykningetiltak i Norge har minsket, er det imidlertid økende behov for humanitær bistand til flyktningeforebyggende tiltak globalt. Dette er bl.a. blitt demonstrert gjennom de akutte humanitære krisene forårsaket av krig og nye konflikter i Rwanda og Nord-Irak.

       Konflikten i Tsjetsjenia har medført intern fordriving av store folkegrupper og mulighetene for en flyktningekatastrofe av et betydelig omfang er avgjort til stede. På grunn av den ekstraordinære, alvorlige situasjonen i Tsjetsjenia foreslås at det åpnes for at den foreslåtte tilleggsbevilgning også kan benyttes til humanitær bistand i Tsjetsjenia. Regjeringen legger i denne forbindelse til grunn at Stortinget tidligere har gitt sin tilslutning til bruk av bistandsmidler i ekstraordinære tilfeller i områder som på det tidspunkt ikke var omfattet av ODA-godkjent bistand, jf. bruk av humanitære bistandsmidler inne i Sør-Afrika før regimeskiftet.

       Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 60 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er foreslått å redusere den innenlandske innsats for flyktninger/asylsøkere i Norge ved at bevilgningen i alt minskes med 250 mill. kroner samtidig med at bevilgningen til flyktninghjelp i utlandet økes med 60 mill. kroner, bl.a. med sikte på Rwanda og Tsjetsjenia. Disse medlemmer konstaterer at dette skjer hovedsakelig på grunnlag av at det kommer færre flyktninger og asylsøkere til Norge. Disse medlemmer vil anta at så lenge Regjeringens restriktive flyktningpolitikk støttes av stortingsflertallet vil det ikke skje store endringer i tilstrømningen til Norge i år og tar til etterretning at behovet for midler er mindre enn antatt ved salderingen av årets budsjett. Disse medlemmer kan på den annen side ikke akseptere at vår innsats samlet sett bygges ned i en tid da problemet i verdenssammenheng er økende. Den gode utviklingen i norsk økonomi kan heller ikke gjøre slike budsjettmessige reduksjoner nødvendig.

       Disse medlemmer viser til innstillingen til flyktningmeldingen der et flertall peker på behovet for økt internasjonal innsats (UNHCR) og samtidig en byrdefordeling i Europa.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå å opprettholde innsatsen totalt sett ved at man avsetter 30 mill. kroner til en økt kvote flyktninger gjennom UNHCR, øker bevilgningen til flyktningboliger med 30 mill. kroner og samtidig yter 130 mill. kroner mer til hjelp i utlandet i de områder der krigshandlinger eller katastrofer har drevet så mange på flukt.

       Disse medlemmer viser til sine merknader under programkategori 13.20 Innvandring, der disse medlemmer går inn for å omdisponere redusert bevilgningsbehov for statlige mottak og integreringstilskudd som følge av en restriktiv norsk flyktningepolitikk.

       Disse medlemmer mener at hoveddelen av midlene bør bevilges til beskyttelse for flyktninger i deres nærområder, og vil foreslå at kap. 191 post 75 økes med 130 mill. kroner i forhold til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

Kap. 191

Hjelp til flyktninger og menneskerettigheter
75 Annen flyktningehjelp og menneskerettigheter,
kan overføres, økes med kr 190.000.000
fra kr 276.050.000 til kr 466.050.000

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til egen merknad under 6.2.1.

2.8 KAP. 195 TILTAK FOR FLYKTNINGER I NORGE, GODKJENT SOM UTVIKLINGSHJELP (ODA)

Sammendrag

       I statsbudsjettet for 1995 er det bevilget 162 mill. kroner under kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge. Beløpet er i S. III 95 beregnet til å utgjøre om lag halvparten av de utgiftene til flyktninger i Norge som ifølge OECD/DACs regelverk kan godkjennes som utviklingshjelp (ODA).

       Siden høsten 1994 er det kommet betydelig færre asylsøkere til Norge enn det som var forutsatt ved framleggelsen av St.prp. nr. 1 (1994-1995). Nedgangen gjør at behovet for mottaksplasser er redusert, og at totalt om lag 210 mill. kroner av flyktningeutgiftene i Norge i 1995 etter reglene kan rapporteres som ODA.

       Det foreslås på denne bakgrunn å redusere kap. 195, post 21 med 60 mill. kroner. Dette vil innebære at om lag halvparten av ODA-godkjente flyktningeutgifter i Norge dekkes innenfor bistandsrammen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av kap. 195, post 21 med 60 mill. kroner og om nedsettelse av kap. 3520 post 04 med 60 mill. kroner, jf. pkt. 6.2.3. Komiteen viser for øvrig til pkt. 2.7.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse vil vise til behandlingen av statsbudsjettet der disse medlemmer gikk imot at midler brukt til flyktningers opphold i Norge skulle føres over Utenriksdepartementets budsjett. Disse medlemmer mener at slike utgifter ikke skal regnes som offisiell utviklingshjelp (ODA) selv om dette kan gjøres i henhold til OECD/DACs regelverk. I stedet bør disse utgiftene føres over det enkelte fagdepartements budsjett.

2.9 KAP. 3124 NORSK GARANTIINSTITUTT FOR SKIP OG BOREFARTØYER

Post 03 Ymse inntekter

Sammendrag

       Det ble 13. juni 1994 holdt skiftesamling til fastsettelse av ny forhåndsutlodning til kreditorene i Hilmar A. Rekstens Særeiedødsbos konkursbo. Skifteretten foretok utlodning med 23,2 %. GI mottok etter dette 109.711.672,- kroner fra boet. Tidligere er overført 115.916.173,- kroner fra boet, slik at GI hittil er tilført 225.627.845,- kroner fra dette.

       Det ble 6. januar 1995 inngått forlik mellom GI og Hambros Bank kort tid før ankerettssaken GI hadde anlagt for Eidsivating Lagmannsrett skulle starte. Forlikssummen var på 300 mill. kroner og ble overført fra Hambros til GI få dager etter forliksinngåelsen.

       Som følge av ovennevnte forhåndsutlodning og forliket med Hambros Bank, mottok GI således i årene 1994 og 1995 til sammen 409.711.672,- kroner.

       GIs styre vedtok 20. februar 1995 å innbetale 400 mill. kroner til statens foliokonto i Norges Bank. Beløpet ble merket « Overføring fra GI til reduksjon av statens regress krav mot GI. »

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til forslaget til bevilgning av 400 mill. kroner som inntekt under kap. 3124 ny post 03.

2.10 KAP. 2460 GARANTI-INSTITUTTET FOR EKSPORTKREDITT

2.10.1 Garantirammen for den alminnelige garantiordning

Sammendrag

       Garantirammen for GIEKs alminnelige garantiordning ble i forbindelse med overgangen til forvaltningsbedrift 1. januar 1994 utvidet fra 12,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner. GIEKs aktivitetsnivå har etter omorganiseringen og innføringen av nye rammevilkår økt betraktelig, og rammen var i april 1995 utnyttet med 13,3 mrd. kroner, av dette var om lag 7,7 mrd. kroner bundet i form av tilsagn. GIEK måtte på bakgrunn av denne situasjonen stramme inn garantigivningen for ikke å risikere å overstige rammen. Regjeringen foreslår at garantirammen utvides til 21 mrd. kroner. Dette vil gi GIEK mulighet til å gi ytterligere garantitilsagn, jf. forslag til romertallsvedtak.

       Regjeringen vil foreta en nærmere vurdering av erfaringene fra nye GIEKs første driftsår, herunder GIEKs risikoprofil og eksportfremmende funksjon. Denne vurderingen vil bli presentert i statsbudsjettet for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, registrerer at Regjeringen foreslår en utvidelse av rammen for Garanti-Instituttet for Eksportkreditt fra 16 til 21 mrd. Alt tyder på at dette er utilstrekkelig under dagen høykonjunktur. Det er uheldig at en garantiramme skal føre til at kvalifiserte og forretningsmessig gode eksportkontrakter stanses. Garantirammen står i fare for å bli en reell begrensning på eksportindustrien. Disse medlemmer viser videre til at rammen for tilsvarende ordninger i våre nordiske naboland er adskillig videre enn GIEKs ramme.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at det ved Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) gis statsgaranti for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 30.000 mill. kroner ved eksport og ved investeringer i utlandet etter regler angitt i St.prp. nr. 1, B.innst.S.nr.6 (1994-1995). Sammenlignet med reglene angitt i St.prp. nr. 1, B.innst.S.nr.6 (1994-1995) endres beløpet i § 10 Ansvarsramme fra 16.000 mill. kroner til 30.000 mill. kroner. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag til garantiramme.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at det ved Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) gis statsgaranti for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 21000 mill. kroner ved eksport og ved investeringer i utlandet etter regler angitt i St.prp. nr. 1, B.innst.S.nr.6 (1994-1995). Sammenlignet med reglene angitt i St.prp. nr. 1, B.innst.S.nr.6 (1994-1995) endres beløpet i § 10 Ansvarsramme fra 16000 mill. kroner til 21000 mill. kroner. »

       Disse medlemmer viser til at en utvidelse av GIEKs rammer med 5 mrd. kroner - innebærer en rammeutvidelse på i overkant av 30 %. Sett i forhold til rammenivået på 12,5 mrd. kroner før overgangen til forvaltningsbedrift, har man da i løpet av forvaltningsbedriftens to første driftsår utvidet rammen med nærmere 70 %. Denne utvidelsen er tilstrekkelig til å ta høyde for positiv og dynamisk vekst som norsk næringsliv for tiden opplever. Utvidelsen er basert på en vurdering av tilsagnsmassen, som utgjør over 50 % av utnyttelsen av garantirammen. Betydelige beløp frigjøres i løpet av 1995 på grunn av utløp av garantitilsagn, og medfører således en frigjøring av rammen for nye tilsagn og garantier. I tillegg ser man at enkelte av de søknader som lå inne det ble vist til i april d.å., bl.a. en søknad om garanti for eksport til Saudi-Arabia på hele 2,4 mrd. kroner pr. i dag, er falt bort.

       Ved utgangen av 1994 var garantirammen oppbundet med ca 12,5 mrd. kroner. Økningen i utnyttelsen hittil i 1995 utgjør da kun ca 800 mill. kroner. En rammeutvidelse til 21 mrd. kroner gir grunnlag for nye garantier og tilsagn for totalt ca 7-8 mrd. kroner for resten av året. Dette vurderes som tilstrekkelig for å gi fleksibilitet og rom til å møte kjente og forventede garantisøknader for resten av budsjettåret 1995.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot forslagene foran om økt garantiramme for GIEK, og forslaget under pkt. 2.10.2 om økt bevilgning under kap. 2460.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sin motstand mot offentlige garantiordninger og vil gå mot forslagene til økning under kap. 2460.

       Det vises for øvrig til dette medlems prinsipielle merknader under pkt. 2.4.1 i Innst.S.nr.200 (1993-1994).

2.10.2 SUS/Baltikum: Tapsfond

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, har merket seg at en betydelig del av tapsfondet under den særskilte garantiordningen for SUS/Baltikum nå er bundet opp ved garantier. Flertallet finner det ønskelig å øke rammen for tapsfondet, for på den måten å muliggjøre et bredere engasjement fra norsk næringslivs side i den økonomiske omstillingsprosessen i dette område. Flertallet mener et slikt engasjement kan være et viktig bidrag til å fremme de langsiktige økonomiske forbindelser mellom Norge og dette store potensielle marked.

       Flertallet forutsetter at Regjeringen kommer tilbake med en mer omfattende vurdering av ordningen i forslag til nasjonalbudsjett for 1996.

       Flertallet vil foreslå økt bevilgning til SUS/Baltikum med 25 mill. kroner.

       Flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

Kap. 2460

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt
70 Tapsfond, SUS/Baltikum-ordningen, økes med kr 25.000.000
fra kr 25.000.000 til kr 50.000.000

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at de endrede rammevilkår for den særskilte garantiordningen for SUS/Baltikum har så langt virket i mindre enn et halvt år. Den reviderte ordningen er formelt sett den mest liberale blant de nordiske landene, hvor det er åpent for å frafalle kravet om statlig motgaranti ved både samfinansiering med internasjonale finansinstitusjoner og ved kortsiktige kreditter. Disse typer garantigivning begrenses ikke av det innførte tapefondet på 25 mill. kroner. For øvrig er ikke rammen for tapsfondet fullt utnyttet ennå. I betraktning av den store risikoen tapsfondet skal fange opp, er det rimelig at den nye ordningen får virke i et noe lengre tidsrom før man vurderer eventuelle endringer i lys av de erfaringer som er oppnådd.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen med det første vil fremlegge en stortingsmelding om Handlingsprogrammet for Øst-Europa. Den vil omtale de samarbeidsprosjekter med Øst-Europa som er igangsatt og fullført i tidsrommet 1992-95. Eksport- og investeringsgarantiordningen overfor SUS-landene og Baltikum behandles i den sammenheng og vil være et ledd i en samlet vurdering av erfaringene med våre økonomiske virkemidler overfor Øst-Europa.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknad under pkt. 2.10.1.Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sin motstand mot offentlige garantiordninger og vil gå mot at rammen for tapsfondet under den særskilte garantiordningen for SUS/Baltikum økes. Det vises for øvrig til dette medlems merknader under 2.10 foran.

2.11 STATSGARANTI FOR KUNSTUTSTILLINGER

Sammendrag

       Utstillingen « Under Polstjernen » som vises i Madrid og Barcelona i tiden mars - august 1995, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (1994-1995), foreslås utvidet til også å omfatte Island fra august til september 1995. Garantiansvaret foreslås satt til 192 mill. kroner.

       Under henvisning til St.prp. nr. 1 (1994-1995), hvor staten ble anmodet om å stå som selvassurandør for utstillingen « At Century's End: Norwegian Artists and the Figurative Tradition 1880/1990 » på National Museum of Women in the Arts, Washington D.C., bes garantiperioden for utstillingen endret til å gjelde fra 1. mai 1995 til primo februar 1996.

       Utstillingen inngår som en del av den norske hovedsatsingen i USA 1995. Den vil bestå av 32 malerier og installasjoner til en samlet verdi av 11 mill. kroner. Jf forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.

3. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

3.1 KAP. 228 FORSKNING, UTVIKLING OG ETTERUTDANNING I GRUNNSKOLEN

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Kostnader i forbindelse med planlegging av 10-årig grunnskole

Sammendrag

       Bevilgningen under kap. 228 foreslås økt med 7,2 mill. kroner for å dekke nødvendige tiltak i arbeidet med ny læreplan for 10-årig grunnskole.

       Det vil også være behov for ekstra midler til informasjonstiltak vedrørende innføring av reformen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse partier stemte imot reformen med 10-årig grunnskole, og ønsker å utsette denne. Disse medlemmer vil derfor stemme imot økte bevilgninger under kap. 228 til planlegging av ny læreplan for 10-årig grunnskole.

       Komiteen viser for øvrig til Stortingets behandling av kommuneøkonomiproposisjonen, St.prp. nr. 58 (1994-1995).

IT-plan for utdanning

Sammendrag

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er i ferd med å sluttføre arbeidet med en IT-plan for utdanning for perioden 1995-98. Det vises for øvrig til St.meld. nr. 24 (1993-1994) Om IT i utdanningen. Til oppfølging av planen er det nødvendig å opprette en tidsbegrenset 4-årig stillingshjemmel, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.

3.2 KAP. 231 TILSKUDD TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING UTENFOR RAMMETILSKUDDET

Ny post 63 Kompensasjon

Sammendrag

       Oppland fylkeskommune har bedt om kompensasjon fordi fylkeskommunen pga. feil i datagrunnlaget for trekkorreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler har fått for lite utbetalt i rammetilskudd i perioden 1991-93.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet orienterte fylkeskommunen i brev av 28. desember 1994 om at en er innstilt på å etterkomme fylkeskommunens krav for 1993 under forutsetning av Stortingets tilslutning. For årene 1991 og 1992 er en imidlertid kommet til at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for å etterkomme fylkeskommunens krav. Feilen er rettet opp fra og med 1994.

       Det foreslås på bakgrunn av dette at fylkeskommunen kompenseres for 1993. Dette medfører behov for en bevilgning i 1995 på kr 3.103.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.3 KAP. 234 TILSKUDD TIL LÆREBEDRIFTER OG LÆRLINGER

Post 70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger - Post 73 Tilskudd til lærlinger

Sammendrag

       Det foreslås å overføre kr 11.953.000 fra post 70 til post 73. Disse postene var tidligere sammenslått. I splittingen ble det lagt inn for lite midler på post 73 for 1995. I 1994 ble det utbetalt ca 14,7 mill. kroner til lærlinger som må reise bort. Det regnes med at bevilgningsbehovet i 1995 blir det samme som forbruket i 1994.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.4 KAP. 235 STATLIGE VIDEREGÅENDE SKOLER I LANDBRUKSFAG OG NATURBRUK

Post 01 Lønn og godtgjørelser - Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Etter at de gjenstående statsskolene er tildelt midler for 1995, er det rom for en reduksjon på kap. 235 med ca 2,1 mill. kroner. Reduksjonen fordeler seg med kr 1.503.000 på post 01 og kr 600.000 på post 11.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Nedleggelse av Statens skogskole Nissedal

Sammendrag

       Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (1993-1994) der det heter:

       « Departementet tek sikte på at ein innan utgangen av 1994 skal ha klarlagt kva for skolar på dette kapitlet som kan overførast til vedkommande fylkeskommune. Skolar som ikkje let seg overføre, meiner departementet må nedleggjast. »

       Det har ikke latt seg gjøre å få Telemark fylkeskommune til å ta over driften av Statens skogskole Nissedal (tidligere filial under Statens yrkesskole for skogbruk Saggrenda). Hovedskolen er overtatt av Buskerud fylkeskommune.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har derfor kommet til at filialen må legges ned, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VI.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil vise til at det ikke har kommet til en løsning vedrørende videre drift av Statens skogskole i Nissedal. Disse medlemmer vil be Regjeringen ta et initiativ overfor Nissedal kommune og Telemark Fylkeskommune med sikte på å legge til rette for alternativ virksomhet ved den tidligere statlige skogskolen i Nissedal.

3.5 KAP. 238 KVALITETSUTVIKLING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Sammendrag

       Arbeidet med fullføring av læreplanarbeidet under Reform-94 har vist seg å være noe mer omfattende enn tidligere forutsatt. For å sikre framdriften i arbeidet er det behov for å opprette 3 tidsbegrensede 2-årige stillingshjemler, jf. forslag til romertallsvedtak.

       Utgiftene til disse tre stillingene vil bli dekket innenfor allerede bevilgede budsjettrammer under kap. 238.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.

3.6 KAP. 240 PRIVATE SKOLER M.V.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Enkelte skoler fikk for mye utbetalt i 1994. I forståelse med de skolene det gjelder, blir dette trukket tilbake i løpet av 1995 ved at utbetalingene til disse skolene reduseres noe. Det er dermed nå rom for å redusere bevilgningen for 1995 med 1 mill. kroner. Sauherad Syvendedags-Adventistmenighets grunnskole ble godkjent for sent til at skolen kunne tas med i St.prp. nr. 1 (1994-1995) fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Det er imidlertid rom innen vedtatt budsjett til å gi skolen tilskudd fra høsten 1995. Det foreslås derfor at skolen skal få tilskudd fra 1. juli 1995.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse slutter seg til Regjeringens forslag om reduksjon av bevilgningen under post 70 med 1 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen finner det uheldig at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bruker uforholdsmessig lang tid på å godkjenne søknader om drift av private skoler. Disse medlemmer mener at det ofte går altfor lang tid fra godkjenning gis til tilskudd gis. Disse medlemmer viser til at Bærum Montesorriskole ble godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. april 1995 og vil foreslå at tilskudd gis fra høsten 1995. Disse medlemmer oppfatter at dette kan dekkes innenfor dagens bevilgning og vil derfor gå imot Regjeringens forslag til reduksjon av post 70.

       Disse medlemmer er kjent med at Guds Lam Kirke i Oslo har søkt om utvidelse av grunnskolen med 7. - 9. klasse. Søknad om utvidelse av skolen til også å omfatte ungdomstrinnene ble sendt 4. august 1993. Disse medlemmer viser til at mange av skolens elever nå går i 6. klasse, og skal begynne på ungdomsskolen til høsten. Med tanke på at søknaden om utvidelse ble sendt for nærmere to år siden, hadde disse elevene og deres foreldre god grunn til å regne med at spørsmålet om utvidelse var avklart før høsten 1995. Disse medlemmer forutsetter at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ferdigbehandler søknaden, slik at skolen eventuelt kan starte opp med undervisning på ungdomstrinnet fra høsten 1995. Disse medlemmer forutsetter videre at skolen, dersom den godkjennes, får støtte fra skolestart høsten 1995.

3.7 KAP. 243 KOMPETANSESENTRA FOR SPESIALUNDERVISNING

Post 11 Varer og tjenester, kan nyttes under post 21 - Post 60 Overføringer til kommuner og fylkeskommuner

Sammendrag

       Bevilgningen på post 60 nyttes hovedsakelig til lokalt FoU-arbeid og Programmet for Nord-Norge. Prosjektene er statlige utviklingsprosjekter i henhold til overordnet målsetting, men forankret på kommunalt nivå. I realiteten kjøper staten en kommunal tjeneste. Det fremmes derfor forslag om å redusere post 60 Overføringer til kommuner og fylkeskommuner med kr 36.244.000 til 0 og overføre tiltakene til post 11 Varer og tjenester.

       På grunn av overførte mindreutgifter fra 1994 til 1995 er det tilstrekkelig at post 11 økes med kr 29.044.000. Bevilgningen gir da rom for de aktivitene en har forutsatt i 1995, inkludert tiltakene som overføres fra post 60.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av post 60 med 36,244 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om økning av post 11 med kr 29.044.000.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til forslag nedenfor hvor disse medlemmer fremmer forslag om bevilgning ut over Regjeringens forslag under post 11.

Ekne Kompetansesenter

       Komiteen viser til merknad i Innst.S.nr.160 (1990-1991) der følgende ble sagt:

       « Komiteen er enig i at Ekne skole og Røstad skole blir ett kompetansesenter. Komiteen vil understreke at elev- og internatdelen bør samles på Ekne skole. Den spesialpedagogiske kurs- og læremiddelavdelingen på Ekne bør videreutvikles der. På sikt kan det være aktuelt å vurdere en nærmere tilknytning til høgskolesenteret på Røstad. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, ber om at arbeidet med rehabilitering av Ekne kompetansesenter blir realisert i samsvar med det Stortinget har uttalt i Innst.S.nr.160 (1990-1991).

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen viser til den ovenfor nevnte innstilling, og ber om at Regjeringen legger fram en stortingsmelding om status for de statlige kompetansesentra for spesialundervisning.

       Inntil videre forutsetter disse medlemmer at Stortingets vedtak i forbindelse med Innst.S.nr.160 (1990-1991) står fast.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til forslag nedenfor.

Senter for atferdsforskning (SAF)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til den vanskelige situasjonen Senter for atferdsforskning (SAF) i Stavanger har kommet i etter en pålagt fusjon med Lindøy skole og Stortingets vedtak om å overføre Lindøy skole til Rogaland fylkeskommune. Flertallet vil i denne forbindelse vise til merknadene i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) hvor en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomité forutsatte at omorganiseringa ikke skulle skape problemer for den videre utvikling av SAF i Stavanger. Flertallet viser til at komiteen ba om at departementet kom tilbake med et forslag om hvordan midler og stillingshjemler for 1995 skulle deles mellom høgskolen i Stavanger og Styret for de landsdekkende spesialpedagogiske kompetansesentra.

       Komiteen ber om at departementet kommer tilbake til spørsmålet om eventuelt nye stillingshjemler til Senter for Atferdsforskning i St.prp. nr. 1 (1995-1996). Komiteen forutsetter at departementet i samråd med Styret for de landsdekkende kompetansesentra og SAF finner en løsning for midlertidige stillinger ved senteret ut 1995.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti kan ikke se at departementet har etterkommet kirke-, utdannings- og forskningskomiteens anmodning. Disse medlemmer foreslår å bevilge 4 mill. kroner til å styrke virksomheten ved SAF. Disse medlemmer vil derfor øke post 11 tilsvarende utover Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 243

Kompetansesentra for spesialundervisning
11 Varer og tjenester, kan nyttes under post 21
forhøyes med kr 33.044.000
fra kr 220.226.000 til kr 253.270.000

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at disse medlemmer foreslår å bevilge 4 mill. kroner for å styrke virksomheten i SAF. I tillegg foreslår disse medlemmer at det bevilges 2 mill. kroner for å realisere rehabiliteringen av Ekne kompetansesenter. Disse medlemmer vil komme tilbake til ytterligere bevilgningsbehov i forbindelse med ordinært budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 243

Kompetansesentra for spesialundervisning
11 Varer og tjenester, kan nyttes under post 21,
forhøyes med kr 35.044.000
fra kr 220.226.000 til kr 255.270.000

3.8 KAP. 260 UNIVERSITETET I OSLO

3.8.1 Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1994 fikk Finansdepartementet fullmakt til å fordele fra bevilgningen under kap. 2309 Tilfeldige utgifter til de poster som ble belastet med kommunal eiendomsskatt. På bakgrunn av sent innkommet krav om dekning av kommunal eiendomsskatt i 1994, foreslås det en tilleggsbevilgning på 2,8 mill. kroner under kap. 260 Universitetet i Oslo. Bevilgningsøkningen vil i sin helhet være knyttet til dekning av kommunal eiendomsskatt for 1994.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteen viser for øvrig til merknader under pkt. 3.12.

3.8.2 Post 61 Refusjon for bruk av sykehus

Sammendrag

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Oslo kommune inngikk i desember 1994 avtale om dekning av utgifter i forbindelse med bruk av Oslo kommunale sykehus til undervisning av medisinske studenter innenfor en ramme på 13 mill. kroner pr. år. På grunn av at avtaleforholdet med Oslo kommune tidligere ikke har vært i orden, er midlene for 1992 og 1993 ikke blitt utbetalt. Midlene har derfor gått tilbake til statskassen. Oslo kommune har likevel hatt de samme kostnader til de formål avtalen omfatter disse årene. Når avtaleforholdet nå er ordnet, foreslås det å etterbetale Oslo kommune for de påløpte utgifter for årene 1992 og 1993. Det foreslås ut fra dette en økt bevilgning på 26 mill. kroner på kap. 260 post 61 Refusjon for bruk av sykehus i 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.9 KAP. 262 UNIVERSITETET I TRONDHEIM

Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Med samme begrunnelse som under kap. 260 post 11, foreslås en tilleggsbevilgning på kr 594.000 under kap. 262 Universitetet i Trondheim. Bevilgningsøkningen vil i sin helhet være knyttet til dekning av kommunal eiendomsskatt for 1994.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 46 Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

       Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttalte i B.innst.S.nr.12 (1994-1995):

       « Komiteen viser til at areal- og ombyggingskostnader forbundet med å etablere embetsstudiet er beregnet til 15,6 mill. kroner. Komiteen vil be departementet senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett til våren vurdere behovet for å øke bevilgningen under post 46 for å finansiere de nødvendige ombyggingstiltakene knyttet til profesjonsstudiet i psykologi. »

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har ikke funnet å kunne prioritere en økt bevilgning under post 46 til ombygging knyttet til profesjonsstudiet i psykologi på statsbudsjettet for 1995.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, mener det er kritikkverdig at departementet ikke følger opp forslag fra en enstemmig kirke-, utdannings- og forskningskomité. Flertallet vil presisere at ombyggingsarbeidet av hensyn til studentene og personalet bør ferdigstilles så raskt som mulig og legger til grunn at departementet fremmer bevilgningsforslag i forbindelse med statsbudsjettet for 1996 som sikrer ferdigstilling i løpet av første halvår 1996.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar dette til etterretning.

3.10 KAP. 266 STATLIGE KUNSTAKADEMIER, KAP. 267 STATENS KUNSTHÅNDVERKSHØGSKOLER OG KAP. 271 STATENS HØGSKOLER FOR SCENEKUNST

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1994-1995) ble framtidig organisering av de kunstfaglige utdanninger i Oslo, Bergen og Trondheim omtalt. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet varslet at organiseringen av utdanningene i Bergen ville bli vurdert nærmere.

       Vestlandets kunstakademi og Statens høgskole for kunsthåndverk og design er bedt om å utrede hvordan samorganisering til én kunsthøgskole i Bergen kan skje. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet tar sikte på at slik omorganisering kan skje fra 1996.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil legge til rette for at det kan etableres et Grieg-akademi ved å overføre tidligere Bergen musikkonservatorium fra Høgskolen i Bergen til Universitetet i Bergen fra 1. august 1995. Opprettelse av hovedfagstilbud må etter § 50, punkt 1 i gjeldende universitetslov og § 46, punkt 1 i nylig vedtatte lov om universiteter og høgskoler, godkjennes av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Opprettelse av et eventuelt hovedfagstilbud innen musikk ved Universitetet i Bergen vil bli sett i sammenheng med en spesifisert arbeidsdeling innen Norgesnettet når det gjelder høgre musikkutdanning.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, har merket seg at departementet vil legge til rette for at det kan etableres et Griegakademi ved å overføre tidligere Bergen musikkonservatorium fra Høgskolen i Bergen til Universitetet i Bergen fra 1. august 1995. Dette er i tråd med flertallsmerknadene i B.innst.S.nr.12 (1994-1995), og flertallet er tilfreds med at departementet følger opp disse merknadene.

       Flertallet viser til at Griegakademiet bygger på et samarbeid mellom Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen, og viser videre til flertallsmerknadene i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) der de positive virkningene av dette samarbeidet for å skape et slagkraftig miljø for musikkfaglig, musikkvitenskapelig og musikkpedagogisk utdanning i Bergen ble understreket. I tråd med dette vil flertallet vise til at intensjonene bak Griegakademiet har vært at det skal opprettes hovedfagstilbud, og flertallet forutsetter at planene om hovedfag blir snarlig behandlet og kostnadene ved dette blir vurdert i statsbudsjettet for 1996.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, har merka seg at departementet vil leggja til rette for at det kan etableres eit Griegakademi ved å overføra tidlegare Bergen musikkonservatorium frå Høgskolen i Bergen til Universitetet i Bergen frå 1. august 1995. Disse medlemmer viser til premissane i saka, og føreset at Griegakademiet skal vere eit samarbeidstiltak mellom Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen, og såleis ein sentral del av fagprofilen ved høgskolen.

       Dette er i samsvar med merknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995), der fleirtalet på nytt understrekar dei positive verknadene ei slik etablering vil ha for å skapa eit samla slagkraftig miljø for musikkfagleg, musikkvitskapleg og musikkpedagogisk utdanning i Bergen. Disse medlemmer er glad for at departementet no følgjer opp dette.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til forslaget om å etablere et Grieg-akademi ved å overføre tidligere Bergen musikkonservatorium til Universitetet i Bergen. Dette medlem vil i denne forbindelse uttrykke skepsis til en videreutvikling av dette tilbudet ved å opprette et nytt hovedfagstilbud innen musikk.

3.11 KAP. 271 STATENS HØGSKOLER FOR SCENEKUNST OG KAP. 274 STATLIGE HØGSKOLER

Sammendrag

       Det foreslås overført 2,3 mill. kroner fra kap. 271 Statens høgskoler for scenekunst til kap. 274 Statlige høgskoler. Dette fordeler seg med 1,3 mill. kroner på post 01 og 1 mill. kroner på post 11.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995) hvor kirke-, utdannings- og forskningskomiteens flertall ba Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ta opp spørsmålet om oppstart av permanent drift for Norsk Dukketeater Akademi i Revidert nasjonalbudsjett. Flertallet så en innlemming i Høgskolen i Østfold som det mest aktuelle alternativ.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har fastsatt at Norsk Dukketeater Akademi skal samorganiseres med Høgskolen i Østfold fra 1. august 1995. Det første året vil virksomheten begrenses til et ettårig videreutdanningsopplegg. Opptak til grunnutdanning kan først skje fra høsten 1996. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har satt ned en arbeidgruppe som skal gi tilråding om studieopplegg, organisering m.v. av grunnutdanningen. Dette vil bli vurdert i forbindelse med budsjettforslaget for 1996.

       Det vises videre til at Stortinget ved behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995), jf. B.innst.S.nr.II (1994-1995) vedtok en bevilgning på 2,3 mill. kroner til Norsk Dukketeater Akademi på kap. 271 Statens høgskoler for scenekunst. På bakgrunn av det ovenstående foreslås det at 2,3 mill. kroner på statsbudsjettet for 1995 overføres fra kap. 271 Statens høgskoler for scenekunst til kap. 274 Statlige høgskoler. Dette fordeler seg med 1,3 mill. kroner på post 01 og 1 mill. kroner på post 11.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til nedsetting under kap. 271.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til flertallets forslag under pkt. 3.12.3 om tilleggsbevilgning under kap. 274 post 01 og 11.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995). Flertallet understreker at Norsk Dukketeater Akademi er det eneste kunstfaglige utdanningstilbud i Norden innen figurteater og har således en naturlig knutepunktfunksjon innen sitt fagområde med nasjonalt ansvar. Oppretting av permanent utdanning i figurteater må ses parallelt med en omorganiseringsprosess som all kunstfaglig utdanning nå gjennomgår.

       Flertallet viser til at i det framtidige kunstfaglige nettverk ligger grunnlaget for faglig utvikling av utdanning i figurteater. Flertallet forutsetter at de kunstfaglige høgskolenes tilpasning til lov om universitet og høgskoler også må gjelde for utdanning i figurteater.

       Flertallet mener det vil være nødvendig med særlige organisatoriske løsninger i en interimsfase med hensyn til innlemming av Norsk Dukketeater Akademi i Høgskolen i Østfold. Interimsfasen må sees nødvendig så lenge omorganiseringen av kunstfaglig utdanning pågår.

       Flertallet forutsetter at Norsk Dukketeater Akademi skal være en del av Høgskolen i Østfold.

       Flertallet mener videreutdanning i figurteater, fra april 1995 til juni 1996, fullføres etter forelagte planer, og at den 3-årige grunnutdanningen i figurteater starter høsten 1996.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til tidligere merknader og vil understreke at dette medlem ikke ser det som noen prioritert oppgave å utdanne dukketeaterdeltakere. Dette medlem vil derfor gå inn for å inndra de midler som er avsatt til dette tiltaket, ved å støtte reduksjonene på kap. 271, men gå imot forhøyelsen av kap. 274.

3.12 KAP. 281 BYGG OG FELLESUTGIFTER FOR UNIVERSITETER OG HØGSKOLER

3.12.1 Stillinger

Sammendrag

       Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1995 besluttet Stortinget å opprette 1.000 nye studieplasser ved universiteter og høgskoler fra høsten 1995, jf. B.innst.S.nr.II (1994-1995) vedtak XXXI. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har fordelt 569 studieplasser til statlige høgskoler og 354 til universiteter. På grunn av at en relativt stor del av de nye studieplassene er dyrere en gjennomsnittet, har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet samlet funnet å kunne opprette 923 nye studieplasser innenfor den forutsatte ramme.

       Ved fordelingen har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet prioritert økt opptak til førskole- og allmennlærerutdanning, økt opptak og enkelte nye tilbud innen helse- og sosialfagutdanning ved høgskolene, økt opptak til praktisk-pedagogisk utdanning, hovedfag ved universitetene og videreføring av økt opptakskapasitet til profesjonsstudiene farmasi, medisin og psykologi.

       Som følge av opprettelsen av disse studieplassene foreslås 92 nye stillinger, herav 9 i gruppe I for professorer/høgskoledosenter, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag om opprettelsen av 92 nye stillinger, jf. forslag til vedtak V.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) uttalte:

       « Komiteen vil vise til at Regjeringen kommer tilbake til eventuelle studieplasser i Revidert nasjonalbudsjett og ber om at psykologistudiet tilgodeses med nødvendige bevilgninger i den forbindelse. »

       Flertallet ber om at Universitetet i Tromsø får tilstrekkelig antall stillinger til å fortsette oppbyggingen av psykologistudiet.

3.12.2 Post 30 Bygg

3.12.2.1 ZEB-bygget ved Universitetet i Oslo og Realfagsbygg ved Universitetet i Trondheim

Sammendrag

       Finanskomiteen uttalte følgende i B.innst.S.nr.II (1994-1995):

       « Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, vil be Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med et kostnadsoverslag for Realfagsbygget ved Universitetet i Trondheim og ZEB-bygget ved Universitetet i Oslo. »

       Kostnadsramme for Realfagsbygget i Trondheim og ZEB-bygget ved Universitetet i Oslo er under arbeid. Regjeringen legger opp til at kostnadsramme for disse byggene vil være klar innen fremleggelsen av St.prp. nr. 1 (1995-1996).

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen la til grunn at prosjektarbeidet for Realfagbygget ved Universitetet i Trondheim skal være ferdig i 1995. Flertallet forutsetter at dette lar seg gjennomføre innenfor de rammer som er bevilget.

       Flertallet viser til at Stortinget bevilget 10 mill. kroner til renovering av ZEB-bygningen ved Universitetet i Oslo og forutsetter at renoveringsarbeidet igangsettes i løpet av 1995.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar proposisjonens redegjørelse til etterretning.

3.12.2.2 Sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo

Sammendrag

       Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttalte følgende i Innst.S.nr.54 (1994-1995):

       « Komiteen viser til brev fra statsråden datert 30. november 1994 og vil be departementet vurdere å komme tilbake med bevilgning til oppussing av sentrumsbygningene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1995. »

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har ikke funnet å kunne prioritere en bevilgning til dette prosjektet i Revidert nasjonalbudsjett 1995. Prosjektet vil bli vurdert i forbindelse med statsbudsjettet for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

3.12.2.3 Gimlemoen

Sammendrag

       Saken om samlokalisering av de tidligere høgskolene i Kristiansand som nå er organisert under Høgskolen i Agder, er nå til vurdering. Regjeringen er innstilt på å bidra til en slik løsning. Det gjenstår en del viktige forhold som må avklares før beslutning kan tas. Det gjelder særlig konkretisering av besparelser ved samlokalisering og hva en kan oppnå ved salg eller utleie av høgskolens nåværende lokaler. Etterbruk av Forsvarets lokaler ved Gimlemoen er et av de forhold som vil bli særlig vurdert i denne sammenheng.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti tar til etterretning at departementet nå har besluttet samlokalisering av Høgskolen i Agder innen år 2000 og at utbyggingen skal skje på Gimlemoen og starte i 1997.

3.12.2.4 Høgskolebygg i Kristiansand, Volda og i Ålesund

       Komiteens fleirtal, alle unnateke medlemmene frå Arbeidarpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til følgjande merknad i B.innst.S.nr.12 (1994-1995):

       « Fleirtalet vil spesielt peike på behovet for utbygging i Kristiansand ved Høgskolen i Agder, Høgskulen i Ålesund og Høgskulen i Volda. Fleirtalet ber Regjeringa vurdere dette og komme tilbake til prosjekteringsmidler i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett ».

       Fleirtalet viser til brev frå departementet som stadfester at forprosjektering kan utarbeidast i løpet av året for ordinær løyving på kap. 2445 post 30.

       Fleirtalet viser til stort behov for nye bygg ved Høgskulen i Ålesund og Høgskulen i Volda som fylgje av omorganiseringa og gjer framlegg om 1 mill. kroner til kvar av prosjekta som startbevilgning, og at det blir gitt full husleigekompensasjon med sikte på at dei kan takast i bruk i 1997.

       Fleirtalet fremjar fylgjande forslag:

Kap. 281

Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler
30 Bygg, kan overføres, økes med kr 2.000.000
fra kr 133.170.000 til kr 135.170.000

       Komiteen sine medlemmer frå Arbeidarpartiet viser spesielt til det store behovet for nytt bygg ved Høgskulen i Ålesund som fylgje av omorganiseringa, og gjer ut i frå dette framlegg om 1 mill. kroner som ei startløyving.

       Desse medlemmene fremjar fylgjande forslag:

Kap. 281

Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler
30 Bygg, kan overføres, forhøyes med kr 1.000.000
fra kr 133.170.000 til kr 134.170.000

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil stemme imot flertallets forslag om å øke kap. 281 post 30 med 2 mill. kroner.

3.12.3 Andre forslag vedrørende universiteter og høgskoler

Universitetene

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til innstillingen arbeidsgruppen nedsatt av Det Norske Universitetsråd leverte i november 1994 som anbefaler gjenåpning av tradisjonelt åpne studier. Flertallet vil følge opp Universitetsrådets anbefalinger og går inn for åpning av tradisjonelt åpne studier på universitetene på nasjonal basis. Flertallet antar på grunnlag av Universitetsrådets beregninger at opptil 3.500 nye studieplasser vil være tilstrekkelig for å kunne gjennomføre en slik åpning høsten 1995. Flertallet vil understreke at studieplassene i hovedsak bør fordeles mellom universitetene, men vil samtidig peke på at en økning av kapasiteten innenfor profesjonsutdanninger ved de statlige høyskolene også vil kunne bidra til å sikre dette.

       Flertallet viser i den sammenheng til at mange søkere til tradisjonelt åpne studier ved universitetene kan ha dette som subsidiære ønsker og at primærsøknad kan være knyttet til ulike profesjonsstudier. Flertallet forutsetter på denne bakgrunn at fordelingen av de inntil 3.500 nye studieplassene skjer ut i fra et overordnet siktemål om å sikre nasjonal åpning av tradisjonelt åpne studier fra høsten 1995.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

a.

Kap. 281

Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 135.000.000
fra kr 226.349.000 til kr 361.349.000

b.

       « Stortinget ber Regjeringen legge grunnlag for å åpne de samfunnsvitenskapelige, matematisk-naturvitenskapelige og humanistiske fakulteter ved landets fire universiteter høsten 1995. »

       Komiteens medlem representanten Bråthen vil vise til representanten Christiansens merknader i Innst.O.nr.40 (1994-1995), og understreke at det ikke er noe mål for dette medlem at universitetene skal være åpne. Dette medlem mener opptakskrav ved de høyere utdanningsinstitusjonene bør fastsettes av den enkelte institusjon og at disse kravene bør være mer enn dagens « generelle studiekompetanse ». Dette medlem ser det uheldige i dagens situasjon hvor snittet for å komme inn på en rekke studier er kunstig høyt fordi mange studenter velger å forbedre sine karakterer fra videregående skole gjennom privatistordningen. Dette medlem mener imidlertid at dette best kan motvirkes ved at institusjonene innfører minimumskrav for opptak til studiene og at endelig opptak avgjøres gjennom opptaksprøver. Dette medlem vil på denne bakgrunn ikke støtte forslag om bevilgninger for å « åpne » universitetene.

Behov for teknisk utstyr m.m.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil peke på de behov universitetene har for teknisk utstyr og økte ressurser til hovedfagsstudiene. Disse medlemmer vil be Regjeringen komme med økte bevilgninger til disse formål i statsbudsjettet for 1996.

Høgskolene

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, er bekymret for utviklingen ved de statlige høyskolene både når det gjelder utdanningens kvalitet og omfang innenfor dagens budsjettrammer. Flertallet viser til at sammenslåingen til 26 høyskoler har mange steder skapt store vansker. Flere skoler har bygningsmessige og utstyrsmessige forhold som gjør det vanskelig å nå de mål om faglig kvalitet og integrering av forskjellige fagmiljø som høyskolereformen hadde som utgangspunkt. Flertallet viser til brev fra Det Norske Høgskolerådet 18. mai 1995 til Finanskomiteen der budsjettsituasjonen for de statlige høyskolene dokumenteres.

       Flertallet går også inn for å bevilge 30 mill. kroner til økt antall studieplasser på profesjonsstudier innen yrker der det i dag er stor underdekning.

       Flertallet foreslår at bevilgningene til de statlige høyskolene til sammen økes med 125 mill. kroner. Flertallet slutter seg dessuten til forslag om omdisponering fra kap. 271 til kap. 274 med 1,3 mill. kroner på post 01 og 1 mill. kroner på post 11, jf. pkt. 3.11.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

Kap. 274

Statlige høgskoler
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 101.300.000
fra kr 2.274.494.000 til kr 2.375.794.000
11 Varer og tjenester, forhøyes med kr 26.000.000
fra kr 1.556.800.000 til kr 1.582.800.000

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går inn for å øke innsatsen ved de statlige høgskoler gjennom å øke antall studieplasser på profesjonsstudier innen yrker der det i dag er stor underdekning.

       Disse medlemmer vil bevilge 30 mill. kroner til etablering av 500 nye studieplasser ved høgskolene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 274

Statlige høgskoler
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 23.300.000
fra kr 2.274.494.000 til kr 2.297.794.000
11 Varer og tjenester, forhøyes med kr 9.000.000
fra kr 1.556.800.000 til kr 1.565.800.000

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil peke på at utilstrekkelige bevilgninger til de statlige høgskolene setter høgskoleutdanninga i fare. Hvis det ikke sikres tilleggsbevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett, vil kvaliteten på høgskoleutdanninga bli vesentlig svekket og antall studieplasser kan bli redusert. Budsjettsituasjonen kan bl.a. føre til at praksisveiledning må reduseres og at ferdighetstrening i smågrupper må erstattes med forelesninger for store studentgrupper. Ansettelsesstopp i faste stillinger og lavere timelærerbudsjett vil svekke det faglige innholdet i undervisninga. Enkeltfag kan bli redusert eller helt avviklet, og hele studietilbud kan bli lagt på is fra neste høst. Det vil bli svært vanskelig å sette av midler til faglig nyutvikling og nødvendig undervisningsutstyr.

       Dette medlem viser til beregningene som er lagt fram av Det norske høgskolerådet, og vil legge fram følgende to forslag:

a.

Kap. 274

Statlige høgskoler
01 Lønn og godtgjørelser økes med kr 240.000.000
fra kr 2.274.494.000 til kr 2.514.494.000

b.

       « Stortinget ber om at Regjeringa i framlegget til statsbudsjett for 1996, sikrer de statlige høgskolene en økonomisk ramme som opprettholder standarden fra 1994 og som også gir mulighet til kvalitetsheving for å nå de mål som er satt for høgskolene i oppbyggingsfasen. »

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen har når det gjelder høgskolene merket seg at de statlige høgskolene mener at de er blitt tildelt for lite midler, blant annet ved å vise til at bevilgningene pr. student har gått ned fra 1994 til 1995. Dette medlem vil understreke at det ikke er noen automatikk i at bevilgningene pr. student skal være de samme uavhengig av antall studenter så lenge en stykkprisfinansiering av høyere utdanning ikke er gjennomført. Dette medlem vil også understreke at en økning av antall studenter ikke nødvendigvis vil føre til at alle kostnader øker. Dette medlem er imidlertid opptatt av at studentene ikke skal få et dårlig tilbud - ikke minst når det gjelder praksis - og vil derfor foreslå å øke tilskuddet pr. student med rundt kr 1.000. Dette medlem vil imidlertid understreke at denne økte bevilgningen til høgskolesektoren forutsettes å bli brukt til undervisningsrettede tiltak.

       Dette medlem vil for øvrig bemerke at noe av situasjonen høgskolene er komme opp i også ser ut til å skyldes at man ikke i alle sammenhenger lojalt har lagt opp til at sammenslåingen av høgskolene høsten 1994 skulle skje på en så rasjonell måte som mulig, men at også lokale posisjoneringshensyn ser ut til å ha påvirket de enkelte beslutningene som ble foretatt.

       Dette medlem vil fremme følgende forslag:

Kap. 274

Statlige høgskoler
01 økes med kr 70.000.000
fra kr 2.274.494.000 til kr 2.344.494.000
Utdanning og rekruttering av samisktalende helsepersonell

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til « Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge, NOU 1995:6 ». Disse medlemmer mener at det må legges vekt på utdanning og rekruttering av samisktalende helsepersonell. Oppstart av desentralisert samisk sykepleierutdanning ved Samisk høgskole i Kautokeino må prioriteres.

3.13 KAP. 287 STATLIGE FORSKNINGSINSTITUTTER

Omorganisering av sosialpolitiske forskningsinstitutter i Oslo

Sammendrag

       I St.meld. nr. 36 (1992-1993) Forskning for fellesskapet har Regjeringen signalisert at arbeidet med å skape større enheter i instituttsektoren må videreføres. Kirke- og undervisningskomiteen sluttet seg til dette, jf. Innst.S.nr.192 (1992-1993).

       Et utvalg nedsatt av Norges forskningsråd la i 1994 fram en anbefaling om omorganisering av fire sosialpolitiske institutter i Oslo: Institutt for sosialforskning (INAS), Norsk gerontologisk institutt (NGI), Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA) og Barnevernets utviklingssenter (BVU). Utvalget foreslo at to eller flere av disse instituttene burde samlokaliseres i et senter. I den påfølgende høringsrunden sluttet de fleste seg til denne konklusjonen. Forskningsrådet anbefalte i sin tilråding til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet at INAS og NGI slås sammen til ett institutt og at dette samlokaliseres med de to andre. Forskningsrådet anbefalte også at instituttene ble fristilt. INAS, NGI og SIFA er i dag ordinære statlige virksomheter, mens BVU er en privat stiftelse. Med i utvalgets vurdering var også Ungforsk-programmet, som er et program under Norges Forskningsråd.

       I samråd med Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet foreslår Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet at INAS, NGI, BVU og Ungforsk-programmet, men ikke SIFA, slås sammen til ett institutt. Departementene mener at en sammenslåing vil ha stor betydning for den faglige utvikling på dette området. Hensikten er å oppnå et større og mer fleksibelt miljø med høy kvalitet, mer tverrfaglighet og mindre fragmentering av ressursene. Instituttet kan lokaliseres i Munthesgate-området.

       Det nye instituttet, som forutsettes etablert fra 1. januar 1996, vil utgjøre en juridisk enhet, med felles budsjett, administrasjon og styre. De ulike forskningsområdene vil bli sikret gjennom vedtektene. Det legges opp til en finansieringsstruktur i samsvar med de nye retningslinjene for statlig finansiering av forskningsinstitutter.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til de budsjettmessige og organisatoriske sider av saken i St.prp. nr. 1 (1995-1996). I denne proposisjonen vil Stortinget også få seg forelagt et forslag fra Landbruksdepartementet om omorganisering av landbruksforskningsinstituttene. Samtidig vil det bli lagt fram et forslag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om omorganisering av de utenrikspolitiske instituttene.

       Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Regjeringen foreslår at Institutt for sosialforskning (INAS), Norsk gerontologisk institutt (NGI), Barnevernets utviklingssenter (BVU) og Ungforsk-programmet slås sammen til ett forskningsinstitutt. Komiteen mener at dette er en sak av omfattende karakter, og vil be om at Stortinget får seg forelagt dette som egen sak.

       Komiteen går på denne bakgrunn mot forslag VII i proposisjonen.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram omorganiseringen av sosialpolitiske forskningsinstitutter i Oslo som egen sak eller i forbindelse med statsbudsjettet for 1996. »

3.14 KAP. 2410 STATENS LÅNEKASSE FOR UTDANNING

3.14.1 Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       Innføringen av ny bonusordning medfører økt behov for personell til søknadsbehandling i Lånekassen. Det foreslås derfor opprettet ti nye faste stillingshjemler i gruppe II ved Statens lånekasse for utdanning. Utgiftene til dette dekkes innenfor bevilget ramme. Se omtale under post 70.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 3.14.3 og går mot opprettelse av de ovenfor nevnte 10 stillinger under kap. 2410.

3.14.2 Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår hyppigere terminforfall i Lånekassen i Ot.prp. nr. 38 (1994-1995) Om lov om endringer i lov 26. april 1985 nr. 21 om utdanningsstøtte til elever og studenter. I forbindelse med innføringen av hyppigere terminforfall vil det bli økte administrasjonskostnader, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995). Merutgifter til nødvendige omlegginger av EDB-systemet m.v. er anslått til 7 mill. kroner i 1995. Det er nødvendig å sette i gang arbeidet allerede tidlig over sommeren i 1995 for at ordningen med hyppigere innbetaling skal kunne iverksettes fra sommeren 1996.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen på statsbudsjettet for 1995 under kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning post 11 Varer og tjenester med 7 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.14.3 Post 70 Utdanningsstipend m.v., overslagsbevilgning

Sammendrag

       Første trinn av ny bonusordning iverksettes fra høsten 1995. Det ligger i dette at ordningen i første omgang knyttes til fullstendige studieløp. Det vil si at en må ha fullført høgre grads studium, cand.mag.-grad, profesjonsstudium eller fullført høgskolekandidatstudium før bonus blir utløst i form av nedskrivning av lånesaldo. Departementet tar sikte på å differensiere ordningen fra høsten 1996, slik at kortere studiebolker kan gi grunnlag for beregning av bonus.

       Grunnen til at ordningen ikke kan gjennomføres fullt ut i 1995 er at institusjonenes studieadministrative systemer ikke er tilstrekkelig utbygd. En arbeider med sikte på at systemene skal være operative i 1996.

       En vesentlig del av bonus som blir opparbeidet ett semester, vil føre til nedskrivning av lånesaldo semesteret etter. Dette henger sammen med at eksamen, som dokumenterer krav på bonus, normalt blir avlagt ved semesterslutt. Dette innebærer at en del av bonusrettene som blir opparbeidet høsten 1995 først vil føre til nedskrivning av lånesaldo i 1996.

       Ved etablering av nye rettighetsbaserte ordninger i studiefinansieringen er det erfaringsmessig vanskelig å anslå budsjettvirkningen i innføringsperioden før en har fått et erfaringsgrunnlag når det gjelder utnyttelsen av ordningen. Usikkerheten i dette spesielle tilfellet knytter seg bl.a. til:

- anslagene over studenttall som vil omfattes av ordningen
- hvilke rettigheter de vil opparbeide i budsjettåret 1995
- hvilke utgifter som faktisk vil påløpe i 1995

       Det er knyttet stor usikkerhet til anslagene for bevilgningen til den nye bonusordningen. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår at bevilgningen nå nedsettes med 11 mill. kroner for å dekke det økte bevilgningsbehovet til hovedfagsavskrivningen under post 73. En vil komme tilbake til bevilgningsbehovet for øvrig på posten i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet senere i år.

       Se også omtale under post 01.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader nedenfor og går mot Regjeringens forslag om omdisponering av 11 mill. kroner fra kap. 2410 post 70 til post 73, samt opprettelsen av 10 faste stillinger i forbindelse med ny bonusordning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995), der et flertall i Stortinget var positive til en bonusordning for økt gjennomstrømning i høyere utdanning. Disse medlemmer konstaterer at flertallet ikke støtter oppstart av en slik ordning fra høsten -95, og ber Regjeringen komme tilbake til saken i budsjettet for 1996. Under behandlingen av St.prp. nr. 1 (1994-1995) sluttet Stortingets flertall seg til en bevilgning til Lånekassen som blant annet inkluderte 52 mill. kroner til oppstart av den omtalte bonusordningen fra høsten -95. Oppstarten av en slik ordning skyves nå ut i tid, og komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker derfor å redusere den tidligere bevilgningen for 1995 tilsvarende.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

Kap. 2410

Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning,
nedsettes med kr 52.000.000
fra kr 3.116.200.000 til kr 3.064.200.000

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995). Disse medlemmer mener at dagens ordning med gjeldsavskriving for lengre studieløp bør opprettholdes og går derfor imot etablering av ny bonusordning. Disse medlemmer mener at en ordning med bonusstipend vil innebære at studiefinansieringssystemet blir mer skjevfordelende. Dette fordi det er de mest økonomisk ressurssterke studentene som gjennomfører studiene på normert tid. Videre er det grunn til å vise til at ordningen med gjeldsavskriving ble innført i en tid da svært få studenter tok lengre utdanninger. Dette er en situasjon som kan oppstå igjen og da har en mistet et viktig incitament for å få studenter til å ta lange utdanninger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995) hvor Regjeringen blir bedt om å komme tilbake med en nærmere beskrivelse og utdypning av forslag til ny utvidet bonusordning. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har unnlatt å gjøre dette og kan derfor ikke gi sin tilslutning til at dette settes i kraft. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stå fast på at gjeldende ordning med hovedfagsavskrivning videreføres inntil Stortinget har fått seg forelagt en nærmere utredning om den nye bonusordningen til behandling.

       Komiteens medlem representanten Bråthen viser til representanten Christiansens merknader i Innst.S.nr.101 (1993-1994) og i Innst.S.nr.12 (1994-1995). Dette medlem mener det er prinsipielt betenkelig å premiere studenter som fullfører sitt studium på normert tid, da dette burde være det normale. Dette medlem mener derfor at et riktigere tiltak for å øke gjennomstrømningen i høyere utdanning er det tidligere forslaget fra regjeringen om tap av stipend ved faglig forsinkelse. Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot den foreslåtte bonusordningen.

3.14.4 Post 72 Rentestønad

Sammendrag

       Stortinget har truffet flg. vedtak, jf. Innst.O.nr.40 (1994-1995) Innstilling fra kirke, utdannings- og forskningskomiteen om lov om universiteter og høgskoler (lov om høgre utdanning), utkast til vedtak pkt. D:

       « Stortinget ber Regjeringen inntil videre praktisere en ordning med utdanningsstøtte til privatister i henhold til merknader i Innst.O.nr.40 (1994-1995). »

       Stortingets vedtak antas å få konsekvenser for utlånet og dermed behovet for rentestønad i 1995. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet anslår behovet for rentestønad i forbindelse med utdanningsstøtte til privatister i 1995 til 2 mill. kroner, og foreslår ut fra dette å øke bevilgningen på kap. 2410 post 72 Rentestønad med 2 mill. kroner i 1995.

       Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttalte følgende i B.innst.S.nr.12 (1994-1995):

       « Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen. ser det som urimelig at personer som venter på å komme videre i studiene, f.eks til embetsstudier, og som blir forsinket på grunn av for liten kapasitet ved utdanningsinstitusjonene skal bli økonomisk rammet pga. bestemmelser i Lånekassen. Dette gjelder spesielt psykologistudiet. Flertallet ber departementet vurdere problemene for disse studentene og komme tilbake med forslag senest i Revidert nasjonalbudsjett. Flertallet ber om at man ser spesielt på muligheten til å gi rentefritak i ventetiden. »

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har vurdert spørsmålet om å innføre en ordning med rentefritak for psykologistudenter som har fått løfte om opptak til psykologistudiet og som står i kø for å bli tatt opp.

       Venteperioder kan ha ulike årsaker. Dels kan de bestå av poengsamling, dels kan de skyldes kapasitetsproblemer eller organisering av studiet. I tillegg kommer de som av sosiale, økonomiske eller andre årsaker må ta et avbrudd i studiet.

       Ut fra prinsippet om likebehandling kan det være vanskelig å behandle de ulike kategorier av ventestudenter forskjellig. Det vil kunne oppfattes som urettferdig om enkelte kategorier ventestudenter blir behandlet gunstigere enn andre.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil ellers vise til at innsatsen omkring psykologiutdanningen er styrket, bl.a. er opptaket til psykologistudiene i Oslo, Bergen og Tromsø økt. Videre er studiet i Trondheim kommet i gang. I tillegg er det foretatt oppkjøp av studieplasser i Sverige. Nevnte tiltak vil bidra til å redusere køen for å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi i Norge.

       Videre har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som et midlertidig tiltak med sikte på å begrense ventetiden på profesjonsstudiet i psykologi i Norge for søkere som har fått løfte om opptak, funnet det riktig å utvide ordningen med gebyrstipend til også å omfatte psykologi med visse begrensninger. Begrensningene er som følger:

- ordningen skal være begrenset til profesjonsstudiet i psykologi
- ordningen skal være begrenset til søkere som har fått løfte om opptak og står i kø for å komme inn på profesjonsstudiet i Norge.

       Det er forutsetningen at ordningen skal være begrenset til å gjelde undervisningsårene 1995-96 og 1996-97. De som kommer inn under ordningen, skal likevel ha adgang til å søke gebyrstipend til fullføring av studiet.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har ut fra dette ikke funnet å kunne foreslå innført en særordning med rentefritak for studenter som har fått løfte om opptak til psykologistudiet og som står i kø for å bli opptatt til studiet.

Komiteens merknader
Utdanningsstøtte til privatister

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til sine respektive forslag nedenfor som innbefatter bevilgning til utdanningsstøtte med 2 mill. kroner i samsvar med Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag under post 72. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2410

Statens lånekasse for utdanning
70 Rentestønad, forhøyes med kr 2.000.000
fra kr 2.368.550.000 til kr 2.370.550.000
Gebyrstipend for psykologistudenter

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til Regjeringens forslag om å utvide ordningen med gebyrstipend for psykologistudenter. Flertallet viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995), og mener at gebyrstipendet også bør gis til de psykologistudenter som studerer i utlandet, ikke bare de som står i kø for å komme inn på profesjonsstudiet i Norge.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Det innføres gebyrstipend for psykologistudenter i utlandet fra studieåret 1995-96. »

       Flertallet vil foreslå at kap. 2410, post 72 forhøyes med 2 mill. kroner til dette formålet.

       Flertallet viser til forslag nedenfor som innbefatter bevilgning med 2 mill. kroner til gebyrstipend for psykologistudenter.

       Flertallet vil be Regjeringen instruere Statens lånekasse til å praktisere ordningen med 8 års maksimal tid for utdanning liberalt for de studenter som kan dokumentere forsinkelse i sitt psykologistudium pga. venteliste og som har studert andre fag i ventetiden.

Fritak for rentebelastning for ventende psykologistudenter

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser videre til at til tross for at det blir etablert nye studieplasser i psykologi og bedret anledning til å studere utenlands er ventetidsproblemet ikke løst. Flertallet mener at kandidater som har oppfylt kriteriene for opptak på embetsstudiet, men ikke har fått plass, bør regnes som studenter og ikke få rentebelastning for denne perioden. Dette medfører et bevilgningsbehov på 1 mill. kroner.

       Ordningen gjøres gjeldende fra 1. juli 1995.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at disse medlemmer foran har støttet Regjeringens forslag om utdanningsstøtte til privatister med 2 mill. kroner og gebyrstipend for psykologistudenter med 2 mill. kroner, til sammen 4 mill. kroner. Medregnet 1 mill. kroner til fritak for rentebelastning for ventende psykologistudenter foreslår disse medlemmer en økning under kap. 2410 post 72 med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2410

Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
72 Rentestønad, forhøyes med kr 5.000.000
fra kr 2.368.550.000 til kr 2.373.550.000

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til forslag nedenfor som innbefatter 1 mill. kroner til fritak for rentebelastning for ventende psykologistudenter.

Nedsettelse av studielånsrenten

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader til B.innst.S.nr.IV (1994-1995). Disse medlemmer mener at studielånsrenta er urimelig høy, og viser til at nivået ligger over renta i markedet. Disse medlemmer mener at renta skal settes ned med 1 prosentpoeng på alle lån, til 6,5 % på nyere lån og 7,5 % på eldre lån fra 1. juli 1995. Dette innebærer et bevilgningsbehov på 180 mill. kroner.

       Disse medlemmer støtter forslagene ovenfor om gebyrstipend for psykologistudenter i utlandet som krever merbevilgning på 2 mill. kroner, fritak for ventende psykologistudenter med 1 mill. kroner, samt Regjeringens forslag om utdanningsstøtte til privatister med 2 mill. kroner. Disse medlemmers forslag om generell rentenedsettelse gir et bevilgningsbehov på 180 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår at post 72 forhøyes med i alt 185 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2410

Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
72 Rentestønad, økes med kr 185.000.000
fra kr 2.368.550.000 til kr 2.553.550.000

       Disse medlemmer vil subsidiært stemme for forslaget foran fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til disse medlemmers forslag til ny metode for fastsettelse av studielånsrenten, i tråd med Statbankutvalgets innstilling i B.innst.S.nr.IV (1994-1995) Revidert nasjonalbudsjett 1995.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at partiet prioriterer å heve stipendandeler for å bedre studiefinansieringsordningen. Disse medlemmer vil fremme forslag om dette i statsbudsjettet for 1996.

       Disse medlemmer har også merket seg uttalelser fra styret i Statens lånekasse for utdanning som ber om lavere rente. Disse medlemmer mener fortsatt renten må bestemmes politisk, men at nivået på markedsrenten i dag er klart under renten i Statens lånekasse. Disse medlemmer ser ingen gode argumenter for at renta i dag skal være klart over markedsrenta, og ber Regjeringen vurdere forslag om senket rente i Statsbudsjettet for 1996.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil når det gjelder studielånsrenten vise til sine merknader i B.innst.S.nr.IV (1994-1995).

       Komiteen har for øvrig ingen merknader.

3.14.5 Post 73 Avskrivninger

Sammendrag

       Ved Stortingets behandling av Innst.S.nr.110 (1994-1995) ble følgende vedtak fattet:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til grunn for ettergivelse av utdanningslån (hovedfagsavskrivningsordningen) for kandidater som fullfører langvarig universitets- og høyskoleutdanning i høstsemesteret 1994 eller i vårsemesteret 1995, de satser som var fastsatt for 1994. »
       « Regjeringen bes komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med eventuelle nødvendige budsjettendringer. »

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har anslått budsjettvirkningen for 1995 av dette vedtaket til 11 mill. kroner.

       En foreslår ut fra dette at bevilgningen under kap. 2410 post 73 Avskrivninger, blir forhøyet med 11 mill. kroner for 1995.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet tar sikte på å endre forskriftene om tildeling av utdanningsstøtte for 1995-96 så snart Stortinget har truffet et nytt bevilgningsvedtak i saken.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under post 70 foran, jf. pkt. 3.14.3.

3.15 KAP. 297 NIDAROS DOMKIRKE M.M.

Ny post 45 Store nyanskaffelser, kan overføres

Sammendrag

       En gjenreist Erkebispegård skal stå ferdig til 1997. Kostnadsrammen for byggeprosjektet er på vel 60 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1994-1995), men inkluderer ikke den museale innredning av Erkebispegården. Den samlede kostnadsrammen for den museale innredning er beregnet til 18,2 mill. kroner. Av hensyn til den stramme tidsplanen som gjelder for gjenreisningssaken, må forberedelser til den museale innredning påbegynnes i 1995, og det er aktuelt å inngå avtaler om oppdrag som forplikter staten for kommende budsjettermin. Det foreslås derfor at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet får en bestillingsfullmakt i 1995 på 3,0 mill. kroner. Det er Statsbygg som er gitt i oppdrag å forestå gjenreisningen av Erkebispegården, og som i tilfelle også vil få i oppdrag å forestå den museale innredning.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak VIII.

4. Kulturdepartementet

Post 73 Nasjonale kulturbygg

Sammendrag

       Den Nationale Scene A/S i Bergen har et utgiftsbehov på 14,8 mill. kroner i 1995 ut over årets bevilgning til nødvendige og pålagte utbedringer av scenetårnet/scenerigg og utbedringer knyttet til brannsikring. Hvis disse utbedringene ikke foretas, må teatret stenge fra høstsesongen i år.

       Regjeringen foreslår at utgiftene til disse utbedringsarbeidene ved Den Nationale Scene dekkes gjennom omdisponering i 1995 under kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg. Det er i 1995 bevilget 88,9 mill. kroner på denne posten, derav 60 mill. kroner til nybygg til Trøndelag Teater. Regjeringen foreslår at 14,8 mill. kroner av disse midlene omdisponeres til utbedringsarbeidene ved Den Nationale Scene i 1995. Det avsettes dermed 45,2 mill. kroner til nybygg ved Trøndelag Teater i 1995. Restbehovet på 14,8 mill. kroner til nybygg ved Trøndelag Teater vil bli foreslått bevilget i statsbudsjettet 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til forslag til vedtak IX første avsnitt.

4.2 KAP. 324 TEATER- OG OPERAFORMÅL

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Sammendrag

       Stortinget vedtok under behandlingen av statsbudsjettet 1995 å øke bevilgningen under kap. 324 post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner med 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag i budsjettproposisjonen. Økningen ble tildelt Nordland Teater, slik at statens tilskudd til denne institusjonen økte fra 10,2 mill. kroner til 11,2 mill. kroner.

       I henhold til den nye funksjonsdelingen skal staten yte 70 % og regionen 30 % av de samlede offentlige tilskudd til teatret. Nordland fylkeskommune og Rana kommune har nå vedtatt at de ikke ønsker å øke sin relative andel av tilskuddet tilsvarende statens rammeøkning. Regjeringen finner det prinsipielt viktig at den avtalte fordelingen mellom tilskuddspartene skal opprettholdes, jf. St.meld. nr. 61 (1991-1992) , Kultur i tiden, og den endrede ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene for en rekke kulturinstitusjoner. Statstilskuddet til Nordland Teater i 1995 bør derfor reduseres med 1 mill. kroner.

       Regjeringen vil på denne bakgrunn, med henvisning til kulturmeldingen om økt satsing på formidling av scenekunst i Nord-Norge og Regjeringens prioritering av Barentssamarbeidet, foreslå at 1 mill. kroner av bevilgningen i 1995 under kap. 324, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner omdisponeres fra Nordland Teater til Hålogaland Teater. Teatret har startet et nybrottsarbeid i forbindelse med formidling av scenekunst i Barentsregionen, bl.a. i samarbeid med Murmansk Drama Teater.

       Det forutsettes økning av driftstilskuddet fra de regionale tilskuddspartene, slik at statstilskuddet ikke utgjør mer enn 70 % av den samlede økning. Det er ikke mulig nå å bekrefte om regionen vil betale sin andel. Dersom de regionale tilskuddspartene ikke kan medvirke, foreslås det at Kulturdepartementet, etter nærmere vurdering, gis fullmakt til å omdisponere 1 mill. kroner av bevilgningen i 1995 under kap. 324, post 71 Region- /landsdelsinstitusjoner til ett eller flere andre regionteatre. Jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, tar dette til etterretning og slutter seg til forslag til vedtak IX annet avsnitt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at både Nordland fylkeskommune og Rana kommune nå har vedtatt å bevilge sin relative andel av tilskuddet tilsvarende statens rammeøkning til Nordland Teater. Disse medlemmer forutsetter derfor at staten oppfyller sin del av forpliktelsene og øker tilskuddet til teateret med l mill. kroner. Disse medlemmer vil gå inn for at Hålogaland Teater bevilges 1 mill. kroner under forutsetning av tilskudd fra de regionale tilskuddspartnerne.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

a.

       « Stortinget samtykker i at tilskuddet til Hålogaland Teater økes med 1 mill. kroner fra kap. 324, post 71 - under forutsetning av tilskudd fra de regionale tilskuddspartene. Dersom dette ikke skjer gis Kulturdepartement fullmakt til å omdisponere 1 mill. kroner av bevilgningen i 1995 under kap. 324, post 71 Region-/Landsdelsinstitusjoner til ett eller flere andre regionteatre. »

b.

Kap. 324

Teater og operaformål
71 Region-/landsdelsinstitusjoner, økes med kr 1.000.000
fra kr 160.245.000 til kr 161.245.000

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til den vanskelige situasjon som flere av regionteatrene er i både når det gjelder drift og lokaler. Det er nødvendig å tilføre regionteatrene ressurser slik at de kan bedre sine arbeidsforhold. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 1996.

5. Justisdepartementet

5.1 KAP. 61 HØYESTERETT

Sammendrag

       Høyesterett står foran en rekke utfordringer på det administrative plan, bl.a. innføring av edb og etablering i Høyesteretts bygning. Begge deler krever at det bygges opp nye rutiner, samt at tidligere rutiner gjennomgås nøye. Det er dessuten påkrevet at rutinene i forbindelse med budsjettarbeid, regnskapsføring og personalforvaltning forbedres. Høyesterett har i dag ingen lederstillinger på det administrative plan, med unntak av direktøren.

       Det foreslås opprettet en stilling som kontorsjef under kap. 61 mot tilsvarende inndragning under kap. 410. Utgiftene dekkes innenfor vedtatte rammer under kap. 61. Jf. forslag til romertallsvedtak.

       Denne ordningen vil bli evaluert etter ca 3 år, for bl.a. å vurdere om det kan være hensiktsmessig å ha en ledende saksbehandler i stedet for en kontorsjef.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V. Komiteen viser også til merknad under pkt. 5.3.

5.2 KAP. 400 JUSTISDEPARTEMENTET

Sammendrag

       Ved Odelstingets behandling 2. mai 1995 av forslaget til ny aksjelov gikk flertallet inn for at det bør nedsettes et lite og hurtigarbeidende utvalg for å lage forslag til to nye lover, jf. Innst.O.nr.45 (1994-1995). Utvalget vil bli nedsatt raskt og vil medføre forholdsvis store utgifter i 1995. Dette kommer i tillegg til merutgifter ved andre større utredningsoppgaver. Departementet vil vurdere behovet for en tilleggsbevilgning nærmere, og eventuelt komme tilbake med et forslag om dette.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

5.3 KAP. 410 HERREDS- OG BYRETTENE

Sammendrag

       Effektiviseringsgevinstprosjektet i herreds- og byrettene skal beregne, foreslå anvendelse av og realisere gevinstene av edb-innføringen i domstolene. Prosjektet er omtalt på s. 37 i Justisdepartementets fagproposisjon for 1995.

       Arbeidet med å ta ut effektiviseringsgevinstene ved den enkelte domstol pågår nå for fullt. Nedbemanningen skal i første rekke skje ved naturlig avgang. I enkelte tilfeller der det vil ta mange år før slik avgang blir aktuell, er det funnet hensiktsmessig å overføre stillingshjemler med stillingens innehaver til politi- og lensmannsetaten. Overføring vil skje til politikamre og lensmannskontorer hvor det foreligger et reelt behov for flere funksjonærstillinger. Dette omfatter foreløpig 4,2 årsverk.

       4,2 stillingshjemler foreslås opprettet under kap. 440 mot tilsvarende inndragning under kap. 410, jf. forslag til romertallsvedtak.

       Det foreslås en reduksjon av bevilgningen under kap. 410, post 01 med 0,6 mill. kroner. Videre foreslås en reduksjon av bevilgningen under kap. 410, post 11 med 0,17 mill. kroner. En tilsvarende økning foreslås under kap. 440, jf. omtale under dette kapitlet.

       Det foreslås opprettet en stilling som kontorsjef under kap. 61 mot tilsvarende inndragning under kap. 410, jf. omtale under kap. 61.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om nedsettelse av bevilgningen under kap. 410 post 01 med 0,6 mill. kroner og 0,17 mill. kroner under post 11.

       Komiteen viser når det gjelder tilsvarende forhøyelse av kap. 440 og opprettelse av 4,2 stillingshjemler, til pkt. 5.9.5 og pkt. 5.15.

       Når det gjelder forslaget om å opprette stilling som kontorsjef under kap. 61, mot tilsvarende inndragning under kap. 410 vises til merknader under pkt. 5.1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Posten dekker utgifter som etter rettsgebyrloven er inkludert i rettsgebyret, f.eks. kunngjøringsutgifter, nødvendige utgifter ved tvangsforretninger, utgifter til rettsvitner m.v.

       Regnskapstallene for 1994 viser en nedgang i forhold til 1993.

       Utgiftene under post 21 har i stor grad sammenheng med antall tvangsforretninger. Det har også fra 1993 til 1994 vært en nedgang i antall tvangsforretninger. Nedgangen skyldes også ikrafttredelse av ny tvangsfullbyrdelseslov fra 1. januar 1993, hvor salg med medhjelper i stor grad har avløst tvangsauksjoner. Dette medfører færre kunngjøringer knyttet til tvangsauksjoner.

       Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 410 post 21 med 11,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.4 KAP. 3410 RETTSGEBYR

5.4.1 Post 01 Rettsgebyr

Sammendrag

       Posten omfatter inntekter i forbindelse med sivile saker, tinglysing, skjønn, tvangsforretninger, skifte, konkurs mv. Gebyr i forbindelse med tinglysing og tvangsforretninger utgjør en betydelig del av de totale inntektene.

       Regnskapstallet for 1994 viser en økning i inntektene. Økningen skyldes bl.a. økte tinglysingsinntekter. Videre har den nye tvangsfullbyrdelsesloven ført til at arbeid i tilknytning til tvangsforretninger er flyttet fra namsmenn som er lensmenn til namsrettene, jf. også omtalen under kap. 3410, post 04. Dette innebærer at en stor del av gebyrene som tidligere ble inntektsført under kap. 3410, post 04 nå føres under kap. 3410, post 01.

       Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 3410 post 01 med 63,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.4.2 Post 04 Lensmennenes gebyrinntekter

Sammendrag

       Posten omfatter i første rekke gebyrene som lensmennene, i egenskap av namsmenn, innkrever i forbindelse med tvangsforretninger.

       Den nye tvangsfullbyrdelsesloven har ført til at arbeid i forbindelse med tvangsforretninger er flyttet fra namsmenn som er lensmenn til namsrettene. Den nye loven førte også til at gebyrene for en del tvangsforretninger ble satt ned fra 1. januar 1993. Konsekvensene av endringene kom først i 1994. Sammen med en generell nedgang i antall tvangsforretninger, har dette ført til at inntektene under kap. 3410 post 04 er redusert.

       Det foreslås å redusere bevilgningen under posten med 26,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.5 KAP. 411 REGISTERENHETEN I BRØNNØYSUND

Sammendrag

       Brønnøysundregistrene har hatt en betydelig vekst siden organisasjonsstrukturen ble fastlagt ved etableringen av etaten 1. januar 1988. Bl. a. på grunn av opprettelsen av Enhetsregisteret har det vært nødvendig med en vurdering av organisasjonsstrukturen.

       Det er behov for å omgjøre to stillinger fra gruppe II til gruppe I. Merkostnadene dekkes innenfor budsjettrammen under kap. 411. Den nye organiseringen vil bli iverksatt fra 1. juli då.

       2 stillinger som avdelingsdirektør foreslås opprettet mot tilsvarende inndragning av saksbehandlerstillinger ved ledighet under kap. 411, jf. forslag til romertallsvedtak.

       For at de EØS-relaterte endringene i aksjeloven skal tre i kraft fra 1. januar 1996, må Registerenheten i Brønnøysund begynne forberedelsene i år. Det er nødvendig med systemutvikling for datateknisk løsning ved Foretaksregisteret. Utgiftene i 1995 er beregnet til 0,26 mill. kroner, og vil bli dekket innenfor vedtatt bevilgning.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til forslaget om opprettelse av to avdelingsdirektørstillinger mot inndragning av saksbehandlerstillinger, jf. forslag til vedtak V.

Gebyrsystem

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at Brønnøysundregistret ble opprettet for å tilfredsstille behovet for selskapsinformasjon/registrering og samtidig på best mulig måte ivareta bedriftenes ønske om forenkling og koordinering av oppgaveplikten. Disse medlemmer mener det var forutsetningen av ordningen skulle være selvfinansierende gjennom gebyrer fra medlemsbedriftene. Når regnskapene nå viser meget store overskudd og gebyrene oppleves som store av små bedrifter under etablering, mener disse medlemmer at dette ikke er i samsvar med forutsetningene.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjett for 1996 legge fram en analyse av gebyrpolitikken ved Brønnøysundregistrene ut fra en forutsetning om selvfinansiering. Det bes om at det samtidig legges fram et forslag til endret gebyrsystem slik at etablerere og småbedrifter ikke belastes så sterkt som i dag. »

       (GH: blir vedtatt.)

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 1996 legge frem en analyse av dagens gebyrsystem for registrering i Foretaksregisteret. Det bes vurdert om det er aktuelt med endringer for å hindre at etablerere og småbedrifter belastes unødig sterkt. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at statens inntekter fra gebyrer knyttet til Brønnøysundregistrene overstiger utgiftene til drift av Brønnøysundregistret. Disse medlemmer viser til at gebyrene særlig oppleves som en belastning for små bedrifter under etablering. Disse medlemmer mener at gebyrpolitikken knyttet til Brønnøysundregistrene bør gjennomgås samtidig som det vurderes andre inndekninger ved eventuelle nedsettelser av gebyrer for å sikre statens inntekter.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa i forbindelse med statsbudsjettet for 1996 å legge fram en analyse av gebyrpolitikken ved Brønnøysundregistrene, forslag om endret gebyrpolitikk overfor etablerere og småbedrifter og forslag til alternative inndekninger slik at statens inntekter opprettholdes. »

5.6 KAP. 414 UNDERSØKELSES- OG DOMSUTGIFTER

5.6.1 Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Posten dekker først og fremst salærer og reiseutgifter til advokater og sakkyndige i straffesaker.

       Posten har også tradisjonelt dekket saksomkostninger og erstatninger til de som blir frifunnet i straffesaker eller hvor forfølgingen innstilles, jf. straffeprosesslovens kap. 31. Det har imidlertid vært ulik praksis med hensyn til postering av disse utgiftene. Flere har postert utgiftene under kap. 471 Statens erstatningsansvar. Dette er den mest naturlige postering, sett hen til utgiftenes art.

       Det foreslås derfor at utgifter til saksomkostninger og erstatninger til de som blir frifunnet i straffesaker eller hvor forfølgingen innstilles, heretter skal føres under kap. 471 Statens erstatningsansvar.

       I denne forbindelse foreslås det at kap. 414, post 11 reduseres med 1 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 471, post 71 foreslås økt med tilsvarende beløp.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.6.2 Post 21 Utgifter til bobehandling

Sammendrag

       Posten dekker utgifter i forbindelse med skifterettens bobehandling/granskning i boer hvor det er mistanke om økonomisk kriminalitet.

       Ordningen ble evaluert høsten 1993. Erfaringene med tiltaket er klart positive. De fleste boene bruker garantimidlene til revisorgjennomgang. Den utvidede bruk av revisorer regnes som hovedgrunnen til at resultatene under garantiordningen er så gode. Spesielt har dette forbedret politiets evne til å etterforske konkurssakene. Videreføring av ordningen er et av tiltakene i Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet fra februar 1995.

       I 1995 er det gitt fullmakt til å stille nye garantitilsagn for inntil 4,1 mill. kroner. Totalrammen for nye og gamle tilsagn i 1995 er 12,96 mill. kroner. Foreløpige tall i år viser at skifterettene gjør stadig mer bruk av ordningen. For å sikre fortsatt bobehandling i de ønskede sakene, er det nødvendig med en utvidelse av fullmakten til å gi nye garantitilsagn.

       Det foreslås å øke Justisdepartementets ramme for å gi nye garantitilsagn i 1995 med 2,0 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

       Det antas at en slik utvidelse av adgangen til å gi nye garantitilsagn ikke fører til økt bevilgningsbehov på posten. Det er dog usikkerhet knyttet til dette.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak X.

5.7 KAP. 430 KRIMINALOMSORG I ANSTALT

5.7.1 Overføring av fjernhjelpleire fra Direktoratet for sivilt beredskap til Kriminalomsorg i anstalt

Sammendrag

       Det vises til omtale under kap. 481 Direktoratet for sivilt beredskap.

       Det foreslås en økning av bevilgningen under post 01 med 0,56 mill. kroner. Videre foreslås en økning av bevilgningen under post 11 med 0,11 mill. kroner. Det foreslås opprettet 5,5 stillinger under kap. 430 mot tilsvarende inndragning under kap. 481, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 5.15. Komiteen viser for øvrig til pkt. 5.14 under kap. 481.

5.7.2 Overføring av personell fra Forsvaret til justissektoren

Sammendrag

       Det foreslås en økning av bevilgningen under post 01 med 12,102 mill. kroner. Videre foreslås opprettet 52 stillinger under kap. 430. Det vises til omtale av denne saken under eget punkt.

       I alt foreslås derfor opprettet 57,5 stillinger. Bevilgningen under post 01 foreslås økt med 12,662 mill. kroner, og post 11 foreslås økt med 0,11 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Når det gjelder forslaget om bevilgning med 0,11 mill. kroner under post 11 vises det til pkt. 5.7.1 og pkt. 5.14.

       Når det gjelder forslaget om bevilgning av 12,102 mill. kroner under post 01 og forslaget om opprettelse av 57,5 stillinger viser komiteen til merknader under pkt. 5.15.

5.7.3 Spesialanstalten for innsatte med store atferdsavvik

Sammendrag

       Det vises til Stortingets beslutning 17. november 1992 om bygging av spesialanstalten på bakgrunn av St.meld. nr. 56 (1991-1992) og Innst.S.nr.18 (1992-1993).

       Prosjekteringen av anstalten har så langt gått etter de planer som er lagt. Justisdepartementet har i den senere tid fått sterke indikasjoner på at økt samarbeid og bedre kompetanse både innenfor helsevesenet (psykiatrien) og fengselsvesenet kan ha redusert omfanget av gruppen innsatte ( « gråsoneklientellet ») med behov for slike særskilte fengselsplasser. På denne bakgrunn vil Justisdepartementet gjennomføre en ny kartlegging av omfanget av gruppen og de behov fengselsvesenet har. Som en følge av dette vil byggingen av spesialanstalten bli noe forsinket.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det er fremkommet indikasjoner fra fagfolk om at det er redusert behov for den planlagte spesialanstalten. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at denne gruppen får et best mulig tilbud. Dersom det skal være grunnlag for disse medlemmer til å endre sitt standpunkt vedrørende bygging av spesialanstalten for innsatte med store atferdsavvik, er det påkrevet med grundig dokumentasjon og vurderinger fra fagfolk om endrede behov. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til utsettelse av byggingen av spesialanstalten.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Innst.S.nr.18 (1992-1993) der Sosialistisk Venstreparti gikk imot planene om å bygge et spesialfengsel for « gråsoneklientell ».

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti er svært skeptiske til en ytterligere forsinkelse av spesialanstalten for innsatte med store atferdsavvik. Disse medlemmer forutsetter at departementet snarest, og senest i løpet av inneværende år, kommer tilbake til Stortinget med saken.

5.8 KAP. 435 KRIMINALOMSORG I FRIHET

Overføring av personell fra Forsvaret til justissektoren

Sammendrag

       Det foreslås en økning av bevilgningen under post 01 med 0,547 mill. kroner. Videre foreslås opprettet 3 stillinger under kap. 435. Det vises til omtale av denne saken under eget punkt.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 5.15 når det gjelder forslaget om bevilgning og opprettelse av 3 stillinger.

5.9 KAP. 440 POLITI- OG LENSMANNSETATEN

5.9.1 Styrking av driftsbudsjettet

Sammendrag

       Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning til en generell styrking av driftsbudsjettet på 50 mill. kroner, fordelt med 25 mill. kroner på post 01 og 25 mill. kroner på post 11. Forslaget skal bl.a. sikre en sterk satsing på bekjempelse av voldskriminalitet og oppfølging av Regjeringens forebyggingsprogram « Trygghet og nærhet i hverdagen ».

       I perioden 1990 til 1995 har antall stillinger økt med over 1700, hvorav over 1300 har vært tjenestemannsstillinger. Det er ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til at opprettelser av et så stort antall stillinger fører til økt lokalbehov, økt husleie og økt utstyrsbehov m.v.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 5.15.

5.9.2 Tiltak for å bedre rekrutteringen i visse politidistrikter i Nord-Norge

Sammendrag

       Det har lenge vært problemer med å rekruttere politiutdannet personell til visse politidistrikter i Nord-Norge, jf. bl.a. B.innst.S.nr.4 (1994-1995). Justisdepartementet har tidligere beordret over halvparten av aspirantene fra Politiskolen til politidistrikter med rekrutteringsproblemer. Da Politihøgskolen ble opprettet, ble det bestemt at plikttjenesten etter endt utdanning skulle opphøre. Dermed bortfalt også den adgang Justisdepartementet har hatt til å beordre politi- og lensmannsbetjenter i pliktåret.

       Det har vist seg å være vanskelig å få besatt stillinger for politiutdannet personell ved enkelte tjenestesteder. Sommeren 1994 måtte Justisdepartementet beordre tjenestemenn for å få besatt stillinger ved de mest utsatte politidistriktene i Nord-Norge. Beordringene medførte negative reaksjoner fra de tilsatte i politi- og lensmannsetaten. Pr. 31. januar 1995 var det i alt 41 ubesatte polititjenestemannsstillinger i Nord-Norge, 27 stillinger var besatt ved beordrede tjenestemenn og 21 stillinger var besatt av ufaglært personell.

       I september 1994 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med mandat bl.a. å kartlegge rekrutteringsproblemene. Arbeidsgruppen har foreslått en rekke kortsiktige og langsiktige tiltak. Gruppen fikk også i oppdrag å fremme forslag til stimuleringstiltak for å sikre stabil arbeidskraft i disse områdene.

       Som kortsiktige tiltak foreslo arbeidsgruppen målrettet informasjon overfor politihøgskolestudentene, hjelp til nyansatte til å etablere et sosialt nettverk, tilgang på bolig og barnehageplasser, mulighet for faglig videreutvikling, informasjon om reglene for flyttegodtgjøring, vurdere alternativer innenfor lønnssystemet, tillegg på B-tabellen, 1 uke ekstra ferie i året, studiepermisjon med lønn og tildeling av utstyr og velferdsmidler.

       Som langsiktige tiltak foreslo arbeidsgruppen å vurdere politiutdanning i Nord-Norge, aktivt arbeide for å rekruttere politihøgskolestudenter fra utkantstrøk og tildele stipend til studenter ved Politihøgskolen mot bindingstid.

       En er kommet i gang med gjennomføringen av en del av tiltakene. Informasjon til politihøgskolestudentene om de aktuelle politidistriktene er sett på som ekstra viktig og politimestrene i Vest-Finnmark, Troms og Bodø er gitt i oppdrag å reise til politihøgskolen med et informasjonsopplegg for studentene. Spørsmålet om en egen politiutdanning i Nord-Norge er under utredning, og saken vil bli redegjort for i statsbudsjettet for 1996.

       På kort sikt legges til grunn at det vil virke rekrutteringsfremmende at de som arbeider ved tjenestesteder som har rekrutteringsproblemer får høyere lønn. Dette kan gjøres ved at disse tjenestemennene gis et årlig lønnstillegg etter Statens lønnsregulativ, Tilleggstabell (tabell B). Muligheten til å kunne ta studiepermisjon med lønn vil også være en rekrutteringsfremmende faktor. Det foreslås derfor en virkemiddelordning for politi- og lensmannsetaten som er tilsvarende den som gjelder i skoleverket for perioden 1. august 1993 - 31. juli 1996, og som Regjeringen nå foreslår forlenget fram til 31. desember 1997. Størrelsen på tilleggene skal fastsettes i samsvar med det som gjelder i skolesektoren. Skoleverket har hatt tilsvarende problemer med rekruttering til lærerstillinger i Nord-Norge. Erfaringer fra skoleverket viser at innføring av en virkemiddelordning har hatt reell betydning når det gjelder å søke stilling i nord og også for å fortsette i stillingen. Skoleverket kan særlig vise til at innføring av et B-tillegg og studiepermisjon med lønn har hatt god effekt.

       For å bedre politidekningen og styrke politi- og lensmannsetaten i Nord-Norge m.v. gjennomføres for perioden 1. august 1995 - 31. desember 1997 følgende virkemiddeltiltak:

1. Lønnstillegg

       Polititjenestemenn med godkjent utdanning som er tilsatt ved tjenestesteder i Nordland og Sør-Troms hvor 20 % eller mer av stillingene er ubesatt eller besatt ved beordrede tjenestemenn eller ufaglært personell, får et årlig lønnstillegg etter Statens lønnsregulativ, Tilleggstabell (tabell B), trinn 26.

       Polititjenestemenn med godkjent utdanning som er tilsatt ved tjenestesteder i Nord-Troms (kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Karlsøy) og Finnmark hvor 20 - 30 % av stillingene er ubesatt eller besatt ved beordrede tjenestemenn eller ufaglært personell, får et årlig lønnstillegg etter Statens lønnsregulativ, Tilleggstabell (tabell B), trinn 13.

       Polititjenestemenn med godkjent utdanning som er tilsatt ved tjenestesteder i Nord-Troms og Finnmark hvor underdekningen er 30 % eller større, gis et årlig lønnstillegg etter Statens lønnsregulativ, Tilleggstabell (tabell B), trinn 26.

2. Studiepermisjon som alternativ til lønnstillegg.

       Polititjenestemenn tilsatt ved tjenestesteder i Nord-Troms og Finnmark hvor 30 % eller mer av stillingene er ubesatt eller besatt med beordrede eller ufaglært personell, kan velge mellom lønnstillegg og studiepermisjon med lønn, etter avtale om 5 års plikttjeneste med politimesteren i det aktuelle distrikt. Departementet vil fastsette nærmere regler.

       Kostnadene for en slik virkemiddelordning er på årsbasis beregnet til 6,7 mill. kroner. Merutgiftene i 1995 blir på ca 2,0 mill. kroner. Det foreslås en tilleggsbevilgning på 2,0 mill. kroner på post 01.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til forslaget til bevilgning av 2 mill. kroner under post 01.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse støtter Regjeringens forslag til avhjelping av rekrutteringsproblemene i Nord-Norge, men vil understreke at dette ikke er en varig løsning på problemene i Nord-Norge. Disse medlemmer vil understreke betydningen egen politiutdanning i Nord-Norge vil ha for rekrutteringen av polititjenestemenn i landsdelen. Erfaringer fra medisinerutdanningen i Tromsø viser at det er lettere å dekke behovet i egen landsdel når en har utdanningen i regionen.

       Disse medlemmer peker videre på at utdanningskapasiteten av polititjenestemenn ikke er tilstrekkelig, og mener at dette må tale sterkt for en forsering av utredningsarbeidet vedrørende politiutdanning i Nord-Norge.

       Komiteen viser for øvrig til pkt. 5.15.

5.9.3 Økokrim - ny stilling

Sammendrag

       Det foreslås opprettet en ny fast stilling som førstestatsadvokat under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten. Stillingen foreslås plassert ved Økokrim, og er et ledd i oppfølgingen av regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Det legges særlig vekt på å øke innsatsen i forhold til hvitvasking og inndragning av utbytte fra straffbare handlinger. Merutgiften dekkes innenfor Økokrims rammer for 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om opprettelse av ny fast stilling som førstestatsadvokat, jf. forslag til vedtak V.

5.9.4 Overføring av personell fra Forsvaret til justissektoren

Sammendrag

       Det foreslås en økning av bevilgningen under post 01 med 6,68 mill. kroner.

       Videre foreslås opprettet 39 stillinger under kap. 440. Det vises til omtale av denne saken under eget punkt.

Komiteens merknader

       Komiteen viser når det gjelder forslaget om opprettelse av stillinger og forslag til bevilgning til merknader under pkt. 5.15.

5.9.5 Funksjonærstillinger

Sammendrag

       4,2 stillingshjemler foreslås opprettet under kap. 440 mot tilsvarende inndragning under kap. 410, jf. omtale under kap. 410.

       Det foreslås en økning av bevilgningen under kap. 440, post 01 med 0,6 mill. kroner. Videre foreslås en økning av bevilgningen under kap. 440, post 11 med 0,17 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 5.15.

5.9.6 Post 45 Store nyanskaffelser

Sammendrag

       Det foreslås en reduksjon av investeringsbevilgningen i politi- og lensmannsetaten med 15 mill. kroner. Reduksjonen innebærer et noe lavere aktivitetsnivå i 1995 enn opprinnelig planlagt. Hovedtrekkene i satsingen på investeringer i materiell og IT står fortsatt fast.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke politi- og lensmannsetatens behov for investeringer i materiell, edb og IT. Disse medlemmer vil peke på at reduserte bevilgninger på denne posten er i strid med justiskomiteens prioriteringer i B.innst.S.nr.4 (1994-1995), der det heter:

       « Komiteen er kjent med at det i etaten er betydelig misnøye med departementets IT-strategi. Komiteen er videre kjent med at det på mange tjenestesteder er betydelig mangel på de mest elementære hjelpemidler innen dette området, og at utplasserte programvarer og verktøy ikke blir oppgradert. Komiteen peker på at det er viktig å prioritere og ta i bruk utstyr og programvare som gir større effekt, og at mere avanserte systemer må vente. »

       Disse medlemmer er videre kjent med at det er bare 120 lensmannskontorer som har tatt i bruk programmet ADMISYS, selv om utstyret til å operere ADMISYS finnes ved alle lensmannskontorer. Utvikling og utplassering av utstyret startet i 1989. Det synes etter disse medlemmers oppfatning lite tilfredsstillende at det foretas reduksjon på investeringsbudsjettet når det i etaten er mange tilsvarende oppgaver som er uløst.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om kutt på 15 mill. kroner på kap. 440 post 45.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til Regjeringens forslag om å redusere kap. 440 post 45 Store nyanskaffelser med 15 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at dette er meget uheldig av en rekke grunner. Det er i etaten avdekket et stort behov for investeringer i IT, biler og samband. Tjenestevåpensituasjonen er uholdbar på mange politikammer. Etaten står samtidig overfor store investeringer i nye uniformer. Disse medlemmer vil med denne begrunnelsen gå imot regjeringens forslag til nedskjæring.

5.10 KAP. 440 POST 01 OG 11 OPPSUMMERING

Sammendrag

       Totalt foreslås en tilleggsbevilgning under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten postene 01 og 11 på 59,45 mill. kroner, fordelt med 34,28 mill. kroner på post 01 Lønn og godtgjørelser og 25,17 mill. kroner på post 11 Varer og tjenester. Det foreslås en reduksjon av bevilgningen under post 45 med 15,0 mill. kroner. I alt foreslås opprettet 44,2 stillinger på kap. 440.

Komiteens merknader

       Komiteen viser når det gjelder forslaget om bevilgninger under post 01 og 11, samt forslag om stillinger, til pkt. 5.9.1, pkt. 5.9.2, 5.9.5 og 5.15. Når det gjelder forslaget om bevilgning under post 45 vises til pkt. 5.9.6.

5.11 KAP. 444 POLITIETS MATERIELLTJENESTE

Overføring av personell fra Forsvaret til justissektoren

Sammendrag

       Det foreslås en økning av bevilgningen under post 01 med 0,871 mill. kroner. Videre foreslås opprettet 5 stillinger under kap. 444. Det vises til omtale av denne saken under eget punkt.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til pkt. 5.15.

5.12 KAP. 449 STATENS INNKREVINGSSENTRAL

Sammendrag

       Statens innkrevingssentral (SI) har de senere år fått en betydelig økning i saksmengden. En investering i nye applikasjoner kan bidra til en effektivisering, slik at SI f.eks. kan tilføres ytterligere saker fra Statens lånekasse for utdanning uten at det er nødvendig med bemanningsøkning fra 1997 og fremover. De aktuelle investeringene vil være:

- nytt saksbehandlersystem
- spesialsystem for vilkårsdommer og solidaransvar, herunder også regresskrav i erstatningssaker
- effektivisere lønnstrekkrutinene ved å samfakturere store arbeidsgivere

       Investeringene forventes å bidra til økte inntekter på ca 15 mill. kroner fra 1996.

       Investeringene beløper seg til 12 mill. kroner, og foreslås fordelt på 1995 og 1996. Det foreslås derfor at det i statsbudsjettet for 1995, under kap. 449 Statens innkrevingssentral, post 11 Varer og tjenester, gis en tilleggsbevilgning på 6,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

5.13 KAP. 471 STATENS ERSTATNINGSANSVAR

Sammendrag

       Det foreslås en økning av bevilgningen under post 71 med 1,0 mill. kroner, jf. omtale under kap. 414 Undersøkelses- og domsutgifter.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under kap. 414, post 11, jf. pkt. 5.6.1.

5.14 KAP. 481 DIREKTORATET FOR SIVILT BEREDSKAP

Sammendrag

       Overføring av fjernhjelpleire fra Direktoratet for sivilt beredskap til Kriminalomsorg i anstalt.

       Med utgangspunkt i St.meld. nr. 24 (1992-1993) pågår det en omorganiseringsprosess i Sivilforsvaret som skal redusere kostnadene knyttet til administrativ drift. I tillegg til sammenslåing av tjenestesteder og en reduksjon i antall tilsatte skal det avhendes sivilforsvarsanlegg som etaten ikke lenger har behov for.

       Som en følge av Justisdepartementets beslutning i januar 1995 om ny kretsstruktur for sivilforsvaret, skal tre fjernhjelpleire i henholdsvis Vestfold, Ryfylke og Nord-Trøndelag avhendes. Leirene overføres vederlagsfritt fra Direktoratet for sivilt beredskap til Kriminalomsorg i anstalt. Kriminalomsorgen leier allerede i dag vesentlige deler av bygningsmassen til korttidssoning og overtar nå alle de tre leirene for dette formål. De tilsatte blir tilbudt overføring til kriminalomsorgen med fortsatt tjeneste på arbeidsstedet.

       Bevilgningen under kap. 481, post 01 foreslås redusert med 0,56 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 481, post 11 foreslås redusert med 0,11 mill. kroner. Det foreslås en økning av bevilgningen under kap. 430, post 01 med 0,56 mill. kroner. Videre foreslås en økning av bevilgningen under kap. 430, post 11 med 0,11 mill. kroner. 5,5 stillinger foreslås opprettet under kap. 430 mot tilsvarende inndragning under kap. 481, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslagene om nedsettelse av kap. 481 post 01 med 0,56 mill. kroner og post 11 med 0,11 mill. kroner. Komiteen viser for øvrig til pkt. 5.15 og pkt. 5.7.1.

5.15 OVERFØRING AV PERSONELL FRA FORSVARET TIL JUSTISSEKTOREN

Sammendrag

       Prøveprosjektet for overføring av overtallig sivilt personell fra Forsvaret til justissektoren er bl.a. omtalt på s. 83 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995). Prøveprosjektet er avsluttet. Totalt er 99 personer overført til justissektoren.

Utgifter i 1994

       Justisdepartementets utgifter i 1994 skulle vært dekket ved en tildeling fra Administrasjonsdepartementets kap. 1537 Omstilling, mobilitet og overtallige statsansatte. Ved en inkurie ble de nødvendige budsjettekniske disposisjonene ikke foretatt innen 31. desember 1994. Dette førte til en utilsiktet reduksjon i de overførte driftsbevilgningene for kriminalomsorgen fra 1994 til 1995.

       For å dekke Justisdepartementets utgifter i 1994 foreslås en tilleggsbevilgning på 1,767 mill. kroner under kap. 430, post 01 og 0,052 mill. kroner under kap. 435, post 01.

Rammeoverføring fra Forsvarsdepartementets budsjett til Justisdepartementets budsjett

       Det foreslås opprettet 99 stillinger i justissektoren med følgende fordeling:

Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt 52 stillinger

Kap. 435 Kriminalomsorg i frihet 3 stillinger

Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten 39 stillinger

Kap. 444 Politiets materielltjeneste 5 stillinger

       Det er ikke nødvendig å foreslå tilsvarende inndragning av stillinger under Forsvarsdepartementet, da Forsvarsdepartementet er gitt fullmakt av Stortinget til bl.a. å inndra stillingshjemler, jf. B.innst.S.nr.7 (1994-1995), vedtak II pkt. A.

       Det er tilsatt personer i kontorstillinger i fengselsvesenet og i friomsorgen samt i politi- og lensmannsetaten. Videre er det foretatt tilsettinger innen arbeidsdriften i fengselsvesenet.

       Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet er enige om en rammeoverføring på kr 205.000 pr. stilling (helårsvirkning). Beløpene nedenfor er veid i fht. tiltredelsesdato ved det enkelte ansettelsesforhold.

       Et flertall av de tilsatte har fått permisjon fra sine stillinger i Forsvaret. Dersom noen av de tilsatte skulle velge å gå tilbake til Forsvaret ved permisjonstidens utløp, er det enighet mellom Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet om at stillingene skal kunngjøres internt i Forsvaret på nytt. Disse stillingene vil bli forbeholdt tilsatte innenfor prosjektets målgruppe.

       Det foreslås en økning under kap. 430, post 01 med 10,335 mill. kroner, og en økning under kap. 435, post 01 med 0,495 mill. kroner. Videre foreslås en økning under kap. 440, post 01 med 6,68 mill. kroner, og en økning under kap. 444, post 01 med 0,871 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til forslaget ovenfor om dekning av utgifter i 1994.

       Det foreslås tilsvarende reduksjon under Forsvarsdepartementets budsjettkapitler når det gjelder utgiftene i 1995, jf. omtale under Forsvarsdepartementet.

       Prosjektet blir nå evaluert, og det vil bli gitt en orientering om evalueringen i budsjettproposisjonen for 1996.

Komiteens merknader

Kap. 430

Post 01

       Komiteen viser til at Regjeringen under pkt. 5.7.1 har foreslått økning av post 01 med 0,56 mill. kroner (mot tilsvarende inndragning under kap. 481).

       Komiteen viser videre til at Regjeringen under pkt. 5.7.2 har foreslått å øke post 01 med 12,102 mill. kroner. Samlet forslag om økning under post 01 er etter dette 12,662 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 11

       Komiteen viser til merknader under pkt. 5.14 og til pkt. 5.7.1.

Kap. 435

       Komiteen viser til at Regjeringen foran, og under pkt. 5.8 har foreslått økning av bevilgningen under post 01 med 0,547 mill. kroner i forbindelse med opprettelsen av tre stillinger.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

Kap. 440
Post 01

       Komiteen viser til Regjeringens forslag under pkt. 5.9.1 om økt bevilgning med 25 mill. kroner, og til forslag under pkt. 5.9.2 om forhøyelse med 2 mill. kroner. Videre vises det til Regjeringens forslag foran, og under pkt. 5.9.4 om forhøyelse med 6,68 mill. kroner. Videre har Regjeringen foreslått økning med 0,6 mill. kroner, jf. pkt. 5.3 og 5.9.5.

       Samlet har Regjeringen under post 01 foreslått en økning på 34.280 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag ovenfor til bevilgningen under kap. 440 post 01.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Rød Valgallianse, viser til sine respektive forslag nedenfor om tilleggsbevilgninger under post 01 ut over Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag i proposisjonen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 440

Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 34.280.000
fra kr 2.741.406.000 til kr 2.775.686.000

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går mot tilleggsbevilgninger til politiet.

Post 11

       Regjeringen har under pkt 5.9.1 foreslått en økning under post 11 med 25 mill. kroner. Videre har Regjeringen under pkt. 5.9.5 og 5.3 foreslått økning med 0,17 mill. kroner. Samlet forslag til bevilgningsøkning under post 11 er etter dette 25,17 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag ovenfor til bevilgningen under kap. 440 post 11.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Rød Valgallianse, viser til sine respektive forslag nedenfor om tilleggsbevilgninger under post 11 ut over Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til forslaget i proposisjonen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 440

Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
11 Varer og tjenester, forhøyes med kr 25.170.000
fra kr 1.076.154.000 til kr 1.101.324.000

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går mot tilleggsbevilgninger til politiet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen mener Regjeringens forslag er utilstrekkelig. Disse medlemmer vil peke på at bekjempelse av kriminaliteten, ikke minst kampen mot vold, vil kreve stor innsats av politi- og lensmannsetaten fremover. En viktig del av det kriminalitetsforebyggende arbeidet er at overtredelser blir oppklart og pådømt. Flertallet på Stortinget har gjennom flere år sørget for økte ressurser til politi- og lensmannsetaten, for å frigjøre polititjenestemenn til bl.a. å drive forebyggende arbeid i gater, tettstedsmiljøer, drive oppsøkende arbeid i belastede miljøer, skoler og andre institusjoner. Disse medlemmer understreker at en styrking av driftsbudsjettet til politi- og lensmannsetaten må innebære en sterkere satsing for å forebygge og oppklare lovbrudd. Disse medlemmer vil understreke betydningen et synlig politi har for tryggheten i samfunnet. Disse medlemmer vil peke på at en nærpolitimodell vil gi politiet større mulighet til oversikt over bl.a. gjenger og voldsmiljøer. Disse medlemmer er tilfreds med Justisministerens understreking av nærpolitimodellens betydning, men registrerer at det er langt mellom teori og praksis. Disse medlemmer vil bemerke at en ytterligere utvidelse av driftsbudsjettet for politi- og lensmannsetaten vil være et viktig virkemiddel for å gi etaten mulighet til en forsterket innsats.

       Disse medlemmer foreslår en styrking av driftsbudsjettet til politi- og lensmannsetaten kap. 440 post 01 og 11 med 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 440

Politi og lensmannsetaten
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 59.280.000
fra kr 2.741.406.000 til kr 2.800.686.000
11 Varer og tjenester, forhøyes med kr 40.170.000
fra kr 1.076.154.000 til kr 1.116.324.000

       Disse medlemmer vil subsidiært stemme for forslaget nedenfor fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår at bevilgningene under kap. 440 post 01 og 11 forhøyes med henholdsvis 20 mill. kroner og 10 mill. kroner, til sammen 30 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 440

Politi- og lensmannsetaten
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 54.280.000
fra kr 2.741.406.000 til kr 2.795.686.000
11 Varer og tjenester, forhøyes med kr 35.170.000
fra kr 1.076.154.000 til kr 1.111.324.000

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.4 (1994-1995) der Sosialistisk Venstreparti foreslo å øke bevilgningene til politiet som del av en samlet økning av innsatsen for å bedre levekår i Indre Oslo Øst, samt midler til planlegging av en lokalpolitistasjon på Grønland. Disse medlemmer mener det er behov for økte bevilgninger til politiet, samtidig som tilbud om behandlingsplasser for rusmiddelmisbrukere er viktig også for å forebygge kriminalitet. Disse medlemmer viser til forslag om dette under kap. 16.

       Komiteens medlem representanten Bråthen vil understreke at en slik økning i driftsbudsjettet gjøres for å sette politiet i stand til å løse viktige oppgaver så som bekjempelse av volds- og vinningskriminalitet. Dette medlem vil påpeke at det kan synes som enkelte deler av politiet prioriterer på en annen, og etter dette medlems menings uakseptabel måte. Dette medlem vil i denne forbindelse vise til oppslag i VG lørdag 27. mai hvor politiinspektør Roger Andresen i Oslo-politiet oppgir at man i sommer vil intensivere jakten på dem som leier polakker til arbeid som ikke er basert på jordbruk. Dette medlem ser ikke på dette som en oppgave som skal prioriteres foran å oppklare eksempelvis innbrudd. Dette medlem vil signalisere at ovennevnte eksempel på prioriteringer etter dette medlems oppfatning viser liten forståelse for hva som er viktige oppgaver for politiet, og dette medlem håper i så måte at dette eksempelet ikke er representativt for etaten.

Kap. 444

       Komiteen viser til forslag foran og under pkt. 5.10 om økt bevilgning med 0,871 mill. kroner under post 01.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 1710 med flere kapitler

       Komiteen viser til følgende forslag til bevilgningsendringer fremsatt under pkt. 15.1, kap. 1710 og følgende kapitler:

Kap.

Post Bevilgnings-

endring

mill. kroner

1710

01 - 0,359

1720

01 - 1,059

1731

01 - 9,378

1732

01 - 5,210

1733

01 - 1,469

1735

21 - 0,564

1719

52 - 0,342



       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til de ovenfor referert forslag til bevilgningsendringer.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til B.innst.S.nr.7 (1993-1994), der et flertall uttalte:

       « Flertallet legger til grunn at hensikten med omleggingen er å redusere driftskostnadene for å styrke investeringssiden i budsjettene. Flertallet finner det derfor naturlig at de midler som frigjøres gjennom overføring av personell til andre departementers budsjetter blir i Forsvaret. »

       Disse medlemmer legger dette til grunn, og vil gå imot Regjeringens forslag til kutt på kap. 1710, 1719, 1720, 1733, 1735 under Forsvarsdepartementet.

       Disse medlemmer viser til forslag fra komiteens flertall under pkt. 16.42 nedenfor om 8 mill. kroner i økt bevilgning på kap. 1790 Kystvakten.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende inndekningsforslag:

Kap. 1731

Hæren (jf. kap. 4732)
01 Lønn og godtgjørelser, nedsettes med kr 6.000.000
fra kr 2.629.400.000 til kr 2.623.400.000

Kap. 1732

Sjøforsvaret (jf. kap. 4732)
01 Lønn og godtgjørelser, nedsettes med kr 2.000.000
fra kr 1.420.382.000 til kr 1.418.382.000

       Disse medlemmer vil stemme for de økningene under Justisdepartementets budsjett som fremgår av omtalen foran.

Forslag til stillinger

Kap. 430

       Komiteen viser til at Regjeringen under pkt. 5.7.1 har foreslått opprettet 5,5 stillinger under kap. 430 mot tilsvarende inndragning under kap. 481 (pkt. 5.14).

       Komiteen viser videre til at Regjeringen under pkt. 5.7.2 og 5.15 har foreslått opprettet 52 stillinger under kap. 430 mot tilsvarende nedsettelse under Forsvarsdepartementet. I alt foreslås derfor opprettet 57,5 stillinger.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.

Kap. 435

       Komiteen viser til omtale foran og under pkt. 5.8 av Regjeringens forslag om opprettelse av tre stillinger under kap. 435 Kriminalomsorg i frihet, mot tilsvarende inndragning under Forsvarsdepartementet.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag jf. forslag til vedtak V.

Kap. 440

       Komiteen viser til omtale under pkt. 5.3 av Regjeringens forslag om omdisponering av 4,2 stillingshjemler fra kap. 410 til kap. 440.

       Komiteen viser videre til forslag foran om overføring av 39 stillinger under Forsvarsdepartementet til kap. 440.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.

       Komiteen viser til at det under pkt. 5.9.3 er foreslått opprettet en ny fast stilling under Økokrim. Samlet økning i antall stillinger under kap. 440 blir etter dette 44,2.

Kap. 444

       Regjeringen foreslår foran økning med fem stillinger under kap. 444 Politisk materielltjeneste, mot inndragning av fem stillinger under Forsvaret.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.

Inndragning av stillinger under Forsvarsdepartementet

       Det vises til at Regjeringen forutsetter inndragning av 99 stillinger under Forsvarsdepartementet, jf. tilsvarende antall nye stillinger under Justisdepartementet.

       Komiteen viser til at Forsvarsdepartementet er gitt fullmakt av Stortinget til bl.a. å inndra stillingshjemler, jf. B.innst.S.nr.7 (1994-1995), vedtak II pkt. A.

6. Kommunal- og arbeidsdepartementet

6.1 PROGRAMKATEGORI 13.10 ADMINISTRASJON M.V.

6.1.1 Kap. 502 Valgutgifter

Post 25 Folkeavstemning om EU

Sammendrag

       I 1994 bevilget Stortinget til sammen 73 mill. kroner på statsbudsjettets kap. 502, post 25 til dekning av nødvendige utgifter i forbindelse med gjennomføringen av folkeavstemningen om norsk medlemskap i EU. Bevilgningen fordelte seg med 55 mill. kroner til refusjon av kommunenes utgifter, og 18 mill. kroner til departementets samlede utgifter, herunder tilskudd til NTB, forskning m.v.

       I St.prp. nr. 57 (1993-1994), som ligger til grunn for bevilgningen, ble det forutsatt at bevilgningen skulle gjøres overførbar, da det var forventet at mesteparten av utgiftene ville bli dekket i 1995. Dette framgår klart av proposisjonen. Ved en feil kom denne forutsetningen ikke inn i tilrådingen som ligger til grunn for Stortingets budsjettvedtak. Som følge av dette er det nødvendig å be om en gjenbevilgning på budsjettet for 1995 for å få dekket de påløpte kostnadene. Samtidig er det nødvendig å øke den opprinnelige bevilgningen på 73 mill. kroner for å dekke de totale kostnadene.

       Statsregnskapet for 1994 viser et forbruk på kr 13.628.339 til EU-avstemningen i 1994.

       Folkeavstemningen vil koste i alt ca 85,4 mill. kroner. Fratrukket de 13,6 mill. kroner som ble brukt i 1994, gjenstår et udekket behov på 71,8 mill. kroner. På denne bakgrunn vil Regjeringen foreslå en tilleggsbevilgning på 75 mill. kroner på statsbudsjettet 1995, kap. 502, post 25 Folkeavstemning om EU.

       Bevilgningen skal i det vesentlige brukes til å dekke refusjon til kommunene for nødvendige utgifter i forbindelse med folkeavstemningen om norsk medlemskap i EU, jf. loven om folkeavstemningen, § 13. I tillegg skal statens utgifter i forbindelse med folkeavstemningen dekkes.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning med 75 mill. kroner under kap. 502 ny post 25.

6.2 PROGRAMKATEGORI 13.20 INNVANDRING

6.2.1 Innledning

Sammendrag

       Antall nye asylsøkere til Norge ligger nå på det laveste nivået siden 1985. Den store nedgangen i antall personer som søker asyl her i landet siden 1993, kombinert med at personer som er innvilget en arbeids-/oppholdstillatelse er blitt bosatt, har redusert behovet for mottaksplasser kraftig. Siden april 1994 og fram til 1. april 1995 har 12.300 mottaksplasser blitt avviklet. Dersom dagens utvikling fortsetter vil det være behov for å redusere antall plasser i statlige mottak for asylsøkere og flyktninger ytterligere.

       Nedgangen i behovet for mottaksplasser gjør at utgiftene til drift av statlige mottak reduseres. Reduksjonen i ankomsttallene for nye asylsøkere medfører også at det blir behov for å bosette færre flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i kommunene. Det betyr igjen at færre flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag enn tidligere forutsatt vil utløse integreringstilskudd til kommunene.

       Totalt sett har utviklingen på flyktningfeltet innenlands medført at det i dag er et mindre behov på programkategori 13.20 Innvandring sammenliknet med det vedtatte budsjettet. I tillegg har Kommunal- og arbeidsdepartementet fått overført totalt 208,3 mill. kroner i ubrukte bevilgninger på kap. 520, post 21 og kap. 521, post 60 fra 1994.

       På bakgrunn av den meget store usikkerheten som er knyttet til bevilgningsbehovet på programkategori 13.20 Innvandring, foreslår Regjeringen at man i denne omgang reduserer bevilgningen til drift av statlige mottak og integreringstilskudd med 250 mill. kroner. En nedjustering av bevilgningen med 250 mill. kroner vil innebære at en eventuell mindre økning i ankomsttallene for asylsøkere framover kan dekkes innenfor de disponible bevilgningene på programkategorien. Dersom det viser seg at dagens ankomsttall for asylsøkere holder seg utover i 1995, vil Regjeringen komme tilbake med forslag om ytterligere reduksjoner i bevilgningen på programkategori 13.20 Innvandring senere i år.

       I St.meld. nr. 17 (1994-1995) Om flyktningpolitikken foreslår Regjeringen en dreining av ressursbruken på flyktningfeltet fra bruk innenlands til økt satsing på forebyggende tiltak og beskyttelse til flyktninger og internt fordrevne i nærområdene til eksisterende krigs- og krisesituasjoner. Det vil totalt sett gi oss en bedre utnyttelse av vår ressursinnsats overfor verdens flyktninger, og innebære at Norge samlet sett gir beskyttelse og hjelp til flere flyktninger enn vi gjør i dag.

       Behovet for økt satsing på forebyggende tiltak i områder der det er grunn til å frykte at flyktningsituasjoner kan oppstå, og beskyttelse til flyktninger og internt fordrevne til eksisterende krigs- og krisesituasjoner er stort og tildels økende, jf. situasjonen i Nord-Irak, Bosnia-Hercegovina, Burundi og Rwanda. På den bakgrunn foreslår Regjeringen at 60 mill. kroner av mindrebehovet på programkategori 13.20 Innvandring omdisponeres til økt satsing på flyktningfeltet utenlands. For en nærmere omtale av forslaget om økt satsing på flyktningfeltet utenlands vises det til omtale under kap. 191 Flyktninger og menneskerettigheter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, tar dette til etterretning og viser til merknader under de enkelte poster nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre kan slutte seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til drift av statlige mottak og integreringstilskudd med 250 mill. kroner, da det viser seg at det faktiske behovet er redusert. Disse medlemmer vil imidlertid foreslå at beløpet omdisponeres til økt satsing på flyktningfeltet utenlands og til kvoteflyktninger og flyktningboliger slik at den lokale innsatsen overfor flyktninger ikke reduseres.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil påpeke at Regjeringa er i ferd med å stenge Norge for asylsøkere. Innføring av visumplikt, hardhendt avvisning og tvangsutsending har ført til at stadig færre mennesker på flukt fra krig og undertrykkelse kommer til Norge. Av de få som kommer, er det nå bare et rent symbolsk antall som får innvilget politisk asyl i Norge. I løpet av en 10-årsperiode fra 1983 har andelen som får politisk asyl gått ned fra ca 30 % til 0,4 % i 1993 og 1994. Denne politikken for « Festning Norge » som et foregangsland innafor « Festung Europa » fører også til at det blir spart inn store summer på budsjettene til flyktninghjelp. De foreslåtte kuttene på til sammen 250 mill. kroner på kap. 520 post 21 og kap. 521 post 60 er en videreføring av de store innsparingene som ble foretatt ved behandlinga av statsbudsjettet for 1995. Hvis disse kuttene blir vedtatt, vil Regjeringa i løpet av ett år - fra 1994-95 - ha fått en innsparingsgevinst på nærmere en milliard kroner ved å stenge grensene for mennesker på flukt.

       Dette medlem arbeider for en helt annen flyktningpolitikk enn den Regjeringa fører i dag. Dette medlem går mot Regjeringas forslag om reduksjon av kap. 520 post 21 og kap. 521 post 60. Å opprettholde disse bevilgningene fører sjølsagt ikke til noen vesentlig endring av asylpolitikken, men kan gi et økonomisk grunnlag for en litt mindre stivbeint og litt mer menneskelig praktisering av asylpolitikken i 2. halvår 1995.

       Dette medlem vil her bare trekke fram ett eksempel på hvor stivbeint og umenneskelig denne politikken er, ikke bare når det gjelder behandlinga av asylsøkere, men også når det gjelder behandlinga av kvoteflyktninger, altså flyktninger FN vurderer som reelle nok.

       Det gjelder flyktninger fra Al Tash-leiren i Irak. Menneskene her har flyktet fra Iran, og er i hovedsak iranske kurdere. I 1992 fremmet UNHCR 23 saker fra Al Tash-leiren for norske myndigheter. Men norske myndigheter godtar ikke FNs kvoteflyktninger uten videre, bare fem fikk komme til Norge! Men disse flyktningene, som nå er bosatt i Norge, har fortsatt sine foreldre og søsken, alle godkjent av FN som kvoteflyktninger, igjen i leiren i Irak.

       Å vende tilbake til Iran etter å ha flyktet fra landet, er farlig nok. Har du i tillegg vært politisk aktiv, er det så godt som umulig. Forholda i Al Tash-leiren er svært vanskelige. For de pårørende i Norge er den psykiske belastningen så stor at flere av dem har fått alvorlige helseplager. Det er en skam at norske myndigheter ikke har innvilget disse søknadene.

       Dette medlem vil under avstemningen støtte forslag om økt antall kvoteflyktninger og vil også gå inn for økte bevilgninger til nødhjelp.

6.2.2 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak
Sammendrag

       Det vedtatte budsjettet på kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak er basert på at det gjennomsnittlig vil være behov for ca 5.000 plasser i statlige mottak for asylsøkere og flyktninger i 1995. Bevilgningsbehovet på denne posten avhenger av en rekke usikre faktorer, hvorav de viktigste er:

- antall nye asylsøkere
- antall flyktninger tatt imot på kvote via FNs Høykommissær for flyktninger
- saksbehandlingstid
- innvilgelses- og avslagsprosenter
- bosettingstakten
- takten i effektueringen av negative vedtak.

       Sammenliknet med de forutsetninger som er lagt til grunn for det vedtatte budsjettet på kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak har det siden høsten 1994 kommet færre asylsøkere til landet enn tidligere antatt. I 2. halvår 1994 ankom det i gjennomsnitt 190 nye asylsøkere månedlig. Tilsvarende tall for de tre første månedene av 1995 er 130. Nedgangen i ankomsttallene for asylsøkere gjør at behovet for mottaksplasser reduseres, og Utlendingsdirektoratet fortsetter på den bakgrunn å bygge ned kapasiteten.

       Basert på den siste tids utvikling og Utlendingsdirektoratets planer for videre nedbygging av kapasiteten, ligger det an til at Utlendingsdirektoratet i gjennomsnitt vil disponere ca 3.500 plasser i statlige mottak i inneværende år. En nedjustering av det gjennomsnittlige kapasitetsbehovet med ca 1.500 plasser innebærer et mindrebehov under kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak på 170 mill. kroner, og et samlet bevilgningsbehov på 300 mill. kroner i 1995. Det understrekes imidlertid at det er knyttet meget stor usikkerhet til bevilgningsbehovet på denne posten.

       Bevilgningen på kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak foreslås nedsatt med 170 mill. kroner fra 470 mill. kroner til 300 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader og forslag i Innst.S.nr.180 (1994-1995) (flyktningemeldinga). Disse medlemmer mener at norsk flyktningepolitikk er for restriktiv. Et antall på 22 innvilgede søknader om politisk asyl og 1.353 på humanitært grunnlag i 1994 understreker dette.

       Disse medlemmer mener at Norge bør forplikte seg til å ta imot flere overføringsflyktninger gjennom UNHCR.

       Disse medlemmer mener det er mest realistisk å forutsette at flyktningene må oppholde seg på statlige mottak, pga. vanskeligheter med å få bosatt folk i kommunene raskt. Disse medlemmer viser for øvrig til forslag om økning av kap. 581 Bolig og miljøtiltak.

       Disse medlemmer vil foreslå at kap. 520 økes med 30 mill. kroner i forhold til proposisjonen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 520

Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3500)
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak nedsettes med kr 140.000.000
fra kr 470.000.000 til kr 330.000.000

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknad under pkt. 6.2.1 og går mot forslaget om nedsettelse med 170 mill. kroner under kap. 520 post 21, men vil subsidiært støtte at kap. 520 økes med 30 mill. kroner i forhold til proposisjonen.

6.2.3 Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet

Post 04 Diverse inntekter

Sammendrag

       Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Nærmere bestemt kan utgifter som er knyttet til personer som kommer fra ODA-land (utviklingsland) og som er påløpt innen ett år etter ankomst til Norge godkjennes. Utgifter knyttet til integrering av flyktninger kan i henhold til statistikkdirektivene ikke innrapporteres.

       For 1995 er det vedtatt at 162 mill. kroner av utgiftene på kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak skal innrapporteres som utviklingshjelp. I den forbindelse er det budsjettert med 162 mill. kroner inntekter på kap. 3520, post 04 Diverse inntekter.

       Som følge av at bevilgningen til drift av statlige mottak settes ned, reduseres det beløp Norge kan innrapportere som utviklingshjelp i henhold til statistikkdirektivene. På den bakgrunn foreslår Regjeringen at inntekten på kap. 3520, post 04 Diverse inntekter reduseres med 60 mill. kroner til 102 mill. kroner i 1995. Dette må ses i sammenheng med omdisponeringen av 60 mill. kroner fra kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge til kap. 191 Hjelp til flyktninger og menneskerettigheter, jf. tekst under kap. 191 og kap. 195.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under kap. 195 post 21, pkt. 2.8.

6.2.4 Kap. 521 Bosetting av flyktninger og integrering av innvandrere

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres
Sammendrag

       På kap. 521, post 60 Integreringstilskudd er det vedtatt et budsjett på 2.050 mill. kroner. Nedgangen i ankomsttallene for asylsøkere fra 2. halvår 1994 medfører at det vil være behov for å bosette færre flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i kommunene enn tidligere antatt. Dette innebærer igjen at færre flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag vil utløse integreringstilskudd til kommunene i 1995, og at det følgelig oppstår et mindrebehov på kap. 521, post 60 Integreringstilskudd. Gitt nedgangen i bosettingsbehovet inneværende år er det totale bevilgningsbehovet på kap. 521, post 60 Integreringstilskudd i 1995 på 1970 mill. kroner.

       Regjeringen foreslår derfor at bevilgningen på posten settes ned med 80 mill. kroner.

       Samlet sett går bosettingen av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag bra. Kommunene tok i 1994 imot utfordringen om å delta i en nasjonal bosettingsdugnad for å få bosatt det store antall personer som kom hit til landet i løpet av 1993. Totalt ble det bosatt ca 11.800 personer i ca 250 kommuner i 1994. Selv om bosettingsarbeidet samlet sett går bra, er det imidlertid enkelte mindre grupper det kan være vanskelig å få bosatt. Dette gjelder særlig et lite antall personer med meget alvorlige funksjonshemminger.

       For å sikre raskere bosetting av personer med særlig alvorlige funksjonshemminger ble det fra 1. januar 1994 innført en ordning med et ekstra tilskudd på inntil kr 500.000 i inntil 3 år ved bosetting av denne gruppen. Totalt kan bosettingskommunen til en person med særlig alvorlige funksjonshemminger i dag få inntil kr 2.030.000 i tilskudd. Av dette utgjør ordinært integreringstilskudd kr 280.000, ekstra engangstilskudd for funksjonshemmede kr 250.000 og særskilt tilskudd for særlig alvorlig funksjonshemmede kr 1.500.000. I de svært ressurskrevende tilfellene dekker imidlertid dette ikke bosettingskommunens utgifter i mer enn 1-3 år. For å sikre rask bosetting av gruppen foreslår derfor Regjeringen at dagens ordning med et ekstra tilskudd på inntil kr 500.000 i inntil 3 år utvides til inntil 5 år. Tidsperioden vil da bli den samme som for integreringstilskuddsordningen. En utvidelse av tilskuddsordningen vil, som følge av at ordningen ble innført fra 1. januar 1994, først få budsjettmessige konsekvenser i 1997. Merutgiftene i 1997 knyttet til en slik utvidelse av tilskuddsordningen vil beløpe seg til 1,5 - 2 mill. kroner. Merutgiftene vil kunne oppveies av raskere bosetting for denne gruppen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at den refererte ordning for ekstra tilskudd i inntil tre år utvides til fem år, jf. forslag til vedtak XI.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at ankomsten av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag er lavere enn tidligere anslått. Regjeringens anslag for 1995 ligger over det faktiske antall ankomster så langt i år. Det er av den grunn behov for å bosette færre flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i kommunene enn tidligere forutsatt. Bevilgningene kan derfor justeres ned om en legger til grunn at ankomsttallene forblir de samme i perioden juni - desember 1995 som i perioden januar - mai 1995. Flertallet viser til at dette ikke får følger for integrering og bosetting av den enkelte flyktning eller person med opphold på humanitært grunnlag. Flertallet viser til at kap. 521 post 60 de siste årene har blitt justert opp som en følge av høyere ankomsttall enn beregnet, og finner det derfor naturlig at den også kan reduseres når anslagene synes å være for høye. Flertallet mener derfor det er forsvarlig å redusere kap. 521 post 60 med 150 mill. kroner.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

Kap. 521

Bosetting av flyktninger og integrering av innvandrere
(jf. kap. 3521)
60 Integreringstilskudd, kan overføres, nedsettes
med kr 230.000.000
fra kr 2.050.000.000 til kr 1.820.000.000

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil stemme imot forslaget foran om ytterligere nedsettelse av kap. 521 post 60. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under 6.2.1.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i løpet av komitébehandlingen har blitt flertall for ytterligere kutt på kap. 520, post 60 med 150 mill. kroner bl.a. med regjeringspartiets medvirkning. Disse medlemmer er forundret over at anslaget for mottak av flyktninger til Norge kan endre seg i dette omfang på få uker. Disse medlemmer viser til at den samlede inndragningen fra flyktningformål etter flertallets forslag nå er på 400 mill. kroner, mens forslaget om å øke innsatsen for flyktninger i nærområdene er på 60 mill. kroner. Disse medlemmer mener at dette er i strid med Regjeringens holdninger i flyktningmelding. Disse medlemmer viser videre til brev fra Kommunenes Sentralforbund til Kommunalkomiteen av 6. juni 1995 om lån og tilskudd til flyktningboliger der det bl.a. heter:

       « KS har fått tilbakemeldt fra flere kommuner at Husbankens rammer for etableringstilskudd for 1995 er oppbrukt. Det er ikke gitt signaler fra regjeringen om tilleggsbevilgninger. I følge disse kommunene er søknadene om kjøpslån og etableringstilskudd lagt til side i påvente av en eventuell økning i rammene for etableringstilskudd. Det blir svært vanskelig for kommunene å fortsette å bosette flyktninger i 1995 dersom det ikke blir gitt tilleggsbevilgninger til tilskudd og lån. »

       Disse medlemmer viser videre til Husbankens informasjon til kommunene om Boligtilskudd 18. mai 1995 der det bl.a. heter:

       « Årsaken til at felleskvoten er disponert allerede nå, er den svært sterke etterspørselsøkningen det siste året. Dette har bl.a. sammenheng med den « nasjonale dugnaden », med utflytting av flyktninger fra statlige mottak til bosetting i kommunene.
       Husbanken har allerede mottatt søknader som i sum overstiger den gjenstående tilskuddskvoten.
       Det er ikke foreslått økning av tilskuddsrammen i Revidert Nasjonalbudsjett. Dette innebærer at nye søknader ikke kan påregnes innvilget i inneværende år. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil fremme forslag om å øke kap. 581, post 82 Boligtilskudd med 30 mill. kroner, jf. pkt. 16.25 i Innst.S.nr.220 (1994-1995).

       Komiteens medlemmer fra Rød Valgallianse viser til merknad under pkt. 6.2.1.

6.3 PROGRAMKATEGORI 13.20 ARBEIDSMILJØ OG SIKKERHET

6.3.1 Kap. 3530 Arbeidstilsynet

Post 01 Abonnementsinntekter

Sammendrag

       Posten benyttes til inntektsføring av både abonnementsinntekter og annonseinntekter for bladet « Arbeidervern ». Betegnelsen endres derfor til Abonnements- og annonseinntekter.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

Post 04 Kjemikaliekontroll, gebyrer

Sammendrag

       Forskrift om innkreving av gebyrer for myndighetenes kontroll med kjemiske stoffer og produkter er under endring. Gebyrinntektene etter forskriften skal dekke myndighetenes (Statens forurensningstilsyn og Direktoratet for arbeidstilsynet) utgifter ved kontroll med kjemiske stoffer og produkter. Inntektene har i lengre tid vært lavere enn de faktiske utgiftene fordi gebyrsatsene ikke har vært regulert siden forskriften ble fastsatt i 1988-89.

       For å øke gebyrinntektene, arbeider Miljøverndepartementet (MD) som administrerer forskriften nå, med å endre forskriften. MD vil også endre forskriften med hensyn til gebyrets beregningsgrunnlag og beregningstidspunkt for at forskriften skal fungere mer rettferdig og risikobasert.

       Inntektsmålet for kjemikaliegebyrene er ført opp separat i Kommunal- og arbeidsdepartementets St.prp. nr. 1 (1994-1995) under kap. 3530, post 04 Kjemikaliekontroll, gebyrer. Inntektsmålet er på 4,18 mill. kroner, mens de faktiske inntektene etter gjeldende forskrift er anslått til å bli ca 2,36 mill. kroner. Det vil følgelig bli et underskudd i forhold til inntektsmålet for 1995 på 1,82 mill. kroner.

       Det foreslås at bevilgningen for 1995 under kap. 3530, post 04 Kjemikaliekontroll, gebyrer justeres ned med 1,82 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at kontrollen med kjemiske stoffer har stor betydning for helse, sikkerhet og miljø. Disse medlemmer vil advare mot en for stor gebyrbelastning på dette feltet. Disse medlemmer slutter seg for øvrig til proposisjonen.

6.3.2 Kap. 537/3537 Elektrisitetstilsynet

Endring av etatsnavn

Sammendrag

       Fra april 1994 fikk Elektrisitetstilsynet ansvaret for tilsyn mv. med forbrukersikkerhet med hjemmel i lov om produktkontroll, jf. B.innst.S.nr.5 Tillegg nr. 2 (1993-1994) om opprettelse av et tilsynsapparat for kontroll med produkter og tjenester som forvaltes av Barne- og familiedepartementet.

       Med bakgrunn i ovenstående, har Barne- og familiedepartementet delegert myndighet til Elektrisitetstilsynet til også å føre tilsyn iht. Produktkontrolloven. Det nye virksomhetsområdet ønskes synliggjort ved å forandre etatens navn til Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE).

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

6.4 PROGRAMKATEGORI 13.40 SAMISKE FORMÅL

6.4.1 Kap. 541 Tilskudd til samiske formål

Omdisponering fra post 70 Tilskudd til samiske formål til ny post 90 Stiftelser

Sammendrag

       Kommunal- og arbeidsdepartementet foreslår å delta i stiftelsen « Árran - lulesamisk senter » i Tysfjord sammen med Nordland fylkeskommune og Tysfjord kommune. Hver av stifterne er enige om å bidra til stiftelsen med et beløp på kr 70.000. Det foreslås at det opprettes en ny post 90 Stiftelser under kap. 541 Tilskudd til samiske formål. Det foreslås videre at post 90 bevilges med kr 70.000 og at post 70 Tilskudd til samiske formål reduseres tilsvarende.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning av kr 70.000 under ny post 90 mot reduksjon av post 70.

6.5 PROGRAMOMRÅDE 14 BOLIG, BOMILJØ OG BYGNINGSSAKER

6.5.1 Kap. 580 Bostøtte

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Husbankens bostøtteordning skal bidra til at husstander med svak økonomi skal kunne anskaffe, og bli boende i en god og nøktern bolig. Bostøtte gis til husstander som bor i boliger med nøktern standard og som har en kombinasjon av lave inntekter og etter forholdene høye boutgifter.

       Blant annet som følge av den generelle rentenedgangen i samfunnet, ble bevilgningen redusert fra 1994 til 1995. Endring i sammensetningen av søkermassen medførte at utgifts- og inntektsutviklingen til bostøttemottakerne ble annerledes enn det som var lagt til grunn ved budsjetteringen av bevilgningen. Etter at 1. termins utbetaling er foretatt, viser det seg at boutgiftene ikke er redusert i samsvar med det som ble lagt til grunn ved budsjetteringen. Inntektsutviklingen har også vært svakere enn forutsatt ved budsjetteringen.

       På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen til bostøtte med 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 580 post 70.

       Komiteens medlemmer fra Høyre kan ikke slutte seg til Regjeringens forslag om økning av rammen over bostøtteordningen som forvaltes av Husbanken. Dersom den bevilgede rammen ikke skulle strekke til for de som er berettiget innenfor regelverket må satsene justeres. Disse medlemmer ønsker å styrke den mer målrettede bostøtteordningen til pensjonister over Sosialdepartementets budsjett, og vil stemme imot forslagene til økte bevilgninger under kap. 580.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til forslag fremsatt av representanten Christiansen i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.5 (1994-1995). Dette medlem mener at sosiale ordninger av denne typen bør overføres til sosialbudsjettet slik at disse ytelsene ses i sammenheng. Dette medlem vil derfor gå imot å øke bevilgningen til bostøtte og mener Husbanken bør vurdere innstramninger i sine ordninger slik at vedtatt budsjett kan holdes.

6.5.2 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 76 Tilskudd til åpning av gjeldsforhandlinger

Sammendrag

       Tilskudd til åpning av gjeldsforhandlinger skal bidra til økt botrygghet. Borettslag som foretar rettslige gjeldsforhandlinger skal gis mulighet til å innfri skifterettens krav til sikkerhetsstillelse. Borettslagenes økonomiske problemer synes nå vesentlig mindre. Dette har, sammen med Husbankens utvidede fullmakter til å inngå utenrettslige gjeldsforhandlinger, redusert behovet for bevilgningen.

       Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.5.3 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

Post 72 Rentestøtte
Sammendrag

       Rentestøtten utgjør differansen mellom renteinntekter og renteutgifter i Husbanken. Renteinntektene bestemmes av utlånsmassens volum og rentevilkår, mens renteutgiftene tilsvarende bestemmes av innlånsmassens volum og rentevilkår. Anslaget for rentestøtte i 1995 foreslås øket som følge av at forutsetningene som lå til grunn for budsjetteringen er blitt endret.

       Anslag for framtidig rentestøttebehov vil alltid være beheftet med en viss usikkerhet fordi anslagene nødvendigvis må baseres på forutsetninger om kundenes adferd, som igjen baseres på erfaringer fra tidligere år. Ved større endringer av adferd, slik situasjonen har vært de siste årene, både med hensyn til mislighold og refinansiering, vil usikkerheten ved anslagene øke.

       Husbankens regnskapstall for 1994 viser at faktisk utbetalt rentestøtte ble 84 mill. kroner høyere enn budsjettert. De viktigste årsakene til dette var for høye inntektsanslag for morarenter, for høy beregnet effekt på renteutgiftene ved overgang til kvartalsvise terminer og for lave utgiftsanslag for fondsutgifter. Dessuten ble volumet på utbetalinger og ordinære og ekstraordinære innbetalinger i 1994 forskjellig fra de anslag som ble gjort i forkant. Disse forholdene har betydning for rentestøtteanslaget for 1995.

       I tillegg til de avvik som er redegjort for over, er det også avdekket en feil i beregningen av Husbankens renteinntekter. Dette medførte at Husbankens renteinntekter ble overestimert. Som følge av dette ble behovet for rentestøtte underestimert.

       Med bakgrunn i ovenstående foreslås bevilgningen til rentestøtte for 1995 øket med 386 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader om å redusere renta i Husbanken for lån opptatt før 1. januar 1993 med 0,5 prosentpoeng i B.innst.S.nr.IV (1994-1995) og fremmer følgende forslag:

Kap. 2412

Den Norsk Stats Husbank (jf. kap. 3574, 3575, 5601 og 5607)
72 Rentestøtte, forhøyes med kr 454.000.000
fra kr 2.104.000.000 til kr 2.558.000.000

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til at dette medlem ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 1995 foreslo å avvikle Husbanken. Dette medlem tar til etteretning at flertallets vedtak til budsjett og innvilgningsrammer for Husbanken påfører norske skattebetalere ytterligere 386 mill. kroner i rentesubsidier.

       Dette medlem vil bemerke det ytterst kritikkverdige i at Kommunal- og arbeidsdepartementet som øverste ansvarlige myndighet for Husbanken ikke har evnet å beregne bankens renteinntekter korrekt.

6.5.4 Kap. 3574 Den Norske Stats Husbank

Post 04 Tilkjente saksomkostninger

Sammendrag

       På posten føres tilkjente saksomkostninger ved inkasso. Husbankens utvidede fullmakter til å ettergi gjeld ved utenrettslige gjeldsforhandlinger, samt den positive utviklingen i antall misligholdte lån, har redusert Husbankens tilkjente saksomkostninger betydelig.

       Bevilgningen foreslås redusert med kr  350.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 06 Forvaltningsgebyr

Sammendrag

       Forvaltningsgebyret innkreves av låntaker i forbindelse med termininnbetalingene. Lavere utlånsrammer og ekstraordinære innfrielser har ført til færre lån i 1995 sammenlignet med 1994. Med uendret forvaltningsgebyr fører dette til lavere inntekter.

       Bevilgningen foreslås redusert med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 07 Termingebyr, gjeldsforsikring

Sammendrag

       Termingebyret ved gjeldsforsikring skal dekke Husbankens administrasjonskostnader ved ordningen. Færre utestående lån og lavere etterspørsel etter ordningen medfører lavere inntekter under denne posten.

       Bevilgningen foreslås redusert med 0,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.6 PROGRAMOMRÅDE 19 ARBEIDSMARKED

6.6.1 Kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       Det vises til omtale under kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak. For å sikre et høyt nivå på formidlings- og veiledningskapasiteten i etaten uten at andre prioriterte oppgaver blir skadelidende, foreslås en styrking av de administrative ressursene. En utvidet innsats overfor langtidsledige 20-24 åringer vil videre kreve styrking av de administrative ressurser i arbeidsmarkedsetaten. Dette omfatter tilbud om en mer omfattende service med vekt på en grundig veilednings- og avklaringsprosess for å sikre en mest mulig effektiv bruk av arbeidsmarkedstiltakene.

       Det foreslås på denne bakgrunn å styrke kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten, post 01 Lønn og godtgjørelser med 10,5 mill. kroner. Dette tilsvarer 70 stillinger i 2. halvår.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning til 70 stillinger. Flertallet viser til at årsvirkningen av stillingøkningen blir 21 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til forslag nedenfor om økning av stillingsrammen utover Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen mener at det ikke kan godtgjøres at Regjeringens satsning på en såkalt « ungdomsgaranti » vil kunne føre til økt sysselsetting eller økt verdiskapning. Disse medlemmer viser videre til behandlingen av sysselsettingspolitikken i St.meld. nr. 2 der disse medlemmer fremholder at det viktigste bidraget for å få ned ledigheten i dagens konjunktursituasjon er å bedre arbeidsmarkedets virkemåte. Regjeringens politikk bidrar ikke til dette. En moderat nedbygging av arbeidsmarkedsetaten bør kombineres med opphevingen av det offentlige monopolet på formidling av arbeidskraft og en oppheving av konsesjonsordningene mht. utleie av arbeidskraft. Disse medlemmer mener Regjeringens politikk er inkonsistent når man på den ene siden reduserer mulighetene for korttidsansettelser og på den andre siden hevder å satse på sysselsetting for ungdom.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på sine bevilgningsforslag under behandlingen av universiteter og høyskoler, hvor det fremmes forslag som vil gi flere tusen unge mennesker utdanning og kompetansehevning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

Kap. 590

Arbeidsmarkedsetaten
01 Lønn og godtgjørelser, nedsettes med kr 20.000.000
fra kr 879.319.000 til kr 859.319.000
11 Varer og tjenester, nedsettes med kr 10.000.000
fra kr 578.110.000 til kr 577.110.000

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til den uro som har vært i arbeidsmarkedsetaten som en følge av budsjettnedskjæringene i statsbudsjettet for inneværende år. Som en følge av at en rekke 2-årshjemler er i ferd med å utgå, er stillingssituasjonen i etaten alvorlig. Situasjonen på arbeidsmarkedet gjør også at disse medlemmene mener det er behov for en ytterligere styrking av etaten og vil foreslå en bevilgningsøkning på 12 mill. kroner i forhold til proposisjonen som totalt tilsvarer omlag 150 stillinger. Disse medlemmer mener at stillingshjemlene bør settes inn i de byer og deler av landet som har størst problemer når det gjelder ungdomsledighet og eldre langtidsledige.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 590

Arbeidsmarkedsetaten
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 22.500.000
fra kr 879.319.000 til kr 901.819.000

6.6.2 Kap. 3590 Arbeidsmarkedsetaten

Ny post 80 Innfordret misbruk av dagpenger

Sammendrag

       Under behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995) vedtok Stortinget å overføre ansvaret for inndrivning av fordringer ved misbruk av dagpenger fra Arbeidsmarkedsetaten til Statens Innkrevingssentral i løpet av 1995.

       Arbeidsdirektoratet har utarbeidet saksbehandlingsrutiner for oversendelse av saker til Statens Innkrevingssentral. I tillegg har direktoratet oppnevnt to arbeidskontorer som prøvekontorer, og prøveperioden er satt til 1. juni - 31. august i år. En tar sikte på at Statens Innkrevingssentral starter innkrevingen i løpet av annet halvår 1995.

       Samlet sett anslås det at Statens Innkrevingssentral vil kreve inn om lag 7,5 mill. kroner i 1995. De innkrevde dagpengene vil bli inntektsført på nyopprettet post 80 Innfordret misbruk av dagpenger under kap. 3590 Arbeidsmarkedsetaten.

       Det opprettes en ny post 80 Innfordret misbruk av dagpenger under kap. 3590 Arbeidsmarkedsetaten. Anslag for inntekter under posten i 1995 er 7,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.6.3 Kap. 592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede

Post 71 Tilskudd til integrering av yrkeshemmede i ordinært arbeidsliv, kan overføres

Sammendrag

       Budsjettet for 1995 gir rom for et gjennomsnittlig tiltaksnivå på 21.900 plasser under arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede. Tiltaksopptrappingen for yrkeshemmede under kap. 592 er blitt noe lavere enn tidligere lagt til grunn. Dette har sammenheng med at samlingen av ansvaret for yrkesrettet attføring i arbeidsmarkedsetaten har vært mer administrativt krevende enn forutsatt, særlig i overgangsåret 1994. Tiltaksnivået i 1994 på kap. 592 lå derfor 1.000 plasser under det planlagte. Det legges til grunn et gjennomsnittlig tiltaksnivå i 1995 på om lag 20.300, en økning på 2.600 plasser.

       På denne bakgrunn foreslås kap. 592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede, post 71 Tilskudd til integrering av yrkeshemmede i ordinært arbeidsliv, redusert med 100 mill. kroner i 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det er uheldig at Regjeringen ikke klarer å følge opp de vedtak Stortinget har fattet om tiltaksnivå for yrkeshemmede som reduseres med 1.600 for 1995. Denne gruppen er blant de svakest stilte på arbeidsmarkedet, og det er derfor viktig at tiltaksopptrappingen skjer etter de mål som er fastsatt.

       Disse medlemmer viser til at arbeidsmarkedsetaten har hatt problemer med å følge opp de mål som er fastsatt, etter at den såkalte « arbeidslinjen » ble innført. Disse medlemmer vil derfor be om at det i forbindelse med statsbudsjettet for 1996 foretas en evaluering av ordningen for yrkeshemmede.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av « arbeidslinjen » for yrkeshemmede og fremme forslag om nødvendige tiltak for å styrke ordninga i forbindelse med statsbudsjettet for 1996. »

       Disse medlemmer tar på denne bakgrunn proposisjonens forslag til etterretning.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse har merket seg at målsettingene for spesielle arbeidsmarkedstiltak ikke blir oppnådd og at bare ca 20 % av dem som gjennomgår attføring kommer i ordinært arbeid eller i kombinasjonsløsninger av lønnsarbeid og trygd. Dette medlem vil støtte forslaget om en evaluering av arbeidslinja, men kan ikke støtte tiltak for å styrke ordninga. Dette medlem kan ikke se at det er lagt fram resultater som viser at arbeidslinja fører til at folk får arbeid. Tvert imot fungerer arbeidslinja som et velklingende dekknavn for å begrense folks trygderettigheter. Dette medlem legger fram følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa foreta en evaluering av effektene av arbeidslinja for yrkeshemmede og trygdede. »

6.6.4 Kap. 2541 Dagpenger

Sammendrag

       Dagpengebevilgningen i 1995 er 10.770 mill. kroner. I 1994 ble det utbetalt i alt 10.838 mill. kroner i dagpenger.

       I gjennomsnitt mottok 146.900 personer dagpenger i 1. kvartal 1995. Dette er 11.400 færre enn i samme periode året før. Utviklingen i antall dagpengemottakere har vært forskjellig mellom hovedgrupper. Antall helt ledige dagpengemottakere ble redusert med 11.800 (13,8 %) og tilsvarende tall for delvis sysselsatte viste en økning på 2.900 (4,9 %).

       Fram til utgangen av mars i år er det utbetalt 3.571 mill. kroner i dagpenger, eller 429 mill. kroner (10,7 %) mindre enn i samme periode i fjor. Utviklingen i utbetalte dagpenger hittil i år tyder på at utbetalingen på årsbasis vil ligge noe lavere enn bevilgningen.

       På grunnlag av utbetalingene til dagpenger hittil i år, samt anslag på utbetalingene ut året, kan bevilgningen til dagpenger i 1995 nedsettes med 570 mill. kroner til 10.200 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at den registerte ledigheten er synkende. Disse medlemmer har merket seg at det fram til utgangen av mars i år er utbetalt 429 mill. kroner mindre i dagpenger enn i samme periode i fjor. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen å redusere bevilgningen til dagpenger med 570 mill. Disse medlemmer mener det er grunnlag for å redusere bevilgningen med ytterligere 200 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2541

Dagpenger
70 Dagpenger, reduseres med kr 770.000.000
fra kr 10.770.000.000 til kr 10.000.000.000

6.6.5 Kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak

Sammendrag

       I Nasjonalbudsjettet 1995 framgår at en i Revidert nasjonalbudsjett skulle komme tilbake til en vurdering av tiltaksnivået i 2. halvår. Blant annet på bakgrunn av den utvidede innsatsen overfor langtidsledige 20-24 åringer foreslår Regjeringen et tiltaksnivå på 45.000 plasser for 2. halvår 1995 eller 4.300 plasser utover de opprinnelige planer. Et tiltaksnivå i 2. halvår 1995 på 45.000 plasser krever en styrking av kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak med 100 mill. kroner. Det er da tatt hensyn til at overhenget inn i 1995 ble noe høyere enn tidligere lagt til grunn og at gjennomsnittlig tiltaksnivå i 1. halvår vil ligge noe lavere enn opprinnelig planlagt. I ressursbehovet for 2. halvår har en også tatt hensyn til at innføring av kursstønad for ungdom på praksisplass, som også har rett til videregående opplæring, isolert sett vil kreve ekstra ressurser, jf. Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst.S.nr.107 (1994-1995).

       På bakgrunn av dette foreslås en styrking av kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak på 100 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III 1995.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til disse medlemmers merknader under behandlingen av sysselsettingspolitikken i St.meld. nr. 2. Disse medlemmer mener dagens tiltaksnivå er for høyt i forhold til dagens konjunktursituasjon og utviklingen på arbeidsmarkedet. Det er en fare for at et for høyt tiltaksnivå fører til fortrengning av ordinær næringsvirksomhet, og i seg selv bidrar til å dempe veksten i sysselsettingen. Disse medlemmer mener at de viktigste tiltak Regjeringen i dagens situasjon kan iverksette for å få ned ledigheten er tiltak rettet mot å bedre arbeidsmarkedets virkemåte.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2310

Ekstraordinære arbeidsmarkedstiltak,
70 Til disposisjon, kan overføres nedsettes
med kr 700.000.000
fra kr 3.824.400.000 til kr 3.124.000.000

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader i forbindelse med sysselsettingspolitikken i St.meld. nr. 2.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2310

Ekstraordinære arbeidsmarkedstiltak,
70 Til disposisjon, kan overføres nedsettes
med kr 300.000.000
fra kr 3.824.400.000 til kr 3.524.400.000

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995) hvor dette medlem gikk mot tiltaksøkonomien som skaper et B-arbeidsmarked med lønn under tariff og utrygge arbeidsvilkår. Dette medlem gikk inn for å bruke tiltaksmilliardene til et fond for statlig industrireising og til å øke overføringene til kommuner og fylkeskommuner for å kunne opprette hardt tiltrengte arbeidsplasser bl.a. innen undervisning, helsevesen, eldreomsorg og tiltak for barn og ungdom. Så lenge det ikke er flertall for å bruke tiltaksmilliardene til faste arbeidsplasser i offentlig sektor, vil arbeidsløsheten fortsatt holde seg høy. Når det ikke blir satsa på å opprette nye arbeidsplasser, mener dette medlem at det er uforsvarlig å skjære ned på arbeidsmarkedstiltakene og redusere antall stillinger ved arbeidskontorene. Dette medlem vil derfor støtte Regjeringas forslag om et noe mindre kutt i arbeidsmarkedstiltakene enn det som ble vedtatt ved behandlinga av statsbudsjettet for 1995 og vil også gå inn for å styrke arbeidskontorene med 150 stillinger.

7. Sosial- og helsedepartementet

7.1 KAP. 600 SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       Totalt forelås bevilgningen økt med kr 2.050.000 til følgende tiltak:

- Lønn til ekstrahjelp i forbindelse med departementets arbeid med stortingsmeldinger om abortloven, narkotikapolitikken og bio-genteknologi.
- Oppfølging av arbeidet i Sosial- og helsedepartementet vedrørende etterbetaling av for mye innbetalt egenbetaling etter nåværende vederlagsforskrift.
- Lønnsmidler knyttet til forslag om netto fire nye stillinger i Sosial- og helsedepartementet.

       Nærmere om stillingsforslagene:

- I forbindelse med ny organisasjonsstruktur for Trygdeavdelingen i Sosial- og helsedepartementet foreslås to stillinger som underdirektører, samt en stilling som rådgiver omgjort til avdelingsdirektører. De tre aktuelle stillingene er i dag besatt av lederne for hhv. Økonomi- og planseksjonen, Seksjon for internasjonale saker og enslige forsørgere og Seksjon for pensjoner.
- Det foreslås opprettet en tidsbegrenset (4-årig) stilling som utredningsleder.
- I sammenheng med oppfølgingen av avviklingen av Vinmonopolets enerett til import, eksport og engrossalg av vin og brennevin; deling av A/S Vinmonopolet ny statlig bevillings- og kontrollordning for engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk; samt opprettelse av Alkoholtilsyn foreslås opprettet tre gruppe-II stillinger, hvorav den ene tidsbegrenset av fire års varighet.

       Forslagene om økt antall stillinger fremmes mot tilhørende inndraging av stillingshjemler under kap. 2600 Trygdeetaten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning og omdisponering av stillinger, jf. inndragning av 4 stillingshjemler under kap. 2600, jf. forslag til vedtak V.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen vil peke på at det er opprettet en rekke nye stillinger i departementet de siste årene, og mener det må legges større vekt på omstilling og effektivisering når nye oppgaver skal løses. Disse medlemmer vil understreke at departementet må greie å prioritere sine oppgaver på en slik måte at de saker som er lovet kan fremlegges uten at dette betyr at antall ansatte må økes, men ved at andre saker prioriteres ned. Disse medlemmer vil på dette grunnlag gå imot forslaget om en økning av post 01.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti går imot å oppheve Vinmonopolets enerett til import, eksport og engrossalg av vin og brennevin og de organisatoriske konsekvensene av dette. Siden det nå er vedtatt å oppheve de nevnte monopolene, finner disse medlemmer likevel å måtte støtte opprettelsen av de nye stillingene i departementet.

7.2 KAP. 610 RUSMIDDELDIREKTORATET

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås økt med kr 500.000 til dekning av Rusmiddeldirektoratets utgifter i tilknytning til forvaltningen av Statens fond for alkoholfrie hoteller m.v., jf. omtale under kap. 3613 post 50.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under pkt. 7.3, kap. 3613.

Post 70 Tilskudd til samarbeidsutvalget for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3613 post 50.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under pkt. 7.3, kap. 3613.

7.3 KAP. 3613 STATENS FOND FOR ALKOHOLFRIE HOTELLER M.V.

Post 50 Refusjon fra fondet

Sammendrag

       Under budsjettbehandlingen av statsbudsjettet for 1995 ba Stortinget Regjeringen om å endre forskriftene til Statens fond for alkoholfrie hoteller slik at inntil 50 % av årlig renteavkastning kan benyttes av Samarbeidsutvalget for alkoholfrie overnattings- og serveringsteder til edruskapsarbeid med sikte på å styrke rusfrie miljøtilbud spesielt for ungdom, jf. romertallsvedtak XIX i B.innst.S.nr.11 (1994-1995). Dette er nå fulgt opp av Sosial- og helsedepartementet.

       Det foreslås at inntektene fra fondet føres på kap. 3613 Statens fond for alkoholfrie hoteller m.v. post 50 Refusjon fra fondet. Ifølge årsregnskap fra 1994 for Statens fond for alkoholfrie hoteller m.v. var renteinntektene på kr 7.009.653 i 1994. Det er Rusmiddeldirektoratet som ifølge forslaget skal forvalte renteinntektene. Det foreslås derfor at 3 mill. kroner overføres kap. 610 Rusmiddeldirektoratet post 70 Tilskudd til avholdsorganisasjoner m.m. Det er også forutsatt at kostnader i forbindelse med fondets forvaltning belastes fondet. Dette anslås til å utgjøre om lag 2 årsverk. Følgelig foreslås at kr 500.000 av fondets renteinntekter overføres kap. 610 post 01 for å dekke Rusmiddeldirektoratets merutgifter i tilknytningen til forvaltningen av fondet.

       Samlet foreslås bevilgningen under post 50 satt opp med 3,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse støtter proposisjonens forslag om utgiftsbevilgninger med 0,5 mill. kroner under kap. 610 post 01 og 3 mill. kroner under kap. 610 post 70, samt tilsvarende forhøyelse av inntekten under kap. 3613 post 50. Disse medlemmer fremmer forslag om å øke bevilgningen til rusmiddeltiltak med 20 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Midlene bevilges til Rusmiddeldirektoratet, kap. 610, og i hovedsak benyttes til flerårige informasjons- og opinionstiltak i regi av avholdsorganisasjonene og Rusmiddeldirektoratet, og til rusfrie miljøtiltak i kommunene. Det forutsettes at bevilgningene følges opp i årene framover. Disse medlemmer vil spesielt framheve hvor viktig det er å forebygge rusproblemene blant barn og unge for å fremme forståelse for en aktiv edruskapspolitikk og å heve debutalderen for bruk av rusmidler, og forutsetter at denne målgruppen vies spesiell oppmerksomhet gjennom prioritering av ressurser.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 610

Rusmiddeldirektoratet
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 6.500.000
fra kr 6.406.000 til kr 12.906.000
70 Tilskudd til samarbeidsutvalget for alkoholfrie
overnattings- og serveringssteder, forhøyes med kr 17.000.000
fra kr 34.400.000 til kr 51.400.000 »

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til forslagene om utgiftsbevilgninger med henholdsvis 0,5 mill. kroner under kap. 610 post 01 og 3 mill. kroner under kap. 610 post 70, samt tilsvarende forhøyelse av inntekten under kap. 3613 post 50.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 610

Rusmiddeldirektoratet
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 500.000
fra kr 6.406.000 til kr 6.906.000
70 Tilskudd til samarbeidsutvalget for alkoholfrie
overnattings- og serveringssteder, forhøyes med kr 3.000.000
fra kr 34.400.000 til kr 37.400.000 »

       Komiteens medlemmer fra Høyre støtter proposisjonens forslag om utgiftsbevilgninger med 0,5 mill. kroner under kap. 610 post 01 og 3 mill. kroner under kap. 610 post 70, samt tilsvarende forhøyelse av inntekten under kap. 3613 post 50. Disse medlemmer mener videre at innsatsen for å forebygge rusmiddelsmisbruk bør økes. Disse medlemmer vil spesielt peke på at barn og unge bør være en hovedmålgruppe for økt holdningskapende arbeid mot rusmiddelmisbruk. Disse medlemmer vil foreslå følgende styrking av kap. 610 Rusmiddeldirektoratet med 6 mill. kroner ut over Regjeringens forslag:

Kap. 610

Rusmiddeldirektoratet
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 2.500.000
fra kr 6.406.000 til kr 8.906.000
70 Tilskudd til samarbeidsutvalget for alkoholfrie
overnattings- og serveringssteder, forhøyes med kr 7.000.000
fra kr 34.400.000 til kr 41.400.000 »

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen mener forvaltningen av Statens fond for alkoholfrie hoteller må kunne dekkes innenfor det budsjett som er vedtatt for Rusmiddeldirektoratet for inneværende år, eventuelt gjennom en nedprioritering av andre av direktoratets oppgaver. Dette medlem vil således gå imot forhøyelse av kap. 610 post 01 og 11, samt forhøyelse av kap. 3613 post 50 med 3,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser for øvrig til forslag om forhøyelse av bevilgningen under kap. 613 post 70 med 3,5 mill. kroner, jf. pkt. 16.27.

7.4 KAP. 614 TILTAK FOR STOFFMISBRUKERE

Post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres

Sammendrag

       Ved Stortingsbehandlingen av Sosial- og helsedepartementets budsjettforslag for budsjetterminen 1995 ba Stortinget om at Regjeringen fremmet forslag om endring i lov om sosiale tjenester m.v. slik at det blir adgang til å benytte tvangsbehandling av gravide rusmiddelmisbrukere i hele svangerskapet. Stortingets anmodning er fulgt opp av Sosial- og helsedepartementet og en odelstingsproposisjon med lovforslag fremmes i løpet av vårsesjonen.

       Det foreligger for tiden intet statistisk materiale som kan si noe om behovet for bruk av tvang overfor gravide rusmiddelmisbrukere. Sosial- og helsedepartementet anslår at det vil dreie seg om ti saker årlig på landsbasis, hvorav de fleste sakene vil gjelde Oslo.

       Som en følge av lovforslaget forventes det en viss økning i antallet gravide rusmiddelmisbrukere med behov for behandling. De fleste vil få tilbud om behandling innenfor det behandlingsapparatet som eksisterer i dag. Det vil bli pekt ut fire institusjoner for rusmiddelsmisbrukere som vil få et regionalt ansvar for spesielt å kunne ta imot gravide rusmiddelmisbrukere for behandling. Disse må tilføres ekstra ressurser, slik at den behandlingen som ytes blir best mulig. De må videre settes i stand til å påta seg regionale oppgaver. Det er fylkesnemnda for sosiale saker som etter forslaget skal treffe vedtak om tvangsbehandling av gravide rusmiddelmisbrukere. Fylkesnemndene blir administrert av Barne- og familiedepartementet. Det skal også opprettes et medisinsk utvalg som kan tre sammen etter behov.

       Bevilgningen foreslås på dette grunnlaget økt med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til merknad under kap. 440 Politiet for forslag om økt innsats mot kriminalitet. Flertallet viser til at en del hardt beslastede rusmisbrukere ikke har mulighet til behandlingsplass, og at dette også har betydning for kriminaliteten. Flertallet viser for øvrig til forslag knyttet til Indre Oslo Øst. Flertallet tar opp forslag om å bevilge 10 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer følgende forslag:

Kap. 614

Tiltak for rusmisbrukere
63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres, økes
med kr 11.000.000
fra kr 60.990.000 til kr 71.990.000

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

Kap. 614

Tiltak for rusmisbrukere
63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres, økes
med kr 1.000.000
fra kr 60.990.000 til kr 61.990.000

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at de endringer det legges opp til i Vinmonopolets monopolordninger, vil føre til at sterke internasjonale aktører med betydelig kapital kommer inn på det norske alkoholmarkedet. Disse medlemmer mener det er nødvendig å motvirke de negative effektene av de endringer som skjer, ved å styrke det edruskapsforebyggende arbeid. Både den offentlige innsatsen og innsatsen i rusmiddelorganisasjonen må styrkes. Det gjelder både på informasjons- og tiltaksmidler.

       Disse medlemmer viser til forslag under pkt. 7.3 foran.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil vise til behandlingen av Ot.prp. nr. 48 (1994-1995) der disse medlemmer vil gå imot forslag til en egen tvangshjemmel for gravide rusmiddelmisbrukere.

       Siden et flertall på Stortinget går inn for tvangsbehandling av gravide vil disse medlemmer ikke gå imot forslag om å stille til disposisjon de nødvendige midlene som skal til for at tiltaket kan bli iverksatt på beste måte.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil vise til sin stemmegivning under behandlingen av Innst.S.nr.11 (1994-1995) hvor dette medlem gikk imot forslag om å innføre tvangsbehandling av gravide rusmiddelmisbrukere. Dette medlem vil understreke at denne holdningen baserer seg på følgende to faktorer: For det første er dette medlem redd for at en slik mulighet for tvangsbehandling vil føre til at gravide rusmisbrukere vil slutte å oppsøke lege, noe som kan medføre mer skade for barnet enn dersom vedkommende følges nøye opp av lege gjennom svangerskapet. For det andre mener dette medlem at denne uthulingen av helsepersonells taushetsplikt som dette forslaget medfører er prinsipielt betenkelig.

       Siden et flertall på Stortinget går inn for tvangsbehandling av gravide, vil dette medlem likevel ikke gå imot forslag om å stille til disposisjon de nødvendige midlene som skal til for at tiltaket kan bli iverksatt.

7.5 KAP. 674 HANDLINGSPLANEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Bevilgningen brukes til tilskudd til en rekke tiltak knyttet til Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede. Tiltakene skjer i regi både av statlige og kommunale organer, samt private organisasjoner. Dette opplegget medfører en del administrative problemer der hvor tiltakene av forskjellige grunner ikke kommer igang innenfor fastsatte tidsrammer og midlene derfor ikke kan utbetales i det året de er bevilget for. Nok et problem er at midler som stilles til rådighet for statlige organer gis som belastningsfullmakt. Erfaringene viser at det ligger inne en del treghet i systemene som gjør at det kan bli stående igjen en del ubrukte midler et år, samtidig som det er klart at tilskuddene kommer til utbetaling året etter. En slik situasjon er lite tilfredstillende og fører til en rekke problemer mht. budsjettering og disponering av bevilgningen. De vesentlige av disse problemene kan løses ved at bevilgningen gjøres overførbar. Man oppnår da at en manglende utbetaling det ene året ikke fører til spørsmål om tilleggsbevilgning året etter. Det foreslås på bakgrunn av dette at bevilgningen gjøres overførbar med virkning fra budsjettåret 1995 og ut handlingsplanperioden, dvs. t.o.m. bevilgning 1997, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at kap. 674 post 21 gjøres overførbar, jf. forslag til vedtak XII.

7.6 KAP. 715 STATENS STRÅLEVERN

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Stillingsforslag

Sammendrag

       Det foreslås opprettet seks tidsbegrensede bidragsfinansierte gruppe II stillinger av fire års varighet. Stillingene er nødvendige for å kunne utføre oppdrag i forbindelse med enkelte prosjekter, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.

7.7 KAP. 734 DET NORSKE RADIUMHOSPITAL

Postene 01 Lønn og godtgjørelser og 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner fordelt med 4 mill. kroner under post 01 og 2 mill. kroner under post 11. Bevilgningen skal gå til å styrke pasientbehandlingen.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under pkt. 7.18, kap. 760 post 62.

Post 46 Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner bl.a. til dekning av merutgifter for bygningsmessige arbeider i forbindelse med ny stråleterapimaskin. Videre skal bevilgningen også være med å dekke behovet for ombygginger i forbindelse med ny CT og simulator. Bevilgningen vil i tillegg også gå til en utvidelse av lokaler til brachyterapi.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.18, kap. 760 post 65.

7.8 KAP. 3734 DET NORSKE RADIUMHOSPITAL

Post 02 Salgs- og leieinntekter

Sammendrag

       De fleste poliklinikktakstene, med enkelte unntak, er ikke oppjustert fra 1994 til 1995. Inntektssiden må justeres for dette forhold. Det foreslås følgelig at inntektene under kap. 3734 post 02 reduseres med kr 900.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.9 KAP. 735 STATENS SENTER FOR EPILEPSI

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner til dekning av utgifter til utredning om epilepsipasienter før operasjon på Nytt Rikshospital.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.18, kap. 760 post 62.

7.10 KAP. 3735 STATENS SENTER FOR EPILEPSI

Post 60 Refusjon fra fylkeskommuner

Sammendrag

       Antall kurdøgn på Statens senter for epilepsi har de siste par årene vært synkende, hovedsakelig pga. redusert liggetid. Antall behandlede pasienter har vært stabilt. Det beregnes at kurdøgnantallet for 1955 vil være omtrent som i 1994. Dette utgjør en reduksjon på 1.500 kurdøgn i forhold til budsjettert. Det foreslås at inntektene reduseres med 3,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.11 KAP. 3736 BERG GÅRD. SENTRALINSTITUTT FOR HABILITERING

Post 60 Refusjon fra fylkeskommuner

Sammendrag

       Utviklingen i pasientgrunnlaget ved Berg gård har gått i retning av færre pasienter med mer komplekse tilstander. Dette medfører nedgang i antall kurdøgn og inntekter. Det beregnes at det i 1995 kan oppnås ca 5.000 kurdøgn ved Berg gård som vil innebære en mindreinntekt på 4,5 mill. kroner. Inntektene foreslås følgelig satt ned med 4,5 mill. kroner.

       Sosial- og helsedepartementet vil vurdere nærmere spørsmålet om å legge Berg gård inn under Nytt Rikshospital. Det vil bli nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere ulike sider ved sammenslåingen og gjennomgå hvilke faglige funksjoner Berg gård skal ha. Arbeidsgruppen vil ta utgangspunkt i endringen i pasientgrunnlaget og i rapporten om Berg gårds framtidige funksjoner som ble avgitt 22. desember 1993. Habiliteringstjenesten i fylkene vil bli trukket inn i arbeidet. Det vil også bli vurdert om enkelte funksjoner som i dag er lokalisert på Rikshospitalet kan flyttes til Berg gård.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av post 60 med 4,5 mill. kroner. Komiteen har for øvrig ingen merknad.

7.12 KAP. 3737 BARNESYKEHUS

Post 60 Refusjon fra fylkeskommuner

Geilomo

Sammendrag

       Statens helsetilsyn vil foreta en faglig gjennomgang av Geilomo barnesykehus. Sykehuset hadde i 1994 en betydelig nedgang i henviste pasienter fra fylkene. Inntektene ble redusert ifm. salderingen av statsbudsjettet for 1995. Foreløpig forventes at et tilsvarende antall kurdøgn som i 1994, dvs. ca 5.500, vil kunne oppnås i 1995. Dette er imidlertid helt avhengig av hvor mye fylkeskommunene vil bruke institusjonen i 1995. Usikkerheten om dette er særlig stor for annet halvår 1995.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at Stortingets vedtak i forbindelse med behandling av helsemeldingen at spesialsykehus som Geilomo i sin helhet eller hovedsakelig skal finansieres over folketrygden, og at Regjeringen må komme tilbake til dette i budsjettet for 1996.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Stortingets behandling av Innst.S.nr.165 (1994-1995), der er representantene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslo at Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for 1996 skulle avklare hvilke konkrete tiltak som må til for å sikre tilbudet og driften ved spesialsykehus for ulike grupper funksjonshemmede, astma- og allergipasienter, psykiatriske pasienter m.fl.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til merknader og forslag i Innst.S.nr.165 (1994-1995), jf. St.meld. nr. 50, Helsemeldinga, der den framtidige situasjonen for bl.a. Geilomo barnesykehus og andre spesialsykehus ble behandlet.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil påpeke at Regjeringen i det forslaget som legges frem, bør søke å komme frem til en mest mulig kostnadsnøytral finansieringsmodell slik at pasientene blir behandlet på riktig omsorgsnivå. Dette forutsetter at finansieringen og inntaket ikke legges opp slik at fylkene blir motivert til å søke å få pasienter, som uten problemer kan behandles i fylkenes egne sykehus, inn på disse bestemte sykehusene for på den måten å spare penger.

Hokksund

Sammendrag

       De fleste av sykehusets pasienter er utskrivningsklare i den forstand at de er fylt, eller fyller fem år i løpet av 1995. Sykehuset har ikke mottatt nye henvisninger. Samtidig er det vanskelig å få skrevet ut pasientene til kommunal omsorg. I denne situasjonen har Sosial- og helsedepartementet signalisert at aldersgrensen kan praktiseres noe lempligere inntil sykehusets framtidige oppgaver og finansiering er avklart. Dette arbeidet skjer i dialog med sykehuset, berørte fylker og kommuner. For 1995 regnes med en nedgang i antall kurdøgn på 800 som gir reduserte inntekter på 1,7 mill. kroner

       Inntektene foreslås følgelig satt ned med 1,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.13 KAP. 739 ANDRE UTGIFTER

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Sammendrag

       Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus (OSR) er sekretariat for behandlingsreiser til utlandet. Sekretariatet administrerer også bruk av behandlingsplasser for hudpasienter fra andre nordiske land. Herunder foretar sekretariatet økonomiske oppgjør med vedkommende behandlingsinstitusjon. De andre landene refunderer deretter OSR for sine utlegg. Bevilgningen foreslås på dette grunnlaget økt med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 74 Reiseutgifter, turnuskandidater

Sammendrag

       Utgiftene ble tidligere ført under kap. 700 Statens helsetilsyn post 11 Varer og tjenester, men er fra 1995 ført opp på ny post 74 under kap. 739 Andre utgifter. Det ble ved denne omleggingen overført 4,5 mill. kroner fra kap. 700 post 11 til kap. 739 post 74. Ifølge regnskapstall viser det seg imidlertid at utgiftene til dette formålet beløp seg til 5,3 mill. kroner for 1994. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunnen økt med kr 800.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.14 KAP. 3739 ANDRE UTGIFTER

Post 03 (ny) Diverse inntekter

Sammendrag

       Det foreslås bevilget 2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 739 post 70.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.3, kap. 739 post 70.

7.15 KAP. 3740 STATENS SENTER FOR BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRI

Post 60 Refusjon fra fylkeskommuner

Sammendrag

       Det beregnes en nedgang i antall kurdøgn på 1.525. Av denne nedgangen skyldes 825 kurdøgn at det tidligere er blitt krevd betaling for dagpasienter i sju dager pr uke også når dagavdelingen har vært stengt i helgene. I tillegg forventes en « ordinær » nedgang i antall kurdøgn på 700. Samlet foreslås inntektssiden satt ned med 4,5 mill. kroner.

       Det foretas for tiden en vurdering av funksjonene til Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri og Oslo kommunes bruk av senteret.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av inntekter under kap. 3740 med 4,5 mill. kroner.

7.16 KAP. 741 STATENS KLINIKK FOR NARKOMANE

Sammendrag

       Klinikkens framtid er under vurdering. Det er innført ansettelsesstopp fra 1. januar 1995.

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       På grunn av et lavere antall kurdøgn enn opprinnelig antatt for 1995 foreslås bevilgningen satt ned med kr 300.000, jf. omtale under kap. 3741 post 60.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.17 KAP. 3741 STATENS KLINIKK FOR NARKOMANE

Post 60 Refusjon fra fylkeskommuner

Sammendrag

       Det ligger an til mindreinntekter på 3,5 mill. kroner i 1995. Dette skyldes redusert antall kurdøgn med 1.250 og en høyere andel barn med redusert kurpris. Jf. også omtale under kap. 741 post 01. Antall kurdøgn for voksne anslås til 6.250 og for barn til 4.750 i 1995. Inntekten foreslås på denne bakgrunnen satt ned med 3,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.18 KAP. 760 FYLKESKOMMUNENES HELSE- OG SOSIALTJENESTE

Post 62 Tilskudd til regionsykehus

Sammendrag

       Det foreslås at 20 mill. kroner omdisponeres fra kap. 760 post 62 til statssykehusene. Beløpet tas fra den generelle styrkingen av regionssykehusene på 75 mill. kroner, jf. B.innst.S.nr.II (1994-1995). Det foreslås at disse midlene overføres til:

Mill. kroner

Kap. 730 Nytt Rikshospital: Drift, pasientbehandling, høreapparat 6,0

Kap. 730 Nytt Rikshospital: Intervensjonsklinikk, driftsutgifter 3,5

Kap. 730 Nytt Rikshospital: Nevrokirurgi (bl.a. epilepsikirurgi.) 3,5

Kap. 734 Det norske Radiumhospital: Drift, pasientbehandling 6,0

Kap. 735 Statens senter for epilepsi: Epilepsikirurgi, utredning 1,0



       I tillegg foreslås 1,6 mill. kroner overført til kap. 730 Nytt Rikshospital post 01 Lønn og godtgjørelser for å dekke opp for økte utgifter forbundet med økt studenttilgang. Når det gjelder omtale i forbindelse med overføring av midler til Nytt Rikshospital vises det til St.prp. nr. 55 (1994-1995) om Alkoholtilsynet, Nytt Rikshospital, oppfølging av PU-reformen og Trygdeetatens edb-system.

       Til sammen foreslås bevilgningen under post 62 satt ned med 21,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen går mot nedsettelse under kap. 760 post 62 med 21,6 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til forslagene om økning av kap. 734 post 01 med 4 mill. kroner, post 11 med 2 mill. kroner og kap. 735 post 01 med 1 mill. kroner.

       Komiteen viser når det gjelder forslagene om økt bevilgning til Rikshospitalet med til sammen 14,6 mill. kroner til merknader fra sosialkomiteen i Innst.S.nr.210 (1994-1995), jf. St.prp. nr. 55.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet peker på at Stortingets generelle styrking av regionsykehusene var ment å sikre den nasjonale målsettingen om å få lik utvikling og fordeling av spisskompetanse i regionene.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at Stortingets styrking av kap. 760 Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste post 62 Tilskudd til regionsykehus ble bevilget for å sette fylkene i stand til å innfri ventetidsgarantien på en bedre måte og få ned ventelistene for pasienter som faller utafor garantien, bl.a. kronisk syke, eldre og smertepasienter. Situasjonen ved regionsykehusene er fortsatt svært vanskelig. Følgene av for knappe budsjetter er bl.a. korridorpasienter, for tidlig utskriving og lange køer.

       Dette medlem går inn for å øke bevilgningene til Nytt Rikshospital, Det norske Radiumhospital og Statens senter for epilepsi, men kan ikke se noen grunn til at disse pengene må tas fra andre sykehus som er i krise. Regjeringa insisterer på at alle utgiftsøkninger må dekkes inn ved tilsvarende utgiftsreduksjoner. Dette medlem mener det er skremmende at Regjeringa gjennomfører denne linja ned til minste krone. Når det ikke en gang kan gjøres unntak i en sak som dette, som også dreier seg om et svært lite beløp i statsbudsjettsammenheng, viser dette klart at Regjeringa setter behovet for ideologisk disiplinering over hensynet til folks liv og helse.

       Dette medlem viser til at midler under post 65 Tilskudd til fylkeskommunene var forutsatt brukt til å styrke kreftomsorgen i fylkene. Bevilgningen under post 65 skulle bl.a. gjøre det mulig å anskaffe flere magnettomografer for tidlig diagnostisering av kreft. Norge har svært lav dekningsgrad for den typen utstyr. Dette medlem vil støtte en tilleggsbevilgning til Det norske Radiumhospital under kap. 734 post 46. Men dette medlem kan ikke støtte forslaget om at regninga for nødvendig medisinsk utstyr ved Det norske Radiumhospital skal betales av den lokale kreftomsorgen. Spesielt i dagens situasjon med eventyrlig økonomisk vekst i den statlige rikdommen, må det være mer enn rom nok for å styrke både sentral og regional kreftomsorg.

Post 65 Tilskudd til fylkeskommunene

Sammendrag

       Det ble i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet, jf. B.innst.S.nr.II (1994-1995), bevilget 50 mill. kroner til investeringer på kap. 760 post 65. Bevilgningen skal brukes til investeringer innen kreftomsorg.

       Det foreslås at 10 mill. kroner overføres til kap. 734 Det norske Radiumhospital post 46 Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold. Midlene skal brukes til bygningsmessige arbeider i forbindelse med ny stråleterapimaskin, ombygginger i forbindelse med ny CT og simulator, samt en utvidelse av lokaler til brachyterapi. Jf. også omtale under kap. 734 post 46.

       Videre foreslås det at bevilgningen gjøres overførbar da deler av dette tilskuddet er knyttet direkte opp mot konkrete prosjekter som ikke alle kan sluttføres i løpet av en budsjettermin, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning av 10 mill. kroner under kap. 734 post 46 til dekning av merutgifter for bygningsmessige arbeider i forbindelse med ny stråleterapimaskin ved Radiumhospitalet.

       Komiteen går mot forslaget om inndekking fra kap. 760 post 65.

       Komiteen slutter seg til forslaget om at bevilgningen under kap. 760 post 65 gjøres overførbar, jf. forslag til vedtak XII.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til Innst.S.nr.165 (1994-1995), der samtlige partier understreker at ressursene i helsevesenet er for knappe. Flertallet vise videre til behandlingen av Helsemeldingen der det ble vedtatt å redusere ventetidsgarantien til3 måneder for dagens garantipasienter, og at ventetidsgarantien på 6 måneder utvides til å gjelde for de fleste pasienter i gruppe 3. Flertallet vil peke på at en slik reduksjon må ta noe tid, og at departementet er pålagt å legge frem en oversikt over de økonomiske og faglige konsekvenser. Flertallet mener imidlertid det er mulig å redusere ventetiden på enkelte områder tidligere. Dette må vurderes løst gjennom bedre utnyttelse av sykehusenes utstyr etter arbeidstid, utvidet bruk av dagkirurgi og kjøp av ledig kapasitet. Flertallet vil videre understreke behovet for å styrke utdanningen av fagfolk som kan utføre oppgavene.

       Flertallet foreslår i denne omgang 250 mill. kroner i økte bevilgninger til pasientbehandling for å redusere behandlingskøene. Flertallet vil understreke at disse midlene skal være øremerket til pasientbehandling.

       Flertallet viser til at personer med psykiske lidelser er en økende gruppe pasienter. Flertallet vil spesielt peke på at behandlingskapasiteten for barn- og unge med psykiske lidelser er for knapp. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene med 50 mill. kroner til psykiatri på fylkeskommunalt nivå og at barn- og unge med psykiske lidelser prioriteres.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

Kap. 760

Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste
65 Tilskudd til pasientbehandling, rehabilitering m.m,
forhøyes med kr 300.000.000
fra kr 1.138.500.000 til kr 1.438.500.000

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Stortinget ved behandlingen av Innst.S.nr.165 (1994-1995) bl.a. går inn for å redusere den nåværende ventetidsgarantien til 3 måneder og å la nye sykdomsgrupper omfattes av en 6 måneders garanti.

       Disse medlemmer mener det vil være nødvendig å øke bevilgningene til sykehusene allerede i år for at fylkene skal kunne starte opp en utbygging av behandlingstilbudene slik at de nye ventetidsgarantiene vil kunne innfris så snart som mulig. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene til sykehusene med 136,4 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener det er behov for en ytterligere styrking av behandlingskapasiteten for barn og unge med psykiske lidelser, og foreslår en tilleggsbevilgning på 50 mill. kroner fordelt med 20 mill. kroner til fylkene over kap. 760 post 65 og 30 mill. kroner til kommunene over kap. 761 post 62.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 760

Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste
65 Tilskudd til pasientbehandling, rehabilitering m.m,
forhøyes med kr 156.400.000
fra kr 1.138.500.000 til kr 1.294.900.000

7.19 KAP. 761 KOMMUNENES HELSE- OG SOSIALTJENESTE

Post 70 (ny) Etterbetaling for opphold i alders- og sykehjem, kan overføres

Sammendrag

       Ved behandlingen av Dok.nr.8:08 (1994-1995) vedtok Stortinget å be Regjeringen om å sørge for at pasienter i sykehjem og andre omsorgsinstitusjoner som over flere år har betalt for høy egenandel for opphold får tilbakebetalt det urettmessig merinnkrevde beløpet.

       Praktiseringen av forskriften « Om vederlag for opphold i alders- og sykehjem » har medført at en del insitusjonsbeboere har betalt for mye i vederlag i forhold til intensjonen med forskriften. På denne bakgrunn fremmes det forslag om 100 mill. kroner i bevilgning til en ordning med etterbetaling til de institusjonsbeboerne som har betalt for mye i vederlag. Målet er å foreta etterbetalingen med sikte på at oppgjøret kan være avsluttet i løpet av 1995. Da det er mulig at enkelte saker likevel ikke vil være sluttført innen utløpet av inneværende budsjettermin, foreslås det at bevilgningen gjøres overførbar. Rikstrygdeverket vil stå for gjennomføringen av tilbakebetalingsordningen.

       I proposisjonen nedenfor er de praktiske og økonomiske sidene for etterbetalingen nærmere gjennomgått.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at det bevilges 100 mill. kroner under ny post 70. Komiteen viser for øvrig til merknader under pkt. 7.20.3 vedrørende bevilgning til dekning av merutgifter for Rikstrygdeverket som følge av ordningen.

       Komiteens medlemmer fra Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen viser til følgende svar fra Sosial- og helsedepartementet av 24. mai 1995 i brev til Venstres stortingsgruppe:

       « Det er ikkje lagt opp til at etterbetaling berre skal gjerast etter søknad frå dei det gjeld. Dei lokale trygdekontora vil motta lister frå Rikstrygdeverket om kven som vil vere kravshavar etter etterbetalingsordninga. »

       Disse medlemmer legger etter dette til grunn at det for nålevende kravshavere blir lagt opp til at etterbetalingen skal gjennomføres uten at det stilles krav om særskilt søknad. Dette medlem tar videre til etterretning at dødsbo etter institusjonsboer selv må sette fram krav.

       Disse medlemmer viser til at Sosial- og helsedepartementet mener institusjonsboerne ikke har rettslig krav på etterbetaling før ordningen trer i kraft, og at det av den grunn ikke er aktuelt å beregne forsinkelsesrenter for etterbetalingen. Disse medlemmer mener spørsmålet om beregning av forsinkelsesrenter likevel bør vurderes nærmere av departementet og at allmenne rettferdighetshensyn kan tale for at dette gjøres. Disse medlemmer ber departementet vurdere spørsmålet nærmere, blant annet med provenyberegning, og legge fram resultatet i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 1996.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere forslag om at det skal beregnes forsinkelsesrenter ved etterbetaling til institusjonsboere som har betalt for høy egenandel, og legge fram vurderingen med provenyberegning i forslaget til statsbudsjett for 1996. »

7.20 KAP. 2600 TRYGDEETATEN

7.20.1 Legeregningsprosjektet

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1993-1994) var det lagt til grunn en innsparing ved en grundigere oppfølging av legeregninger.

       I B.innst.S.nr.II (1993-1994) ba Stortingets finanskomite om at Sosial- og helsedepartementet gav dette arbeidet prioritet slik at en kunne realisere høyere innsparingseffekt gjennom å sikre samsvar mellom konsultasjoner og legeregninger.

       Sosial- og helsedepartementet og Rikstrygdeverket mente at det i tillegg til det arbeidet som var satt i gang var nødvendig å gjennomføre et særskilt prosjekt med formål å sikre at det ble utført en systematisk edb-kontroll av legeregningene i samsvar med intensjonen, få brakt til opphør feilaktig bruk av takster og regelstridig utøvelse av legevirksomhet, bygge opp kompetanse i trygdeetaten og kreve tilbake feilutbetalinger.

       I den forbindelse fikk trygdeetaten i St.prp. nr. 46 (1993-1994) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1994 en ekstrabevilgning på 12 mill. kroner for å gjennomføre Aksjon Riktig Takstbruk og en tilsvarende bevilgning på statsbudsjettet for 1995. Prosjektet ble forutsatt avsluttet 1. juli 1995.

       Ved salderingen av budsjettet for 1994 ble det til sammen lagt til grunn en innsparing på 105 mill. kroner som følge av innføring av edb-kontroll. Fra 1993 til 1994 gikk trygdens refusjonsutgifter til legehjelp ned med om lag 26 mill. kroner. Det er imidlertid mange faktorer som spiller inn på utviklingen i refusjonsutgiftene. Aktuelle faktorer er takstoppgjørene, egenandelsendringer, volumendringer og kontrollen av legeregningene. Det er vanskelig å tallfeste de ulike faktorene, men det er grunn til å tro at hovedårsaken til utgiftsreduksjonen ligger i takstoppgjøret 1993. Edb-kontrollen har først kommet riktig i gang mot slutten av 1994, men muligheten for bedre kontroll også gjennom legenes egne dataprogrammer, antas i seg selv å ha ført til en demping av utgiftene. Behovet for kvalitetssikringstiltak på området er sterkt påkrevet og antas å ville gi betydelige innsparinger både på kort og lang sikt.

       Aksjon Riktig Takstbruk fikk en sen oppstart og det viste seg raskt at prosjektet i langt større grad enn forutsatt er et utviklingsprosjekt framfor et rent « oppryddingsprosjekt ». Takstsystemet er på flere punkter uavklart som følge av manglende kontroll med utbetalingene. Det er heller ikke utviklet normer eller praksis for hva som kan anses som god takstbruk og hva som må anses som overforbruk/misbruk. Det viser seg også at registreringen av manuelle oppgjør i trygdens kontrollsystem, er enda mer tidkrevende enn hva som hittil har vært lagt til grunn.

       Etter en forholdsvis lang oppstart- og innkjøringsperiode er prosjektet nå kommet godt i gang. Kompetansen på området er betydelig hevet og det utføres et omfattende arbeid for å nå prosjektets målsetting. Det gjenstår imidlertid en god del arbeid før en kan si at prosjektets målsetting er oppnådd og grunnlaget lagt for etablering av gode framtidige rutiner for kontroll og oppfølging. Det anses ikke som realistisk at arbeidet kan være avsluttet ved utløpet av prosjektperioden 1. juli 1995.

       For å sikre videreføring av arbeidet foreslås bevilgningen økt med 12 mill. kroner til videreføring av prosjektet Aksjon Riktig Takstbruk samt delvis dekning for merarbeid knyttet til manuell registrering av legeoppgjør. Det foreslås at bevilgningen under post 01 økes med 9,5 mill. kroner mens post 11 økes med 2,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.20.3.

7.20.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for Rikstrygdeverket av forslaget om etterbetaling av opphold ved alders- og sykehjem

Sammendrag

       Bevilgningen under post 01 foreslås videre satt opp med 2,5 mill. kroner til dekning av merutgifter for Rikstrygdeverket i forbindelse med forslaget om etterbetaling av opphold på alders- og sykehjem, jf. omtale under kap. 761 post 70 (Ny). Bevilgningen skal bl. a dekke kjøp av edb-tjenester og overtid ved enkelte trygdekontorer.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.20.3.

7.20.3 Oppsummering kap. 2600 post 01 og 11

       Samlet foreslås post 01 økt med 12 mill. kroner og post 11 med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende inndekning.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende videreføring av prosjektet Aksjon Riktig Takstbruk og dekning av merutgifter i forbindelse med forslaget om etterbetaling av opphold på alders- og sykehjem.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil peke på at inntektene ved Aksjon Riktig Takstbruk har vært meget lave til tross for at det allerede er brukt betydelige beløp på prosjektet. En eventuell videreføring av prosjektet bør tas innenfor trygdeetatens ordinære budsjett.

       Disse medlemmer vil derfor gå mot en ekstra bevilgning på 12 mill. kroner, fordelt med 9,5 mill. kroner på post 01 og 2,5 mill. kroner på post 11.

       Disse medlemmer støtter forslaget om bevilgning til merutgifter i forbindelse med forslaget om etterbetaling ved alders- og sykehjem.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2600

Trygdeetaten
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 2.500.000
fra kr 1.644.900.000 til kr 1.647.400.000

7.20.4 Stillingsforslag

Sammendrag

       Det foreslås inndratt fire gruppe II stillingshjemler til dekning av nye stillinger under kap. 600, jf. omtale under dette kapitlet og forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under pkt. 7.1, kap. 600.

7.21 KAP. 2650 SYKEPENGER

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere m.v., overslagsbevilgning

Sammendrag

       Bevilgningen for 1995 er på 7.985,5 mill. kroner.

       Bevilgningsvedtaket for 1995 bygde på et utgiftsanslag for 1994 på 7.780 mill. kroner, basert på utgiftene i første halvår 1994. Det var lagt til grunn en økning i utgiftene på totalt om lag 2,6 % fra 1994 til 1995, basert bl.a på antagelser om ca 2 % økning i sykepengegrunnlaget/lønnsveksten, ca 1 % økning i sysselsettingen og utgiftsnedgang som følge av sykefraværsavtalene på om lag 100 mill. kroner. Omorganiseringen av Televerket til A/S Telenor var antatt isolert sett å bety utgiftsøkning på ca 70 mill. kroner.

       Regnskapet for 1994 viser utgifter på 7.989 mill. kroner, som er vel 200 mill. kroner mer enn det som ble lagt til grunn for anslaget for 1995-budsjettet. I siste halvår 1994 viste utgiftene økning fra året før på 4,5 %, i siste kvartal var utgiftsøkningen 6,3 % fra 1993 til 1994. Utgiftene for januar og februar 1995 (1.492 mill. kroner) er også høyere enn tilsvarende regnskapstall for 1993 og 1994 (hhv.1.409 og 1.316 mill. kroner).

       Utgiftsøkningen i andre halvår 1994 henger bl.a sammen med en økning i sysselsettingen og stabilisering - med en tendens til økning mot slutten av 1994 - i sykefraværet. AKU-tallene for sysselsatte lønnstakere økte med ca 1,9 % fra 1993 til 1994. Totalt antall erstattede sykepengedager gikk ned med 10,9 / 4,5 / 2,2 % i henholdsvis 1. / 2. / 3. kvartal målt i forhold til samme kvartal året før. Til sammenligning økte tallet på sykepengedager pr sysselsatt med ca 2 % i siste kvartal 1994 i forhold til 1993 etter å ha gått ned med henholdsvis 11,4 / 4,9 / 2,6 % de tre første kvartalene i 1994.

Sykepengedager pr. sysselsatt lønnstaker:

  1991 1992 1993 1994
1. kvartal 2,62 2,57 2,46 2,18
2. kvartal 2,61 2,36 2,23 2,12
3. kvartal 2,20 2,07 1,89 1,84
4. kvartal 2,36 2,29 2,06 2,10
Året 9,80 9,30 8,63 8,24


       På grunn av utviklingen i sykefraværet siste kvartal 1994 vurderes det som realistisk med en viss økning i sykefraværet pr. arbeidstaker fra 1994 til 1995. I tillegg antas lønnsveksten fra 1994 til 1995 å bli ca 1/2 prosentenhet høyere enn opprinnelig lagt til grunn.

       På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 1995 økt med 400 mill. kroner. Det er grunn til å understreke at det knytter seg usikkerhet til disse anslagene.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til den stadige underbudsjetteringen på sykelønnsordningen fra Regjeringens side. Disse medlemmer fremmer forslag om at refusjonssatsen under sykelønnsordningen reduseres fra 100 % til 90 % fra og med 4. kvartal 1995. Disse medlemmer legger Regjeringens forutsetning om årsutgift på 10,7 mrd. kroner med 100 % refusjon legges til grunn.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at det i en periode fram til siste kvartal i 1994 har vært en positiv utvikling i sykefraværet i privat og offentlig sektor, men det har siden vist en økning som synes å fortsette gjennom 1995. Disse medlemmer viser til forslag i B.innst.S.nr.I (1994-1995) der Kristelig Folkeparti foreslo å innføre 1 karensdag og etter dette 90 % refusjon. Det vises til nærmere omtale av premisser mht. kronisk syke, pass av barn for å unngå usosiale bieffekter for spesielle grupper. Disse medlemmer vil vise til at det i Sverige er vedtatt langt mer omfattende innstramninger enn det som her foreslås. Av hensyn til avtaleperiodene baserer disse medlemmer seg på at ordningen med 90 % refusjon gjøres gjeldende for 4. kvartal og at det i 1996-budsjettet fremmes forslag om innføring av en karensdag med virkning fra 1. mai neste år. Det antas at de direkte og indirekte virkninger av dette vil bli på 300 mill. kroner i budsjettet for inneværende år.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

Kap. 2650

Sykepenger
70 Sykepenger for arbeidstakere m.v overslagsbevilgning,
forhøyes med kr 135.000.000
fra kr 7.985.500.000 til kr 8.120.500.000

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sine forslag om endring av sykelønnsordningen og omfordeling av trygdeytelsene ved behandlingen av statsbudsjettet for 1995. Dette medlem fremmer ikke disse forslagene om igjen nå. Dette medlem viser til behandlingen av helsemeldingen ( Innst.S.nr.165 (1994-1995)) i Stortinget, hvor det fra samtlige partier ble klart uttrykt behov for å omprioritere slik at bevilgningene til helsevesenet, og sykehusene spesielt, kan økes. Dette medlem ser det i den sammenheng som naturlig og rettferdig å omfordele midler fra de som er litt syke og borte fra jobb noen få dager i året til de som virkelig er syke og må stå i behandlingskø. Dette medlem vil fremme forslag i samsvar med dette ved behandlingen av statsbudsjettet for 1996.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sitt forslag i fremsatt under Stortingets behandling av B.innst.S.nr.11 (1994-1995). Dette medlem tok her opp forslag om innføring av 2 karensdager og 80 % sykelønn i sykelønnsordningen for fravær både ved egen og egne barns sykdom. Dette medlem tar opp igjen forslag om dette med iverksettelse fra og med 1. januar 1996. Det fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1996 om å fremme forslag om innføring av 2 karensdager og 80 % sykelønn i sykelønnsordningen for fravær både ved egen og egne barns sykdom. Arbeidsgivers ansvarsperiode utvides slik at innsparingen i sin helhet tilfaller folketrygden. »

7.22 KAP. 2711 DIVERSE TILTAK I FYLKESHELSETJENESTEN M.V. - KAP. 2755 HELSETJENESTE I KOMMUNENE

Post 70 Refusjon spesialisthjelp og Post 70 Refusjon allmennlegehjelp

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1994-1995) var det innarbeidet innsparinger under ovennevnte kapitler og poster knyttet til forslag om omlegging av finansieringsordningene for laboratorier og røntgeninstitutt (50 mill. kroner) og privatpraktiserende leger (90 mill. kroner), på til sammen 140 mill. kroner. Under budsjettbehandlingen vedtok Stortinget å behandle ovennevnte forslag sammen med behandlingen av St.meld. nr. 50 (1993-1994) Samarbeid og styring (Helsemeldingen).

       Utsettelsen innebærer at omleggingene ikke lar seg gjennomføre pr. 1. juli 1995 som forutsatt i budsjettet. De nærmere budsjettmessige konsekvensene for 1995, som avhenger av Stortingets behandling av meldingen, vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av høsten 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

7.23 KAP. 2711 DIVERSE TILTAK I FYLKESHELSETJENESTEN M.V.

Post 74 Spesielle helseinstitusjoner

Sammendrag

       Det foreligger utbyggingsplaner ved Valnesfjord og Beitostølen helsesportsentre. Det er de to siste årene bevilget midler til forprosjektering ved Valnesfjord, og Stortinget ba ved budsjettbehandlingen for budsjetterminen 1995 om en tilbakemelding om framdriften i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1995.

       Det foreslås at institusjonene gis samtykke til igangsetting av byggearbeidene i 1995. De budsjettmessige konsekvenser vil bli innarbeidet i 1996-budsjettet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Høyre, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre gir sin støtte til igangsetting av byggearbeidene. Disse medlemmer vil peke på at disse institusjonene får dekke 100 % av godkjente utgifter fra folketrygden, og at det i motsetning til alle andre rehabiliteringsinstitusjoner ikke innkreves egenandeler.

       Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Stortingets behandling av helsemeldingen, der Stortinget vedtok å be Regjeringen legge frem forslag til et helhetlig finansieringssystem innenfor folketrygden for rehabilitering samt et felles egenbetalingssystem.

7.24 KAP. 2751 MEDISINER M.V.

Post 70 Legemidler

Sammendrag

       Det gis idag godtgjørelse på blå resept for visse medikamenter som benyttes i behandling av magesår/ulcus. De mest brukte legemidlene er H2-blokkere og Omeprazol. I de senere årene har man vist en sterk sammenheng mellom bakterien Helicobacter pylori og ulcus. Magesåret blir så godt som alltid borte dersom man klarer å utrydde bakterien. Det har i den forbindelse blitt utviklet en vesentlig billigere kur, den såkalte trippelkuren. Denne har langt lavere tilbakefallsprosent enn dagens medikamenter. Kuren varer i gjennomsnitt kun ti dager.

       Forutsetningen for refusjon over blå resept er at sykdommen er av varig karakter. Trippelkuren som nå er utviklet kan imidlertid behandle pasientene i løpet av noen få uker. Dette medfører at denne behandlingsformen ikke oppfyller blåreseptforskriftens krav om varig lidelse. Den kan derfor ikke refunderes over blå resept.

       Det kan også opplyses om at Statens legemiddelkontroll (SLK) har vedtatt at kronisk symptomatisk behandling av pasienter med ulcussykdom ikke lenger er et godkjent bruksområde for H2-blokkere og Omeprazol, bortsett fra når helicobacterieinfeksjon ikke er til stede eller lar seg behandle. For at trygden skal gi pliktmessig refusjon for et legemiddel/sykdom er det en forutsetning at legemiddelet er godkjent for denne sykdommen ved SLK. Vedtaket fra SLK og det forholdet at det nå er utviklet et effektivt behandlingstilbud for magesår gjør det naturlig å endre trygdens refusjonsordninger knyttet til ulcus.

       Sosial- og helsedepartementet vil foreslå en endring i refusjonsbestemmelsene i forskriften slik at den nye kuren kan gi en innsparing for folketrygden, samtidig som pasientgrupper med magesårslidelser som ikke kan behandles med den nye kuren fortsatt får annen behandling finansiert under blåreseptordningen.

       Denne refusjonsordningen vil kunne gjennomføres ved at ordinær magesårsbehandling (med tilhørende preparat) fjernes fra blåreseptlista. Sjeldne lidelser som fortsatt krever langvarig behandling vil fortsatt få dekning over blå resept, men da fortrinnsvis etter § 2 som krever særskilt søknad til trygdekontoret. En slik forskriftsendring reduserer omfanget av folketrygdens refusjonsforpliktelser.

       En endring av blåreseptforskriften vedrørende ulcusbehandling er forutsatt å gi en innsparing i folketrygdens utgifter på 170 mill. kroner på årsbasis.

       Sosial- og helsedepartementet vil foreslå en forskriftsendringen iverksatt fra 1. juli 1995. Dette vil gi en innsparing i 1995 på 85 mill. kroner. Bevilgningen foreslås følgelig satt ned med 85 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til Regjeringens forslag om en innsparing på 85 mill kroner i 1995 på folketrygdens utgifter grunnet forskriftsendring for ulcusbehandling på blå resept.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgningsendring.

       Komiteen viser til at forslag om endring i refusjonsbestemmelsene for medisiner mot magesår utlevert på blå resept er ute på høring med frist 19. juni. Komiteen mener høringsinstansene må ha rimelig anledning til å gi sine råd før vedtak fattes. Komiteen viser til at en endring allerede fra 1. juli ikke gir grunnlag for å ta tilstrekkelig hensyn til høringsinstansene. Komiteen tar ikke stilling til innholdet i forskriftsendringen. Komiteen vil be om at departementet, dersom forskriftsendring gjennomføres, fastsetter et senere iverksettelsestidspunkt.

       Komiteen viser til at bevilgningen under kap. 2751 post 70 ligger nær opp til å være en overslagsbevilgning og forutsetter på denne bakgrunn at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et eventuelt endret bevilgningsbehov for 1995.

       Komiteen viser til Stortingets behandling av Innst.S.nr.165 (1994-1995), der en enstemmig komite hadde følgende merknad:

       « Komiteen ser positivt på at departementet etablerer en sterkere legemiddeløkonomisk kompetanse i den statlige helseforvaltning. Komiteen vil i den forbindelse peke på det store antall norske borgere som i dag lider av benskjørhet og som har betydelige utgifter til medikamenter for å forebygge eller holde benskjørhetsutviklingen i sjakk. Det bør snarest overveies om ikke medisiner med effekt mot benskjørhet bør inn på blå resept. Komiteen fremmer følgende forslag:
       « Stortinget ber Regjeringen medvirke til at relevant medisin med effekt mot benskjørhet blir tilvist på blå resept. »
       Komiteen forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av disse spørsmål i forbindelse med statsbudsjettet for 1996.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme mot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen i kap. 2751 post 70 med 85 mill. kroner. Dette medlem viser til at Regjeringen begrunner kuttet med en forskriftsendring som departementet ennå ikke har vedtatt, og at en slik forskriftsendring vil bety en vesentlig svekkelse av retten til blåreseptbehandling av magesår.

7.25 KAP. 5701 DIVERSE INNTEKTER

Post 02 Diverse inntekter

Sammendrag

       I 1990 ble det satt i verk et prøveprosjekt for samordning av syketransport og transport av helsepersonell i sju fylkeskommuner, jf. omtale under kap. 2750 post 77 Syketransport i St.prp. nr. 1 (1989-1990) Folketrygdens utgifter og inntekter.

       Sosial- og helsedepartementet og Rikstrygdeverket har inngått avtaler med fylkeskommunene som deltar i prøveprosjektet. Etter avtalen med Oppland fylkeskommune skal fylkeskommunen tilbakebetale ca 2,8 mill. kroner.

       Sosial- og helsedepartementet foreslår at staten og Oppland fylkeskommune « deler » tapet bl.a pga. at prøveprosjektet ble gjennomført på frivillig basis. Uten prøveprosjektet ville utgiftene til syketransport i Oppland sannsynsligvis ha vært enda høyere.

       Det foreslås derfor at fylket tilbakebetaler rundt 1/3, dvs. 1 mill. kroner.

       Prøveprosjektet er nå avsluttet. Også Nord-Trøndelag fylke hadde tap på prosjektet. I St.prp. nr. 23 (1993-1994) Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1993, ble det foreslått at Nord-Trøndelag fylkeskommune skulle tilbakebetale 50 % av tapet på 3,4 mill. kroner. Stortinget sluttet seg til dette forslaget.

       I den samme proposisjonen ble det opplyst at det kunne bli tap i ett fylke til. I så fall burde samme ordning gjøres gjeldende for dette fylket, men etter en konkret vurdering av årsakene.

       Bakgrunnen for at det foreslås at Oppland fylkeskommune skal tilbakebetale mindre enn halvparten av tapet er at fylkeskommunen i 1985-86 gjennomførte et prøveprosjekt med en brutto besparelse på 4 mill. kroner. En legger til grunn at Oppland fylkeskommune dermed allerede hadde tatt ut en del av innsparingspotensialet på forhånd. Det er også grunn til å merke seg at Oppland er ett av de fylkene som har holdt en lav utgiftsvekst etter at prøveprosjektet ble avsluttet.

       Det foreslås følgelig at bevilgningen settes opp med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og har for øvrig ingen merknader.

7.26 EVALUERING AV YRKESSKADEFORSIKRINGSORDNINGEN OG REFUSJONSORDNINGEN FOR FOLKETRYGDENS UTGIFTER

Sammendrag

       Det er i proposisjonen gitt en omfattende redegjørelse for saken med følgende oppsummering:

       Hovedhensikten med yrkesskadeforsikringsordningen er å gi full kompensasjon til yrkesskadde. Ordningen er likevel utformet slik at utgiftene gjennom forsikringsselskapenes risikovurdering skal gi arbeidsgivere incentiv til forebyggende arbeid.

       Hensikten med refusjonsordningen for folketrygdens utgifter er både å avlaste trygden for utgifter ved yrkesskade og å stimulere til forebygging i bedriftene. Refusjonsordningen skal synliggjøre hva yrkesskader og yrkessykdommer koster den enkelte og samfunnet. Det viktigste hensynet er at ordningen har en mest mulig forebyggende effekt, og etterhvert synliggjør hva yrkesskader koster den enkelte, bedriftene og samfunnet.

       På denne bakgrunn finner en ikke å kunne støtte kravet fra NHO og LO om å ta ut yrkessykdommer fra forsikringsordningen. Ikke minst problemet med løsemiddelskader m.m. viser at det er nødvendig å synliggjøre slike lidelser som en omkostning på skadevoldende virksomheter og ikke skjule problemene ved å fordele utgiftene på alle bedrifter.

       Ønsket om en pool-ordning for yrkessykdommer, ser ut til å kunne være vanskelig å forene med EØS-avtalen innefor gjeldende forsikringsordning.

       De ulike evalueringsprosjektene indikerer at ordningen er i en vanskelig innkjøringsfase, men at det ikke er grunnlag for særlig omlegging verken av forsikringsordningen eller refusjonsordningen. Forsikringsordningen har eksistert i fem år og refusjonsordningen i fire år. Statistikk og grunnlagsmaterialet er foreløpig ikke tilfredsstillende, noe både forsikringsbransjen og Rikstrygdeverket arbeider med å forbedre.

       Når det gjelder grunnlaget for premieinnbetaling og avsetninger for framtidige forventede erstatningsutbetalinger er dette forhold som er under Kredittilsynets oppfølging og kontroll. Ordningen er forsikringsmessig basert, hvilket krever avsetninger.

       SINTEFs evaluering viser at nær 1/3 av arbeidsgivere får god bistand av forskringsselskap til forebyggende arbeid.

       Derimot synes ikke premiefastsettingen i ønsket grad å premiere forebyggende arbeid. Her spiller også « kundeforholdet » inn med rabatter o.l.

       En er lite tilfreds med at store bedrifter betaler forholdsvis lavere premie enn mellomstore og små bedrifter. Forskjellen synes for stor til at den bare avspeiler at større bedrifter stort sett arbeider bedre med forebyggingstiltak.

       Evalueringen viser likevel at yrkesskadeforsikringsordningen og refusjonsordningen har muligheter til å påvirke arbeidsgivere til forebygging og at mye kan oppnås ved samarbeid mellom forsikringsselskapene og bedriftene.

       Det største problemet er små risikoutsatte bedrifter - særlig med arbeidstakere som har vært eller er utsatt for løsemiddelskader (malerfirma, billakkeringsverksteder, rengjøringsbransjen o.l.). Her bør partene, forsikringsbransjen og myndighetene sammen finne fram til en ordning som kan avhjelpe problemene i en overgangsperiode. Det er behov for bistand til helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og samarbeid for å sikre at slikt arbeid gir uttelling ved redusert premie.

       Det vil være liten hensikt i å iverksette en utredning i forhold til belastningslidelser. Yrkesskadeforsikringsordningen vil neppe tåle en slik utfordring, verken økonomisk eller administrativt.

       En viser ellers til handlingsplanen mot belastningslidelser og at dette er et område hvor det satses mye på forebygging.

       Når det gjelder refusjonsordningen, finner en ikke å kunne støtte forslaget om et likt premietillegg for alle. En finner det viktig å holde på ordningens forebyggende effekt. Evalueringen fra Teknisk beregningsutvalg for yrkesskade viser at refusjonssatsen for trygdens utgifter på 120 % ligger forholdsvis lavt og ikke er satt for høyt.

       På denne bakgrunn går Regjeringen inn for at yrkesskadeforsikringsordningen og refusjonsordningen for folketrygdens utgifter videreføres stort sett slik ordningene er i dag. Yrkessykdommer skilles ikke ut og det innføres ikke « flat » refusjonssats.

       Konklusjon:

- Det igangsettes et 4-årig prosjekt til forebyggende tiltak i små risikoutsatte bedrifter. Sosial- og helsedepartementet vil i statsbudsjettet for 1996 komme tilbake med et forslag om bevilgning på 10 mill. kroner i 1996.
- Fra 1996 overføres og samles menerstatningen fra folketrygden i yrkesskadeforsikringen, mot en tilsvarende reduksjon av refusjonssatsen.
- Ny evaluering av ordningen settes i verk i 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at LO og NHO har fremmet følgende krav om endringer i yrkesskadeforsikringen og refusjonsordningen:

- Yrkessykdommer bør skilles ut av ordningen, eventuelt i en egen poolordning der arbeidslivets parter har innflytelse på premienivået.
- Refusjonsbeløpet til folketrygden bør legges om til et fast beløp pr. årsverk isteden for som en viss prosent av erstatningsbeløpet.
- Forebyggende tiltak bør styres av partene.

       Disse medlemmer tar til etterretning at en poolordning for yrkessykdommer ikke er forenlig med EØS-avtalen, og at man i Danmark arbeider med en helt annen løsning som ikke er forsikringsbasert. En endring på dette området vil derfor etter disse medlemmers oppfatning innebære behov for en bredere vurdering.

       Disse medlemmer har merket seg at partene i arbeidslivet mener at dagens refusjonsordning har forsterket risikoen og dermed utgiftene for risikoutsatte bedrifter. Disse medlemmer ønsker ikke å ta stilling til de konkrete kravene fra LO og NHO på det nåværende tidspunkt, men ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av dette spørsmålet.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet syner til at hovudmålet med yrkesskadeforsikringa frå 1990 er å sikra full økonomisk vederlag til yrkesskadde. Ordninga er utforma slik at risikovurdering og premiefastsetting skal verka skadeførebyggjande. Bedriftene skal ha ein klar økonomisk gevinst på å forbetra arbeidsmiljøet.

       Desse medlemene har merka seg at ulike undersøkingar frå m.a. SINTEF syner at yrkesskadeforsikringa ikkje fungerer i tråd med dei føresetnadene Stortinget la til grunn då lova vart vedteken.

       Desse medlemene har merka seg at lova ikkje stimulerer til førebyggjande arbeid.

       Desse medlemene syner til at dei små bedriftene med godt HMS-arbeid betalar meir pr. arbeidstakar enn tilsvarande store bedrifter innan same utgangsfareklasse, gjennomsnittleg det doble. Dei små bedriftene får dermed i liten grad økonomisk utteljing for sitt skadeførebyggjande arbeid.

       Desse medlemene har merka seg at serleg dei store bedriftene har forhandla seg fram til billege forsikringspremiar. Det er etter måten liten samanheng mellom det førebyggjande arbeidet til bedriftene og storleiken på premiane dei må betala til forsikringsselskapa. Desse medlemene meiner dette verkar urimeleg. Desse medlemene syner også i denne samanhengen til at forsikringsselskapa har akkumulert eit premiefond på mellom 3 og 4 mrd. kroner, noko som syner til at dei har tent gode pengar på næringslivet gjennom denne ordninga.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at en av SINTEF-rapportens konklusjoner er at småbedrifter ofte synes å betale høyere premie for yrkesskadeforsikring uten at dette rent generelt synes å avspeile tilsvarende høyere skaderisiko eller dårligere innsats i det skadeforebyggende arbeid. Disse medlemmer har merket seg påpekingen av at det er sterke grunner til å anta at en del av premieforskjellen kan forklares ved at store bedrifter oppnår større konkurranserabatter enn små bedrifter. Disse medlemmer finner dette lite tilfredsstillende og mener at Regjeringen gjennom lov og regelverk har et medansvar for at ordningen praktiseres på en måte som ikke diskriminerer de små og mellomstore bedriftene.

       Disse medlemmer påpeker at det kan være ulike årsaker til denne situasjon, deriblant at de små bedriftene ofte står i dårligere forhandlingssituasjon på et forsikringsmarked dominert av et fåtall store selskaper. Disse medlemmer vil understreke at myndighetene har et særlig ansvar for å overvåke og påse at konkurranse fra norske og utenlandske selskaper er mest mulig effektiv og at også småbedriftene kan benytte seg av en slik konkurranse.

       Disse medlemmene er enige i at det settes igang et eget prosjekt for å utvikle og styrke det forebyggende arbeid i små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer mener imidlertid at departementet og konkurransemyndighetene parallelt med dette må følge utviklingen nøye med sikte på å motvirke den konkurransevridningen som fortsatt rammer mange små bedrifter på en uheldig måte ved premiefastsettelsen. Disse medlemmer forutsetter også at myndighetene sørger for en nøye overvåking av det generelle premienivået, for å unngå at forsikringsselskapene benytter situasjonen til å skaffe seg økonomiske fordeler som ikke samsvarer med den risiko de påtar seg. Etter som denne fare i særlig grad vil gjøre seg gjeldende i den innledende fase ved gjennomføringen av en reform som dette, påligger det etter disse medlemmers syn her et særlig ansvar både for selskapene og myndighetene til å følge situasjonen nøye i tiden fremover.

       Disse medlemmer vil understreke at ordningen må praktiseres på en måte som stimulerer det forebyggende arbeid i den enkelte bedrift.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om forsikringsbransjen har for stor fortjenestemargin på ordningen i forhold til å de mål som ble nedfelt i forbindelse med etableringen av denne nye forsikringsordningen og endringene som ble gjennomført i 1991. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at forsikringsselskapene har bygd opp fond på omlag 4 mrd. kroner.

       De mest alvorlige innvendingene mot ordninga er:

- at ordninga i liten grad fungerer etter målsetningen om å forebygge yrkesskader
- store premieforskjeller som forklares ved at store bedrifter får oppnår større konkurranserabatter enn små bedrifter
- at småbedrifter godt HSM-arbeid ikke får tilsvarende uttelling som store bedrifter

       Disse medlemmer viser videre til at saksbehandlingstida er opptil 3 år, noe som er alt for lenge. Dette gjør at staten i for stor grad må forskuttere kostnader, som raskere burde vært av effektuert av forsikringsselskapene. Disse medlemmer er kjent med at Sosial- og helsedepartementet har satt igang et arbeid å bedre situasjonen og vil presisere det urimelige i at staten fortsatt skal ta en så stor finansiell byrde, samtidig som forsikringsselskapene bygger opp sine fond.

       Disse medlemmer er sterkt i tvil om ordninga har gitt de effekter og resultater som Stortinget har lagt til grunn.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til omtalen av gjeldende ordning med yrkesskadeforsikring. Da den ble innført var det forutsetningen at kostnaden skulle ligge på ca kr 300 pr. ansatt, men det har vist seg at det går helt opp til kr 10.000 for enkelte utsatte jobber i mindre bedrifter. Dette er blitt en tyngende kostnad for mange bedrifter, og spesielt mindre bedrifter med svak forhandlingsposisjon i forhold til forsikringsselskapene.

       Disse medlemmer vil i tillegg til det som fremgår av redegjørelsen i meldingen få understreke følgende faktorer:

1. I dag er det siste arbeidsgiver som har ansvaret. Dette virker i yrkesskadetilfeller diskriminerende for eldre arbeidstakere og samtidig fritas den rette ansvarlige for eventuelle forsømmelser av ivaretakelsen av bedriftens indre miljø.
2. Forsikringsselskapene har naturlig nok følt usikkerhet overfor det ansvar man påtar seg og har i dag allerede bygget opp et fond på 4 mrd. kroner av de innbetalte premier. Det er lite som tyder på at det vil være behov for fondsoppbygging av denne størrelse. Derfor bør en «pay as you go-ordning» vurderes innført for yrkessykdommer.
3. Av SINTEFs statistikker fremgår at de mindre bedriftene betaler opp til femdobbelt premie i forhold til de større (for utsatte grupper). Dette ville kunne forbedres vesentlig om SMB-bedrifter kunne etablere poolordninger og styrke sin forhandlingsposisjon og fordele kostnader mer solidarisk.
4. Det hevdes i meldingen at poolordninger neppe kan etableres fordi det vil stride mot de regler man er bundet av gjennom EØS-avtalen. Disse medlemmer mener det er grunn til å vurdere nærmere idet de henvises til at det i Danmark eksisterer en slik ordning som er organisert av arbeidslivets parter sammen med myndighetene.
5. Regjeringen synes ikke å ha vurdert de forslag som NHO-LO fremmer i en felles rapport om yrkesskadeforsikring. Disse medlemmer mener det er grunn til å legge vekt på dette som partene i arbeidslivet står sammen om og som ville kunne gi en mer tilfredsstillende og konsekvent ordning.

       Komiteens medlem fra Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at yrkesskadeforsikringen ser ut til å fungere dårlig for mange mindre bedrifter. Småbedriftene betaler relativt sett høyere premie enn de større bedriftene. Den evaluering som er lagt fram av Sosialdepartementet i St.prp. nr. 51 (1994-1995), basert på undersøkelser utført av SINTEF, dokumenterer nettopp at det er størrelsen på bedriftene som har vært den viktigste faktor for å avgjøre størrelsen på forsikringspremien, og da på en slik måte at det er de småbedriftene som blir pålagt relativt sett høyest premie.

       Disse medlemmer viser til at spredningen i premie yrkesskadeforsikringsordningen er svært stor. I følge opplysninger fra Sosialdepartementet i brev av 24. mai 1995 til Venstres stortingsgruppe varierer gjennomsnittlig premie pr. forsikret fra kr 300 til kr 35.000. Gjennomsnittlig premie for alle bransjer og type bedrifter var i 1994 på kr 848, ifølge opplysninger fra Norges Forsikringsforbund.

       Disse medlemmer viser videre til at NHO og LO i fellesskap har satt fram forslag til endringer i yrkesskadeforsikringen som blant annet vil gjøre slutt på forskjellsbehandlingen av mindre bedrifter. Disse medlemmer mener det er lite tilfredsstillende at Regjeringen velger å se helt bort fra disse og andre forslag til endringer i den framlagte evalueringen.

       Disse medlemmer viser til at en intern arbeidsgruppe i Kommunal- og arbeidsdepartementet har vurdert ulike modeller for å styrke Arbeidstilsynet, og at det ifølge media også er vurdert forslag om å øke premien i yrkesskadeforsikringen og øremerke dette til finansiering av Arbeidstilsynet. Disse medlemmer legger til grunn at det ikke skal legges nye ordninger inn i yrkesskadeforsikringen.

       Disse medlemmer legger avgjørende vekt på hensynet til å få etablert en forsikringsordning som ivaretar hensynet til rettferdighet for de små bedriftene.Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å samarbeide med partene og forsikringsbransjen om de spørsmål knyttet til yrkesskadeforsikring som er tatt opp av partene og i SINTEF-rapporten, og komme tilbake til Stortinget med saken på et senere tidspunkt, senest i forbindelse med forslaget til Nasjonalbudsjettet for 1997. »

8. Barne- og familiedepartementet

8.1 KAP. 860 FORBRUKERRÅDET

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       Det vises til B.innst.S.nr.2 (1994-1995), hvor flertallet i Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomite ba om at Stortinget ble orientert på en hensiktsmessig måte og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett om resultatet av den varslede gjennomgangen av Forbrukerrådets økonomiske situasjon.

       Årsaken til Forbrukerrådets forverrede økonomiske situasjon er inntektssvikt som i hovedsak skyldes en sterk nedgang i antall abonnenter på Forbrukerrapporten. Til tross for innsparingstiltak ble samlet merutgift for 1994 3,2 mill. kroner. Merutgiftene ble delvis dekket ved innsparing på kap. 869, Forbrukersikkerhet, post 21 Spesielle driftsutgifter, tilsyn og utviklingsprosjekter.

       I følge Forbrukerrådets anslag ville man for 1995 få et merforbruk på 3,5-4 mill. kroner i forhold til bevilget beløp. Som følge av dette ble inntektsbevilgningen på kap. 3860 redusert med 1,6 mill. kroner i St.prp. nr. 1 (1994-1995) - uten at utgiftssiden ble redusert tilsvarende.

       Barne- og familiedepartementet engasjerte høsten 1994 et konsulentfirma til å foreta en analyse av Forbrukerrådets økonomi og vurdere nødvendige tiltak for å holde kostnadene innenfor vedtatt bevilgning for 1995. En forutsetning var at forslagene til tiltak ikke skulle omfatte oppsigelser, nedleggelse av kontorer eller andre omorganiseringer som ville foregripe eller innvirke på arbeidet til det utvalget som vurderer den framtidige organiseringen av forbrukerapparatet i Norge, og som vil legge fram sin innstilling i 1995.

       I konsulentfirmaets rapport blir det bl.a. slått fast at de faste kostnadene utgjør en meget stor andel av totalkostnadene. I tillegg til en fastlåst organisasjonsstruktur gir dette begrensede muligheter for kostnadsreduksjoner. Tiltakene som ble foreslått i rapporten innebærer i hovedsak en del mindre kostnadsreduksjoner knyttet til drift, samt at man holder stillinger ledige eller foretar omplasseringer. Videre er det også foreslått utgiftsreduksjoner og inntektsøkninger m.h.t. utgivelse av Forbrukerrapporten og opplysningsmateriell.

       I driftsbudsjettet for 1995 har Forbrukerrådet i samråd med Barne- og familiedepartementet innarbeidet de tiltak man etter gjennomgang av rapporten fant forsvarlig. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til innsparinger m.h.t. lønnsbudsjettet da man ikke har kontroll med avgang i stillingsmassen. Videre knytter det seg også stor usikkerhet til antall nytegninger m.h.t. abonnement på Forbrukerrapporten. Resultatet vil avhenge av de markedsføringstiltak som gjennomføres i løpet av året. For 1995 har man derfor anslått merutgiftene etter innarbeiding av sparetiltak til 1,9 mill. kroner.

       På bakgrunn av ovenstående foreslås det en tilleggsbevilgning for 1995 på 1,9 mill. kroner på kap. 860 post 01.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til forslag under behandlingen av statsbudsjettet om å øke bevilgningen til Forbrukerrådet med 8 mill. kroner. Regjeringens forslag om nå å tilleggsbevilge 1,9 mill. kroner viser at posten var for lavt budsjettert.

       Disse medlemmer vil peke på at en tilleggsbevilgning på 1,9 mill. kroner knapt vil sørge for å holde virksomheten i gang. Den vil ikke sette det sentrale leddet eller de lokale kontorene i stand til å drive mer offensivt. Ikke minst etter at Norge er blitt medlem i EØS og varer og tjenester flyter friere, er det ønskelig å drive forebyggende arbeid for å sikre fortsatt høy kvalitet på forbruksvarer og -tjenester. Disse medlemmer vil derfor foreslå at bevilgningene over kap. 860 Forbrukerrådet økes med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag på 1.9 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 860

Forbrukerrådet
01 Lønn og godtgjørelser, økes med kr 4.900.000
fra kr 33.475.000 til kr 38.375.000

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil stemme imot forslagene om tilleggsbevilgning under kap. 860.

9. Nærings- og energidepartementet

9.1 KAP. 922 NORSK ROMSENTER

Sammendrag

       Tromsø Satellittstasjon har i noen år vært organisert som en avdeling av Norsk Romsenter (NRS). Denne stasjonen leser ned og behandler data fra satellitter for jordobservasjon. Satellittstasjonen har spesialisert seg på data fra havområdene og isområdene. I Kiruna har det svenske statseide Rymdbolaget en tilsvarende virksomhet som hovedsakelig baserer seg på data innhentet fra fastlandet.

       NRS og Rymdbolaget har i lengre tid forhandlet for å fusjonere de nevnte virksomhetene i Tromsø og Kiruna. En viktig forutsetning for forhandlingene var at de to virksomhetene er komplementære. I tillegg har Rymdbolaget bygget opp en organisasjon for markedsføring av slike tjenester på det internasjonale markedet som NRS søker tilgang til.

       Før påske 1995 resulterte forhandlingene i en avtale mellom NRS og Rymdbolaget. Avtalen innebærer bl.a. at det opprettes et aksjeselskap Tromsø Satellittstasjon A/S (TSS A/S) som registreres i Norge. NRS og Rymdbolaget vil hver eie 50 % av aksjene i TSS A/S. Rymdbolaget og NRS skal ha like mange styremedlemmer i TSS A/S, med rett for NRS til å utpeke styrets leder. Alle de ansatte ved Tromsø Satellittstasjon har fått tilbud om ansettelse i det nye selskapet. NRS skal fortsatt eie bygget og maskinparken som vil bli leid ut til TSS A/S.

       I og med fusjonen vil Tromsø Satellittstasjon bli integrert med Rymdbolagets jordobservasjonsdivisjon i Kiruna. Derved skapes en organisasjon som kan bli konkurransedyktig også på det internasjonale markedet. En viktig motivasjon for dette samarbeidet har vært å sikre virksomheten ved Tromsø Satellittstasjon på lang sikt.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

9.2 KAP. 923 FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSKONTRAKTER

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Sammendrag

       I salderingsproposisjonen for 1995 foreslo Regjeringen en økning av denne posten med ca 59 mill. kroner, som ble vedtatt av Stortinget. Gjeldende bevilgning for 1995 til Forsknings- og utviklingskontrakter er dermed på 187,655 mill. kroner. For å dekke inn økte utgifter andre steder på statsbudsjettet, bl.a. vises det til økningen under støtte til skipsbygging, foreslås det å redusere tilskuddet til FoU-kontrakter i 1995 med 11 mill. kroner, til 176,655 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti går i mot å redusere tilskuddet til FoU-kontrakter med 11 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at norsk næringsliv har behov for omstilling etterhvert som den direkte- og indirekte offshorerelaterte aktiviteten går ned. FoU står helt sentralt dersom en ønsker å øke bearbeidingsgraden og sysselsettingen i norsk industri. Disse medlemmer vil spesielt peke på behovet for å stimulere til forskning som forsøker å integrere miljø og sysselsetting i næringspolitikken. Med de store utfordringene vi står overfor i næringspolitikken med behov for omstilling og nyskaping, mener disse medlemmer det gis feil signaler ved å redusere bevilgningene til forskning og utvikling.

       Disse medlemmer viser til respektive merknader i B.innst.S.nr.8 (1994-1995), og til B.innst.S.nr.I (1994-1995) der Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre ba Regjeringen om å foreta en utredning av en ordning med overavskrivning for forsknings- og utviklingskontrakt i næringslivet, med utgangspunkt i merknadene i B.innst.S.nr.I (1993-1994).

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil presisere at dette medlem ser reduksjonen i tilskudd til FoU-kontrakter som et ordinært budsjettkutt som følge av mindre behov, og ikke som en motpost til flertallets forslag om økt støtte til skipsbygging. Det bemerkes at dette medlem avviser å øke støtten til skipsbygging.

9.3 KAP. 934 NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK

Post 71 Refusjon av dokumentavgift, kan overføres

Sammendrag

       Ved omorganisering av energiverk kan Nærings- og energidepartementet i mindre saker uten prinsipiell betydning, gi tillatelse til refusjon av dokumentavgift innenfor en ramme bevilget av Stortinget. Alle større refusjonssaker forelegges Stortinget. I budsjettet for 1995 er det avsatt en ramme på 3 mill. kroner til mindre refusjonssaker. Det forventes imidlertid nå at antall refusjonssaker av denne typen vil bli flere enn antatt ved framleggelsen av 1995-budsjettet. For å unngå å måtte forelegge Stortinget mindre, kurante refusjonssaker foreslås det at bevilgningen til dette formålet i 1995 settes til 5 mill. kroner, dvs. en økning på 2 mill. kroner. Forslaget vil ikke medføre svekkelse av budsjettbalansen fordi utgifter til refusjon av dokumentavgift motsvares av tilsvarende inntekter under kap. 5565 Dokumentavgift, post 70 Avgift.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at bevilgninger under kap. 934 post 71 økes med 2 mill. kroner.

       Komiteen viser til at dokumentavgiften forventes å øke tilsvarende, men at dette ikke foreløpig er foreslått som økning under kap. 5565.

Post 72 Tilskudd til energiforsyningsselskap. m.v., kan overføres

Sammendrag

       Statsstøtte til investering i ledningsnett er blitt utbetalt siden 1938. Opprinnelig skulle støtten bidra til å knytte nye abonnenter til nettet. I løpet av 1960-årene sank antallet personer som ikke var knyttet til nettet til under 2000, og det opprinnelige målet om tilkopling til strømnettet var stort sett nådd. Senere ble det gitt støtte til fornyelse og utbedringer av distribusjonsnettet. På 1980-tallet ble det gitt støtte i forbindelse med at e-verk sluttet seg sammen i større enheter. Det var for øvrig få sammenslutninger som kom i stand. Søknader om statsstøtte behandles av Norges vassdrags- og energiverk (NVE). Reglene for tildeling av støtte ble endret fra og med 1993. Formålet med statsstøtten er å dempe overføringstariffen for fastboende i områder som har høye overføringskostnader på grunn av vanskelige naturgitte forhold. Ordningen skal også stimulere til investeringer som bidrar til en akseptabel leveringskvalitet.

       Som vist i figur 1 i proposisjonen var statsstøtten på midten av 1980-tallet omtrent 200 mill. kroner pr år i dagens kroneverdi. Nivået på støtten har sunket betydelig etter dette. I 1994 ble det bevilget 40 mill. kroner. I St.prp. nr. 1 (1994-1995) foreslo Regjeringen å bevilge 30 mill. kroner for 1995 til dekning av tidligere gitte tilsagn. Det ble samtidig foreslått å avvikle ordningen av hensyn til budsjettbalansen.

       I B.innst.S.nr.9 (1994-1995) hadde flertallet følgende merknader til Regjeringens forslag :

       « Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at en avvikling av statsstøtten til bygging og fornying av linjenett vil ramme distrikter med kostbar linjeframføring særlig hardt. Disse områder kan da få et prisnivå på elektrisk kraft som er langt høyere enn landsgjennomsnittet. Statlig bidrag gjennom støtte til investering i linjenett vil være et viktig bidrag for å utjevne overføringstariffene mellom sentrale og grisgrendte strøk. I den forbindelse ber flertallet i komiteen om en vurdering av investeringsbehovet i nett i grisgrendte strøk i årene framover. Flertallet ber departementet komme tilbake med disse vurderingene i Revidert nasjonalbudsjett.
       Flertallet mener at før denne gjennomgangen er gjort, er det ikke riktig å la denne ordningen opphøre. Flertallet foreslår:
       Det gis en tilsagnsfullmakt på 10 mill. kroner. »

       Det er i proposisjonen redegjort for saken med følgende konklusjon: Regjeringen vil gå inn for å opprettholde statsstøtteordningen. Det er tilstrekkelig godtgjort at overføringskostnadene kan øke uakseptabelt mye hvis ikke støtteordningen blir opprettholdt. Tildelinger må fortsatt forbeholdes de e-verkene som skiller seg spesielt ut med vanskelige naturgitte forhold og særlig høye fordelingskostnader. Det må legges stor vekt på at e-verkene har motiver til effektiv drift også når de mottar støtte.

       Etter Regjeringens syn bør vi akseptere at naturgitte forhold gir forskjeller i tariffene. En statsstøtte på i størrelsesorden 30 mill. kroner pr år synes tilstrekkelig til å sikre at vi ikke får uakseptabelt høye tariffer i de mest utsatte områdene.

       På denne bakgrunn foreslås det at tilsagnsfullmakten for 1995 økes fra 10 mill. kroner til 30 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIII.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til sine merknader i og behandlingen av B.innst.S.nr.9 (1993-1994) og B.innst.S.nr.9 (1994-1995) om konsekvensene av en reduksjon eller bortfall av tilskudd til energiforsyningsselskap.

       Disse medlemmer viser til at den vurdering departementet har foretatt i St.prp. nr. 51 (1994-1995) mht. investeringsbehovet i nett og konsekvensene av et eventuelt bortfall av statlig tilskudd, støtter opp om den oppfatning disse medlemmer har gitt uttrykk for i de nevnte innstillinger.

       Disse medlemmer sier seg fornøyd med de konklusjoner departementet er kommet til mht. virkningene av og behovet for et slikt tilskudd, men vil bemerke at departementet legger opp til en forskjell i terskeltariffer mellom lette og vanskelige forsyningsområder som ikke er akseptabel.

       Disse medlemmer viser til at det vil være nødvendig med et vesentlig høyere tilskuddsnivå enn det departementet legger opp til dersom man skal unngå for store ulikheter i overføringstariffene.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn komme tilbake med forslag om økte bevilgninger i forbindelse med behandlinga av Statsbudsjettet for 1996.

       Komiteen er tilfreds med at Regjeringen foreslår å øke tilsagnsfullmakten for statsstøtte til bygging og fornying av linjenettet i grisgrendte strøk fra 10 til 30 mill. kroner for 1995. Komiteen ser det nødvendige i at dette gjøres i en form som sikrer at de enkelte verkene driver mest mulig kostnadseffektivt også når de mottar statsstøtte, og at ordningen forbeholdes de verk med de vanskeligste naturgitte forhold.

(Ny) Post 74 Refusjon av planleggingsutgifter

Sammendrag

       Møre og Romsdal Kraftselskap (MRK), senere Møre og Romsdal Energiverk AS (MRE), arbeidet fra 1973 med en rekke planer for kraftutbygging i Raumavassdraget. Planleggingen ble iverksatt og utført i samråd med Norges vassdrags- og energiverk (NVE), men ble stanset ved Stortingets vernevedtak våren 1993 i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 118 (1991-1992) Verneplan IV for vassdrag. På bakgrunn av dette er det, med forbehold om Stortingets samtykke, inngått avtale mellom staten v/Nærings- og energidepartementet og Møre og Romsdal Energiverk AS om refusjon av utgifter til planlegging av kraftutbygging i statens fall i Raumavassdraget. Refusjonsbeløpet utgjør 11,4 mill. kroner. I tillegg skal staten betale renter av refusjonsbeløpet i perioden fra kravet ble framsatt til utbetaling. Med utgangspunkt i at utbetaling skjer pr. 1.7.95, blir renteutgiftene kr 2.462.400. Samlet utbetaling til MRE blir dermed kr 13.862.400. I henhold til avtalen frasier MRE seg et hvert krav på ytterligere refusjon av planleggingsutgifter og alt som derved står i forbindelse, herunder krav på renter av de akkumulerte planleggingsutgifter. Staten har i tillegg forbeholdt seg retten til å disponere over materiale som framkom i forbindelse med planleggingen. Utgiftene foreslås dekket ved uttak fra Konsesjonsavgiftsfondet, som etter departementets vurdering kan brukes til dette formålet, jf. kap. 3939, post 01.

       På bakgrunn av ovenstående foreslås det bevilget kr 13.863.000 til utbetaling av refusjon til MRE over ny post 74 Refusjon av planleggingsutgifter.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning med kr 13.863.000 under ny post 74, samt med tilsvarende økning av beløp under kap. 3939, post 01.

9.4 KAP. 946 STØTTE TIL SKIPSBYGGING

Post 50 Overføring til fond for støtte ved skipskontrakter

Sammendrag

       Nærings- og energidepartementet har innhentet opplysninger vedrørende inngangen for skipskontrakter ved norske verft i 1994 som gjør det nødvendig å øke overføringen til fondet for 1994-kontrakter. Overføringen i 1994 på 1.208,2 mill. kroner, som er knyttet til kontrakter inngått i 1994, er basert på et inngått kontraktvolum på ca 10,5 mrd. kroner. De foreliggende opplysninger gjør at anslaget over kontraktvolumet for 1994 bør oppjusteres fra 10,5 mrd. kroner til 14 mrd. kroner. Det understrekes imidlertid at det fortsatt er knyttet usikkerhet til anslaget på 14 mrd. kroner.

       Ovennevnte oppjustering av anslaget over kontraktvolumet for 1994 medfører et behov for å øke avsetningen til fondet for 1994-kontrakter med ca 300 mill. kroner. Det foreslås derfor å overføre ytterligere 300 mill. kroner til fondet for 1994-kontrakter ved å øke bevilgningen for 1995 med et tilsvarende beløp.

       På denne bakgrunn foreslås kap. 946, post 50 økt med 300 mill. kroner i 1995, fra 764 mill. kroner til 1.064 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader i B.innst.S.nr.II (1994-1995) hvor dette medlem støttet Regjeringens opprinnelige forslag til skipsbyggingsstøtte for 1995, og gikk mot forslaget til ytterligere økning av tilskuddssatsene. Dette medlem viser til at Regjeringens forslag til økte bevilgninger nå er knyttet til et høyere antatt kontraktvolum for 1994 enn tidligere, men finner det likevel ikke riktig å støtte forslag om ytterligere opptrapping av de økonomiske støtteordningene til redere over statsbudsjettet. Dette medlem viser til at det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom statsstøttenivå og konkurranseevne i den nasjonale verftsindustrien. Finland gir i dag ikke konkurransestøtte til skipsbyggingsindustrien. Tross i et relativt lavt samlet støttenivå, er finske verft svært konkurransedyktige.

       Dette medlem går mot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader inntatt i dette medlems fraksjonsmerknad i B.innst.S.nr.I (1994-1995), særmerknader i B.innst.S.nr.II (1994-1995), samt de uavhengige representanters forslag fremsatt under Stortingets behandling av B.innst.S.nr.8 (1994-1995). Som det fremgår av dette ønsker dette medlem at støtten til bygging av skip reduseres betydelig.

       Dette medlem finner det ikke formålstjenlig å gjenta sine forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, men vil komme tilbake til dette ved behandlingen av Nasjonalbudsjettet til høsten. Dette medlem vil stemme imot Regjeringens forslag om at kap. 946, post 50 økes med 300 mill. kroner.

9.5 KAP. 951 STORE NORSKE SPITSBERGEN KULKOMPANI A/S

Sammendrag

       Regjeringen går etter en samlet vurdering inn for at det kan åpnes for regulær produksjonsdrift i Svea fra 1997, slik Store Norske har framlagt forslag om. En finner det imidlertid riktig at regulær drift i Svea kombineres med redusert drift i Gruve 7, slik at den samlede produksjon - når den nødvendige omlegging har funnet sted - ikke overstiger 300.000 tonn pr. år. Bemanningen vil med et slikt driftsopplegg kunne gradvis reduseres til om lag 210 personer. Videre vil dette opplegget etter foreliggende anslag forlenge levetiden for Gruve 7 fram mot 2020. Svea og Gruve 7 vil dermed bli utdrevet på forskjellige tidspunkter, noe som gir større fleksibilitet og bedre muligheter for en tilpasning til den totale sysselsettingssituasjonen på Svalbard. Regjeringen vil komme tilbake til bevilgninger knyttet til kulldriften i St.prp. nr. 1 (1995-1996).

       Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at det gjennom de tiltak som er fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, er sikret grunnlaget for gruvedrift på Svalbard i flere år framover. Sammen med sysselsetting innen reiseliv, forskning, universitetsstudiene, Svalbard Samfunnsdrift m.m. vil dette bidra til å sikre stabil bosetting på Svalbard godt ut i det neste århundre.

       Flertallet viser til at Svalbards egen befolkning har fått en gradvis større medbestemmelse og styringsrett over det daglige liv på Svalbard. Fra 1993 ble direkte valg til Svalbardrådet innført etter mønster fra kommunevalg. Svalbard Samfunnsdrift har fått utvidet sine funksjoner og det er en nær kontakt og samarbeid mellom Rådet og Svalbard Samfunnsdrift. Flertallet mener Svalbardrådet bør få økt innflytelse på spørsmål som gjelder lokalmiljøet på Svalbard, særlig gjelder det i Longyearbyen.

       Flertallet viser til at Regjeringen har lagt opp til en avklaring av miljøpolitikken på Svalbard gjennom stortingsmeldingen om miljøvern på Svalbard.

       Flertallet vil ikke avvise tanken om en egen stortingsmelding om Svalbard. Flertallet ser imidlertid ikke at det er noe påtrengende behov for en melding nå. Det viktigste nå er å gjennomføre de tiltak det er lagt opp til. Det er heller ikke nødvendig med en stortingsmelding for å ytterligere overføre myndighet til Svalbardrådet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse tar redegjørelsen i proposisjonen til etterretning og vil understreke viktigheten av å få etablert et langsiktig grunnlag for næringsvirksomheten på Svalbard. Videreføring av kulldriften vil være et viktig bidrag til å opprettholde samfunnet på Svalbard på et nødvendig nivå. Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.8 (1994-1995) der en samlet næringskomité har uttalt at

       « uavhengig av Sentralfeltet bør det snarest bli avklart om vei og kraftlinje kan bygges fra Longyearbyen til Svea ut fra miljømessige hensyn. Dette er et spørsmål av stor betydning for den øvrige næringsmessige utvikling på Svalbard. »

       Disse medlemmer mener det er behov for at Stortinget får et bedre grunnlag til å drøfte den næringsmessige situasjonen for Svalbard i en nærmere sammenheng og mener at Regjeringen bør legge fram en melding for Stortinget om Svalbard der en kan drøfte den framtidige politikken overfor Svalbard og Svalbardsamfunnets framtid.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram en melding der en drøfter den framtidige politikken overfor Svalbard, herunder næringspolitikken. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en stortingsmelding om miljøvern på Svalbard (St.meld. nr. 22 (1994-1995)) er til behandling i energi- og miljøkomiteen. Komiteens innstilling i denne saken er varslet 12. oktober 1995. Disse medlemmer finner det underlig at Regjeringen fremmer vidtgående forslag i Revidert nasjonalbudsjett som vil legge sterke føringer i forhold til miljøvern på Svalbard. Disse medlemmer viser til at en åpning av Svea-gruva vil kunne påvirke miljøet både lokalt og globalt. Disse medlemmer mener derfor at spørsmålet om endringer i gruvedriften på Svalbard må ses i en helhetlig sammenheng, og ser det som naturlig at eventuelle endringer tas opp til behandling i forbindelse med St.meld. nr. 22 (1994-1995).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme eventuelle forslag om endringer i gruvedriften på Svalbard etter at St.meld. nr. 22 (1994-1995) er behandlet i Stortinget. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti tar Regjeringens redegjørelse i proposisjonen til etterretning.

       Komiteens medlem fra Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til følgende forslag fra Venstre som med 3 mot 82 stemmer ble avvist av Stortinget under debatten om miljøvernministerens redegjørelse 18. mai i år:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for avvikling av kulldriften på Svalbard med siktemål å stanse all norsk kullutvinning. »

       Komiteens medlem fra Venstre mener det er et paradoks at Norge internasjonalt ønsker å stå som pådriver mot utvinning og bruk av kull som energiform, samtidig som vi viderefører og forsterker engasjementet i en egen sterkt subsidiert kullindustri. Kulldriften på Svalbard er svært ulønnsom. Dette medlem har stor forståelse for at det vil være kostnadskrevende å opprettholde norsk bosetting og på den måten hevde nasjonal suverenitet over Svalbard. Det overordnede hensyn må imidlertid være å unngå den sterke subsidieringen av gruvedrift som medfører alvorlige inngrep og belastninger på naturmiljøet. Dette medlem understreker at det i forbindelse med planlegging av hvordan kulldriften på Svalbard kan avvikles, også må utredes hvilke alternative, bærekraftige næringsformer og aktiviteter som vil være gode miljømessige og samfunnsøkonomiske alternativer til gruvedriften.

       Dette medlem mener det er svært lite tilfredsstillende at Regjeringen i St.prp. nr. 51 (1994-1995) har fremmet forslag om å utvide gruvedriften på Svalbard til også å gjelde Svea-gruven uten å legge fram en grundig utredning av miljøkonsekvensene. Dette medlem går på denne bakgrunn mot Regjeringens forslag, og vil subsidiært slutte seg til forslaget om å utsette saken til etter at stortingsmeldingen om miljøvern på Svalbard er behandlet.

       Komiteens medlem representanten Bråthen vil vise til at kullgruvedriften på Svalbard koster den norske stat store summer hvert år, og mener den norske virksomheten her bør overføres til mindre kostnadskrevende tiltak som eksempelvis en økning av forskning, utdanning og turisme. Dette medlem er klar over at den norske suvereniteten på Svalbard sies å være knyttet opp mot utnyttelse av naturressursene på området. Dersom dette skulle vise seg å være riktig vil dette medlem gå inn for at all gruvedrift på Svalbard reduseres til et minimum både i forhold til antall gruver og skiftopplegg, slik at kostnadene kan reduseres på de enkelte års budsjetter.

9.6 KAP. 2420 STATENS NÆRINGS- OG DISTRIKTSUTVIKLINGSFOND (SND)

Sammendrag

       Det vises til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995) Saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden, hvor utviklingstilskuddet i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) ble økt med 165 mill. kroner. Det vises også til at et flertall i finanskomiteen ba om at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 1995 la fram et flerårig program for økt verdiskaping i fiskeindustrien.

       Av økningen på 165 mill. kroner til SNDs utviklingstilskudd er det satt av 90 mill. kroner til fiskeindustrien. De resterende 75 mill. kroner skal benyttes under de generelle retningslinjene for SNDs utviklingstilskudd, men hvor anslagsvis 40 mill. kroner vil prioriteres til skog- og treforedlingsindustrien.

       En interdepartemental arbeidsgruppe har utarbeidet retningslinjer for et program rettet mot fiskeindustrien, og disse er oversendt SND i brev av 9. februar 1995.

       Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

       Det er lagt opp til at SND, i nær kontakt med Norges Forskningsråd, fiskeindustrien og Fiskeridepartementet, utarbeider forslag til et forskningsprogram for fiskeindustrien. Det legges vekt på at programmet utformes slik at fiskeindustrien direkte kan nyttiggjøre seg de forskningsresultater som framkommer av eksisterende og eventuelt nye programmer. Denne prosessen er under arbeid.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, tar redegjørelsen ovenfor til etterretning.

       Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader under punkt 5.4 i B.innst.S.nr.IV (1994-1995).

       Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremjar fylgjande forslag:

Kap. 2420

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
50 Utviklingstilskudd, vert redusert med kr 165.000.000
frå kr 684.100.000 til kr 519.100.000

Kap. 2425

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og
fylkeskommunane
51 Distriktsutviklingstilskudd, fond vert auka
med kr 165.000.000
frå kr 838.993.000 til kr 1.003.993.000

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at SND i for stor grad har kortsiktig fortjeneste som det overordnede mål. Disse medlemmer mener at den statlige næringspolitikken må legge vekt på å støtte etableringer som har vanskeligheter med å skaffe kapital i det private markedet. Investeringer av denne typen innebærer at SND må legge opp til en noe annen risikoprofil enn det private finansieringskilder gjør. En viktig forutsetning er at avkastningskravet ikke er for høyt.

       Disse medlemmene mener at staten gjennom SND må være mer villig til å ta risiko når det er samfunnstjenelig. Det må legges vekt på å stille egenkapital til rådighet. Disse medlemmene mener at kravene til privat delfinansiering må revurderes. En viktig årsak til at mange etableringer ikke kommer i gang er at kravene til delfinansiering er for høye. Disse medlemmer er av den oppfatning at SND i for stor grad har en profil som ligger for nært opp til private banker. Det må etter disse medlemmenes vurdering stilles andre krav i den statlige næringspolitikken enn i den private forretningsdriften. Det betyr at investeringer må vurderes i et samfunnsøkonomisk lys, og at det ikke er SNDs oppgave bare å støtte bedriftsøkonomisk lønnsomme investeringer.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at mange virksomheter har problemer med å orientere seg innenfor dagens virkemiddelapparat, og at nye prosjekter ikke kommer fram i tilstrekkelig grad. Det vises i denne forbindelse til de samordnings- og kvalitetshevende tiltak Sosialistisk Venstreparti har fremmet i Stortinget gjennom forslag til opprettelse av regionale utviklingsselskaper.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til at dette medlem har som mål å legge ned samtlige statsbanker med unntak av Statens lånekasse for utdanning og Kommunalbanken. Dette medlem anser SND for å være en overflødig institusjon, en formidler av subsidier som dette medlem er motstander av.

       Dette medlem finner det ikke formålstjenlig å fremme forslag om avvikling i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, men vil komme tilbake til dette i forbindelse med nasjonalbudsjettet til høsten.

9.7 KAP. 3900 NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET

Post 01 Gebyr- og avgiftsinntekter

Sammendrag

       Vedtatt budsjett er på 4,8 mill. kroner under posten, derav ca 1,3 mill. kroner i gebyrer fra behandling av industri- og bergverkskonsesjoner. Gebyrene ble innkrevd med hjemmel i industrikonsesjonsloven (industri- og bergverksloven), kalksteinsloven og kvartsloven. Konsesjons- og gebyrbestemmelsene på disse områder opphørte med virkning fra 1. januar 1995 ved ikrafttredelsen av den nye loven om erverv av næringsvirksomhet, jf. Ot.prp. nr. 88 (1993-1994) .

       De budsjetterte gebyrinntektene fra behandling av konsesjonssøknader for 1995 faller dermed bort, med unntak av gebyrer for et mindre antall søknader som ble inngitt i 1994 og som behandles etter tidligere lov- og regelverk. Gebyrene fra gamle konsesjonssøknader vil ikke overstige kr 100.000 i 1995. Dette innebærer en svikt på 1,2 mill. kroner i forhold til gjeldende inntektsbudsjett.

       Nærings- og energidepartementet foreslår på dette grunnlag reduksjon av inntektsbevilgningen for 1995 under kap. 3900, post 01 med 1,2 mill. kroner, fra 4,8 til 3,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.8 KAP. 3933 BERGVESENET

9.8.1 Nye Fosdalen Bergverk A/S - Salg av eiendommer og bergrettigheter

Sammendrag

       Nye Fosdalen Bergverk AS ble stiftet i 1990 etter at det daværende heleide statsaksjeselskapet Fosdalens Bergverks-Aktieselskab ble slått konkurs. Selskapet eies av tidligere ansatte og sysselsetter ca 40 personer i en region med ensidig næringsliv og sysselsettingsproblemer. Selskapet går dårlig og har hatt årlige driftsunderskudd på 2-3 mill. kroner siden oppstarten. Selskapet leier eiendommer, bygninger og bergrettigheter av staten i henhold til en leieavtale fra 1990. For denne leien skal det etter avtalen betales tonn-/øreavgift (produksjonsavgift) med kr 1,-/tonn brutt malm. Selskapet har ikke betalt tonnøreavgift etter 1990 i påvente av avklaring på søknad om å få overta statens eiendommer og bergrettigheter.

       Spørsmålet om overdraging av eiendomsretten til grunn, bygninger og bergrettigheter ble tatt opp av selskapet med Næringsdepartementet i 1991. Selskapet tilbød seg i den forbindelse å betale kr 100.000 for overtakelsen, under forutsetning av at de ble fritatt for å betale tonnøreavgift med virkning fra 1.1.1991. I februar 1992 stilte departementet seg positiv til å vurdere salg og frafall av krav om tonnøreavgift til staten ved en eventuell overdraging. Nærings- og energidepartementet foreslår nå å selge eiendommene og bergrettighetene. De har liten verdi for staten, og ved et evt. salg slipper staten framtidig ansvar for vedlikehold, sikring etc. Bergvesenet støtter salg. På bakgrunn av utførte verdivurderinger av Bergvesenet og uavhengige takstmenn, finner departementet selskapets tilbud på kr 100.000 akseptabelt. Når det gjelder bergrettighetene, ville den tidligere avtalte produksjonsavgift på kr 1,-/tonn brutt malm gitt en inntekt for staten på kr 50-60.000 pr. år. På bakgrunn av de senere års vanskelige markeds- og prisforhold, og ut fra hensynet til sysselsettingen i distriktet, har departementet i samsvar med de signaler som ble gitt i 1992 frafalt tonnøreavgiftene for den tid det nye selskap har stått for driften. I statsbudsjettet har det ikke i de siste årene vært regnet med inntekten for disse bergrettighetene. Departementet foreslår nå at bergrettighetene inngår i salget.

       Salgssummen foreslås inntektsført i statsregnskapet under kap. 3933, post 01. På dette grunnlag fremmer Nærings- og energidepartementet forslag om: salg av statens grunnstykker, bygninger og bergrettigheter som opprinnelig var knyttet til Fosdalens Bergverks Aktieselskab og som siden 1990 har vært disponert av Nye Fosdalen Bergverk A/S, jf. forslag til romertallsvedtak, økning av inntektsbevilgningen under kap. 3933, Bergvesenet, post 01, Produksjonsavgifter m.v. med kr 100.000, fra kr 1.050.000 til kr 1.150.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, herunder forslag til vedtak XIV.

9.8.2 Flåt Nikkelgruve, Aust-Agder - Vederlagsfri overdraging til Evje og Hornnes kommune

Sammendrag

       Produksjonen ved Flåt Gruber (i regi av Raffineringsverket A.S) opphørte i 1946. Grunn, bygninger, nedlagte gruverom/åpninger m.v. hjemfalt til staten i 1974 (iht. konsesjonsvilkårene).

       Grunnstykkene m.v. ble overdratt vederlagsfritt til kommunen i 1977 på grunnlag av St.prp. nr. 69 (1976-1977) (generell proposisjon om overdraging av mindre grunnstykke og veier). Staten beholdt bergrettighetene inntil videre, men disse ble frigitt i 1981. Gruverommene er imidlertid fortsatt i statens eie.

       Evje og Hornnes kommune har søkt om å få overdratt eiendomsretten til de nedlagte gruverommene for å bruke dem til besøksgruve/museumsformål. Kommunen ønsker å overta gruverommene for å få slettet heftelser som består av at staten skal godkjenne disponeringen av området (var vilkår for at kommunen fikk overta grunnstykkene i 1977). Heftelsen ble tatt inn fordi staten ville ha et forbehold i tilfelle undersøkelse av malmreservene skulle gi grunnlag for ny drift. Undersøkelsene var negative og staten lot bergrettighetene falle i det fri i 1981. Grunnlaget for heftelsen er således bortfalt.

       Gruverommene har ingen verdi for staten. Nærings- og energidepartementet foreslår vederlagsfri overdraging av gruverommene ved nedlagte Flåt Nikkelgruve til Evje og Hornnes kommune i Aust-Agder, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslag til vedtak XV.

9.9 KAP. 3939 KONSESJONSAVGIFTSFONDET

Post 01 Overføring fra fondet

Sammendrag

       Det vises til omtale under kap. 934, post 74 vedrørende refusjon til Møre og Romsdal Energiverk AS av utgifter til planlegging av kraftutbygging i statens fall i Raumavassdraget. Utbetalingen foreslås dekket ved uttak av midler fra KA-fondet. Det foreslås derfor å øke overføringen fra fondet i 1995 med kr 13.863.000, fra 85 mill. kroner til 98.863.000 kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 9.3.

9.10 KAP. 5320 STATENS NÆRINGS- OG DISTRIKTSUTVIKLINGSFOND

Post 50 Tilbakeføring av utviklingstilskudd

Sammendrag

       Bevilgningen til SNDs utviklingstilskudd overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet fondskonto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til fondskontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420, post 50 i statsregnskapet. Opplegget er basert på at ubenyttet del av bevilgning for ett år skal tilbakeføres til statskassen det påfølgende året når årsregnskapet foreligger.

       Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill. kroner i 1995. Den faktiske tilbakeføringen - på grunnlag av SNDs regnskap for 1994 - ble kr 13.151.295, dvs. kr 8.151.295 høyere enn budsjettert. På denne bakgrunn fremmes forslag om å øke inntektsbevilgningen under kap. 5320, post 50 med kr 8.151.000, fra kr 5.000.000 til kr 13.151.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 51 Tilbakeføring fra tapsfond

Sammendrag

       Bevilgningen til tapsfond for SNDs låne- og garantiordninger overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet fondskonto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til fondskontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420, postene 51 og 52 i statsregnskapet. Opplegget er basert på at ubenyttede og annullerte tilsagn skal tilbakeføres til statskassen hvert år når årsregnskapet foreligger.

       Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill. kroner i 1995. Den faktiske tilbakeføringen i 1995 - på grunnlag av SNDs regnskap for 1994 - ble kr 14.275.000, dvs. kr 9.275.000 høyere enn budsjettert. Av tilbakeføringen refererer nærmere 7,5 mill. kroner seg til endelig oppgjør på 1991-årgangen av ordinære lån fra Industrifondet. På denne bakgrunn fremmes forslag om å øke inntektsbevilgningen under kap. 5320, post 51 med kr 9.275.000, fra kr 5.000.000 til kr 14.275.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.11 KAP. 5656 AKSJER I ANDRE SELSKAPER UNDER NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTETS FORVALTNING

Post 80 Utbytte

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 er det samlet ført opp 458 mill. kroner i aksjeutbytte fra selskaper, eks. Statoil, hvor statens aksjeposter er under Nærings- og energidepartementets forvaltning. Etter de opplysninger Nærings- og energidepartementet har fått fra de aktuelle selskapene kan det samlede utbytteanslaget for regnskapsåret 1994, med utbetaling i 1995 økes til ca 556,5 mill. kroner. Det meste av økningen skyldes høyere utbytte fra Norsk Hydro a.s. og A/S Olivin. På dette grunnlag foreslås inntektsbevilgningen under kap. 5656 Aksjer i andre selskaper under Nærings- og energidepartementets forvaltning, post 80 Utbytte økt med 98,5 mill. kroner, fra 458 til 556,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.12 KAP. 5680 INNSKUDDSKAPITAL I STATNETT SF

Post 80 Utbytte

Sammendrag

       Stortinget la ved etableringen av Statnett til grunn at en egenkapital på om lag 30 pst er rimelig og forsvarlig ut fra foretakets virksomhet. Videre skal foretaket finansiere nødvendige investeringer uten ytterligere innskudd av kapital fra staten. Foretaket står foran betydelige investeringer i sentralnettet og i nye utenlandsforbindelser. Regjeringen la i statsbudsjettet for 1995 (St.prp. nr. 1 (1994-1995)) vekt på å styrke egenkapitalen i Statnett før denne perioden med investeringer. I tillegg la en vekt på at utbyttet fra år til annet er stabilt og forutsigbart. Dette vil gi styret i foretaket anledning til å etablere en finansiell strategi innen rimelig langsiktige rammer. Departementet skulle komme tilbake til det konkrete opplegget for en langsiktig utbyttepolitikk. For regnskapsåret 1994 ble det foreslått et utbytte på 30 pst av konsernets overskudd etter skatt, anslått til 150 mill. kroner.

       Nye framskrivninger av Statnetts kapitalbehov og resultater tilsier at det kan tas et høyere utbytte enn 30 pst av overskuddet etter skatt de nærmeste årene. Regjeringen foreslår derfor en utbyttepolitikk for regnskapsårene 1994-1997 der Statnett utbetaler et utbytte på 50 pst av konsernets overskudd etter skatt. Etter betaling av 50 % utbytte vil Statnett pr. 31.12.94 ha en egenkapitalandel på 30,4 %. Utbyttepolitikken må vurderes på nytt dersom det skjer vesentlige endringer i forutsetningene knyttet til foretakets framtidige kapitalbehov. For regnskapsåret 1994 utbetales i tråd med dette et utbytte på 259 mill. kroner.

       Dette medfører en økning under denne posten på 109 mill. kroner i forhold til gjeldende budsjett.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at Regjeringen overfor Statnett legger opp til en svært høy utbetaling av utbytte, i likhet med bl.a. Statens Bankinvesteringsfonds krav overfor de største forretningsbankene. Disse medlemmer viser til at utbetaling av utbytte direkte svekker selskapenes egenkapitalsituasjon, og at høye utbetalinger av utbytte derfor står i strid med målsettingen om å trygge arbeidsplassene. Disse medlemmer viser videre til at utbetalt utbytte etter skattereformen ikke skattlegges på mottakers hånd, i motsetning til lønnsinntekt.

       Disse medlemmer mener Regjeringen og offentlig sektor har et betydelig ansvar som forbilde for privat sektor. Disse medlemmer mener utbetaling av 50 % av overskuddet i utbytte ikke er egnet som forbilde og mønster for privat sektor, særlig ikke i en periode hvor privat sektor allerede betaler svært store beløp i utbytte til sine eiere.

       Disse medlemmer viser i den forbindelse til det såkalte spare- og egenkapitalutvalget, under ledelse av Hermod Skånland, som i sin rapport viser at egne inntekter er den suverent viktigste kilde til egenkapital for selskapene i Norge. Økte utbyttebetalinger svekker dermed den viktigste kilden til egenkapital betydelig.

9.13 KAP. 5682 INNSKUDDSKAPITAL I STATENS NÆRINGS- OG DISTRIKTSUTVIKLINGSFOND

Post 80 Utbytte

Sammendrag

       SNDs innskuddskapital er i hovedsak knyttet til grunnfinansieringsordningen som tidligere ble ivaretatt av Industribanken. Bokført innskuddskapital pr. 31. desember 1994 utgjorde ca 629,8 mill. kroner, hvorav ca 620 mill. kroner ble tilført ved avviklingen av Industribanken. Det er i statsbudsjettet for 1995 vedtatt et utbytte på 50 mill. kroner fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond for regnskapsåret 1994. Utbyttet ble budsjettert på grunnlag av anslått resultat og de økonomiske utsiktene for grunnfinansieringsordningen. Det faktiske resultatet ble vesentlig lavere enn antatt på budsjetteringstidspunktet. Ordningen ga et overskudd på 34,29 mill. kroner for 1994.

       På dette grunnlag foreslås det at utbyttet på innskuddskapitalen reduseres med 16 mill. kroner til 34 mill. kroner. Det foreslås dermed at tilnærmet hele overskuddet generert fra grunnfinansieringsordningen tas ut i utbytte for regnskapsåret 1994.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

10. Fiskeridepartementet

10.1 KAP. 1064 HAVNETJENESTEN

Post 30 Fiskerihavneanlegg, kan overføres Svartnes, Vardø, mudring

Sammendrag

       I Svartnes havn i Vardø er det med midler over fiskerihavnebudsjettet etablert to moloer som gir et skjermet areal på ca 700 dekar, og det er mudret en 170 meter bred innseilingsrenne med dybde 7 meter som leder fram til en kai. Dette har skjedd over flere tiår fram mot midten av 1980-tallet. Kommunal- og arbeidsdepartementet har dessuten medvirket i finansieringen med til sammen 7,7 mill. kroner i forbindelse med tilrettelegging av Svartnes som næringsområde. Foran kaien er det mudret ut til 8 meter. I området for øvrig er det mudret til minst 5 meter. Nåværende dybde er tilstrekkelig for den virksomhet som hittil har vært i Svartnes havn. Det er forutsatt at gjenstående mudring skal tas når det er bekreftet økt virksomhet. Vardø kommune har lenge ønsket at mudringen skulle fullføres, idet kommunen mener at når områdene er ferdig mudret, vil det være lettere å få etablert næringsvirksomhet i Svartnes-området. Forsvaret vil, for å øke bruken av havnen, bruke den som hjemmebase til sitt nye forskningsskip MARJATA. Dette krever at havnen må mudres til 9 meters dybde i store områder. Regjeringen ønsker å imøtekomme disse behov. Mudringen er foreløpig beregnet til å koste 26 mill. kroner. Det er ikke gjennomført tilstrekkelige grunnundersøkelser m.v. for å få fram et mer nøyaktig overslag. Arbeidet forutsettes utført i Kystverkets regi og antas for en stor del gjennomført med Kystverkets eget utstyr, med oppstart i år og med ferdigstillelse i løpet av 1997. Dette vil føre til visse omprioriteringer og forskyvninger av planlagte fiskerihavneprosjekter. For å minimalisere virkningene i så måte, legges det opp til at finansieringen av mudringen av Svartnes i stor grad dekkes opp ved bevilgninger utover den ordinære rammen for kap. 1064. Regjeringen foreslår at det overføres 5 mill. kroner fra Forsvarsdepartementets budsjett fra Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg, post 47 Nybygg og nyanlegg, til Fiskeridepartementets budsjett på kap. 1064, post 30 Fiskerihavneanlegg i 1995. Regjeringen vil komme tilbake med forslag om de nødvendige bevilgninger for 1996 og 1997.

Komiteens merknader

Svartnes havn

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av kap. 1760 post 47 med 5 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse av bevilgninger under kap. 1064 post 30 med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet støtter Regjeringens opplegg, og viser videre til B.innst.S.nr.II (1994-1995) der Senterpartiet foreslo å øke bevilgningen til havneanlegg og farleder med 30 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener det er en urimelig pengebruk å mudre Svartnes havn i Vardø til 9 meters bredde for å gi plass til et militært skip. Disse medlemmer mener fiskerihavner og næringsutvikling må prioriteres, og ønsker ikke at forsvaret skal legge beslag på midler som burde vært brukt til å fremme næringsutvikling i nord. Disse medlemmer vil derfor foreslå å omdisponere disse midlene.

       Disse medlemmer mener disse midlene må komme regionen til gode, og foreslår at de omdisponeres til kap. 1050, post 78 Utviklingstiltak i fiskerinæringen i Finnmark.

       Det vises til eget forslag under pkt. 16.

       Komiteens medlem fra Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til følgende svar på spørsmål fra Venstre i brev fra Finansdepartementet av 23. mai 1995:

       « Det er rekna med at fartøyet Marjata vil nytte Svartnes hamn om lag 2 dagar om månaden. (..) Forsvaret har vurdert andre alternativ som base for Marjata, mellom anna Vadsø og Kirkenes. Krav til dybde ved kai og hamnebassenget samt infrastrukturen elles utelukker Vadsø som hamnealternativ. I Kirkenes hamn vil dei naudsynte anleggskostnadene kunne avgrensast til om lag 6 mill. kroner, medan dei operative føremuner er mindre enn ved val av Svartnes. Svartnes hamn vil kunne nyttast til mange ulike føremål. Valet av Svartnes som heimebase for Marjata er eit tiltak frå Forsvaret si side som kan medverke til at det og blir etablert anna verksemd i Svartnes. Dermed vil ein kunne nå det som er målsettinga, nemleg å utnytte det potensialet som den tidligare utbygginga gir grunnlag for. »

       Disse medlemmer ser det som helt uakseptabelt å velge en løsning som er om lag 20 mill. kroner dyrere enn alternativet ved å gjøre Kirkenes til base. Forslaget blir enda mer urimelig tatt i betraktning at fartøyet bare er forventet å benytte havnen to dager i måneden. Disse medlemmer går på bakgrunn av disse opplysningene mot Regjeringens forslag, og ber om at saken blir vurdert på nytt med sikte på å komme fram til en vesentlig mindre kostnadskrevende løsning.

10.2 KAP. 2414 STATENS FISKARBANK

Post 73 Dekning av tap m.m.

Sammendrag

       Etter en periode med store bokførte tap er Fiskarbanken nå inne i en svært gunstig tapsutvikling. I bankens årsmelding for 1994 er antatte tap, etter en gjennomgang av utlånsporteføljen, anslått til knapt 10 mill. kroner i 1995 mot 38 mill. kroner i 1994. På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen at tapsavsetningen i Statens Fiskarbank reduseres med 11 mill. kroner fra 21 mill. kroner til 10 mill. kroner i 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

10.3 KAP. 2540 STØNAD UNDER ARBEIDSLØYSE TIL FISKERE OG FANGSTMENN

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1994-1995) ble det gitt en overslagsbevilgning på 80 mill. kroner til stønad under arbeidsløyse for fiskere og fangstmenn, jf. kap. 2540, post 70. Prognoser som er utarbeidet på grunnlag av utbetalinger foretatt i 1995 fram til 25. mars 1995 indikerer reduserte utbetalinger av a-trygd i 1995 i forhold til opprinnelige anslag. Dette har sammenheng med både økt aktivitet i fiskeflåten og omlegging fra 3 til 2 garantiperioder pr. år for garantilotten. Regelverksendringen medfører at det blir utbetalt a-trygd for en mindre del av året enn tidligere dersom en fisker mottar garantilott og a-trygd samme år.

       Det foreslås at overslagsbevilgningen for kap. 2540, post 70 reduseres med 20 mill. kroner, fra 80 mill. kroner til 60 mill. kroner i 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

10.4 REDUKSJON AV SATSEN FOR PRODUKTAVGIFT I FISKERINÆRINGEN

Sammendrag

       Det foreslås at produktavgiftssatsen for 1995 reduseres fra 3,4 til 2,8 % gjeldende f.o.m. 1.7.1995, jf. forslag til romertallsvedtak. Da produktavgiften for 1995 ble fastsatt til 3,4 % av førstehåndsverdien av fangsten, ble den beregnet med utgangspunkt i anslag for førstehåndsverdi for 1995 og anslag for de kostnadsposter som inntektene fra produktavgift dekker. Pr. dags dato er noen av disse grunnlagstallene for beregning av produktavgiften endret, slik at den nåværende sats innebærer større avgiftsinngang enn summen av de kostnader avgiften skal dekke. Følgende forhold ligger til grunn for reviderte beregninger:

- Prisutviklingen for fisk har den siste tid vært gunstig, slik at anslaget for total førstehåndsverdi i 1995 er endret fra 7.000 mill. kroner til 7.800 mill. kroner.
- Utviklingen med hensyn til utbetaling av a-trygd har vært gunstig, med lavere utbetalinger av a-trygd enn hva som ble beregnet med utgangspunkt i utbetalingene for 1994.
- Etter at avgiftsgrunnlaget ble endret, ved at det ble gitt fritak for beregning av produktavgift på 10 % av førstehåndsverdien ved egen bearbeiding av fangst, økte produktavgiftssatsen med 0,07 % på årsbasis. I dette forslaget er det tatt hensyn til effekten av regelendringen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslag til vedtak XVI pkt. 1.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse er ikke enig i Regjeringens forslag om differensiering av produktavgiften for de som bearbeider egen fangst. Denne differensieringen betyr at bl.a. fabrikktrålerflåten, de som bearbeider fangsten ombord, betaler langt mindre til fiskernes sosiale ordninger enn de skal. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette ved behandlingen av budsjettet for 1996.

10.5 STIFTELSEN RUBIN - RESIRKULERING OG UTNYTTELSE AV ORGANISKE BIPRODUKTER I NORGE

Sammendrag

       Forvaltningen, forskningsrådene, og de sentrale næringsorganisasjonene ble i 1991 enige om å etablere en samlet nasjonal strategi for å fremme utnyttelsen av bi- og avfalls-produkter hovedsakelig fra fiskeri- og havbruksnæringen, og samtidig løse de miljøproblemer som slike biprodukter medførte. Arbeidet med å få i stand en samlet næringsutviklingsstrategi for biprodukter ble fra først av organisert i form av en intensjonsavtale, og senere gjennom etablering av en egen stiftelse - RUBIN (Resirkulering og utnyttelse av organiske biprodukter i Norge). Samlet har bidragsyterne i perioden 1991-94 gått inn med vel 23 mill. kroner; i all hovedsak offentlige midler. Saken er kortfattet omtalt i St.prp. nr. 1 for 1995 for Fiskeridepartementet under kap. 1023 post 71, s. 40, og under samme kapittel og post i departementets St.prp. nr. 1 for 1994, side 45. Videre ble utnyttelse av biprodukter til ny produksjon omtalt som et av innsatsområdene under samme kapittel og post i St.prp. nr. 1 for 1993, side 65.

       Etableringen av RUBIN er et resultat av et ønske om å etablere et strategisk næringsutviklingsprogram av en viss tyngde og varighet. Stiftelsesformen har vært ansett som en hensiktsmessig organisasjonsform for raskest mulig å sette igang de nødvendige omstillingsprosesser, og for å skape en nøytral ramme rundt et samarbeid mellom ulike offentlige og private interesser. Selv om stiftelsesformen i utgangspunktet gir stiftelsen stor autonomi, har stifterne hatt gode styringsmuligheter med stiftelsens virksomhet gjennom tildelingsbrevene og utnevning av representanter til styret for stiftelsen, samt gjennom de årlige kontaktmøter mellom stiftelsen og stifterne.

       Stifterne, det vil si Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Norges Fiskarlag, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening og Norges Forskningsråd, er blitt enige om å videreføre stiftelsen RUBIN for en ny treårsperiode (1995-97), med endelig avvikling i løpet av 1997. Bakgrunnen for dette er et fortsatt behov for å ha et koordinerende organ for å fremme en samlet næringsutviklingsstrategi på det aktuelle området, og for å videreføre de prosesser som er satt igang.

       Utnyttelsen av biprodukter har økt fra 180.000 tonn til 280.000 tonn i perioden, og de endringsprosesser som er satt i gang, forventes å få ytterligere virkning etter hvert. I særlig grad har anvendelse av biprodukter til fiskeensilasje økt. Det er imidlertid fortsatt et stort næringsmessig potensial i ikke-utnyttede biprodukter, særlig når det gjelder nye anvendelser.

       Erfaringene med stiftelsen som organisasjonsform har også vært positive, ved at den har virket samlende og målrettet, samt muliggjort effektive beslutningsprosesser. I perioden 1995-97 vil RUBIN bli særlig innrettet mot å innarbeide biproduktsektoren som en naturlig del av etablerte forvaltningsorganer og finansieringsinstitusjoner, og for å bygge opp basiskompetanse i slike organer når RUBIN avvikles ved utgangen av 1997. Det er spesielt lagt opp til å ha et nært samarbeid mellom RUBIN og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Norges Forskningsråd, som begge er gitt observatørstatus i styret. Samlet ramme for RUBIN blir for perioden 1995-97 vesentlig lavere enn for den tidligere treårsperioden, og utgjør samlet inntil 9,6 mill. kroner.

       For perioden 1995-97 vil status for stiftelsen bli endret fra privat til offentlig stiftelse, jf. de retningslinjene som er nedfelt i Instruks for Riksrevisjonens kontroll med / revisjon av stiftelser organisert etter lov om stiftelser m.m. av 23. mai 1980 nr. 11 (Stiftelsesloven). Riksrevisjonen vil i henhold til dette regelverket få revisjonsansvaret for stiftelsen i perioden 1995-97.

       Det foreslås derfor at stiftelsen RUBIN videreføres i perioden 1995-97, med endring fra privat til offentlig stiftelse, og med en samlet kostnadsramme i perioden på inntil 9,6 mill. kroner. For det enkelte år vil det bli tatt forbehold om Stortingets godkjennelse av bevilgninger til stiftelsen. Utkast til stiftelsesdokument vil bli sendt Stortinget som utrykt vedlegg til proposisjonen. Jf. forslag til romertallsvedtak.

       Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVI, pkt. 2.

10.6 EVALUERING AV ORDNINGEN MED EKSTRAORDINÆRE STØTTETILTAK TIL SILDEMEL- OG SILDOLJEINDUSTRIEN I NORD-NORGE

Sammendrag

       I Sjøfarts- og fiskerikomiteens merknad i B.innst.S.nr.10 (1992-1993), ble det bedt om at ordningen med ekstraordinære tilskudd til sildemel- og sildoljeindustrien i Nord-Norge blir evaluert av Regjeringen, og forelagt Stortinget på egnet måte. Saken ble også tatt opp i B.innst.S.nr.8 (1994-1995) og fiskeriministeren lovet under budsjettdebatten å komme tilbake med en evaluering av ordningen.

       Som følge av stans i loddefisket i 1986 var den økonomiske situasjonen for flere av de nordnorske sildemel- og sildoljefabrikkene meget vanskelig, og det var fare for at flere av fabrikkene kunne gå konkurs eller bli nedlagt. For å avhjelpe dette ble det avsatt henholdsvis 11 og 4,9 mill. kroner over støtteavtalen i 1986 og 1987 til en beredskapsordning for sildemel- og sildoljefabrikkene i Nord-Norge.

       Beredskapsstøtten for 1986 til 1988 ble gitt til Vadsø Sildoljefabrikk, Sild- og fiskeindustri A/S i Honningsvåg, Jøvik Sildolje- & Kraftfôrfabrikk, K/S Tromsø Fiskeindustri A/S & Co, Brettenes Aqua og Bodø Sildoljefabrikk A/S. Brettenes Aqua A/S ble nedlagt i 1989, og beredskapsstøtten for 1989 og 1990 ble derfor utbetalt til de resterende 5 fabrikkene. De ca 1,4 mill. kronene som var bevilget for å opprettholde beredskapen hos Brettenes Aqua A/S ble etter nedleggelsen tilbakeført statskassen.

       Da Brettenes Aqua A/S ble nedlagt i 1989 var dette med bakgrunn i at råstoffsituasjonen ikke hadde bedret seg siden 1986, og at det heller ikke i tiden framover var særlige utsikter til bedring i ressurssituasjonen. Fiskeridepartementet valgte å finansiere deler av nedleggelsen da en på daværende tidspunkt så at det i framtiden ikke ville være behov for 6 fabrikker i Nord-Norge.

       Ved oppstart av vinterloddeproduksjonen i 1991 viste det seg at en av de fem gjenværende bedriftene, Sild- og fiskeindustri A/S hadde store problemer med å utnytte produksjonskapasiteten fullt ut, og det ble nødvendig å bevilge 3,5 mill. kroner fra støtteavtalen for å opprettholde driften. Startproblemene brakte fram i dagen et generelt behov for omfattende nyinvesteringer. Da det i fortsettelsen viste seg vanskelig å oppnå fullfinansiering og den nødvendige driftsgaranti, ble det meldt oppbud. Bedriften gikk konkurs i 1991, og ble nedlagt i 1992. Som følge av at Sild- og fiskeindustri A/S ikke kunne produsere for fullt, ble det stilt spørsmål ved om bedriften hadde benyttet beredskapsmidlene som forutsatt. På bakgrunn av dette anmodet Fiskeridepartementet Fiskeridirektoratet om å foreta en vurdering av hva som var årsaken til at bedriften ikke var i stand til å drive for fullt. Fiskeridirektoratet gjennomførte i februar 1993 en kontroll av Sild- og fiskeindustri A/S med henblikk på å kartlegge om bedriften hadde brutt betingelsene for å ha mottatt beredskapstilskudd, og om deler av tilskuddsmidlene eventuelt kunne kreves tilbakebetalt.

       Rapporten konkluderte med at på tross av at det ble konstatert betydelige oppstartingsproblemer hos Sild- og fiskeindustri A/S med driftsstans i flere døgn og problemer med å utnytte produksjonskapasiteten fullt ut, var det i henhold til bedriftens regnskaper ingenting som tilsa at beredskapsmidlene ikke var benyttet som forutsatt. Fiskeridirektoratet vurderte det dithen at det ikke synes å være forskriftsmessig grunnlag for å anklage bedriften for brudd på betingelsene for tilskuddsordningen og kreve midler tilbakeført. Fiskeridepartementet kom etter å ha gjennomgått rapporten til samme resultat som Fiskeridirektoratet.

       På tross av nedleggelsen av Brettenes Aqua A/S og Sild- og fiskeindustrien A/S sine problemer ved oppstart, er Fiskeridepartementet av den oppfatning at beslutningen om å gi de seks ovennevnte fabrikkene beredskapsstøtte var riktig. Da ordningen ble opprettet i 1986 tilsa den framtidige forventede ressurssituasjonen at det ville være behov for 6 fabrikker i Nord-Norge. Når det nå i ettertid ser ut til at det er behov for færre, men større enheter i sildemelindustrien, har dette sin årsak både i svikt i loddebestanden, og at økt konkurranse fra land som Chile, Peru og Danmark tilsier at sildemelindustrien må utnytte stordriftsfordelene ved produksjon av sildemel. Det skal i løpet av våren 1995 gjennomføres en analyse av strukturen i sildemelindustrien finansiert av Fiskeridepartementet, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1993-1994), kap. 1023, post 71 Tilskudd til utviklingstiltak, som sannsynligvis vil kunne gi et bedre grunnlag for blant annet å vurdere det fremtidige behovet for sildemel- og sildoljefabrikker i Nord-Norge.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, tar til orientering at Fiskeridepartementet ikke tar selvkritikk for at de i perioden 1986-88 gikk inn for å gi beredskapsstøte til 6 sildemel- og sildoljefabrikker i Nord-Norge. Dette til tross for at Brettenes Aqua gikk konkurs i 1989 og at de øvrige 5 fabrikker på samme tidspunkt hadde så store problemer at det i 1991 ble bevilget ytterligere 3,5 millioner kroner for å opprettholde driften av disse.

       Dette medlem stiller seg undrende til at Fiskeridepartementet fremdeles mener det var riktig å gi slik støtte, og at man synes villig til å vurdere ytterligere tiltak etter at det er foretatt en analyse av strukturen i sildemelindustrien.

       Dette medlem konstaterer med dette at det ikke finnes grenser for hva Regjeringen er villig til å sprøyte inn av penger i virksomhet lokalisert i Nord-Norge. Virksomheter som, om de hadde ligget på sydligere breddegrader, hadde fått gå konkurs i all stillhet.

       Dette medlem er av den oppfatning at det ikke er noen oppgave for det offentlige å vurdere om virksomhet som dette har livets rett eller ikke. Dersom det ikke forefinnes interessenter som vil finansiere og drive virksomheten på kommersiell basis, tyder det på høy risiko og/eller for dårlig lønnsomhet. I en slik situasjon er det ressursøding å benytte offentlige midler til å overprøve markedets vurdering.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot ethvert videre offentlig engasjement i sildemelindustrien.

10.7 TRAFIKKSENTRAL I ROGALAND

Sammendrag

       Trafikksentraler er nyttige for å bedre sjøtrafikksikkerheten på kysten og i innseilingene. I St.prp. nr. 1 (1994-1995) for Fiskeridepartementet ble det opplyst at en nytte-kostnadsanalyse var gjennomført for en trafikksentral for Rogaland og at trafikksentral var samfunnsmessig lønnsom ut fra de kriterier som var lagt til grunn. Stortingets samferdselskomite merket seg i B.innst.S.nr.14 (1994-1995) at departementet ville komme tilbake til spørsmålet om etablering av trafikksentral for Rogaland på et senere tidspunkt, og komiteens flertall uttalte seg også om lokaliseringsspørsmålet.

       Regjeringen har gitt sin prinsipielle tilslutning til videre prosjektutredning, som vil skje i løpet av inneværende år. I dette arbeidet vil bl.a. følgende momenter være relevante:

- Mellombølgesenderen som står på Kvitsøy kan gi uheldige virkninger på annen beslektet aktivitet (radiostøy, interferens). Det antas mulig å oppnå fullgod skjerming, men kostnadene ved dette er foreløpig ikke beregnet.
- Dersom samlokalisering med andre statsinstitusjoner blir aktuelt, vil Nord-Jæren peke seg ut som mest attraktiv. De mest aktuelle kandidatene synes å være Hovedredningssentralen og muligens Telenors radiostasjon.
- Kystverket har for øvrig fått henvendelser fra operatørselskaper som er interessert i å drøfte om en eventuell trafikksentral for Rogaland også kan overvåke skipstrafikk rundt oljeinstallasjoner i Nordsjøen. Dette gir interessante perspektiver, bl.a. mulig delfinansiering, som også bør utredes nærmere.

       Regjeringen mener at lokaliseringsspørsmålet bør holdes åpent til denne prosjektutredningen er ferdig, og at både Kvitsøy og Nord-Jæren foreløpig er aktuelle. Kvitsøy kan imidlertid synes mest aktuelt, med mindre det i den videre prosess avdekkes at det er spesielle tekniske ulemper på Kvitsøy, eller at det kan oppnås særlige fordeler operativt, fagmiljømessig eller økonomisk ved samlokalisering med andre på Nord-Jæren.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til at stortingsflertallet, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.14 (1994-1995) uttalte at trafikksentralen for Rogaland skal legges til Kvitsøy.

       Flertallet konkluderer med at det ikke er kommet nye momenter som tilsier endring i lokalisering.

       Flertallet ber Regjeringen snarest sørge for nødvendig oppfølging.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen mener en samlokalisering med eksisterende anlegg må kunne dekke behovet for trafikksentral i Rogaland. Dette medlem mener en felles trafikksentral for de aktuelle kyst/havområder i Hordaland og Rogaland må vurderes. Denne kan f.eks. tenkes lagt til eksisterende trafikksentral i Fedje.

10.8 SKIPSTUNNEL GJENNOM STADLANDET

Sammendrag

       Det foreligger en søknad fra fylkeskommuner på Vestlandet, representert ved « Styringsgruppen for Stad skipstunnel », om statlig støtte på 6 mill. kroner til videre prosjektering av en skipstunnel gjennom Stadlandet. Saken er bl.a. omtalt i Innst.S.nr.200 (1993-1994) og i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995). I forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1995 tok finanskomiteens flertall i salderingsinnstillingen pkt. 10.93 til etterretning at Regjeringen ønsker å få gjennomdrøftet alle forhold som knytter seg til Stad skipstunnel og at saken vil bli lagt fram for Stortinget senest i forbindelse med det reviderte budsjett for 1995. Et mindretall ønsket å bevilge 5 mill. kroner til planleggingsmidler til tunnelen.

       Det er gjennomført en nytte-kostnadsanalyse for tunnelen. I analysen er den samfunnsmessige nytte beregnet med og uten hurtigbåtrute. Med de forutsetninger som er lagt til grunn, er nytte-kostnadsbrøken av Transportøkonomisk Institutt beregnet til i overkant av 0,5 for det beste alternativet. Prosjektet er på dette grunnlag betegnet som samfunnsmessig ulønnsomt.

       Slike brøker er imidlertid beheftet med usikkerhet, idet endring av en eller flere komponenter i analysen kan øke eller minske brøken. For eksempel vil redusert investeringsbehov eller driftskostnader, økning i skipstrafikken, flere passasjerer med hurtigbåten enn beregnet, flere uværsdager og større ulykkesreduksjon enn anslått, bidra til en større nytte-kostnadsbrøk. Slike momenter, som vil øke brøken, er framført fra lokalt hold i uttalelsene til analysen. På den annen side vil større investeringer enn anslått og færre passasjerer enn beregnet, bidra til en lavere nytte-kostnadsbrøk.

       Det er ikke realistisk å regne med bompenger eller brukerbetaling i forbindelse med tunnelen. Midlene til bygging og drift vil måtte komme fra det offentlige, og det er dermed staten som direkte eller indirekte må bære kostnadene ved en eventuell tunnel.

       Fylkeskommunene på Vestlandet, representert ved « Styringsgruppen for Stad skipstunnel », har vært trukket inn i arbeidet med vurdering og oppfølging av nytte-kostnadsanalysen.

       Regjeringen har til hensikt å få gjennomført et avgrenset forprosjekt for ytterligere å få belyst vesentlige momenter i forbindelse med tekniske løsninger, økonomiske og finansielle forhold, miljømessige konsekvenser og sikkerhetsmessige aspekter ved Stad skipstunnel og for Stad-farvannet. I dette arbeidet vil det bli lagt vekt på nær kontakt med lokale faglige og politiske myndigheter. Kostnadene ved dette avgrensede forprosjektet vil bli dekket av utredningsmidler på Fiskeridepartementets og Samferdselsdepartementets budsjetter.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse har merket seg at Regjeringen har til hensikt å gjennomføre et avgrenset forprosjekt for Stad skipstunnel. Disse medlemmer mener at behovet og formålet med denne skipstunnelen er nok dokumentert. Disse medlemmer vil understreke den store betydning Stad skipstunnel vil ha for bedring av sikkerheten til sjøs på denne farlige kyststrekningen. Disse medlemmer vil derfor foreslå 5 mill. kroner i planleggingsmidler i 1995.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1064

Havnetjenesten
33 Farleder, kan overføres, forhøyes med kr 5.000.000
fra kr 20.000.000 til kr 25.000.000

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til at undersøkelser gjennomført av TØI fastslår at nytte-kostnadsbrøken for Stad skipstunnel for det beste alternativ er i overkant av 0,5. Prosjektet er med andre ord samfunnsøkonomisk ulønnsomt.

       Dette medlem mener prosjektet på denne bakgrunn må skrinlegges for godt. Ytterligere kostnader forbundet med et begrenset forprosjekt er etter dette medlems oppfatning bortkastede penger.

11. Landbruksdepartementet

11.1 KAP. 1120 PRAKTIKANTMIDLER

Sammendrag

       Tre fylker har i 1994 pådratt seg ansvar innenfor praktikantordningen for til sammen kr 307.120 som ikke ble utbetalt i budsjetterminen 1994. Tidligere har en kunnet dekke opp pådratt ansvar ved å gi en tilsagnsfullmakt for året etter. Dette har det imidlertid ikke blitt gitt adgang til i 1994 da forskriften og de økonomiske rammene for vert og praktikant skulle endres, og en ikke ønsket å videreføre gamle avtaler. I 1994 var det derfor viktig at alle fylkene fikk inn alle refusjonskrav tidlig i desember, slik at utbetaling kunne skje i 1994. Tre fylker har imidlertid fått problemer med å få inn alle refusjonskravene tidsnok. Det foreslås derfor at disse midlene gjenbevilges under kap. 1120 post 70 i 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning av kr 307.120.

11.2 KAP. 1124 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE

11.2.1 Overføring av utstyr fra NLH til Forskningsparken i Ås

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1994-1995) står det under kap. 1124 at det foreslås å overføre den formidlingsfaglige virksomheten fra NLH til Forskningsparken i Ås AS. Dette ble gjort gjeldende fra 1. januar 1995.

       Infosenteret i Forskningsparken i Ås AS har nå overtatt oppgavene og forpliktelsene fra NLH, inkludert arbeidsgiveransvaret for en del av de ansatte. For å drive denne formidlingsvirksomheten er det nødvendig at Forskningsparken overtar det utstyr, inventar og den lagerbeholdningen som var knyttet til virksomheten. NLH har fått taksert verdien på utstyr og inventar til kr 557.800 og verdien av lagerbeholdningen er satt til kr 100.000, til sammen kr 657.800. Det foreslås at utstyret overføres vederlagsfritt til Forskningsparken i Ås, jf. forslag til romertallsvedtak. Disse oppgavene vil bli vurdert over en periode på 2-3 år.

       En del av de publikasjonene og oppgavene Forskningsparken i Ås AS har overtatt ansvaret for er ikke kommersielt fundert. Dette arbeidet dekker imidlertid et opplysnings- og formidlingsbehov Landbruksdepartementet og forskningsinstitusjonene på Ås ønsker å videreføre mot betaling.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVII.

11.2.2 Ombygging av Sem til kurssenter

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1994-1995) ble det redegjort for ombygging av Sem i Asker til et fullverdig kurssenter med en bygningsmessig kostnadsramme på 15 mill. kroner. Nye rapporter viser imidlertid et kostnadsoverslag på 18,9 mill. kroner. Kostnadsoverskridelsen på 3,9 mill. kroner skyldes i hovedsak:

- offentlige pålegg som er kommet til og som ikke var forutsatt ville komme
- i restaureringsarbeidet har det framkommet forhold ved bygget som har ført til ekstraarbeider
- bygningsmessige forhold for å øke bygningens funksjonalitet

       Det foreslås på denne bakgrunn en tilleggsbevilgning på 3,9 mill. kroner under kap. 1124 post 46, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4124 post 40. Overskridelsene vil bli dekket inn gjennom salg av eiendom under Norges landbrukshøgskole. Hovedentreprenøren som sto ansvarlig for ombyggingen har imidlertid gått konkurs, og det er derfor knyttet ny usikkerhet til de endelige kostnadene ved å realisere kurssenteret. Ettersom de endelige tall av den grunn ikke er klare i forbindelse med ombyggingen, vil en eventuelt komme tilbake til dette i nysalderingen.

       I forbindelse med rehabiliteringen av Sem til et kurs- og konferansesenter foreslås det opprettet et statlig aksjeselskap under NLH, som vil ha til formål å forestå driften av senteret Sem Gjestegård, jf. forslag til romertallsvedtak. Dette vil avlaste høgskolen fra ansvaret for den daglige driften. Det legges til grunn at driftsselskapet skal leie kurssenteret fra NLH og at NLH skyter inn en passende egenkapital i selskapet. Leieavtalen mellom NLH og driftsselskapet vil reflektere at Sem Gjestegård i vesentlig grad forutsettes å dekke NLHs behov for etter- og videreutdanning, feltkurs for studenter og møtevirksomhet, samt bygningsmessig vedlikehold av eiendomsmassen på Sem.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning på 3,9 mill. kroner under kap. 1124 post 46, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4124 post 40, samt forslag til vedtak XX vedrørende Sem Gjestegård.

11.3 KAP. 1135 NORSK INSTITUTT FOR PLANTEFORSKNING

Sammendrag

       I forbindelse med overføring av budsjettmidler fra kap. 1135 Norsk institutt for planteforskning til Fylkesmannen i Hedmark, Sogn- og Fjordane, Nordland og Finmark har det oppstått en utilsiktet budsjettvirkning. Avlønning til faste stillinger skjer nå over post 21 hvor innskudd til Statens Pensjonskasse må innbetales direkte av arbeidsgiver, mot tidligere post 01 hvor pensjonsinnskuddet avregnes sentralt. Dette gir et utilsiktet merinnbetaling fra Norsk institutt for planteforskning til Statens Pensjonskasse på til sammen kr 382.000.

       Det foreslås en tilleggsbevilgning under kap. 1135 post 01 for å dekke opp den utilsiktede budsjettvirkningen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om tillegsbevilgning med kr 382.000 under kap. 1135.

11.4 KAP. 1161 STATSKOG SF

Sammendrag

       Ifølge fjellovens § 36 har fjellstyrene rett til å få refundert halvparten av lønnsutgiftene til oppsyn i statsallmenninger når ordningen er godkjent av Landbruksdepartementet. Myndighet til å godkjenne oppsynsordninger og administrere refusjonsordningen er delegert til Statskog SF.

       I budsjettet for 1995 er det bevilget 8 mill. kroner til refusjon for utgifter i 1994 og dekning av budsjetterte utgifter i 1995. Ifølge Statskog SF vil det ikke være mulig å komme under 4,5 mill. kroner når det gjelder refusjon for 1994. Det er også små muligheter for en reduksjon i 1995. Et budsjett for 1994 og 1995 på 8 mill. kroner vil komme i konflikt med lovverket. Dette skyldes at fjellovens § 36 sier at halvparten av lønnsutgiftene i forbindelse med oppsyn skal refunderes av Landbruksdepartementet.

       Det foreslås derfor en tilleggsbevilgning på 1 mill. kroner under kap. 1161 post 70 til å dekke økte lønnsutgifter i 1994 og 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.8 (1994-1995) der Senterpartiet sa seg tilfreds med at midlane til oppsyn i statsallmenningane vart ført på eigen budsjettpost, og hadde forslag om å auke løyvinga med 1 mill. kroner. Desse medlemmer er tilfreds med at Regjeringa no foreslår same tilleggsløyving.

11.5 KAP. 2411 - STATENS LANDBRUKSBANK

11.5.1 Ytre landbruksforvaltning

Sammendrag

       Landbruksbanken har gitt tilsagn for bruk av kr 2.473.000 på kap. 2411 post 70 i 1994. Midlene går til kurs i Ytre landbruksforvaltning for å gi kompetanseutvikling om internasjonale forhold. Av det bevilgede beløpet har kr 1.162.000 ikke blitt utbetalt i 1994, pga. at fylkene som har utført deler av arbeidet ikke har fremmet refusjonskrav overfor Landbruksbanken i løpet av budsjettåret 1994. Beløpet foreslås gjenbevilget under kap. 2411 post 70 i 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.5.2 Frafall av fordring på ikke rentebærende og avdragspliktige stønadslån i Statens landbruksbank

Sammendrag

       Husbanken og Noregs Småbruk- og bustadbank (nå Statens landbruksbank) gav i sin tid rente- og avdragsfrie nedskrivningsbidrag og stønadslån i gjenreisingsdistriktene etter krigen. For Landbruksbankens vedkommende gjaldt ordningen Nord-Troms og Finnmark.

       Landbruksbanken har ca 1,8 mill. kroner utestående som ikke rentebærende og avdragspliktige stønadslån i gjenreisingsdistriktene. Ifølge banken er lånene gitt i perioden fra 31. desember 1956 og til begynnelsen av 1960-årene.

       Det foreslås at statens fordringer på gjenstående stønadslån i gjenreisingsdistriktene behandles på samme måte som stønadslån omtalt i St.prp. nr. 104 (1985-1986), dvs. lånene frafalles.

       Det bevilges således 1,8 mill. kroner under kap. 2411 post 71, mot tilsvarende inntektsføring under kap. 5311 post 90.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.6 KAP. 4135 NORSK INSTITUTT FOR PLANTEFORSKNING

11.6.1 Forskningsstasjoner

Sammendrag

       Etter at virksomheten ved Statens forskningsstasjon Vold i Trondheim ble avviklet og virksomheten flyttet til Statens forskningsstasjon Kvithamar i Stjørdal, har det i flere omganger vært solgt areal av eiendommen Vold. Det er nå lagt til rette for ytterligere salg av to parseller fra denne eiendommen. Ifølge Norsk institutt for planteforskning vil salgssummen beløpe seg til ca 5,5 mill. kroner, som foreslås inntektsført under kap. 4135 post 40.

       Salgssummen forutsettes benyttet delvis til kjøp av forskningsstasjonen Apelsvoll i Østre Toten kap. 1135 post 30 og delvis til styrking av Norsk institutt for planteforsknings budsjett til ekstraordinært vedlikehold av bygg og anlegg.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIX, samt inntektsføring av 5,5 mill. kroner under kap. 4135 post 40 som motpost til samme beløp under kap. 1135 post 30.

11.6.2 Salg av aksjer i NIT-Landbruk til NIT A/S

Sammendrag

       En del av Landbruksdepartementets underliggende institusjoner er eiere av aksjer i NIT-Landbruk. NIT A/S har fremmet tilbud om å kjøpe disse aksjene til en samlet pris kr 576.000. Det foreslås at aksjene kan selges til NIT A/S til en pris pr. aksje kr 2.000, samlet kr 576.000, jf. forslag til romertallsvedtak. Inntektene fra aksjesalget forutsettes å tilfalle de aktuelle institusjonene.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVIII.

11.7 KAP. 5651 UTBYTTE PÅ AKSJER I SELSKAPENE UNDER LANDBRUKSDEPARTEMENTET

Sammendrag

       Det ble budsjettert med utbytte fra Stormøllen A/S for regnskapsåret 1994 under forutsetning av at eierstrukturen ikke endres, jf. St.prp. nr. 1 (1994-1995). Med virkning fra 1. januar 1995 er imidlertid eierstrukturen blitt endret gjennom vedtak i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (1994-1995). Aksjene i Stormøllen A/S ble fra samme dato 1. januar 1995 overdratt til Statkorn Holding A/S. Som en konsekvens av denne endringen i eierstrukturen kan en derfor ikke budsjettere med utbytte fra Stormøllen A/S.

       Kap. 5651 post 80 foreslås redusert med 1,255 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.8 BEVILGNING TIL NEDSKRIVNING AV STATENS KAPITAL I TIDLIGERE DIREKTORATET FOR STATENS SKOGER (DSS).

Sammendrag

       Forvaltningsbedriften DSS ble omorganisert til statsforetak under navnet Statskog SF fra 1. januar 1993. Etter omorganiseringen ble DSS stående igjen med den faste kapitalen pr. 31. desember 1993 på 165,469 mill. kroner.

       For å skrive ned statens faste kapital i tidligere DSS foreslås en tilleggsbevilgning under kap. 2470 post 24 på 165,469 mill. kroner, mot tilsvarende inntektsføring under kap. 5491 post 30.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.9 AVVIKLING AV STATTRE AS - ENDRINGER I STATENS EIERFORHOLD

Sammendrag

       Stattre AS ble besluttet oppløst på generalforsamling den 30. november 1994. Stattre AS var et holdingselskap for Kirkenes Trelast AS og Drevsjø Trelast AS. Etter at Kirkenes Trelast AS ble solgt var det ikke lenger grunnlag for å opprettholde Stattre AS.

       Statens aksjekapital i Stattre AS, pålydende 50 mill. kroner må derfor skrives ned til null. Etter avviklingen er Stattre AS sin aksjepost i Drevsjø Trelast AS overført til staten. Stattre AS' tidligere aksjepost i Drevsjø Trelast AS på 5 mill. kroner overføres derfor til Landbruksdepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XXI.

       Komiteens medlemmer frå Senterpartiet vil understreke at desse medlemmer ikkje er tilfreds med måten Kirkenes Trelast A/S vart solgt på. Statens Skoger (Statskog SF) sette ikkje som vilkår at drifta skulle halde fram, og resultatet vart full avvikling av bedrifta.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre peker på at overføringen av aksjeposten i Drevsjø Trelast A/S er en konsekvens av avviklingen av Stattre A/S, men forutsetter at salg av denne aksjepost skjer snarest.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, er uenig i at statens eierandel i Drevsjø Trelast i Engerdal overdras til Landbruksdepartementet. Dette medlem vil påpeke at virksomhet innen trelast vanskelig kan defineres inn som en statsoppgave. Drevsjø Trelast bør således omgående selges/overdras til private interessenter. Dette medlem vil stemme imot forslag til vedtak XXI.

12. Miljøverndepartementet

12.1 GJENVINNINGSSYSTEM FOR KFK-HOLDIGE HVITEVARER

Sammendrag

       Stortingsrepresentantene Chaffey og Meland framsatte gjennom Dok.nr.8:18 (1993-1994) forslag om innsamling og destruksjon av haloner og av KFK i hvitevarer og kjøleanlegg.

       På bakgrunn av dette forslaget fattet Stortinget 16. juni 1994 følgende vedtak:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide en løsning for et landsomfattende innsamling- og gjenvinningssystem for KFK-holdige brukte hvitevarer. En forutsetning for etablering av et slikt system er at norske kommuner påbys å gjennomføre innsamling av hvitevarer for gjenvinning alene eller i samarbeid med andre kommuner.
- Stortinget ber Regjeringen utrede ulike finansieringsløsninger over avgiftssystemet i samarbeid med kommunene. Et siktemål bør være at selve innleveringen av brukte hvitevarer som inneholder ozonnedbrytende stoffer kan skje uten avgift/gebyr ved selve innleveringen. ».

       Stortinget ba om at saken skulle forelegges Stortinget når den er ferdig utredet.

       Det er i proposisjonen redegjort for saken.

       Miljøverndepartementet vil vedta en ny forskrift om innsamling av kuldemøbler for å følge opp Stortingets vedtak. Formålet med forskriften vil være å redusere miljøproblemene knyttet til utlekking av KFK fra KFK-holdige kuldemøbler når disse ender som avfall.

       Kommunene vil få det overordnede ansvar for å sikre at kasserte KFK-holdige kuldemøbler blir håndtert på en måte som hindrer utslipp av KFK. Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning (NORSAS) vil kunne bistå kommunene i etableringen av hensiktsmessige innsamlings- og behandlingsløsninger.

       Når det gjelder innsamling av kuldemøblene fra forbruker vil det være hensiktsmessig å opprettholde dagens system da dette i praksis har vist seg og fungere godt med hele 90 % innsamling. Som nevnt står forhandlerne for en stor del av denne innsamlingen. Dette framstår som både en transportøkonomisk og miljømessig god løsning. Forskriften vil derfor forplikte kuldemøbelforhandlere til å ta kasserte kuldemøbler vederlagsfritt i retur i forbindelse med salg av nye kuldemøbler.

       Kommunen vil bli forpliktet til å motta kasserte kuldemøbler vederlagsfritt. Enhver som er i besittelse av kasserte kjøleskap eller frysebokser får dermed rett til å levere disse gratis til kommunen. Kommunene vil videre bli forpliktet til å sørge for at KFK blir utvunnet fra kjølekrets og isolasjonsmateriale og deretter destruert. For kommunen betyr dette at kostnadene forbundet med en miljømessig forsvarlig behandling av kuldemøblene må dekkes inn over avfallsgebyret, jf. forurensningslovens § 34.

       I dag gjenvinnes metallene fra kasserte kuldemøbler, mens det meste av de øvrige avfallsfraksjonene blir deponert. Forskriften vil åpne for muligheten til å fastsette krav om at også de øvrige avfallsfraksjonene, som plast, glass og polyuretanskum skal gjenvinnes eller behandles på annen måte. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på om de samlede miljøfordeler står i rimelig forhold til kostnadene, og kostnadene ved andre måter å håndtere avfallet på.

       Kostnadene forbundet med å oppfylle forpliktelsene vil kunne variere mye fra kommune til kommune. Det er grunn til å anta at særlig befolkningstetthet og transportavstand vil ha betydning for kostnadsnivået. Forskriften vil åpne for å unnta enkelte kommuner for forpliktelsene i forskriften dersom kommunenes kostnader pr. enhet kuldemøbel blir svært høye.

       Miljøvernmyndighetene vil føre tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften overholdes.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, tar redegjørelsen i proposisjonen til etterretning.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse kan ikke godta at innsamlings- og gjenvinningssystemet for KFK-holdige brukte hvitevarer fører til merutgifter for kommunene. Dette medlem forutsetter at staten dekker slike merutgifter.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til at Stortingets uavhengige representanter gikk imot forslaget fra stortingsrepresentantene Chaffey og Meland i Dok.nr.8:18 (1993-1994).

       Dette medlem vil for øvrig peke på at KFK ikke lenger benyttes i hvitevarer og at problemene med KFK-utslipp, om det skulle være noen, begrenser seg til kjøleskap og frysere som allerede eksisterer i norske hjem. Å stimulere til transport av utrangerte kuldemøbler over lengre avstander enn vanlig i avfallshåndtering vil dessuten gi vesentlig større miljøutslipp enn dagens praksis og virkelighet måtte bevirke.

       Dette medlem ser den vedtatte innsamlingsordningen som nok et tåpelig utslag av en absurd miljøpolitikk, hvor symboler teller mer enn realiteter.

12.2 KAP. 1406/4406 MILJØVERNAVDELINGENE VED FYLKESMANNSEMBETENE

Post 01 Lønn og godtgjørelser - Post 11 Varer og tjenester - Post 02 Ymse inntekter

Sammendrag

       Det foreslås en økning på post 01 og 11 med totalt 5,87 mill. kroner (4 mill. kr på post 01 og 1,87 mill. kroner på post 11) mot en tilsvarende økning av inntektene under kap. 4406 post 02 Ymse inntekter.

       Det er i budsjettet for 1995 allerede rammeoverført ca 14 mill. kroner. til kap. 1406 fra en rekke kapitler under programområde 12. Dette for å dekke utgifter til nye stillinger og engasjementer og for å redusere bruken av posteringsfullmakter i miljøvernforvaltningen.

       Ved utarbeidelsen av budsjettet for 1995 var det vanskelig eksakt å anslå behovet for midler til nye stillinger og engasjementer. Forslaget om en økning på 5,87 mill. kroner. er knyttet til nødvendige posteringsfullmakter i denne sammenheng. I tråd med dette fremmes det forslag om at kap. 1406 postene 01 og 11 økes med henholdsvis 4 mill. kroner og 1,87 mill. kroner mot tilsvarende økning av inntektene under kap. 4406 post 02 Ymse inntekter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1406/4406 post 01, 11 og 02.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil stemme imot at miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene gis nye stillinger m.v. Dette medlem ser med bekymring på den uheldige og tilsynelatende ustyrbare vekst man ser ved fylkesmennenes miljøavdelinger. Miljøvernavdelingene står under dagens forhold utenfor ordinær folkevalgt kontroll. De synes å være gjennompolitisert og under sterk påvirkning av holdninger man ellers bare finner i mer sære miljøvernorganisasjoner.

       Dette medlem mener miljøvernavdelingene som et minimum må avvikles som en del av fylkesmannsembetene og overføres til fylkeskommunene under næringssjefen.

12.3 KAP. 1427 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING

12.3.1 Post 30 Statlige erverv, båndlegging og erstatninger, kan overføres

Sammendrag

       Post 30 er oppdelt i to underposter. Midlene på underpost 30.1 Statlig erverv, båndlegging av friluftsområder dekker utgifter til å sikre særskilte friluftsområder av nasjonal og regional betydning. Midlene på underpost 30.2 Erstatninger etter naturvernloven dekker utgifter til erstatninger etter naturvernloven fastsatt ved minnelige forhandlinger eller ved rettslig skjønn, samt kjøp av områder som vernes etter naturvernloven.

Forslag til ny ordning for kap. 1427 post 30

       Kap. 1427 post 30 inneholder som nevnt ovenfor 3 ulike elementer. For å gjøre bevilgningen under posten mer oversiktlig, fremmes det forslag om at kap. 1427 post 30 Statlige erverv, båndlegging og erstatninger, kan overføres, deles opp i tre nye poster:

  Gammel postordning:   Ny postordning:
Post 30.1 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder Post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres
Post 30.2 Erstatninger etter naturvernloven Post 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres
    Post 33 Statlige erverv, barskogvern, kan overføres


       I tillegg til oppsplitting av kap. 1427 post 30 til tre nye poster, fremmes det forslag om å erstatte bruken av spesialfullmakter på posten med ordinære tilsagnsfullmakter på de tre nye postene. Oppdelingen av tilsagnsfullmaktene på de tre nye postene blir som følger nedenfor:

Post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres

(i 1000 kr)

Utestående tilsagn pr. 31.12.94 24.125
- Overførte midler fra 1994 18.747
= Utestående tilsagn utover bevilgning pr. 31.12.94 5.378
+ Forslag til rammer for nye tilsagn i 1995 16.407
= Sum tilsagn pr. 31.12.95 21.785
- Bevilgning for 1995 15.785
= Behov for tilsagnsfullmakt pr. 31.12.95 6.000


Post 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres

(i 1000 kr)

Utestående tilsagn pr. 31.12.94 41.175
- Overførte midler fra 1994 0
= Utestående tilsagn utover bevilgning pr. 31.12.94 41.175
+ Forslag til rammer for nye tilsagn i 1995 9.000
= Sum tilsagn pr. 31.12.95 50.175
- Bevilgning for 1995 37.000
= Behov for tilsagnsfullmakt pr. 31.12.95 13.175


Post 33 Statlige erverv, barskogvern, kan overføres

(i 1000 kr)

Utestående tilsagn pr. 31.12.94 85.300
- Overførte midler fra 1994 8.746
= Utestående tilsagn utover bevilgning pr. 31.12.94 76.554
+ Forslag til rammer for nye tilsagn i 1995 10.000
= Sum tilsagn pr. 31.12.95 86.554
- Bevilgning for 1995 58.500
= Behov for tilsagnsfullmakt pr. 31.12.95 28.054


Forslag om økning av tilsagnsfullmakten på ny post 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner

       Verneområdene i Oslomarka, herunder Katnosa og Spålen, har vært aktuelle for vern i over 15 år. Kostnadene ved gjennomføring av vern er beregnet til 30 mill. kroner Det har ikke vært mulig å finne rom for vern av Oslomarka innenfor de bevilgningene som hittil har vært vedtatt. I forbindelse med Naturvernåret 1995 foreslås det nå at tilsagnsfullmakten for 1995 under den nye post 32 økes med 30 mill. kroner til 43,175 mill. kroner. Dette for å gjennomføre vernevedtak av Oslomarka allerede i inneværende år. Utbetalingene av vernevedtaket vil bli fordelt på budsjetterminene 1996 og 1997.

       Endret tabell for ny post 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres, etter en økning av tilsagnsfullmakten blir som vist nedenfor:

(i 1000 kr)

Utestående tilsagn pr. 31.12.94 41.175
- Overførte midler fra 1994 0
= Utestående tilsagn utover bevilgning pr. 31.12.94 41.175
+ Forslag til rammer for nye tilsagn i 1995 39.000
= Sum tilsagn pr. 31.12.95 80.175
- Bevilgning for 1995 37.000
= Behov for tilsagnsfullmakt pr. 31.12.95 43.175


Forslag om endring av tilsagnsfullmaktene på ny post 33 Statlige erverv, barskogvern

       Spesialfullmakten på kap. 1427 post 30.2 var i 1994 på i alt 31 mill. kroner Av dette var 9 mill. kroner avsatt til fylkesvise verneplaner, mens 22 mill. kroner knytter seg til gjennomføringen av barskogplanen. De 22 mill. kroner var i sin helhet knyttet opp til gjennomføring av Verneplan, Vest-Norge.

       Vest-Norge-planen vil imidlertid ikke bli fremmet for politisk behandling før i 1995 og fullmakten for 1994 ble derfor ikke benyttet. Det foreslås derfor at ubenyttet fullmaktsbeløp på 22 mill. kr knyttet til barskogvern for 1994, overføres til 1995 og kommer i tillegg til de 10 mill. kroner i « spesialfullmakt » knyttet til barskogplanen som allerede er vedtatt for 1995. Forslaget om overføring innebærer at ved ny ordning at rammer for nye tilsagn i 1995 økes til 32 mill. kroner. Dette øker tilsagnsfullmakten til 50,054 mill. kroner

       Endret tabell for ny post 33 Statlige erverv, barskogvern, kan overføres, blir som vist nedenfor:

(i 1000 kr)

Utestående tilsagn pr. 31.12.94 85.300

- Overførte midler fra 1994 8.746

= Utestående tilsagn utover bevilgning pr. 31.12.94 76.554

+ Forslag til rammer for nye tilsagn i 1995 32.000

= Sum tilsagn pr. 31.12.95 108.554

- Bevilgning for 1995 58.500

= Behov for tilsagnsfullmakt pr. 31.12.95 50.054



Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om ny postordning under Kap. 1427, tidligere post 30.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg videre til forslaget til vedtak XXII vedrørende tilsagnsfullmakter.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, kan ikke se hvilket behov man i Norge har for omfattende barskogvern. Dette medlem vil hevde at norsk topografi i seg selv er slik at store skogsområder får et naturlig vern. Det må for øvrig også bemerkes at det beste skogsvern representeres ved fornuftig avvirkning og drift.

12.3.2 Post 72 Tilrettelegging av allmennhetens adgang til fritidsfiske og jakt (ny) og post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Det vises til Stortingets behandling av en egen post 72 for tilrettelegging av allmennhetens adgang til jakt og fiske under Direktoratet for naturforvaltnings (DN) budsjett i statsbudsjettet for 1995. I tråd med Stortingets merknader har Miljøverndepartementet nå iverksatt en evaluering av jakt- og fiskerettigheter på statsgrunn.

       I tråd med tidligere forslag i St.prp. nr. 1 (1994-1995) for Miljøverndepartementet om opprettelse av ny post under DN for tilrettelegging av allmennhetens adgang til fritidsfiske og jakt, foreslås det nå en omdisponering på 1,6 mill. kroner til ny post 72 Tilrettelegging av allmennhetens adgang til jakt og fiske. Dette betyr at en kan inngå avtaler om leie av jaktområder for allmennheten på privat grunn allerede i andre halvår 1995.

       Det fremmes forslag om at det opprettes ny post 72 Tilrettelegging av allmennhetens adgang til jakt og fiske under DNs budsjett kap. 1427, og at denne bevilges med 1,6 mill. kroner mot tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under kap. 1427 post 11 Varer og tjenester.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse slutter seg til Regjeringens forslag om omdisponering fra post 11 til ny post 72.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til B.innst.S.nr.9 (1994-1995) kap. 1427 og merknader fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, og går imot Regjeringens forslag til bevilgning av 1,6 mill. kroner under ny post 72.

12.3.3 Post 73 Erstatninger og forebyggende tiltak mot rovviltskader, kan overføres

Sammendrag

       I budsjettet for 1995 er det bevilget ca 32,2 mill. kroner på post 73 Erstatninger og forebyggende tiltak. I budsjettbehandlingen i Stortinget for 1995 ble det understreket at bevilgningen til forebyggende tiltak under posten måtte styrkes. På bakgrunn av dette er det for 1995 avsatt 10,4 mill. kroner til forebyggende tiltak. Det er således disponibelt 21,8 mill. kroner til erstatningsutbetalinger i 1995.

       I 1995 legger Regjeringen til grunn at erstatningsbeløpet vil øke ytterligere. Dette skyldes først og fremst at erstatningsoppgjøret for tamrein vil øke pga. bedre dokumentasjon av skader. I tillegg vil erstatningssatsen pr. dyr øke noe for hvert år. Totalt sett ventes erstatningsbeløpet for 1995 å ligge på ca 24,7 mill. kroner, dvs. 2,9 mill. kroner over bevilgningen som hittil er vedtatt på posten. Når en regner inn underdekningen i erstatningsutbetalingene fra 1994 på 7,2 mill. kroner, er det behov for en tilleggsbevilgning på til sammen ca 10,1 mill. kroner for å dekke de forventede erstatningsutbetalingene til rovviltskader i 1995.

       På bakgrunn av ovennevnte fremmes det forslag om å øke bevilgningen under kap. 1427 post 73 Erstatninger og forebyggende tiltak mot rovviltskader med 10,1 mill. kroner, mot tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under kap. 1427 post 62 Tilskudd til friluftsformål og kap. 1441 post 71 Tilskudd til opprydningstiltak på henholdsvis 5 mill. kroner og 5,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Kap. 1427 post 62

       Regjeringen foreslår nedsettelse av post 62 med 5 mill. kroner som delvis inndekning av bevilgning under kap. 1427 post 73.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, går mot nedsettelse av kap. 1427 post 62 Tilskudd til friluftsformål.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer understreker at midlene under posten « tilskudd til friluftsformål » går til kommunenes arbeid med sikring av friluftsområder. Etterslepet fra 1994 skyldes at tilsagn er gitt, men at sikringen ofte tar lengre tid enn beregnet. Utbetalingen til kommunene blir derfor tilsvarende forsinket, og gjør sammen med forventet etterslep på nye tilsagn at reduksjonen på 5 mill. kroner ikke får praktiske konsekvenser.

       Over noen år vil justeringsmulighetene gjøre at ordningen igjen er ajour.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1427

Direktoratet for naturforvaltning
62 Tilskudd til friluftsformål, kan overføres,
nedsettes med kr 5.000.000
fra kr 13.712.000 til kr 8.712.000

Kap. 1427 post 73

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1427 post 73 med 10,1 mill. kroner.

Kap. 1441 post 71

       Regjeringen foreslår nedsettelse av post 71 med 5,1 mill. kroner som delvis inndekning av bevilgning under kap. 1427 post 73. Dessuten foreslås nedsettelse av post 71 med 2,4 mill. kroner som inndekning av bevilgning under kap. 1429 post 72, jf. pkt. 12.4.1.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse med i alt 7,5 mill. kroner under kap. 1441 post 71.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil stemme imot nedsettelse med 7,5 mill. kroner under kap. 1441 post 71.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil vise til at bevilgningene til opprydningstiltak fortsatt er meget viktig, selv om en på flere områder har kommet langt i å rydde opp i « gamle synder ». Disse medlemmer kan derfor ikke forsvare at bevilgningene til denne posten reduseres for å øke bevilgningene til andre tiltak. Disse medlemmer foreslår at bevilgningene til denne posten økes med 17,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1441

SFT
71 Tilskudd til opprydningstiltak forhøyes med kr 10.000.000
fra kr 23.275.000 til kr 33.275.000

12.4 KAP. 1429 RIKSANTIKVAREN

12.4.1 Kulturminneverntiltak, Røros

Sammendrag

       Det foreslås en tilleggsbevilgning på 2,4 mill. kroner til særskilte kulturminneverntiltak på Røros i inneværende år. Tiltakene vil bl.a. omfatte istandsetting av uthus, etablering av materialbank, istandsetting av elveforbygning i Hitterelva. Midlene foreslås bevilget på kap. 1429 post 72 mot tilsvarende nedsettelse av bevilgningen på kap. 1441 post 71 Tilskudd til opprydningstiltak.

Komiteens merknader

Røros

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1429 post 72 om tilleggsbevilgning med 2,4 mill. kroner til særskilte kulturminneverntiltak på Røros i 1995.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, viser til sine respektive forslag nedenfor om tilleggsbevilgninger under post 72, som innbefatter bevilgning til kulturverntiltak, Røros med 2,4 mill. kroner.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen, vil stemme imot forslag om bevilgning under kap. 1429 post 72.

Kystkultur og fartøyvern

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til sine merknader i B.innst.S.nr.9 (1994-1995), og fremmer forslag om 5 mill. kroner i økte bevilgninger til kap. 1429 post 72 Kystkultur og fartøyvern i tillegg til Regjeringens forslag om 2,4 mill. kroner under samme post til kulturminneverntiltak, Røros.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 1429

Riksantikvaren
72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige
kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, forhøyes
med kr 7.400.000
fra kr 38.500.000 til kr 45.900.000

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til forslag nedenfor som innbefatter forslaget ovenfor om økt bevilgning til fartøyvern med 5 mill. kroner.

Bergkunst

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til den alvorlige tilstand flere av våre bergkunstfelter befinner seg i, og at man står i fare for å få ødelagt denne kulturskatten hvis ikke tiltak blir satt i verk. Disse medlemmer viser til at Riksantikvaren har utarbeidet en tiltaksplan for sikring av bergkunst. Planen fastslår at det er nødvendig med store midler for å redde bergkunsten, både til registrering, dokumentasjon, skjøtsel og konservering. Disse medlemmer foreslår at det bevilges 2 mill kroner til start på denne tiltaksplanen, i tillegg til Regjeringens forslag om 2,4 mill. kroner til kulturminneverntiltak, Røros.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

Kap. 1429

Riksantikvaren
72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige
kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, forhøyes
med kr 4.400.000
fra kr 38.500.000 til kr 42.900.000

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at disse medlemmer støtter forslagene foran om bevilgning til kulturverntiltak, Røros med 2,4 mill. kroner, Kystkultur og fartøyvern med 5 mill. kroner, og Bergkunst med 2 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer forslag om en økning på i alt 9,4 mill. kroner:

Kap. 1429

Riksantikvaren
72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige
kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, forhøyes
med kr 9.400.000
fra kr 38.500.000 til kr 47.900.000

       Komiteen viser når det gjelder kap. 1441 post 71 til pkt. 12.3.3.

12.4.2 Post 73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres og post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 46 (1993-1994), jf. Innst.S.nr.200 (1993-1994), ble post 73 Brannsikring og beredskapstiltak økt med 30 mill. kroner fra 9,5 til 39,5 mill. kroner. Posten viser i bevilgningsregnskapet for 1994 en mindreutgift på ca 26,4 mill. kroner. Mindreutgiften skyldes at det tar tid å bygge opp nødvendig kompetanse og kapasitet hos Riksantikvaren til å installere sikringsanlegg i store og verdifulle minnesmerker. Ved en inkurie har stikkordet « kan overføres » falt ut både i Gul bok og i B.innst.S.nr.III (1993-1994). Dette medfører at mindreutgiften for 1994 på 26,4 mill. kroner ikke er overførbar til 1995. Stikkordet er for øvrig korrekt kommet med i Gul Bok for 1995 og B.innst.S.nr.III (1994-1995).

       Ved Stortingets behandling av saken i 1994 ble det i Innst.S.nr.200 (1993-1994) vist til at det utenfor stillingsrammen er adgang til å engasjere personell for inntil et år for at arbeidet kan planlegges og utføres på en faglig forsvarlig måte. Gjennomføringen av de planlagte brannsikringstiltakene forutsetter at Riksantikvaren må benytte engasjert personell, samt sette av midler til reisekostnader i forbindelse med befaring og ettersyn i forbindelse med installering av brannsikringsutstyret. Disse utgiftene beregnes til 2 mill. kroner for 1995.

       Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det at Stortinget gjenbevilger 26,4 mill. kroner for 1995 som tilsvarer mindreutgiften på post 73 for 1994. 2 mill. kroner av gjenbevilgningen foreslås bevilget på Riksantikvarens post 11 til dekning av nødvendige lønns- og driftsutgifter knyttet til installering av brannsikringsutstyr i stavkirkene og 24,4 mill. kroner foreslås gjenbevilget til post 73 Brannsikring og beredskapstiltak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til det store behov det er for å sikre våre kulturskatter i gamle kirkebygg. Flertallet er kjent med at Riksantikvaren nå arbeider med et større program for brannsikring av gamle kirker, og at det er et stort behov for å sikre våre mange gamle trekirker. Flertallet vil derfor foreslå at det bevilges ytterligere 5 mill. kroner i tillegg til Regjeringens forslag til dette formålet.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

Kap. 1429

Riksantikvaren
73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres,
forhøyes med kr 29.400.000
fra kr 25.740.000 til kr 55.140.000

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ber om at behovet for stillingshjemler til brannsikringsarbeidet blir gjennomgått i forbindelse med statsbudsjettet for 1996. Disse medlemmer vil om nødvendig følge opp med tilleggsbevilgninger for 1996 for å sikre en raskest mulig framdrift for gjennomføringen av brannsikringstiltakene for norske kirker.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1429

Riksantikvaren
73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres,
forhøyes med kr 24.400.000
fra kr 725.740.000 til kr 50.140.000

12.5 KAP. 1441 STATENS FORURENSNINGSTILSYN

Sammendrag

       SFT og Kystvakten har i 10 år samarbeidet om å benytte samme fly til både miljøovervåking og overvåking for å dekke funksjoner som Kystvakten er pålagt. Denne avtalen innbefattet også en deling av fellesutgiftene mellom SFT og Kystvakten. Samarbeidet om miljøovervåkingen samkjørt med Kystvaktens funksjoner kan ikke lenger videreføres. Dette innebærer et merbehov på SFTs post 11 på 3 mill. kroner for 1995.

       For å dekke merbehovet foreslås det å overføre 1 mill. kroner fra kap. 1441, post 61 Tilskudd til kommunale tiltak for avfall og spesialavfall og 2 mill. kroner fra kap. 1441 post 70 Tilskudd til utvikling av miljøteknologi i næringslivet til kap. 1441 post 11 Varer og tjenester.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om økning under kap. 1441 post 70 med 3 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslagene om nedsettelse av kap. 1441 post 61 og post 70 med henholdsvis 1 mill. kroner og 2 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil vise til at Regjeringen foreslår å kutte kap. 1441 post 61 og 70 med i alt 3 mill. kroner, til tross for at disse bevilgninger har som formål å bidra til at det utvikles ny teknologi som kan bidra til å løse miljøproblemene. Disse medlemmer vil gå i mot kuttet på i alt 3 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

Kap. 1441

Statens forurensningstilsyn
61 Tilskudd til kommunale tiltak for avfall og
spesialavfall, kan overføres, forhøyes med kr 20.000.000
fra kr 27.281.000 til kr 47.281.000

       Komiteen viser når det gjelder merknader til post 71 til pkt. 12.3.3 og 12.4.1.

12.6 KAP. 1442 VANNMILJØ-, AVFALLS- OG SPESIALAVFALLSTILTAK

Sammendrag

       I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 103 (1991-1992) Om stiftelse av selskap for behandling av spesialavfall vedtok Stortinget at Norsk avfallshandtering A/S (NOAH) bl.a. kunne benytte en særskilt låneramme på 100 mill. kroner til å finansiere byggingen av anlegg for behandling av spesialavfall. I årene 1992, 1993 og 1994 ble det derfor bevilget hhv. 53 mill. kroner, 30 mill. kroner og 17 mill. kroner over statsbudsjettets kapittel 1442 post 92.

       I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 103 (1991-1992) ble det antatt at et behandlingsanlegg for organisk spesialavfall kunne stå ferdig i 1996. Det har tatt noe lengre tid å utrede teknologi og lokalisering av dette anlegget enn tidligere antatt. Anlegget forventes nå å være operativt i 1997.

       Bevilgningene på posten er ifølge bevilgningsreglementet kun overførbare til de to påfølgende budsjetterminer. I Miljøverndepartementets St.prp. nr. 1 (1993-1994) er det forutsatt at Regjeringen vil foreslå en gjenbevilgning av det ubenyttede lånebeløpet som stammer fra det første lånebevilgningsvedtaket i 1992, dersom dette ikke ble benyttet fullt ut. I 1994 benyttet NOAH 22 mill. kroner av bevilgningen som ble gitt i 1992.

       Den ubenyttede delen av bevilgningen for 1992 utgjør 31 mill. kroner og er ikke lenger overførbar til 1995. Det foreslås at Stortinget gjenbevilger tilsvarende beløp på kap. 1442 post 92 for 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen viser til enstemmig komiteinnstilling, Innst.S.nr.129 (1994-1995), og brev fra Miljøverndepartementet datert 21. april 1995 hvor departementet orienterer om sin beslutning om å utsette vedtakene om nitrogenfjerning ved kommunale avløpsrenseanlegg. Disse medlemmer går derfor inn for at midler som er knyttet til tilskudd til nitrogenrensing, kap. 1442, frigjøres til tilskudd til ordinær kloakkrensing.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « De midler som er knyttet til tilskudd til nitrogenrensing over statsbudsjettets Kap. 1442 Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak frigjøres til tilskudd til ordinær kloakkrensing (Fosforrensing). »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til Stortingets tidligere behandling av spørsmålet om nitrogenrensing ( Innst.S.nr.129 (1994-1995)) og den faglige diskusjon om effekten av tiltakene. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget viser til at Regjeringen midlertidig har stanset nye pålegg om nitrogenrensing i påvente av fullstendige faglige redegjørelser som grunnlag for ny stortingsbehandling. På bakgrunn av den store nedskjæring som har skjedd i tilskudd til ordinær kloakkrensing i mange deler av landet, bes Regjeringen legge fram forslag til utvidete rammer for dette i budsjettet for 1996, eventuelt med virkning for tilskuddsnivået også i 1995. »

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen ovenfor.

12.7 KAP. 1463 REGIONAL OG LOKAL PLANLEGGING

12.7.1 Post 11 Varer og tjenester og post 63 Utvikling av miljøbyer, kan overføres

Sammendrag

       Midlene under post 63 benyttes til å utvikle fem miljøbyer; Fredrikstad, Kristiansand, Bergen, Tromsø og Gamle Oslo. De fem miljøbyene har en rekke prosjekter med felles faglig innhold; herunder areal- og transportplanarbeid, sentrumsutvikling og gode lokalsamfunn. I denne sammenheng er det hensiktsmessig å støtte og veilede byene gjennom enkelte sentrale felles prosjekter. Miljøverndepartementet vil stå for den sentrale koordineringen av disse fellesprosjektene og engasjerer aktuelle konsulenter i denne forbindelse. Utredninger og veiledningsmateriale vil bli utarbeidet som en del av det felles opplegget, og det vil bli arrangert spesielle fagseminarer som vil være felles for miljøbyene. Denne type utgifter må belastes en driftspost (post 11) og kan ikke dekkes over en tilskuddspost.

       Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1463 post 11 Varer og tjenester med 1 mill. kroner mot tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under kap. 1463 post 63 Utvikling av miljøbyer.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om å forhøye post 11 med 1 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om inndekning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre viser til at bevilgninger til miljøbyer er en prioritert oppgave.

       Disse medlemmer vil derfor stemme imot Regjeringens forslag til reduksjon på kap. 1463 post 63.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse vil vise til at Regjeringen omfordeler midler ved å øke Post 11 Varer og tjenester med 1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av Post 63 Utvikling av miljøbyer. Disse medlemmer vil gå imot at post 63 reduseres med 1 mill. kroner. Disse medlemmer vil understreke at utvikling av miljøbyer er et meget viktig prosjekt, noe som også ble trukket frem av miljøvernministeren i hans miljøpolitiske redegjørelse for 1995. Den videre utvikling av miljøbyer vil avhenge av at det stilles midler til disposisjon og disse medlemmer vil på den bakgrunn foreslå at posten økes med 21 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1463

Regional og lokal planlegging
63 Utvikling av miljøbyer forhøyes med kr 21.000.000
fra kr 15.482.000 til kr 36.482.000

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil stemme imot å øke bevilgningen under kap. 1463 post 11 med 1 mill. kroner. Dette medlem vil imidlertid stemme for nedsettelsen under kap. 1463 post 63.

12.7.2 Post 61 Tilskudd til nærmiljøtiltak, kan overføres og post 70 Nærmiljøtiltak i organisasjoners regi, kan overføres

Sammendrag

       Som en oppfølging av St.meld. nr. 29 (1992-1993) Om nærmiljøpolitikk har Miljøverndepartementet satt i gang utviklingsprosjektet « Samvirke mellom offentlige og lokale ressurser » (SAM-programmet) i 11 kommuner og 2 fylkeskommuner. Hensikten er å utvikle eksempler på nye samvirkeløsninger mellom kommunen og 3. sektor (lokale lag og foreninger). Det vil si at det i SAM-kommunene legges opp til økt samhandling og samarbeid om felles tiltak og oppgaver i lokalsamfunnet. Planleggingen og gjennomføringen av de ulike tiltakene skjer i samarbeid mellom kommunen og de lokale ressursene, herunder frivillige lag og organisasjoner.

       Av bevilgningstekniske årsaker foreslås det at bevilgningen under kap. 1463 post 61 Tilskudd til nærmiljøtiltak, økes med 1,35 mill. kroner mot tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under kap. 1463 post 70 Nærmiljøtiltak i organisasjoners regi.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil stemme imot å øke bevilgningen under kap. 1463 post 61 med 1,35 mill. kroner. Dette medlem vil imidlertid stemme for nedsettelsen under kap. 1463 post 70.

12.8 KAP. 1471 NORSK POLARINSTITUTT

12.8.1 Dekning av flytteutgifter for Norsk Polarinstitutt

Sammendrag

       Regjeringen vedtok i 1993 at Norsk Polarinstitutt (NP) skulle flytte sin virksomhet til Tromsø. Regjeringen la til grunn for vedtaket at flyttingen ikke skulle belaste NPs faglige virksomhet.

       For å dekke flytteutgiftene som påløper i 1995, foreslås det en tilleggsbevilgning på kap. 1471 postene 01 og 11 for 1995 på til sammen 6,7 mill. kroner, herunder 0,4 mill. kroner under post 01 Lønn og godtgjørelser og 6,3 mill. kroner under post 11 Varer og tjenester.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. også pkt. 12.8.2.

12.8.2 Inntekter og utgifter knyttet til overtakelse og utleie av forskningsfartøyet R/V Lance

Sammendrag

       Norsk Polarinstitutt overtok høsten 1994 driftsansvaret for forskningsfartøyet R/V Lance. Dette innebærer årlige kostnader for NP på om lag 7,8 mill. kroner til drift og vedlikehold av båten. NP anvender båten til egne formål ca 100 dager pr. år. 6,8 mill. kroner av de økte utgiftene vil dekkes av inntekter fra utleie av båten til Kystvakten og andre eksterne brukere. De resterende utgiftene dekkes av NPs driftsbudsjett. Det foreslås derfor å opprette ny post 05 Inntekter fra utleie av R/V Lance under NPs kap. 4471, og at denne bevilges med 6,8 mill. kroner med tilsvarende økte utgifter under kap. 1471 post 11.

       Med bakgrunn i ovennevnte fremmes det forslag om en tilleggsbevilgning under kap. 1471 post 01 lønn og godtgjørelser på 0,4 mill. kroner. Videre at det bevilges til sammen 13,1 mill. kroner under post 11 Varer og tjenester, der 6,3 mill. kroner av disse er dekning av flyttekostnader for NP og 6,8 mill. kroner er økte drifts- og vedlikeholdskostnader knyttet til overtakelsen av R/V Lance. Sistnevnte dekkes av tilsvarende økte inntekter under ny post 05 under kap. 4471 som følge av inntekter fra utleie av R/V Lance.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. også pkt. 12.8.1.

13. Administrasjonsdepartementet

13.1 KAP. 1500 ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET

Sammendrag

       For å styrke norske konkurransemyndigheters arbeid under EØS-avtalen, sikre at norske interesser blir hørt og at EFTA-siden får tilstrekkelig tilgang på informasjon, foreslår Regjeringen opprettet en stilling som konkurranseråd ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel. Det er behov for at stillingen besettes så snart som mulig.

       Utgiftene til stillingen i 1995 foreslås dekket innenfor gjeldende budsjettrammer under kap. 1500 Administrasjonsdepartementet. Det foreslås samtidig å inndra en stillingshjemmel under kap. 1570 Konkurransetilsynet. Jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak V.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot Regjeringens forslag.

13.2 KAP. 1531 TILSKUDD TIL STATENS PENSJONSKASSE OG PENSJONSORDNINGEN FOR APOTEKETATEN

Sammendrag

       Stortinget gikk i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.159 (1993-1994) inn for at forvaltningsbedriftenes medlemsinnskudd i Statens Pensjonskasse skulle beregnes aktuarielt.

       Administrasjonsdepartementet har på denne bakgrunn godkjent at arbeidsgiverandelen i NSB settes ned fra 8 til 6 %. For NSB innebærer dette en innsparing på 40 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 42 (1994-1995). Reduksjonen motsvares av økte utgifter under kap. 1531 post 01 med 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økning under kap. 1531 post 01 med 40 mill. kroner.

       Komiteen viser for øvrig til samferdselskomiteens Innst.S.nr.207 (1994-1995), jf. St.prp. nr. 42 (1994-1995).

13.3 KAP. 1580 PRISTILSKUDD

Sammendrag

       Tilskuddsordningene under kap. 1580 Pristilskudd består nå av frakttilskudd til bensin og autodiesel og særtilskudd til Nord-Norge.

       I forutsetningene for bevilgningen for 1995 ligger at frakttilskuddsordningen for bensin og autodiesel, særtilskudd til Nord-Norge som gis på fyringsolje nr. 1 og 2 og parafin, praktiseres slik at ordningen dekker godkjente frakttillegg utover 20 øre pr. liter inkl. mva. på de nevnte produkter i de aktuelle områdene.

       Det er i Stortinget framsatt forslag i Dok.nr.8:24 (1994-1995) om tiltak for like drivstoffpriser i hele landet. Regjeringen foreslår for sin del fortsatt å benytte frakttilskuddsordningene under kap. 1580 som virkemiddel for å ivareta disse hensynene.

       Regjeringen har vurdert omfanget av ordningen på ny, og foreslår at tiltaksgrensen på 20 øre pr. liter inkl. mva. settes ned til 7 øre pr. liter inkl. mva. fra 1. juli 1995. Ordningen vil da ha samme tiltaksgrense som den hadde i 1994. Den foreslåtte endringen vil øke bevilgningsbehovet under dette kapitlet med 38 mill. kroner i 1995.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til grenser og bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse mener at fraktutjevningen på drivstoff burde skje ved hjelp av et selvfinansierende fraktutjevningsfond, jf. Innst.S.nr.218 (1994-1995) til Dok.nr.8:24 (1994-1995). Disse medlemmer tar til etterretning at det ikke er flertall for dette i Stortinget, og slutter seg derfor subsidiært til Regjeringens forslag til grense og bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen finner ikke å kunne støtte Regjeringens forslag om å gjeninnføre ordningen med frakttilskudd for bensin og autodiesel. Disse medlemmer mener at fraktkostnadene er en del av de kostnadene som ligger i varens pris der den tilbys. Det er ikke en prioritert samfunnsoppgave å jevne ut prisforskjeller som har et reelt grunnlag. Disse medlemmer viser videre til forslaget disse medlemmer har fremmet til nedsettelse av bensinavgiftene som vil sikre en vesentlig lavere bensinpris enn Regjeringens forslag over hele landet, men som først og fremt vil gjøre bilbruk billigere i distrikter med stort bilbruksbehov.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil subsidiært støtte Regjerings forslag, som tross alt vil avhjelpe situasjonen noe i enkelte deler av landet.

       Komiteen viser for øvrig til Innst.S.nr.218 (1994-1995), jf. Dok.nr.8:24 (1994-1995).

13.4 KAP. 2445 STATSBYGG

13.4.1 Post 30 Igangsetting av nybygg, kan overføres, kan nyttes under post 31

Sammendrag

       I 1995 er det planlagt oppstart av bygging av et senter for marint miljø og sikkerhet i Horten. Senteret er et fellesprosjekt mellom Statens forurensningstilsyns (SFT) oljevernavdeling og Kystverkets lostjeneste/trafikksentral for Oslofjorden. Byggingen skjer i regi av Statsbygg og er planlagt startet i 1995. Senteret vil stå ferdig i 1996.

       Grunnundersøkelser gjort i 1992 viste at det var noe forurensning i grunnen på tomten til det nye senteret. Nye grunnundersøkelser i 1994 viser at forurensningen i tomtegrunnen er mer alvorlig enn tidligere antatt. En opprydding i dette vil kreve omfattende tiltak og må være gjennomført før bygging kan startes høsten 1995.

       I et samarbeid mellom Statsbygg, SFT og et konsulentfirma, er det anslått at nødvendige oppryddingstiltak vil koste ca 6,8 mill. kroner. Tiltakene anses som minimumstiltak for å kunne iverksette byggingen. Innen eksisterende byggebevilgning er det i dag allerede avsatt 0,3 mill. kroner under Statsbyggs budsjett til tiltak for å utbedre forurensningene i tomtegrunnen. Det gjenstår således et restbehov på 6,5 mill. kroner til dekning av de ekstraordinære tiltakene som er nødvendige.

       Det foreslås at Stortinget vedtar en tilleggsbevilgning på Statsbyggs kap. 2445, post 30 på 6,5 mill. kroner for å dekke kostnadene til nødvendig opprydding.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.4.2 Post 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30

Sammendrag

       Som følge av mindre forsinkelser i framdriften på enkelte byggprosjekter under Statsbygg, påløper noen av kostnadene først i 1996. Bevilgningen under kap. 2445 Statsbygg, post 31 Oppføring av nybygg, kan derfor reduseres med 29 mill. kroner. Beløpet foreslås omdisponert til kjøp av tomt til ambassadebygg i Berlin, jf. omtale under kap. 101 Utenrikstjenesten.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om bevilgning av 29 mill. kroner under kap. 101 post 49 (ny) til kjøp av tomt til ambassadebygg i Berlin.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, går inn for å redusere kapittel 2445 Statsbygg, post 31 Reising av nybygg, med 70 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Flertallet legger til grunn at reduksjonen kun vil berøre innfasing av ulike byggeprosjekter.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

Kap. 2445

Statsbygg (jf. kap. 5445):
31 Reising av nybygg, kan overføres, kan nyttes
under post 30, nedsettes med kr 99.000.000
fra kr 1.247.730.000 til kr 1.148.730.000

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet finner det nødvendig å dempe omfanget av den statlige byggeaktiviteten i 2. halvår 1995. Disse medlemmer viser til at det allerede er et sterkt press innenfor byggnæringen og at dette presset vil bli forsterket på grunn av de store oppryddinger etter flomkatastrofen på Østlandet, med økt pris- og lønnspress som resultat. Disse medlemmer vil derfor gå inn for å redusere bevilgningen til Statsbygg med 171 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2445

Statsbygg (jf. kap. 5445):
31 Reising av nybygg, kan overføres, kan nyttes
under post 30, nedsettes med kr 200.000.000
fra kr 1.247.730.000 til kr 1.047.730.000

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse tar opp Regjeringens forslag under post 31.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2445

Statsbygg (jf. kap. 5445):
31 Reising av nybygg, kan overføres, kan nyttes
under post 30, nedsettes med kr 29.000.000
fra kr 1.247.730.000 til kr 1.218.730.000

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

Kap. 2445

Statsbygg (jf. kap. 5445):
31 Reising av nybygg, kan overføres, kan nyttes
under post 30, nedsettes med kr 81.350.000
fra kr 1.247.730.000 til kr 1.166.380.000

14. Finans- og tolldepartementet

14.1 KAP. 1600 FINANSDEPARTEMENTET

Sammendrag

       Det vises til Stortingets behandling av Innst.S.nr.80 (1994-1995) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens antegnelse vedrørende departementenes tilskuddsforvaltning. Som ett av virkemidlene i arbeidet med forbedret styring og resultatutnyttelse i staten, utarbeider nå Finansdepartementet forslag til nytt økonomireglement for staten. Det nye reglementet formuleres slik at det dekker hele statsforvaltningen, herunder tilskuddsforvaltningen. Det nye reglementet skal være ferdig i løpet av 1995.

       Som ledd i arbeidet med forbedret styring og resultatutnyttelse, har Regjeringen dessuten funnet det påkrevet å starte opp en kritisk gjennomgang av utvalgte overføringsordninger. Det vises her også til de svakheter Riksrevisjonen har avdekket ved enkelte av overføringsordningene. Arbeidet legges opp slik at Regjeringen hvert år tar standpunkt til hvilke overføringsordninger som bør evalueres, og evalueringen styres av berørte fagdepartementer og Finansdepartementet i fellesskap. Det er forutsatt at Statskonsult som hovedregel skal ha utrednings- og sekretariatsfunksjonen for evalueringsprosjektene. Det kan for enkelte prosjekter også vise seg nødvendig å innhente konsulentbistand fra eksperter utenfra.

       Regjeringen finner det samtidig nødvendig å iverksette en mer systematisk vurdering av departementenes administrasjon, både de samlede ressurser og prioriteringen mellom ulike oppgaver. Det forutsettes gjennomgang av tre departementer pr. år. Det er i denne sammenheng viktig at departementenes administrative ressurser i tilstrekkelig grad prioriteres mot oppfølging og kontroll av overføringsordningene. Statskonsult er forutsatt gitt utrednings- og sekretariatsfunksjonen også for disse evalueringene.

       Utgifter ved evaluering av utvalgte overføringsordninger og departementers administrasjon er for 1995 anslått til 6 mill. kroner, i hovedsak til å dekke utgifter for Statskonsult og annen konsulentbistand utenfra. Dette beløp foreslås bevilget samlet over Finansdepartementets budsjett, post 21.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.2 KAP. 1610 TOLL- OG AVGIFTSDIREKTORATET - TOLL- OG AVGIFTSETATEN

14.2.1 Registersystemer

Sammendrag

       I Dok.nr.1 (1994-1995) har Riksrevisjonen påpekt betydelige svakheter i systemer og rutiner som ligger til grunn for toll- og avgiftsetatens regnskaper. På denne bakgrunn ble det foreslått at det skulle utarbeides en forpliktende framdriftsplan for å bedre systemer og rutiner som ligger til grunn for toll- og avgiftsetatens regnskap.

       I Innst.S.nr.98 (1994-1995) forutsettes det at en slik forpliktende framdriftsplan utarbeides. Finansdepartementet har i samarbeid med Toll- og avgiftsdirektoratet utarbeidet en slik plan.

       Utviklingen av nytt motorvogn- og reskontrosystem vil i denne sammenheng være et viktig element i arbeidet med å forbedre systemene som ligger til grunn for toll- og avgiftsetatens regnskap. Foreliggende planer er at systemet skal være i drift i 1997. For å sikre en slik gjennomføring vil det være behov for å styrke etatens budsjettrammer for 1995. Merbehovet for 1995 utgjør 4,25 mill. kroner. Det foreslås derfor at vedtatt bevilgning i statsbudsjettet for 1995 under kap. 1610 post 11 økes med 4,25 mill. kroner.

       Det foreslås i tillegg en omdisponering på 10 mill. kroner fra kap. 1610 post 45 til samme kapittel post 11. Bakgrunnen for denne omdisponeringen er at utviklingskostnadene knyttet til Toll- og avgiftsetatens samlede registerprosjekt (TVIST 2000) i stor grad gjelder kjøp av tjenester.

       Samlet forslag til økning for 1995 under kap. 1610 post 11 for å forbedre toll- og avgiftsetatens registersystemer utgjør således 14,25 mill. kroner. Kap. 1610 post 45 reduseres samtidig med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad til bevilgningsforslag under pkt. 14.2.3.

14.2.2 Nytt båtregister

Sammendrag

       På bakgrunn av Ot.prp. nr. 35 (1993-1994) om lov om registrering av fritids- og småbåter, har Toll- og avgiftsdirektoratet utarbeidet forslag til systemløsning og organisering mv. av et båtregister.

       De lokale arbeidsoppgavene vil bli ivaretatt av tollvesenets eksisterende distriktsforvaltning. Oppgavene omfatter bl.a: registrering, omregistrering og dokumentkontroll, tildeling av kjennemerker og utstedelse av båtkort, ajourhold av båtregisteret, basert på meldinger, kontroll med at registreringsplikten overholdes, informasjon og veiledning, saksbehandling og håndtering av eventuell vrakpantordning for båter. Det anslås et behov på mellom 25 og 31 årsverk, dvs. anslagsvis 5,8 mill. kroner pr. år til de lokale arbeidsoppgavene.

       Fellesfunksjoner som bør utføres av en sentral registerenhet er vedlikehold og drift av EDB, informasjon og veiledning, utskriving og innkreving av et eventuelt registreringsgebyr, saksbehandling, klagebehandling og administrasjon. Det anslås et behov på mellom 5 og 8 årsverk til fellesfunksjonene, avhengig av hvor den sentrale enheten lokaliseres. Samlet vil fellesfunksjonene medføre mellom 1,9 mill. og 3,6 mill. kroner pr. år i driftsutgifter.

       Uansett lokaliseringen av fellesfunksjonene vil, i tillegg, saksbehandling, utforming og vedlikehold av regelverk i Toll- og avgiftsdirektoratet sentralt medføre ca 1,5 mill. kroner i økte driftsutgifter. Departementet vil vurdere innføring av registreringsgebyr i forbindelse med driften av båtregisteret.

       Uavhengig av den sentrale enhetens geografiske lokalisering vil det påløpe utviklingskostnader og edb-tekniske kostnader i etableringsfasen anslått til 16,7 mill. kroner, hvorav 7,5 mill. kroner i 1995 og 9,2 mill. kroner i 1996. Etablering av en sentral driftsorganisasjon vil, i tillegg, medføre engangsutgifter på mellom 0,7 og 2,3 mill. kroner.

       Driftsstart for båtregisteret er planlagt til medio 1997. Regjeringen vil arbeide videre med spørsmålet om lokalisering av den sentrale enheten i båtregisteret. Av hensyn til framdriften i arbeidet, foreslås kap. 1610 styrket med 0,7 mill. kroner under post 01 og 6,8 mill. kroner under post 11 til dekning av nødvendige engangsutgifter i 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering, og viser dessuten til merknader og forslag under pkt. 14.2.3.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til Innst.O.nr.40 (1993-1994) hvor disse medlemmer gikk mot opprettelse av et sentralt register for fritids- og småbåter. Disse medlemmer viser til at nytteverdien ved et slikt register var svakt dokumentert, ut over det åpenbare formål å danne grunnlag for å innføre årsavgift på det å eie båter.

       Disse medlemmer viser til at det blir svært kostnadskrevende å etablere det nye båtregisteret. Regjeringens framstilling av saken i St.prp. nr. 51 (1994-1995) bekrefter alle de innvendingene som mindretallet framførte da det ble vedtatt å innføre registeret. Disse medlemmer mener dette er helt gal ressursbruk, og tar avstand fra det store administrative apparatet som skal bygges opp for å administrere båtregisteret. Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til at dette medlem uttalte at det vil være langt riktigere å eventuelt øke avgiftene på energibruk og dermed bruken av fritidsbåter enn å innføre en ny og unødvendig skattlegging av det å eie båter.

14.2.3 Oppsummering kap. 1610

Sammendrag

       Finansdepartementet foreslår på denne bakgrunn å øke kap. 1610, post 01 med 0,7 mill. kroner og post 11 med 21,05 mill. kroner, mens post 45 foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger under kap. 1610.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

Kap. 1610

Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og
avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
11 Varer og tjenester, forhøyes med kr 14.250.000
fra kr 149.977.000 til kr 164.227.000
45  Store nyanskaffelser, kan overføres, nedsettes
med kr 10.000.000
fra kr 25.200.000 til kr 15.200.000

14.3 Samordning innenfor skatte-, avgifts- og tolladministrasjonen

Sammendrag

       Finansdepartementet har på bakgrunn av Stortingets behandling av St.prp. nr. 44 (1993-1994), jf. Innst.S.nr.24 (1994-1995) arbeidet videre med sikte på å utnytte de muligheter som ligger i samordning mellom skatte-, avgifts- og tolletatene. Hensikten med slike samordningstiltak er

- å bidra til mer effektiv kontroll av skatte- og avgiftspliktige
- å bidra til mindre tap for staten på utestående krav, herunder nedbygging av restanser
- å bidra til at skatte-, avgifts- og tolladministrasjonen utgjør en mer effektiv organisasjon i kampen mot økonomisk kriminalitet
- å bidra til mer effektiv ressursutnyttelse i skatte-, avgifts- og tolladministrasjonen
- å bidra til en enklere datainnsamling for etatene og for næringslivet.

Av aktuelle prosjekter i denne omgang skal spesielt nevnes:

       1. Stortinget har i flere år vært opptatt av det statlige innfordringsarbeidet, der fokus spesielt har vært rettet mot restanseutvikling og ressursutnyttelse. Med utgangspunkt i Stortingets behandling av St.prp. nr. 44 (1993-1994), har Finansdepartementet derfor arbeidet videre med samordningsløsninger som ikke baserer seg på en sammenslåing av skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og skattefogdetaten til en fellesetat, men som utnytter de muligheter som ligger i en bedre organisering av statens innbetalings- /innfordringsfunksjon, herunder et mer rasjonelt grensesnitt mot kommunekassereretaten, men med bibehold av den alminnelige kommunale fellesinnkreving av skatt, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift. I den forbindelse har Finansdepartementet igangsatt et utredningsarbeid der følgende hovedalternativer skal utredes:

a) Sammenslåing av skatteetaten og skattefogdetaten på sentralt nivå - dvs. integrering av etatslederansvaret for skattefogdene som en avdeling/seksjon i Skattedirektoratet, samt tilført innfordringsansvaret for kommune 2312 (Sokkel/utland)
b) Etablering av en egen innfordringsetat - dvs. oppbygging av et nytt direktorat med skattefogdene som regionalt ledd og tilført innfordringsoppgavene til Skatteetaten, Toll- og avgiftsetaten, Statens Innkrevingssentral samt innfordringsansvaret for kommune 2312 (Sokkel/utland).

       Utredningen skal estimere effektene ved en reorganisering i følge nevnte alternativer, bl.a. i form av reduserte restanser og merinnfordret beløp. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til en reorganisering av den offentlige innfordring i statsbudsjettet for 1996.

       2. I St.prp. nr. 44 (1993-1994) ble det tilkjennegitt at Finansdepartementet ville vurdere nærmere en endret organisasjonsmessig plassering av Oljeskattekontoret. Oljeskattekontoret er i dag organisert som en egen etat under Finansdepartementet. Kontoret har samme funksjon som et ligningskontor, og utfører sentral ligning av selskaper som driver utvinningsvirksomhet eller rørledningstransport på norsk kontinentalsokkel og som er skattepliktige til den norske stat.

       I forbindelse med statsbudsjettet for 1996 vil Oljeskattekontorets organisasjonsmessige plassering bli foreslått endret fra 1. januar 1996. Kontoret forutsettes fra denne dato innlemmet som et sentralskattekontor i skatteetaten. Organisasjonsmessig vil dette bety at Oljeskattekontoret blir en selvstendig enhet under Skattedirektoratet på linje med de øvrige to kontorer hvor det utføres sentral ligning (Sentralskattekontoret for utenlandssaker i Sandnes og Sentralskattekontoret for storbedrifter i Moss).

       3. Finansdepartementet har igangsatt et arbeid for å konkretisere samordningstiltak på IT-området som kan understøtte et effektivt kontrollarbeid i skatte-, avgifts- og tolletatene. I forbindelse med pågående prosjekter som TVINN-innkreving i Toll- og avgiftsetaten, utvikling av nytt informasjonssystem for merverdiavgift og utvikling av nytt skatteregnskap, begge prosjektene tillagt Skattedirektoratet, søker for øvrig Finansdepartementet å utnytte samordningsmuligheter systemene imellom.

       I arbeidet med samordningstiltak innenfor skatte-, avgifts- og tolladministrasjonen legger Finansdepartementet vekt på et godt samarbeid med etatene og tjenestemannsorganisasjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre og representanten Stephen Bråthen, viser til Innst.S.nr.24 (1994-1995) der et flertall i Stortinget gikk imot Regjeringas forslag om å slå sammen skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og skattefogden til en statlig felles etat. Flertallet viser til at Regjeringa i proposisjonen gjør rede for utredninger og forslag som vil fremmes for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 1996. Flertallet vil ta stilling til de enkelte forslag fra Regjeringa når disse kommer til behandling i Stortinget. Flertallet forutsetter at de forslag Regjeringa vil fremme i forbindelse med statsbudsjettet for 1996 er innenfor de rammer Stortinget har satt i Innst.S.nr.24 (1994-1995).

14.4 STATENS RENTEINNTEKTER OG -UTGIFTER

Sammendrag

       Statens netto renteinntekter ekskl. avkastningen på statens innskudd i forretningsdriften er anslått til å bli vel 100 mill. kroner i 1995. Dette er i overkant av 350 mill. kroner mer enn det som ble lagt til grunn i vedtatt budsjett (B.innst.S.nr.III). I det følgende gis en nærmere forklaring på de største endringer i de enkelte bruttopostene:

Kap. 1650 Innenlandsk statsgjeld, renter m.m.

Post 89 Renter og provisjon

       Renteutgiftene på statens innenlandske gjeld er nedjustert med 100 mill. kroner i forhold til anslagene i B.innst.S.nr.III. Nedjusteringen skyldes dels nedjusterte renteforutsetninger, men også endret låneprogram i forhold til det som tidligere ble lagt til grunn.

Kap. 1660 Utenlandsk statsgjeld, renter m.m.

Post 88 Renter og provisjon

       Renteutgiftene på statens utenlandsgjeld er oppjustert med 230 mill. kroner som følge av endrede rente- og valutakursforutsetninger.

Kap. 5601 Renter fra statsbankene

       Renteinntektene fra statsbankene er oppjustert med vel 70 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III. Oppjusteringen skyldes bl.a. at innbetalingene av ekstraordinære avdrag til statsbankene i 1994 ble lavere enn lagt til grunn i B.innst.S.nr.III.

Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning

Post 86 Av statskassens foliokonto

       Renteinntektene fra statens kontantbeholdning i Norges Bank er oppjustert med knapt 370 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III. Dette skyldes bl.a. at statens overskudd før lånetransaksjoner er anslått å bli 5,3 mrd. kroner høyere i forhold til B.innst.S.nr.III. Samtidig er statens netto utlånsvekst anslått å bli redusert med 2,2 mrd. kroner. Statens samlede brutto finansieringsbehov er dermed redusert med vel 7,5 mrd. kroner siden B.innst.S.nr.III. Bedret budsjettbalanse og redusert finansieringsbehov bidrar isolert sett til høyere kontantbeholdning for staten.

Komiteens merknader

       Komiteen tar redegjørelsen vedrørende endringer i anslagene for statens renteinntekter i 1995 til orientering.

14.5 STATENS NETTO UTLÅNSVEKST TIL STATSBANKENE

Sammendrag

       Netto utlånsvekst til statsbankene i 1995 er oppjustert med om lag 1,3 mrd. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III. Oppjusteringen skyldes bl.a. nedjusterte anslag for avdragsinnbetalinger til statsbankene i 1995. Dette mer enn oppveier at netto utlånsvekst til SNDs risikolåneordning er anslått å bli om lag 1,6 mrd. kroner lavere enn tidligere lagt til grunn. Dette har igjen sammenheng med at SND innløste statslån på til sammen 1,6 mrd. kroner i februar i år. SND tok imidlertid ikke, slik det ble lagt til grunn i B.innst.S.nr.III, opp tilsvarende nye lån fra staten. Utlånsveksten til SNDs grunnfinansieringsordning er oppjustert med om lag 200 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

14.6 LAVERE NORMALRENTESATS FOR RIMELIGE LÅN I ARBEIDSFORHOLD I 1995

       Stortingets skattevedtak av 28. oktober 1994 for inntektsåret 1995 inneholder i § 7-2 bestemmelse om normalrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold. Bestemmelsen lyder slik:

       « Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 42 c annet ledd skal være 6,5 % »

       Vedtaket har sin bakgrunn i St.prp. nr. 1 (1994-1995) for budsjetterminen 1995 om skatter og avgifter til statskassen.

       Departementet fremmer nå forslag om endring av skattevedtaket § 7-2, slik at normalrentesatsen for 1995 blir satt ned til 6 %, jf. forslag til romertallsvedtak.

       Begrunnelsen er at rentenivået har sunket etter at satsen for 1995 ble fastsatt. Videre er renten for Husbank II-lån og for lån i Statens Pensjonskasse for 1995 satt til 6 %. Dette tilsier at også normalrentesatsen justeres ned. Nærmere omtale er gitt i Revidert nasjonalbudsjett 1995.

       Det vises til utkast til endring i § 7-2 i Stortingets skattevedtak for 1995.

       Arbeidsgivere som tidligere i 1995 har beregnet og innbetalt arbeidsgiveravgift basert på en normalrentesats på 6,5 % vil kunne kreve refundert for meget innbetalt arbeidsgiveravgift, normalt ved motregning i senere avgiftsinnbetalinger. Departementet vil be Skattedirektoratet om å gi nærmere retningslinjer for dette.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XXIII.

       Komiteen viser for øvrig til merknader i B.innst.S.nr.IV (1994-1995).

14.7 KAP. 5511 TOLLINNTEKTER

Sammendrag

       Import av bearbeidede jordbruksvarer har tidligere vært ilagt importavgifter som ikke har vært inntektsført i statsbudsjettet. Fra 1. juli 1995 vil dette bli erstattet av toll som følge av WTO-avtalen. Tollinntektene er på usikkert grunnlag anslått til 80 mill. kroner for 2. halvår.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning, og viser for øvrig til sine merknader til St.prp. nr. 59, Innst.S.nr.222 (1994-1995).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til St.prp. nr. 59 Om endringer i tollavgifter for landbruksvarer, hvor det heter under pkt. 7.3 Proveny konsekvenser:

       « Samlede tollinntekter for 1995 er i Revidert nasjonalbudsjett anslått på usikkert grunnlag til 2.663 mill. kroner mot 2.553 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1995. Tollinntektene var i 1994 på 1.812 mill. kroner. Økningen fra 1994 til 1995 skyldes primært overgangen til tollbasert vern for landbruksprodukter, spesielt omlegging fra prisutjevningsavgifter til tollavgifter på korn og forvarer. »

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger til grunn en umiddelbar oppfyllelse av forpliktelsene i år 2000. Det fører til en gjennomsnittlig reduksjon i tollsatser på 36 % og minst 15 % på ethvert tollvarenummer. For korn skjer det en ytterligere nedtrapping fra 1. juli 1995 til ett nivå lavere enn forpliktelsene pr. år 2000.

       Etter disse medlemmers syn vil dette gi tollinntekter for 1995 som blir anslagsvis 100 mill. kroner lavere enn Regjeringas anslag. I tillegg til dette kommer eventuelle tollreduksjoner som følge av de pågående forhandlinger med EU.

14.8 AVGIFT PÅ RÅTOBAKK

Sammendrag

       I henhold til gjeldende avgiftsregelverk er råtobakk for salg til forbruker ikke omfattet av avgiftsplikten idet denne kun omfatter bearbeidet tobakk. Slik råtobakk er heller ikke ansett som avgiftspliktig erstatningsvare. Omfanget og problemet rundt salg av råtobakk direkte til forbruker som selv bearbeider tobakken slik at den kan røkes, har vært vurdert å være betydelig mindre enn hjemmelaging av f.eks. øl og vin som heller ikke er avgiftsbelagt. Man har av den grunn til nå ikke ansett det for nødvendig å avgiftsbelegge denne type tobakk. Da omfanget av salg av råtobakk direkte til forbruker i den senere tid synes å ha økt, ønsker departementet nå å foreslå å avgiftsbelegge denne type tobakk på lik linje med bearbeidet tobakk som selges direkte til forbruker. De helsemessige skadevirkninger varen har, det økende direkte salg til forbruker, samt det forhold at råtobakken kan bearbeides av forbruker selv slik at den kan røkes på samme måte som annen avgiftsbelagt bearbeidet tobakk, gjør bl.a. at departementet nå ønsker å likestille bearbeidet tobakk og råtobakk i avgiftssammenheng.

       Endringen gjennomføres ved å endre gjeldende § 1 bokstav c i Stortingets vedtak om avgift på tobakk slik at råtobakk i forbrukerpakning omfattes av avgiftsplikten og med samme sats som bearbeidet røyketobakk og karvet skråtobakk. Endringen vil pga. det foreløpige begrensede omfanget, ikke ha særlige provenymessige konsekvenser. Jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XXIV.

14.9 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Sammendrag

       I vedtatt budsjett (B.innst.S.nr.III) for 1995 er det under kap. 2309, post 11, bevilget 2.595 mill. kroner. Beløpet står som motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelser i løpet av terminen. Med bakgrunn i at arbeidsgiveravgiften ble redusert, vedtok Stortinget ved salderingen av statsbudsjettet for 1995 å gi Regjeringen fullmakt til å sette ned bevilgningene på de aktuelle kapitler på statsbudsjettet med 55 mill. kroner. Reduksjonen ble i første omgang foretatt under kap. 2309, post 11.

       Bevilgningene er satt ned med 53 mill. kroner, jf. vedlegg. Som følge av dette er bevilgningen under kap. 2309, post 11, økt med samme beløp, til 2.648 mill. kroner.

       Bevilgningen under kap. 2309, post 11, foreslås nå redusert med 254 mill. kroner til 2.394 mill. kroner. Denne nedsettelsen av bevilgningen bidrar til at de foreslåtte utgiftsøkningene dekkes inn. En anser at det gjenstående beløpet bør settes av til dekning av tilleggsbevilgninger senere i terminen, herunder utgifter i forbindelse med lønnsoppgjøret for de offentlige tjenestemenn og trygdeoppgjøret. Det må presiseres at bevilgningen på kap. 2309, post 11, nå er nede på et absolutt minimumsnivå, noe som betyr at det må føres en meget stram politikk m.h.t. tilleggsbevilgninger for resten av året.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, går inn for å redusere driftsbevilgningen til departementene og statlige etater (post 01 og 11) og foreslår derfor å redusere bevilgningen til kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 128 mill. kroner ut over forslaget i proposisjonen. Regjeringen får fullmakt til å fordele reduksjonen på de aktuelle kapitler senere.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

« a.

Kap. 2309

Tilfeldige utgifter
11 Varer og tjenester, nedsettes med kr 382.000.000
fra kr 2.648.273.000 til kr 2.266.273.000 »

« b.

       Lønns- og driftsbevilgningene på statsbudsjettet for 1995 reduseres med 128 mill. kroner. Foreløpig foretas reduksjonen på kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 11 Varer og tjenester. Regjeringen gis fullmakt til å fordele reduksjonen på de aktuelle budsjettkapitlene senere. Kap. 2309 økes da igjen tilsvarende. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil av hensyn til den generelle økonomiske situasjonen foreslå et generelt kutt i departementenes rammer på til sammen 150 mill. kroner. Disse medlemmer vil imidlertid gå inn for at det ikke foretas noe kutt i politi- og justissektoren av hensyn til ønsket om å bekjempe kriminaliteten.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2309

Tilfeldige utgifter
11 Varer og tjenester, nedsettes med kr 404.000.000
fra kr 2.648.273.000 til kr 2.244.273.000

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av post 11 med 254 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2309

Tilfeldige utgifter
11 Varer og tjenester, nedsettes med kr 254.000.000
fra kr 2.648.273.000 til kr 2.394.273.000

Overtid i statlig virksomhet

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, viser til dagens omfattende bruk av overtid i statlig virksomhet. I en del tilfeller kan bruk av overtid være nødvendig, men flertallet mener allikevel at utstrakt bruk av overtid er et uheldig signal i en situasjon med høy arbeidsledighet. Flertallet vil henstille til Regjeringen å vurdere tiltak som kan begrense bruk av overtid i statlig virksomhet.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til Dok.nr.8:46 (1993-1994), om tiltak for deling av arbeid for å redusere arbeidsledigheten.

15. Forsvarsdepartementet

15.1 OVERFØRING AV PERSONELL FRA FORSVARET TIL JUSTISSEKTOREN

Sammendrag

       I forbindelse med prøveprosjektet for overføring av personell fra Forsvaret til justissektoren foreslås overført 99 stillinger tilsvarende en kostnad på 18,381 mill. kroner til Justisdepartementets budsjett.

       For overføring av 99 stillinger i 1995 foreslås reduksjoner på post 01 under kap. 1710 med 0,359 mill. kroner, under kap. 1720 med 1,059 mill. kroner, under kap. 1731 med 9,378 mill. kroner, under kap. 1732 med 5,210 mill. kroner og under kap. 1733 med 1,469 mill. kroner. Videre foreslås kap. 1735 post 21 redusert med 0,564 mill. kroner og kap. 1719 post 52 med 0,342 mill. kroner.

       Jf. nærmere omtale under Justisdepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under pkt. 5.15.

15.2 MUDRING AV SVARTNES HAVN I VARDØ

Sammendrag

       I forbindelse med mudring av Svartnes havn i Vardø som skal gjennomføres i regi av Fiskeridepartementet (Kystverket), er det besluttet at Forsvarsdepartementet skal bidra med 5 mill. kroner i 1995 til finansiering av prosjektet. Midlene overføres til Fiskeridepartementets budsjett.

       Det foreslås at kap. 1760 post 47 Nybygg og nyanlegg reduseres med 5 mill. kroner.

       Jf. nærmere omtale under Fiskeridepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under pkt. 10.1.

15.3 ETABLERING AV ET EFFEKTIVT OPPSYN I INDRE KYSTOMRÅDER

Sammendrag

       Det foreslås etablert et mer effektivt oppsyn i indre kystområder. Tiltakene omfatter etablering av et stående indre kystoppsyn med patruljerende fartøyer som en utvidelse av Kystvakten. Det foreslås videre etablert en organisasjon for kystberedskap og aksjonsledelse, hvor Forsvarskommandoene tillegges ansvaret for på vegne av ansvarlig fagdepartement/etat å iverksette og lede aksjoner som ikke ivaretas av redningssentralene og Statens forurensningstilsyn. Videre foreslås det etablert en database over statlige fartøyer og utstyr samt en ordning for formidling av tjenester etatene imellom.

       Spørsmålet om etablering av et indre kystoppsyn tilknyttet Kystvakten ble omtalt i Gul bok for 1994 jf. B.innst.S.nr.1 (1993-1994) og Forsvarsdepartementets budsjettproposisjon i forbindelse med 94-budsjettet jf. B.innst.S.nr.7 (1993-1994). Regjeringen tok her sikte på å fremme forslag om etableringen i statsbudsjettet for 1995.

       Saken måtte imidlertid utsettes grunnet behov for mer inngående utredninger av etableringsspørsmålet. Forsvarsdepartementet har foretatt utredningen i samarbeid med de berørte departementer. I Forsvarsdepartementets budsjettproposisjon for 1995 jf. B.innst.S.nr.7 (1994-1995) lovet Regjeringen å komme tilbake til etableringen i løpet av 1995.

Etablering av et stående indre kystoppsyn som en utvidelse av Kystvakten

       Det stående indre kystoppsyn integreres i Kystvakten. Den utvidede kystvakt skal utføre sine oppgaver på vegne av de faglig ansvarlige myndigheter, samt bistå og assistere disse. De konstitusjonelt og faglig ansvarlige departementer vil beholde sitt ansvar og instruksjonsmyndighet for sin del av virksomheten. I Gul bok til 94-budsjettet er det angitt følgende oppgaver for et indre kystoppsyn:

- fiskerioppsyn/kystoppsyn/ressurskontroll
- bistand ved algeinvasjoner o.l.
- miljøovervåking/miljøvern
- oljevern
- politioppgaver
- tolloppsyn
- sjøredning
- kontroll med fartøyer
- bistand til Sjøforsvaret i forbindelse med suverenitetshevdelse/overvåking
- fartøysbistand til alle statsetater når behov oppstår.

       Regjeringen vil fremme et utkast til lov om Kystvakten høsten 1995. Loven vil ha som formål å legge forholdene til rette for at Kystvakten skal kunne ivareta utvidede oppgaver. Kystvaktens framtidige oppgaver vil i denne sammenheng bli nærmere beskrevet og justert. Etableringen av et stående indre kystoppsyn vil gi Kystvakten økt kapasitet til å kunne ivareta myndighetsutøvelse, overvåking, kontroll og aksjon i indre kystfarvann.

       Det er vurdert flere alternative fartøytyper for et stående indre kystoppsyn, herunder innleie av egnede fartøyer, samt aktuelle statlige fartøyer m.v. Etter en helhetlig vurdering framstår imidlertid en ordning basert på 5 nybygde/ombygde fartøyer tilhørende Norsk Selskap til Skibbrudnes Redning (NSSR), og omdisponert bruksvaktfart som det totalt sett mest egnede alternativ. Fartøyene skal i utgangspunktet operere i 7 faste geografiske soner. Omdisponerte bruksvaktfartøyer forutsettes å dekke to av sonene. Kommando, kontroll, koordinering og programmering av det stående indre kystoppsyn vil skje på samme måte som for Kystvakten. Ordningen forutsettes etablert pr. 1. januar 1996, og gjennomført i løpet av 1996.

       Ordningen forutsettes å medføre totale tilleggskostnader på ca 35 mill. kroner i 1996, og deretter ca 26 mill. kroner pr. år i driftsutgifter. For å ivareta myndighetsutøvelse skal kystoppsynsfartøyene i tillegg til sin sivile stambesetning ha et kystvaktlag (initialt 1 offiser og 1 vervet) ombord, og kystvaktskvadronene i Nord- og Sør-Norge forutsettes tilført 2 nye stillinger hver. I de totale tilleggskostnadene inngår det personellkostnader (unntatt fartøyenes stambesetning) på 11,5 mill. kroner pr. år. Videre inngår det for 1996 prosjektkostnader på 2 mill. kroner, og 7 mill. kroner til investering i nødvendig båt-, sambands-, og sikkerhetsmateriell.

       Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (1995-1996) legge fram bevilgningsforslag for et stående indre kystoppsyn. Bevilgningene vil inngå som eget identifiserbart serienummer under Kystvaktens budsjett. Det skal etableres et betalings- og kostnadsfordelingssystem som skal virke fra og med 97-budsjettet, og vurderes årlig.

       Det må føres reelle forhandlinger med NSSR om en avtale, med utgangspunkt i det tilbud som selskapet tidligere har kommet med. Forhandlingene skal sees i sammenheng med den statlige støtteordningen til selskapet som bevilges over Fiskeridepartementets budsjett. Det forutsettes at NSSR fortsatt ivaretar arbeidsgiveransvaret for fartøyenes stambesetning.

       De av NSSRs fartøyer som er mest egnet for kystoppsynstjeneste vil ikke være ferdig bygget/ombygget før høsten 1996. Innenfor gitte økonomiske rammebetingelser vil det derfor bli etablert en midlertidig ordning med andre egnede fartøyer inntil selskapets nybygde/ombygde fartøyer er tilgjengelig for et stående indre kystoppsyn.

Etablering av en organisasjon for kystberedskap og aksjonsledelse

       Regjeringen har som målsetting å bedre beredskapen i kystsonen. Alle statlige ressurser (fartøyer og utstyr) bør derfor inngå i en organisasjon for kystberedskap og aksjonsledelse, hvor Forsvarskommandoene tillegges ansvaret for å iverksette og lede aksjoner som ikke blir ivaretatt av redningssentralene og Statens forurensningstilsyn. Ansvarlig fagdepartement/etat må sørge for at aksjonsledelsen har nødvendige hjemler til å iverksette aksjoner, og å rekvirere aktuelle statlige og kommersielle ressurser på vegne av oppdragsgiver etter samme prinsipp som for redningsaksjoner. Det vil bli utarbeidet en beredskapsplan for ansvars- og arbeidsdeling mellom berørte etater under aksjoner.

       Ved en slik ordning vil eksisterende statlige- og aktuelle sivile kommersielle ressurser raskere og mer effektivt kunne settes inn ved behov for aksjoner. Unntatt kostnadene ved igangsatte aksjoner vil ordningen ikke medføre store tilleggskostnader.

       Ordningen forutsettes etablert pr. 1. januar 1996, og gjennomført i løpet av 1996.

Etablering av en database over statlige fartøyer og utstyr, samt en ordning for formidling av tjenester etatene imellom

       Ordningen med kystberedskap og aksjonsledelse betinger at det etableres en database over statlige fartøyer og utstyr. Hovedtyngden av informasjonen vil være av statisk art, som fartøyenes egenskaper, kapasitet og utgangsdisponering. Informasjon om forflytninger, endring i aktivitet eller endret status for fartøyene vil imidlertid kreve oppdatering. Slik informasjon må eventuelt framskaffes av den etat som har rederansvaret for fartøyene.

       Med utgangspunkt i databasen foreslås det også etablert en ordning for formidling av tjenester etatene imellom. Ved å få tilgang til opplysningene i databasen kan etatene i større grad vurdere bruk av statlige fartøyer/utstyr for å løse pålagte oppgaver, som alternativ til innleie av kommersielle ressurser. Dette vil kunne ha spesiell verdi for de etater som ikke selv eier eller disponerer egne fartøyer.

Komiteens merknader

       Komiteen tar ovenstående redegjørelse til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak, jf. forslag XXV.

       Komiteen viser for øvrig til de respektive forslag under kap. 1790 Kystvakten under pkt. 16.43.

15.4 REDNINGSHELIKOPTERBEREDSKAPEN

Sammendrag

       Om dagens basemønster heter det i St.prp. nr. 33 (1970-1971) s. 9 bl.a.: « Med en samlet oppsetning på 10 store helikoptre, regner en med at det vil kunne holdes en tilfredsstillende beredskap på 4 flystasjoner. » Under hensyn til de sjøområder redningstjenesten skal dekke, og med utgangspunkt i Luftforsvarets flystasjoner, fikk man dagens basemønster (Sola, Ørland, Bodø og Banak), hvorfra man kunne « unnsette havarister på et hvilket som helst sted i våre kystfarvann på mindre enn 90 minutters flytid fra basen ». Da dette ikke fullt ut var mulig i Oslofjorden, måtte tjenesten dekkes av Luftforsvarets helikoptre av typen Bell » (stasjonert på Rygge). Det er faglig enighet om at beredskapen ikke er god nok dersom et fullt utstyrt redningshelikopter ikke kan nå fram til et ulykkessted innenfor den forutsatte minstetid. I Oslofjorden/Skagerrak-området kan imidlertid dette kravet i gitte situasjoner oppfylles i kraft av samarbeidet med redningstjenestene i Sverige og Danmark.

       Regjeringen har i de senere år i flere sammenhenger vurdert forbedringer i dagens redningshelikopterberedskap. Dette har resultert i at det nå er utplassert et redningshelikopter på Svalbard. Videre er det 2 Sea King helikoptre bestilt og vil bli levert i løpet av 1996. Formålet med disse 2 er å sikre at beredskapen kan opprettholdes.

Flerbrukshelikopter på Vigra

       Stortinget fattet i forbindelse med salderingsdebatten 17. desember 1993 vedtak om at Regjeringen snarest mulig, og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1994, skulle legge fram forslag om stasjonering av et flerbrukshelikopter på Vigra. Saken er både tidligere og senere omtalt i stortingsdokumenter. I salderingsproposisjonen 1994-95 varslet Regjeringen at den vil komme tilbake til Stortinget ved Revidert nasjonalbudsjett 1995 med forslag om hvordan vedtaket skal realiseres.

       Ambulanse- og redningstjeneste vurderes som hovedoppgaver for flerbrukshelikopteret. Ambulansetjenesten er inndekket ved ambulansehelikopteret som er stasjonert ved fylkessykehuset i Ålesund. De berørte departementer har på bakgrunn av dette vurdert hvordan flerbrukstjenesten best skal organiseres og finansieres.

       Det vil bli stasjonert et redningshelikopter på Vigra i annet halvår 1995. Dette vil skje uten at det etableres en egen base, såkalt detasjement. Med unntak for den tid som går med til basetjenester annet sted, innebærer detasjement et redningstilbud på linje med stasjonering på base.

       Kostnadene til redningshelikopteret dekkes over Forsvarsdepartementets budsjett. Inndekning vil bli innarbeidet i departementets omgrupperingsproposisjon for 1995.

Redningshelikopterberedskapen i Oslofjorden/Skagerrak

       Redningsrådet tilrådde 14. desember 1994 at Justisdepartementet tar et snarlig initiativ for å få en positiv oppfølging av forslaget om å styrke redningshelikopterberedskapen i Oslofjorden/Skagerrak.

       Det er et klart behov for å styrke beredskapen i Oslofjorden. Transportvegen er lang både fra Sola, Sverige og Danmark. I tillegg kommer den store økningen av fergetrafikken de senere år.

       Regjeringen legger også vekt på at granskingskommisjonen etter « Scandinavian Star-ulykken » påpekte at den norske redningshelikopterberedskapen i området Oslofjorden/Skagerrak ikke var tilfredsstillende. Etter Regjeringens syn er således ikke redningstjenesten fullt utbygget før det også er funnet en løsning i Oslofjordregionen. Det vises i denne forbindelse for øvrig til Dok.nr.8:36 (1994-1995) Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Arild Hiim om å be Regjeringen etablere en fullverdig redningshelikoptertjeneste for Oslofjorden og Skagerrak.

       Basemønsteret og tallet på redningshelikoptre har ligget fast i nærmere 25 år. Behovet for redningstjeneste er økt betydelig på grunn av oljevirksomheten og annen maritim virksomhet langs kysten, særlig i Sørøst-Norge. Det er ikke gitt at dagens basemønster gir den optimale løsning.

       På denne bakgrunn tar Regjeringen sikte på å detasjere ett av Forsvarets redningshelikoptre til Rygge flyplass i løpet av 1996. Kostnadene med dette vil dekkes over Forsvarsdepartementets budsjett for 1996.

       Videre vil Justisdepartementet snarest mulig nedsette et utvalg for å se på helikopterberedskapen generelt, basemønsteret og mulighetene for bedre samordning mellom de forskjellige statlige og private helikoptertjenester. Dersom utvalget kommer til at en annen lokalisering enn på Rygge gir en bedre beredskap langs kysten inklusive Oslofjorden/Skagerrak, kan et detasjement der vurderes på ny i lys av dette.

       Regjeringen vil på grunnlag av nevnte utredning komme tilbake til spørsmålet om å legge fram en stortingsmelding hvor det vil være naturlig både å vurdere erfaringene ved bruk av redningshelikoptre og den framtidige redningsberedskap.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

16. Andre merknader og forslag tatt opp under komiteens behandling

16.1 TOKKE I

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i løpet av 1995 på en hensiktsmessig måte komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse om Tokke I, herunder utrede og vurdere ulike sider ved en ordning basert på medeierskap eller lignende for fylker, kommuner og bedrifter som deltok i finansieringen eller skaffet rettigheter til utbygging av Tokke I. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at de har fått seg forelagt historisk beskrivelse knyttet til de avtaler som fylkene rundt Oslofjorden inngikk om utbyggingen av Tokke I. Fylkene ønsket at deres medfinansiering, som var helt nødvendig for å realisere utbyggingen, skulle ha form av medeierskap. Det hevdes at dette ikke møtte prinsipielle innvendinger, men utenlandske långivere krevde at staten måtte stå som formell eier. Dette ble tatt til følge av myndighetene som ga tilsagn om at ordningen ville sikre fylkene bestemte kraftleveranser på vilkår som i det vesentlige skulle være like tilfredsstillende som et medeierskap i Tokke. Det hevdes videre at fylkene la avgjørende vekt på denne forutsetning ved sin deltakelse i prosjektet. Stortinget behandlet utbyggingen og forutsetningene for denne 23. april 1956. Avtalen med fylkene utløper 1. juni 1996. Etter 1. juli 1996 skal deltakerne ha rett til å tre inn som alminnelige avtagere av samme kraftmengder på gjeldende alminnelige leievilkår. Forutsetningen er at Tokke drives etter samme retningslinjer som tidligere.

       Flertallet viser til at det nå er reist krav om fylkeskommunalt medeierskap i Tokke I anlegget som en hensiktsmessig videreføring av intensjon knyttet til tidligere avtale og politisk behandling av denne.

       Flertallet er også kjent med at det foreligger en særavtale mellom Statkraft SF (tidligere NVE) og Tokke og Vinje kommuner. Særavtalen uttrykker bl.a. at under forutsetning av fortsatt statlig eierskap, kan det påregnes forlengelse utover 30. juni 1996.

       Flertallet viser videre til at ved omorganiseringen av statskraftverkene overtok Statkraft SF alle statens produksjonsanlegg med tilhørende rettigheter og plikter. Tokke-kraft kontraktene ligger innenfor Statkrafts ansvarsområde slik det er nedfelt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 100 (1990-1991).

       Flertallet konstaterer at saken reiser prinsipielle problemstillinger i forhold til styringen av Statkraft SF. I tillegg antar komiteen at det vil være uavklarte problemstillinger av juridisk, økonomisk og politisk karakter, herunder Statkraft SFs ansvar for leveransene til kraftkrevende industri.

       Flertallet ber om en vurdering av de ovennevnte og eventuelt andre problemstillinger som er relevante for saken.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til de historiske fakta som ligger til grunn for de avtaler som fylkene rundt Oslofjorden inngikk om utbyggingen av Tokke I. Fylkene ønsket at deres medfinansiering som var helt nødvendig for å realisere utbyggingen, skulle ha form av medeierskap. Dette reiste ikke prinsipielle innvendinger, men utenlandske långivere krevde at staten måtte stå som formell eier. Dette ble tatt til følge av myndighetene som gav tilsagn om at ordningen ville sikre fylkene bestemte kraftleveranser på vilkår som i det vesentlige skulle være like tilfredsstillende som et medeierskap i Tokke. Fylkene la avgjørende vekt på denne forutsetning.

       Tokke og Vinje kommuner har i stor grad bidratt til verdiskapingen gjennom Tokke I fordi de aktivt bidro til å skaffe rettigheter til utbyggingen. Disse kommunene bør derfor likestilles med gjeldsbreveierne.

       Særavtalen av 17. september 1975 mellom Statkraft SF tidligere NVE og Tokke og Vinje kommune forutsettes videreført med kraftlevering til sjølkostpris på varig basis.

       Når avtalen utløper 30. juni 1996 mener disse medlemmer at de nevnte forutsetninger bør legges til grunn i en ny avtale. Dette kan best sikres gjennom et reelt medeierskap som står i forhold til partenes finansielle deltakelse ved utbyggingen av Tokke I (eller gjennom en ny avtale om spesielle leveransevilkår).

       Disse medlemmer vil understreke at denne saken ikke skaper presedens, og at brede offentlige interesser tilsier at partene som deltok i utbyggingen i 50-årene gis anledning til å bli medeiere.

16.2 POLITISK UTVIKLING I NORGE OG EU

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap den 28. november 1994 resulterte i et flertall for Nei til norsk EU-medlemskap. Disse medlemmer mener dette gir Norge en større frihet til å føre en mer selvstendig politikk når det gjelder miljø, fordeling, økonomi og internasjonal solidaritet. Disse medlemmer mener det er viktig at Regjeringen bruker det handlingsrom resultatet av folkeavstemningen gav. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om, i forbindelse med Statsbudsjettet for 1996, å legge fram en oversikt over på hvilke områder Regjeringa vil føre en annen politisk kurs enn den EUs politiske organer har staket ut. »

16.3 FORENINGEN FOR VOLDSOFRE

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse vil peke på voldsofrenes situasjon i Norge. Å bli voldsoffer er en opplevelse som setter varige spor hos et menneske. I tillegg til fysiske skader, kan psykiske påkjenninger ofte gi ofrene alvorlige og langvarige skader og problem. Disse medlemmer understreker at kompetansesenteret for voldsofferarbeid i Oslo har som hovedaktivitet å utvikle kunnskap om vold og formidle kunnskap til ulike instanser, organisasjoner og profesjoner. Kompetansesenteret for voldsofferarbeid yter ikke praktisk hjelp til voldsofrene. Disse medlemmer er kjent med at det drives en forening for voldsofre i Norge på frivillig basis, som gir praktisk hjelp til voldsofre til bl.a. å avdekke deres rettigheter og i forbindelse med rettssaker. Disse medlemmer mener at denne foreningen må gis støtte til sitt viktige arbeid og mener det er hensiktsmessig at foreningen blir samlokalisert med kompetansesenteret for voldsofferarbeid.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 1996 fremme forslag om bevilgninger slik at Foreningen for voldsofre får støtte til drift. »

16.4 FULLSTIPENDIERING I VIDEREGÅENDE SKOLE

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener det bør vurderes å innføre en fullstipendieringsordning for elever i videregående opplæring. Bakgrunnen for dette er bl.a. at ungdommer med låneopptak fra videregående opplæring får et svært høyt lånevolum, noe som fører til problemer i forhold til lengre utdanninger. Disse medlemmer viser til at 69 % av misligholdte lån i lånekassen er blant personer som har tatt opp lån i videregående opplæring.

       Disse medlemmer vil be Regjeringen foreta en utredning og kostnadsberegning ved å innføre fullstipendiering i videregående opplæring.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget en opptrappingsplan for snarest å oppnå fullstipendiering for elever i videregående opplæring. »

16.5 LÆREBOKSTIPEND TIL ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at i forbindelse med Reform 94 får ett årskull av elever spesielt store utgifter til lærebøker som følge av at det innføres ny struktur med helt nye læreplaner i videregående skole. Disse medlemmer vil minne om at dette er utgifter som dette årskullet får i alle sine 3 år i videregående opplæring. Ekstrautgiftene sammenlignet med andre årskull er betydelige. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen vurdere å foreslå i statsbudsjettet for 1996 et lærebokstipend på omkring 1.000 kroner til elever som begynte på grunnkurs i videregående skole skoleåret 1994/95 som delvis kompensasjon for merutgifter knyttet til kjøp av læremateriell som følge av Reform 94. Stipendet kan utbetales via Statens Lånekasse for utdanning.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremme i statsbudsjettet for 1996 et lærebokstipend på omkring 1.000 kroner til elever som startet på grunnkurs i videregående opplæring skoleåret 1994/95 som delvis kompensasjon for merutgifter ved kjøp av læremidler som følge av Reform 94. »

16.6 SKJØNNSPOSTEN

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 58 (1994-1995) om kommuneøkonomien. Disse medlemmer vil foreslå å øke skjønnspotten med 600 mill. kroner for siste halvår 1995.

       Disse medlemmer mener at inntektssystemet har innebygget skjevheter som fører til at mange kommuner kommer dårlig ut. Det er avdekket store forskjeller i kommunenes tjenestenivå og mange kommuner har problemer med å oppfylle forpliktelsene til tjenesteproduksjon. Disse medlemmer mener at befolkningen skal ha rett til et visst tjenestetilbud uavhengig av hvor de bor. Disse medlemmer viser til at inntektssystemet skal opp til ny behandling i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen for 1997. Inntil disse omleggingene er lagt fram bør skjønnsposten etter disse medlemmers mening styrkes og i større grad prioritere og rette opp de skjevheter som oppstår i kommunesektoren som følge av inntektssystemet.

       Disse medlemmer mener også at fylker og kommuner med spesielt høy ledighet, særlig med høy ungdomsledighet og langtidsledighet bør tildeles økte midler gjennom skjønnsposten.

       Disse medlemmer viser ellers til at kommunesektoren har fått ansvaret for å iverksette store reformer som PU-reformen og Reform-94. Problemene med å følge opp disse, tilsier også en styrking av skjønnsposten.

       På bakgrunn av disse forhold vil disse medlemmer fremme forslag om å øke skjønnsposten med 600 mill. kroner for 1995.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget gir Kommunal- og arbeidsdepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn 2.835 mill. kroner av inntektene til Skattefordelingsfondet for 1995 som tilskudd til kommune- og fylkeskommunebudsjettene for budsjetterminen 1996. »

16.7 FEDREKVOTEN

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, viser til at fedre i dag ikke har selvstendig opptjening av rettigheter til fødselspermisjon med lønn - heller ikke for fedrekvoten. Flertallet mener det er viktig at fedre benytter fedrekvoten og også tar ut deler av den samlede permisjonen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Stephen Bråthen, viser til at Barne- og familiedepartementet nå utreder muligheten for og konsekvensen av å gi fedre selvstendig rett til fedrepermisjon. Disse medlemmer mener Stortinget bør avvente denne utredningen før man trekker en konklusjon i dette spørsmålet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om å legge fram en opptrappingsplan for fedres selvstendige rettigheter til opptjening av fødselspermisjon med lønn i forbindelse med statsbudsjettet for 1996 og at slike rettigheter innføres for fedrekvoten med virkning fra 1. januar 1996. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Innst.S.nr.148 (1992-1993) hvor Høyres medlemmer av forbruker- og administrasjonskomiteen uttalte:

       « Disse medlemmer vil derfor anbefale at man heller vurderer ordninger med selvstendig rett til fedrepermisjon f.eks. begrenset til 4 uker etter de prinsipper Likestillingsombudet og Barneombudet har foreslått. »

16.8 RETT TIL SVANGERSKAPSPERMISJON MED LØNN VED UTDANNINGSPERMISJON

       Komiteen viser til at kvinner som har utdanningspermisjon ikke har rett til svangerskapspermisjon med lønn, selv om de ville hatt fulle rettigheter dersom de hadde vært i den stillingen de har permisjon fra på det tidspunktet de ble gravide. Komiteen viser til at dette er en bestemmelse i Folketrygden som de færreste er klar over, og at dette har store konsekvenser for den enkelte.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om å legge fram forslag om å gi kvinner under utdanningspermisjon rett til svangerskapspermisjon med lønn i forbindelse med statsbudsjettet for 1996. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at det pågår et arbeid for å kartlegge om det også finnes andre grupper i tilsvarende situasjon som bør gis rett til lønnet svangerskapspermisjon. Disse medlemmer vil avvente resultatet av dette arbeidet før eventuelle forslag om utvidelser av dagens rett til svangerskapspermisjon.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil også understreke det urimelige i at kvinnelige studenter som får barn mottar et fødselsstipend, mens yrkesaktive kvinner som har utdanningspermisjon faktisk mister rettigheter.

       Dette medlem mener det i forbindelse med en innføring av slik rett til fødselspermisjon for denne gruppen må vurderes om det eksempelvis bør stilles krav til hvor lenge vedkommende har vært yrkesaktiv før hun gikk ut i utdanningspermisjon.

16.9 FORDELINGSVIRKNINGER AV KOMMUNALE AVGIFTER OG EGENANDELER

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at kommunenes inntekter fra gebyrer har økt sterkt og at Regjeringa i statsbudsjettet for 1996 anslår at kommunenes totale inntekter fra gebyrer i 1996 vil utgjøre 17.260 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at kommunenes inntekter fra gebyrer som andel av totale inntekter har økt fra 10 % i 1990 til 12,1 % i 1994, jf. kommuneøkonomiproposisjonen. Disse medlemmer mener det har vokst fram et omfattende skjult skattesystem gjennom økninga i inntektene fra gebyrer og egenandeler, men uten at fordelingsvirkningene av en slik utvikling verken er vurdert eller belyst.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om å legge fram en vurdering av fordelingsvirkningene av kommunale gebyrer og egenandeler. »

16.10 DRIFTSTILSKOTT FOR NÆRBUTIKKER

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse vil foreslå at driftstilskott for nærbutikker i utkantstrøk gjeninnføres i samsvar med tidligere ordning. Formålet med ordninga har vært å opprettholde det lokale tjenestetilbudet som gis av dagligvarehandelen i utkantstrøk. Ved behandlinga av statsbudsjettet for 1995 ble det foretatt en omlegging av ordninga under kap. 945 post 70 til økt satsing på såkalte offensive tiltak. Dette har bl.a. ført til at 31 nærbutikker i Finnmark har mistet driftsstøtta. Alle disse butikkene har liten omsetning og driftstilskottet har vært et viktig bidrag til å opprettholde servicetilbudet. Hvis nærbutikken ikke lenger klarer seg økonomisk og må legge ned, er det mye som står på spill. De fleste butikkene ligger på steder uten veiforbindelse til større sentra og kommunikasjonene er ofte dårlige. Derfor er folk avhengige av at det finnes en butikk på stedet hvor de kan handle dagligvarer, hente post og kjøpe drivstoff. Mange reindriftsutøvere og fiskere vil få problemer med å drive næringen sin dersom utkantbutikkene forsvinner. Nærbutikkene fungerer også som et sosialt møtested i bygda. Omlegginga av tilskottsordninga for nærbutikker setter derfor ikke bare den enkelte butikken, men hele bosetninga i fare.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa gjeninnføre ordninga med driftstilskott for nærbutikker i utkantstrøk etter reglene som gjaldt før 1995, og øke rammene for tilskottet slik at servicetilbudet i utkantstrøk kan opprettholdes. »

16.11 UTBYTTEBESKATNING

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at utbetaling av utbytte til eierne av de største norske bedriftene var på over 20 mrd. kroner for 1993 og at Regjeringa i St.meld. nr. 2 (1994-1995) forventer økt utbetaling av utbytte for 1994. Disse medlemmer viser til at aksjeutbytte er skattefritt på mottakers hånd i Norge, i motsetning til en rekke andre land det er « naturlig å sammenligne seg med ».

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om å foreslå skattemessige endringer av utbyttebeskatningen med sikte på å forhindre at store deler av overskuddet i selskapene deles ut i utbytte til eierne og dermed ikke bidrar til å styrke soliditeten. »

16.12 FRITAK FOR MERVERDIAVGIFT PÅ BØKER

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til vedtak i B.innst.S.nr.II (1994-1995) om fritak på merverdiavgift for bøker fra 1. april 1995.

       Flertallet vil be departementet legge fram forslag i Statsbudsjettet for 1996 som sikrer at også dramatikk definert som lydlitteratur har dette avgiftsfritaket.

16.13 KAP. 150 BISTAND AFRIKA

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

Kap. 150

Bistand Afrika reduseres med kr 89.000.000
fra kr 1.440.500.000 til kr 1.351.500.000

16.14 KAP. 151 BISTAND ASIA

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

Kap. 151

Bistand Asia reduseres med kr 40.000.000
fra kr 335.000.000 til kr 295.000.000

16.15 KAP. 152 BISTAND MELLOM-AMERIKA

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

Kap. 152

Bistand Mellom-Amerika reduseres med kr 15.000.000
fra kr 135.000.000 til kr 120.000.000

16.16 KAP. 173 SÆRSKILTE STØTTETILTAK

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

Kap. 173

Særskilte støttetiltak
70 Tilskudd til miljøverntiltak i utviklingsland, reduseres
med kr 25.000.000
fra kr 130.000.000 til kr 105.000.000

16.17 KAP. 180 SÆRSKILTE STØTTETILTAK

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

Kap. 180

Særskilte støttetiltak
73 Parallellfinansiering, nedsettes med kr 14.500.000
fra kr 160.000.000 til kr 145.500.000
90 Låneordningen for utvikling av næringslivet i
utviklingsland, nedsettes med kr 14.500.000
fra kr 65.000.000 til kr 50.500.000

16.18 KAP. 239 ANDRE FORMÅL I V.G.S. OPPLÆRINGSTILTAK OSLO INDRE ØST

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at disse medlemmer i forbindelse med Statsbudsjettet for 1995 fremmet en rekke forslag for bedre levekår for befolkningen i Indre Oslo Øst. Disse medlemmer viser til merknader og forslag fra Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 14 - Om levekår og boforhold i storbyene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 239

Andre formål i videregående opplæring
76 (ny) Opplæringstiltak i Oslo indre øst bevilges
med kr 17.000.000

16.19 KAP. 282 PRIVAT HØGSKOLEUTDANNING

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer følgende forslag:

Kap. 282

Privat høyskoleutdanning, Bergen Arkitekthøyskole
70 Tilskudd, økes med kr 3.000.000
fra kr 261.548.000 til kr 264.548.000

16.20 KAP. 294 KIRKELIG ADMINISTRASJON

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at Den norske kirke i over 1000 år har vært med på å prege det norske samfunn. De siste årene har kirken fått nye stillinger for å fylle behov og oppgaver knyttet til menighetenes arbeid, sosiale oppgaver og dåpsopplæring. Flertallet ser behovet for å styrke det kirkelige arbeid videre, og vil foreslå å bevilge 6 mill. kroner til kirkelig administrasjon.

       Av disse midlene foreslår flertallet å bevilge 1 mill. kroner til å styrke Kirkerådets organer, særlig det samiske kirkeråd.

       Videre foreslår flertallet å bevilge 1 mill. kroner til tilskudd til internasjonale organisasjoner (post 71.8) slik at Den norske kirken kan oppfylle sine medlemsforpliktelser overfor Kirkenes Verdensråd.

       Flertallet foreslår å bevilge 1 mill. kroner til Den norske Sjømannsmisjon (post 71.1) og kirkens arbeid blant nordmenn i utlandet i tråd med Stortingets uttrykte vilje til å øke innsatsen på dette området i Innst.S.nr.91 (1993-1994).

       Flertallet vil også foreslå 2 mill. kroner til kirkelig medlemsregister (post 79) under henvisning til Stortingets tidligere anmerkninger om dette.

       Flertallet viser dessuten til forslag nedenfor om bevilgning av 1 mill. kroner i anledning 1000-års jubileet for innføringen av kristendommen i Norge.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til den markering Den norske kirken har hatt av 1000 års jubileet for innføringen av kristendommen i Norge. Hovedmarkeringen ble lagt til Bømlo i pinsehelga 1995. Flertallet viser til at da arrangementet er blitt større enn forutsatt og det ellers har vært en del uforutsette hendelser arrangøren ikke har kontroll med, finner flertallet å ville foreslå å bevilge 1 mill. kroner til arrangementet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

Kap. 294

Kirkelig administrasjon
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 1.000.000
fra kr 35.967.000 til kr 36.967.000
71 Tilskudd til kirkelige formål, forhøyes med kr 2.000.000
fra kr 35.010.000 til kr 37.010.000
79 Til disposisjon for departementet, kan overføres,
forhøyes med kr 3.000.000
fra kr 2.095.000 til kr 5.095.000

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad foran angående kirkens 1000-års jubileum og fremmer følgende forslag:

Kap. 294

Kirkelig administrasjon
79 Til disposisjon for departementet, kan overføres,
økes med kr 1.000.000
fra kr 2.095.000 til kr 3.095.000

16.21 KAP. 323 MUSIKKFORMÅL

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

Kap. 323

Musikkformål
79 Ymse tiltak, Center for Afrikansk kulturformidling,
økes med kr 4.500.000
fra kr 54.979.000 til kr 59.479.000

16.22 KAP. 324 TEATER- OG OPERAFORMÅL

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

Kap. 324

Teater- og operaformål
79 Ymse tiltak, Black Box, økes med kr 3.000.000
fra kr 32.134.000 til kr 35.134.000

16.23 KAP. 328 MUSEUMS- OG ANDRE KULTURVERNFORMÅL

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, vil styrke innsatsen for museumsformål med til sammen 3,250 mill. kroner fordelt med 2,250 mill. kroner til Lofotrmuseet på Borg og 1 mill. kroner til Middelaldermuseet i Gamle Oslo.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

Kap. 328

Museums og andre kulturvernformål
60 Tilskuddsordning for museer, økes med kr 3.250.000
fra kr 103.154.000 til kr 106.404.000

16.24 KAP. 440 POLITI- OG LENSMANNSETATEN

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under kap. 440, pkt. 5.15.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 440

Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
30 (ny) Lokal politistasjon, Indre Oslo Øst,
bevilges med kr 2.000.000

16.25 KAP. 571 UTGIFTSUTJEVNENDE TILSKUDD TIL KOMMUNER

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader under kap. 2.2.3 Kommuneøkonomien i B.innst.S.nr.IV (1994-1995). Disse medlemmer understreker nødvendigheten av å styrke kommuneøkonomien og fremmer følgende forslag:

Kap. 571

Utgiftsutjevnende tilskudd til kommuner
60 Tilskudd, forhøyes med kr 120.000.000
fra kr 17.411.000.000 til kr 17.531.000.000

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknader under pkt. 2.2.3 Kommuneøkonomien i B.innst.S.nr.IV (1994-1995) og fremmer følgende forslag:

Kap. 571

Utgiftsutjevnende tilskudd til kommuner
60 Tilskudd, forhøyes med kr 10.000.000.000
fra kr 17.411.000.000 til kr 27.411.000.000

16.26 KAP. 581 BOLIG OG BOMILJØTILTAK

Post 61 ny Oslo indre øst

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til behandlingen av St.meld. nr. 14 (1994-1995) om levekår i storbyene. I denne meldingen gis det en grundig dokumentasjon av at det er en opphoping av de dårligste levekår i landet i de tre bydelene som utgjør Oslo indre øst, nemlig Sagene-Torshov, Grünerløkka-Sofienberg og Gamle Oslo. Senterpartiet mener det er meget viktig å snu den negative utviklingen i bydelene og foreslår å definere disse tre bydelene som tiltaksområde. Dette følges opp med at staten går inn med tiltaksmidler over en femårsperiode i et forpliktende samarbeid med Oslo kommune. Midlene skal bl.a. bidra til å sikre grunntryggheten, heve kompetansen blant barn og unge, tilrettelegge for kultur- og idrettsaktivitet som forebyggende virksomhet og fremme integreringen av de fremmedkulturelle innbyggerne i området.

       For at dette arbeidet kan komme i gang så fort som mulig vil disse medlemmer foreslå at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett skal bevilges 100 mill. kroner ekstra til Oslo indre øst og at dette primært skjer over post 61 tilskudd til Oslo kommune (Oslo indre øst). Denne budsjettposten ble benyttet i 1994 da det ble gitt en engangsbevilgning på 30 mill. kroner fordelt på Miljøbyen Gamle Oslo og Akerselva Indre Øst. Det er naturlig at en vesentlig del av ekstrabevilgningen gis til nettopp disse to prosjektene som har ferdig utarbeidede planer for tiltak i bydelene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i denne innstilling støtter enkelttiltak tilknyttet Oslo indre øst på i alt 48 mill. kroner, fordelt på barnehager 25 mill. kroner, tiltak mot rus 10 mill. kroner, prosjektering Gamlebytunnel 10 mill. kroner, politistasjon 2 mill. kroner og Middelaldermuseet 1 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer i tillegg forslag om 52 mill. kroner under kap. 581.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 581

Bolig og bomiljøtiltak
61 (ny) Tilskudd til Oslo kommune (Oslo indre øst),
bevilges med kr 52.000.000

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til egne merknader og forslag når det gjelder kommuneøkonomien i B.innst.S.nr.IV, kap. 2.2.3 og under behandlinga av statsbudsjettet sist høst.

       Dette medlem vil subsidiært stemme for Senterpartiets påplussingsforslag og Sosialistisk Venstrepartis påplussingsforslag med unntak av det som gjelder politiet.

       Komiteens medlem representanten Bråthen mener en innstramming i kommunesektoren bør gjøres gjennom reduksjoner av de statlige overføringene, og ikke gjennom reduksjon av de frie inntektene. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til forslag som fremmes i forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen.

       Dette medlem vil vise til tidligere merknader i en rekke saker hvor dette medlem har påpekt de uakseptable virkningene som norsk distriktspolitikk har hatt for storbyene spesielt og østlandsområdet generelt. Dette medlem mener det trengs en totalomlegging av denne politikken slik at disse områdene får beholde en langt større andel av sine egne inntekter enn det som er tilfelle i dag. Dette medlem har merket seg at Senterpartiet prøver å fremstille seg som et Oslo-vennlig parti gjennom å bevilge milde gaver samtidig som de regelmessig støtter generelt forslag som rammer kommuner som Oslo. Dette medlem vil i denne sammenheng nøye seg med å vise til endringen av det kommunale og fylkeskommunale skattøret, hvor Senterpartiet sammen med et flertall på Stortinget sørget for en sterk nedgang i kommunenes frie inntekter. Videre vil dette medlem vise til at Senterpartiet var blant det flertall som på slutten av 80-tallet var med på å skape store problemer for bl.a. storbyene gjennom ordningen med innbetaling av ekstraordinær folketrygdavgift.

       Dette medlem har videre merket seg at Senterpartiet slutter seg til de politikere som mener behovene i Oslo skal dekkes gjennom særskilte, øremerkede bevilgninger til bestemte tiltak. Dette medlem mener generelt at Oslo kommune selv burde få prioritere hva som skal være satsningsoppgaver i kommunen. Dette medlem vil vise til at Senterpartiet i andre sammenhenger er talsmenn for at kommunene selv skal få foreta egne prioriteringer, men at partiet når det gjelder Oslo ønsker å overstyre lokalpolitikerne. Dette medlem tillater seg å tvile på om den samme type føringer hadde vært brukt dersom det dreide seg om en kommune hvor Senterpartiet selv hadde større innflytelse. Dette medlem vil hevde at dersom Oslo kommune hadde fått beholde sine egne penger, hadde problemene knyttet til såvel Oslo Indre Øst som andre steder i større grad kunne vært løst. Når det for øvrig gjelder de prosjektene som Senterpartiet ønsker å bruke pengene på, så tror dette medlem neppe at prosjekter hvor midlene brukes til vannspeil og barokkhager løser grunnleggende problemer av noen art.

       Dette medlem vil videre hevde at en særskilt behandling av tre geografiske bydeler er politisk populisme av verste slag. Dette medlem erkjenner at deler av det området disse tre bydelene dekker har spesielle problemer, men vil peke på at deler av området (eksempelvis den øvre delen av Sagene-Torshov) ikke passer inn i den elendighetsbeskrivelsen som ofte følger med betegnelsen Oslo Indre Øst. Videre vil dette medlem peke på at syd/vestre deler av Grünerløkka-Sofienberg og syd/østre deler av bydel St. Hanshaugen Ullevål fremstår som meget like, og at bydelsskillet på den måten er lite egnet som grense på hvor prioriteringene skal foretas.

       Når det gjelder andel fremmedkulturelle innbyggere vil dette medlem videre vise til at en bydel som Sagene Torshov har en mindre andel av dette enn bydeler som Søndre Nordstrand eller Romsås.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn hevde at Senterpartiets forslag klart viser at partiet kun er opptatt av å fremme et populistisk, lett salgbart forslag - kanskje fordi det dreier seg om et område som tabloidpressen har lagt sin elsk på. Dette medlem vil legge vekt på at Oslo gjennom dette medlems forslag når det gjelder kommunesektoren ville stått langt sterkere i forhold til å prioritere og løse sine egne problemer.

Post 82 Boligtilskudd (flyktningboliger)

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til brev fra Kommunenes Sentralforbund til kommunalkomiteen av 6. juni 1995 om lån og tilskudd til flyktningboliger der det heter:

       « KS har fått tilbakemeldt fra flere kommuner at Husbankens rammer for etableringstilskudd for 1995 er oppbrukt. Det er ikke gitt signaler fra regjeringen om tilleggsbevilgninger. I følge disse kommunene er søknadene om kjøpslån og etableringstilskudd lagt til side i påvente av en eventuell øking i rammene for etableringstilskudd. Det blir svært vanskelig for kommunene å fortsette å bosette flyktninger i 1995 dersom det ikke blir gitt tilleggsbevilgninger til tilskudd og lån. »

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å øke kap. 581 post 82 med 30 mill. kroner.

       Disse medlemmer er kjent med at flere kommuner har fått avslag på sine søknader om boligtilskudd i Husbanken for å bygge boliger til psykisk utviklingshemmede og flyktninger.

       Disse medlemmer mener staten må følge mer aktivt opp når det gjelder finansiering.

       Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn en økning på 30 mill. kroner til HVPU-boliger samt en forhøyelse av post 82 med 30 mill. kroner til flyktningboliger, til sammen 60 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 581

Bolig- og miljøtiltak
82 Boligtilskudd, forhøyes med kr 60.000.000
fra kr 260.000.000 til kr 320.000.000

16.27 KAP. 613 STATENS FOND FOR ALKOHOLFRIE HOTELLER M.M.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til Stortingets vedtak sist høst om at Samarbeidsutvalget for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder skulle kunne benytte inntil 50 % av årlig renteavkastning for Statens fond for alkoholfrie hoteller til edruskapsarbeid med sikte på å styrke rusfrie miljøtilbud spesielt for ungdom. Disse medlemmer slutter seg til forslaget om 3,5 mill. kroner i refusjon fra fondet, jf. pkt. 7.3, men mener hele beløpet bør stilles til disposisjon for Samarbeidsutvalget for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder.

       Disse medlemmer mener dette beløp bør bevilges nevnte samarbeidsutvalg på kap. 613 Statens Fond for alkoholfrie hoteller m.v. post 70 Tilskudd til Samarbeidsutvalget for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder.

       Disse medlemmer har forståelse for at det er nødvendig å styrke Rusmiddeldirektoratet for å ivareta forvaltningen av fondet, men mener dette bør bevilges utenom renteavkastningsmidlene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 613

Statens fond for alkoholfrie hoteller m.v.
Overførte rentepenger til prosjektformål,
70 Tilskudd til Samarbeidsutvalget for alkoholfrie
overnattings- og serveringsbedrifter, forhøyes med kr 3.500.000
fra kr 3.730.000 til kr 7.230.000

16.28 KAP. 664 BOSTØTTE TIL PENSJONISTER

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

Kap. 665

Bostøtte til pensjonister
60 Tilskudd til kommuner, økes med kr 40.000.000
fra kr 554.000.000 til kr 594.000.000

16.29 KAP. 714 STATENS TOBAKKSKADERÅD

Anti-røykekampanje

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, vil foreslå at det bevilges 5 mill. kroner til ekstra kampanjerettet informasjonsinnsats i 1995 for å forsterke holdningene mot røyking især blant ungdom.

       Flertallet vil fremme følgende forslag:

Kap. 714

Statens Tobakkskaderåd
11 Varer og tjenester, økes med kr 5.000.000
fra kr 1.710.000 til kr 6.710.000

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke at prisnivået på tobakksvarer er et viktig virkemiddel, særlig når det gjelder å forebygge at ungdom begynner å røyke. Disse medlemmer viser til Innst.O.nr.26 (1994-1995) der Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti uttalte, sitat:

       « Dette flertallet mener at det brukes for lite penger på røykeforebyggende tiltak i forhold til de omfattende helsemessige skadevirkninger som tobakksrøyk medfører. Figurene nedenfor viser noe av skjevhetene i dette.
       Tobakksavgiften innbringer store beløp, og dette flertallet mener at det i kommende statsbudsjetter må avsettes langt høyere beløp til tobakkskadeforebyggende arbeid. »

       Disse medlemmer ber Regjeringen følge dette opp i Statsbudsjettet for 1996, og foreslår at dette kan gjøres gjennom at deler av tobakksavgiften blir øremerket til forebyggende tiltak.

       Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at tobakks- og sigarettavgiftene i Norge er blitt så mye høyere enn i andre land, bl.a. i Sverige, at de i stor grad bidrar til handelslekkasje, smugling og annen kriminalitet. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at dette spesielt høye avgiftsnivået ikke synes å ha noen positiv effekt på røykevanene. Disse medlemmer mener det i større grad bør satses på informasjons- og holdningsskapende arbeid, bl.a. kampanjer, som kunne ha betydd noe for å redusere tobakksforbruket.

16.30 KAP. 761 KOMMUNENES HELSE- OG SOSIALTJENESTE

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til respektive merknader i B.innst.S.nr.11 (1994-1995) og videre til sosialkomiteens merknader i Innst.S.nr.165 (1994-1995) der det heter:

       « I dag blir under 10 % av ressursene brukt innen barne- og ungdomspsykiatri. Undersøkelser viser at om lag hver tiende ungdom har forsøkt å ta sitt eget liv. Komiteen mener en må ta disse signalene på alvor og ser derfor behov for økte bevilgninger til forebyggende arbeid blant barn og unge. Det er nødvendig med et samarbeid mellom helsestasjon, barnevern, PP-tjeneste, rusomsorg og psykiatri. »

       Flertallet vil understreke betydningen av å drive forebyggende arbeid blant barn og ungdom i kommunene. Flertallet foreslår 30 mill. kroner til en styrking av det forebyggende arbeidet.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

Kap. 761

Kommunenes helse- og sosialtjeneste
62 Tilskudd til kommuner, forhøyes med kr 30.000.000
fra kr 100.000.000 til kr 130.000.000

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil vise til B.innst.S.nr.11 (1994-1995) der en samlet komite hadde merket seg den gjennomgang av egenbetaling for hjemmetjenester som var foretatt av Statistisk sentralbyrå.

       Undersøkelsen slo fast at en stor del av de som betaler for hjemmetjenester har svært lave inntekter samtidig som stadig flere bruker tjenesten. I tillegg ble det også dokumentert store variasjoner i egenandelene fra kommune til kommune.

       Selv om Stortinget i B.innst.S.nr.11 (1994-1995) delvis skjermet de med inntekt under 2 G mener disse medlemmer at en så nødvendig og viktig tjeneste som hjemmesykepleie skal være fri for egenandeler. Fremdeles betaler mange eldre betydelige beløp i årlige utgifter til egenandeler for nødvendig hjemmesykepleie.

       Disse medlemmer ønsker derfor å gå tilbake til den gamle ordningen med fri hjemmesykepleie.

       Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at brukere av hjemmesykepleie ikke skal belastes med egenandeler, og avsetter 35 mill. kroner til dette.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« a

       Stortinget ber Regjeringen avvikle ordningen med at kommuner kan innkreve egenandeler for brukerne av hjemmesykepleie. »

« b

Kap. 761

Kommunenes helse- og sosialtjeneste
62 Tilskudd til kommuner, forhøyes med kr 35.000.000
fra kr 100.000.000 til kr 135.000.000

16.31 KAP. 856 BARNEHAGER

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 14 (1994-1995) Om levekår og boforhold i storbyene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 856

Barnehager
63 (ny) Driftstilskudd til barnehager, Indre Oslo Øst,
bevilges med kr 25.000.000

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil vise til tall fra Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet som viser at barnehagesatsene har steget med over 20 % de siste tre år, dvs. en økning på ca 3.000 kroner. Familier med lav inntekt har hatt både en prosentvis og nominell økning i kroner og øre som er større enn husholdninger med 250.000 og 375.000 kroner i inntekt.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at tallene bekrefter riktigheten av det bilde Sosialistisk Venstreparti har tegnet i lang tid og som var bakgrunnen for våre forslag i Innst.O.nr.28 (1994-1995) da den gamle barnehageloven ble revidert.

       Disse medlemmer ser nå nødvendigheten av å få utarbeidet en detaljert oversikt over fordelingsvirkningen av dagens satser for foreldrebetaling i barnehager. Videre er det nødvendig at staten nå utarbeider forskrifter om veiledende takster, herunder maksimumstakster.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide en oversikt over fordelingsvirkningen av dagens foreldrebetaling i barnehagene. Oversikten legges fram i forbindelse med budsjettet for 1996. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide forskrifter om veiledende takster for foreldrebetaling i barnehagene, herunder maksimumstakster. »

16.32 KAP. 935 ENERGIØKONOMISERING

Post 61, (ny) Tilskudd til enøktiltak i kommunale og fylkeskommunale bygg.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader til kap. 935 i B.innst.S.nr.9 (1994-1995), og fremmer følgende forslag:

Kap. 935

Energiøkonomisering
61 Tilskudd til enøktiltak i kommunale og fylkeskommunale
bygg kan overføres, bevilges med kr 20.000.000
72 Tilskudd til introduksjon av nye energiteknologier,
kan overføres, forhøyes med kr 15.000.000
fra kr 20.000.000 til kr 35.000.000

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil vise til at Regjeringen har kuttet alle bevilgninger til enøktiltak i kommunale og fylkeskommunale bygg. Dette er meget uheldig ettersom de kommunale bygg kunne vært brukt til å vise hvor effektivt enøktiltak kan være. Videre har en ofte større muligheter til å gjennomføre slike tiltak i kommunale bygg enn andre bygg som f.eks næringsbygg. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge med 30 mill. kroner, under ny post 61.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 935

Energiøkonomisering
61 (ny) Tilskudd til enøktiltak i kommunale og
fylkeskommunale bygg, bevilges med kr 30.000.000

Post 71 Tilskudd enøktiltak

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil vise til at ordningene med tilskudd til enøktiltak var forutsatt å være midlertidig. Dette var og er meget uheldig ettersom det er et stort potensiale for å spare energi på de fleste områder i Norge. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte Regjeringen når de foreslår å stoppe alle bevilgninger til enøktiltak under denne posten. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge denne posten med 117,5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 935

Energiøkonomisering
71 Tilskudd til enøktiltak bevilges med kr 117.500.000

Post 72 Tilskudd til introduksjon av nye energiteknologier

       Disse medlemmer vil vise til at selv om Norge er en olje- og gassnasjon er det viktig at det satses på ny energiteknologi, ikke minst ut fra miljøhensyn. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke posten med 20 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 935

Energiøkonomisering
72 Tilskudd til introduksjon av nye energiteknologier,
forhøyes med kr 20.000.000
fra kr 20.000.000 til kr 40.000.000

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sine forslag om økt innsats når det gjelder tiltak for energiøkonomisering og tilskudd til introduksjon av nye energikilder ved behandlingen av statsbudsjettet for 1995. Dette medlem vil komme tilbake med tilsvarende forslag ved høstens budsjettbehandling.

16.33 KAP. 945 OMSTILLINGSTILTAK M.V.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

Kap. 945

Omstillingstiltak m.v.
73 Prosjekt for handelsstanden om lokale bedrifter
i Indre Oslo Øst, bevilges med kr 5.000.000

16.34 KAP. 1050 DIVERSE FISKERIFORMÅL POST 78

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1064 om mudring i Svartnes havn. Disse medlemmer foreslår at bevilgningen omdisponeres til utviklingstiltak i fiskerinæringen i Finnmark. Disse medlemmer vil spesielt peke på behovet for kvinnerettede arbeidsplasser i denne regionen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1050

Diverse fiskeriformål
78 Utviklingstiltak i fiskerinæringen i Finnmark,
forhøyes med kr 5.000.000
fra kr 2.500.000 til kr 7.500.000

16.35 KAP. 1320 VEGADMINISTRASJON

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

Kap. 1320

Vegadministrasjon
01 Lønn og godtgjørelser, reduseres med kr 65.000.000
fra kr 978.213.000 til kr 913.213.000

16.36 KAP. 1322 STATENS VEGANLEGG

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

Kap. 1322

Statens veganlegg
30 Riksveganlegg, økes med kr 95.000.000
fra kr 4.108.000.000 til kr 4.205.000.000

16.37 KAP. 1350 STATSBANENES KJØREVEG

Post 23 Drift og vedlikehold

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

Kap. 1350

Statsbanenes kjøreveg
23 Drift og vedlikehold, nedsettes med kr 18.000.000
fra kr 1.718.100.000 til kr 1.700.100.000

Post 30 Investeringer i linjen

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

Kap. 1350

Statsbanenes kjøreveg
30 Investeringer i linjen, kan overføres, nedsettes
med kr 92.000.000
fra kr 1.151.800.000 til kr 1.059.800.000

Post 31 (ny) Investeringer i linjen, Prosjektering av tunnel gjennom Gamlebyen, Oslo

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til Innst.S.nr.178 (1994-1995) der komiteflertallet fremmer forslag om å gjøre prinsippvedtak om at jernbanetrafikken gjennom Gamlebyen legges i tunnel. Flertallet går inn for en bevilgning til umiddelbar igangsetting av planarbeid, tekniske undersøkelser og andre forberedende tiltak. Flertallet forutsetter at Regjeringen følger opp med nødvendige utrednings-/prosjekteringsbevilgninger i Statsbudsjettet for 1996.

       Flertallet viser videre til at Samferdselskomiteens flertall i sine merknader sier at det er « viktig at planarbeid, tekniske undersøkelser og andre forberedende tiltak iverksettes umiddelbart med sikte på at en fremtidsrettet jernbaneløsning gjennom Oslo kan finne sin løsning uten tidsspille ». Flertallet forutsetter at dette følges opp i det videre arbeid med saken.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets merknader i Innst.S.nr.178 (1994-1995), og går på dette grunnlaget inn for bevilgning på 5 mill. kroner til en konsekvensanalyse av tunnelløsning for jernbanen gjennom Gamlebyen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

Kap. 1350

Statsbanenes kjøreveg
31 (ny) Investeringer i linjen, Prosjektering av tunnel
gjennom Gamlebyen, Oslo, kan overføres, bevilges
med kr 5.000.000

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil peke på at forberedende tiltak bl.a. vil være omfattende arbeid for å sikre kulturminner. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 1350

Statsbanenes kjøreveg
31 (ny) Investeringer i linjen, Prosjektering av tunnel
gjennom Gamlebyen, Oslo, kan overføres, bevilges
med kr 10.000.000

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser for øvrig til forslag nedenfor vedrørende påføring av stikkord til kap. 1350 post 30.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at departementet i et brev til Rød Valgallianses stortingsgruppe 1. juni 1995 anslår totalkostnadene ved en konsekvensutredning til « 5-10 mill. kroner fordelt over åra 1995 og 1996 ». Dette svaret er dessuten gitt før samferdselskomiteens flertall konkluderte med at ikke bare planarbeid men også « tekniske undersøkelser og andre forberedende tiltak iverksettes umiddelbart med sikte på at en fremtidsrettet jernbaneløsning gjennom Oslo kan finne sin løsning uten tidsspille ». Dette medlem vil peke på at forberedende tiltak bl.a. vil være omfattende arbeid for å sikre kulturminner. Dette medlem vil videre peke på at det verken i Finansdepartementets brev av 1. juni 1995 eller Samferdselsdepartementets brev av 16. mai 1995 til samferdselskomiteen er gitt noen nærmere vurdering av hvor lang tid arbeidet med en konsekvensutredning vil ta.

       Dette medlem vil ut fra dette foreslå at det bevilges 10 mill. kroner på årets budsjett til dekning av utgifter ved planarbeid, tekniske undersøkelser og andre forberedende tiltak og ber om at utredningsarbeidet m.v. legges opp slik at Stortinget i løpet av våren 1996 kan fatte vedtak om hvilket traséalternativ som skal velges.

       Dette medlem forutsetter at alle utgifter vedrørende tunnelprosjektet blir innarbeidet som nytt underkapittel i statsbudsjettet for 1996 og de følgende år.

       Komiteens medlem, representanten Bråthen har med bestyrtelse merket seg flertallets beslutninger om å grave milliarder av kroner ned i jorden i form av vedtak om bygging av tunnel i Gamlebyen. Dette medlem har også merket seg at denne beslutningen er tatt uten at noen form for kost/nytte-analyse av prosjektet er vurdert. Dette medlem vil hevde at dette er et typisk utslag av overbudspolitikk i en valgkampsituasjon.

       Dette medlem vil vise til at dette medlems generelle holdning når det gjelder samferdselsprosjekter er at alle prosjekter som skal realiseres skal ha en fornuftig kost/nytter verdi. Dette medlem har merket seg at enkelte argumenterer for at Oslo har kommet dårlig ut tidligere, og at dette prosjektet derfor er en kompensasjon for tidligere tiders stemoderlige behandling av byen. Dette medlem er kjent med at mange av de prosjekter som Stortingets flertall vedtar - i sin iver etter å kaste penger ut til distriktene - heller ikke tilfredsstiller noen slike krav. Dette medlem synes imidlertid ikke det at man kaster bort penger i andre deler av landet er noe godt argument for å gjøre det samme i Oslo. Dersom flertallet ønsket at Oslo skulle få en større del av samferdselsmidlene vil dette medlem understreke at det finnes flere, meget lønnsomme samferdselsprosjekter som burde prioriteres.

       Dette medlem vil understreke at dette medlem er villig til å støtte edruelige tiltak for å redusere problemene for beboerne i Gamlebyen, men mener at dette bør gjøres gjennom å vurdere langt rimeligere prosjekter som eksempelvis bygging av et skall eller lokk.

Tilføyelse av stikkord under kap. 1350 post 30

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, vil, for å sikre seg mot at det skal bli for lite penger til tunnel gjennom Gamlebyen, Oslo, jf. post 31, foreslå at midlene under post 30 kan nyttes under post 31.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Kap. 1350 post 30 Investeringer i linjen, påføres stikkordet « kan nyttes under post 31 Investeringer i linjen. Prosjektering av tunnel gjennom Gamlebyen, Oslo. »

Tunnel gjennom Lillestrøm

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til Innst.S.nr.178 (1994-1995) der Kristelig Folkeparti sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti går inn for å legge tunnel gjennom Lillestrøm for å bedre bomiljøet der.

16.38 KAP. 1351 OVERFØRINGER TIL STATSBANENES TRAFIKKDEL

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

Kap. 1351

Overføringer til statsbanenes trafikkdel
23 Tilskudd til NSBs personalsenter,
nedsettes med kr 60.000.000
fra kr 115.000.000 til kr 55.000.000

16.39 KAP. 1402 MILJØVERN I KOMMUNENE

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

Kap. 1402

Miljøvern i kommunene
60 Tilskudd, nedsettes med kr 5.000.000
fra kr 105.810.000 til kr 100.810.000

16.40 KAP. 1463 REGIONAL OG LOKAL PLANLEGGING

Stiftelsen Idébanken

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994), hvor flertallet i energi- og miljøkomiteen ba Miljøverndepartementet om å vurdere å gi Stiftelsen Idébanken støtte i 1994. Disse medlemmer er kjent med at Miljøverndepartementet avviste dette. Som begrunnelse for avslaget ble gitt at Idébanken som privat stiftelse ikke var berettiget til støtte over kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, støtte til organisasjoner.

       Disse medlemmer viser til betydningen av Stiftelsen Idébankens formidling av kunnskap om sosiale og økologiske forsøk. Disse medlemmer vil særlig understreke Stiftelsen Idébankens rolle som kunnskapsformidler i forhold til kommunal planlegging. Stiftelsen har, til tross for manglende offentlig støtte, etablert seg med kompetanse på fagområder som kommunal miljøkunnskap, redusert kommunalt forbruk, kulturlandskapspleie og økologisk basert kommuneplanlegging.

       Disse medlemmer vil peke på at det er Idébanken som sitter med spisskompetanse på og som er i stand til å forestå den lokale oppfølgingen av Agenda 21 som var en av anbefalingene under FN-konferansen i Rio om miljø og utvikling.

       Disse medlemmer er kjent med at Idébanken har planer om oppbygging av en database for utveksling av informasjon. Disse medlemmer viser til at Idébanken sammen med 6 andre europeiske institusjoner har opprettet informasjonsnettverket Applied Futures Network.

       Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

Kap. 1463

Regional og lokal planlegging
73 (ny) Tilskudd til Stiftelsen Idébanken, bevilges
med kr 1.000.000

16.41 KAP. 1581 LOVFESTET MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer forslag om at momsrefusjonsordningen gjøres gjeldende for differansen mellom 19 % og gjeldende momssats.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1581

Lovfestet merverdiavgiftskompensasjonen
70 Tilskudd, nedsettes med kr 235.000.000
fra kr 1.131.000.000 til kr 896.000.000

16.42 KAP. 1760 NYANSKAFFELSER AV MATERIELL OG NYBYGG OG NYANLEGG

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis innstilling om Forsvarskommisjonen av 1990 og til merknader i Innst.S.nr.150 (1992-1993) hvor partiet gikk inn for et territorialforsvar med tilstedeværelse over hele landet. For i størst mulig grad å opprettholde og styrke de menneskelige ressurser i forsvaret går partiet inn for å begrense investeringene til maksimalt 25 % av det løpende forsvarsbudsjett.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

Kap. 1760

Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
44 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider,
nedsettes med kr 45.000.000
fra kr 90.000.000 til kr 45.000.000
45 Store nyanskaffelser, nedsettes med kr 229.500.000
fra kr 5.887.750.000 til kr 5.658.250.000
47 Nybygg og nyanlegg, nedsettes med kr 150.000.000
fra kr 954.500.000 til kr 804.500.000
48 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider,
nedsettes med kr 90.000.000
fra kr 520.000.000 til kr 430.000.000
75 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider,
nedsettes med kr 90.000.000
fra kr 175.000.000 til kr 85.000.000

16.43 KAP. 1790 KYSTVAKTEN

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at Forsvarsdepartementet pga. disse partiers standpunkt under pkt. 5.15 foran vil bli tilført 18,3 mill. kroner for 1995.

       Disse medlemmer vil innenfor denne rammen foreslå at Kystvakten tilføres ytterligere midler for å muliggjøre utvidet driftstid for Kystvaktens skip og fly. Disse medlemmer viser særlig til behovet for økt innsats i overvåkning og kontroll i aktuelle fiskeriområder.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 1790

Kystvakten
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 6.000.000
fra kr 135.296.000 til kr 141.296.000
11 Varer og tjenester, forhøyes med kr 2.000.000
fra kr 320.500.000 til kr 322.500.000

       Disse medlemmer viser til forslag til inndekning under pkt. 5.15 foran.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger til grunn at det innenfor Forsvarsdepartementets budsjett er rom for omdisponering til nødvendig overvåking og kontroll i våre aktuelle farvann etter behov.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at departementet i St.prp. nr. 1 (1994-1995) har foreslått at Kystvaktens aktivitetsnivå for 1994 skal videreføres i 1995. Dersom dette skal gjennomføres kan ikke bevilgningene bli redusert for 1995.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå en bevilgning til Kystvakten med 12 mill. kroner fordelt på postene 01 og 11 med henholdsvis 8 mill. kroner og 4 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1790

Kystvakten
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 8.000.000
fra kr 135.091.000 til kr 143.091.000
11 Varer og tjenester, forhøyes med kr 4.000.000
fra kr 320.500.000 til kr 324.500.000

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen.

16.44 KAP. 2414 STATENS FISKARBANK (JF. KAP. 5601)

Post 07 Tilskudd til fiskebåtkontrakter

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at hovedproblemet fiskerinæringen står overfor er manglende fornying av fiskeflåten. Gjennomsnittsalderen for flåten nærmer seg 30 år og øker for hvert år dersom ikke tiltak settes i verk. Disse medlemmer mener det er viktig at staten bidrar til å få til en styrt fornying av flåten både ut fra hensynet til de utfordringer næringen stilles overfor i markedene, arbeidsmiljø og sikkerheten for fiskerne. En økt fornyingstakt vil dessuten gi mange nye arbeidsplasser ved norske verft og bidra til videreføring av norsk fiskeriteknologi som den ledende i verden.

       Disse medlemmer mener det er uheldig om en lav ramme for kontraheringstilskudd medfører at norske verft mister muligheten til å bygge fiskebåter som er fiskeripolitisk klarert.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å øke rammen for kontraheringstilskudd med 300 mill. kroner fra 450 mill. kroner til 750 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« a.

       Rammen for kontraheringstilskudd økes fra 450 mill. kroner til 750 mill. kroner. »

« b.

Kap. 2414

Statens Fiskarbank
70 Tilskudd til fiskebåtkontrakter, forhøyes
med kr 21.000.000
fra kr 30.500.000 til kr 51.500.000

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

Kap. 2414

Statens Fiskarbank
75 (ny) Investeringstilskudd, bevilges med kr 25.000.000

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for å fornye kystfiskeflåten og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om å legge fram en plan for å fornye kystfiskeflåten i forbindelse med statsbudsjettet for 1996. »

Post 74 Rentedekning

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre og representanten Stephen Bråthen, viser til B.innst.S.nr.IV (1994-1995) pkt. 5.5.2 om å nedsette renten på lån i Statens Fiskarbank med 1/2 prosentenhet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2414

Statens Fiskarbank (jf. kap. 5601)
74 Rentedekning, økes med kr 4.500.000
fra kr 56.400.000 til kr 60.900.000

16.45 KAP. 2440 STATENS DIREKTE ØKONOMISKE ENGASJEMENT I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN

Post 24.4 Lete- og feltutviklingsutgifter

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse vil vise til at lete- og feltutviklingsutgifter er svært høye. Disse medlemmer foreslår derfor å kutte bevilgningene til denne posten med 200 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2440

Statens direkte økonomiske engasjement i
petroleumsvirksomheten
24 Driftsresultat nedsettes med kr 200.000.000
fra kr -10.000.000 til kr -210.000.000

Post 30 Investeringer

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at investeringene i oljesektoren er svært høye, samtidig som Norge tar ut en større del av oljeressursene enn noen gang tidligere. Både ut fra miljøhensyn og med tanke på å sikre inntekter for de kommende generasjoner bør Norge senke utvinningstempoet. Dette vil også berøre investeringene. Disse medlemmer foreslår derfor å kutte bevilgningene på denne posten med 300 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

Kap. 2440

Statens direkte økonomiske engasjement i
petroleumsvirksomheten
30 Investeringer, nedsettes med kr 300.000.000

       Komitemedlemmene frå Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til merknadene frå Senterpartiet i B.innst.S.nr.9, B.innst.S.nr.II (1994-1995) og sine merknader til St.meld. nr. 2 (1994-1995) vedrørende Statens Petroleumsfond.

       Desse medlemmene gjer framlegg om å redusere kap. 2440 post 30 Investeringar, med 500 mill. kroner.

       Desse medlemmene fremjer fylgjande forslag:

Kap. 2440

Statens direkte økonomiske engasjement i
petroleumsverksemda
30 Investeringar, skal nedsetjast med kr 500.000.000
frå kr 18.650.000.000 til kr 18.150.000.000

16.46 KAP. 2452 POSTVERKET

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

       « avkastningen på grunnfondskapitalen i Postbanken settes til 431 mill. kroner for 1995. »

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2452

Postverket
24 Driftsresultat,
1 Driftsinntekter, økes med kr 200.000.000
fra kr 9.615.000.000 til kr 9.815.000.000

16.47 KAP. 2663 MEDISINSK REHABILITERING M.M

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

Kap. 2663

Medisinsk rehabilitering m.m.
70 Rehabiliteringspenger, kan nyttes under 71, 72 og
75 nedsettes med kr 100.000.000
fra kr 2.500.000.000 til kr 2.400.000.000

16.48 KAP. 5501 SKATTER PÅ FORMUE OG INNTEKT

Post 71 Toppskatt

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at inntektsfordelingen er skjev i Norge, samtidig som en stor del av befolkningen ikke mottar egen arbeidsinntekt. Disse medlemmer viser til at ledigheten er på rundt 150.000 og at vi har store uløste fellesoppgaver. Disse medlemmer mener de med høyest inntekter har et særlig ansvar for å bidra til finansiering av fellesoppgavene og fremmer derfor forslag om innføring av et tredje trinn i toppskatten, med virkning fra 1. juli 1995. Inntekter over 500.000 kroner i klasse 1 og 528.000 kroner i klasse 2 skal skattlegges med 16 %. Dette vil ha en provenyvirkning for 1995 med 310 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I Stortingets skattevedtak av 28. oktober 1994 nr. 996 om inntektsskatt til staten Toppskatt gjøres følgende endring:

§ 3-1 skal lyde:

a.

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold i skatteloven § 55 svare toppskatt til staten med 9,5 % for den del av inntekten som overstiger kr 208.000 i klasse 0 og 1 og kr 252.000 i klasse 2, med 13,7 % for den del av inntekten som overstiger kr 234.000 i klasse 0 og 1 og kr 263.000 i klasse 2 og 16,0 % for den del av inntekten som overstiger kr 500.000 i klasse 0 og 1 og kr 528.000 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal dog bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den del av inntekten som overstiger kr 208.000 i klasse 0 og 1 og kr 252.000 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven. »

« b.

Kap. 5501

Skatter på formue og inntekt
71 Toppskatt forhøyes med kr 310.000.000
fra kr 9.380.000.000 til kr 9.690.000.000 »

16.49 KAP. 5508 CO2-AVGIFT I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN PÅ KONTINENTALSOKKELEN FOR INNTEKTSÅRET 1995

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti tar opp følgende forslag:

       « I Stortingets vedtak 21. desember 1994 nr. 1144 om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. juli 1995 skal det i henhold til lov om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

a) for gass 100 øre pr. standardkubikkmeter
b) for olje eller kondensat 100 øre pr. liter.»

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader fra disse medlemmer under kap. 4.2.1 om CO2-avgiftens fremtidige utforming. Disse medlemmer fremmer med dette forslag om at CO2-avgiften økes med 25 øre pr. liter med virkning fra 1. juli 1995. Dette vil ha en samlet provenyvirkning for 1995 med 700 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       «I Stortingets vedtak 21. desember 1994 nr. 1144 om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde:

       For inntektsåret 1995 skal det med virkning fra 1. juli i henhold til lov om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

a) for gass 108 øre pr. standardkubikkmeter
b) for olje eller kondensat 108 øre pr. liter.»

       Komiteens medlem fra Venstre viser til de forslag om høyere CO2-avgift som dette medlem fremmet i forbindelse med budsjettbehandlingen sist høst. Disse forslagene sto i sammenheng med et helhetlig opplegg for skatteskifte der mindre skatt på arbeidsinntekt og bruk av arbeidskraft erstattes av høyere skatt på energibruk og miljøskadelig forbruk. Dette medlem fremmer ikke alle disse forslagene om igjen nå, men vil komme tilbake til dette ved behandlingen av statsbudsjettet for 1996 til høsten.

16.50 KAP. 5526 AVGIFT PÅ ALKOHOL

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

« a.

       I Stortingets vedtak 21. desember 1994 om avgift på alkohol for budsjetterminen 1995 gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde:

1. For sprit, isopropanol og brennevin med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; 561 øre pr. volumprosent og liter.
2. For vin, fruktvin, mjød og brennevin med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin); 555 øre pr. volumprosent og liter.
3. For vin, fruktvin, mjød og brennevin med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin); 290 øre pr. volumprosent og liter.»

«b.

Kap. 5526

Avgift på alkohol
1 Produktavgift, nedsettes med kr 100.000.000
fra 3.315.000.000 til kr 3.215.000.000 »

16.51 KAP. 5531 AVGIFT PÅ TOBAKKSVARER

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

« a.

       I Stortingets vedtak 21. desember 1994 om avgift på tobakksvarer gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde:

a) Sigarer: 53,33 øre pr. påbegynt gram av pakningens nettovekt.
b) Sigaretter: 114,96 øre pr. stk.»

«b.

Kap. 5531

Avgift på tobakkvarer
70 Avgift, nedsettes med kr 100.000.000
fra 5.475.000.000 til kr 5.375.000.000

16.52 KAP. 5536 AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M.

Avgift på bensin

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

« a.

       I Stortingets vedtak 21. desember 1994 om avgifter på motorvogner m.m. gjøres følgende endringer:

V. Avgift på bensin

§ 1 pkt. 1 skal lyde:

a) For blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: kr 3,29
b) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr 3,74
c) For blyfri bensin: kr 3,07
VI. Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift)

§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

       Fra 1. juli 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 2,37 pr. liter av følgende oljer:»

« b.

Kap. 5536

Avgift på motorvogner mm.
76 Avgift på bensin, nedsettes med kr 460.000.000
fra 10.206.000.000 til kr 9.746.000.000
77 Avgift på autodiesel nedsettes med kr 150.000.000
fra 2.290.000.000 til til kr 140.000.000 »

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« a.

       I Stortingets vedtak 21. desember 1994 om avgift på motorvogner m.m. gjøres følgende endring:

I A Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 5 nytt punkt 15 skal lyde:

       Motorvogner i avgiftsgruppe a, b, c, og f som er utstyrt med både viskere og spylere i frontlyktene med følgende beløp etter avgiftsgruppe:

a) avgiftsgruppe a: kr 1.875
b) avgiftsgruppe b: kr 500
c) avgiftsgruppe c: kr 900
d) avgiftsgruppe f: kr 1.150»

«b.

Kap. 5536

Avgift på motorvogner m.m
71 Engangsavgift på motorvogner m.m,
nedsettes med kr 50.000.000
fra 7.670.000.000 til kr 7.620.000.000

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader fra disse medlemmer under kap. 4.2.1 i denne innstilling.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       « I Stortingets vedtak 21. desember 1994 nr. 1144 om avgift på motorvogner m.m. gjøres følgende endring:

       V. Avgift på bensin, § 1 første ledd nr. 2 skal med virkning fra 1. juli 1995 lyde:

       2. En CO2-avgift med kr 1,08. »

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sin merknad under punkt 16.48.

16.53 KAP. 5541 AVGIFT PÅ ELEKTRISK KRAFT

Elektrisitetsavgift

       Komiteens medlem fra Venstre viser til at norsk industri fortsatt er fritatt for elektrisitetsavgift, og at dette på årsbasis representerer næringsstøtte til industrien på om lag 2,1 milliarder kroner. Kraftkrevende industri mottar over to tredjedeler av dette beløpet, i tillegg til de omfattende subsidiene som fast pris-kontraktene med staten på elektrisitet utgjør for disse bedriftene. Dette medlem understreker det urimelige i å videreføre fritaket for elektrisitetsavgift i en situasjon hvor industrien, og kraftkrevende industri i særdeleshet, oppnår svært gode resultat. I den grad fritaket for elektrisitetsavgift var ment å være et bidrag fra Regjeringen og flertallet i Stortinget til å hjelpe denne delen av industrien gjennom en vanskelig økonomisk periode, har det definitivt utspilt sin rolle. Dette medlem viser til at den videreføring av fritaket for 1995 som alle parti bortsett fra Venstre gikk inn for ved budsjettbehandlingen sist høst, nå setter bedriftene i stand til å utbetale vesentlig høyere lønnstillegg og aksjeutbytte enn de ellers ville være i stand til. Dette medlem viser til sine forslag i forbindelse med budsjettbehandlingen om et skatteskifte der mindre skatt på arbeid og arbeidsinntekt kan erstattes av mer skatt på energibruk og miljøskadelig forbruk. Fjerning av fritak for elektrisitetsavgift er en viktig del av dette opplegget.

       Dette medlem fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

« a.

       I Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft for 1995 gjøres følgende endringer:

§ 1 andre, tredje og fjerde ledd oppheves. »

« b.

Kap. 5541

Avgift på elektrisk kraft
70 Forbruksavgift, økes med kr 1.080.000.000
fra kr 2.730.000.000 til kr 3.810.000.0000

16.54 KAP. 5542 AVGIFT PÅ MINERAL- OG SMØREOLJE

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader fra disse medlemmer under kap. 4.2.1 om CO2-avgiftens fremtidige utforming.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       « I Stortingets vedtak av 21. desember 1994 nr. 1144 om avgift på mineral- og smøreolje m.v. gjøres følgende endring:

Avgift på mineralolje, § 1 skal lyde:

       Fra 1. juli 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

       Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje. Avgiften svares etter følgende satser:

1. En CO2-avgift med 54 øre pr. liter olje, og
2. en tilleggsavgift med 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i oljen. Tilleggsavgift skal ikke svares for olje som inneholder mindre enn 0,05 % vektandel svovel.

       For treforedlingsindustrien og sildemelindustrien skal CO2-avgiften være 27 øre pr. liter olje. Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensning av treforedlingsindustrien og sildemelindustrien samt om praktiseringen av avgiftsnedsettelsen.»

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sin merknad under punkt 16.48.

16.55 KAP. 5545 MILJØAVGIFT I LANDBRUKET

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

Kap. 5545

Miljøavgifter i landbruket
70 Miljøavgift kunstgjødsel, reduseres med kr 30.000.000
fra kr 165.175.000 til kr 135.175.000

16.56 KAP. 5700 FOLKETRYGDENS INNTEKTER

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at da Folketrygden ble innført, ble det fastsatt en egen sats for trygdeavgiften for misjonærer. For misjonærer og visse andre grupper har departementet hatt fullmakt til å fastsette medlemsavgift etter den avgiftssats som gjelder for selvstendig næringsdrivende, selv om vedkommende har vært ansatt som lønnstaker.

       Flertallet viser til at departementet vil avvikle denne ordningen for misjonærene fra 1996 etter vedtak i kongelig resolusjon av 18. februar 1995.

       Flertallet vil peke på at dette vedtaket påfører misjonsorganisasjonene etter det de selv opplyser en merutgift på 18,1 mill. kroner eller en tredobling av disse utgiftene som må tas fra innsamlede midler til misjonsorganisasjonene. Dette medfører en endring i rammevilkårene for norske misjonærorganisasjoner og vil over tid føre til redusert aktivitet i misjonsfeltene. Da misjonærenes samarbeidsavtaler med lokale partnere ofte er langsiktige, vil denne utgiftsøkningen ikke kunne dekkes inn ved umiddelbar reduksjon i aktivitet, og må da eventuelt dekkes ved økte inntekter gjennom gaver fra misjonens givere. På bakgrunn av det verdifulle humanitære arbeid misjonsorganisasjonene gjør, er flertallet betenkt over å svekke deres økonomi på denne måten.

       Flertallet er uenige med departementet om å avvikle ordningen med egne avgiftssatser for misjonærer, og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen videreføre ordningen med egen avgiftssats for misjonærer for trygdeavgift til Folketrygden. »

16.57 REKLAMEAVGIFT

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til Dok.nr.8:57 (1994-1995) fra representantene Chaffey og Solheim om tiltak for å redusere overforbruket. I dokumentet fremmes bl.a. forslag om å redusere kjøpepresset og reklameomsetningen i Norge. Disse medlemmer viser i den forbindelse til tidligere forslag fra disse medlemmer om innføring av en avgift på all reklameomsetning i Norge og fremmer forslag om at det innføres en avgift på 3 % for all omsetning av reklame, med virkning fra 1. juli 1995. Dette vil gi et proveny for 1995 på 150 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Det innføres en avgift på omsetning av reklame i Norge og at denne settes til 3 % med virkning fra 1. juli 1995. »

16.58 GRADERT ÅRSAVGIFT

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener årsavgiften for bil skal graderes, slik at den samlede avgiftsbelastningen for bruk av bil blir mindre i distriktene, hvor avstandene er større og tilbudet av kollektivtrafikk er vesentlig dårligere.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag fra disse medlemmer om å øke CO2-avgiften med 25 øre pr. liter. Disse medlemmer viser til forslag fra disse medlemmer i B.innst.S.nr.I og B.innst.S.nr.13 (1994-1995), hvor disse medlemmer fremmet forslag om å øke CO2-avgiften med 40 øre pr. liter, sammen med forslag om at årsavgiften for biler ble tilsvarende gradert etter arbeidsgiveravgiftssonene.

       Disse medlemmer viser til at en økning i CO2-avgiften med 25 øre pr. liter gir en økning i bensinavgifter med i underkant av 400 kroner årlig for gjennomsnittlig årlig kjørelengde. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at årsavgiften for 1996 kompenseres tilsvarende økningen i CO2-avgiften. De som bor i arbeidsgiveravgiftssonene III-V får med dette en reell merkompensasjon for økte avgifter, mens de som bor i sone II får en liten økning i årlige utgifter.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med utskriving av årsavgift for 1996, gradere årsavgiften slik at denne for kjøretøy som er registrert i arbeidsgiveravgiftssone II blir 150 kroner lavere og kjøretøy som er registrert i arbeidsgiveravgiftssone III-IV-V blir 400 kroner lavere enn for kjøretøy som er registrert i arbeidsgiveravgiftssone I. »

17. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen:

Forslag 1

Kap. 1731

Hæren (jf. kap. 4732)
01 Lønn og godtgjørelser, nedsettes med kr 6.000.000
fra kr 2.629.400.000 til kr 2.623.400.000

Kap. 1732

Sjøforsvaret (jf. kap. 4732)
01 Lønn og godtgjørelser, nedsettes med kr 2.000.000
fra kr 1.420.382.000 til kr 1.418.382.000

Forslag 2

Kap. 1790

Kystvakten
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 6.000.000
fra kr 135.296.000 til kr 141.296.000
11 Varer og tjenester, forhøyes med kr 2.000.000
fra kr 320.500.000 til kr 322.500.000

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet/Nasjonalbudsjettet for 1996 å fremme forslag om adgang til pensjonssparing med skattefradrag i banker.

Forslag 4

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 1996 legge fram en analyse av gebyrpolitikken ved Brønnøysundregistrene ut fra en forutsetning om selvfinansiering. Det bes om at det samtidig legges fram et forslag til endret gebyrsystem slik at etablerere og småbedrifter ikke belastes så sterkt som i dag.

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen:

Forslag 5

       Stortinget ber Regjeringa om å legge fram forslag om å gi kvinner under utdanningspermisjon rett til svangerskapspermisjon med lønn i forbindelse med statsbudsjettet for 1996.

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse:

Forslag 6

Kap. 191

Hjelp til flyktninger og menneskerettigheter
75 Annen flyktningehjelp og menneskerettigheter,kan
overføres, økes med kr 190.000.000
fra kr 276.050.000 til kr 466.050.000

Forslag 7

Kap. 581

Bolig- og miljøtiltak
82 Boligtilskudd, forhøyes med kr 60.000.000
fra kr 260.000.000 til kr 320.000.000

Forslag 8

Kap. 610

Rusmiddeldirektoratet
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 6.500.000
fra kr 6.406.000 til kr 12.906.000
70 Tilskudd til samarbeidsutvalget for alkoholfrie
overnattings- og serveringssteder, forhøyes med kr 17.000.000
fra kr 34.400.000 til kr 51.400.000

Forslag fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 9

Kap. 2414

Statens Fiskarbank
70 Tilskudd til fiskebåtkontrakter, forhøyes med kr 21.000.000
fra kr 30.500.000 til kr 51.500.000

Forslag 10

       Rammen for kontraheringstilskudd økes fra 450 mill. kroner til 750 mill. kroner.

Forslag fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen:

Forslag 11

Kap. 1427

Direktoratet for naturforvaltning
62 Tilskudd til friluftsformål, kan overføres,
nedsettes med kr 5.000.000
fra kr 13.712.000 til kr 8.712.000

Forslag fra Senterpartiet, Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen:

Forslag 12

Kap. 440

Politi og lensmannsetaten
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 59.280.000
fra kr 2.741.406.000 til kr 2.800.686.000
11 Varer og tjenester, forhøyes med kr 40.170.000
fra kr 1.076.154.000 til kr 116.324.000

Forslag fra Senterpartiet, Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen:

Forslag 13

       De midler som er knyttet til tilskudd til nitrogenrensing over statsbudsjettets kap. 1442 Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak frigjøres til tilskudd til ordinær kloakkrensing (fosforrensing).

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 14

Kap. 520

Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3500)
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak,
nedsettes med kr 140.000.000
fra kr 470.000.000 til kr 330.000.000

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse:

Forslag 15

Kap. 324

Teater og operaformål
71 Region- /landsdelsinstitusjoner, økes med kr 1.000.000
fra kr 160.245.000 til kr 161.245.000

Forslag 16

Kap. 613

Statens fond for alkoholfrie hoteller m.v.
70 Tilskudd til Samarbeidsutvalget for alkoholfrie
overnattings- og serveringsbedrifter, forhøyes med kr 3.500.000
fra kr 3.730.000 til kr 7.230.000

Forslag 17

Kap. 856

Barnehager
63 (ny) Driftstilskudd til barnehager, Indre Oslo Øst,
bevilges med kr 25.000.000

Forslag 18

       Stortinget samtykker i at tilskuddet til Hålogaland Teater økes med 1 mill. kroner fra kap. 324, post 71 - under forutsetning av tilskudd fra de regionale tilskuddspartene. Dersom dette ikke skjer gis Kulturdepartementet fullmakt til å omdisponere 1 mill. kroner av bevilgningen i 1995 under kap. 324, post 71 Region-/Landsdelsinstitusjoner til ett eller flere andre regionteatre.

Forslag 19

       Stortinget ber Regjeringa gjeninnføre ordninga med driftstilskott for nærbutikker i utkantstrøk etter reglene som gjaldt før 1995, og øke rammene for tilskottet slik at servicetilbudet i utkantstrøk kan opprettholdes.

Forslag 20

       Stortinget ber Regjeringa om, i forbindelse med Statsbudsjettet for 1996, å legge fram en oversikt over på hvilke områder Regjeringa vil føre en annen politisk kurs enn den EUs politiske organer har staket ut.

Forslag 21

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 1996 fremme forslag om bevilgninger slik at Foreningen for voldsofre får støtte til drift.

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 22

Kap. 274

Statlige høgskoler
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 23.300.000
fra kr 2.274.494.000 til kr 2.297.794.000
11 Varer og tjenester, forhøyes med kr 9.000.000
fra kr 1.556.800.000 til kr 1.565.800.000

Forslag 23

Kap. 281

Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler
30 Bygg, kan overføres, forhøyes med kr 1.000.000
fra kr 133.170.000 til kr 134.170.000

Forslag 24

Kap. 440

Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 34.280.000
fra kr 2.741.406.000 til kr 2.775.686.000
11 Varer og tjenester, forhøyes med kr 25.170.000
fra kr 1.076.154.000 til kr 1.101.324.000

Forslag 25

Kap. 610

Rusmiddeldirektoratet
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 500.000
fra kr 6.406.000 til kr 6.906.000
70 Tilskudd til samarbeidsutvalget for alkoholfrie
overnattings- og serveringssteder, forhøyes med kr 3.000.000
fra kr 34.400.000 til kr 37.400.000

Forslag 26

Kap. 614

Tiltak for rusmisbrukere
63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres,
økes med kr 1.000.000
fra kr 60.990.000 til kr 61.990.000

Forslag 27

Kap. 760

Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste
65 Tilskudd til pasientbehandling, rehabilitering m.m,
forhøyes med kr 156.400.000
fra kr 1.138.500.000 til kr 1.294.900.000

Forslag 28

Kap. 2410

Statens lånekasse for utdanning
72 Rentestønad, forhøyes med kr 2.000.000
fra kr 2.368.550.000 til kr 2.370.550.000

Forslag 29

       Stortinget samtykker i at det ved Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) gis statsgaranti for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 21.000 mill. kroner ved eksport og ved investeringer i utlandet etter regler angitt i St.prp. nr. 1, B.innst.S.nr.6 (1994-1995). Sammenlignet med reglene angitt i St.prp. nr. 1, B.innst.S.nr.6 (1994-1995) endres beløpet i § 10 Ansvarsramme fra 16.000 mill. kroner til 21.000 mill. kroner.

Forslag 30

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 1996 legge frem en analyse av dagens gebyrsystem for registrering i Foretaksregisteret. Det bes vurdert om det er aktuelt med endringer for å hindre at etablerere og småbedrifter belastes unødig sterkt.

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Forslag 31

Kap. 440

Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
30 (ny) Lokal politistasjon, Indre Oslo Øst,
bevilges med kr 2.000.000

Forslag 32

Kap. 1463

Regional og lokal planlegging
73 (ny) Tilskudd til Stiftelsen Idébanken,
bevilges med kr 1.000.000

Forslag 33

       Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av « arbeidslinjen » for yrkeshemmede og fremme forslag om nødvendige tiltak for å styrke ordninga i forbindelse med statsbudsjettet for 1996.

Forslag 34

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med administrasjonsministerens neste forvaltningspolitiske redegjørelse til Stortinget å fremlegge en forpliktende tidsplan med klare mål og virkemidler for arbeidet med å utjamne forskjellene i lønn mellom kvinner og menn i statlig sektor.

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse:

Forslag 35

       Stortinget ber Regjeringa om å legge fram en opptrappingsplan for fedres selvstendige rettigheter til opptjening av fødselspermisjon med lønn i forbindelse med statsbudsjettet for 1996 og at slike rettigheter innføres for fedrekvoten med virkning fra 1. januar 1996.

Forslag 36

       Stortinget ber Regjeringen redusere oljeutvinningstempoet til 1994-nivå for å sikre en mer langsiktig og forsvarlig forvaltning av oljeformuen og som et viktig bidrag til å oppfylle Stortingets CO2-målsetting innen år 2000.

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen:

Forslag 37

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet/Nasjonalbudsjettet for 1996 å vurdere å fremme forslag om avvikling av fordelsbeskatningen på egen bolig.

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse:

Forslag 38

Kap. 860

Forbrukerrådet
01 Lønn og godtgjørelser, økes med kr 4.900.000
fra kr 33.475.000 til kr 38.375.000

Forslag 39

Kap. 1350

Statsbanenes kjøreveg
31 (ny) Investeringer i linjen, Prosjektering av tunnel
gjennom Gamlebyen Oslo, kan overføres, bevilges med kr 10.000.000

Forslag 40

Kap. 2410

Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
72 Rentestønad, økes med kr 185.000.000
fra kr 2.368.550.000 til kr 2.553.550.000

Forslag 41

Kap. 2412

Den Norsk Stats Husbank (jf. kap. 3574, 3575, 5601 og 5607):
72 Rentestøtte, forhøyes med kr 454.000.000
fra kr 2.104.000.000 til kr 2.558.000.000

Forslag 42

       Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget en opptrappingsplan for snarest å oppnå fullstipendiering for elever i videregående opplæring.

Forslag 43

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide en oversikt over fordelingsvirkningen av dagens foreldrebetaling i barnehagene. Oversikten legges fram i forbindelse med budsjettet for 1996.

Forslag 44

       Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med utskriving av årsavgift for 1996, gradere årsavgiften slik at denne for kjøretøy som er registrert i arbeidsgiveravgiftssone II blir 150 kroner lavere og kjøretøy som er registrert i arbeidsgiveravgiftssone III-IV-V blir 400 kroner lavere enn for kjøretøy som er registrert i arbeidsgiveravgiftssone I.

Forslag 45

       Stortinget ber Regjeringa om å fremme forslag om lavere utlånsrente for Husbank I-lån opptatt før 1. januar 1993 i forbindelse med statsbudsjettet for 1996.

Forslag 46

       Studielånsrenta nedsettes med 1 prosentpoeng på alle lån fra 1. juli 1995.

Forslag fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 47

       Stortinget ber Regjeringen utvide arbeidsmarkedstiltaket « Vikarplass for arbeidsledige » til også å omfatte foreldre med omsorg for små barn. For 1995-1996 blir det satt i verk en prøveordning begrenset til inntil 2000 vikarplasser. Ordningen skal gjøres gjeldende for foreldre med barn under skolepliktig alder. Forskrift om vikarplass for arbeidsledige skal gjelde for tiltaket.

Forslag fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse:

Forslag 48

Kap. 1064

Havnetjenesten
33 Farleder, kan overføres, forhøyes med kr 5.000.000
fra kr 20.000.000 til kr 25.000.000

Forslag 49

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for 1996 fremme forslag om redusert merverdiavgift på matvarer i Norge sett i lys av forslaget til momssenkning på matvarer i Sverige.

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 50

       Stortinget ber Regjeringen i Statsbudsjettet for 1996 legge frem vurderinger og tiltak for å fremme et bredt nasjonalt eierskap og bedre tilgang på privat kapital.

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Stephen Bråthen:

Forslag 51

Kap. 2650

Sykepenger
70 Sykepenger for arbeidstakere m.v,
overslagsbevilgning, forhøyes med kr 135.000.000
fra kr 7.985.500.000 til kr 8.120.500.000

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 52

Kap. 2420

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
50 Utviklingstilskudd, vert redusert med kr 165.000.000
frå kr 684.100.000 til kr 519.100.000

Kap. 2425

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og
fylkeskommunane
51 Distriktsutviklingstilskudd, fond, vert auka
med kr 165.000.000
frå kr 838.993.000 til kr 1.003.993.000

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse:

Forslag 53

       Stortinget ber Regjeringa sørge for at internasjonale kapitaltransaksjoner for framtida kommer til syne i nasjonalbudsjettet.

Forslag fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:

Forslag 54

Kap. 935

Energiøkonomisering
61 Tilskudd til enøktiltak i kommunale og fylkeskommunale
bygg, kan overføres, bevilges med kr 20.000.000
72 Tilskudd til introduksjon av nye energiteknologier,
kan overføres, forhøyes med kr 15.000.000
fra kr 20.000.000 til kr 35.000.000

Forslag 55

Kap. 2414

Statens Fiskarbank
75 (ny)Investeringstilskudd, bevilges med kr 25.000.000

Forslag 56

       I Stortingets vedtak 21. desember 1994 nr. 1144 om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. juli 1995 skal det i henhold til lov om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

a) for gass 100 øre pr. standardkubikkmeter
b) for olje eller kondensat 100 øre pr. liter.

Forslag fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen:

Forslag 57

Kap. 590

Arbeidsmarkedsetaten
01 Lønn og godtgjørelser, nedsettes med kr 20.000.000
fra kr 879.319.000 til kr 859.319.000
11 Varer og tjenester, nedsettes med kr 10.000.000
fra kr 578.110.000 til kr 577.110.000

Forslag 58

Kap. 1610

Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og
avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
11 Varer og tjenester, forhøyes med kr 14.250.000
fra kr 149.977.999 til kr 164.227.000
45 Store nyanskaffelser, kan overføres, nedsettes
med kr 10.000.000
fra kr 25.200.000 til kr 15.200.000

Forslag 59

Kap. 2310

Ekstraordinære arbeidsmarkedstiltak
70 Til disposisjon, kan overføres, nedsettes med kr 700.000.000
fra kr 3.824.400.000 til kr 3.124.400.000

Forslag 60

Kap. 2452

Postverket
24 Driftsresultat,
1    Driftsinntekter, økes med kr 200.000.000
fra kr 9.615.000.000 til kr 9.815.000.000

Forslag 61

       Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag som klargjør at styret i Forretningsbankenes Sikringsfond har hjemmel til å ettergi støtteinnskudd i medlemsbanker for å motvirke konkurransevridning.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse:

Forslag 62

Kap. 1463

Regional og lokal planlegging
63 Utvikling av miljøbyer, forhøyes med kr 21.000.000
fra kr 15.482.000 til kr 36.482.000

Forslag 63

Kap. 2440

Statens direkte økonomiske engasjement i
petroleumsvirksomheten
24 Driftsresultat, nedsettes med kr 200.000.000
fra kr -10.000.000 til kr -210.000.000

Forslag 64

       Det innføres en avgift på omsetning av reklame i Norge og at denne settes til 3 % med virkning fra 1. juli 1995.

Forslag fra Senterpartiet og Rød Valgallianse:

Forslag 65

Kap. 2440

Statens direkte økonomiske engasjement i
petroleumsverksemda
30 Investeringar, skal nedsetjast med kr 500.000.000
frå kr 18.650.000.000 til kr 18.150.000.000

Forslag 66

       Stortinget ber Regjeringen legge fram en melding der en drøfter den framtidige politikken overfor Svalbard, herunder næringspolitikken.

Forslag 67

       Stortinget ber Regjeringen tilrettelegge en midlertidig refusjonsordning slik at brukere av avgiftsbelagt diesel i næringsmessig virksomhet, får refundert avgiften etter dokumentert forbruk.

       Ordningen trer i kraft fra 1. september 1995 og gjelder inntil videre.

Forslag fra Høyre og representanten Stephen Bråthen:

Forslag 68

Kap. 150

Bistand Afrika reduseres med kr 89.000.000
fra kr 1.440.500.000 til kr 1.351.500.000

Forslag 69

Kap. 151

Bistand Asia reduseres med kr 40.000.000
fra kr 335.000.000 til kr 295.000.000

Forslag 70

Kap. 152

Bistand Mellom-Amerika reduseres med kr 15.000.000
fra kr 135.000.000 til kr 120.000.000

Forslag 71

Kap. 173

Særskilte støttetiltak
70 Tilskudd til miljøverntiltak i utviklingsland,
reduseres med kr 25.000.000
fra kr 130.000.000 til kr 105.000.000

Forslag 72

Kap. 180

Særskilte støttetiltak
73 Parallellfinansiering, nedsettes med kr 14.500.000
fra kr 160.000.000 til kr 145.500.000
90 Låneordningen for utvikling av næringslivet i
utviklingsland, nedsettes med kr 14.500.000
fra kr 65.000.000 til kr 50.500.000

Forslag 73

Kap. 1320

Vegadministrasjon
01 Lønn og godtgjørelser, reduseres med kr 65.000.000
fra kr 978.213.000 til kr 913.213.000

Forslag 74

Kap. 1322

Statens veganlegg
30 Riksveganlegg, økes med kr 95.000.000
fra kr 4.108.000.000 til kr 4.205.000.000

Forslag 75

Kap. 1350

Statsbanenes kjøreveg
23 Drift og vedlikehold, nedsettes med kr 18.000.000
fra kr 1.718.100.000 til kr 1.700.100.000
30 Investeringer i linjen, kan overføres, nedsettes
med kr 92.000.000
fra kr 1.151.800.000 til kr 1.059.800.000

Forslag 76

Kap. 1351

Overføringer til statsbanenes trafikkdel
23 Tilskudd til NSBs personalsenter, nedsettes
med kr 60.000.000
fra kr 115.000.000 til kr 55.000.000

Forslag 77

Kap. 1402

Miljøvern i kommunene
60 Tilskudd, nedsettes med kr 5.000.000
fra kr 105.810.000 til kr 100.810.000

Forslag 78

Kap. 1581

Lovfestet merverdiavgiftskompensjon
70 Tilskudd, nedsettes med kr 235.000.000
fra kr 1.131.000.000 til kr 896.000.000

Forslag 79

Kap. 2600

Trygdeetaten
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 2.500.000
fra kr 1.644.900.000 til kr 1.647.400.000

Forslag 80

Kap. 2663

Medisinsk rehabilitering m.m.
70 Rehabiliteringspenger, kan nyttes under postene 71, 72
og 75, nedsettes med kr 100.000.000
fra kr 2.500.000.000 til kr 2.400.000.000

Forslag 81

Kap. 5526

Avgift på alkohol
01 Produktavgift, nedsettes med kr 100.000.000
fra kr 3.315.000.000 til kr 3.215.000.000

Forslag 82

Kap. 5531

Avgift på tobakkvarer
70 Avgift, nedsettes med kr 100.000.000
fra kr 5.475.000.000 til kr 5.375.000.000

Forslag 83

Kap. 5536

Avgift på motorvogner m.m.
71 Engangsavgift på motorvogner m.m, nedsettes
med kr 50.000.000
fra kr 7.670.000.000 til kr 7.620.000.000
76 Avgift på bensin, nedsettes med kr 460.000.000
fra kr 10.206.000.000 til kr 9.746.000.000
77 Avgift på autodiesel, nedsettes med kr 150.000.000
fra kr 2.290.000.000 til kr 2.140.000.000

Forslag 84

       I Stortingets vedtak 21. desember 1994 om avgift på alkohol for budsjetterminen 1995 gjøres følgende endring:

§ 1 pkt. 1, 2 og 3 skal lyde:

1. For sprit, isopropanol og brennevin med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; 561 øre pr. volumprosent og liter.
2. For vin, fruktvin, mjød og brennevin med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin); 555 øre pr. volumprosent og liter.
3. For vin, fruktvin, mjød og brennevin med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin); 290 øre pr. volumprosent og liter.

Forslag 85

       I Stortingets vedtak 21. desember 1994 om avgift på tobakksvarer gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde:

a) Sigarer: 53,33 øre pr. påbegynt gram av pakningens nettovekt.
b) Sigaretter: 114,96 øre pr. stk.

Forslag 86

       I Stortingets vedtak 21. desember 1994 om avgifter på motorvogner m.m. gjøres følgende endringer:

V. Avgift på bensin

§ 1 pkt. 1 skal lyde:

a) For blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: kr 3,29
b) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr 3,74
c) For blyfri bensin: kr 3,07

VI. Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift)

§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

       Fra 1. juli 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 2,37 pr. liter av følgende oljer:

Forslag 87

       I Stortingets vedtak 21. desember 1994 om avgift på motorvogner m.m. gjøres følgende endring:

I A Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 5 nytt punkt 15 skal lyde:

       Motorvogner i avgiftsgruppe a, b, c, og f som er utstyrt med både viskere og spylere i frontlyktene med følgende beløp etter avgiftsgruppe:

a) avgiftsgruppe a: kr 1.875
b) avgiftsgruppe b: kr    500
c) avgiftsgruppe c: kr    900
d) avgiftsgruppe f: kr 1.150

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse:

Forslag 88

Kap. 1429

Riksantikvaren
72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner
og kulturmiljøer, kan overføres, forhøyes med kr 9.400.000
fra kr 38.500.000 til kr 47.900.000

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 89

Kap. 571

Utgiftsutjevnende tilskudd til kommuner
60 Tilskudd, forhøyes med kr 120.000.000
fra kr 17.411.000.000 til kr 17.531.000.000

Forslag 90

Kap. 581

Bolig og bomiljøtiltak
61 (ny) Tilskudd til Oslo kommune (Oslo indre øst),
bevilges med kr 52.000.000

Forslag 91

Kap. 1429

Riksantikvaren
72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige
kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, forhøyes
med kr 7.400.000
fra kr 38.500.000 til kr 45.900.000

Forslag 92

Kap. 2309

Tilfeldige utgifter
11 Varer og tjenester, nedsettes med kr 404.000.000
fra kr 2.648.273.000 til kr 2.244.273.000

Forslag 93

Kap. 2310

Ekstraordinære sysselsettingstiltak
70 Til disposisjon, kan overføres, nedsettes med kr 300.000.000
fra kr 3.824.400.000 til kr 3.524.400.000

Forslag 94

Kap. 2445

Statsbygg
31 Reising av nybygg, kan overføres, kan nyttes under post 03,
nedsettes med kr 200.000.000
fra kr 1.247.730.000 til kr 1.047.730.000

Forslag 95

Kap. 2541

Dagpenger
70 Dagpenger, reduseres med kr 770.000.000
fra kr 10.770.000.000 til kr 10.000.000.000

Forslag 96

       Stortinget ber Regjeringen ta spørsmålet om kostgodtgjørelse ved hotellovernatting opp med de statsansattes organisasjoner slik at satsene kan endres til nettosatser.

Forslag 97

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 1996 legge fram en analyse av eierskapssituasjonen i norsk næringsliv og finansnæring samt en vurdering av ulike tiltak for å sikre økt norsk eierskap.

Forslag fra Høyre:

Forslag 98

Kap. 294

Kirkelig administrasjon
79 Til disposisjon for departementet, kan overføres,
økes med kr 1.000.000
fra kr 2.095.000 til kr 3.095.000

Forslag 99

Kap. 5545

Miljøavgifter i landbruket
70 Miljøavgift kunstgjødsel, reduseres med kr 30.000.000
fra kr 165.175.000 til kr 135.175.000

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse:

Forslag 100

Kap. 239

Andre formål i videregående opplæring
76 (ny) Opplæringstiltak i Oslo indre øst,
bevilges med kr 17.000.000

Forslag 101

Kap. 243

Kompetansesentra for spesialundervisning
11 Varer og tjenester, kan nyttes under post 21,
forhøyes med kr 35.044.000
fra kr 220.226.000 til kr 255.270.000

Forslag 102

Kap. 323

Musikkformål
79 Ymse tiltak, Center for Afrikansk kulturformidling,
økes med kr 4.500.000
fra kr 54.979.000 til kr 59.479.000

Forslag 103

Kap. 324

Teater- og operaformål
79 Ymse tiltak, Black Box, økes med kr 3.000.000
fra kr 32.134.000 til kr 35.134.000

Forslag 104

Kap. 590

Arbeidsmarkedsetaten
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 22.500.000
fra kr 879.319.000 til kr 901.819.000

Forslag 105

Kap. 761

Kommunenes helse- og sosialtjeneste
62 Tilskudd til kommuner, forhøyes med kr 35.000.000
fra kr 100.000.000 til kr 135.000.000

Forslag 106

Kap. 935

Energiøkonomisering
61 (ny) Tilskudd til enøktiltak i kommunale og
fylkeskommunale bygg, bevilges med kr 30.000.000
71 Tilskudd til enøktiltak, bevilges med kr 117.500.000
72 Tilskudd til introduksjon av nye energiteknologier,
forhøyes med kr 20.000.000
fra kr 20.000.000 til kr 40.000.000

Forslag 107

Kap. 1050

Diverse fiskeriformål
78 Utviklingstiltak i fiskerinæringen i Finnmark,
forhøyes med kr 5.000.000
fra kr 2.500.000 til kr 7.500.000

Forslag 108

Kap. 1441

Statenes forurensningstilsyn
61 Tilskudd til kommunale tiltak for avfall og
spesialavfall, kan overføres, forhøyes med kr 20.000.000
fra kr 27.281.000 til kr 47.281.000
71 Tilskudd til opprydningstiltak, forhøyes med kr 10.000.000
fra kr 23.275.000 til kr 33.275.000

Forslag 109

Kap. 1790

Kystvakten
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 8.000.000
fra kr 135.091.000 til kr 143.091.000
11 Varer og tjenester, forhøyes med kr 4.000.000
fra kr 320.500.000 til kr 324.500.000

Forslag 110

Kap. 2309

Tilfeldige utgifter
11 Varer og tjenester, nedsettes med kr 254.000.000
fra kr 2.648.273.000 til kr 2.394.273.000

Forslag 111

Kap. 2445

Statsbygg (jf. kap. 5445):
31 Reising av nybygg, kan overføres, kan nyttes under post
30, nedsettes med kr 29.000.000
fra kr 1.247.730.000 til kr 1.218.730.000

Forslag 112

       Stortinget ber Regjeringa i forbindelse med statsbudsjettet for 1996 å legge fram en analyse av gebyrpolitikken ved Brønnøysundregistrene, forslag om endret gebyrpolitikk overfor etablerere og småbedrifter og forslag til alternative inndekninger slik at statens inntekter opprettholdes.

Forslag 113

       Stortinget ber Regjeringa sørge for at det for framtidige nasjonalbudsjett blir utarbeidet statistikk som viser levekårsutviklinga også for de aller fattigste. Dette krever at det publiseres data om endringer i privat forbruk fordelt på de ulike klassene/sosioøkonomiske gruppene.

Forslag 114

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 1996 legge fram en analyse av eierskapssituasjonen i norsk næringsliv og finansnæring samt en vurdering av ulike tiltak for å sikre økt norsk eierskap og samtidig unngå for sterk eierkonsentrasjon.

Forslag 115

       Stortinget gir Kommunal- og arbeidsdepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn 2.835 mill. kroner av inntektene til Skattefordelingsfondet for 1995 som tilskudd til kommune- og fylkeskommunebudsjettene for budsjetterminen 1996.

Forslag 116

       Stortinget ber Regjeringa om å legge fram en vurdering av fordelingsvirkningene av kommunale gebyrer og egenandeler.

Forslag 117

       Stortinget ber Regjeringa om å foreslå skattemessige endringer av utbyttebeskatningen med sikte på å forhindre at store deler av overskuddet i selskapene deles ut i utbytte til eierne og dermed ikke bidrar til å styrke soliditeten.

Forslag 118

       Stortinget ber Regjeringen avvikle ordningen med at kommuner kan innkreve egenandeler for brukerne av hjemmesykepleie.

Forslag 119

       I Stortingets vedtak 21. desember 1994 nr. 1144 om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde:

       For inntektsåret 1995 skal det med virkning fra 1. juli i henhold til lov om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

a) for gass 108 øre pr. standardkubikkmeter
b) for olje eller kondensat 108 øre pr. liter.

Forslag 120

       I Stortingets vedtak 21. desember 1994 nr. 1144 om avgift på motorvogner m.m. gjøres følgende endring:

V. Avgift på bensin, § 1 første ledd nr. 2 skal med virkning fra 1. juli 1995 lyde:

       2. En CO2-avgift med kr 1,08.

Forslag 121

       I Stortingets vedtak av 21. desember 1994 nr. 1144 om avgift på mineral- og smøreolje m.v. gjøres følgende endring:

Avgift på mineralolje, § 1 skal lyde:

       Fra 1. juli 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

       Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje. Avgiften svares etter følgende satser:

1. En CO2-avgift med 54 øre pr. liter olje, og
2. en tilleggsavgift med 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i oljen. Tilleggsavgift skal ikke svares for olje som inneholder mindre enn 0,05 % vektandel svovel.

       For treforedlingsindustrien og sildemelindustrien skal CO2-avgiften være 27 øre pr. liter olje. Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensning av treforedlingsindustrien og sildemelindustrien samt om praktiseringen av avgiftsnedsettelsen.

Forslag fra Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse:

Forslag 122

       Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremme i statsbudsjettet for 1996 et lærebokstipend på omkring 1.000 kroner til elever som startet på grunnkurs i videregående opplæring skoleåret 1994/95 som delvis kompensasjon for merutgifter ved kjøp av læremidler som følge av Reform 94.

Forslag fra Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen:

Forslag 123

       Stortinget ber Regjeringen vurdere forslag om at det skal beregnes forsinkelsesrenter ved etterbetaling til institusjonsboere som har betalt for høy egenandel, og legge fram vurderingen med provenyberegning i forslaget til statsbudsjett for 1996.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 124

Kap. 945

Omstillingstiltak m.v.
Prosjekt for handelsstanden om lokale bedrifter
i Indre Oslo Øst, bevilges med kr 5.000.000

Forslag 125

Kap. 1760

Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
44 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider,
nedsettes med kr 45.000.000
fra kr 90.000.000 til kr 45.000.000
45 Store nyanskaffelser, nedsettes med kr 229.500.000
fra kr 5.887.750.000 til kr 5.658.250.000
47 Nybygg og nyanlegg, nedsettes med kr 150.000.000
fra kr 954.500.000 til kr 804.500.000
48 Fellesfinansierte bygge- og anleggarbeider,
nedsettes med kr 90.000.000
fra kr 520.000.000 til kr 430.000.000
75 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider,
nedsettes med kr 90.000.000
fra kr 175.000.000 til kr 85.000.000

Forslag 126

Kap. 2440

Statens direkte økonomiske engasjement i
petroleumsvirksomheten
30 Investeringer, nedsettes med kr 300.000.000
fra kr 21.903.000.000 til kr 21.603.000.000

Forslag 127

Kap. 5501

Skatter på formue og inntekt
71 Toppskatt, forhøyes med kr 310.000.000
fra kr 9.380.000.000 til kr 9.690.000.000

Forslag 128

       Stortinget ber Regjeringen fremme eventuelle forslag om endringer i gruvedriften på Svalbard etter at St.meld. nr. 22 (1994-1995) er behandlet i Stortinget.

Forslag 129

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide forskrifter om veiledende takster for foreldrebetaling i barnehagene, herunder maksimumstakster.

Forslag 130

       Stortinget ber Regjeringa om å legge fram en plan for å fornye kystfiskeflåten i forbindelse med statsbudsjettet for 1996.

Forslag 131

       I Stortingets skattevedtak av 28. oktober 1994 gjøres følgende endring:

§ 3-1 Toppskatt skal lyde:

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold i skatteloven § 55 svare toppskatt til staten med 9,5 % for den del av inntekten som overstiger kr 208.000 i klasse 0 og 1 og kr 252.000 i klasse 2, med 13,7 % for den del av inntekten som overstiger kr 234.000 i klasse 0 og 1 og kr 263.000 i klasse 2 og 16,0 % for den del av inntekten som overstiger kr 500.000 i klasse 0 og 1 og kr 528.000 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal dog bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den del av inntekten som overstiger kr 208.000 i klasse 0 og 1 og kr 252.000 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven.

Forslag 132

       Stortinget ber Regjeringa legge fram forslag om endringer i petroleumsfondslovens § 2 - slik at prosedyren for årlig fastsettelse av Petroleumsfondets størrelse blir i overensstemmelse med ordinær praksis for statlige fonds.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 133

Kap. 243

Kompetansesentra for spesialundervisning
11 Varer og tjenester, kan nyttes under post 21,
forhøyes med kr 33.044.000
fra kr 220.226.000 til kr 253.270.000

Forslag 134

Kap. 1429

Riksantikvaren
72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige
kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres,
forhøyes med kr 4.400.000
fra kr 38.500.000 til kr 42.900.000

Forslag 135

Kap. 2445

Statsbygg
31 Reising av nybygg, kan overføres, kan nyttes under
post 03, nedsettes med kr 81.350.000
fra kr 1.247.730.000 til kr 1.166.380.000

Forslag 136

       Stortinget viser til at Regjeringen midlertidig har stanset nye pålegg om nitrogenrensing i påvente av fullstendige faglige redegjørelser som grunnlag for ny stortingsbehandling. På bakgrunn av den store nedskjæring som har skjedd i tilskudd til ordinær kloakkrensing i mange deler av landet, bes Regjeringen legge fram forslag til utvidete rammer for dette i budsjettet for 1996, eventuelt med virkning for tilskuddsnivået også i 1995.

Forslag 137

       Stortinget går i prinsippet inn for å opprette et fond for alternative energikilder (Energifondet), og ber Regjeringen komme med forslag i statsbudsjettet for 1996 om hvordan et slikt Energifond rent praktisk kan utformes.

Forslag fra Venstre:

Forslag 138

Kap. 5541

Avgift på elektrisk kraft
70 Forbruksavgift, økes med kr 1.080.000.000
fra kr 2.730.000.000 til kr 3.810.000.0000

Forslag 139

       I Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft for 1995 gjøres følgende endringer:

§ 1 andre, tredje og fjerde ledd oppheves.

Forslag fra Rød Valgallianse:

Forslag 140

Kap. 274

Statlige høgskoler
01 Lønn og godtgjørelser, økes med kr 240.000.000
fra kr 2.274.494.000 til kr 2.514.494.000

Forslag 141

Kap. 571

Utgiftsutjevnende tilskudd til kommuner
60 Tilskudd, forhøyes med kr 10.000.000.000
fra kr 17.411.000.000 til kr 27.411.000.000

Forslag 142

       Stortinget ber om at Regjeringa i framlegget til statsbudsjett for 1996, sikrer de statlige høgskolene en økonomisk ramme som opprettholder standarden fra 1994 og som også gir mulighet til kvalitetsheving for å nå de mål som er satt for høgskolene i oppbyggingsfasen.

Forslag 143

       Stortinget ber Regjeringa foreta en evaluering av effektene av arbeidslinja for yrkeshemmede og trygdede.

Forslag 144

       Det henstilles til Regjeringa om å legge fram en plan for gjennomføring av likelønn i offentlig sektor fram mot år 2000. Planen legges fram i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet for 1996.

Forslag fra representanten Stephen Bråthen:

Forslag 145

Kap. 274

Statlige høgskoler
01 økes med kr 70.000.000
fra kr 2.274.494.000 til kr 2.344.494.000

Forslag 146

Kap. 1427

Riksantikvaren
73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres,
forhøyes med kr 24.400.000
fra kr 25.740.000 til kr 50.140.000

Forslag 147

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1996 om å fremme forslag om innføring av 2 karensdager og 80 % sykelønn i sykelønnsordningen for fravær både ved egen og egne barns sykdom. Arbeidsgivers ansvarsperiode utvides slik at innsparingen i sin helhet tilfaller Folketrygden.

18. Komiteens tilrådning

   Komiteen viser til at forslag fremsatt i B.innst.S.nr.IV (1994-1995) Revidert nasjonalbudsjett 1995 er ført til enten pkt. 17 Forslag fra mindretall eller til denne tilrådning.

       Komiteen viser for øvrig til proposisjonen og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I.

       På statsbudsjettet medregnet folketrygden 1995 gjøres følgende endringer:

Utgifter:
Kap. 101 Utenriksrepresentasjon (jf. kap. 3101):
  01  Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 918.000
        fra kr 163.782.000 til kr 164.700.000
  49  (Ny) Kjøp av eiendommer, kan overføres,
        bevilges med kr 29.000.000
Kap. 115 Presse- og kulturformål:
  11  Varer og tjenester, forhøyes med kr 1.500.000
        fra kr 15.100.000 til kr 16.600.000
  70  (Ny) Informasjon om utenriks- og
        handelspolitiske spørsmål, kan overføres,
        bevilges med kr 1.500.000
Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner:
  11  Varer og tjenester, forhøyes med kr 5.000.000
        fra kr 37.000.000 til kr 42.000.000
  70  Tilskudd til internasjonale organisasjoner,
        forhøyes med kr 55.800.000
        fra kr 164.100.000 til kr 219.900.000
  71  Tilskudd til internasjonale økonomiske
        organisasjoner, forhøyes med kr 33.900.000
        fra kr 411.100.000 til kr 445.000.000
Kap. 191 Hjelp til flyktninger og menneskerettigheter:
  75  Annen flyktningehjelp og menneskerettigheter,
        kan overføres, forhøyes med kr 60.000.000
        fra kr 350.050.000 til kr 410.050.000
Kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA):
  21  Spesielle driftsutgifter,
        nedsettes med kr 60.000.000
        fra kr 162.000.000 til kr 102.000.000
Kap. 228 Forskning, utvikling og etterutdanning i grunnskolen:
  21  Spesielle driftsutgifter,
        forhøyes med kr 7.200.000
        fra kr 61.240.000 til kr 68.440.000
Kap. 231 Tilskudd til videregående opplæring utenfor rammetilskuddet:
  63  (Ny) Kompensasjon,
        bevilges med kr 3.103.000
Kap. 234 Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger:
  70  Tilskudd til bedrifter som tar inn
        lærlinger, nedsettes med kr 11.953.000
        fra kr 294.676.000 til kr 282.723.000
  73  Tilskudd til lærlinger,
        forhøyes med kr 11.953.000
        fra kr 2.747.000 til kr 14.700.000
Kap. 235 Statlige videregående skoler i landbruksfag og naturbruk (jf. kap. 3235):
  01  Lønn og godtgjørelser, nedsettes med kr 1.503.000
        fra kr 30.738.000 til kr 29.235.000
  11  Varer og tjenester, nedsettes med kr 600.000
        fra kr 14.033.000 til kr 13.433.000
Kap. 240 Private skoler m.v.:
  70  Tilskudd, overslagsbevilgning,
        nedsettes med kr 1.000.000
        fra kr 633.523.000 til kr 632.523.000
Kap. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243):
  11  Varer og tjenester, kan nyttes under post 21,
        forhøyes med kr 29.044.000
        fra kr 220.226.000 til kr 249.270.000
  60  Overføringer til kommuner og
        fylkeskommuner, nedsettes med kr 36.244.000
        fra kr 36.244.000 til kr 0
Kap. 260 Universitetet i Oslo (jf. kap. 3260):
  11  Varer og tjenester, forhøyes med kr 2.800.000
        fra kr 436.517.000 til kr 439.317.000
  61  Refusjon for bruk av sykehus,
        forhøyes med kr 26.000.000
        fra kr 13.949.000 til kr 39.949.000
Kap. 262 Universitetet i Trondheim (jf. kap. 3262):
  11  Varer og tjenester, forhøyes med kr 594.000
        fra kr 353.999.000 til kr 354.593.000
Kap. 271 Statens høgskoler for scenekunst:
  01  Lønn og godtgjørelser, nedsettes med kr 1.300.000
        fra kr 18.739.000 til kr 17.439.000
  11  Varer og tjenester, nedsettes med kr 1.000.000
        fra kr 10.237.000 til kr 9.237.000
Kap. 274 Statlige høgskoler:
  01  Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 101.300.000
        fra kr 2.274.494.000 til kr 2.375.794.000
  11  Varer og tjenester, forhøyes med kr 26.000.000
        fra kr 1.556.800.000 til kr 1.582.800.000
Kap. 281 Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler:
  01  Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 135.000.000
        fra kr 226.349.000 til kr 361.349.000
  30  Bygg, kan overføres,
        økes med kr 2.000.000
        fra kr 133.170.000 til kr 135.170.000
Kap. 282 Privat høyskoleutdanning,
        Bergen Arkitekthøyskole:
  70  Tilskudd, forhøyes med kr 3.000.000
        fra kr 261.548.000 til kr 264.548.000
Kap. 294 Kirkelig administrasjon:
  01  Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 1.000.000
        fra kr 35.967.000 til kr 36.967.000
  71  Tilskudd til kirkelige formål,
        forhøyes med kr 2.000.000
        fra kr 35.010.000 til kr 37.010.000
  79  Til disposisjon for departementet,
        kan overføres,
        forhøyes med kr 3.000.000
        fra kr 2.095.000 til kr 5.095.000
Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål:
  60  Tilskuddsordning for museer,
        forhøyes med kr 3.250.000
        fra kr 103.154.000 til kr 106.404.000
Kap. 410 Herreds- og byrettene (jf. kap. 3410):
  01  Lønn og godtgjørelser, nedsettes med kr 600.000
        fra kr 380.953.000 til kr 380.353.000
  11  Varer og tjenester, nedsettes med kr 170.000
        fra kr 251.761.000 til kr 251.591.000
  21  Spesielle driftsutgifter,
        nedsettes med kr 11.100.000
        fra kr 86.100.000 til kr 75.000.000
Kap. 414 Undersøkelses- og domsutgifter:
  11  Varer og tjenester, nedsettes med kr 1.000.000
        fra kr 234.520.000 til kr 233.520.000
Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt (jf. kap. 3430):
  01  Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 12.662.000
        fra kr 719.375.000 til kr 732.037.000
  11  Varer og tjenester, forhøyes med kr 110.000
        fra kr 224.138.000 til kr 224.248.000
Kap. 435 Kriminalomsorg i frihet (jf. kap. 3435):
  01  Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 547.000
        fra kr 64.199.000 til kr 64.746.000
Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten:
  01  Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 54.280.000
        fra kr 2.741.406.000
        til kr 2.795.686.000
  11  Varer og tjenester, forhøyes med kr 35.170.000
        fra kr 1.076.154.000
        til kr 1.111.324.000
  45  Store nyanskaffelser,
        kan overføres,
        nedsettes med kr 15.000.000
        fra kr 214.486.000 til kr 199.486.000
Kap. 444 Politiets materielltjeneste (jf. kap. 3444):
  01  Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 871.000
        fra kr 7.239.000 til kr 8.110.000
Kap. 449 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 3449):
  11  Varer og tjenester, forhøyes med kr 6.000.000
        fra kr 43.967.000 til kr 49.967.000
Kap. 471 Statens erstatningsansvar:
  71  Erstatningsansvar, m.m.,
        overslagsbevilgning,
        forhøyes med kr 1.000.000
        fra kr 26.600.000 til kr 27.600.000
Kap. 481 Direktoratet for sivilt beredskap (jf. kap. 3481):
  01  Lønn og godtgjørelser, nedsettes med kr 560.000
        fra kr 128.883.000 til kr 128.323.000
  11  Varer og tjenester, nedsettes med kr 110.000
        fra kr 94.177.000 til kr 94.067.000
Kap. 502 Valgutgifter:
  25  (Ny) Folkeavstemning om EU,
        bevilges med kr 75.000.000
Kap. 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520)
  21  Spesielle driftsutgifter, statlige
        mottak, nedsettes med kr 170.000.000
        fra kr 470.000.000 til kr 300.000.000
Kap. 521 Bosetting av flyktninger og integrering av innvandrere (jf. kap. 3521):
  60  Integreringstilskudd, kan
        overføres,
        nedsettes med kr 230.000.000
        fra kr 2.050.000.000
        til kr 1.820.000.000
Kap. 541 Tilskudd til samiske formål:
  70  Tilskudd til samiske formål,
        nedsettes med kr 70.000
        fra kr 755.000 til kr 685.000
  90  (Ny) Stiftelser, bevilges med kr 70.000
Kap. 580 Bostøtte:
  70  Bostøtte, overslagsbevilgning,
        forhøyes med kr 40.000.000
        fra kr 720.000.000 til kr 760.000.000
Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak:
  76  Tilskudd til åpning av
        gjeldsforhandlinger,
        nedsettes med kr 500.000
        fra kr 1.000.000 til kr 500.000
Kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 3590):
  01  Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 10.500.000
        fra kr 879.319.000 til kr 889.819.000
Kap. 592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede:
  71  Tilskudd til integrering av
        yrkeshemmede i ordinært
        arbeidsliv, kan overføres,
        kan nyttes under post 70,
        nedsettes med kr 100.000.000
        fra kr 715.200.000 til kr 615.200.000
Kap. 600 Sosial- og helsedepartementet (jf. kap. 3600):
  01  Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 2.050.000
        fra kr 65.855.000 til kr 67.905.000
Kap. 610 Rusmiddeldirektoratet:
  01  Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 2.500.000
        fra kr 6.406.000 til kr 8.906.000
  70  Tilskudd til samarbeidsutvalget
        for alkoholfrie
        overnattings- og serveringssteder,
        forhøyes med kr 7.000.000
        fra kr 34.400.000 til kr 41.400.000
Kap. 614 Tiltak for rusmisbrukere:
  63  Tilskudd til rusmiddeltiltak,
        kan overføres,
        forhøyes med kr 11.000.000
        fra kr 60.990.000 til kr 71.990.000
Kap. 665 Bostøtte til pensjonister:
  60  Tilskudd til kommuner,
        forhøyes med kr 40.000.000
        fra kr 554.000.000 til kr 594.000.000
Kap. 714 Statens Tobakkskaderåd:
  11  Varer og tjenester, forhøyes med kr 5.000.000
        fra kr 1.710.000 til kr 6.710.000
Kap. 734 Det norske Radiumhospital (jf. kap. 3734):
  01  Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 4.000.000
        fra kr 330.322.000 til kr 334.322.000
  11  Varer og tjenester, forhøyes med kr 2.000.000
        fra kr 157.540.000 til kr 159.540.000
  46  Ombygginger, utvidelser,
        ekstraordinært vedlikehold,
        kan overføres,
        forhøyes med kr 10.000.000
        fra kr 5.360.000 til kr 15.360.000
Kap. 735 Statens senter for epilepsi (jf. kap. 3735):
  01  Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 1.000.000
        fra kr 63.353.000 til kr 64.353.000
Kap. 739 Andre utgifter (jf. kap. 3739):
  70  Behandlingsreiser til utlandet,
        forhøyes med kr 2.000.000
        fra kr 40.000.000 til kr 42.000.000
  74  Reiseutgifter, turnuskandidater,
        forhøyes med kr 800.000
        fra kr 4.500.000 til kr 5.300.000
Kap. 741 Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 3741):
  01  Lønn og godtgjørelser, nedsettes med kr 300.000
        fra kr 14.515.000 til kr 14.215.000
Kap. 760 Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste:
  65  Tilskudd til pasientbehandling,
        rehabilitering m.m.,
        forhøyes med kr 300.000.000
        fra kr 1.138.500.000
        til kr 1.438.500.000
Kap. 761 Kommunenes helse- og sosialtjeneste:
  62  Tilskudd til kommuner,
        forhøyes med kr 30.000.000
        fra kr 100.000.000 til kr 130.000.000
  70  (Ny) Etterbetaling for opphold
        i alders- og sykehjem,
        kan overføres,
        bevilges med kr 100.000.000
Kap. 860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860):
  01  Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 1.900.000
        fra kr 33.475.000 til kr 35.375.000
Kap. 923 Forsknings- og utviklingskontrakter:
  70  Tilskudd, kan overføres,
        nedsettes med kr 11.000.000
        fra kr 187.655.000 til kr 176.655.000
Kap. 934 Norges vassdrags- og energiverk (jf. kap. 3934 og 3939):
  71  Refusjon av dokumentavgift,
        kan overføres,
        forhøyes med   kr 2.000.000
        fra kr 3.000.000 til kr 5.000.000
  74  (Ny) Refusjon av planleggingsutgifter,
        bevilges med kr 13.863.000
Kap. 946 Støtte til skipsbygging (jf. kap. 3946):
  50  Overføring til fond for støtte ved
        skipskontrakter,
        forhøyes med kr 300.000.000
        fra kr 764.000.000
        til kr 1.064.000.000
Kap. 1064 Havnetjenesten:
  30  Fiskerihavneanlegg, kan overføres,
        forhøyes med kr 5.000.000
        fra kr 90.000.000 til kr 95.000.000
Kap. 1120 Praktikantordning i landbruket:
  70  (Ny) Tilskudd, bevilges med kr 307.000
Kap. 1124 Norges landbrukshøgskole (jf. kap. 4124):
  46  Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært
        vedlikehold,
        kan overføres,
        forhøyes med kr 3.900.000
        fra kr 17.000.000 til kr 20.900.000
Kap. 1135 Norsk institutt for planteforskning (jf. kap. 4135):
  01  Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 382.000
        fra kr 64.765.000 til kr 65.147.000
  30  Byggearbeider, kan overføres,
        forhøyes med kr 5.500.000
        fra kr 6.075.000 til kr 11.575.000
Kap. 1161 Statskog SF (jf. kap. 4161):
  70  Tilskudd, forhøyes med kr 1.000.000
        fra kr 17.500.000 til kr 18.500.000
Kap. 1350 Statsbanenes kjøreveg:
  30  (ny) Investeringer i linjen.
        Prosjektering av tunnel
        gjennom Gamlebyen, Oslo,
        kan overføres,
        bevilges med kr 5.000.000
Kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 4406):
  01  Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 4.000.000
        fra kr 103.187.000 til kr 107.187.000
  11  Varer og tjenester, forhøyes med kr 1.870.000
        fra kr 50.008.000 til kr 51.878.000
Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427):
  11  Varer og tjenester, nedsettes med kr 1.600.000
        fra kr 58.384.000 til kr 56.784.000
  30  Statlige erverv, båndlegging av
        friluftsområder,
        kan overføres,
        nedsettes med kr 95.500.000
        fra kr 111.285.000 til kr 15.785.000
  32  (Ny) Statlige erverv, fylkesvise
        verneplaner,
        kan overføres,
        bevilges med kr 37.000.000
  33  (Ny) Statlige erverv, barskogvern,
        kan overføres,
        bevilges med kr 58.500.000
  72  (Ny) Tilrettelegging av allmennhetens
        adgang til
        fritidsfiske og jakt,
        bevilges med kr 1.600.000
  73  Erstatninger og forebyggende tiltak mot
        rovviltskader,
        kan overføres,
        forhøyes med kr 10.100.000
        fra kr 32.152.000 til kr 42.252.000
Kap. 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429):
  11  Varer og tjenester, forhøyes med kr 2.000.000
        fra kr 26.500.000 til kr 28.500.000
  72  Vern og sikring av fredete og
        bevaringsverdige kulturminner og
        kulturmiljøer, kan overføres,
        forhøyes med kr 2.400.000
        fra kr 38.500.000 til kr 40.900.000
  73  Brannsikring og beredskapstiltak,
        kan overføres,
        forhøyes med kr 29.400.000
        fra kr 25.740.000 til kr 55.140.000
Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441):
  11  Varer og tjenester, forhøyes med kr 3.000.000
        fra kr 131.922.000 til kr 134.922.000
  61  Tilskudd til kommunale tiltak for
        avfall og spesialavfall,
        kan overføres,
        nedsettes med kr 1.000.000
        fra kr 27.281.000 til kr 26.281.000
  70  Tilskudd til utvikling av
        miljøteknologi i næringslivet,
        kan overføres,
        nedsettes med kr 2.000.000
        fra kr 38.229.000 til kr 36.229.000
  71  Tilskudd til opprydningstiltak,
        kan overføres,
        nedsettes med kr 7.500.000
        fra kr 23.275.000 til kr 15.775.000
Kap. 1442 Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak:
  92  (Ny) Lån til aksjeselskap for
        behandling av spesialavfall,
        kan overføres,
        bevilges med kr 31.000.000
Kap. 1463 Regional og lokal planlegging:
  11  Varer og tjenester, forhøyes med kr 1.000.000
        fra kr 15.227.000 til kr 16.227.000
  61  Tilskudd til nærmiljøtiltak,
        kan overføres,
        forhøyes med kr 1.350.000
        fra kr 3.350.000 til kr 4.700.000
  63  Utvikling av miljøbyer,
        kan overføres,
        nedsettes med kr 1.000.000
        fra kr 15.482.000 til kr 14.482.000
  70  Nærmiljøtiltak i organisasjoners regi,
        kan overføres,
        nedsettes med kr 1.350.000
        fra kr 1.516.000 til kr 166.000
Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471):
  01  Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 400.000
        fra kr 29.351.000 til kr 29.751.000
  11  Varer og tjenester, forhøyes med kr 13.100.000
        fra kr 44.077.000 til kr 57.177.000
Kap. 1531 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten:
  01  Lønn og godtgjørelser, overslagsbevilgning,
        forhøyes med kr 40.000.000
        fra kr 3.573.236.000
        til kr 3.613.236.000
Kap. 1580 Pristilskudd:
  70  Til regulering av forbrukerprisene,
        forhøyes med   kr 38.000.000
        fra kr 68.177.000 til kr 106.177.000
Kap. 1600 Finans- og tolldepartementet (jf. kap. 4600):
  21  Spesielle driftsutgifter,
        forhøyes med kr 6.000.000
        fra kr 15.195.000 til kr 21.195.000
Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610):
  01  Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 700.000
        fra kr 426.350.000 til kr 427.050.000
  11  Varer og tjenester, forhøyes med kr 21.050.000
        fra kr 149.977.000 til kr 171.027.000
  45  Store nyanskaffelser,
        kan overføres,
        nedsettes med kr 10.000.000
        fra kr 25.200.000 til kr 15.200.000
Kap. 1710 Forsvarets tele- og datatjeneste (jf. kap. 4710):
  01  Lønn og godtgjørelser, nedsettes med kr 359.000
        fra kr 147.491.000 til kr 147.132.000
Kap. 1719 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4719)
  52  Driftstilskudd
        til Forsvarets Bygningstjeneste,
        nedsettes med kr 342.000
        fra kr 64.737.000 til kr 64.395.000
Kap. 1720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 4720):
  01  Lønn og godtgjørelser, nedsettes med kr 1.059.000
        fra kr 495.479.000 til kr 494.420.000
Kap. 1731 Hæren (jf. kap. 4731):
  01  Lønn og godtgjørelser, nedsettes med kr 9.378.000
        fra kr 2.629.400.000
        til kr 2.620.022.000
Kap. 1732 Sjøforsvaret (jf. kap. 4732):
  01  Lønn og godtgjørelser, nedsettes med kr 5.210.000
        fra kr 1.420.382.000 til kr 1.415.172.000
Kap. 1733 Luftforsvaret (jf. kap. 4733):
  01  Lønn og godtgjørelser, nedsettes med kr 1.469.000
        fra kr 1.760.010.000
        til kr 1.758.541.000
Kap. 1735 Forsvarets etterretningstjeneste:
  21  Spesielle driftsutgifter,
        nedsettes med kr 564.000
        fra kr 475.706.000 til kr 475.142.000
Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760):
  47  Nybygg og nyanlegg, kan overføres,
        kan nyttes under
        kap. 1760 post 44,
        nedsettes med kr 5.000.000
        fra kr 954.500.000 til kr 949.500.000
Kap. 2309 Tilfeldige utgifter:
  11  Varer og tjenester, nedsettes med kr 382.000.000
        fra kr 2.648.273.000 til kr 2.266.273.000
Kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak:
  70  Til disposisjon, kan overføres,
        forhøyes med kr 100.000.000
        fra kr 3.824.400.000 til kr 3.924.400.000
Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310):
  11  Varer og tjenester, forhøyes med kr 7.000.000
        fra kr 60.251.000 til kr 67.251.000
  70  Utdanningsstipend, overslagsbevilgning,
        nedsettes med kr 52.000.000
        fra kr 3.116.200.000 til kr 3.064.200.000
  72  Rentestønad, forhøyes med kr 5.000.000
        fra kr 2.368.550.000 til kr 2.373.550.000
Kap. 2411 Statens landbruksbank (jf. kap. 5311 og 5601):
  70  Kompetanseutvikling om internasjonale forhold,
        forhøyes med kr 1.162.000
        fra kr 4.500.000 til kr 5.662.000
  71  Rentestøtte til
        banken, forhøyes med kr 1.800.000
        fra kr 151.900.000 til kr 153.700.000
Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 3574, 3575, 5601 og 5607):
  72  Rentestøtte, forhøyes med kr 386.000.000
        fra kr 2.104.000.000 til kr 2.490.000.000
Kap. 2414 Statens fiskarbank (jf. kap. 5601):
  73  Dekning av tap m.m, nedsettes med kr 11.000.000
        fra kr 21.000.000 til kr 10.000.000
  74  Rentedekning, forhøyes med kr 4.500.000
        fra kr 56.400.000 til kr 60.900.000
Kap. 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445):
  30  Igangsetting av nybygg, kan overføres, kan nyttes under
        post 31, forhøyes med kr 6.500.000
        fra kr 97.000.000 til kr 103.500.000
  31  Reising av nybygg, kan overføres, kan nyttes
        under post 30, nedsettes med kr 99.000.000
        fra kr 1.247.730.000 til kr 1.148.730.000
Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt:
  70  Tapsfond, SUS/Baltikum-ordningen,
        forhøyes med kr 25.000.000
        fra kr 25.000.000 til kr 50.000.000
Kap. 2470 Direktoratet for statens skoger:
  24  (Ny) Driftsresultat,
        1. Avskrivninger,
        bevilges med kr 165.469.000
Kap. 2540 Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn:
  70  Tilskudd, overslagsbevilgning,
        nedsettes med kr 20.000.000
        fra kr 80.000.000 til kr 60.000.000
Kap. 2541 Dagpenger:
  70  Dagpenger, overslagsbevilgning,
        nedsettes med kr 570.000.000
        fra kr 10.770.000.000 til kr 10.200.000.000
Kap. 2600 Trygdeetaten:
  01  Lønn og og godtgjørelser, forhøyes med kr 12.000.000
        fra kr 1.644.900.000 til kr 1.656.900.000
  11  Varer og tjenester, forhøyes med kr 2.500.000
        fra kr 809.827.000 til kr 812.327.000
Kap. 2650 Sykepenger:
  70  Sykepenger for arbeidstakere m.v.,
        overslagsbevilgning,
        forhøyes med kr 400.000.000
        fra kr 7.985.500.000 til kr 8.385.500.000
Kap. 2751 Medisiner m.v.:
  70  Legemidler, nedsettes med kr 85.000.000
        fra kr 3.535.000.000 til kr 3.450.000.000


Inntekter:
Kap. 3124 Norsk garantiinstitutt for skip og borefartøyer:
  03  (Ny) Ymse inntekter, bevilges med kr 400.000.000
Kap. 3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410 og 411):
  01  Rettsgebyr, forhøyes med kr 63.100.000
        fra kr 778.900.000 til kr 842.000.000
  04  Lensmennenes gebyrinntekter,
        nedsettes med kr 26.500.000
        fra kr 122.500.000 til kr 96.000.000
Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520):
  04  Diverse inntekter, nedsettes med kr 60.000.000
        fra kr 162.000.000 til kr 102.000.000
Kap. 3530 Arbeidstilsynet (jf. kap. 530):
  04  Kjemikaliekontroll, gebyrer,
        nedsettes med kr 1.820.000
        fra kr 4.180.000 til kr 2.360.000
Kap. 3574 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412):
  04  Tilkjente saksomkostninger,
        nedsettes med kr 350.000
        fra kr 500.000 til kr 150.000
  06  Forvaltningsgebyr, nedsettes med kr 5.000.000
        fra kr 24.000.000 til kr 19.000.000
  07  Termingebyr, gjeldsforsikring,
        nedsettes med kr 700.000
        fra kr 2.500.000 til kr 1.800.000
Kap. 3590 Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 590):
  80  (Ny) Innfordret misbruk av dagpenger,
        bevilges med kr 7.500.000
Kap. 3613 Statens fond for alkoholfrie hoteller m.v. (jf. kap. 613):
  50  Refusjon fra fondet,
        forhøyes med kr 3.500.000
        fra kr 40.000.000 til kr 43.500.000
Kap. 3734 Det norske Radiumhospital (jf. kap. 734):
  02  Salgs- og leieinntekter,
        nedsettes med kr 900.000
        fra kr 66.536.000 til kr 65.636.000
Kap. 3735 Statens senter for epilepsi (jf. kap. 735):
  60  Refusjon fra fylkeskommuner,
        nedsettes med kr 3.900.000
        fra kr 63.515.000 til kr 59.615.000
Kap. 3736 Berg gård. Sentralinstitutt for habilitering (jf. kap. 736):
  60  Refusjon fra fylkeskommuner,
        nedsettes med kr 4.500.000
        fra kr 17.459.000 til kr 12.959.000
Kap. 3737 Barnesykehus (jf. kap. 737):
  60  Refusjon fra fylkeskommuner,
        nedsettes med kr 1.700.000
        fra kr 29.909.000 til kr 28.209.000
Kap. 3739 Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 739):
  03  (Ny) Diverse inntekter, bevilges med kr 2.000.000
Kap. 3740 Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (jf. kap. 740):
  60  Refusjon fra fylkeskommuner,
        nedsettes med kr 4.500.000
        fra kr 49.004.000 til kr 44.504.000
Kap. 3741 Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 741):
  60  Refusjon fra fylkeskommuner,
        nedsettes med kr 3.500.000
        fra kr 17.134.000 til kr 13.634.000
Kap. 3900 Nærings- og energidepartementet (jf. kap. 900):
  01  Gebyr- og avgiftsinntekter,
        nedsettes med kr 1.200.000
        fra kr 4.800.000 til kr 3.600.000
Kap. 3933 Bergvesenet (jf. kap. 933):
  01  Produksjonsavgifter m.v.,
        forhøyes med kr 100.000
        fra kr 1.050.000 til kr 1.150.000
Kap. 3939 Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 920 og 934):
  01  Overføring fra fondet, forhøyes med kr 13.863.000
        fra kr 85.000.000 til kr 98.863.000
Kap. 4124 Norges landbrukshøgskole (jf. kap. 1124):
  40  Salg av eiendom, forhøyes med kr 3.900.000
        fra kr 15.000.000 til kr 18.900.000
Kap. 4135 Norsk institutt for planteforskning (jf. kap. 1135):
  40  (Ny) Salg av eiendom, bevilges med kr 5.500.000
Kap. 4406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 1406):
  02  (Ny) Ymse inntekter, bevilges med kr 5.870.000
Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 1471):
  05  (Ny) Inntekter fra utleie av R/V Lance,
        bevilges med kr 6.800.000
Kap. 5311 Statens landbruksbank (jf. kap. 2411):
  90  (Ny) Inntektsføring for nedskriving av
        stønadslån, bevilges med kr 1.800.000
Kap. 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420):
  50  Tilbakeføring av utviklingstilskudd,
        forhøyes med kr 8.151.000
        fra kr 5.000.000 til kr 13.151.000
  51  Tilbakeføring fra tapsfond,
        forhøyes med kr 9.275.000
        fra kr 5.000.000 til kr 14.275.000
Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481):
  30  Avskrivninger, forhøyes med kr 165.469.000
        fra kr 995.044.000 til kr 1.160.513.000
Kap. 5651 Utbytte på aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet:
  80  Utbytte, nedsettes med kr 1.255.000
        fra kr 3.920.000 til kr 2.665.000
Kap. 5656 Aksjer i andre selskaper under Nærings- og energidepartementets forvaltning:
  80  Utbytte, forhøyes med kr 98.500.000
        fra kr 458.000.000 til kr 556.500.000
Kap. 5680 Innskuddskapital i Statnett SF:
  80  Utbytte, forhøyes med kr 109.000.000
        fra kr 150.000.000 til kr 259.000.000
Kap. 5682 Innskuddskapital i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420):
  80  Utbytte, nedsettes med kr 16.000.000
        fra kr 50.000.000 til kr 34.000.000
Kap. 5701 Diverse inntekter:
  02  Diverse inntekter, forhøyes med kr 1.000.000
        fra kr 280.000.000 til kr 281.000.000

II.

       Finansdepartementet gis fullmakt til å forskuttere midler i 1995 til Kommisjonen knyttet til Norges deltakelse i EUs programmer i hht. EØS-avtalens del VI, Samarbeid utenfor de fire friheter, mot senere belastning av berørte departementers budsjett.

III.

1. Den norske stat påtar seg et garantiansvar på inntil 192 mill. kroner for den norske delen av utstillingen «Under Polstjernen» som skal vises i Madrid, Barcelona og Reykjavik i tiden mars-september 1995. Statsgarantien gjelder under transport til og fra visningsstedene samt under lagring og under visningene.
2. Den norske stat påtar seg et garantiansvar på inntil 11 mill. kroner for utstillingen « At Century's End: Norwegian artists and the figurative tradition 1880/1990 » som skal vises i Washington i tiden 11. september 1995 - 7. januar 1996. Garantien bes gjort gjeldende fra 1. mai 1995 til februar 1996 og at den inbefatter lagring/visning på Henie-Onstad Kunstsenter i tiden frem mot transport til USA. Statsgarantien gjelder under transport til og fra visningsstedene samt under lagring og under visning.

IV.

       Stortinget samtykker i at det ved Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) gis statsgaranti for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 30.000 mill. kroner ved eksport og ved investeringer i utlandet etter regler angitt i St.prp. nr. 1, B.innst.S.nr.6 (1994-1995). Sammenlignet med reglene angitt i St.prp. nr. 1, B.innst.S.nr.6 (1994-1995) endres beløpet i § 10 Ansvarsramme fra 16.000 mill. kroner til 30.000 mill. kroner.

V.

       Stortinget samtykker i at det opprettes og inndras stillinger i samsvar med flertallets merknader i denne innstillingen, Innst.S.nr.220 (1994-1995).

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har fullmakt til å fordele stillinger oppført under kap. 281 på de aktuelle institusjoners budsjettkapitler.

VI.

       Stortinget samtykker i at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet får fullmakt til å nedlegge Statens skogskole Nissedal, jf. kap. 235.

VII.

       Stortinget ber Regjeringen legge fram omorganiseringen av sosialpolitiske forskningsinstitutter i Oslo som egen sak eller i forbindelse med statsbudsjettet for 1996.

VIII.

       Stortinget samtykker i at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet gis fullmakt til i 1995 å foreta bestilling av oppdrag for inntil 3 mill. kroner i forbindelse med den museale innredning av Erkebispegården, jf. kap. 297.

IX.

       Stortinget samtykker i at 14,8 mill. kroner av bevilgningen i 1995 under kap. 320, post 73 Nasjonale kulturbygg omdisponeres fra nybygg til Trøndelag Teater til utbedringsarbeider ved Den nationale Scene A/S i Bergen.

       Stortinget samtykker i at 1 mill. kroner av bevilgningen i 1995 under kap. 324, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner omdisponeres fra Nordland Teater til Hålogaland Teater. Dersom de regionale tilskuddspartene ikke kan medvirke når det gjelder Hålogaland Teater, gis Kulturdepartementet fullmakt til å omdisponere 1 mill. kroner av bevilgningen i 1995 under kap. 324, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner til ett eller flere andre regionteatre.

X.

       Stortinget samtykker i at Justisdepartementets fullmakt til å stille garantier under ordningen med utgifter til bobehandling gitt under romertallsvedtak V i B.innst.S.nr.4 (1994-1995) økes med 2,0 mill. kroner til 6,1 mill. kroner.

XI.

       Kommunal- og arbeidsdepartementet gis fullmakt til i særskilte tilfeller, og etter en individuell vurdering av helsemyndighetene, å innvilge kommuner som bosetter flyktninger/personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag med meget alvorlige funksjonshemminger inntil kr 500.000 pr. år i inntil 5 år.

XII.

       Kap. 674 Handlingsplanen for funksjonshemmede, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 760 Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste, post 65 Tilskudd til fylkeskommunene - påføres stikkordet « kan overføres ».

XIII.

       Stortinget samtykker i at Nærings- og energidepartementet for 1995 kan gi tilsagn om tilskudd til investeringer i ledningsnett for inntil 30 mill. kroner utover bevilgningen under kap. 934 post 72.

XIV.

       Stortinget samtykker i salg av statlige eiendommer og bergrettigheter knyttet til tidligere Fosdalen Bergverks Aktieselskab i Verran kommune i Nord-Trøndelag, til Nye Fosdalen Bergverk A/S for kr 100.000.

XV.

       Stortinget samtykker i vederlagsfri overdraging av statens gruverom ved nedlagte Flåt Nikkelgruve til Evje og Hornnes kommune i Aust-Agder.

XVI.

       Stortinget samtykker i:

1. At produktavgiftssatsen på omsetning av råfisk, på fiskeprodukt, hval- og hvalprodukt for 1995 reduseres fra 3,4 til 2,8 % gjeldende f.o.m. 1. juli 1995.
2. At stiftelsen RUBIN videreføres i perioden 1995-97, med endring fra privat til offentlig stiftelse.

XVII.

       Stortinget samtykker i at inventar, utstyr og lagerbeholdninger til en verdi av kr 657.800 overføres vederlagsfritt fra Norges landbrukshøgskole til Forskningsparken i Ås.

XVIII.

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementets underliggende institusjoner får selge aksjer i NIT-Landbruk A/S til NIT A/S til en pris pr. aksje kr 2.000, samlet kr 576.000.

XIX.

       Stortinget samtykker i at Planteforsk får fullmakt til å selge eiendom under den tidligere forskningsstasjonen Vold for inntil 5,5 mill. kroner.

XX.

       Stortinget samtykker i at det blir opprettet et statlig aksjeselskap under NLH til å forestå driften av Sem Gjestegård.

XXI.

       Stortinget samtykker i at statens aksjekapital i Stattre A/S, pålydende 50 mill. kroner, skrives ned til 0.

XXII.

       Stortinget samtykker i at spesialfullmakten under kap. 1427 post 30 omgjøres til tilsagnsfullmakter, og at det under:

1. kap. 1427 post 30 kan gis tilsagn om tilskudd med inntil kr 6.000.000
2. kap. 1427 post 32 kan gis tilsagn om tilskudd med inntil kr 43.175.000
3. kap. 1427 post 33 kan gis tilsagn om tilskudd med inntil kr 50.054.000

XXIII.

Endring i Stortingets skattevedtak av 28. oktober 1994 for inntektsåret 1995

       Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 42 c fastsettes:

       I Stortingets skattevedtak av 28. oktober 1994 for inntektsåret 1995 gjøres følgende endring:

§ 7-2 skal lyde:

       Normalrentesats for rimelige lån i arbeidsforhold

       Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 42 c annet ledd skal være 6 %.

XXIV.

       I Stortingets vedtak av 11. november 1994 og 21. desember 1994 om avgift på tobakkvarer for budsjetterminen 1995 gjøres følgende endring:

A.

§ 1 bokstav c skal lyde:

       Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 32,43 pr. påbegynt 50 gram av pakningens nettovekt.

B.

       Endringen trer i kraft 1. juli 1995.

XXV.

       Det etableres et mer effektivt oppsyn i indre kystområder. Tiltakene omfatter etablering av et stående indre kystoppsyn med patruljerende fartøyer som en utvidelse av Kystvakten. Det etableres videre en organisasjon for kystberedskap og aksjonsledelse, hvor Forsvarskommandoene tillegges ansvaret for på vegne av ansvarlig fagdepartement/etat å iverksette og lede aksjoner som ikke ivaretas av redningssentralene og Statens forurensningstilsyn. Det etableres dessuten en database over statlige fartøyer og utstyr samt en ordning for formidling av tjenester etatene imellom.

XXVI.

       Stortinget ber Regjeringen legge grunnlag for å åpne de samfunnsvitenskapelige, matematisk-naturvitenskapelige og humanistiske fakulteter ved landets fire universiteter høsten 1995.

XXVII.

       Det innføres gebyrstipend for psykologistudenter i utlandet fra studieåret 1995-96.

XXVIII.

       Stortinget ber Regjeringen om å samarbeide med partene og forsikringsbransjen om de spørsmål knyttet til yrkesskadeforsikring som er tatt opp av partene og i SINTEF-rapporten, og komme tilbake til Stortinget med saken på et senere tidspunkt, senest i forbindelse med forslaget til Nasjonalbudsjettet for 1997.

XXIX.

       Lønns- og driftsbevilgningene på statsbudsjettet for 1995 reduseres med 128 mill. kroner. Foreløpig foretas reduksjonen på kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 11 Varer og tjenester. Regjeringen gis fullmakt til å fordele reduksjonen på de aktuelle budsjettkapitlene senere. Kap. 2309 økes da igjen tilsvarende.

XXX.

       Stortinget ber Regjeringen i løpet av 1995 på en hensiktsmessig måte komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse om Tokke I, herunder utrede og vurdere ulike sider ved en ordning basert på medeierskap eller lignende for fylker, kommuner og bedrifter som deltok i finansieringen eller skaffet rettigheter til utbygging av Tokke I.

XXXI.

       Kap. 1350, post 30 Investeringer i linjen, påføres stikkordet « kan nyttes under post 31 Investeringer i linjen. Prosjektering av tunnel gjennom Gamlebyen, Oslo ».

XXXII.

       Stortinget ber Regjeringen videreføre ordningen med egen avgiftssats for misjonærer for trygdeavgift til Folketrygden.

XXXIII.

       Stortinget ber Regjeringen vurdere en ordning der grensen for lønnsinnberetning heves fra 400 kroner til 1.000 kroner for samlet lønn til en person i løpet av inntektsåret.

XXXIV.

       Renten på lån i Statens Fiskarbank settes ned med 0,5 prosentpoeng til 7,5 % fra 1. juli 1995.

XXXV.

§ 5 i regler om administrasjon av Folketrygdfondet om forvaltning av midlene, revisjon m.v. - fastsatt i medhold av § 16-7 i lov om folketrygdfond skal lyde:

       Styret har ansvaret for at fondets midler anbringes med sikte på best mulig avkastning under hensyntaken til betryggende sikkerhet og den nødvendige likviditet.

       Fondets midler kan plasseres i norske ihendehaverobligasjoner og sertifikater, som kontolån til statskassen og som innskudd i Postbanken og forretnings- og sparebanker. Innenfor en ramme på 20 % av forvaltningskapitalen kan fondets midler plasseres i børsnoterte aksjer i norske selskaper ellers hvor aksjene er gjenstand for regelmessig og organisert omsetning, børsnoterte grunnfondsbevis i norske sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper, og børsnoterte konvertible obligasjoner og børsnoterte obligasjoner med kjøpsrett til aksjer i norske selskaper. Fondet kan delta i emisjoner i ikke-børsnoterte aksjer i norske selskaper umiddelbart før børsintroduksjon, dersom det er klargjort på emisjonstidspunktet at de aktuelle aksjene vil bli børsnotert kort tid etter emisjonen.

       Fondet kan videre, innenfor den samlede rammen på 20 % av fondskapitalen, gå inn med egenkapitalinnskudd i form av ikke børsnoterte papirer, i tilfelle hvor fondet står i fare for å lide betydelige tap på plasseringer i obligasjoner. Dette må i så fall være ledd i en koordinert aksjon, hvor en dominerende gruppe av kreditorene deltar, og hvor siktemålet for fondet alene er å trygge fondets egne interesser.

       Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil 15 % av total aksjekapital eller grunnfondsbeviskapital i ett enkelt selskap. Styret kan ta opp kortsiktig lån dersom dette finnes hensiktsmessig.

Oslo, i finanskomiteen, den 15. juni 1995.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Per-Kristian Foss,
leder og ordfører. sekretær.