Komiteen har forelagt Dok.nr.8:95 for Det Kongelige Justis- og Politidepartement som i brev av 13. juni 1995 uttaler:

« Jeg viser til Forsvarskomiteens brev av 12. juni 1995.

Det følger av våpenloven av 9. juni 1961 paragraf 7 at den som vil erverve skytevåpen eller våpendeler må ha tillatelse fra politimesteren.

Vilkårene for å kunne få slik ervervstillatelse er at man er edruelig, pålitelig, har et behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen, og at man ikke av andre særlige grunner kan ansees som uskikket til å erverve våpen.

Justisdepartementet forutsetter at de personer som eventuelt vil erverve en Mauserrifle oppfyller disse vilkårene.

Dersom hele partiet er tenkt solgt til en person som skal ha ansvaret for at våpnene overhales før vedkommende senere selger disse, må selgeren inneha handelsbevilling, jf. våpenloven § 16. Det følger av våpenloven § 17 at bevilling bare kan gis til den som har handelsrett som kjøpmann, og som ansees skikket til å drive handel med skytevåpen og ammunisjon. Han må dessuten ha et forretnings- og lagerlokale som tilfredsstiller de til enhver tid gjeldende regler om oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon.

For øvrig kan opplyses at våpenloven nå vil bli revidert. Det vises blant annet til redegjørelse i Stortinget 15. mai d.å. om voldsutviklingen. »

       Komiteen viser til brevet og forutsetter at eventuell kjøper oppfyller de betingelser som er anført av Justisdepartementet, og at de personer som måtte erverve et våpen oppfyller de krav som stilles i våpenloven.

       Komiteen viser til at våpenloven vil bli foreslått revidert.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig i intensjonene i Dok.nr.8:95 (1994-1995) og støtter forslaget.

       Komiteen viser for øvrig til at det i flere partier er noe ulikt syn på omfanget av våpensalget, jf. Dok.nr.8:101 (1994-1995).

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at det er en svært stor mengde skytevåpen i norske hjem. Undersøkelser tyder på at våpentettheten er høyere enn i de fleste europeiske land. Antall uregistrerte våpen er også svært høyt. Det er en klar tendens til økt bruk av skytevåpen i forbindelse med voldskriminalitet i Norge, i likhet med i flere land. Dette medlem mener derfor at ved salg av inntil 25.000 flere skytevåpen, vil den totale våpenmengden øke. Det vil derfor kunne bidra til å øke utryggheten og omfanget av grov og farlig voldskriminalitet.

       Et omfattende salg av Forsvarets våpen vil videre etter dette medlems mening kunne føre til økt salg til utlandet. Det er kjent at det i flere pågående konflikter og kriger verden rundt brukes både nye og gamle våpen fra en rekke kilder. Det er derfor ingen grunn til å tro at ikke også disse våpnene vil kunne dukke opp i slike konflikter, hvis det ble gjennomført et omfattende salg av disse. Dette medlem peker på at ifølge Tjenestereglement for Forsvaret punkt 763 - Avhending - skal materiell som det ikke finnes interesse for blant godkjente mottakere destrueres før det forlater Forsvarets kontroll. De aktuelle våpnene er fra andre verdenskrig, og dette medlem ser at det kan være et visst samlermarked for disse. Dette medlem mener derfor at en liten andel av partiet bør kunne frigis for salg til samlere. I det nevnte Tjenestereglementet finnes en dispensasjonsadgang som åpner for slikt salg. Antallet bør imidlertid være lavt, av hensyn til tryggheten til norske familier, kontrollen med hvor våpnene havner og verdien på samlermarkedet.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « 1. Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at hoveddelen av de utrangerte Mauserriflene destrueres, i tråd med Tjenestereglementet for Forsvaret punkt 763 - Avhending. Inntil 1.000 Mauserrifler frigis for salg til samlere i Norge. Salget må foregå i samsvar med regler som beskrevet i brev fra Det Kongelige Justis- og Politidepartement av 13. juni 1995 til Stortingets forsvarskomité.

       2. Det åpnes ikke for salg til utlandet av disse våpnene. »