Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Odd Eriksen, Ingvald Godal, Per Olaf Lundteigen, Are Næss og Hans J Røsjorde om å utvirke at et parti utrangerte Mauserrifler blir solgt etter vanlige betingelser fremfor at partiet destrueres og om forslag fra stortingsrepresentantene Ane Sofie Tømmerås, Marit Tingelstad, Kjellaug Nakkim, Lisbeth Holand og Solveig Sollie om at utrangerte Mauserrifler blir destruert.

1. Innledning

      Til Stortinget.

       I Dok.nr.8:95 (1994-1995) foreslår 5 stortingsrepresentanter fra 5 forskjellige partier at et parti utrangerte Mauserrifler blir solgt fremfor at partiet destrueres i samsvar med hovedregelen i Tjenestereglement for Forsvaret. I samme reglement er det imidlertid gitt adgang for Forsvarsdepartementet til å gi dispensasjon fra hovedregelen og godkjenne salg.

       Forslagsstillerne anfører at en forutsetning for salg av riflene vil være at vanlige salgsbetingelser legges til grunn, at en kvalifisert kjøper overtar hele partiet og at kjøper har kompetanse til å sikre at våpnene etter gjennomgang har en høy kvalitet når det gjelder sikkerhet.

       En slik anvendelse vil kunne gi inntekter for staten og vedlikeholde kompetanse hos kjøperen, samtidig med at en unngår å bruke midler på destruksjon.

       På dette grunnlag fremmer forslagsstillerne følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om at unntaksadgangen i Tjenestereglement for Forsvaret punkt 763 - Avhending - gjøres gjeldende slik at utrangerte Mauserrifler selges etter de regler som gjelder, fremfor å destruere våpnene. »

       I Dok.nr.8:101 (1994-1995) foreslår 5 andre stortingsrepresentanter fra 5 forskjellige partier at hoveddelen av de utrangerte Mauserrifler destrueres i tråd med Tjenestereglement for Forsvaret punkt 763 - Avhending.

       Disse stortingsrepresentanter viser til at det er en svært stor mengde skytevåpen i norske hjem og at undersøkelser tyder på at våpentettheten er høyere enn i de fleste europeiske land. Antallet uregistrerte våpen er også svært høyt.

       Disse stortingsrepresentanter viser dessuten til at det er en klar tendens til økt bruk av skytevåpen i forbindelse med voldskriminalitet i Norge, i likhet med i flere andre land, og at ved salg av 25.000 skytevåpen vil den totale våpenmengden øke. Dette vil derfor kunne bidra til å øke utryggheten og omfanget av grov og farlig voldskriminalitet.

       Disse stortingsrepresentanter anfører videre at siden våpnene er fra den annen verdenskrig kan det være et visst samlermarked for disse. En liten andel av partiet bør derfor kunne frigis for salg til samlere.

       På denne bakgrunn fremmer disse stortingsrepresentanter følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at hoveddelen av de utrangerte Mauserrifler destrueres, i tråd med Tjenestereglement for Forsvaret punkt 763 - Avhending. »

2. Komiteens merknader

       Komiteen har forelagt Dok.nr.8:95 for Det Kongelige Justis- og Politidepartement som i brev av 13. juni 1995 uttaler:

       « Jeg viser til Forsvarskomiteens brev av 12. juni 1995.
       Det følger av våpenloven av 9. juni 1961 paragraf 7 at den som vil erverve skytevåpen eller våpendeler må ha tillatelse fra politimesteren.
       Vilkårene for å kunne få slik ervervstillatelse er at man er edruelig, pålitelig, har et behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen, og at man ikke av andre særlige grunner kan ansees som uskikket til å erverve våpen.
       Justisdepartementet forutsetter at de personer som eventuelt vil erverve en Mauserrifle oppfyller disse vilkårene.
       Dersom hele partiet er tenkt solgt til en person som skal ha ansvaret for at våpnene overhales før vedkommende senere selger disse, må selgeren inneha handelsbevilling, jf. våpenloven § 16. Det følger av våpenloven § 17 at bevilling bare kan gis til den som har handelsrett som kjøpmann, og som ansees skikket til å drive handel med skytevåpen og ammunisjon. Han må dessuten ha et forretnings- og lagerlokale som tilfredsstiller de til enhver tid gjeldende regler om oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon.
       For øvrig kan opplyses at våpenloven nå vil bli revidert. Det vises blant annet til redegjørelse i Stortinget 15. mai d.å. om voldsutviklingen. »

       Komiteen viser til brevet og forutsetter at eventuell kjøper oppfyller de betingelser som er anført av Justisdepartementet, og at de personer som måtte erverve et våpen oppfyller de krav som stilles i våpenloven.

       Komiteen viser til at våpenloven vil bli foreslått revidert.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig i intensjonene i Dok.nr.8:95 (1994-1995) og støtter forslaget.

       Komiteen viser for øvrig til at det i flere partier er noe ulikt syn på omfanget av våpensalget, jf. Dok.nr.8:101 (1994-1995).

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at det er en svært stor mengde skytevåpen i norske hjem. Undersøkelser tyder på at våpentettheten er høyere enn i de fleste europeiske land. Antall uregistrerte våpen er også svært høyt. Det er en klar tendens til økt bruk av skytevåpen i forbindelse med voldskriminalitet i Norge, i likhet med i flere land. Dette medlem mener derfor at ved salg av inntil 25.000 flere skytevåpen, vil den totale våpenmengden øke. Det vil derfor kunne bidra til å øke utryggheten og omfanget av grov og farlig voldskriminalitet.

       Et omfattende salg av Forsvarets våpen vil videre etter dette medlems mening kunne føre til økt salg til utlandet. Det er kjent at det i flere pågående konflikter og kriger verden rundt brukes både nye og gamle våpen fra en rekke kilder. Det er derfor ingen grunn til å tro at ikke også disse våpnene vil kunne dukke opp i slike konflikter, hvis det ble gjennomført et omfattende salg av disse. Dette medlem peker på at ifølge Tjenestereglement for Forsvaret punkt 763 - Avhending - skal materiell som det ikke finnes interesse for blant godkjente mottakere destrueres før det forlater Forsvarets kontroll. De aktuelle våpnene er fra andre verdenskrig, og dette medlem ser at det kan være et visst samlermarked for disse. Dette medlem mener derfor at en liten andel av partiet bør kunne frigis for salg til samlere. I det nevnte Tjenestereglementet finnes en dispensasjonsadgang som åpner for slikt salg. Antallet bør imidlertid være lavt, av hensyn til tryggheten til norske familier, kontrollen med hvor våpnene havner og verdien på samlermarkedet.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « 1. Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at hoveddelen av de utrangerte Mauserriflene destrueres, i tråd med Tjenestereglementet for Forsvaret punkt 763 - Avhending. Inntil 1.000 Mauserrifler frigis for salg til samlere i Norge. Salget må foregå i samsvar med regler som beskrevet i brev fra Det Kongelige Justis- og Politidepartement av 13. juni 1995 til Stortingets forsvarskomité.

       2. Det åpnes ikke for salg til utlandet av disse våpnene. »

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

       1. Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at hoveddelen av de utrangerte Mauserriflene destrueres, i tråd med Tjenestereglementet for Forsvaret punkt 763 - Avhending. Inntil 1.000 Mauserrifler frigis for salg til samlere i Norge. Salget må foregå i samsvar med regler som beskrevet i brev fra Det Kongelige Justis- og Politidepartement av 13. juni 1995 til Stortingets forsvarskomité.

       2. Det åpnes ikke for salg til utlandet av disse våpnene.

4. Komiteens tilråding

      Komiteen har ellers ingen merknader, viser til forslaget og rår Stortinget til å fatte slikt

vedtak:

I.

       Stortinget ber Regjeringen om at unntaksadgangen i Tjenestereglement for Forsvaret punkt 763 - Avhending - gjøres gjeldende slik at utrangerte Mauserrifler selges etter de regler som gjelder, fremfor å destruere våpnene.

II.

       Dok.nr.8:101 (1994-1995) - forslag fra stortingsrepresentantene Ane Sofie Tømmerås, Marit Tingelstad, Kjellaug Nakkim, Lisbeth Holand og Solveig Sollie om at utrangerte Mauserrifler blir destruert - bifalles ikke.

Oslo, i forsvarskomiteen, den 19. oktober 1995.

Hans J Røsjorde, Bjørg Hope Galtung, Are Næss,
leder. ordfører. sekretær.