Jeg viser til brev fra Stortinget 14. juni 1995 vedlagt Dok.nr.8:81 forslag fra representantene Johanne Gaup og Reidar Johansen.

Hjemmel for internatordninger i grunnskolen

       Grunnskoleloven § 4 nr. 3 sier at kommunen skal sørge for innlosjering av elever som « bur slik til eller har så lang veg at dei ikkje kan nytte dagleg skyss til skolen »

       Dersom forslaget i Dok.nr.8:81 skal realiseres må denne bestemmelsen enten fjernes, erstattes med et forbud mot innlosjering eller modifiseres.

Omfang av internatordninger

1. Statlig finansierte/drevne internat

       Internatordninger på grunn av klimatiske, geografiske og næringsmessige forhold

       Det finnes nå tre internat i denne kategorien:

       Karasjok internat med 7 helårsinternerte elever på 2.-8. klassetrinn.

       Kautokeino internat med 5 helårsinternerte elever på 1., 3., 6., 8. og 9. klassetrinn.

       Karasjok og Kautokeino internat har både fjernt fastboende elever og elever fra flyttsamefamilier. Flyttsamefamiliene har sine barn ved internatet vår og høst mens de selv er ved kysten. Elevene bor hjemme om vinteren.

       Skjånes internat, Gamvik kommune, har 10 helårsinternerte elever. Kommunen har fattet vedtak om skole på Nervei under forutsetning av kompensasjon fra staten. Blir vedtaket realisert, vil interneringsbehovet reduseres til 2 elever.

1.2. Internatordninger på grunn av kulturelle/språklige forhold

       De tre sameskolene som befinner seg i Troms, Nordland og Nord-Trøndelag, er alle internatskoler og elevene går ved skolen fordi foreldrene ønsker at barna skal få et grunnskoletilbud basert på samisk språk og kultur. Foreldrene har valgt dette fremfor et tilbud i den kommunale grunnskolen på hjemstedet. For noen av barna ved den sørsamiske skolen er opphold på internat også nødvendig fordi foreldre er i reindriftsnæringa, og har flytteveier som gjør at avstanden til hjemmet blir for stor deler av året.

1.3. Internatordninger ved statlige kompetansesentra for spesialundervisning

       Ved omstruktureringen av de tidligere statlige spesialskolene ble det etablert seks landsdekkende kompetansesentra for hørselshemmede og fire regionale kompetansesentra for døvblindfødte. Ved omorganiseringen ble alle sider ved virksomheten gått grundig gjennom. Et samlet miljø bestående av skolesektoren, interesseorganisasjoner for døve og tunghørte, foreldre og andre faggrupper (døveprester, psykologer m.m.) har ønsket internatordningen opprettholdt.

       Gjennom denne løsningen der skole og internat er integrert, ivaretas de hørselshemmedes behov for å være i et tegnspråklig miljø og få sin grunnskoleopplæring på tegnspråk. For denne elevgruppen vil norsk være et fremmedspråk som de ikke kan tilegne seg på naturlig måte. Tegnspråklige miljøer må skapes, og de statlige kompetansesentra er sentrale tegnspråkmiljøer.

       Etter grunnskoleloven har elever rett til å få spesialundervisning/tilrettelagt undervisning i hjemmeskolen i samsvar med de behov de har. Denne retten gjelder også hørselhemmede og døvblindfødte. Forskriftsfesting av rett til opplæring i og på tegnspråk er en ytterligere understreking av denne retten. Dette viser at foreldre kan velge mellom et undervisningstilbud der barna kan bo hjemme og et tilbud som krever internatopphold.

2 Kommunalt finansiert/drevne internatordninger

       Det finnes noen få kommunale internatordninger. En del av disse er i drift bare i deler av året, når skyss er umulig på grunn av klimatiske forhold. Departementet har ikke nøyaktig oversikt over hvor mange kommuner som har internatordninger, men det er få.

Konsekvenser av eventuelt å avvikle internatordninger

       Grunnskoleloven gir rett og plikt til opplæring. Det er urimelig at foreldrene gjennom denne plikten skal fratas muligheten til å ta del i barnas oppdragelse og oppvekst fordi ungene må bo på internat fra de er 6-7 år gamle.

       På den annen side ser ikke foreldre som ønsker et spesielt undervisningstilbud eller språklig/kulturelt miljø opphold på internat som en ulempe. Det er også et legitimt valg. For denne foreldregruppen ville total avvikling av internatordninger være urimelig fordi det vil innebære at de ikke får det skoletilbudet de ønsker for barna sine.

Alternativer til internatopphold

       Avvikling av internatopphold vil kreve ulike tilpasninger:

       Opprettelse av nye skoler/kretser med få elever vil påføre kommunen store merutgifter, som vil bli krevd kompensert hvis det oppfattes som et pålegg fra sentralt hold, det vil si departement eller Storting.

       Det pedagogiske alternativ til internatopphold er fjernundervisning og bruk av ambulerende lærer. Dette kan gjennomføres uten å endre kretsstruktur/skolestruktur, men kan likevel være en dyrere løsning enn internatopphold. Denne løsningen vil innebære at eleven ikke får undervisning i det sosiale fellesskap som klassen/skolen er. Den felles generelle del av læreplanen for grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring legger vekt på at skolen skal utvikle samarbeidende mennesker. Departementet vil ikke anbefale at enkelte elever får all undervisning i grunnskolen gjennom fjernundervisning/ambulerende undervisning. En kombinasjon av slike tiltak og undervisning på skolen, vil kunne redusere omfanget av internatoppholdet. For 6-åringene vil det kunne tilrettelegges skoletilbud i samarbeid med barnehagen.

Avvikling av statsinternat i Finnmark

       Gamvik, Karasjok og Kautokeino har i møte med departementet i februar fått tilbud om å overta drift av internatet med kompensasjon gjennom inntektssystemet tilsvarende det som er statens nettoutgifter til drift av internatene. Dette innebærer at kommunen kan vedta en skolestruktur/tilrettelegge undervisningen slik at behovet for internatopphold fjernes eller reduseres sterkt.

       En del foreldre velger å la barna gå på skole i Karasjok og Kautokeino om vinteren og på sommerbostedskolen vår og høst. Dette innebærer at hjemkommunene Karasjok og Kautokeino må betale sommerbostedskommunen, det vil si at de påføres en merutgift. I og med at staten driver internatet, blir internatopphold en rimeligere løsning for kommunen enn å la elevene undervises der foreldrene oppholder seg. Dette indikerer at statens ansvar for internat i Finnmark bør avvikles slik at kommunene får et klarere ansvar for å utvikle tilbud som fjerner eller reduserer behovet for internatopphold.

Oppsummering

       I spørsmålet om internatopphold må en legge stor vekt på foreldrenes ønske. Kommunene bør i samarbeid med hjemmet utvikle tilbud som reduserer internatoppholdet, eventuelt fjerner det.

       Staten ønsker å avvikle statsinternatene i Karasjok, Kautokeino og Gamvik og i samarbeid med disse kommunene utvikle tilbud som reduserer behovet for internatopphold.

       Lovendring som fjerner mulighet til internatopphold vil være en rigid løsning som vil kreve at kommunene oppretter nye skoler/filialklasser eller på annen måte tilrettelegger undervisningen, en merutgift som staten i så fall må kompensere. En generell lovendring ville også ramme internatordninger på grunn av språklige forhold eller ved de statlige kompetansesentrene.