Kap. 2650 Sykepenger

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Øye, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, har merket seg at utgifter til sykepenger i 1995, regnet pr. arbeidstaker, har økt med 7 % i de 8 første månedene sammenlignet med samme periode i 1994. Den samme tendensen gjelder også for kommunene. Sykepenger for selvstendige har gått noe ned i samme periode.

       Etter flere år med nedgang i sykefraværet ser det nå ut for at denne nedgangen har stoppet opp. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det er uheldig at sykefraværet igjen øker, men vil peke på at økningen i sykefraværet kommer samtidig med en økning i sysselsettingen. Flertallet mener at utviklingen må følges nøye framover.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener økningen i sykefraværet er bekymringsfullt med hensyn til hvilke kostnader folketrygden blir belastet med. Disse store tilleggsbevilgningene burde heller ha gått til aktiv pasientbehandling til dem som venter på behandling ved våre sykehus. Disse medlemmer mener derfor at det burde foretas en innstramming i sykelønnsordningen slik at en omdisponering hadde vært mulig, og viser til merknader og forslag i B.innst.S.nr.11 (1995-1996).

       Disse medlemmer vil peke på Regjeringens uttalte forutsetninger for å beholde dagens sykelønnsordning, som kommer til uttrykk i St.meld. nr. 35 (1994-1995):

       Denne forutsetning er ikke lenger til stede, og følgelig vil en endring av sykelønnsordningen være den naturlige konsekvens.

Kap: 2660 Uførhet

       Komiteen har merket seg at de økte utgiftene på kapitelet skyldes en større økning i tilleggspensjon, særtillegget og hjelpestønad enn tidligere antatt.

Kap. 2663 Medisinsk rehabilitering m.v.

       Komiteen har merket seg at innskjerping av de medisinske vilkårene for rett til rehabiliteringspenger og innføring av tidsbegrensning for rehabiliteringspenger har ført til en sterkere nedgang enn tidligere forutsatt både i antall mottakere og i utgifter. Nedgangen i 1995 sammenlignet med 1994 er stor. Dette henger bl.a. sammen med at antall stønadsmottakere som ytelsene avsluttes for, er større en tidligere forutsatt.

       En følge av innsparingen av rehabiliteringspenger er at attføringspenger i påvente av attføring har økt. Endringene i rehabiliteringspenger har også ført til en ekstraordinær stor økning av personer til foreløpig uførestønad. Komiteen har også merket seg at det blir flere brukere som nå får tekniske hjelpemidler til bruk i hjemmet, i arbeid og til kommunikasjon, og at dette kan være med på å gi funksjonshemmede som ønsker det, muligheter til å komme i arbeid.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til flertallets vedtak i Attføringsmeldingen, St.meld. nr. 39 (1991-1992), der det ble fastslått at trygdeetaten skal ha hovedansvaret for attføringen, mens arbeidsmarkedsetaten skal ha ansvaret for tilrettelegging på arbeidsplassen og eventuell omstilling til annet arbeid. Mye tyder på at dette vedtaket ikke er oppfylt.

       Trygdeetaten, arbeidsmarkedsetaten og kommunenes helse- og sosialetat skal samarbeide om hvordan en best kan hjelpe den enkelte til et aktivt liv. Disse medlemmer peker på at undersøkelser vedrørende søkere som har fått avslag på krav om uføretrygd, viser at det er en viss overgang fra arbeidsmarkedsetatens ytelser til sosialhjelp. Mye tyder på at attføringsarbeidet ikke blir prioritert i arbeidsmarkedsetaten, samtidig med at etaten skal betjene 140.000 arbeidsledige.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Sosialistisk Venstreparti i Innst.S.nr.11 (1992-1993) gikk imot den foreslåtte ansvarsfordelingen mellom trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten. Dette medlem vil for øvrig komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 35 (1994-1995) Velferdsmeldingen.

Kap. 2751 Medisiner m.v.

       Komiteen har merket seg at utgiftene til legemidler har økt utover den store økningen som var lagt inn i budsjettet for 1995 og at det nå foreslås en tilleggsbevilgning på 200 mill. kroner. De økte merutgiftene kommer bl.a. av at de endringene som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 1995 vedrørende ulcusbehandling, ble utsatt til 1. januar 1996, og vil derfor ikke gi noen innsparinger i 1995. Opptak av nye legemidler i blåreseptordningen og økt bruk av kolesterolsenkende legemiddel har også bidratt til de økte merutgiftene.

       Komiteen viser til at i merknadene til statsbudsjettet for 1996 ber en samlet komité Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om legemidler.