Teknologiutviklingen
Teknologiutviklingen visker ut grensene mellom tradisjonelle teletjenester, IT-tjenester, informasjonstjenester og mediatjenester, og skaper grunnlag for samarbeid og konkurranse på tvers av tidligere adskilte bransjer. Dette er grunnlaget for framveksten av det som ofte benevnes Informasjonssamfunnet, hvor telekommunikasjon utgjør transportsystemet/-infrastrukturen.
Kringkasting kan overføres i telenett og telefon og data i kringkastingsnett. Overføringen kan skje både i kabelnett og trådløst.
Overføringen i et moderne telenett er basert på de samme prinsipper som datatransport i et datanettverk. Sentralene i et digitalisert telenett er spesielle datamaskiner. Nettet kan dermed fjernstyres, og behovet for arbeidskraft til drift av nettet er i dag vesentlig mindre enn før. Teknologiutviklingen gjør omorganisering nødvendig, noe som vil medføre en desentralisert konsentrasjon av arbeidskraften. Samtidig medfører denne utviklingen et sterkt fall i avstandsavhengige priser.
Markeds- og konkurranseutvikling
Strukturen i de enkelte nasjonale telemarkedene og i verdensmarkedet for teletjenester er i endring. Teknologiutviklingen bryter ned grensene mellom tele, data, informasjons- og underholdningstjenester og skaper grunnlag for samarbeid og konkurranse på tvers av tidligere adskilte bransjer.
De nasjonale teleoperatørene blir også mer konkurranseutsatt som følge av internasjonaliseringen av markedene. Globale kommunikasjonsløsninger etterspørres i økende grad. Operatørene inngår regionale og globale samarbeidsavtaler og allianser for å betjene kunder med fleksible og effektive kommunikasjonsløsninger, uavhengig av sted og tid.
Aktørene må ha høyde for at kundene vil etterspørre tele-, data- og mediatjenester som helhetlige produktløsninger, og at de tilbudene som greier å posisjonere seg slik at de kan tilby det kundene etterspør, vil være konkurransedyktige.
Den underliggende utvikling er sterkt teknologidrevet. Tendensen går imidlertid nå mer i retning av at etterspørselssiden spiller en stadig viktigere rolle som selvstendig drivkraft. Drivkraften forsterkes gjennom åpning av de nasjonale telemarkedene over hele verden.
Over 25 utenlandske operatører, inkludert grenser av internasjonale allianser, er etablert i Norge. De internasjonale teleselskapene tilpasser seg den teknologiske utviklingen og konkurranser gjennom reduksjoner i kostnadene.
Markedsutfordringen for Telenor de kommende årene er å utvikle og iverksette strategier som fanger opp utviklingen i teknologi og etterspørsel, slik at bedriften får del i markedsveksten nasjonalt og internasjonalt. Som følge av økt tilgang på overføringskapasitet og fall i prisene på basistjenestene, vil hovedutfordringen være knyttet til utvikling av nye produkter og anvendelser med større verdiøkende innhold.
Telenors markedsandel i det europeiske marked er 2-2,5 % målt etter omsetning.
Deregulering/reregulering
Et fellestrekk i hele OECD-området og i økende grad ellers i verden, er at teknologi- og etterspørselsutviklingen på teleområdet har gitt støtet til en deregulering av de nasjonale markedene.
Deregulering består av en avvikling av eneretter og innføring av nytt regelverk for et telemarked åpnet for konkurranse (reregulering).
Det antas at OECD-landene med et par unntak vil ha innført konkurranse på samtlige teletjenester, infrastruktur og tilknytningsutstyr innen 1998.
EU har for sin del vedtatt resolusjoner om full avvikling av eneretter på teleområdet fra 1. januar 1998, gitt at regelverket for bl.a. universelle tjenester, samtrafikk og konsesjoner er på plass.
Telenor må forholde seg til den regulatoriske utvikling internasjonalt som medfører deregulering av de nasjonale telemarkedene i store deler av verden, spesielt utviklingen innen EU. Adgang til telemarkedene i andre land gir Telenor muligheter til virksomhet i et større marked og muligheten til å høste av sin kompetanse innen f.eks. mobil- og satellittkommunikasjon, hvor Telenor er i « verdenseliten ».
Komiteens merknader
Komiteen viser til at Telenors omgivelser og eksterne rammebetingelser er i hurtig endring som følge av teknologisk, markeds- og regulatorisk utvikling.
Komiteen har merket seg at teknologiutviklingen når det gjelder sammensmelting mellom tele-, data-, informasjons- og underholdningstjenester, bidrar til oppkjøp og alliansebygging på tvers av de tradisjonelle bransjegrensene både nasjonalt og globalt. Behovet for tele-, data- og medietjenester som helhetlige produkter er grunnlaget for denne utviklingen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til det arbeid som pågår i EU for å reregulere telesektoren, slik at regelverk for universelle tjenester, samtrafikk og konsesjonsordninger sikres. Flertallet forutsetter at framtidig regelverk utvikles med sikte på å bevare og videreutvikle dagens telepolitiske mål, om landsdekkende tjenester til like vilkår, lavest mulig pris og til høy kvalitet.
Flertallet viser til at Telenors dominerende rolle i Norge har bidratt til likeverdighet i tilbud, reduserte priser og nye tjenester både til forbrukere og næringsliv. Totaltilbudet kan åpenbart måle seg med de aller beste. Slik sett ser flertallet ikke at en svekkelse av Telenors rolle kan være et mål i seg selv.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i mange år har fremmet forslag om at Telenor ble gitt en friere stilling for å styrke bedriftens konkurranseevne i markedet.
Disse medlemmer vil peke på at den frie stilling Telenor ble gitt, har muliggjort en nødvendig omstilling som igjen har styrket Telenors konkurranseevne og dermed sikret norske arbeidsplasser.
Disse medlemmer vil sterkt advare mot å påføre Telenor bindinger som reduserer Telenors evne og muligheter til å møte stadig økende konkurranse.
Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i pkt. 4 og pkt. 6.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at departementet mener at Telenor må utvikle prisene mot en større grad av kostnadsorientering.
Disse medlemmer vil peke på at departementet uttaler at dersom dette fører til urimelige regionale forskjeller i pris, må det gjennomføres avbøtende tiltak. Telenor skal videreføre leveringsplikten av grunnleggende teletjenester i hele landet, også i en situasjon med mer konkurranse.
Disse medlemmer viser til at departementet vil komme tilbake til Stortinget med disse spørsmålene i et senere framlegg for Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til følgende enstemmige merknad fra komiteen i Innst.S.nr.115 (1991-1992):
|
« Komiteen vil presisere at målet er eit landsdekkande tenestetilbod til lik pris og lågast mogleg kostnad. » |
Disse medlemmer har merket seg at departementet støtter opp om Telenors videre planer bl.a. om i større grad å kostnadsorientere prisene; en utvikling som departementet i meldingen innrømmer vil kunne føre til regionale forskjeller. Disse medlemmer forutsetter at departementet følger opp Stortingets uttrykte mål om likeverdige teletilbud og lik pris i hele landet, jf. Innst.O.nr.66 (1994-1995).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til gjennomgangen av spørsmål når det gjelder kryssubsidiering, i Ot.prp. nr. 36 (1994-1995) og Innst.O.nr.66, og anser dette spørsmålet som avklart.
Flertallet viser for øvrig til at komiteen i B.innst.S.nr.14 (1995-1996) slutter seg til Regjeringens arbeid med å utrede spørsmål om Telenors og Statens teleforvaltnings departementstilknytning. Derigjennom sluttet Stortinget seg til Regjeringens plan for arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til følgende merknad fra flertallet i samferdselskomiteen i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 36 - lov om telekommunikasjoner, jf. Innst.O.nr.66 (1994-1995):
|
« Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram for Stortinget snarest en konsekvensutredning ved at Telenor AS og Statens teleforvaltning legges til to forskjellige departementer. » |
Disse medlemmer ber Regjeringen legge fram de nødvendige vurderinger snarest.
Disse medlemmer viser til at departementet ikke berører regulatoriske spørsmål i denne meldingen, men vil komme tilbake til dette senere. Disse medlemmer vil samtidig vise til at deregulering av markedene er en kontinuerlig prosess, i Europa og verden for øvrig. Utviklingen i alle OECD-land med få unntak betyr full konkurranse på teletjenester, infrastruktur og tilknytningsutstyr innen 1998. Som EØS-land har Norge sluttet seg til EUs regelverk for telesektoren. EU har vedtatt en tidsplan for avvikling av gjenværende eneretter på teletjenesteområdet, herunder taletelefoni og infrastruktur fra 1. januar 1998. Videre har EU 17. januar 1996 vedtatt Mobildirektivet som et tillegg til Direktiv 90/388/EEC .
Disse medlemmer mener det i denne sammenheng er viktig for Norge å ha et klart bilde av hvilke hensyn som Norge må sørge for blir ivaretatt, utfra våre gitte nasjonale forhold.
Disse medlemmer viser til at prisnivået på de ulike teletjenester vil være betydelig lavere etter at avvikling av enerettstjenesten er gjennomført. Dette vil være til stor fordel for så vel private som bedriftsabonnenter.
Disse medlemmer viser til at flere EU-land avvikler nasjonale monopolrettigheter tidligere enn EU-direktivene forutsetter fordi man anser at dette gir en mer planmessig overgang til en ordinær markedssituasjon.
Disse medlemmer mener dette er fornuftig planlegging og ber Regjeringen utarbeide en strategi for hvordan Norge aktivt skal møte utfordringene og samtidig vurdere en tidligere avvikling av gjenværende eneretter.
Disse medlemmer foreslår:
|
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag om hvordan Norge skal møte utfordringen med full deregulering av telesektoren, og legge denne fram for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1996. » |
Disse medlemmer viser til nylig vedtatt mobildirektiv av 17. januar 1996 og ber departementet så fort som mulig bidra til at dette direktivet kan iverksettes her hjemme.
Disse medlemmer viser til at dette direktivet åpner for at mobiloperatører kan etablere egen infrastruktur/bruke infrastruktur (leide linjer) fra tredje part for mobilrelatert trafikk (eksempelvis kraftselskaper), samt etablere samtrafikk med andre.
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen uttaler at den ønsker å forhindre kryssubsidiering og annen konkurransevridning ved enten å skille ut konkurransevirksomhet i egne selskaper eller ved regnskapsmessig utskilling fra Telenors basisvirksomhet.
Disse medlemmer viser i den forbindelse til debatten om kryssubsidiering basert på Innst.S.nr.4 (1994-1995) og forventer at Stortingets forutsetninger og vedtak blir fulgt opp.
Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres merknader i Innst.S.nr.123 (1995-1996) vedr. kryssubsidiering.