Til Stortinget.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om arbeids- og læringsmiljø for elever og lærere i grunnskole og videregående skole. »
Forslagsstilleren peker på at barn og unge ikke skaper sitt eget læringsmiljø. Det gjør voksne, både gjennom de økonomiske og fysiske rammer vi gir våre skolesystemer, og gjennom de reformer vi gjennomfører, og måten disse gjennomføres på. Forslagsstilleren peker bl.a. på at vold og mobbing blant barn og unge tiltar, og at lærerstanden er preget av oppgitthet, manglende selvrespekt og følelse av å være overkjørt av de mange reformene i skolen. Mangel på hensiktsmessige lokaler, inneklima, skolenedleggelser, den nye arbeidstidsavtalen for lærerne og utfordringene ved det flerkulturelle samfunn er også forhold som trekkes fram i forbindelse med forslaget.
Komiteen viser til at dokumentet i brev av 5. desember 1995 ble forelagt kirke-, utdannings- og forskningsministeren til uttalelse. I sitt svarbrev av 2. februar 1996, trykt som vedlegg til innstillingen, trekker statsråden fram ulike saker som er under arbeid i Regjeringen knyttet til de forhold forslagsstiller trekker fram. Det gjelder bl.a. en lovproposisjon høsten 1996 på grunnlag av NOU 1995:18 (opplæringsutvalget) der vurderinger av elevenes arbeidsmiljø også vil inngå, og den nylig reviderte « Handlingsplan mot vold ».
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser også til at Innst.S.nr.15 (1995-1996) der komitéflertallet bl.a. uttaler:
|
« ... retten til et mobbefritt miljø må lovfestes og retningslinjer for skolens virksomhet utformes slik at kamp mot mobbing og krenkende oppførsel blir en kontinuerlig prosess i skolens daglige virksomhet... ». |
Flertallet forutsetter at departementet følger opp dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at kampen mot mobbing og vold først og fremst må føres på den enkelte skole og i skolens nærmiljø. Disse medlemmer vil understreke at lærere, foreldre og elever må mobiliseres i holdningsskapende arbeid, og aktiviseres i en diskusjon om grensene for god oppførsel og hvilke reaksjonsformer skolen skal kunne benytte når grenser brytes. Disse medlemmer frykter at en mobbelov vil bli et nytt eksempel på lovfesting av gode hensikter og derfor vil ha liten effekt i skolehverdagen. Disse medlemmer viser for øvrig til Innst.S.nr.15 (1995-1996) der Høyre uttaler:
|
« Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at en rekke utviklingstrekk er med på å skape en utrygg ramme rundt elevenes læresituasjon; normoppløsning, vold, rasisme og rusproblemer er eksempler på dette. Særlig alvorlig er imidlertid de mange signaler om at vold og mobbeproblemene øker i omfang i skolen. Elevene har rett til å være trygge på skolen, og det er skolens plikt å sikre elevene denne tryggheten. »
|
Komiteen mener på dette grunnlag at en rekke av de spørsmål dokumentet reiser, spesielt når det gjelder læringsmiljø, blir ivaretatt bl.a. gjennom de bebudede saker.
Når det gjelder spørsmål om elevers arbeidsmiljø og fysiske rammebetingelser, mener komiteen imidlertid at elevenes rettigheter bør styrkes. Det er bl.a. dokumentert dårlig inneklima i skolebygg og den generelle bygningstekniske standard ved mange skolebygg er kritikkverdig. Samtidig er det dokumentert økende helseplager, bl.a. allergi og astma.
Komiteen viser til at vårt skoleverk for tiden er inne i omfattende reformprosesser. Komiteen mener at forholdene ved våre skoler varierer svært fra kommune til kommune og fra skole til skole. Ved mange skoler er forholdene for både elever og lærere gode mens andre skoler har store problemer å takle i hverdagen. Komiteen viser til at samfunnets forventninger til skolens omsorgsoppgaver og ansvar for elevenes velferd stadig utvides.
Stortinget har ved flere anledninger drøftet deler av de problemer som forslaget peker på. Stortinget har imidlertid aldri drøftet arbeids- og læringsmiljø for elever og lærere i vårt skoleverk - grunnskole og videregående skole - ut fra et helhetsperspektiv. Komiteen mener at en slik debatt er nødvendig, og vil spesielt peke på følgende forhold:
| 1. |
Elevene tilbringer stadig større del av sin tid på skolebenken. |
| 2. |
Det er økt behov for å klarlegge elevers og foreldres ansvar og rettigheter. Ikke minst gjelder dette i forhold til problemer omkring mobbing, og andre miljø- og helsemessige problemer som elever møter i skolesammenheng. |
| 3. |
Skolen skal i større grad preges av en ny pedagogisk tenkning på de laveste trinn. Dette må få konsekvenser for utforming av skolebygg og utstyr. |
Komiteen finner det naturlig at Stortinget drøfter disse problemstillinger i forbindelse med den bebudede lovproposisjonen høsten 1996 Om ny opplæringslov.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil be om at departementet på det grunnlaget utarbeider et lovverk knyttet til arbeidsmiljø og fysiske rammebetingelser for elevene.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide bestemmelser i lovverket for å ivareta det fysiske arbeidsmiljø for elever i tråd med de bestemmelser som gjelder for vanlige arbeidstakere. »
Komiteens medlemmer fra Høyre finner det naturlig at departementet først utreder behovet for egne bestemmelser for å sikre elevene bedre fysiske rammebetingelser, før Stortinget tar stilling til om slike bestemmelser skal inn i lovverket. Disse medlemmer forutsetter at en slik vurdering også innbefatter en vurdering av de økonomiske konsekvensene, og hvem som i tilfelle skal dekke utgiftene. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere behovet for, og eventuelt omfanget av, bestemmelser for bedre å ivareta det fysiske arbeidsmiljø for elever. »
Komiteens medlem representanten Christiansen vil peke på at skolene er arbeidsplass for en rekke mennesker, og at de vanlige lovbestemmelser om arbeidsmiljø også omfatter disse arbeidstakerne. Dette medlem er i så måte usikker på hvilke reelle og økonomiske konsekvenser et vedtak om at det skal utarbeides et lovverk om fysisk arbeidsmiljø for elever med de bestemmelser som gjelder i arbeidsmiljølovgivningen vil bety. Dersom det viser seg at slike endrede bestemmelser vil bety utgifter for kommuner og fylkeskommuner utover det ansvar disse har for et forsvarlig arbeidsmiljø i dag, mener dette medlem det er viktig at dette følges opp med bevilgninger fra staten. Dette medlem vil be om at dette utredes og fremlegges for Stortinget i forbindelse med opplæringslovene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Christiansen, mener for øvrig at Dok.nr.8:14 (1995-1996) gir et altfor ensidig og negativt bilde av situasjonen i norsk skole. Flertallet vil advare mot en så negativ beskrivelse fordi den nærmest kan bli selvoppfyllende dersom de ansatte i skoleverket og foreldre til de barn som går der, får det inntrykk at Stortinget stiller seg bak denne beskrivelsen. Slik flertallet oppfatter norsk skole er bildet meget variert, og selv om det finnes en rekke problemområder, skjer det også mye bra som det er viktig å vektlegge.
Forslag fra Høyre:
Stortinget ber Regjeringen vurdere behovet for, og eventuelt omfanget av, bestemmelser for bedre å ivareta det fysiske arbeidsmiljø for elever.
Komiteen viser til merknadene og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget ber Regjeringen utarbeide bestemmelser i lovverket for å ivareta det fysiske arbeidsmiljø for elever i tråd med de bestemmelser som gjelder for vanlige arbeidstakere.
|
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 7. mars 1996.
|
| Jon Lilletun, |
Øystein Djupedal, |
Siri Frost Sterri, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |
Eg viser til brev av 5. desember 1995 der komiteen ber om kommentarar til forslaget frå representanten Sigurd Manneråk om at det blir lagt fram ei stortingsmelding om arbeids- og læringsmiljøet for elevar og lærarar i grunnskulen og den vidaregåande skulen.
Representanten Manneråk peiker på eit problem i samfunnet vårt i dag. Mobbing og vald blant barn og unge har i aukande grad blitt fokusert. Det blir arbeidd svært godt ved mange skular for å betre det psykososiale miljøet både for barn og vaksne. At vi likevel finn døme på åtferd - av til dels svært alvorleg karakter - som vi ikkje ønskjer, er ei utfordring departementet arbeider med.
Lovverket
Sentrale styresmakter har i mange år vore opptekne av arbeids-, lærings- og oppvekstmiljøet. Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø, som vart vedteken i 1977, omfattar også arbeidstakarar i skuleverket, med unntak av kap. X - om arbeidstid (lærarane har særskilde tariffavtalar om arbeidstid). Elevane sitt arbeidsmiljø er ikkje omfatta av denne lov, men er omtalt i lov om grunnskulen § 16 og i lov om vidaregående opplæring § 15. Opplæringslovutvalet har kome med forslag om at spørsmålet om å la arbeidsmiljølova gjelde for elevar eller å ta særreglar inn i opplæringslovgjevinga, blir greidd ut ( NOU 1995:18 , s. 176). Utvalet har dessutan gjort framlegg om at alle som er knytte til skulen, skal arbeide for å hindre at elevar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlinger.
I det vidare arbeidet med opplæringslovene vil departementet vurdere forslaga frå utvalet. Departementet tek sikte på å leggje fram ein lovproposisjon hausten 1996.
Regjeringa sin handlingsplan mot vald: Trygghet og nærhet i hverdagen
Det viser seg at dei problema samfunnet har reint allment, vil vi også finne i skulen. I somme tilfelle blir dei forsterka der. Den utviklinga som synest å vere i gang når det gjeld vald, trakassering, mobbing og anna uønskt åtferd, er ikkje akseptabel. Dette har ført til at ei rekkje tiltak er sette i gang.
I 1993 la Regjeringa fram ein handlingsplan mot vald: Trygghet og nærhet i hverdagen. Planen vart revidert i 1995. Planen inneheld tiltak på mange område i samfunnet, også i skuleverket. Saman med Justisdepartementet gjennomfører KUF no eit omfattande forsøksprogram med skulemekling etter modell av konfliktråda. KUF har også sendt ut rettleiingsmateriell om valdsproblematikk til alle grunnskular og skular med vidaregåande opplæring.
Det psyko-sosiale miljøet
Departementet har lenge arbeidd for å betre det psykologiske miljøet. I 1983 vart det starta ein kampanje mot mobbing i skulen. Det vart sendt rettleiingsmateriell til lærarar og foreldre. Kampanjen vart følgd opp i åra etter. I 1992 vart rettleiingsmateriellet revidert, og på nytt sendt til alle grunnskulane. Som ledd i handlingsplanen mot vald følgjer departementet no opp med nytt materiell for lærarar i grunnskule og vidaregåande opplæring. Departementet tek og sikte på å involvere elevane sterkare i det førebyggjande arbeidet slik at dei tek aktivt del i å skape eit godt arbeids- og læringsmiljø. Det skal også byggjast opp kompetanse hos ressurspersonar som skal verke i lokalmiljøa. Kurs med sikte på dette startar i år. Det blir gjort for å setje skulane betre i stand til å meistre dei problema som er der, og som skulane er nøydde til å ta fatt i.
Som ledd i omstruktureringa av spesialundervisninga er det sett i verk eit treårig lokalt utviklingsprogram. Arbeid med sosiale og emosjonelle problem er eitt av satsingsområda i dette programmet. Det blir laga eit rettleiingshefte om sosiale og emosjonelle problem, til bruk for personalet i PP-tenesta og andre fagpersonar. Problemområdet vil bli nærmare omtalt i den planlagde stortingsmeldinga om barn, unge og vaksne med særskilde behov. Meldinga vil bli lagd fram for Stortinget i 1996.
Foreldra
Foreldreutvalet for grunnskulen (FUG) har utvikla materiell til bruk i foreldremøte og klasserådsmøte. I samarbeid med departementet er det sendt informasjon om mobbing til alle klassekontaktar og klassestyrarar i grunnskulen. Dersom det haldningsskapande arbeidet i skulen skal ha verknad, er det ein føresetnad at også heimane tek del i det.
Det synet finn ein også i regjeringa si Handlingsplan mot vold i bildemediene. Eit av tiltaka her er heftet Vold på skjermen frå FUG. Dette er eit opplegg til bruk i foreldremøte, for å ta opp problema med vald i media. Handlingsplanen tek også mål av seg til å setje lærarar betre i stand til å handtere valdsproblema ved at det blir halde kurs for lærarar med mediebakgrunn. Det første landsdekkjande kurset vart halde i november 1995. Det skal dannast eit nettverk av ressurspersonar som kan verke regionalt og lokalt.
Foreldreaspektet er også med i aksjonsprogrammet Barn og helse, som er eit tverrdepartementalt formidlingsprosjekt med bakgrunn i St.meld. nr. 37 (1992-1993) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid. Her er Foreldrerettleiingsprosjektet eitt av tiltaka der skule, barnehage og helsestasjon er lokale arenaer. Målet er eit best mogleg oppvektsmiljø for barn og unge.
Skuleanlegget - det fysiske miljøet
Det fysiske miljøet er ein viktig føresetnad for eit godt arbeids- og læringsmiljø. I samarbeid med KS har KUF utarbeidd rettleiingsmateriell om skuleanlegg for grunnskulen, den vidaregåande opplæringa og vaksenopplæringa, der inneklimaet er eitt tema. Formålet er mellom anna å gjere skuleeigarane medvitne om problem barn og vaksne kan møte som følgje av manglar ved det fysiske miljøet.
Noreg tek del i prosjektet Helsefremjande skular (HEFRES). Desse skulane er ein del av eit europeisk nettverk. Målet er å oppnå god helse og sunn livsstil for alle på skulen, med miljøutviklingstiltak som omfattar det sosiale og det fysiske miljøet. Dei røynslene dei deltakande skulane haustar, vil kunne danne grunnlag for tiltak også ved andre skular.
Lærarane sitt arbeismiljø
Den nye arbeidsavtalen for lærarane i grunnskulen og vidaregåande opplæring opnar for meir fleksibel organisering av arbeidstida. Samtidig er leseplikta redusert, og arbeidsåret er gjort noko mindre komprimert enn tidlegare.
Avtalen opnar for betre organisert samarbeid som ledd i å utvikle arbeidsmiljøet for både lærarar og elevar. Organiseringsformene skal drøftas mellom dei tillitsvalde for personalet og skuleleiinga.
Ved hovudtariffoppgjeret i 1994 vart den gjennomsnittlege leseplikta for lærarar over 60 år redusert med ein basisprosent på 7, som frivillig ordning. Ordninga skal sikre at dei eldre lærarane som ønskjer det, får noko mindre undervisning, sidan mange ser undervisninga som den mest krevjande delen av arbeidet. Den frigjorde tida blir nytta til andre arbeidsoppgåver i skulen. Denne ordninga lettar arbeidsvilkåra noko.
Skuleverket har låg turn over, og lærarane har høg gjennomsnittsalder.
Internkontroll av helse, miljø og tryggleik
Forskrift om internkontroll av helse, miljø og sikkerhet (IK av HMS) blei sett i verk 1. januar 1992. Denne forskrifta krev at arbeidsgjevarar skal følgje lover og forskrifter på desse områda, kartleggje ulike sider ved arbeidsmiljøet, setje opp mål for HMS-arbeidet og utarbeide handlingsplan med tiltak. Våren 1994 gjennomførte Arbeidstilsynet ei undersøking der det kom fram at ni av ti kommunar ikkje oppfylte krava i IK-forskrifta. Men det ser ut til å vere meir aktivitet på området no enn i 1994. Det er derfor no grunn til å tru at arbeidsmiljøet for skulepersonalet vil bli teke betre vare på enn tidlegare.
IK-forskrifta omfattar i utgangspunktet ikkje elevane. Likevel blir barn og ungdom i skular og barnehagar fleire stader inkluderte i internkontrollsystema. Det blir no utarbeidd ein tverrdepartemental handlingsplan for å førebyggje ulykker, der spørsmålet om internkontrollsystem for elevar blir vurdert.
Oppsummering
Stortinget har ved fleire høve drøfta oppvekst- og læringsmiljøet for elevane i samband med dokument knytte til utdanningsreformene. Eg viser i denne samanheng til St.meld. nr. 40 (1992-1993) med Innst.S.nr.234, Ot.prp. nr. 21 (1993-1994) med Innst.O.nr.36 og spesielt til St.meld. nr. 29 (1994-1995) med Innst.S.nr.15. I den sistnemnde meldinga er det eit eige avsnitt om oppvekst- og læringsmiljøet. Eit komitéfleirtal uttaler mellom anna at « ... retten til mobbefritt miljø må lovfestes og retningslinjer for skolens virksomhet utformes slik at kamp mot mobbing og krenkende oppførsel blir en kontinuerlig prosess i skolens daglige virksomhet. ... Kravet om mobbefritt miljø må også gjelde skolevei og transport til og fra skolen » (Innstillinga s. 8).
I B.innst.S.nr.12 (1995-1996) understrekar eit komitéfleirtal at det må leggjast vekt på samarbeidet mellom heim og skule: « ... økt engasjement blant foreldre er med på å skape et bedre læringsmiljø for elevene » (s. 8).
Komiteen understrekar også kor viktig det er at alle instansar som har medansvar for barns oppvekstmiljø, finn fram til organiserte og forpliktande arbeidsformer. Barne- og familiedepartementet skal leggje fram ei stortingsmelding om barnepolitikk i 1996. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet, Kulturdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Miljøverndepartementet deltar i arbeidet med meldinga. Spørsmål som vil bli drøfta, er mellom anna oppvekst- og levekår for barn, barna sine rettar, kva plass og rolle skulen skal ha i lokalsamfunnet, vald i biletmedia, helse og sosiale forhold.
Det går fram av det eg her har gjort greie for, at det blir arbeidd aktivt både i Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet og tverrdepartementalt med dei viktige spørsmåla som representanten Manneråk tek opp. Stortinget vil få fleire høve til å drøfte desse problemstillingane. På denne bakgrunn ser eg ikkje behov for ei eiga melding om miljøforholda i skulen no.