Det vises til tidligere korrespondanse om saken inkludert brev fra næringskomiteen av 15. mai med ønsket om enkelte presiseringer og en beskrivelse av overvåkingsprogrammet for kroppsfremmende stoffer i slakt.

       Det er gjennom bestemmelser gitt med hjemmel i veterinærloven, legemiddelloven og kjøttkontrolloven lovstridig å gi kjønnshormoner, tyreostatika, veksthormon eller ß-agonister som vekstfremmere til produksjonsdyr. Vi har også bestemmelser som forbyr omsetning av matvarer som er produsert ved hjelp av slike stoffer.

       Det er min oppfatning at vi allerede har et regelverk og en kontrollvirksomhet som i tilstrekkelig grad hindrer bruken av vekstfremmere og derved også forekomsten av rester av slike i matvarer. Det må likevel understrekes at det til enhver tid legges vekt på å tilpasse regelverket på dette punkt i forhold til endringer i situasjonen slik at vekstfremmere ikke skal representere noen helserisiko for folk eller dyr.

       I forhold til brev herfra av 30. april, uttrykker næringskomiteen følgende:

       I SPS-avtalen (Avtalen om veterinære og plantesanitære tiltak) som er en delavtale under WTO-avtalen, er « føre var-prinsippet » nedfelt i artikkel 5 pkt. 7 der det bl.a. heter at « I tilfeller der det ikke foreligger tilstrekkelig relevant vitenskapelig bevismateriale kan et medlem midlertidig vedta veterinære eller plantesanitære tiltak på grunnlag av aktuelle tilgjengelige data, ... I slik tilfeller skal medlemmene søke å innhente de tilleggsopplysningene som er nødvendige for å foreta en mer objektiv risikovurdering og skal innen rimelig tid gjennomgå det veterinære eller plantesanitære tiltak i henhold til dette ».

       Som det fremgår av avtaleteksten, kan « føre var-prinsippet » anvendes til å iverksette midlertidige tiltak dersom det ikke eksisterer kunnskap som gir grunnlag for konklusjoner i forbindelse med relevante risikovurderinger i relasjon til folke-, dyre- eller plantehelse.

       Når det gjelder veksthormon (somatropin), eksisterer det omfattende vitenskapelig kunnskap om forholdet mellom folkehelse og konsum av kjøtt fra dyr som har fått veksthormon som vekstfremmer. I internasjonale vitenskapelige fora er konklusjonen helt klar, og den er at konsum av slikt kjøtt, ikke medfører noen helserisiko for forbrukere. På denne bakgrunn vil « føre var-prinsippet » ikke kunne anvendes i den hensikt å iverksette handelshindrende tiltak med en begrunnelse i at slikt kjøtt skulle representere en helserisiko for konsumenten.

       Det samme forhold gjør seg gjeldende i vurderingen av kjøtt fra dyr som har fått kjønnshormoner som vekstfremmere. WHOs organisasjon for utvikling av internasjonale standarder og retningslinjer knyttet til næringsmidler, Codex Alimentarius, har konkludert med at konsum av kjøtt fra dyr som har vært gjenstand for riktig bruk av visse kjønnshormoner, ikke representerer noen risiko for folkehelsen. Også når det gjelder kjønnshormoner eksisterer det så mye kunnskap at man har passert stadiet der « føre var-prinsippet » kan komme til anvendelse. Dersom noen ønsker å iverksette handelshindringer som f.eks. importforbud, på bakgrunn av risiko for folkehelsen, må de i så fall fremlegge bevis på at produktene faktisk har en negativ effekt på folkehelsen.

       EØS-avtalen bygger på EUs regelverk, ved at man utvider virkeområdet for reglene til å omfatte hele EØS. SPS-avtalen gir uttrykk for hvilke prinsipper som skal gjelde ved utformingen av regelverk, mens EUs regler gir konkrete bestemmelser om hva som gjelder innenfor vedkommende område. EUs regler skal bygge på de prinsipper som er nedfelt i SPS-avtalen, og SPS-avtalen får således også innvirkning på regelverksutviklingen innen EØS. Innenfor EØS vil « føre var-prinsippet » kunne komme til anvendelse i forbindelse med tiltak rettet mot forhold som ikke er regulert gjennom fellesbestemmelser.

       Konklusjonen når det gjelder bruk av « føre var-prinsippet » i SPS-avtalen i forhold til iverksettelse av handelshindrende tiltak mot kjøtt fra dyr som har fått veksthormon eller kjønnshormoner som vekstfremmere, er at « føre var-prinsippet » ikke kan komme til anvendelse fordi det allerede eksisterer tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon for å trekke konklusjoner når det gjelder helserisiko.

Overvåkingsprogrammet for kroppsfremmende stoffer i slakt

       Løpende tilsyn med forekomst av kroppsfremmende stoffer i slakt gjennomføres i Norge av det kommunale næringsmiddeltilsyn i forbindelse med offentlig kjøttkontroll. Bestemmelser om slikt tilsyn er gitt i forskrift om undersøkelse av slakt for innhold av kroppsfremmende stoffer gitt med hjemmel i kjøttkontrolloven.

       Systematisk overvåking av restmengder av forurensninger og legemidler, inklusive stoffer med hormonell virkning i slaktedyr, har pågått siden 1986. Programmet har blitt revidert og utvidet de siste årene.

       Undersøkelser og kontrolltiltak med hensyn på vekstfremmende stoffer herunder hormoner gjennomføres i dag i henhold til EØS-avtalen.

       Prøver av storfe, gris og sau undersøkes bl.a. for innhold av rester av naturlige og syntetiske « kjønnshormoner », ß-agonister og tyreostatika. Prøvematerialet tas ut av tilsynsveterinær ved slakting etter planer fastsatt av Statens næringsmiddeltilsyn. I tillegg tas det ut prøver fra levende dyr ute i besetninger. De sistnevnte prøver er det Statens dyrehelsetilsyn som tar ut.

       Analysene av prøvene gjennomføres av Norges veterinærhøgskole, Statens veterinære laboratorier og Hormonlaboratoriet ved Aker sykehus, Oslo.

       Omfanget av programmet når det gjelder hormonelle stoffer fremgår av tallene for 1995 i tabellen nedenfor som viser antall dyr som det er tatt prøver av.

       Bruk av hormoner som vekstfremmere er ikke påvist hittil. Overvåkingsprogrammet har dokumentert at vekstfremmende hormoner eller andre uønskede stoffer ikke synes å utgjøre noe problem i norskprodusert kjøtt.