Formålet med denne proposisjonen er å legge fram forslag til endringer i Forsvarets krigsstruktur og fredsorganisasjon, med hovedvekt på tiltak i Hæren. Forsvarets fredsvirksomhet skal sikre gjennomføringen av mobilisering og styrkegjenvinning. Utover suverenitetshevdelse og deltakelse i internasjonale operasjoner, skal Forsvaret også yte støtte til det sivile samfunn, bl.a. gjennom Redningstjenesten og den utvidede Kystvakten. Departementet har i stor grad vektlagt betydningen av at partene i omstillingsprosessen utviser gode holdninger og holder i hevd de verdinormer og retningslinjer som framgår av de personellpolitiske retningslinjer i St.meld. nr. 31 (1993-1994). Dette er forsatt viktig for å kunne sikre personellets behov for trygghet i omstillingen.
Ved behandlingen av Innst.S.nr.7 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996), vedtok Stortinget at Regjeringen i tråd med komitéflertallets merknader i Innst.S.nr.193 (1994-1995), skulle utarbeide et revidert kostnadsoverslag basert på « 78-standard » for etablering av to selvstendige feltbataljoner i Distriktskommando Sør- og Vestlandet. Ut fra de militærfaglige vurderinger med hensyn til operativitet og basert på kostnadsberegninger, er det forsvarssjefens klare anbefaling at det ikke opprettes ytterligere to feltbataljoner i Distriktskommando Sør- og Vestlandet. Departementet slutter seg til forsvarssjefens vurdering og anbefaling.
Departementet ønsker, på bakgrunn av det som Stortinget tidligere har gitt uttrykk for, å inkludere ytterligere en struktur i det som legges fram for Stortinget. Forsvarssjefen har kostnadsberegnet en struktur bestående av lette, veimobile bataljoner som kan være et egnet stridsmiddel mot sabotasje og aksjoner rettet mot infrastruktur. Oppdragene vil ikke kreve at slike avdelinger har beltevogner eller tunge våpen for bekjempelse av passert materiell og de vil kunne nytte eksisterende anlegg til forlegning og forpleining. En underavdeling i hver bataljon må ha kapasitet til å operere i mørke, personellet må dessuten utstyres med hjelmer og splintsikre vester.
Kostnadene ved en slik etablering vil fram til år 2012 medføre ca 78 mill. kroner i driftsutgifter og ca 168 mill. kroner til investeringer. Forsvarssjefen er av den oppfatning at heller ikke en slik økning av krigsstrukturen i Sør-Norge er hensiktsmessig, og det er Forsvarssjefens klare anbefaling at det ikke opprettes to lette veimobile bataljoner. Departementet slutter seg til dette.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Brenden, Eriksen, Hauglid og Skaug, fra Senterpartiet, Galtung og Jakobsen, fra Høyre, Godal og Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Cumming, fra Kristelig Folkeparti, Næss og fra Fremskrittspartiet, lederen, viser til at Stortinget ved behandlingen av Innst.S.nr.7 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996) vedtok at Regjeringen skulle utarbeide et revidert kostnadsoverslag basert på « 78-standard » for etablering av to selvstendige feltbataljoner under distriktskommando Sør- og Vestlandet i tråd med komitéflertallets merknader i Innst.S.nr.193 (1994-1995). Komiteen har merket seg at forsvarssjefen har utarbeidet et kostnadsoverslag for en struktur basert på en « tilpasset » 78-standard, og at dette vil medføre et materiellinvesteringsbehov på ca 328 mill. kroner, samt driftsutgifter på ca 100 mill. kroner fram til år 2012.
Komiteen har også merket seg at Regjeringen på bakgrunn av Stortingets ønske om å utvide krigsstrukturen i Sør-Norge utover det nivå som ble fastlagt gjennom behandling av Innst.S.nr.141 (1993-1994), jf. St.prp. nr. 27 (1993-1994), har kostnadsberegnet en struktur bestående av lette veimobile bataljoner som kan være et egnet stridsmiddel mot sabotasje og aksjoner rettet mot infrastruktur og at investeringsbehovet for slike bataljoner fram til år 2012 vil være ca 78 mill. kroner på driftssiden og 168 mill. kroner i materielle investeringer. Videre har komiteen merket seg at forsvarssjef og departement verken anbefaler bataljoner (tilpasset « 78-standard ») eller « lette veimobile bataljoner ».
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, finner, i likhet med departementet, at trusselen mot Sør-Norge i hovedsak vil antas å bestå av mindre anslag mot territoriet eller installasjoner i form av raid/terrorhandlinger og sabotasje. Flertallet vil også være enig i at en bataljon av « tilpasset 78-standard » kan være for lite mobil, for langsom og derfor ikke egnet for slike oppdrag, og at en slik trussel bør møtes av lette, veimobile utrykningsavdelinger. Flertallet ser slike « lette veimobile bataljoner » som et egnet stridsmiddel mot raid og sabotasjeaksjoner rettet mot infrastruktur, slik forsvarssjefen vurderer det. Denne typen bataljoner er derfor, etter flertallets oppfatning, det best egnede middel til å utvide krigsstrukturen i Sør-Norge, og da spesielt distriktskommando Sør- og Vestlandets kommandoområde, i henhold til Stortingets ønske. Flertallet har også merket seg at en øking av Hærens krigsstruktur med to slike bataljoner vil medføre et betydelig lavere bevilgningsbehov for Hæren i forhold til bataljoner med « tilpasset 78-standard », og vil innpasse kostnaden for disse i de kommende budsjetter.
Flertallet fremmer derfor følgende forslag:
« Det opprettes to « lette veimobile bataljoner » som beskrevet i St.prp. nr. 59 (1995-1996) i Distriktskommando Sør- og Vestlandets kommandoområde utover den vedtatte struktur. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Forsvarssjefen har kostnadsberegnet en struktur bestående av lette, veimobile bataljoner som et egnet stridsmiddel mot sabotasje og aksjoner rettet mot infrastruktur i sør- og østlandsområdet. Disse medlemmer vil understreke at slike eventuelle bataljoner må være oppsatt med tilstrekkelig personell for å betjene lette våpen, og at de må være tilpasset behovet for å kunne gjennomføre gjennomsøk av større områder, samt kapasitet til å operere i mørket. Disse medlemmer vil videre vise til at et materiellinvesteringsbehov tilpasset et slikt behov vil utgjøre ca 168 mill. kroner, og at driftskostnadene er beregnet til ca 78 mill. kroner frem til 2012.
Disse medlemmer vil understreke at det ikke foreligger budsjettmessig dekning for nyinvesteringer av denne størrelsesorden. En slik investering vil etter disse medlemmers oppfatning, gå på bekostning av andre viktige prioriterte oppgaver i Forsvarets organisasjon. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning kunne føre til en svekkelse av landets forsvarsevne totalt sett. Disse medlemmer slutter seg derfor til Forsvarssjefens og departementets klare anbefaling om at det ikke opprettes to lette veimobile bataljoner i Distriktskommando Sør- og Vestlandets kommandoområde.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis innstilling til Forsvarskommisjonen av 1990 og til merknader i Innst.S.nr.150 (1993-1994) hvor partiet gikk inn for et territorialforsvar med tilstedeværelse i hele landet. Dette vil endre prioriteringene bort fra en altfor stor konsentrasjon av de totale forsvarsressurser i indre Troms til å sikre en forsvarsmessig tilstedeværelse spredt over hele landet. Sosialistisk Venstrepartis forsvarskonsept vil også gi en god krigsstruktur i Distriktskommando Sør- og Vestlandet.
Dette medlem viser til at flertallet (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet) gikk inn for et svært dyrt og lite fleksibelt invasjonsforsvar med stor konsentrasjon i indre Troms. Ifølge Sosialistisk Venstepartis forsvarsalternativ ville forsvaret av Sør- og Vestlandet blitt styrket i forhold til flertallets modell.
Departementet foreslår å etablere Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet (FOKIV) som selvstendig avdeling fra 1. august 1996. Dette innebærer at interimsorganisasjonen opphører fra samme dato. Departementet foreslår videre å samlokalisere Akershus regiment og Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet med Trenregimentet ved Sessvollmoen i løpet av 1998. Likeartede funksjoner vil bli samordnet. Forslaget er blant annet et ledd i departementets oppfølging av Stortingets vedtak i Innst.S.nr.182 (1994-1995), jf. St.prp. nr. 50 (1994-1995).
Komiteens merknader
Komiteen finner den foreslåtte samlokalisering hensiktsmessig og slutter seg til proposisjonen.
Departementet foreslår å legge ned Utdanningsavdeling Åsegarden garnison med virkning fra 1. august 1997. Garnisonen utdanner i dag vernepliktige mannskaper med seks måneders førstegangstjeneste til Heimevernet. Som følge av reduksjonene og den generelle omstillingen i Hæren, er det overkapasitet ved andre øvings- og utdanningsgarnisoner. Utdanning av mannskaper til Heimevernet vil fra 1. august 1997 derfor være overført til avdelinger i Finnmark, Sør-Vestlandet og Østlandet hvor en utnytter ledig kapasitet.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til forslaget om nedleggelse av utdanningsavdelingen Åsegarden Garnison fra og med 1. august 1997. Når det gjelder alternativer for annen utnyttelse av Åsegarden Garnison, regner komiteen med at departementet vil vurdere hensiktsmessigheten og kostnadene ved evt. fortsatt å stå som eier og evt. utleier av Åsegarden til annen virksomhet. Komiteen har merket seg at kommunene er tildelt omstillingsmidler og deltar i oppfølgingsprogrammer i regi av departementene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener primært at området som Forsvaret har disponert ved Åsegarden bør bli frigjort til sivile formål.
Dette medlem stiller seg skeptisk til at Åsegarden eventuelt blir et alliert treningssenter. Treningssenteret vil være i drift bare noen få måneder i året, samtidig som store områder blir båndlagt til militære formål. Åsegarden ligger tett opp til Harstad sentrum. Det er uheldig å disponere store områder til militære formål i så bynære områder som Åsegarden representerer. I tillegg vil dette legge beslag på en stor bygningsmasse som bør overdras til sivile formål. Videre vil antall arbeidsplasser bli minimalt dersom en slik løsning velges.
5.1 Om ikke å etablere et eget kompetansesenter for baseforsvar
Baseforsvar omfatter aktivt og passivt forsvar av Luftforsvarets stasjoner med unntak av luftverntjeneste. Siden Stortingets behandling av St.prp. nr. 113 (1988-1989), har intensjonen vært å flytte alle våpen-/faginspektorater ut fra Forsvarets overkommando. De største inspektoratene er allerede flyttet ut. Behovet for videre utflytting er også etter hvert blitt understreket i forhold til den nå pågående omorganiseringen av Forsvarets overkommando.
I St.prp. nr. 94 (1989-1990), orienterte Regjeringen Stortinget om planer for etablering av et eget kompetansesenter også for baseforsvar. Utredninger har imidlertid vist at det ikke er hensiktsmessig eller økonomisk regningssvarende å gjennomføre dette. Forsvarssjefen har derfor anbefalt å ikke etablere et eget kompetansesenter. Departementet slutter seg til dette.
5.2 Om førtidspensjonering av sivilt ansatte i Forsvarets bygningstjeneste og Forsvarets forskningsinstitutt
I sammenheng med Stortingets behandling av Innst.S.nr.241 (1992-1993), jf. St.prp. nr. 83 (1992-1993), fikk Forsvaret og Statens kantiner adgang til å tilby sivilt tilsatte førtidspensjonering ved fylte 60 år. Tiltaket var i første rekke ment å være avgangsstimulerende i omstillingsprosessen. Forsvarsdepartementet vil videreføre dette ved å delegere en tilsvarende myndighet til Forsvarets bygningstjeneste og Forsvarets forskningsinstitutt med virkning fra 1. juli 1996.
5.3 Om ikke å etablere samfunnsnyttig tjeneste
Vernepliktsreserven består av mannskaper som har en slik kvalifikasjonsprofil at det er begrenset bruk for dem i Forsvaret, selv om de er tjenestedyktige. Da reserven ble opprettet i 1993, var det en forutsetning at den skulle ses i sammenheng med vurderingene av alternative tjenesteformer. Våren 1996 konkluderte et statsekretærutvalg med at en ikke kunne anbefale å videreføre utredningene om samfunnsnyttig tjeneste. Regjeringen har sluttet seg til denne vurdering.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader til at det ikke etableres et eget kompetansesenter for baseforsvar, og heller ikke til at sivilt tilsatte ved Forsvarets bygningstjeneste og Forsvarets forskningsinstitutt førtidspensjoneres som anført.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen har sluttet seg til et statssekretærutvalgs konklusjon om at en ikke kunne anbefale å videreføre utredningen om samfunnsnyttig tjeneste. Flertallet har videre merket seg at man for å oppveie det at ikke alle kan gjøre tjeneste finner det rimelig å vurdere ulike tiltak til fordel for dem som utfører verneplikten, og ser fram til å få seg forelagt slike tiltak.
Flertallet er enig i at utredningen avsluttes og vil komme tilbake til saken i forbindelse med St.prp. nr. 1 (1996-1997).
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det er uheldig at departementet skrinlegger planene om å etablere en samfunnsnyttig tjeneste.
Disse medlemmer ønsker en fortsatt utredning av samfunnsnyttig tjeneste, og mener at resultatet av denne må legges frem for Stortinget i en egnet form. Disse medlemmer ser spørsmålet om samfunnstjeneste i sammenheng med problematikken omkring vernepliktsreserven, og finner det naturlig med en fortsatt utredning med sikte på en mer fullstendig redegjørelse for Stortinget, f.eks. sammen med den bebudede redegjørelse om avvikling av vernepliktsreserven i St.prp. nr. 1 (1996-1997). Dette vil etter disse medlemmers mening være hensiktsmessig med tanke på en samlet vurdering av forhold som angår verneplikten, herunder også tiltak til fordel for dem som utfører verneplikten.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fortsette utredningsarbeidet om samfunnsnyttig tjeneste der alternative tjenesteformer blir vurdert. »
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at partiet tidligere flere ganger har fremmet forslag om utredning av visse former for samfunnsnyttig tjeneste, f.eks. tjeneste i u-land, sist i B.innst.S.nr.7 (1995-1996), og at disse forslag er blitt nedstemt i Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til at bare om lag 2/3 av de vernepliktige årskullene fullfører militærtjenesten. Dette reiser i høy grad spørsmålet om kompensasjon for den merbelastning de som gjennomfører verneplikten får i forhold til de som fritas fordi de ikke tilfredsstiller kravene.
Disse medlemmer vil peke på at virkemidler som bør vurderes kan være godkjenning av tjenesten som praksisgivende ved opptak til utdanning, tilleggspoeng ved videre utdanning, økning av dimisjonsgodtgjørelse, skattelette eller andre former for honnør til de som gjennomfører verneplikten.
Disse medlemmer vil peke på at det i en slik sammenheng vil være viktig å få de vernepliktiges syn på virkemidler, som et element i en helhetlig vurdering av hvordan utviklingen innenfor verneplikten forløper.
Disse medlemmer vil komme tilbake til saken i forbindelse med budsjettbehandlingen for 1997.
I denne proposisjonen er det foretatt beregninger knyttet til de økonomiske konsekvensene ved de enkelte endringsforslag etter nåverdimodellen. Forslagene som departementet legger fram i denne proposisjonen berører i hovedsak fredsorganisasjonen og krigsstrukturen i Hæren. Forslagene må ses på som en generell videreføring av departementets oppfølging av St.meld. nr. 16 (1992-1993), hvor det særlig er lagt vekt på å finne gode løsninger for Hærens fremtidige struktur og organisasjon på Sør- og Vestlandet, Østlandsområdet og i Troms. Nedleggelsen av utdanningsvirksomheten ved Åsegarden garnison representerer innsparinger i Hærens drift. De to øvrige forslagene vil representere økte utgifter, herunder behov for visse investeringer i nybygg og materiell. Omfanget og vilkårene for eventuell avhending av bygg og anlegg som kan nyttes til næringsformål, vil bli fastlagt i samarbeid med berørte kommuner og fylkeskommuner.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknad.
Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:
Stortinget ber Regjeringen fortsette utredningsarbeidet om samfunnsnyttig tjeneste der alternative tjenesteformer blir vurdert.
Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran og rår Stortinget til å fatte slike
vedtak:
I.
Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet og Akershus regiment samlokaliseres med Trenregimentet ved Sessvollmoen i løpet av 1998.
II.
Utdanningsavdeling Åsegarden garnison legges ned fra og med 1. august 1997.
III.
Det opprettes to « lette veimobile bataljoner » som beskrevet i St.prp. nr. 59 (1995-1996) i Distriktskommando Sør- og Vestlandets kommandoområde utover den vedtatte struktur.
|
Oslo, i forsvarskomiteen, den 12. juni 1996.
|
| Hans J Røsjorde, |
Are Næss, |
| leder. |
ordfører og sekretær. |