Selv om undersøkelser (Norsk Gallup 1995) viser at tilliten til barneverntjenesten er økende til tross for mange negative fokuseringer i media, vil imidlertid den enkelte brukers opplevelse av tjenesten måtte være utgangspunkt for vurdering av tjenestens kvalitet. Den kritikken som er framkommet gjennom fokusering på enkeltsaker kan derfor ikke avskrives som uvesentlig.

       NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) har gjennom en landsomfattende undersøkelse dokumentert et omfattende samarbeid mellom barneverntjenesten og andre hjelpetjenester. Resultatene er oppløftende og viser et utstrakt samarbeid mellom ulike hjelpeinstanser i kommunene og mellom kommuner og fylkeskommuner.

       For å videreutvikle samarbeidet mellom barneverntjenesten og brukerne har Regjeringen lagt fram « Strategisk plan for informasjon om barneverntjenesten » (Q-0871). Sentralt i planen er forslaget om å utvikle et tilbakemeldingssystem, bl.a. ved hjelp av brukerundersøkelser. Dette vil gi barneverntjenesten kunnskap om forbedringspunkter i sin yrkesutøvelse, og forbedre samhandlingen og kommunikasjonen med brukere og allmennhet.

       Departementet vil i samarbeid med RHHS (Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag) og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet gjennomgå og vurdere behovet for endringer i grunnutdanningen. Satsingen på videreutdanning vil fortsette og departementet vil også videreføre stimulering av etterutdanningstilbudet i kommuner og fylkeskommuner. Kunnskapsøkning gjennom forskning og utvikling vil fortsette.

       For å høyne kvaliteten i barneverntjenestens beslutninger oppnevnte Barne- og familiedepartementet høsten 1994 et offentlig utvalg for å vurdere rolleutformingen og kvalitetssikringen innenfor de barnefaglige sakkyndighetsoppgaver ( NOU 1995:23 ). Hovedforslagene består først og fremst i utvikling av et toårig opplæringsprogram for kvalifiserte fagpersoner, en offentlig registreringsordning av den som har gjennomgått opplæringen, samt utarbeiding av et felles veiledningsdokument til bruk for sakkyndige i saker hvor barn er involvert. Departementet vil følge opp disse kvalitetssikringstiltakene.

       Arbeidet med de forebyggende planene fra kommuner med samisk befolkning vil bli fulgt opp særskilt. Det er også tatt initiativ til og igangsatt forsøk med utvikling av tiltak spesielt for etniske minoritetsgrupper og innvandrere. Departementet vil følge opp arbeidet med tiltaksutvikling og gjennomføringen av de forebyggende planene.

       Kvaliteten på oppfølgingsarbeidet for barn under omsorg er også av vesentlig betydning. Ett av tiltakene for å sikre kvaliteten har vært å bidra til utvikling av fylkeskommunale planer for fosterhjemsarbeidet. Dette har skjedd gjennom tilskudd til planarbeid og konkrete tiltak innenfor en rekke områder. Dette vil bli fulgt opp. Norsk Fosterhjemsforening er sammen med kompetansesentrene, kommuner og fylkeskommuner viktige samarbeidspartnere i denne oppfølgingen.

       Departementet vil vurdere om det skal fremmes forslag om å gi pålegg om gjennomført opplæring for fosterforeldre før godkjenning, og at barneverntjenestens medarbeidere som har ansvar for oppfølgingsarbeid skal gjennomføre tilsvarende opplæring. Det vil også bli tatt initiativ for å styrke veiledningen av medarbeidere som har ansvar for oppfølging av barn under omsorg.

       Det må videre finnes et tilstrekkelig og godt institusjonstilbud til barn og unge. Fylkeskommunen har utarbeidet planer for løsningen av de oppgaver som er gitt i loven på dette området. Det er gitt vesentlige tilskudd til fylkeskommunene til arbeidet. Denne delen av planarbeidet har departementet ytterligere prioritert gjennom « Utredning om de faglige forutsetninger for arbeid med ungdom plasser etter lov om barneverntjenester §§ 4- 24 og 4-26 ». Med bakgrunn i denne arbeides det nå med sikring av kvaliteten av arbeidet for denne gruppen.

       Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet er i ferd med å utarbeide en plan for å styrke de fylkeskommunale tilbud til barn og unge, med spesiell vekt på å forebygge og stoppe utviklingen av alvorlige skader hos barn og unge med sammensatte problemer.

       Erfaringene viser at det er behov for ytterligere styrking av barneverntjenestens arbeid overfor samiske barn og deres familier. Nordnorsk kompetansesenter skal ivareta utviklings- og forsøksbasert arbeid som bl.a. utvikling av et samisk barnevern. Departementet vil ta initiativ til at Nordnorsk kompetansesenter i samarbeid med andre utviklings- og forskningsmiljøer starter et arbeid med å innhente data og systematisert kunnskap på dette området.

       Økningen i antall barnevernsaker som gjelder barn og ungdom med fjernkulturell bakgrunn understreker behovet for kompetanseutvikling. Regjeringens handlingsplan « Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn - hvordan bedre deltakelse, likestilling og integrering i det norske samfunn », skisserer også en rekke tiltak for å øke barneverntjenestens kompetanse, samtidig som det tas sikte på å utvikle særskilt tilrettelagte hjelpe- og omsorgstiltak.

       Hovedtrekk i arbeidet i årene som kommer vil være:

Komiteens merknader

       Barneverntjenestens avgjørelser vil alltid bli gjenstand for debatt fordi beslutningene griper inn i den private delen av livet. Komiteen vil peke på at barnevernlovgivningen må ha barnet i fokus i en interessekonflikt mellom barn og foreldre. Dette er konfliktfylt fordi samtidig som barneverntjenesten har et ansvar for å yte hjelp slik at barnet kan vokse opp sammen med sine foreldre, skal barneverntjenesten gripe inn når foreldrene ikke er i stand til å gi barna tilstrekkelig omsorg og trygge utviklende oppvekstvilkår. Barneverntjenesten er i sterk omforming og utvikling. Den overordnede utfordringen i årene som kommer vil etter komiteens mening være en systematisk kvalitetsutvikling av barneverntjenesten. Hovedtrekkene i denne kvalitetsutviklingen vil være å videreutvikle rettssikkerheten for barn, unge og deres foreldre gjennom:

       Komiteen vil understreke betydningen av å styrke barnevernets legitimitet i befolkningen. Dette kan skje bl.a. gjennom et aktivt informasjonsarbeid hvor det legges vekt på å belyse det problematiske i situasjonen for barnevernet ved å arbeide i skjæringspunktet mellom den private og offentlige sfære.