Etter at forrige billighetserstatningsproposisjon ble fremmet har Billighetserstatningsutvalget behandlet 185 saker. I 57 av sakene er det innvilget erstatning med til sammen kr 4.315.000. Enkelterstatningene ligger mellom kr 20.000 og kr 150.000.
Antall billighetserstatningssaker har økt sterkt de siste årene. Det er en tendens til at grupper fremmer likelydende søknader. Total saksbehandlingstid fra en søknad kommer inn og til vedtak foreligger, vil i de fleste tilfeller være mellom ett og to år. Departementet mener saksbehandlingstiden er for lang, og at det er behov for en gjennomgang av ordningen som også skal omfatte prinsippene for billighetserstatning. Departementet vil i samråd med Billighetserstatningsutvalget og de mest berørte fagdepartementene ta initiativ til en slik gjennomgang, og vil i en senere proposisjon komme tilbake til dette. Det vurderes også andre tiltak for å få en raskere saksavvikling. En styrking av kontorsiden er en forutsetning for at saksgangen skal gå raskere. Styrking av sekretariatsfunksjonen foreslås i forbindelse med budsjettet for 1997.
Komiteens merknader
Komiteen er samd med departementet i at sakshandsamingstida for rettferdsvederlag er for lang, og at det trengst ein gjennomgang av ordninga og prinsippa for rettferdsvederlag. Komiteen stør departementet sitt opplegg for ein slik gjennomgang.
Komiteen meiner ordninga med rettferdsvederlag er positiv. Det er viktig at m.a. folk som har vori særleg uheldig i møtet med det offentlege, og som fell mellom alle stolar når det gjeld rett til skadebot kan få ei form for økonomisk oppreising, men meiner at det er trong for å vurdere avgjerdsnivåa når det gjeld rettferdsvederlag. Stortinget har år for år fått stadig fleire klagesaker til handsaming. Komiteen finn det lite heldig at Stortinget skal handsame ei mengd einskildsaker om skadebot. Berre i år har Stortinget tatt stilling til 136 saker. Komiteen meiner at dette er ei oppgåve som ligg på sida av det som skal vere Stortinget sine arbeidsoppgåver. Komiteen vil likevel presisere at ordninga med rettferdsvederlag må organiserast med utgangspunkt i at dette er, og framleis skal vere, Stortinget si eiga vederlagsordning.
Komiteen ser det som ønskjeleg at departementet, når det no skal gjere ein gjennomgang, ser på ulike måtar å organisere ordninga på, også om handsaminga til dels kan skje på eit lågare nivå i forvaltinga. Komiteen meiner det t.d. bør greiast ut ei ordning der forvaltinga avgjorde sakene i første instans, men der det var mogleg å anke til eit utval for rettferdsvederlag oppnemnd av Stortinget. Stortinget kunne då bli orientert om utviklinga, saksmengde og sakstyper gjennom årlege meldingar frå utvalet for rettferdsvederlag. Ei slik utgreiing vil gje Stortinget eit betre grunnlag for å vurdere si eiga rolle i handsaminga av desse sakene noko komiteen meiner det vil vere naturleg å gjere etter at departementet er ferdig med sin gjennomgang.
Komiteen vil òg gjere framlegg om ei endring i den øvre grensa for rettferdsvederlag som Billighetserstatningsnemnda kan innvilge. Grensa har vori 150.000 sidan 1986. Komiteen viser til at den øvre grensa for skadebot for valdsoffer vart heva frå 150.000 til 200.000 1. januar 1994. Komiteen gjer framlegg om at den øvre grensa for rettferdsvederlag som utvalet kan innvilge blir heva til det same.
Sak nr. 1
NN, født 1928, har søkt om billighetserstatning fordi hennes ektefelle ble HIV-smittet ved en blodtransfusjon. Han døde senere av AIDS. Søkeren ble smittet av ektefellen og hun har nå utviklet AIDS. Statens Helsetilsyn uttaler at det ikke var mulig å ekskludere smittefaren på tiden for smitteoverføringen, og at søker og hennes ektefelle er kommet svært uheldig ut av sitt møte med norsk helsevesen. Helsetilsynet anbefaler billighetserstatning innvilget med til sammen kr 500.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget slutter seg til denne vurderingen, og tilrår billighetserstatning med kr 500.000.
Komiteen tilrår at rettferdsvederlag vert innvilga med kr 500.000.
Sak nr. 2
NN, født 1968, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av at han har fått cerebral parese og nedsatt syn samt blitt psykisk utviklingshemmet som følge av at han ikke ble sendt på sykehus rett etter hjemmefødsel. Søker ble født seks uker for tidlig og er i dag sterkt pleietrengende. Foreldrene er begge uføretrygdede. Helsetilsynet uttaler at de komplikasjoner som førte til skaden, har skjedd fordi barnet ikke straks ble sendt til sykehus for behandling. Helsetilsynet anbefaler billighetserstatning innvilget med kr 250.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget slutter seg til denne vurderingen, og tilrår en billighetserstatning på kr 250.000.
Komiteen tilrår at rettferdsvederlag vert innvilga med kr 250.000.
Billighetserstatningsutvalgets vedtak om omstreifere
Billighetserstatningsutvalget har behandlet 27 søknader begrunnet med mangelfull skolegang fra barn av omstreifere. Utvalgets flertall fattet vedtak om å tilrå billighetserstatning i 26 av de 27 søknadene. Spørsmålet om billighetserstatning til omstreifere på bakgrunn av mangelfull skolegang ble prinsipielt drøftet av Billighetserstatningsutvalget i 1979. Utvalget kom da til at mangelfull skolegang i disse tilfellene henger sammen med omstreifernes særegne levesett, og at det som hovedregel ikke var noe grunnlag for å kreve erstatning med mindre det forelå særlige omstendigheter. Dette standpunkt har siden vært fulgt i praksis og de fleste søknader har vært avslått.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ga i sin uttalelse til søknadene uttrykk for at det nå var behov for å revurdere den praksis som hittil hadde vært fulgt. Departementet uttalte bl.a. at sammenligner man tidligere omstreiferbarns undervisnings- og oppvekstkår med andre barn, synes det klart at de er kommet spesielt dårlig ut. I de aktuelle sakene hadde nær sagt ingen av omstreiferne fått tilnærmelsesvis den undervisning de hadde både rett og plikt til.
Justisdepartementet holdt fast ved vurderingen Billighetserstatningsutvalget gjorde i 1979. Departementet mente det ville innebære en uheldig forskjellsbehandling i forhold til tidligere søkere dersom man nå endret denne praksisen.
Billighetserstatningsutvalgets flertall sluttet seg til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets uttalelse, og pekte særlig på anførselen om at alle barn som bor eller oppholder seg i Norge har en selvstendig rett til å få grunnskoleundervisning. Flertallet innvilget ikke billighetserstatning direkte, men anbefalte at det ble tilkjent billighetserstatning med i utgangspunktet kr 50.000 til hver søker. Utvalgets mindretall fant ikke grunnlag for å revurdere praksis. Mindretallet pekte bl.a. på at mens det i andre søknader om mangelfull skolegang kunne rettes bebreidelser mot offentlige myndigheter i familiens tilknytningsområde, hadde ikke omstreiferne slik tilknytning.
Justisdepartementet bemerker at saken reiser mange prinsipielle spørsmål, først og fremst om man skal betrakte omstreifere som en særegen gruppe, eller om man må vurdere søkerne i forhold til norske borgere generelt. Videre er det ikke uten betydning hva som var den underliggende årsak til at barn av omstreifere fikk utilstrekkelig skolegang. Det bør også spørres i hvilken grad det kan rettes bebreidelser mot offentlig myndighet. Sakene legges fram for Stortinget i tråd med anbefalingene fra utvalgets flertall.
Komiteens merknader
Det er 27 søknader om rettferdsvederlag for mangelfull skulegong frå barn til omstreifarar. Desse sakene har nemnda for Billighetserstatningsnemnda sendt over til Stortinget til endeleg avgjerd. Fleirtalet i nemnda har gjort framlegg om eit grunnvederlag på 50.000 kroner med nokre individuelle tillempingar ut frå omstenda i den einskilde saka.
Komiteen viser til at Billighetserstatningsnemnda i 1979 skreiv at det knapt har vori mogleg for skuleverket å sørge for skulegong for omstreifarborna ettersom dei sjeldan budde så lenge på ein stad at det var praktisk mogleg. Derfor vart søknader om rettferdsvederlag avslått med mindre den einskilde var komi særleg uheldig ut andsynes andre omstreifarar. Stortinget følgde same praksis.
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet har no endra si innstilling.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, er samd med departementet i at barn av omstreifarar har den same retten til skulegong som andre norske ungar. I kor stor mon det offentlege kan lastast for mangelfull skolegong kan vere ulikt frå sak til sak, men regelen synest å vere at det offentlege i stor mon har fråskrive seg ansvar for at omstreifarane sine born skulle få skulegong.
I desse sakene kjem den generelle fordøminga av omstreifarane sin livsform fram på ulikt vis. I nokre saker fekk ikkje borna skolegong sjølv om dei budde fast i fleire år, fordi grunnlaget for at familien fekk bu i fred i kommunen var at dei skulle vere mest mogleg usynlege. I andre saker budde ikkje familien fast fordi dei vart jaga.
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet viser til at omstreifarar som ikkje har fått den opplæring de har krav på ofte har fått store psykiske problem pga. mobbing, fordømming og avvising frå samfunnet si side. Departementet meiner at dei har komi særleg dårleg ut samanlika med andre norske borgarar og tilrår rettferdsvederlag.
Fleirtalet i Billighetserstatningsnemnda følgjer Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet og tilrår ei skadebot på 50.000 kroner som norm, med høve til individuelle avvik.
Fleirtalet er samd med fleirtalet i nemnda i at det er rett å samanlikna omstreifarborn med andre norske born, og finn det rimeleg at dei i regelen skal få rettferdsvederlag for mangelfull skulegong.
Når det gjeld erstatningssummen, finn fleirtalet det rimeleg at det generelle utgangspunkt vert auka til 60.000 kroner, med tilsvarande justering for dei som er tilrådd skadebot med ein høgare eller lågare sum. Fleirtalet si tilråding i sakene 3 til 28 er i samsvar med dette.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet minner om at Stortinget tidligere hovedsakelig har avslått søknader om billighetserstatning fra omstreifere som klager over at de ikke har fått lovbestemt grunnskoleutdanning. Årsaken har vært at disse søkerne og deres familier har flyttet fra den ene kommunen til den andre, og dermed selv vanskeliggjort myndighetenes mulighet til å sikre barna skolegang, slik at det ikke har vært noe grunnlag for å kreve erstatning for forsømmelse fra skolemyndighetenes side. Dette medlem er enig i denne vurderingen som Stortinget tidligere har lagt til grunn ved behandlingen av denne typen søknader. Det er vanskelig å se at myndighetene kunne ha sikret barna skolegang uten å tvangsbosette familiene eller ta barna fra foreldre. I de tilfellene det er blitt gjort er det i ettertid blitt betraktet som et overgrep. I Innst.S.nr.39 (1996-1997) skriver flertallet, alle partiene unntatt Fremskrittspartiet, eksempelvis følgende:
|
« Fleirtalet meiner det ikkje kan vere tvil om at mange av dei reisande har lidd urett, og at dei vart sett på som eit problem i samfunnet. Dei har vorte fengsla uten lov og dom. Familiar har vorte plassert på arbeidsleirar for å « venjast » til å bli bufaste og gå ifrå sine eigne tradisjonar og kultur. Mange reisande måtte bu i arbeidsleirar for periodar på inntil 5 år. Reiste dei før tida, vart borna teke frå dei. Mange born vart tekne frå foreldra og sette bort til oppfostring i « norske » heimar eller på barneheimar. » |
Dette medlem er enig i at det kan betraktes som overgrep at barna ble tatt fra foreldrene, og at familiene ble forsøkt tvangsbosatt, men kan da vanskelig se logikken i samtidig å kritisere myndighetene for at barna ikke fikk lovpålagt skolegang. Den manglende skolegangen var et resultat av foreldrenes frivillige valg av livsstil. For at det skal kunne ytes billighetserstatning mener dette medlem at det må kunne påvises at det var et resultat av urimelig behandling fra norske myndigheter.
Dette medlem vil i tillegg påpeke at søkerne i flere tilfeller er blitt tilbudt voksenopplæringskurs som de ikke har tatt imot. Dette medlem viser for øvrig til argumentene i Billighetserstatningsutvalgets utredning fra november 1979, og fra den nåværende formannen i utvalget.
Dette medlem vil på denne bakgrunn slutte seg til konklusjonene fra mindretallet i Billighetserstatningsutvalget og Justisdepartementet. Samtidig vil dette medlem understreke at alle søknadene har krav på individuell behandling, og at det i enkelte tilfeller, hvor det kan påpekes spesielle forhold som myndighetene kan kritiseres for, likevel kan ytes erstatning med bakgrunn i mangelfull skolegang.
Dette medlem støtter erstatning i sakene 8, 26, 27 og 28. Dette medlem vil for øvrig stemme imot komiteens tilrådning i vedtaket I sakene 3-7 og 9-25.
Sak nr. 3
NN, født 1930, var i skolepliktig alder fra 1938 til 1945. Søker har til sammen tre års skolegang. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser til at tap av skolegang under krigen ikke i seg selv gir grunnlag for billighetserstatning, men fordi søker var av omstreiferslekt er hun kommet særlig uheldig ut i forhold til andre skolebarn under krigen. Departementet foreslår billighetserstatning med kr 30.000. Justisdepartementet mener at søker ikke kan anses å ha kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre som fikk mangelfull skolegang under krigen, og anbefaler ikke billighetserstatning innvilget. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår billighetserstatning innvilget med kr 25.000.
Landsforeningen Rettferd for Taperne anfører på vegne av søker at det er uverdig å tilby henne kun kr 25.000, idet hun har lidd samme tragiske skjebne som andre omstreifere.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 30.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 4
NN, født 1935, har gått på skole i tre korte perioder, til sammen ca 18 måneder. Han kan ikke lese eller skrive og er i dag uføretrygdet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler bl.a. at søkers barndom og ungdom som omstreifer har ført til en vesentlig belastning, både på grunn av manglende undervisning og omdømme ellers. Departementet foreslår billighetserstatning innvilget med kr 30.000. Justisdepartementet anfører at det offentlige ikke kan klandres for søkers manglende skolegang og anbefaler ikke billighetserstatning innvilget. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at billighetserstatning innvilges med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 5
NN, født 1933, har fått noe undervisning i en to-års periode under krigen, men har ellers ingen skolegang, og kan hverken lese eller skrive. Han er i dag uføretrygdet på grunn av hjerteproblemer. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler bla. at søker har hatt svært små muligheter til å søke fast arbeid, både på grunn av analfabetisme og den gruppe mennesker han tilhører, og anbefaler erstatning innvilget med kr 30.000. Justisdepartementet uttaler at en ikke kan se at søkers mangelfulle skolegang kan tilskrives forsømmelse fra myndighetenes side, og anbefaler ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det innvilges erstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 6
NN, født 1944, har fått til sammen åtte måneders skolegang. Hun er i dag uføretrygdet og plages med psykiske problemer. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser bl.a. til at søker omtrent ikke har hatt skolegang og foreslår billighetserstatning med kr 30.000. Justisdepartementet anfører at søker ikke har hatt tilhørighet til noen kommune over lengre tid. Den manglende skolegang skyldes ikke forsømmelse fra det offentliges side, og departementet anbefaler ikke billighetserstatning. Billigheterstatningssutvalgets flertall tilrår at det innvilges billighetserstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 7
NN, født 1948, har gått på skole fra han var 10 1/2 til 13 1/2 år gammel. Søker er i dag uføretrygdet og sliter med psykiske problemer. Han har betydelige lese- og skrivevansker. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler bl.a. at søker ikke har fått den opplæring han har krav på, og foreslår en billighetserstatning på kr 50.000. Justisdepartementet uttaler at det ikke er dokumentert at søker hadde opphold i en kommune så lenge at det offentlige burde ha reagert på at han ikke møtte på skolen, og anbefaler ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det innvilges billighetserstatning med kr 50.000. Søker anfører at beløpet opplagt er for lavt, og at det ikke kan ha vært foretatt noen individuell behandling av søknaden.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 8
NN, født 1933, hevder at hun aldri har gått på skole, og at hun i dag hverken kan lese eller skrive. Søker ble uføretrygdet i 1980. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har vist til at ikke foreligger dokumentasjon på at søker har fått skolegang. Departementet finner hennes tilfelle særlig graverende og foreslår billighetserstatning på kr 30.000. Justisdepartementet anfører at usikkerheten med hensyn til varigheten av søkers opphold i en kommune burde komme søker til gode, og anbefaler billighetserstatning med kr 30.000. Billighetserstatningsutvalgets mindretall sluttet seg til Justisdepartementets tilrådning, mens flertallet anbefaler billighetserstatning med kr 50.000.
Komiteen tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Sak nr. 9
NN, født 1935, gikk på skole i annen til fjerde klasse i perioden 1948 til 1951, men har ikke fått fullført grunnskoleopplæringen. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler bl.a. at søker bare hadde fått sporadisk skolegang og anbefalte billighetserstatning med kr 30.000. Justisdepartementet anfører at søker hadde gjennomført skolegangen med relativt gode karakterer, og mener det ikke foreligger særlige forhold som gjør at søker har kommet spesielt uheldig ut sammenlignet med andre omstreiferbarn. Departementet anbefaler derfor ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall anbefaler billighetserstatning innvilget med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 10
NN, født 1947, har fått undervisning i to perioder, tilsammen ca fire måneder. Søker har begrensede lese- og skriveferdigheter. Hun ble enke i 1982 med ansvaret for fire mindreårige barn, og lever i dag av sosial støtte. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser til at søker bare har fått svært kortvarig undervisning, og anbefaler billighetserstatning med kr 50.000. Justisdepartementet anfører at søkers problemer er typiske for barn av omstreifere, og anbefaler ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 11
NN, født 1948, har gått noen få måneder på skolen. Familien ble fastboende først da søker var 15 år. Søker er for tiden arbeidsledig. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser bl.a. til at manglende elementære kunnskaper har gjort livet vanskelig for søker, og anbefaler billighetserstatning med kr 30.000. Justisdepartementet anfører at søker må vurderes i forhold til andre barn av omstreifere og anbefaler ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak. nr. 12
NN, født 1947, begynte i førsteklasse i 1954. Han har fått undervisning i ca syv år, men kom aldri lenger enn til fjerde klasse. Han har begrensede lese- og skriveferdigheter. Søker lider i dag av nerveproblemer og er uføretrygdet. Tidligere er hans to eldste søsken tilstått billighetserstatning med henholdsvis kr 50.000 og kr 25.000. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser til at søker har fått sin grunnskoleutdanning svært forringet og anbefaler billighetserstatning med kr 30.000. Justisdepartementet uttaler at manglende undervisning ikke skyldes forhold det offentlige kan bebreides for, men familiens levesett. Søker har fått vesentlig lengre skolegang enn sine to eldre søsken, og departementet anbefaler ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 13
Saken gjelder tre søsken født i henholdsvis 1944, 1947 og 1951. Alle tre har kun hatt sporadisk skolegang på de laveste klassetrinnene og i voksen alder har de fått store psykiske problemer som følge av sine lese- og skrivevansker. MN, født 1944, er selger. NN, født 1947, er uføretrygdet på grunn av psykiske plager, og MM, født 1951, er 50 % uføretrygdet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler bl.a. at mangelen på elementære kunnskaper har gjort livet vanskelig for søkerne og at dette er forhold de ikke selv kan lastes for. Departementet anbefaler billighetserstatning med kr 30.000 til hver av søkerene. Justisdepartementet anfører at staten ikke kan bebreides for den mangelfulle skolegangen søkerne har fått, og anbefaler ikke erstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at hver av søkerne gis en erstatning på kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000 til kvar av søkjarane.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 14
NN, født 1931, ble ikke innskrevet på skole, hadde ikke noen undervisningstimer som barn. En av årsakene til dette var okkupasjonen av skolen under krigen. Søker er i dag uføretrygdet og hennes ektefelle har også søkt billighetserstatning. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste til at søker ikke har fått noen undervisning til tross for at hun hadde fast opphold i en kommune. Departementet anbefaler billighetserstatning med kr 50.000. Justisdepartementet finner at det ikke foreligger slike særlige forhold at billighetserstatning kan anbefales. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det blir innvilget billighetserstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 15
NN, født 1929, har hatt mangelfull og sporadisk skolegang i perioden 1960 - 1965. Han kan ikke skrive. Søker sliter med nerveproblemer og er i dag 80 % ufør. En av hans søstre er tidligere blitt innvilget billighetserstatning. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har lagt vekt på at søker ikke har fått oppfylt sin skolerett, og anbefaler billighetserstatning med kr 30.000. Justisdepartementet anfører at det offentlige ikke kan bebreides for hans mangelfulle skolegang, og finner ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 16
NN, født 1951, har til sammen hatt ca fire års skolegang. Lese- og skrivekunnskapene hans er svært dårlige, og han er i dag 80 % uføretrygdet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser bl.a. til at søker har opplevd samfunnets fordømmelse og avvisning av omstreifere, og anbefaler billighetserstatning innvilget med kr 30.000. Justisdepartementet uttaler at man ikke kan se at det offentlige kan bebreides for søkers mangelfulle skolegang, og anbefaler ikke billighetserstatning innvilget. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges erstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 17
NN, født 1946, har ikke noen dokumentert skolegang som barn. Som 15-åring ba hun om få begynne på skolehjem og fikk undervisning fire timer i uken fra høsten 1961 til våren 1963. Senere fikk søker plass på framhaldsskole og noe ekstra undervisning, men hun tok ingen eksamen. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser til at manglende skoleferdigheter gjorde det vanskelig for søker da hun som 15-åring ba om å få undervisning. Departementet foreslår billighetserstatning innvilget med kr 30.000. Justisdepartementet uttaler at søker ikke har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre i denne gruppen, og anbefaler ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 18
NN, født 1953, har periodevis fått undervisning fra hun var 9 til 12 år gammel. Søker har ikke lært seg grunnleggende ferdigheter i skriving eller regning, men har selv lært seg enkel lesning. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser bl.a. til at søker har slitt med store handikap ved ikke å kunne lese og skrive, og anbefaler billighetserstatning innvilget med kr 50.000. Justisdepartementet anbefaler ikke billighetserstatning, mens Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges erstatning med kr 50.000.
Søker anfører at det beløpet som er tilrådd er for lavt og krever kr 750.000 for tapt skolegang og kr 250.000 for tort og svie.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 19
NN, født 1936, begynte på skole i november 1946 og gikk der fram til juli 1947, og fra november 1947 til mai 1948. Søker kan ikke lese eller skrive og har ikke fast arbeid. Han er i dag uføretrygdet og lever under kummerlige forhold sammen med sine to brødre. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser til at søker har fått svært mangelfull grunnskoleopplæring og at han har ikke hatt et tilbud tilpasset sine begrensede ressurser. Departementet anbefaler billighetserstatning med kr 30.000. Justisdepartementet anfører at søker ikke har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre omstreiferbarn og anbefaler ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 20
NN, født 1931, gikk på skole fra september 1943 til februar 1944. I tidsrommet 1944-46 gikk han 12 måneder på skole. Søker kan ikke lese eller skrive navnet sitt uten hjelp og er 100 % uføretrygdet. Han lever i dag sammen med sine to brødre under kummerlige forhold. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler bl.a. at søker er kommet spesielt dårlig ut sammenlignet med andre norske borgere og anbefaler billighetserstatning med kr 30.000. Justisdepartementet uttaler at søker pga. sin begrensede intellektuelle kapasitet har vært spesielt sårbar overfor det mangelfulle undervisningstilbudet. Det var imidlertid begrensede muligheter for det offentlige til å oppdage og gjøre noe med søkerens problem pga. den korte skolegangen. Departementet anbefaler ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 21
NN, født 1938, har gått ca ti måneder på skole i tidsrommet 1946-1948. Han kan ikke lese eller skrive. Søkeren lever sammen med sine to brødre under kummerlige forhold. Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet uttaler bl.a. at søkers manglende skolegang hadde virket spesielt uheldig fordi søkeren hadde begrensede intellektuelle ressurser. Departementet anbefaler billighetserstatning med kr 30.000. Justisdepartementet anfører at man hadde begrensede muligheter til å gjøre noe med søkerens problemer den korte tid han var på skolen, og anbefaler ikke billighetserstatning innvilget. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 22
NN, født 1945, begynte i første klasse som 12-åring og har til sammen gått 12 måneder på skolen. Hun var utsatt for mye mobbing på skolen, men har senere lært seg en viss leseferdighet og kan nå lese enkle setninger, men ikke skrive. Søker har aldri hatt lønnet arbeid og er i dag 60 % uføretrygdet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler at søker har kommet spesielt dårlig ut sammenlignet med andre norske borgere og foreslår en billighetserstatning på kr 50.000. Justisdepartementet anfører at søkers problemer er typiske for barn av omstreifere og anbefaler ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 23
NN, født 1930, har kun hatt en måneds skolegang. Fra 1987 har han vært uføretrygdet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser bl.a. til at hans manglende skolegang har gjort det vanskelig med omskolering og foreslår en billighetserstatning med kr 50.000. Justisdepartementet anfører at det offentlige ikke kan bebreides for søkerens mangelfulle grunnutdanning og anbefaler ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 50.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 24
NN og MN er ektefeller. NN, født 1923, har kun hatt ett år og tre måneders skolegang i 13-14 års alderen. MN, født 1929, begynte på skolen i åtte-ni års alderen og gikk første klasse i ca seks måneder. I ti-års alderen gikk han på skole i 30 dager. Han har aldri lært å lese eller skrive. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser bl.a. til at søkerne ikke har fått oppfylt sin rett til skolegang og at samfunnets fordømmelse har gjort livet vanskelig for dem. Departementet foreslår billighetserstatning med kr 30.000 til hver. Justisdepartementet anfører at det ikke foreligger opplysninger som gir grunnlag for å anbefale billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 50.000 til hver av søkerne.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 60.000 til kvar av søkjarane.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 25
NN, født 1933, hevder at hun kun har hatt et halvt års skolegang. Hun har kun hatt tilfeldige jobber, og er i dag uføretrygdet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler at søker ikke har fått grunnskoleundervisning som barn, og har hatt ansvaret for 7 barn under særlig vanskelige forhold. Departementet anbefaler billighetserstatning med kr 50.000. Justisdepartementet uttaler at søkers mangelfulle skolegang ikke skiller seg vesentlig fra andre omstreiferbarns situasjon, og anbefaler ikke erstatning. Billighetserstatningsutvalget tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 60.000.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 70.000.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anbefaler at klagen blir avslått.
Sak nr. 26
NN, født 1946, har hatt grunnskoleopplæring i fire år på ulike skoler. Hun ble ansett for å ha lærevansker og ble mye mobbet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser bl.a. til at søkeren har hatt dårlig hørsel, og anbefaler billighetserstatning innvilget med kr 50.000. Justisdepartementet mener at søker pga. sin svekkede hørsel i særlig grad ble rammet av manglende skolegang og anbefaler billighetserstatning innvilget med kr 30.000. Billighetserstatningsutvalgets mindretall sluttet seg til Justisdepartementets innstilling, mens flertallet tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 80.000.
Komiteen tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 90.000.
Sak nr. 27
NN, født 1927, ble foreldreløs som 12-åring, men fikk ikke oppnevnt verge. Søker har gått på ulike skoler i til sammen fire og et halvt år. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser til at det ikke bare var omstreiferlivet som skapte problemer for søker, men også at hun ble foreldreløs i ung alder. Det anses som en grov forsømmelse fra samfunnets side at verge ikke ble oppnevnt, og departementet foreslår en billighetserstatning på kr 75.000. Helsetilsynet anbefaler ikke billighetserstatning på grunnlag av forholdet i helsevesenet, og Barne- og familiedepartementet uttaler at det ikke foreligger forhold fra barnevernsmyndighetenes side som gir grunnlag for billighetserstatning. Justisdepartementet anfører at selv om det offentlige neppe kan bebreides for at verge ikke ble oppnevnt, må søker anses å ha kommet helt spesielt uheldig ut. Departementet anbefaler billighetserstatning innvilget med kr 50.000. Billighetserstatningsutvalgets mindretall slutter seg til denne innstillingen, mens flertallet anbefaler billighetserstatning bevilget med kr 90.000.
Komiteen tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 100.000.
Sak nr. 28
NN, født 1936, har søkt billighetserstatning pga. mangelfull skolegang og manglende oppfølging etter at hun ble rammet av poliomyelitt i 1947. Hun begynte i skolen som 11-åring og har hatt uregelmessig skolegang og mye mobbing. Hun er i dag uføretrygdet. Helsetilsynet uttaler bl.a. at barn av omstreifere ikke ble fanget opp av hjelpeapparatet og fant at søker hadde kommet uheldig ut. Tilsynet anbefaler billighetserstatning med kr 50.000. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalere at søkers skolegang var ekstra vanskelig da hun måtte ha hjelp til å komme til og fra skolen. Den manglende undervisning sammenholdt med hennes handikap har vært en tung belastning og departementet foreslår billighetserstatning med kr 50.000. Justisdepartementet slutter seg til Helsetilsynets vurdering og anbefaler billighetserstatning med kr 50.000. Billighetserstatningsutvalgets flertall tilrår at det bevilges billighetserstatning med kr 100.000.
Komiteen tilrår at det vert innvilga rettferdsvederlag med kr 110.000.
I proposisjonen fremlegges 76 klagesaker. 18 av disse gjelder tidligere lobotomerte. Retningslinjene for tilkjenning av billighetserstatning på bakgrunn av lobotomiinngrep gjennomgås kort i proposisjonen. De veiledende kriterier refererer seg til uvanlige diagnoser eller indikasjoner for inngrep, kort observasjonstid eller manglende forsøk på annen behandling og ung alder. I tillegg foretas konkrete rimelighetsvurderinger bl.a. på bakgrunn av inngrepets faktiske konsekvenser.
Komiteens merknader
Komiteen viser til Stortinget sitt vedtak av 17. juni 1996 om ei allmenn erstatning på kr 100.000 til alle som har vori utsette for lobotomi. Dei klagesakene komiteen har til handsaming i dag gjeld korvidt dei som klagar bør få vederlag utover dei 100.000 kronene. I den vurderinga legg vi til grunn dei kriteria som har vori brukte av utvalet for rettferdsvederlag.
Sak nr. 29
NN, født 1924, lobotomert i 1955. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker var alvorlig sinnslidende da han ble lobotomert. Han hadde vært til observasjon i til sammen tre og et halvt år, og alternativ behandling var forsøkt uten vesentlig effekt. Alderen ved inngrepet var 31 år. Søker har ikke fått spesielle skader etter inngrepet sammenlignet med andre lobotomerte. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke forelå og Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen. Erstatning ble således ikke tilkjent.
Søker har klaget over vedtaket. Helsetilsynet kan ikke se at det fremkommer nye opplysninger i saken, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 30
NN, født 1918, lobotomert i 1948. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker var alvorlig sinnslidende. Observasjonstiden var seks og et halvt år og alderen ved inngrepet 29 år. Alternativ behandling ble forsøkt uten vesentlig effekt. Søker har ikke fått spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke forelå, og Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen. Erstatning ble således ikke tilkjent.
Søker har klaget over vedtaket. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke blir tatt til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 31
NN, født 1926, lobotomert i 1948. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker var alvorlig sinnslidende. Observasjonstiden var til sammen ca fire år og alderen ved inngrepet var 22 år. Alternativ behandling ble forsøkt uten vesentlig effekt. Søker har ikke fått spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke var til stede. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget vedtaket. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 32
NN, født 1924, lobotomert to ganger i 1954. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker var alvorlig sinnslidende. Observasjonstiden var på til sammen to år og åtte måneder og alderen ved inngrepet var 29 år. Alternativ behandling ble forsøkt uten effekt. Søker har ikke fått spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke var tilstede. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.
Søker har klaget over vedtaket. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 33
NN, født 1931, lobotomert i 1955. Helsetilsynet har lagt til grunn til at søker var alvorlig sinnslidende før hun ble lobotomert. Før inngrepet var søker til observasjon i to år og fire måneder. Alderen ved inngrepet var 23 år. Alternativ behandling hadde vært forsøkt uten effekt. Det er ikke dokumentert uvanlig store bivirkninger etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for å tilkjenne billighetserstatning ikke var tilstede. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 34
NN, født 1900 lobotomert i 1949. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker har vært ansett som alvorlig sinnslidende. Alderen ved inngrepet var 49 år og hun var innlagt til observasjon i fire år og ti måneder. Alternativ behandling hadde vært forsøkt. Det er ikke dokumentert at søker har fått spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke var tilstede, og Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen. Billighetserstatning ble således ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler bl.a. at det ikke fremkommer nye opplysninger i klagen, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 35
NN, født 1930, lobotomert i 1959. Helsetilsynet fant det sannsynliggjort at søker hadde lidd av en blandet schizofren tilstand. Før inngrepet var søker til observasjon i 21 måneder fordelt på fem år. Alderen ved inngrepet var 29 år. Alternativ behandling hadde vært forsøkt. Søker fikk ikke spesielt store skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke var til stede. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne konklusjonen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget vedtaket. Helsetilsynet uttaler at det ikke fremkommer nye momenter som gir grunnlag for medhold i klagen, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 36
NN, født 1926, lobotomert i 1953. Helsetilsynet har lagt til grunn at diagnosen schizofreni ikke var diskutabel. Søker var 26 år ved inngrepet, og hadde vært til observasjon i nesten fire år. Alternativ behandling ble forsøkt uten vesentlig effekt. Søker har ikke fått spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke var til stede, og Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen. Erstatning ble således ikke tilkjent.
Søkeren har klaget over avslaget. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 37
NN, født 1918, lobotomert i 1947. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker hadde vært alvorlig sinnslidende. Søker var 29 år ved inngrepet, og var innlagt til observasjon i til sammen åtte år. Alternativ behandling ble forsøkt uten vesentlig effekt. Søker har ikke fått spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke var tilstede. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget . Helsetilsynet uttaler bl.a. at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 38
NN, født 1918, lobotomert i 1952. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker hadde vært alvorlig sinnslidende. Alderen ved inngrepet var 34 år og søker hadde vært innlagt til observasjon i til sammen to år og seks måneder. Alternativ behandling ble forsøkt uten vesentlig effekt. Søker har ikke fått spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke var til stede. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler bl.a. at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 39
NN, født 1918, lobotomert i 1955. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker var alvorlig sinnslidende. Alderen ved inngrepet var 36 år, og før inngrepet var søker innlagt til observasjon i til sammen ett år og ti måneder. Alternativ behandling ble forsøkt uten vesentlig effekt. Søker har ikke fått spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke var tilstede. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget vedtaket. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr.40
NN, født 1928, lobotomert i 1955. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker hadde vært alvorlig sinnslidende. Før inngrepet var søker innlagt til observasjon i til sammen fjorten og en halv måned. Alder ved inngrepet var 26 år, og alternativ behandling ble forsøkt uten vesentlig effekt. Søker har ikke fått helt spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke var tilstede. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget vedtaket. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 41
NN, født 1927, lobotomert i 1952. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker hadde vært alvorlig sinnslidende. Alderen ved inngrepet var 27 år, og søker hadde vært til observasjon i til sammen 22 måneder. Alternativ behandling ble forsøkt uten vesentlig effekt. Søker har ikke fått spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke var til stede. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at det ikke fremkommer nye momenter som gir grunnlag for å gi klagen medhold, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 42
NN, født 1912, lobotomert i 1955. Helsetilsynet har lagt til grunn av diagnosen schizofreni var godt underbygget. Alderen ved inngrepet var 43 år, og søker hadde vært innlagt til observasjon i seks år. Alternativ behandling ble forsøkt uten vesentlig effekt. Det er ikke dokumentert spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke forelå. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 43
NN, født 1927, lobotomert i 1950. Helsetilsynet har lagt til grunn at sannsynlig diagnose er psychosis ex constitutione hos debil. Alderen ved inngrepet var 23 år, og observasjonstiden fire år og to måneder. Alternativ behandling ble forsøkt uten vesentlig effekt. Søker har ikke fått spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke var til stede. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.
Klageren har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 44
NN, født 1929, lobotomert i 1955. Helsetilsynet stilte spørsmål ved om søkers tilstand var så alvorlig at lobotomi kunne forsvares, men har lagt til grunn at den medisinske indikasjonen hadde vært tilstede. Alderen ved inngrepet var 25 år, og observasjonstiden 19 måneder. Alternativ behandling hadde vært forsøkt. Det er ikke dokumentert spesielt store skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at det ikke forelå grunnlag for å anbefale billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 45
NN, født 1907, lobotomert i 1951. Helsetilsynet la til grunn at søker hadde vært alvorlig sinnssyk. Alderen ved inngrepet var 43 år, og observasjonstiden til sammen syv måneder. Alternativ behandling ble forsøkt uten vesentlig effekt. Søker har ikke fått helt spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet la vekt på den korte observasjonstiden og forslo innvilget billighetserstatning med kr 75.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble tilkjent med kr 75.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet uttaler at en vurdering av saken ikke gir grunn til å endre tilsynets tidligere tilråding. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 46
NN, født 1930, lobotomert i 1955. Helsetilsynet har lagt til grunn at tvangslidelsen var godt underbygget, men måtte i ettertid sies å være en uvanlig diagnose for å foreta lobotomi. Alderen ved inngrepet var 24 år, og observasjonstiden til sammen fire og en halv måned. Alternativ behandling hadde vært forsøkt. Helsetilsynet pekte bl.a. på at observasjonstiden forut for operasjonen var svært kort, og at inngrepet ble foretatt på grunnlag av tvilsom indikasjon. Tilsynet anbefalte billighetserstatning med kr 150.000. Justisdepartementet sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, men anbefalte beløpet satt til kr 125.000. Billighetserstatningsutvalget innvilget billighetserstatning med kr 125.000. Det ble lagt vekt på at skadevirkningene av inngrepet ikke syntes å ha vært av de alvorligste.
Søker har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 47
NN, født 1922, har søkt om billighetserstatning fordi hun mener seg feildiagnostisert og feilbehandlet ved to sykehus. Hun hevder å lide av en omfattende allergi mot forskjellige former for elektrisitet. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søkers plager ikke kunne tilbakeføres til noe klanderverdig forhold ved behandlingen, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler bl.a. at det ikke fremkommer nye opplysninger av betydning i saken, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 48
NN, født 1950, har søkt om billighetserstatning fordi hun fikk en nakkeslengskade etter en bilkollisjon i 1969. Sammenhengen mellom hennes helseproblemer og ulykken ble først akseptert av legene i 1990 og på dette tidspunkt var erstatningskravet mot bileierens forsikringsselskap foreldet. Søker er uføretrygdet. Helsetilsynet uttalte bl.a. at nakkeslengproblemet ikke var særlig kjent for 20 år siden, og at det ikke var grunnlag for kritikk mot helsevesenet. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler bl.a. at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 49
NN, født 1932, har søkt staten om billighetserstatning fordi han mener han er blitt blind på venstre øye pga. at han fikk øyeoperasjon for sent. Han er førtidspensjonert som følge av dette. En søknad om erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning er avslått. Helsetilsynet uttalte bl.a. at det ikke kunne rettes kritikk mot sykehuset for at søker var blitt satt på venteliste, og tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler bl.a. at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 50
NN, født 1935, har søkt om billighetserstatning fordi han hevder at hans hjerneorganiske lidelse burde vært oppdaget på et tidligere tidspunkt. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søker hadde blitt tilbudt hjelp, men at han hadde motsatt seg dette og at det ikke var grunnlag for tvangsinngrep overfor søker. Tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 51
NN, født 1957, har søkt om billighetserstatning fordi hun mener at hun er blitt feildiagnostisert, trakassert og ærekrenket av leger som ikke ville gi henne de medisinene hun ønsker. Hun er uføretrygdet pga. angst og nerveproblemer. Helsetilsynet uttalte at søkers problemer i første rekke skyldes hennes forhold til alkohol og medikamenter. Påstander om feildiagnose og trakassering syntes ikke å være velbegrunnet, og tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler bl.a. at klagen ikke gir grunnlag for å endre tilsynets opprinnelige innstilling, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 52
NN, født 1937, har søkt om billighetserstatning fordi hans øyesykdom ikke ble diagnostisert slik at han fikk en øyeskade. Han er 100 % ufør. Helsetilsynet uttalte bl.a. at skaden utviklet seg i en periode hvor tilstanden ikke ble vurdert av helsevesenet og helsevesenet kunne derfor ikke lastes for utfallet. Tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 53
NN, født 1924, har søkt om billighetserstatning fordi hun mener hun ble påført en skade ved en røntgenkontrastundersøkelse i 1957. Helsetilsynet uttalte bl.a. at det ikke finnes medisinsk grunnlag for å knytte den aktuelle operasjonen sammen med hennes lidelser og tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 54
NN, født 1921, har søkt om billighetserstatning fordi hun har fått komplikasjoner etter et hoftebrudd. Helsetilsynet uttalte bl.a. at komplikasjonene i første rekke måtte tilskrives søkers osteoporose og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler bl.a. at man ikke finner grunnlag for kritikk mot helsevesenet, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 55
NN, født 1924, har søkt om billighetserstatning for manglende diagnostisering av skrumpblære. Helsetilsynet uttalte bl.a. at det ikke var rimelig å anta at diagnosen kunne ha blitt stilt på et tidligere tidspunkt og fant ikke grunnlag for å anbefalte billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 56
NN, født 1922, har søkt om billighetserstatning fordi hun ble behandlet med nevroleptika for sin psykiske helse fra hun var 37 år gammel. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søker hadde fått adekvat behandling for sin depressive lidelse og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 57
NN, født 1931, har søkt staten om billighetserstatning pga. plager hun ble påført etter et fall fra røntgenbordet på et sykehus i 1987. Helsetilsynet uttalte at søker hadde kommet uheldig ut av sin behandlingssituasjon og anbefalte billighetserstatning med kr 30.000. Justisdepartementet uttalte at det ikke var grunnlag for å bebreide personalet for uhellet, og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Justisdepartementets vurdering og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Etter en ny gjennomgang av saken gir Helsetilsynet uttrykk for tvil om skaden kan være forårsaket av fallet og anbefaler ikke billighetserstatning. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 58
NN, født 1949, har søkt om billighetserstatning fordi han hevder å ha blitt feilaktig innlagt og behandlet ved et psykiatrisk sykehus. Helsetilsynet uttalte bl.a. at både innleggelse og behandling var adekvat, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen. Billighetserstatning ble således ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 59
NN, født 1945, har søkt om billighetserstatning for plager i form av økt tretthet, periodevis depresjon og eksem som følge av behandling med antibiotika etter en sårinfeksjon i hånden. Helsetilsynet uttalte bl.a. at man ikke kunne se at det var en årsakssammenheng mellom de senere sykdomstilstander og den kortvarige antibiotikabehandling søkeren hadde fått. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere vurdering, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 60
NN, født 1960, har søkt om billighetserstatning for psykiske senskader etter et fem uker langt sykehusopphold i forbindelse med et lårbensbrudd da han var to år gammel. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søker var blitt behandlet i tråd med det som var vanlig ved norske sykehus på den aktuelle tiden, og tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler bl.a. at det fortsatt vil være behandlingsmetoder som i ettertid fremstår som kritikkverdige, men at det normalt ikke er grunnlag for erstatning dersom behandlingen var bygget på forsvarlige, faglige prinsipper på den tiden behandlingen fant sted. Tilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 61
NN, født 1918, har søkt om billighetserstatning fordi hun hevder at hun fikk en forbrenningsskade med påfølgende underlivsplager etter at en tampong med etsende væske ved en misforståelse ble ført inn i hennes skjede ved en sykehusbehandling i 1945. Helsetilsynet uttalte bl.a. at det er usannsynlig at de nevnte forhold skal ha hatt noen vesentlig betydning for søkers plager senere i livet, og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 62
NN, født 1962, har søkt om billighetserstatning for feilbehandling i forbindelse med hudsykdom. Søker ble ved en PUVA-behandling (spesialbad med etterfølgende bestråling) påført annengrads forbrenning. Helsetilsynet uttalte bl.a. at PUVA-behandlingen hadde vært korrekt utført, og at søkers reaksjon trolig skyldtes allergi eller sensibilitetsreaksjon. Helsetilsynet fant ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 63
NN, født 1912, har søkt om billighetserstatning for stråleskade av tarm og blære etter behandling for livmorkreft. Helsetilsynet uttalte bl.a. at stråleskaden var en påregnelig komplikasjon i forbindelse med strålebehandling, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet finner ikke grunn til å foreslå en omgjøring av vedtaket, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 64
NN, født 1946, har søkt om billighetserstatning fordi han har fått psykiske problemer etter at en nabo av ham druknet. Helsetilsynet uttalte at søknaden ikke inneholdt opplysninger om at søker hadde vært spesielt uheldig i sitt møte med helsevesenet. Justisdepartementet uttalte at man ikke fant å kunne bebreide noen for søkers situasjon, og anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget var enig i denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye opplysninger om søkers forhold til norsk helsevesen, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 65
NN, født 1919, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av påstått feilbehandling i helsevesenet gjennom 25 år, idet hennes magesmerter er blitt karakterisert som psykisk betinget. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søker gjentatte ganger hadde vært undersøkt for sine magesmerter uten at man fant noen somatisk forklaring. Tilsynet fant grunn til å beklage den betydelige ventetiden søkeren hadde måttet avfinne seg med, men påpekte at dette var et generelt problem for helsetilbudet i vedkommende fylke. Helsetilsynet fant ikke grunnlag for å tilkjenne billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 66
NN, født 1925, har søkt staten om billighetserstatning fordi hennes mann ble skadet under en operasjon slik at han senere døde. Helsetilsynet uttalte bl.a. at erstatning til pårørende som hovedregel bare er aktuelt der man har mistet sin forsørger eller har fått økte omsorgsoppgaver. Tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 67
NN, født 1922, har søkt om billighetserstatning fordi hun hevder å ha fått skader etter LSD-behandling i 1961 og 1962. Helsetilsynet uttalte bl.a. at man ikke kunne se noen klar årsakssammenheng mellom søkers plager i dag og LSD-behandlingen. Tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet opprettholder sitt tidligere standpunkt, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 68
NN, født 1955, har søkt om billighetserstatning fordi han mener seg tvangsmedisinert innen psykiatrien. Helsetilsynet uttalte bl.a. at det ikke hadde foregått feilmedisinering uforenlig med lover og regler. Tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere anbefaling, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 69
NN, født 1955, har søkt om billighetserstatning etter at han i 1959 fikk en jernport over seg og ble hardt skadet. Saken ble behandlet i Billighetserstatningsutvalget første gang i 1993. Han ble den gang ikke tilkjent billighetserstatning. Vedtaket ble påklaget idet søkelyset ble rettet mot søkers trygdemessige situasjon, og da denne ikke hadde vært vurdert tidligere, ble saken tatt opp til ny behandling i utvalget. Sosial- og helsedepartementet uttalte at søker hadde fått de trygdeytelser som var aktuelle for en person som ble ufør i ung alder, og anbefalte ikke billighetserstatning ut fra trygdemessige forhold. Justisdepartementet viste til at billighetserstatning ikke var ment å være et supplement til trygdeordninger som syntes mer eller mindre utilstrekkelige, og anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Sosial- og helsedepartementet opprettholder sin tidligere innstilling, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 70
NN, født 1915, har søkt om billighetserstatning for påstått feilbehandling etter et lårhalsbrudd. Helsetilsynet uttalte bl.a. at ødeleggelsen av lårhalshodet eller deler av dette skyldtes at søker hadde hatt et fall, og ikke behandlingen. Tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 71
NN, født 1943, har søkt om billighetserstatning etter at hun skal ha blitt feilbehandlet i forbindelse med et brudd i venstre arm i 1978 og 1986. Helsetilsynet uttalte bl.a. at det ikke var grunnlag for å kritisere behandlingen søker hadde fått, og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 72
NN, født 1943, har søkt om billighetserstatning fordi hennes hjerneblødning skal ha blitt diagnostisert for sent. Hun har fått varige mén. Helsetilsynet uttalte bl.a. at det ikke forelå kritikkverdige forhold ved diagnostiseringen og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 73
NN, født 1949, har søkt om billighetserstatning for skader hun har fått etter behandling for tolvfingertarmsår og livmorhalskreft. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søker ikke hadde kommet spesielt uheldig ut av behandlingssituasjonen, og at komplikasjonene var påregnelige. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatningen ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 74
NN, født 1928, har søkt om billighetserstatning for bivirkninger etter en gallesteinoperasjon. Søker er 80 % uføretrygdet. Helsetilsynet uttalte bl.a. at det ikke har vært mulig å påvise at søkers magesmerter er en følge av operasjonen, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler bl.a. at de nye opplysningene i saken ikke gir grunnlag for å forandre standpunkt. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 75
NN, født 1931, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av en underarmsskade han pådro seg i en bilulykke i 1939. Helsetilsynet uttalte bl.a. at behandlingen av søker hadde vært optimal, og fant ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler bl.a. at det ikke foreligger nye medisinske opplysninger i klagen, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 76
NN, født 1928, har søkt om billighetserstatning fordi hun hevder at hun er påført lungeskade gjennom bruk av et legemiddel for leddgikt. Helsetilsynet uttalte bl.a. at lungefibrosen skyldes legemiddelet. Det fantes ikke behandling som kunne bedre søkerens tilstand, og Helsetilsynet anbefalte billighetserstatning innvilget med kr 30.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble tilkjent med kr 30.000.
Søker har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 77
NN, født 1939, har søkt om billighetserstatning fordi hun mener at hun har fått en nerveskade under en operasjon som ble foretatt i 1984. Helsetilsynet uttalte bl.a. at det var sannsynlig at det var årsakssammenheng mellom operasjonen og søkers plager, og anbefalte billighetserstatning innvilget med kr 30.000. Justisdepartementet sluttet seg til denne vurderingen, mens Billighetserstatningsutvalget innvilget billighetserstatning med kr 40.000.
Søker har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 78
NN, født 1929, har søkt staten om billighetserstatning for kroniske plager grunnet forsinket diagnostisering og behandling av medfødt hofteleddsluksasjon (hofteleddet ute av ledd) og for økonomisk tap grunnet manglende informasjon om offentlige støtteordninger. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søker burde ha fått korrekt diagnose på et langt tidligere tidspunkt og anbefalte billighetserstatning med kr 50.000. Rikstrygdeverket fant ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning ut fra trygdemessige hensyn. Sosial- og helsedepartementet støttet denne vurderingen. Justisdepartementet sluttet seg til de nevnte vurderinger og anbefalte billighetserstatning med kr 50.000. Billighetserstatningsutvalget tilkjente billighetserstatning med kr 50.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 79
NN, født 1946, har søkt om billighetserstatning fordi han hevder at han ble smittet av hepatitt C ved tilføring av infisert blod under en operasjon slik at han har fått leverbetennelse. Helsetilsynet uttalte bl.a. at det ikke forelå kritikkverdige forhold fra sykehusets side, men mente det var sannsynlig at søkers leversykdom ble påført ved blodtransfusjon. Helsetilsynet anbefalte billighetserstatning med kr 75.000. Justisdepartementet sluttet seg til denne uttalelsen, og anbefalte billighetserstatning med kr 75.000. Billighetserstatningsutvalget fant på grunn av tvil om årsaksforholdet at beløpet burde settes til kr 50.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen sluttar seg til Helstilsynet si vurdering og tilrår rettferdsvederlag innvilga med kr 75.000.
Sak nr. 80
NN, født 1940, har søkt staten om billighetserstatning fordi hun i forbindelse med en operasjon i 1973 ble utsatt for feilbehandling ved bedøvelsen, noe som har gitt henne ettervirkninger i form av angst og nervøsitet. Helsetilsynet uttalte bl.a. at feilbehandlingen har vært årsak til en stadig tilbakevendende angstreaksjon hos søker, og anbefalte erstatning innvilget med kr 30.000. Justisdepartementet la til grunn at søker hadde kommet spesielt uheldig ut av behandlingssituasjonen, og foreslo erstatningen satt til kr 40.000. Billighetserstatningsutvalget innvilget billighetserstatning med kr 50.000.
Søker har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding i saken, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 81
NN, født 1949, har søkt om billighetserstatning fordi hun ikke ble undersøkt til tross for vannlatningsproblemer etter at hun fjernet livmoren i 1978. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søker hadde vært spesielt uheldig selv om sykehuset ikke hadde gjort noen feil, og foreslo erstatning innvilget med kr 50.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble tilkjent med kr 50.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 82
NN, født 1934, har søkt om billighetserstatning for feilbehandling av bruddskade i høyre underarm og håndledd i 1976. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søker hadde kommet spesielt uheldig ut av sitt møte med Helsevesenet hva angikk håndskaden. Søkers uførhet var imidlertid ikke forårsaket av håndskaden, men av åreforkalkning. Tilsynet anbefalte etter dette billighetserstatning med kr 25.000. Justisdepartementet sluttet seg til denne vurderingen, mens Billighetserstatningsutvalget innvilget erstatning med kr 50.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 83
NN, født 1945, har på vegne av seg selv og sine to barn, MN født 1971 og MM født 1975, søkt om billighetserstatning. Søker hevder at det foreligger feildiagnostisering, manglende hjelp, hemmeligholdelse og trakassering fra Helsevesenets side i forbindelse med problemer hos barna som lider av en medfødt og arvelig sykdom. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søker og hennes to barn hadde vært uheldige i sitt møte med helsevesenet. Tilsynet anbefalte billighetserstatning med kr 10.000 til NN, kr 40.000 til MN og kr 40.000 til MM. Justisdepartementet sluttet seg til Helsetilsynets anbefaling. Billighetserstatningsutvalget tilkjente billighetserstatning til NN med kr 25.000, til MN med kr 75.000 og til MM med kr 75.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpenes størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 84
NN, født 1950, har søkt om billighetserstatning fordi hun ikke fikk adekvat behandling for en hofteskade hun pådro seg etter en trafikkulykke i 1959. Søker er uføretrygdet pga. skaden. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søkers skade kunne ha bli mindre dersom hun var blitt henvist videre til et sykehus med spesialistfunksjon på et tidligere tidspunkt. Tilsynet anbefalte billighetserstatning med kr 90.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble tilkjent med kr 90.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 85
NNs verge har søkt staten om billighetserstatning på vegne av sin sønn, født 1988, fordi han er blitt hjerneskadet etter en infeksjonssykdom han pådro seg like etter fødselen. Helsetilsynet uttalte bl.a. at situasjonen rundt barnet etter fødselen burde indikert en mer omfattende og tettere oppfølging, og anbefalte erstatning med kr 75.000. Justisdepartementet sluttet seg til denne vurderingen, mens Billighetserstatningsutvalget tilkjente billighetserstatning med kr 100.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 86
NN, født 1967, har søkt om billighetserstatning for skader hun ble påført som følge av at hun ble smittet av meningitt på fødeavdelingen. Helsetilsynet uttalte bl.a. at man ikke fant noen feil ved behandlingen av infeksjonen, men at søker hadde kommet spesielt uheldig ut av behandlingssituasjonen og anbefalte billighetserstatning med kr 100.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble tilkjent med kr 100.000.
Søker har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye momenter, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 87
NN, født 1923, har søkt om billighetserstatning fordi hun ble mishandlet og fengslet i Wien av russerne i mai 1945. Hun ble senere transportert til Sovjetunionen hvor hun oppholdt seg i fengsel og arbeidsleire i over åtte år. Søker er uføretrygdet. Hun ble tilkjent billighetserstatning med kr 15.000 av Stortinget i 1972. Sosial- og helsedepartementet uttalte bl.a. at søker utvilsomt hadde gjennomgått betydelige påkjenninger, men fant ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning ut fra trygdemessige forhold. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Sosial- og helsedepartementet viser til at klagen ikke inneholder nye opplysninger som gir grunnlag for en endret vurdering, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 88
NN, født 1932, har søkt staten om billighetserstatning fordi han hevder at han som ansatt ved X ble utsatt for kritikkverdige forhold fra Televerket da X ble overtatt av Televerket i 1953. Televerket uttalte bl.a. at søker hadde fått de samme rettigheter og muligheter som tilsvarende arbeidstakere og anbefalte ikke billighetserstatning. Samferdselsdepartementet var enig i dette. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til de nevnte vurderinger, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Telenor og Samferdselsdepartementet uttaler at klagen ikke inneholder nye momenter som tilsier en endret vurdering, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 89
NN, født 1953, har søkt om billighetserstatning fordi hun ble utsatt for en bilulykke som følge av et isras. Søker har gått til sak mot staten som ble frifunnet fordi retten mente man sto overfor et hendelig uhell. Søker er 50 % arbeidsufør og 17,5 % medisinsk ufør. Veidirektoratet uttalte at man var i tvil om billighetserstatning burde tilkjennes. En sak med lignende hendelsesforløp er tidligere tilkjent 50.000 kroner, men skadens omfang er mindre i den foreliggende sak og søker har fått utbetalt en viss erstatning fra sitt forsikringsselskap. Samferdselsdepartementet sluttet seg til denne vurderingen. Justisdepartementet uttalte at raset måtte betraktes som et hendelig uhell og at det derfor skulle svært mye til før billighetserstatning ble tilstått. Departementet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget, og Billighetserstatningsutvalget tilkjente ikke billighetserstatning.
Søkeren har påklaget avslaget. Samferdselsdepartementet og Veidirektoratet har ikke hatt ytterligere kommentarer til klagen, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 90
NN, født 1930, har søkt om billighetserstatning med bakgrunn i at hun har hatt en meget vanskelig skolegang med mye mobbing og lite oppmerksomhet og læring. Søker, som er av omstreiferslekt, gikk på skolen fra 1. klasse i 1938-39 og til 7. klasse i 1945-46. Hun er nå uføretrygdet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte at søker hadde hatt tilnærmet normal skolegang, og fant ikke grunnlag for å tilkjenne billighetserstatning. Justisdepartementet sluttet seg til denne vurderingen. Billighetserstatningsutvalget uttalte at saken skilte seg ut fra de øvrige sakene som gjelder mangelfull skolegang for omstreiferbarn, og anbefalte ikke billighetserstatning i dette tilfellet.
Søkeren har påklaget avslaget. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 91
NN, født 1930, har søkt staten om billighetserstatning for mangelfull skolegang. Søker var sykelig som barn og påbegynte ikke sin skolegang før 1940. Hun gikk da på skolen i ca ett år. Søker fikk ikke ytterligere skolegang før i oktober 1946, og har etter 1947 ikke fått skolegang. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte at søker hadde fått mangelfull undervisning under krigen, men ut fra tidligere praksis fra lignende saker anbefalte departementet ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser til at det ikke fremkommer nye opplysninger i klagen som gir grunnlag for en endret vurdering, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 92
NN, født 1932, har søkt om billighetserstatning for mangelfull undervisning under krigen. Søker var skolepliktig fra 1939 til 1946. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte at søker tilhørte en stor gruppe fra den aktuelle delen av landet som fikk mangelfull undervisning under krigen. Under henvisning til tidligere praksis anbefaler departementet ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser til at det ikke fremkommer nye opplysninger i klagen som gir grunn til en endret vurdering, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 93
NN, født 1938, har søkt om billighetserstatning for økonomisk tap og fysiske og psykiske belastninger etter at han og hans familie følte seg presset til å flytte. Presset skyldtes at søker som hovedverneombud ved en skole hadde vært med på å avsløre forhold som ledet til at skolens ledelse ble satt under tiltale. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte at man var i tvil om det forelå grunnlag for å tilkjenne billighetserstatning, men fant det ikke urimelig om søker fikk tilkjent erstatning begrenset til 50.000 kroner. Justisdepartementet uttalte at det ikke var grunnlag for billighetserstatning. Plagene og tapet var ikke tilstrekkelig dokumentert, og søkers økonomiske belastninger ble ansett for å skyldes prisendringer i boligmarkedet. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Justisdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 94
NN, født 1947, har søkt om billighetserstatning fordi han i løpet av sin oppvekst på forskjellige barnehjem ikke har lært å lese og skrive skikkelig. Han har også vært utsatt for legemlig avstraffelse som har påført ham varige fysiske skader. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte at det burde ha vært mulig å lære søker bedre skriveferdigheter, og anbefalte billighetserstatning innvilget med kr 50.000. Justisdepartementet uttalte at man ikke kunne se at det offentlige kunne bebreides for søkers mangelfulle skriveferdigheter, men at det ikke kunne utelukkes at hans livssituasjon hadde vært bedre dersom han hadde fått bedre oppfølging. Departementet anbefalte under tvil erstatning innvilget med kr 50.000. Billighetserstatningsutvalget tilkjente billighetserstatning med kr 50.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser til at det ikke fremkommer nye opplysninger i klagen som gir grunnlag for et endret standpunkt, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 95
NN, født 1916, har søkt om billighetserstatning fordi han som 17-åring skal ha blitt feilplassert på skolehjem hvor han var i to år og to måneder. Han ble tilkjent 20.000 kroner i billighetserstatning for disse forhold i 1983. Bakgrunnen for at han har søkt på ny, er at beløpet ble satt for lavt. Barne- og familiedepartementet kunne ikke se at det fremkom nye opplysninger i saken som ikke var kjent for Stortinget da vedtaket ble truffet. Justisdepartementet viste til at Stortingets avgjørelser ikke kunne overprøves med mindre det ble fremlagt nye vesentlige opplysninger, og anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Barne- og familiedepartementet uttaler at det ikke fremkommer nye opplysninger i klagen som tilsier en endret vurdering, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 96
NN, født 1920, har søkt om billighetserstatning fordi han skal ha blitt påført tap som følge av at et firma som han eide 90 % av aksjene i ble slått konkurs i 1971 på bakgrunn av en feilaktig avgjørelse av Klagenemnda for omsetningsavgift. Det har vært reist sak for domstolene, men søker fikk ikke medhold fordi et eventuelt krav var foreldet. Skattedirektoratet uttalte bl.a. at rettsoppfatningen på det aktuelle tidspunkt var annerledes enn i dag, og at ledelsen i selskapet var kjent med dette synet. Direktoratet anbefalte ikke billighetserstatning. Finansdepartementet fant det tvilsomt om avgiftsmyndighetene hadde begått feil som kunne betinge billighetserstatning, og anbefalte ikke erstatning innvilget. Justisdepartementet sluttet seg til denne vurderingen. Billighetserstatningsutvalget stilte seg tvilende til om avgjørelsen i klagenemnda ble tatt ut fra datidens gjeldende rettsoppfatning, og tilkjente billighetserstatning med kr 150.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Finansdepartementet fastholder sitt opprinnelige syn, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen vil etter ei totalvurdering av saka tilrå at det vert gitt rettferdsvederlag med kr 50.000.
Sak nr. 97
NN, født 1966, har søkt om billighetserstatning fordi han i 1981 brakk ryggen i en alpinbakke. Søker er i dag rullestolbruker. Han er tidligere tilkjent erstatning etter forlik med skisenteret på kr 250.000. Skisenteret mottar tippemidler, og det anføres at staten har et ansvar for at bakken er skikkelig sikret. Kulturdepartementet uttalte bl.a. at ansvaret for sikring av traseen ikke inngår i vurderingen i forbindelse med teknisk godkjenning, men at dette påligger anleggseier og driftsansvarlige. Departementet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet fant ikke grunnlag for å rette kritikk mot det offentlige i forbindelse med ulykken, og anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Kulturdepartementet har ingen tilføyelser til sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 98
NN har søkt om billighetserstatning fordi han mener han har gått konkurs og har lidd tap i sin forretningsvirksomhet som følge av klanderverdige forhold i Kommunal- og arbeidsdepartementet og i Arbeidsdirektoratet. Staten er tidligere frifunnet i byretten og i lagmannsretten i et erstatningsspørsmål søker hadde reist. Kommunal- og arbeidsdepartementet uttalte bl.a. at staten ikke kunne bebreides for at søker hadde hatt et tap, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Kommunal- og arbeidsdepartementet uttaler at det ikke fremkommer nye opplysninger i klageomgangen, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 99
NN, født 1946, har søkt om billighetserstatning fordi han mener han har vært urettferdig behandlet av kommunale instanser og lensmannsetaten. Sosial- og helsedepartementet uttalte at søker ikke var kommet spesielt uheldig ut, og Kommunal- og arbeidsdepartementet fant ikke grunnlag for å hevde at Arbeidskontoret hadde begått feil i sin saksbehandling overfor søker. Departementet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget vedtaket. Sosial- og helsedepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet har ikke ytterligere merknader i saken, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 100
NN, født 1947, har søkt om billighetserstatning for psykiske skader hun har fått som følge av seksuelle overgrep. Justisdepartementet uttalte at man under tvil fant at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at søker hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, og anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Justisdepartementet uttaler at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og anbefaler at den ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 101
NN, født 1961, har søkt om billighetserstatning etter at han ble utsatt for en ulykke i utlandet i 1987. Søker har svekket hukommelse og er uføretrygdet. Justisdepartementet uttalte at billighetserstatning ikke bør fungere som et supplement til voldsoffererstatningsordningen i saker hvor beviskravene etter denne ikke er oppfylt. Departementet betraktet ulykken som et hendelig uhell, og anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Justisdepartementet kan ikke se at det fremkommer nye opplysninger i klagen, og anbefaler at den ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 102
NN, født 1951, har søkt om billighetserstatning etter at han skal ha blitt påført tap som følge av at han ble anmeldt av en stortingsrepresentant for brudd på rasismeparagrafen i straffeloven. Justisdepartementet uttalte at det ikke forelå kritikkverdige forhold fra det offentliges side, og at søker ikke hadde kommet uheldig ut i forhold til andre som ble etterforsket for straffbare forhold. Departementet anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til den vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Justisdepartementet uttaler at det ikke fremkommer nye opplysninger i klagen som gir grunnlag for en endret vurdering, og anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Komiteen viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I.
Følgende tilstås billighetserstatning av statskassen:
|
Sak nr. 13 NN, MN og MM kr 60.000 hver |
|
Sak nr. 24 NN og MN kr 60.000 hver |
II.
Klagen fra følgende tas til følge og innvilges billighetserstatning:
III.
Klagen fra følgende tas ikke til følge:
IV.
Beløpene føres til utgift under kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 11.
V.
Billighetserstatningsutvalget får fullmakt til å tilstå billighetserstatninger av statskassen med inntil kr 200.000 for hver enkelt søker.
|
Oslo, i justiskomiteen, den 6. desember 1996.
|
| Lisbeth Holand, |
Olav Akselsen, |
| leder og ordfører. |
sekretær. |