Departementet viser til at Stortinget under behandlingen av prinsipper og retningslinjer for 10-årig grunnskole - ny læreplan, har bedt Regjeringen utarbeide en egen melding om vurdering i skolen som omfatter både systemet for elevvurdering, skolevurdering og nasjonalt vurderingssystem, jf. Innst.S.nr.15 (1995-1996) om St.meld. nr. 29 (1994-1995).
Departementet mener elevvurdering skal tjene flere formål. Det viktigste er å fremme den enkeltes læring og utvikling. Det skal legges vekt på rettledning til elever og foreldre/foresatte i all vurdering. Elevvurdering skal være mer enn en enkel bedømmelse av hvilke resultater elevene oppnår. Departementet mener vurderingen skal være en naturlig og integrert del av opplæringen og understreker rettledningsaspektet. Endelig skal elevvurdering gi informasjon og fremme kontakt mellom skole og hjem. Grunnlaget for elevvurderingen er de samlede mål for opplæringen.
Departementet mener det skal være to vurderingsformer, henholdsvis uten og med karakterer. På småskole- og mellomtrinnet skal det bare være vurdering uten karakterer, på ungdomstrinnet både med og uten karakterer. Grunnlaget for vurdering med karakter er målene i læreplanen for faget. Den generelle delen av læreplanen har også mål som ikke er nedfelt i målene for de enkelte fag. Disse vil være en del av grunnlaget for vurdering uten karakter. Departementet understreker ellers at vurdering med karakter på enkelte arbeider og terminkarakterer skal suppleres med muntlig og skriftlig grunngivning og rettledning.
Vurdering uten karakter skal medvirke til at eleven får større innsyn i egen læring. Det skal med utgangspunkt i målene i læreplanen legges vekt på elevens forutsetninger, arbeidsmåter og arbeidsinnsats slik at det blir gitt individuell rettledning om hvordan den videre opplæringen kan legges opp. Denne form for elevvurdering skal utvikles og brukes i den daglige opplæringen og likeledes i faste og planlagte samtaler mellom lærer, elev og foreldre/foresatte. Verdien av det som i dag blir kalt uformell vurdering, understrekes. Departementet vil i større grad likestille de to vurderingsformene.
Departementet går inn for å innføre en egen muntlig karakter i norsk, engelsk, samisk og finsk siden det ikke alltid er samsvar mellom muntlige og skriftlige prestasjoner. Man vil på den måten få prøvet ulike sider ved elevens kompetanse.
Departementet mener at en mer fingradert skala enn i dag vil gi bedre vilkår for å uttrykke faglig framgang, og går derfor inn for å ta i bruk den samme tallskalaen 0-6 på ungdomstrinnet som i videregående opplæring. Departementet vil videre ta initiativ til å få prøvet ut alternative prøveformer som « åpen-bok-eksamen » og tverrfaglige prøveformer. Øvelse i prosjektarbeid inngår i den nye læreplanen. Prosjektarbeid skal inngå i vurderingen, som gis både muntlig og skriftlig.
Departementet legger til grunn at det skal være vurdering med karakter i tilvalgsfagene, dvs. tilvalgsspråkene, språklig fordypning og praktisk prosjektarbeid, som alle er likeverdige med de obligatoriske fagene. Elevene skal likevel fritas fra vurdering med karakter dersom de ber om det.
Departementet peker på at vilje til å gjøre sitt beste og til å umake seg for å nå et mål er egenskaper som blir verdsatt både i skolen og ellers i samfunnet. Iver og innsats er viktige verdier i skolen, men karakterer er ikke egnet til å vurdere dette. Departementet mener derfor at vurdering av innsats best blir ivaretatt ved å inngå i den individuelle vurderingen uten karakter.
Departementet mener at valg av vurderingsform for elever med individuelle opplæringsplaner må ta utgangspunkt i at også disse elvene skal ha reell mulighet til å mestre det de blir vurdert i. Utgangspunktet må være målene i den individuelle opplæringsplanen. Vurderingen vil dermed ha et annet grunnlag enn ellers, noe som foreslås uttrykt gjennom egne betegnelser: meget bra - bra - mindre bra. Disse karakterene skal ikke telle ved inntak til videregående opplæring. Det skal derimot innholdet i opplæringen, som må dokumenteres skriftlig. Foreldre/foresatte skal kunne be om at vanlig vurderingsform/grunnlag gjøres gjeldende.
Departementet mener at det nasjonale vurderingssystemet bør dekke alle sider ved virksomheten. En nasjonal vurdering bør sette fokus på de faktorene som virker inn på kvaliteten av opplæringstilbudet, og skaffe informasjon som kan legges til grunn for konkrete utviklingstiltak - nasjonalt, kommunalt og på hver skole. Departementet har tatt initiativ til å utvikle diagnostiske prøver i lesning, matematikk og engelsk for å kartlegge elevenes forståelse på særskilte nøkkelområder.
Når det gjelder skolebasert vurdering, vil departementet forskriftsfeste at grunnskolene skal gjennomføre en jevnlig vurdering av i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen fra skolens side hjelper til med å nå de nasjonale målene for grunnskolen. Departementet understreker i den forbindelse kommunenes ansvar for gjennomføring og oppfølging av den skolebaserte vurderingen.