Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ottar Kaldhol, Marit Lefdal, Trond Mathisen, Tomas Norvoll, Marit Nybakk og Oddbjørg Ausdal Starrfelt, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, Sigurd Manneråk og Rita H Roaldsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner og Siri Frost Sterri, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, lederen Jon Lilletun, og representanten Ellen Chr Christiansen, viser til at Reform 94 gir alle ungdommer mellom 16 og 19 år rett til videregående utdanning. 98  % av alle som gikk ut av niende klasse våren 1996, søkte videregående opplæring.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, er kjent med at andelen som følger normal progresjon har økt med nærmere 10 % etter innføringen av Reform 94. For yrkesfagene spesielt er det etter innføringen av Reform 94 28 % flere som følger normal studieprogresjon til videregående kurs II eller til lære i bedrift. Mens 38 % av yrkesfagelevene var forsinket før reformen, er denne andelen nå halvert. Færre gjør omvalg. Flertallet mener dette viser at Reform 94 gir en klart positiv effekt på gjennomstrømningen.

       Flertallet viser videre til rapporter fra 15 fylkeskommuner for skoleåret 1995-96, der det fremgår at over 90 % av elevene i grunnkurs og videregående kurs I sto i alle fag, mens 10 % strøk. Flertallet viser til at strykprosenten varierer en del mellom de ulike grunnkursene og er urovekkende høy på en del yrkesfag. Spesielt gjelder dette på mekaniske fag, der andelen ikke bestått er hele 22 % på grunnkurs og 12,3 % på videregående kurs 1.

       Flertallet viser til at det i forbindelse med innføringen av Reform 94 ble opprettet en oppfølgingstjeneste for ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke er i opplæring eller i arbeid. Tall fra fylkeskommunenes oppfølgingstjenester pr. 1. januar 1997 viser at av de om lag 160.000 ungdommene som skoleåret 1996-97 utgjør de tre årskull med rett til videregående opplæring, er i overkant av 97 % i videregående opplæring eller arbeid. Oppfølgingstjenestens tall viser at om lag 8 900 (6 %) av ungdommene med rett til videregående opplæring har hatt behov for hjelp og oppfølging. Oppfølgingstjenesten gir elever som velger å avbryte påbegynt grunnkurs eller videregående kurs I, veiledning slik at de kan ta et annet kurs, eventuelt opplæring som er en kombinasjon av skole og praksisplass. Det er om lag 400 ungdommer med rett til videregående opplæring som har takket nei til tilbud om hjelp og oppfølging fra oppfølgingstjenesten.

       Komiteen mener at en av årsakene til at elever slutter skolen og kommer inn under oppfølgingstjenesten, kan være at teorikravene på yrkesfaglig studieretning er for høye for en del elever. Mange elever som ønsker en yrkesrettet utdanning, velger disse studieretningene fordi de ønsker en sterkere praktisk rettet utdanning. Kravene til teoriundervisningen på grunnkurs og videregående kurs I kan derfor bli for høye for enkelte elever, og en del elever dropper ut av utdanningen. Komiteen mener det er viktig å tilpasse og tilrettelegge undervisningen slik at en unngår å skape tapere på grunn av for høye teorikrav.

       Komiteen viser til Innst.O.nr.57 (1995-1996), jf. Ot.prp. nr. 50 (1995-1996) om endringer i fagopplæringsloven, ut fra hensyn til enkeltungdommer med helt spesielle problemer, der departementet fikk fullmakt til å bestemme at bedriftsdelen av læretiden for et fag skal bestå av bare verdiskapning. Videre gis det mulighet for unntak fra bestemmelsen om at pliktig teoriopplæring skal være gjennomført med godkjent resultat før det kan avlegges fagprøve, samt unntak fra kravet om at alle allmenne fag skal være bestått før fagbrev kan utstedes. Komiteen vil understreke betydningen av at det tas hensyn til ungdommer med spesielle problemer, uten at dette svekker fag- og svennebrevets status.

       Komiteen vil understreke viktigheten av fleksibilitet og kreativitet i så vel departement som i den enkelte skole, fylkeskommune og oppfølgingstjeneste. Målet må primært være å gi elever et opplæringstilbud i skole og bedrift tilpasset den enkeltes muligheter. Virkemidler for å nå dette målet kan være mer tid, mer tilpasset opplæring og mer praktisk rettet teoriundervisning. Komiteen forutsetter at eventuelle endringer eller justeringer foretas i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Tiltak

       Komiteen mener at hovedmodellen i Reform 94 må stå fast, med to år i skole og to år som lærling i bedrift. Komiteen vil påpeke at det kan være aktuelt å foreta en del justeringer innenfor rammene av Reform 94 for å møte de problemer som er oppstått på en del yrkesfaglige studieretninger. Komiteen vil be departementet vurdere følgende:

       Komiteen ber departementet vurdere de ulike forslagene til tiltak for å praksisrette utdanningen på yrkesfaglige studieretninger og komme tilbake til Stortinget med eventuelle justeringer, senest i forbindelse med evalueringen av reformen våren 1998.

       Komiteen fremmer følgende forslag til vedtak:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere ulike tiltak for å praksisrette utdanningen på yrkesfaglige studieretninger og komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til justeringer, senest i forbindelse med evalueringen av Reform 94 våren 1998. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er behov for et alternativt, mer praktisk rettet løp i videregående skole innenfor rammen av lov om fagopplæring i arbeidslivet. Hovedmodellen i Reform 94 fungerer utmerket for mange fag og mange elever. Modellen tar imidlertid ikke tilstrekkelig hensyn til at elevene har ulike forutsetninger. For en del elever blir det for mye teori og for lite praksis. Den manglende viljen til å etablere alternative løp har dessverre resultert i at elever resignerer og avslutter sin utdannelse - ikke fordi elevene ikke har forutsetninger for å bli utmerkede fagarbeidere, men fordi yrkesutdannelsen har blitt for teoretisk for en del elever.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig å yrkesrette teorien, men ønsker ingen generell reduksjon av teorikravene. Disse medlemmer vil imidlertid foreslå at det etableres et alternativt løp innenfor rammen av lov om fagopplæring i arbeidslivet med mindre teori og mer praksis. Dette alternativet må ha som utgangspunkt at eleven kan ta en større del av opplæringen i bedrift. Det betyr imidlertid ikke at all opplæring må tas i bedrift, men at opplæringen kombinerer teori og praksis på en bedre måte enn det som er muliggjort gjennom Reform 94.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til rette for opprettelse av et alternativt, mer praktisk rettet løp i videregående skole innenfor rammen av lov om fagopplæring i arbeidslivet. »

       Disse medlemmer legger til grunn at elever som velger dette alternativet, må kunne gå opp til samme fagprøve som de som velger hovedmodellen, men at det også må etableres en alternativ fagprøve.

       Disse medlemmer vil i den forbindelse be departementet, i samarbeid med partene i arbeidslivet, legge til rette for et fagbrev nivå II etter en forenklet modell med yrkesteori. Det innebærer at det skal stilles lavere krav til teoretisk kunnskap enn det som i dag ligger i det ordinære fagbrevet.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet, legge til rette for et fagbrev nivå II etter en forenklet modell med yrkesteori. »

       Disse medlemmer viser til at Stortinget har gitt en smal åpning for alternative løp gjennom endring av lov om fagopplæring § 10:

       Disse medlemmer mener imidlertid at denne åpningen er for smal og stigmatiserende. Muligheten til å inngå lærekontrakt med full opplæring i bedrift må gjøres mer generell og uten krav om sakkyndig vurdering slik det forutsettes i dag.

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener man må akseptere at enkelte elever ikke vil være i stand til å gjennomføre dagens fagopplæringsmodell fordi de ikke makter å tilegne seg den obligatoriske teorien. Dette medlem tror ikke de endringer som er gjennomført i lov om fagopplæring § 10, løser problemer for de elevene som har de største problemene. Denne ordningen forutsetter fremdeles at eleven skal oppfylle teorikravene, men at teorien kan tas ved siden av mens vedkommende går i lære. En slik modell gjør det etter dette medlems mening snarere vanskeligere enn enklere for eleven, ettersom skolen i en slik modell har langt mindre muligheter til å gi eleven hjelp og veiledning. Det trengs derfor en annen modell for å sikre disse elevene et tilbud de faktisk har mulighet for å gjennomføre.

       Dette medlem vil i denne sammenheng vise til at Stortinget har ønsket å opprettholde voksne elevers mulighet til å kvalifisere seg som fagarbeidere gjennom den såkalte § 20-ordningen. Denne ordningen stiller ikke krav til allmennteori men fulle krav til yrkesteori for å oppnå fagbrev. Dette medlem mener det bør vurderes om de elevene som er nevnt ovenfor, bør kunne gis samme anledning som eldre elever til å oppnå et fagbrev med slikt redusert krav til teori, eventuelt med økt krav til praksis. For dem som oppnår fagbrev gjennom en slik ordning, bør det være mulig å komplettere med mer teori senere dersom man ønsker det.