6 av klagene er fra tidligere lobotomerte. I St.prp. nr. 44 (1994-1995) er det gjort nærmere rede for de retningslinjene som har vært fulgt ved vurderingen av om billighetserstatning bør tilkjennes. De veiledende kriterier som har vært lagt til grunn ved vurderingen refererer seg til: uvanlige diagnoser eller indikasjoner for inngrepet, kort observasjonstid eller manglende forsøk på annen behandling og ung alder. I tillegg er det foretatt spesielle rimelighetsvurderinger blant annet på bakgrunn av inngrepets faktiske konsekvenser for søker. Kriteriene har fått noe ulik utforming for lobotomi utført i forskjellige tidsperioder.

       Det vises ellers til vedtaket i Stortinget 17. juni 1996 om at det skal utbetales en generell erstatning på kr 100.000 til hver av de lobotomerte. Denne erstatningen kommer i tillegg til billighetserstatning.

Sak nr. 1

       NN, født 1924, lobotomert i 1949. Helsetilsynet la til grunn at diagnosen schizofreni var godt underbygget. Før inngrepet var søker til observasjon i 6 ½ måned. Alternative behandlingsmetoder ble forsøkt uten ønsket effekt, og alder ved inngrepet var 25 år. Helsetilsynet fant at vilkårene for å tilkjenne billighetserstatning var oppfylt pga. den korte observasjonstiden, og anbefalte erstatning med kr  100.000. Justisdepartementet sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, men fant at erstatningen burde settes til kr  75.000. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Justisdepartementets vurdering og billighetserstatning ble tilkjent med kr  75.000.

       Søker har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, mens Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 2

       NN, født 1927, lobotomert i 1950. Helsetilsynet la til grunn at diagnosen schizofreni var godt underbygget. Før inngrepet var søker innlagt til observasjon i til sammen noe under 1 år. Alternativ behandling ble forsøkt, og alderen ved inngrepet var 23 år. Under henvisning til den korte observasjonstiden anbefalte Helsetilsynet en billighetserstatning på kr  75.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble tilkjent med kr  75.000.

       Søker har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 3

       NN, født 1930, lobotomert i 1950. Helsetilsynet la til grunn at diagnosen schizofreni var godt underbygget. Forut for inngrepet hadde søker vært til observasjon i til sammen 11 ½ måned. Alternative behandlingsmetoder var forsøkt uten vesentlig effekt, og alderen ved inngrepet var 20 år. Under henvisning til den korte observasjonstiden og søkers unge alder, anbefalte Helsetilsynet billighetserstatning med kr  100.000. Justisdepartementet sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, men anbefalte at erstatningen ble satt til kr 90.000. Billighetserstatningsutvalget tilkjente erstatning med kr 100.000.

       Det er klaget over beløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 4

       NN, født 1918, lobotomert i 1956. Helsetilsynet la til grunn at diagnosen og indikasjonen syntes usikker. Før inngrepet var søker til observasjon i vel 6 måneder. Det var forsøkt alternative behandlingsmetoder uten effekt, og alderen ved inngrepet var 38 år. Under henvisning til den korte observasjonstid samt den tvilsomme diagnose, anbefalte Helsetilsynet en billighetserstatning på kr  100.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble tilkjent med kr  100.000.

       Det er klaget over beløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 5

       NN, født 1928, lobotomert i 1952. Helsetilsynet la til grunn at diagnosen schizofreni syntes godt underbygget. Før inngrepet var søker til observasjon i totalt 14 måneder. Det var forsøkt alternative behandlingsmetoder, og alderen ved inngrepet var 24 år. Under henvisning til den korte sykdomstiden forut for inngrepet (ca 1 år og 10 måneder), anbefalte Helsetilsynet en billighetserstatning på kr  75.000. Justisdepartementet sluttet seg til denne vurderingen. Billighetserstatningsutvalget tilkjente billighetserstatning med kr  100.000.

       Søker klager over beløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 6

       NN, født 1929, lobotomert i 1954. Helsetilsynet la til grunn at diagnosen schizofreni syntes godt underbygget. Før inngrepet var søker til observasjon i noe under 1 ½ år. Det ble forsøkt alternative behandlingsmetoder, og alderen ved inngrepet var 24 år. Under henvisning til den korte observasjonstid forut for inngrepet, anbefalte Helsetilsynet billighetserstatning med kr  75.000. Justisdepartementet sluttet seg til denne vurderingen. Billighetserstatningsutvalget tilkjente billighetserstatning med kr  100.000.

       Det er klaget over beløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 7

       NN, født 1945, har søkt om billighetserstatning for sin sønn MN, født 1984, fordi hun mener at han ble feilbehandlet i forbindelse med fødselen. Helsetilsynet la til grunn at søkeren og hennes sønn ikke hadde vært spesielt uheldig i sitt møte med norsk helsevesen. Det var ikke grunnlag for å hevde at hun eller sønnen ble feilbehandlet, og sønnens hjerneskade måtte anses som en påregnelig komplikasjon ved for tidlig fødsel. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen vises til at det burde vært foretatt keisersnitt på et langt tidligere stadium. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 8

       NN, født 1979, har søkt om billighetserstatning fordi hennes utviklingsfeil i hjernen ble diagnostisert først i 1994. Helsetilsynet viste til at søkers misdannelser i hjernen sannsynligvis var hovedansvarlig for hennes funksjonsforstyrrelser. Søkers sykdom var imidlertid spesielt sjelden hos barn, og de foreliggende misdannelser var ikke ledsaget av karakteristiske symptomer. Helsetilsynet fant derfor ikke grunn til å kritisere helsevesenet, og fant det ikke overveiende sannsynlig at tidligere diagnostisering ville ha redusert hennes adferdsforstyrrelser. Tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 9

       NN, født 1947, har søkt om billighetserstatning på grunn av psykiske skadevirkninger som følge av helsevesenets opptreden da søkers ektefelle i 1970 fødte et dødfødt barn. Søker mener seg også dårlig behandlet av helsevesenet i forbindelse med en psykisk krisesituasjon i 1992. Helsetilsynet viste til at den behandling søker fikk i forbindelse med dødfødselen var fullt forsvarlig ut fra de oppfatninger som rådet på det aktuelle tidspunkt, selv om man i dag har endret oppfatning. For så vidt gjelder søkers behandlingsbehov i 1992, viste Helsetilsynet til at legen foretok en korrekt avgjørelse. Tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet finner ikke grunnlag for en endret vurdering av saken, og Justisdepartementet viser til at søkers senere anførsler i forhold til andre instanser er under behandling som en egen søknad. Departementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 10

       NN, født 1929, har søkt om billighetserstatning for påstått feilbehandling i forbindelse med to operasjoner i høyre hånd i 1966. Helsetilsynet fant ikke grunn til å anta at søkers langvarige plager fra høyre hånd kunne tilskrives feil ved behandlingen, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at saken ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 11

       NN, født 1960, har søkt om billighetserstatning på grunn av følger etter operasjoner på bryst og bukvegg i 1987 og 1988. Søker har etter operasjonene vært plaget med hudinfeksjoner. Helsetilsynet uttalte bl.a. at operasjonsresultatene ikke var optimale, men søkers helseplager måtte ses i relasjon til den opprinnelige helselidelse. Det forelå ikke kritikkverdige forhold ved behandlingen, og Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker klager over vedtaket. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 12

       NN, født 1938, har søkt om billighetserstatning på grunn av feilbehandling av svulst i venstre knehase i 1949 og 1951. Han utviklet drop-foot (manglende evne til å bøye fotbladet oppover) og ble i 1953 operert i foten. Under denne operasjonen skal det i ankelen ha blitt gjenglemt en suturnål som skal ha blitt oppdaget i 1975 uten at søker ble informert før i 1990. Han viser også til en operasjon i 1977 som ikke ga ønsket utfall, og tildels ble utført uten bedøvelse. Dette har gitt ham psykiske problemer.

       Helsetilsynet viste bl.a. til at en radikal fjerning av ondartet kreftsvulst i 1949 var nødvendig, og at drop-foot var en påregnelig komplikasjon av inngrepet. Helsetilsynet viste også til at man ved operasjonen i 1977 vegret seg for å gi generell bedøvelse på grunn av søkers tidligere hjerneblødning. Det ble imidlertid gitt lokalbedøvende midler. Funnene i ankelen kunne like gjerne være rester av nagler, og Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren klager over vedtaket. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 13

       NN, født 1954, har søkt om billighetserstatning fordi hennes stoffskiftesykdom skal ha blitt diagnostisert for sent. Helsetilsynet uttalte at det dreide seg om en meget sjelden sykdom, og mente at det ikke gikk urimelig lang tid før diagnosen ble stillet. Det ble ikke anbefalt billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at anken ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 14

       NN, født 1940, har søkt om billighetserstatning for påstått feilbehandling i forbindelse med sterilisering i 1973. Helsetilsynet uttalte at de komplikasjoner søker fikk var sjeldne, men påregnelige, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at det ikke fremkommer ny medisinsk dokumentasjon i saken, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 15

       NN, født 1951, har søkt om billighetserstatning fordi hun har fått mangelfull behandling av sin hjertelidelse. Helsetilsynet viste til at søker led av en tilstand som var vanskelig å behandle. Det syntes rimelig å anta at søker tidlig hadde fått tilstrekkelig informasjon. Helsetilsynet konkluderte med at søker ikke hadde kommet spesielt uheldig ut, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen fastholder søker at hun har utviklet en angstlidelse fordi hennes symptomer først ble diagnostisert og forklart for henne etter nesten 20 år. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen vil etter en helhetsvurdering anbefale at det tilkjennes billighetserstatning med kr 50.000.

Sak nr. 16

       NN, født 1931, har søkt om billighetserstatning fordi han ble påført psykisk skade etter en tvangsinnleggelse på psykiatrisk sykehus i London i 1965 mens han tjenestegjorde på en norsk båt. Helsetilsynet viste til at søker åpenbart led av en schizofreniform psykose på det aktuelle tidspunkt. Det manglet opplysninger fra mentalsykehuset i London om oppholdet og grunnen til utskriving neste dag. Den norske psykiater hadde imidlertid beskrevet søker som psykotisk også etter utskrivelsen. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning i saken. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at saken ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 17

       NN, født 1955, har søkt om billighetserstatning fordi hans strabisme (skjeling) har blitt diagnostisert for seint. Helsetilsynet viste til at det ikke syntes påfallende at en mulig strabisme kunne ha blitt oversett hos en pasient som tidligere hadde hatt leseplager og nakkesmerter, og som også hadde gjennomgått et betydelig whiplashtraume. Tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 18

       NN, født 1924, har søkt om billighetserstatning fordi hun i 30 år har hatt en stoffskifteforstyrrelse som hun mener er en følge av en kortvarig bruk av medikamentet Thyroxin. Helsetilsynet la til grunn at den behandling søker fikk med thyreoidahormon i 1963 neppe kunne sies å ha fulgt faglig anerkjente prinsipper, men at det ikke var årsakssammenheng mellom behandlingen og søkers senere helseproblemer. Tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 19

       NN, født 1949, har søkt om billighetserstatning fordi han mener seg feilbehandlet etter en bilulykke. Helsetilsynet fant at søker fikk adekvat behandling og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet kan ikke se at klagen inneholder opplysninger som kan tilsi at søkeren ikke ble adekvat behandlet, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 20

       NN, født 1965, har søkt om billighetserstatning på grunn av omfattende bivirkninger etter behandling med legemiddelet Roaccutan. Søker anla sak mot legemiddelprodusenten, men fikk ikke medhold idet retten mente det ikke var tilstrekkelig sannsynlig at bruken av Roaccutan var årsak til søkers lidelser. Helsetilsynet anbefalte i utgangspunktet kr 50.000,- i billighetserstatning. Senere endret tilsynet sin innstilling og anbefalte at søker ikke ble tilkjent erstatning, med grunnlag i at billighetserstatningsordningen ikke kan overprøve domstolenes avgjørelse. Tilsynet fant at det ikke var dokumentert med sannsynlighetsovervekt at det var årsakssammenheng mellom behandlingen og bivirkningene. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder medisinske opplysninger som kan endre deres tidligere anbefaling. Justisdepartementet bemerker bl.a. at en eventuell innvilgelse av billighetserstatning i denne saken vil stride mot tidligere praksis i liknende saker, og anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       På bakgrunn av de vurderinger som er foretatt fra Helsetilsynet om manglende årsakssammenheng mellom skaden og bruken av legemidlet Roaccutan, finner komiteen ikke å kunne tilrå erstatning i saken. Komiteen er imidlertid kjent med at Billighetserstatningsutvalget i en senere sak om erstatning på bakgrunn av bivirkninger etter bruk av Roaccutan, har kommet til at det var årsakssammenheng mellom bruken av legemidlet og vedkommende søkers helseproblemer. Komiteen vil på denne bakgrunn be departementet om å kontakte Helsetilsynet for å få en fornyet vurdering av spørsmålet om årsakssammenheng også i den foreliggende klagesaken.

Sak nr. 21

       NN, født 1923, fikk innvilget kr  50.000 i billighetserstatning i 1991 på grunnlag av komplikasjoner som følge av hofteoperasjoner. Søkeren fremsatte i 1995 ny søknad om billighetserstatning på samme grunnlag. Helsetilsynet viste til behandlingen av søknaden i 1991 og fant ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning på nytt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen anføres bl.a. at den billighetserstatningen søkeren har mottatt ikke veier opp for de store plagene hun må leve med resten av livet. Helsetilsynet uttaler at det ikke foreligger nye opplysninger i klagen som medfører endring av tidligere anbefaling, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 22

       NN, født 1933, har søkt om billighetserstatning fordi hun mener å ha fått manglende behandling av lege, noe som igjen medførte forsinket operasjon med blodpropp til følge. Søker har tidligere godtatt et forlikstilbud på kr  25.000 inngått mellom søker og den aktuelle lege. Helsetilsynet fant at søknaden falt utenfor billighetserstatningsordningen og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget, og viser bl.a. til at hun på nytt har måttet gjennomgå en operasjon. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 23

       NN, født 1922, har søkt om billighetserstatning fordi han er påført skade etter en ryggmargsundersøkelse med kontrastvæske i 1973. Søker er 100 % ufør. Søker inngikk forlik med fylkeskommunen, og fikk da kr 300.000 i erstatning. Han opplyser imidlertid at hans helsetilstand er betydelig forverret etter dette tidspunkt. Helsetilsynet viste til den fastsatte erstatning, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen viser søker bl.a. til at hans helsetilstand stadig forverrer seg. Helsetilsynet uttaler at det ikke finner grunnlag for å endre sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 24

       NN, født 1941, har søkt om billighetserstatning fordi hun mener at hun selv og hennes far har vært « prøvekaniner for ødeleggende sove-nervemedisin ». Videre anføres manglende behandling av ørebetennelser, påførte infeksjoner ved sykehusopphold og ubehandlet nakkeslengskade fra 1970. Søker fremmet i 1992 søknad om billighetserstatning på til dels samme grunnlag, men fikk da avslag. Helsetilsynet konkluderte med at det ikke var holdepunkter for at søkers helsetilstand var forårsaket av hennes møte med helsevesenet, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren klager over vedtaket. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 25

       NN, født 1946, har søkt om billighetserstatning begrunnet i feilbehandling og informasjonssvikt i forbindelse med innsettelse av kunstig hofteprotese etter et lårhalsbrudd i 1990. Erstatningskravet er tidligere avslått av Norsk Pasientskadeerstatning. Helsetilsynet la til grunn at søkers plager var påregnelige komplikasjoner og at disse skyldtes selve skaden og ikke den behandling søker fikk. En eventuell informasjonssvikt hadde ikke medført behandlings- eller resultatmessige konsekvenser, og tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 26

       NN, født 1932, har søkt om billighetserstatning på grunn av helseplager etter en setefødsel i 1953. Helsetilsynet viste til at det ikke var tilstrekkelig årsakssammenheng mellom søkers plager og fødselen. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Klagen er fremsatt av søkers ektefelle etter at søker avgikk ved døden kort tid før vedtaket ble truffet. Billighetserstatningsutvalgets formann uttaler at billighetserstatning er en personlig rett for søkeren. Etterlatte kan i særlige tilfelle gjøre kravet gjeldende, men i denne sak er ikke slike forhold påberopt. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 27

       NN, født 1923, har søkt om billighetserstatning fordi hans kone døde av en mulig defekt i implanterte kunstige hjerteventiler. Helsetilsynet la til grunn at billighetserstatning som hovedregel kun gis til den som selv har kommet spesielt uheldig ut, og anbefalte ikke erstatning i dette tilfellet. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Klagen er begrunnet med at søker ønsker å få vite hva som var årsaken til hans kones død, samt at den ansvarlige må stå til rette for handlingen. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 28

       NN, født 1956, har søkt om billighetserstatning fordi hun mener hun ble utsatt for seksuelle overgrep av en lege under en plastisk brystoperasjon i 1987. To andre søknader på tilsvarende grunnlag ble fremmet i St.prp. nr. 29 (1996-1997) sak nr. 27. Legen ble frifunnet for forholdet. Helsetilsynet la til grunn at søker opplevde situasjonen krenkende, og hun ble ansett å ha kommet spesielt uheldig ut av behandlingssituasjonen. Billighetserstatning ble anbefalt med kr  50.000. Justisdepartementet sluttet seg til Helsetilsynets vurdering. Da det ikke ytes medisinsk stønad etter folketrygdloven kapittel 2 § 1 ved kosmetiske inngrep som ikke er overveiende medisinsk indisert, fant Billighetserstatningsutvalget at søker ikke var kommet spesielt uheldig ut av sitt møte med helsevesenet, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen viser søker til at hun fortsatt sliter med psykiske ettervirkninger av operasjonen. Det er også vist til at brystet kosmetisk ser meget skjemmende ut og til at søker har smerter. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, mens Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 29

       NN, født 1922, har søkt om billighetserstatning for påstått feilbehandling i forbindelse med en forkortningsoperasjon av lårbenet i 1982. Den første operasjonen var ikke vellykket, og søker måtte reopereres. Helsetilsynet mente at søker sannsynligvis hadde hatt mer smerter etter den første operasjonen enn han ville hatt om det tidligere hadde blitt diagnostisert at operasjonen ikke var vellykket. Det ble derfor anbefalt en billighetserstatning på kr  20.000. Justisdepartementet sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og Billighetserstatningsutvalget tilkjente under tvil billighetserstatning med kr  20.000.

       Søkeren klager over beløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at saken ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 30

       NN, født 1916, har søkt om billighetserstatning for feilbehandling etter et håndleddsbrudd i 1985. Helsetilsynet fant at bruddet ikke ble brakt i en akseptabel stilling og at det burde ha vært forsøkt med en ny reposisjon da man så det var dårlig tilheling på bruddstedet. Tilsynet anbefalte en billighetserstatning på kr  20.000. Justisdepartementet sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, mens Billighetserstatningsutvalget innvilget erstatning med kr  30.000.

       Søkeren klager over beløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at saken ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 31

       NN, født 1963, har søkt om billighetserstatning fordi hun mener seg påført kroniske smerter etter keisersnitt som ble utført i 1986. Helsetilsynet viste til at to nerver kunne ha blitt skadet ved keisersnittet, og at dette ville være en meget sjelden og upåregnelig komplikasjon. Tilsynet var i tvil om årsakssammenhengen mellom smertene og keisersnittet, men anbefalte billighetserstatning med kr  20.000. Justisdepartementet sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, mens Billighetserstatningsutvalget tilkjente billighetserstatning med kr  40.000.

       I klagen pekes det på at søkers tilstand har forverret seg, og at det på dette grunnlag ønskes et høyere erstatningsbeløp. Helsetilsynet finner det lite sannsynlig at søkers forverring har sammenheng med keisersnittet, og opprettholder sin tidligere tilråding. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen vil etter en helhetsvurdering av saken anbefale at erstatningen økes med kr 30.000 og at det innvilges en erstatning på totalt kr 70.000.

Sak nr. 32

       NN, født 1948, har søkt om billighetserstatning fordi han mener seg feilbehandlet i forbindelse med bruddskade i høyre arm. Helsetilsynet la til grunn at en bedre primær oppfølging kunne ha gitt en raskere behandling av skaden, og anbefalte billighetserstatning med kr  50.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble tilkjent med kr  50.000.

       Klageren hevder bl.a. at det i begrunnelsen fra Billighetserstatningsutvalget ikke kommer klart nok frem at skaden har medført 100 % uførhet. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet viser til at en ikke kan få overprøvet trygdemyndighetenes avgjørelser ved billighetserstatningsordningen. Departementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 33

       NN, født 1971, har ved sin verge søkt om billighetserstatning på grunn av sen behandling og feildiagnostisering av hjernehinnebetennelse da søker var 10 måneder. Helsetilsynet viste til at hjernehinnebetennelse er en sjelden følgetilstand, men mente ikke at søker hadde fått feil diagnose eller mangelfull behandling, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet sluttet seg til Helsetilsynets vurdering. Billighetserstatningsutvalgets flertall viste til at hjernehinnebetennelsen var en sjelden følgetilstand og billighetserstatning ble tilkjent med kr  50.000 i tråd med flertallets innstilling. Mindretallet gikk imot å innvilge erstatning.

       I klagen vises bl.a. til at erstatningen er for lav på bakgrunn av søkers omfattende hjerneskader. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 34

       NN, født 1951, har søkt om billighetserstatning fordi han mener seg feilbehandlet i forbindelse med at han i 1966 ble sendt til Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri. Søker var plassert i hjelpeklasse pga. lese- og skrivevansker. Helsetilsynet la til grunn at det formelle grunnlag for innleggelsen var samtykke fra foreldrene. Innleggelsen var et kortvarig observasjonsforhold på 4 uker som gav en nyttig avklaring som kom søker til gode. Statens senter konkluderte med at søker var feilplassert i hjelpeklassen og anbefalte andre tiltak som ble iverksatt. Helsetilsynet fant intet kritikkverdig ved innleggelsen og anbefalte ikke billighetserstatning. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet la til grunn at søkeren ikke var kommet spesielt uheldig ut i forhold til det som var vanlig for elever med skoleproblemer, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til fagdepartementenes vurderinger, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen er det bl.a. anført at søkers foreldre ikke var informert om at han skulle sendes til Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri. Statens helsetilsyn viser til at det ikke er fremkommet nye opplysninger i saken, og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder sin tidligere tilråding. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 35

       NN, født 1958, har søkt om billighetserstatning på grunn av manglende oppfølgning fra skolens side etter at han i 1971 ble skadet i skolegården. Skaden resulterte i sterke hodesmerter. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning i det hodesmertene skyldtes selve ulykken og ikke den behandling han hadde fått av helsevesenet. Justisdepartementet viste bl.a. til at billighetserstatning kun unntaksvis blir tilkjent i situasjoner som kan karakteriseres som hendelige uhell, og anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen blir det bl.a. anført at skolen på ingen måte har fulgt opp søker etter ulykken. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler at skolen ikke hadde noen plikt til å følge opp søker utenom å melde ulykken til vedkommende trygdekontor, noe det synes som skolen ikke har gjort. Nødvendig dokumentasjon til trygdekontoret ble imidlertid sikret ved sykehusinnleggelsen etter uhellet. Departementet anbefaler ikke billighetserstatning, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 36

       NN, født 1934, har søkt om billighetserstatning fordi hun i forbindelse med en annen operasjon ble sterilisert i 1951 uten sitt vitende. Helsetilsynet viste bl.a. til at inngrepet ikke hadde vært nærmere vurdert av lege, men fant sted etter begjæring fra skolehjemmet der søker bodde. Inngrepet ble også bevisst fortiet. Helsetilsynet anbefalte billighetserstatning med kr  50.000. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste bl.a. til at søker urettmessig ble holdt på skolehjemmet i 3 år, og anbefalte billighetserstatning med kr  75.000. Justisdepartementet anbefalte billighetserstatning med kr  100.000. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Justisdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble tilkjent med kr  100.000.

       Søker klager over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 37

       NN, født 1941, har søkt om billighetserstatning fordi hun som 10-åring skal ha blitt feilplassert på x skole for evneveike, hvor hun var frem til fullført skolegang i 1958. Fra 1958 til 1960 ble hun feilplassert på yrkesskole for evneveike. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fant at søkeren ble feilplassert, og anbefalte billighetserstatning med kr  150.000. Justisdepartementet anbefalte at erstatningen ble satt til kr  100.000. Billighetserstatningsutvalget tiltrådte Justisdepartementets vurdering, og tilkjente søker billighetserstatning med kr  100.000.

       Søker klager over erstatningsbeløpets størrelse. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder sin tidligere tilrådning, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen slutter seg til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets anbefaling og tilrår at erstatningen økes med kr 50.000 slik at søker innvilges erstatning med totalt kr 150.000.

Sak nr. 38

       NN, født 1959, har søkt om billighetserstatning for forhold vedrørende barnevernets behandling av henne. Søker viser til mange flyttinger, seksuelle overgrep fra fosterfaren og manglende kvalitet på fosterhjemmene. Barne- og familiedepartementet mente at søker ikke hadde vært utsatt for feil eller kritikkverdig behandling av barnevernet, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet sluttet seg til denne vurderingen, og uttalte at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at hun hadde vært utsatt for seksuelle overgrep. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til departementenes vurderinger, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget og bestrider bl.a. troverdigheten av fosterfarens uttalelse vedrørende de angitte seksuelle overgrep. Verken Barne- og familiedepartementet eller Justisdepartementet finner at det er fremkommet nye opplysninger som gir grunnlag for å endre standpunkt, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 39

       En familie bestående av NN, født 1949, YY, født 1956 og XX, født 1980, har søkt om billighetserstatning på grunn av barnevernets opptreden overfor familien. Av særlig betydning er det at datteren XX ble plassert i barnehjem etter en incestmistanke mot faren. Barne- og familiedepartementet uttalte bl.a. at det kunne reises spørsmål ved om vedtaket om omsorgsovertagelse ble opprettholdt for lenge, men at forvaltningen hadde behandlet saken ut fra hva som ble ansett som det beste for barnet. Departementet anbefalte ikke billighetserstatning. I søknaden er det også fremmet påstander om klanderverdige forhold ved det barnehjem XX var plassert. Fylkesmannen hadde i en rapport beskrevet hjemmet som en velfungerende institusjon som ga god omsorg for barna som bor der. Departementet anbefalte derfor heller ikke billighetserstatning på dette grunnlag. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen hevdes det bl.a. at fylkesmannen manglet kompetanse til å oppheve et vedtak som var fattet av Klient- og pasientutvalget som er et folkevalgt organ, og at departementet ikke har lagt tilstrekkelig vekt på en sakkyndig rapport der forholdene på barnehjemmet kritiseres. Barne- og familiedepartementet uttaler at det ikke er fremkommet nye opplysninger i saken som gir grunnlag for å endre standpunkt, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 40

       NN, født 1942, har søkt om billighetserstatning på bakgrunn av det offentliges behandling av to saker om fastsettelse av barnebidrag. Barne- og familiedepartementet viste til at søker for en stor del hadde fått medhold i sine klager mot departementet vedrørende fastsetting av barnebidrag, men fant ikke at det var begått slike feil, eller at søker har kommet så spesielt uheldig ut at det var rimelig å anbefale billighetserstatning. Justisdepartementet viste bl.a. til at søker hadde fått tilbakebetalt beløp i samsvar med endringene i klageomgangen, og at han også hadde fått godskrevet sitt rentetap og var tilkjent saksomkostninger. Departementet fant ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget vedtaket. Barne- og familiedepartementet viser til at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 41

       NN, har søkt om billighetserstatning i det han i forbindelse med etterbetaling av lønn ble ilagt skatt for den delen av etterbetalingen som skulle kompensere tapt pengeverdi. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Justisdepartementet uttalte bl.a. at skattleggingen ikke representerte noe tap for søker, og anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 42

       NN, har søkt om billighetserstatning på grunn av bevisst rettsstridig saksbehandling fra fagdommere og skjønnsmenn i en grannegjerdesak. Justisdepartementet uttalte bl.a. at søkers påstander var av en slik karakter at de hørte inn under domstolenes dømmende virksomhet, og anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Justisdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har pålaget avslaget. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 43

       NN, født 1955, har søkt om billighetserstatning fordi han i 17 år feilaktig er blitt ansett som far til YY. Søker har fått tilbakebetalt ca kr 150.000 av uriktig innbetalt barnebidrag, jf. barneloven § 62. Barne- og familiedepartementet viste til at reglene om tilbakebetaling av uriktig betalt barnebidrag ikke omfatter renter eller gebyrutgifter. Når lovgiver har valgt å ikke gi lovhjemmel for tilbakebetaling av disse utgifter, fant departementet det heller ikke rimelig at utgiftene ble dekket gjennom billighetserstatningsordningen. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker klager over vedtaket. Barne- og familiedepartementet viser til at klagen ikke inneholder nye opplysninger som gir grunnlag for å endre standpunkt, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 44

       NN, født 1953, har søkt om billighetserstatning fordi hun i 1987 ble skadet på sin arbeidsplass. Arbeidsgiveren hadde ingen skadeforsikringsordninger eller ansvarsforsikring. Firmaet gikk konkurs rett etter ulykken. Sosial- og helsedepartementet uttalte at det på ulykkestidspunktet ikke forelå objektivt erstatningsansvar for arbeidsgiver. Slikt ansvar ble først innført ved lov i 1989. Departementet viste også til at søker hadde fått utbetalt en yrkesskadeerstatning ut fra en invaliditetsgrad på 15 % og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet bemerket at man ikke kan overprøve trygdeetatens avgjørelse gjennom billighetserstatningsordningen, og anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til departementenes vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen pekes det på at bakgrunnen for søknaden er at søker ville ha fått personskadeerstatning dersom arbeidsgiveren hadde vært i stand til å dekke det økonomiske krav. Sosial- og helsedepartementet opprettholder sin tidligere tilråding, mens Justisdepartementet bl.a. uttaler at staten ikke kan anses å ha noe ansvar for den situasjon søker er kommet opp i. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 45

       NN, født 1932, har søkt om billighetserstatning fordi han under sin yrkesaktive periode i militæret skal ha blitt påført et hørselstap. Forsvarsdepartementet la til grunn at det ikke var tilstrekkelig årsakssammenheng mellom søkers hørselsskade og den støyeksponering han hadde vært utsatt for i Forsvaret, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen bestrides den medisinske vurderingen av årsakssammenhengen mellom støyeksponeringen og hørselsstapet. Forsvarsdepartementet uttaler at det ikke fremkommer nye opplysninger som tilsier en annen vurdering, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 46

       NN, født 1963, har søkt om billighetserstatning fordi han har fått en skade i høyre ankel etter et fall under en HV-øvelse i 1986. Helsetilsynet la til grunn at problemene skyldtes selve skaden og ikke den behandling han fikk, og anbefalte ikke billighetserstatning. Forsvarsdepartementet viste til at skaden skjedde ved et uhell og fant ikke at det forelå grunnlag for å tilkjenne billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til disse vurderingene, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Avslaget er påklaget av søker. Helsetilsynet og Forsvarsdepartementet viser til at klagen ikke inneholder nye opplysninger og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 47

       NN, født 1923, har søkt om billighetserstatning fordi han som polakk ble utsatt for overgrep under annen verdenskrig, og fordi han ble plassert i Grefsrud leir ved Holmestrand i 1946. Sosial- og helsedepartementet fant at søker var behandlet overensstemmende med gjeldende regelverk når det gjelder spørsmål om krigspensjon, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet uttalte at søker ikke var kommet særlig uheldig ut sammenlignet med andre under sitt opphold i Grefsrud leir, og anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen anføres bl.a. at søkeren faller utenfor etablerte trygde- og erstatningsordninger, og at likhetshensyn tilsier at søkeren bør innvilges billighetserstatning. Sosial- og helsedepartementet holder fast ved sin tidligere anbefaling. Videre vises det til Innst.S.nr.242 (1995-1996), og til Stortingets vedtak fra 1996 om å innvilge et månedlig beløp til jøder som kom til Norge etter krigen. I innstillingen ble likhetshensyn til andre grupper vurdert, og Stortinget ba Regjeringen vurdere om andre aktuelle grupper også skal få en tilsvarende godtgjøring. Dette forslaget vil bli fulgt opp. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 48

       NN, har søkt om billighetserstatning da musikk- og fotoutstyr samt originalnegativer skal være frarøvet ham ved tyveri. Saken ble henlagt av politiet. Søker hevder selv å vite hvem som var gjerningsmannen. Justisdepartementet bemerket at politiets henleggelse måtte antas å være adekvat. Søker kunne ikke anses å ha kommet spesielt uheldig ut sammenlignet med andre i samme situasjon, og departementet anbefalte derfor ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Justisdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget vedtaket. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 49

       NN, født 1933, har søkt om billighetserstatning fordi han i 1989 ble frastjålet sin bil som gjerningsmannen kjørte til totalvrak. Gjerningsmannen ble dømt til å betale erstatning til NN, men Statens innkrevingssentral har ikke lykkes med å inndrive kravet da gjerningsmannen ikke er søkegod. Justisdepartementet la til grunn at søker ikke var kommet spesielt uheldig ut i forhold til den store gruppe som lider rettstap i erstatningssaker fordi skadevolder ikke er søkegod, og anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget vedtaket. Justisdepartementet bemerker at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 50

       NN, født 1921, har søkt om billighetserstatning fordi det i 1991 ble gjort innbrudd i kiosken hun drev. Søkeren skal ha fått sjokk med påfølgende helseproblemer. Søkeren har tidligere søkt om voldsoffererstatning for samme forhold, men fikk avslag. Justisdepartementet viste til at søkeren ikke var kommet spesielt uheldig ut sammenlignet med andre som var blitt offer for en straffbar handling, og anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Justisdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget. Justisdepartementet uttaler at det ikke fremsettes nye opplysninger i klagen, og anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 51

       NN, født 1976, har søkt om billighetserstatning på grunn av psykiske problemer etter at hennes bror ble skutt ved forsettlig drap i 1994. Justisdepartementet uttalte at søkers rett til erstatning i dette tilfellet var regulert av reglene om voldsoffererstatning. Selv om en eventuell søknad om voldsoffererstatning neppe ville føre frem, var billighetserstatningsordningen ikke ment å være et supplement til en allerede eksisterende erstatningsordning, og departementet anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 52

       NN, født 1933, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang under krigen. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte at skoletilbudet i lange tider var mangelfullt for alle barn som vokste opp i denne delen av landet under krigen, og til at departementet ikke tidligere hadde anbefalt billighetserstatning på dette grunnlag. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker anfører bl.a. i klagen at hun aldri har fått noe tilbud om skolegang via voksenopplæring. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.