3.1 Samandrag

       Departementet viser til at auka konkurranse er eit trekk som påverkar utviklinga i mange delar av økonomien og samfunnet. Den teknologiske utviklinga og nedbygging av handelshinder gjer sitt til at fleire marknader blir kopla saman. Verksemder som tidlegare var skjerma, må i aukande grad møte konkurrentar.

       Ny teknologi medverkar og til ei stadig forbetring og utskifting av produkta, utvikling av nye produkt og samstundes ein meir effektiv produksjon. Ein stadig større del av verdiskapinga ligg i den kunnskapen som blir tilført produkta. For produsentane vil det seie krav om å meistre ein stadig meir komplisert framstillingsprosess, med krav til kvalitet, pris, kundetilpasning og knappe leveringstider. Det set store krav til kompetanse i arbeidsstyrken og til opplæring og nyskaping i bedrifter og næringsmiljø. Samspelet mellom bedrifter med ulike roller i verdikjeda, finansieringsinstitusjonar, offentlege aktørar, regionale høgskular og nasjonale kompetansesenter er mykje meir i fokus. Slike produksjonsmiljø - eller regionale verdiskapingsmiljø - blir stadig viktigare i næringsutviklinga.

       Regionale verdiskapingsmiljø omfattar ofte små og mellomstore bedrifter, og dei står for ein stor del av sysselsetjinga og verdiskapinga i privat sektor. I Noreg hadde i 1995 vel 96 % av alle bedriftene tjue eller færre tilsette.

       Nye arbeidsplassar blir skapte gjennom nyetableringar og vekst i eksisterande bedrifter. Kvart år blir det etablert og nedlagt om lag ein tidel av den samla bedriftsmassen. Behovet for kontinuerleg forbetring, nyskaping, oppgradering i høve til ny teknologi og kunnskap gjer at kompetanse og spreiing av kompetanse til dei små og mellomstore bedriftene blir ei sentral oppgåve i distrikts- og regionalpolitikken. Departementet peiker på at nyskaping er ei av de fundamentale drivkreftene i den økonomiske utviklinga. Dette blir stadfesta både i nyare økonomisk teori og gjennom dei røynslene som mellom anna er oppsummerte i ulike OECD-studiar. Organiseringa av produksjonen og evna til å ta i bruk ny kunnskap og setje nyskaping i system er viktige konkurransefaktorar.

       For bedriftane er det viktig at kunnskapen er tilgjengeleg, og at dei har evne og høve til å utnytte kunnskap og ny teknologi. Ikkje minst er telekommunikasjonar og informasjonsteknologi område der det er viktig at infrastrukturen er godt utvikla, og at bedriftene er godt oppdaterte med omsyn til dei mogelegheiter bedriftene har til å gjere nytte av tele- og informasjonsteknologien til mellom anna å redusere avstandsulempene.

       Dei generelle utviklingstrekka og utfordringane som norsk næringsliv står overfor, og dei meir spesielle utfordringane for næringslivet i distrikta, gjer at Regjeringa meiner det framleis er påkravd med ein offensiv distrikts- og regionalpolitikk i åra som kjem.

3.2 Komiteen sine merknader

3.2.1 En variert næringsstruktur

       Komiteen ser det som et mål å etablere en så variert næringsstruktur i distriktene som mulig. Dette vil minske sårbarheten og øke mulighetene for knoppskyting fra etablerte bedrifter.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det også må være et mål å minke avhengigheten av den offentlige sektor. Når mer en 70 % av arbeidsstyrken i et fylke eller distrikt er ansatt i den offentlige sektor kan en ikke lenger betegne tilstanden som en blandingsøkonomi. Balansen er forrykket til fordel for en overveiende offentlig avhengighet. Dette er uheldig fordi distriktet blir direkte avhengig av skiftende politiske vedtak for sin videre velferd.

       Komiteen viser til at fornyelsen av næringslivet må skje langs to hovedstrategier

       Etablerte bedrifter vil utgjøre hovedbasisen også for den framtidige sysselsettingen i privat sektor. Komiteen viser til at det er viktig å unngå at det i bruken av virkemidler blir skapt et motsetningsforhold eller ulik prioritering mellom etablerte bedrifter og nyetableringer.

       Komiteen understreker at både bedriftsutvikling og bygdeutvikling har best sjanse for å lykkes dersom en satser på lokale fordeler og spesialiteter. Felles for begge primærnæringene, både jordbruk og fiske, er at økt verdiskapning må skapes gjennom en høyere grad av lokal videreforedling og tilleggsaktiviteter knyttet til primærnæringene. For eksempel kan landbruket være et grunnlag for å utvikle bygdeturisme, tre og skogvirke kan bli et grunnlag for å utvikle bioenergi, og bergverkforekomster kan i sterkere grad utnyttes til for eksempel stenindustri.

       Komiteen viser til at Indre Namdalsregionen, med kommunene Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong og Snåsa, er et eksempel på en region med et høyt innslag av primærnæringer og nedgang i folketallet. For denne regionen vil en utvikling basert på videreforedling og tilleggsaktiviteter til etablerte næringer kunne bidra til en mer positiv utvikling.

       For å medvirke til en slik utvikling mener komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, det bør settes i gang tiltak der det gjennom SND i Nord Trøndelag øremerkes nødvendige midler i en forsøksperiode på minimum tre år. Disse midlene vil kunne brukes til satellittetableringer i Grong og Rørvik når det gjelder SNDs virksomhet i Nord-Trøndelag. Satellittkontorene må knytte til seg ressurspersoner underlagt SND-kontoret i Steinkjer.

       Flertallet viser til at dette forsøksprosjektet, etter en evaluering, eventuelt kan videreføres til andre distrikter med tilsvarende behov.

3.2.2 Rammebetingelser

       Komiteen vil understreke betydningen av stabile og forutsigbare rammevilkår for både nyetablerere og eksisterende næringsliv. Komiteen mener det må føres en næringspolitikk som bygger på den fordelen Norge har med rik tilgang på naturressurser. Målsetting om full sysselsetting og foredling av naturressursene der de finnes, må stå sentralt i en næringspolitikk som skal gjøre Norge mindre avhengige av oljeressursene. Komiteen mener det er en viktig forutsetning for næringsutvikling i distriktene at det offentlige tjenestetilbudet fungerer godt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Regjeringens næringspolitikk i for stor grad er ensidig underlagt markedskreftene med for liten vilje til nødvendig samfunnsmessig styring. Disse partier mener at næringspolitikken må legges bedre til rette for å sikre aktive eiere og norsk eierskap og at forholdene for familiebedrifter må ivaretas særlig. Familiebedrifter sørger i en særlig grad for et direkte samspill mellom kunnskap, kapital og samfunnsverdier.

       Dette er vesentlig for at overskuddet i bedriftene skal bli brukt til å utvikle en konkurransedyktig produksjon i Norge, samtidig som kompetanse og ekspertise får anledning til å utvikle seg i norske miljøer. Norsk eierskap vil dessuten gjøre det lettere for norske underleverandører å opprettholde leveranser til næringslivet i Norge.

       Erfaringer viser at kompetanse for forskning og utvikling ofte flyttes med når et hovedkontor flyttes. Norsk eierskap vil også innebære mindre risiko for strategiske oppkjøp og utflagging når bedriftene står overfor viktige veivalg.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at dette partiet er bekymret for at dagens skattemodell ikke gir nok incitament til å bygge opp egenkapital i små- og mellomstore bedrifter.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med skattefri avsetning til Egenutviklingsfond, der skattereduksjonen betinges av fysisk investering eller oppbygging av formalkompetanse i egen virksomhet. Ordningen gjøres landsomfattende med skattereduksjoner på 30 % til 80 % avhengig av kommuners SND-status. De avsatte midler må benyttes i løpet av 5 år for å oppnå skattegevinst. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er enig i at det er viktig å legge til rette for størst mulig grad av norsk eierskap i næringslivet. Samtidig er det ikke minst nødvendig å bidra til at eiere som velger å arbeide i egen bedrift ikke diskrimineres skattemessig. Disse partier vil arbeide for å forbedre delingsmodellen og viser i den forbindelse til partienes nylig framlagte tiltakspakke for SMB-bedriftene/familiebedriftene. Disse medlemmer vil understreke at en viktig forutsetning for økt sysselsetting også i distriktene er både personlig initiativ og et skatte- og avgiftssystem som verdsetter det å skape arbeidsplasser. Samtidig vil disse medlemmer også påpeke at myndighetene aktivt må legge forholdene til rette for både eksisterende virksomhet og for nyskaping og nyetablering, bl.a. ved forenkling av byråkrati, skjemavelde og regelverk.

3.2.3 Små og mellomstore bedrifter

       Komiteen ser det som en viktig oppgave å legge forholdene bedre til rette for en målrettet og ekspansiv utvikling av små og mellomstore bedrifter. Både kommunale og statlige rammebetingelser må legge til rette for dette. Etableringen av små og mellomstore bedrifter er ønskelig blant annet fordi det medvirker til at en kan bygge opp lokalsamfunn sten på sten slik at samfunnene blir mindre sårbare enn ved etableringen av tradisjonelle hjørnesteinsbedrifter. Det får ikke så store ringvirkninger i lokalsamfunnet når en liten bedrift får problemer. I tillegg er sysselsettingspotensialet i små og mellomstore bedrifter stort.

       Komiteen viser til at etableringen av flere små og mellomstore bedrifter ofte blir suksessfylt når den kan bygge på det eksisterende næringsliv. Dette kan gjøres gjennom knoppskyting og videreutvikling av produkter, men det kan også gjøres gjennom etablering av flere underleverandører og bedrifter som tilbyr forskjellige former for service og kontortjenester. For å etablere flere små og mellomstore bedrifter er det viktig at det lokale næringsliv og den kommunale næringsavdeling trenes opp til konstant å være på utkikk etter de gode ideene. Ikke minst er det viktig å la entreprenører bygge videre på den kunnskap og erfaring de allerede besitter. Dette krever et tett samarbeid mellom næringsliv og offentlige tilretteleggere. I denne sammenheng bør man kartlegge potensialet for servicebedrifter og underleverandører som kan bygges opp for å betjene det etablerte lokale næringsliv. Komiteen ser på dette som en konkretisering av den bærende ideen om å ta utgangspunkt i lokale forutsetninger og fortrinn.

       Komiteen viser til at regional utvikling og vekst i små og mellomstore bedrifter mer og mer skjer gjennom regionale verdiskapningsmiljøer. Her står leveranser og spesialiserte tjenester til de eksportrettede bedriftene i miljøet ofte sentralt. Komiteen mener det er viktig at myndighetene, gjennom offentlig service og tilrettelegging av infrastruktur og som nettverksbygger mellom aktørene, også kan spille en viktig rolle når det gjelder vedlikehold og videreutvikling av slike miljø.

       Komiteen vil understreke viktigheten ved at forsknings- og utredningsorganene lokalt trekkes effektivt inn i utviklingen av de regionale verdiskapningsmiljøene. Her har både departement og fylkeskommunene viktige roller som pådriver for å legge forholdene til rette for langt bedre kobling mellom små og mellomstore bedrifter og de lokale forsknings- og utredningsorganene. At det legges opp til at de lokale SND-kontorene skal være fylkesrepresentanter for Norges forskningsråd, vil også være til stor hjelp for å klare å utnytte de nasjonale forskningsmidler til å styrke kompetansen og konkurransedyktigheten til små og mellomstore bedrifter i distriktene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at viljen til å skape verdier i egen virksomhet er et uttrykk for vitalitet i samfunnet. Muligheten til å starte og drive bedrift bør være åpen og attraktiv for flest mulig. Myndighetene må bidra til dette ved å fjerne flere kostbare reguleringer av privat virksomhet og ved å forenkle regler slik at de med rimelighet kan praktiseres i små bedrifter. Delingsmodellen må forbedres slik at skattebyrden går ned og bedrifter i større grad kan tilpasse seg markedet i stedet for skattesystemet.

       Disse medlemmer vil bedre arbeidsvilkårene for de små bedriftene for å fremme entreprenørånd, nyskaping og konkurransedyktighet i norsk næringsliv og dermed trygge arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Enhver distriktspolitikk er meningsløs om den ikke tar sikte på selvhjulpenhet gjennom et sterkt lokalt bedriftsliv basert på en småbedriftsvennlig politikk.

       Disse medlemmer mener kompetent og aktivt eierskap i seg selv gir et viktig bidrag til verdiskapingen. Private eiere som selv deltar aktivt i bedriftens daglige drift, og industrielle investorer som investerer egne midler i næringsprosjekter, vil ivareta investeringer på en bedre måte enn offentlige myndigheter. Det aktive private eierskapet og det private institusjonelle eierskapet må styrkes på bekostning av statens eierskap i norsk næringsliv.

       Disse medlemmer vil i denne sammenheng særlig trekke fram følgende tiltak:

       Disse medlemmer vil påpeke tjenesteytende sektors betydning som sysselsetter og verdiskaper og dens viktige rolle i samspillet med det øvrige næringsliv. Tjenesteytende næringer har fått økt relativ betydning i forhold til vareproduserende næringer - i Norge såvel som i andre utviklede økonomier. I 1996 var 41  % av arbeidstakerne i Norge sysselsatt i privat tjenesteyting. Mange av aktørene i tjenestesektoren er små og mellomstore bedrifter. Tjenestesektoren er sentral i strukturendringene og vektsprosessene i økonomien, og bidrar til innovasjons- og endringsprosesser i andre deler av næringslivet og er selv en innovatør og drivkraft for teknologisk endring.

       Disse medlemmer understreker at den gjensidige avhengigheten og omfattende samhandlingen mellom industri og tjenesteytende virksomhet gjør det unaturlig å trekke et klart skille mellom disse i næringspolitisk sammenheng. Disse medlemmer forventer at tjenesteytende sektor, og forholdet mellom tjenesteytende sektor og tradisjonell industri vies oppmerksomhet i den varslede næringspolitiske meldingen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener Regjeringen nedvurderer betydningen av at enkeltmennesker ikke bare investerer kapital i bedriften, men også investerer mye av seg selv. Disse medlemmer vil vektlegge kreativitet, innsats, engasjement, og at « det skal lønne seg å jobbe ». Etter disse medlemmers vurdering ser Regjeringen helt bort fra disse individuelle drivkreftenes betydning for innovasjon og verdiskapning; personlige drivkrefter.

       Disse medlemmer vil fremme privat eierskap, verdiskaping og utvikling i småbedriftene gjennom å:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at de fleste bedriftene i distriktene er små og mellomstore bedrifter og en svært stor del av disse er også familiebedrifter, hvor virksomheten kan være opparbeidet gjennom flere generasjoner.

       Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har lansert en egen tiltakspakke for familiebedriftene. Denne pakken utgjør i tillegg til en rekke forslag som tar sikte på å bedre rammevilkårene for SMB-bedriftene generelt, også forslag som kan lette videreføring ved generasjonsskifte. I denne tiltakspakken inngår bl.a. forslag om at summen av arveavgift og dokumentavgift bør reduseres slik at generasjonsskifte ikke medfører så store kostnader for familiebedriftene som i dag.

       Hva angår viktige tiltak for å styrke SMB-bedriftene viser dette medlem bl.a. til fellesmerknadene mellom Kristelig Folkeparti og Høyre.

3.2.4 Informasjonsteknologi

       Komiteen viser til at utfordringene innenfor IT og telekommunikasjon blir å utnytte den nye teknologien systematisk både til å øke verdiskapningen i det eksisterende næringsliv, utvikle nye næringsformer og bedre den offentlige tjenesteytingen i distriktene. Fordelen med IT-teknologi i en distriktspolitisk sammenheng er at dette gir store muligheter til å redusere avstandsulemper.

       Komiteen vil vise til at det innenfor offentlig sektor ligger godt til rette for å kunne benytte IT. Komiteen mener at den offentlige sektor må vise større vilje til å kunne nytte denne teknologien hvor etableringer i sentrale strøk medfører etablering av satellittfunksjoner i distriktene. På denne måten vil de offentlige sevicetiltakene komme nærmere brukerne. Komiteen peker også på at offentlig sektor skal vurdere nyetableringer i distriktene på bakgrunn av tilgangen til IT.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen nedsette et bredt sammensatt utvalg for å utrede hvordan ny informasjonsteknologi (IT) kan bidra til å flytte funksjoner i offentlig forvaltning ut fra Oslo og andre større byer. »

       Disse medlemmer mener en slik utredning også må omfatte utflytting fra noen av de store statlige selskaper som virker sterkt sentraliserende bl.a. fordi ledelsen er plassert i Oslo, slik som Folketrygdfondet, Banksikringsfondet, Statkraft, Telenor, SND, Statkorn, NSB, Luftfartsverket, Statsbygg, Posten, Arcus, Husbanken, Postbanken, Landbruksbanken. Disse medlemmer mener disse selskapene kan være typiske objekter for rasjonalisering og desentralisering.

       Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti gjer følgjande framlegg:

       « Stortinget ber Regjeringa setje ned eit breitt samansett utval for å greie ut korleis ein kan bruke ny informasjonsteknologi (IT) for å desentralisere viktige funksjonar i offentleg forvalting. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil minne om at utflyttingen av Norsk Tipping har vært vellykket også ved at det er etablert et bredt IT-miljø i Hamar.

       Komiteen viser til at Regjeringen har brukt ny informasjonsteknologi aktivt for å fremme sysselsetting i distriktene. Gode eksempler på at dette arbeidet har gitt resultater ser vi blant annet i Brønnøysundregistret, Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana og Statens innkrevingssentral i Mo i Rana.

       Komiteen forutsetter at denne satsingen fortsetter også når det gjelder framtidig lokalisering av statlig virksomhet.

       Komiteen vil vise til den raske utvikling som skjer internasjonalt og som vil betinge økt kompetanse både for å anvende IT og for å utvikle og produsere de nødvendige produkter. Det er kjent at det allerede i dag utdannes for få på høgskolenivå med slik kompetanse.

       Komiteen vil understreke at IT er et viktig hjelpemiddel og at kompetent bruk av informasjonsteknologi kan gi mer effektiv bruk av arbeidskraft og andre ressurser. Dette er viktig også i et distrikts- og regionalperspektiv. Komiteen mener Regjeringen ved opprettelse av eventuelle nye statlige arbeidsplasser bør vurdere om disse bl.a. på grunn av muligheter for IT-nettverksbygging kan etableres i distriktene. Komiteen vil vise til bedrifter som er store brukere av informasjonsteknologi så som Brønnøysundregisteret, Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana og Statens innkrevingssentral i Mo i Rana er interessante eksempler på distriktsetablerte virksomheter. Disse betyr uten tvil mye for lokalmiljøet og for utviklingen av disse.

       Komiteen mener det vil være til stor skade for norsk næringsliv dersom utdanningssystemet vårt svikter slik at det blir umulig for våre bedrifter å få tilsatt kompetent arbeidskraft. Komiteen viser til at de respektive partier i sine forslag til budsjett har lagt vekt på å styrke kvaliteten i utdannelsestilbudene blant annet gjennom økt timetall i grunnskolen og økt satsing på etterutdannelse for lærere. Slik situasjonen er i dag er etterspørselen etter informasjonskompetanse langt større enn tilbudet. Dette kan føre til at viktig distriktsarbeidskraft velger å flytte til mer sentrale strøk bl.a. på grunn av karrieremuligheter og høyere avlønning.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å legge frem en handlingsplan der myndighetene på en dynamisk og fremtidsrettet måte legger til rette for å styrke utviklingen av norsk IT-kompetanse, i den hensikt å skape grobunn for nye arbeidsplasser og for å videreutvikle og trygge de eksisterende arbeidsplassene i hele landet. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil også vise til at Høyre etterlyser en sterkere satsing på å tilrettelegge for nye arbeidsplasser innen teknologiområdet og viser bl.a. til tiltak som:

       Disse medlemmer vil understreke at ett av de viktigste virkemidler for å oppnå vekst i IT-næringen er liberalisering av telesektoren.

       Komiteen vil vise til at planene om et nasjonalt IT-senter vil kunne få positiv betydning for den samlede nasjonale IT-satsingen. Samtidig må det erkjennes at det trengs betydelig oppmerksomhet fra statens side for å hindre at satsingen på et nasjonalt senter skjer på bekostning av de avanserte miljøer som vi allerede har rundt i landet. Komiteen vil understreke betydningen av at ulike miljøer blir kartlagt for å sikre at det totalt sett blir utviklet et næringsmessig mangfold med grunnlag i IT.

       Komiteen vil likevel advare om at den nye teknologien i verste fall også kan gjøre det enklere å sentralisere tjenester. Her er det viktig å være på vakt slik at en bruker de styringsinstrumenter som finnes for å fremme en positiv utvikling i distriktene.

       Komiteen mener det må legges opp til en bevisst, målrettet bruk av den nye teknologien slik at den kan tjene som et viktig virkemiddel for å styrke utviklingen i distriktene og motvirke videre sentralisering.

       Komiteen viser til at utfordringen for næringslivet i distriktene blir å sikre større tilgang til og mer effektiv bruk av den nye informasjonsteknologien og utnytte denne i egen vare- og tjenesteproduksjon samt å redusere avstandsulemper.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil peke på at ny informasjonsteknologi kan føre til informasjonskløfter og økte forskjeller mellom folk ved at teknologisk utstyr eller kunnskaper mangler i enkelte områder eller i grupper av befolkningen. Storsatsing på IT i skolen er derfor svært viktig i arbeidet for likeverdige levekår. Flertallet mener det er viktig at staten ser til at den nødvendige infrastruktur blir bygget opp for at alle deler av landet skal kunne bruke moderne IT-utstyr like lett som strøm og telefon. Der private aktører overtar kontroll med infrastrukturen, må det stilles krav som sikrer at ikke distriktene blir tapere på grunn av manglende infrastruktur eller høge teletakster.

       Flertallet vil i denne sammenheng peke på den positive utviklingen vi har hatt med hensyn til teletakstene spesielt i løpet av de siste årene.

       Komiteen vil peke på at de tverretatlige offentlige servicekontor som er prøvet ut i enkelte kommuner, også kan utprøves som utgangspunkt for IT-baserte private arbeidsplasser.