Bakgrunn
Bakgrunn for opprettelsen av utvalget var Stortingets behandling av St.meld. nr. 39 (1992-1993) og Stortingets beslutning 18. juni 1993 om at det skulle opprettes et stortingsvalgt kontrollutvalg til å føre kontroll ikke bare med overvåkings- og sikkerhetstjenesten, men også med Forsvarets etterretningstjeneste jf. ( NOU 1994:4 ) Skauge-kommisjonens innstilling av 8. februar 1994.
Det ble ved lov av 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (Lov om kontroll med de hemmelige tjenester) bestemt at Stortinget velger et utvalg til å kontrollere etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utføres av den offentlige forvaltning eller under styring av eller på oppdrag fra denne. Loven gir regler om utvalgets arbeidsoppgaver, formålet med kontrollvirksomheten og regler om utvalgets gjennomføring av kontrollen og den myndighet utvalget har når det gjelder tilgang til arkiver og retten til å kreve opplysninger. Loven delegerer til Stortinget å gi en alminnelig instruks om virksomheten, samt bestemmelser om utvalgets sammensetning, funksjonsperiode og sekretariat noe som ble gitt ved Stortingets vedtak av 30. mai 1995.
Kontrollbehovet er ikke like stort for alle tre tjenester, noe som fører til at kontrollen blir noe forskjelligartet og ikke like omfattende på alle tre områder.
Utvalgets medlemmer ble oppnevnt 26. mars 1996 og utvalget hadde sine første møter i april 1996.
Utvalget skal innen 1. april hvert år gi melding til Stortinget om sin virksomhet i det foregående år. Det kan avgis særskilte meldinger uten å avvente avgivelsen av årsmeldingen, dersom det er avdekket forhold som Stortinget straks bør kjenne til.
Utvalget har i 1996 bestått av:
Per N Hagen, Tynset, leder
Rikard Olsvik, Rindal, nestleder
Aud Inger Aure, Kristiansund N
John G Bernander, Kristiansand S, erstattet av Sven Grønnern; Oslo (13. juni 1996)
Elsa Eriksen, Finnsnes,
Helga Hernes, Oslo, erstattet av Oddrunn Pettersen, Kirkenes (21. juni 1996)
Stein Ørnhøi, Tvedestrand
Utvalgets sekretær har vært tidligere stortingsdirektør Erik Mo med seksjonsleder Bjørn Y Skantz som ass. sekretær. Fra mars 1997 vil sekretærtjenesten bli utført av en assisterende kontorsjef hos Stortingets ombudsmann, i tillegg til en konsulent til kontormessige gjøremål.
Utvalgets virksomhet i 1996
Utvalget konsentrerte seg i 1996 om gjennomgang av reglene om utvalgets oppgaver samt at det ble gitt orienteringer fra de respektive sjefer for de tre tjenestene. Det er avholdt 17 heldagsmøter i tillegg til de innledende møter i april. Videre er det avholdt møter med henholdsvis forsvarsministeren og justisministeren i forbindelse med møter/inspeksjoner i de respektive tjenester, 2 heldags inspeksjoner, samt at det er foretatt 2 inspeksjonsreiser til regionale institusjoner.
En betydelig del av arbeidet det første året har vært å få best mulig innsikt i de gjøremål som tilligger de kontrollerte tjenester. I denne forbindelse fant utvalget det hensiktsmessig å møte tidligere medlemmer av Lund-kommisjonen.
Budsjett for 1996 var kr 2.365.000, utgiftene utgjorde kr 1.591.141.
Overvåkingstjenesten
Det er avholdt 8 inspeksjonsmøter, samt 2 inspeksjoner i Overvåkingssentralen.
De løpende aktuelle overvåkingssaker er kontrollert, herunder alle aktuelle telefonavlyttingssaker, hvor det er kontrollert at det foreligger rettslige beslutninger som gir adgang til telefonavlytting. Man har gjennomgått de rettslige beslutninger både formelt og materielt og har ikke funnet grunn til å kritisere disse beslutninger. Det er kontrollert at det ikke er oppkoblet opptakssamband med telefoner som det ikke er gitt avlyttingstillatelse for. Utvalget finner grunn til å bemerke at antallet av telefonavlyttingssaker var relativt lite i forhold til det inntrykk man på forhånd hadde. Det er foretatt stikkprøvekontroll i de såkalte « observasjonssaker » og i dataregistret.
Formelle sider ved de rettslige beslutninger
Utvalget påtalte at det i overvåkingssjefens begjæringer om telefonavlytting, ikke var gitt noen vanlig « gjerningsbeskrivelse » som grunnlag for begjæringen bortsett fra en henvisning til vedlagte politirapporter, samt at det fra Overvåkingstjenestens side ble fremlagt « utkast » til domstolens beslutning med premisser. Dette var for øvrig også anmerket i Lund-kommisjonens rapport. Ved utvalgets inspeksjon i november 1996 ble det konstatert at praksis var endret, herunder at man også sluttet med å holde rettsmøtene i Overvåkingssentralens lokaler.
Innhenting av opplysninger fra tidligere DDR
I medhold av lovens § 8 nr. 2 og instruksens § 13 nr. 2 besluttet utvalget pga. sakens art å gi særskilt melding til Stortinget om denne saken. Dok.nr.16 (1996-1997) Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestens innhenting av opplysninger fra tidligere DDR, ble overlevert Stortinget 13. desember 1996.
« Overskuddsinformasjon »
Utvalget besluttet å innhente opplysninger om behandlingen av såkalt « overskuddsinformasjon », særlig i forbindelse med telefonavlytting. Arbeidet er ikke avsluttet, og vil fortsette i 1997. Det er grunn til å se på denne sak i tilknytning til den praksis som følges for Overvåkingstjenestens bistand i den personkontrolltjenesten som foretas i Forsvarets sikkerhetstjeneste.
Forholdet til « overordnet påtalemyndighet »
Utvalget må for fremtiden forutsette at eventuelle beslutninger fattet av statsadvokat eller riksadvokat, må foreligge formelt - og skriftlig - i vedkommende saksdossier (« mappe ») hos Overvåkingstjenesten. Under kontrollarbeidet vil det være nødvendig for utvalget å ha klarhet i om det er overvåkingssjefen eller statsadvokaten som er ansvarlig for de etterforskningsskritt som er foretatt.
Gradering av dokumenter
Utvalget har i enkelte tilfeller hatt inntrykk av at Overvåkingstjenesten - og også statsadvokaten - har nyttet høyere beskyttelsesgrader enn det strengt nødvendige, og vil drøfte dette med overvåkingssjefen og om nødvendig ta slike tilfeller opp i medhold av sikkerhetsinstruksens § 4 nr. 4 og 5.
Sikkerhetstjenesten
Det er i 1996 avholdt 3 heldags inspeksjonsmøter i Sikkerhetstjenestens ledelse. Utvalget har gjennomgått samtlige ankesaker og har gått nøye inn på de enkelte kriterier for vurderingsgrunnlaget. Man vil arbeide videre med de opplysninger som er blitt fremlagt og vil i fortsettelsen foreta en nærmere vurdering. Det synes særlig å være behov for å sammenholde de opplysninger FO/S mottar fra Overvåkingssentralens registre, og i hvilken utstrekning - « overskuddsinformasjon » benyttes i denne sammenheng.
Ved inspeksjonene i Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet i forbindelse med klareringssakene, er det ikke påvist nevneverdige mangler ved saksbehandlingen.
Når det gjelder de problemer det reiser at klareringsmyndigheten er fordelt på flere tjenestesteder er sikkerhetstjenesten oppmerksom på dette. Det er i denne forbindelse iverksatt ulike virkemidler for å oppnå en mer ensartet behandling, herunder seminarer og system med « sikkerhetssamtaler », noe utvalget har gitt sin tilslutning til.
Etterretningstjenesten
Da kontrollutvalget ikke har hatt noen tidligere praksis å bygge på når det gjelder Etterretningstjenesten, har det vært nødvendig å få solid innsikt i de praktiske sider ved tjenestens virksomhet.
I 1996 er det avholdt 3 heldags inspeksjonsmøter i FO/S. Disse inspeksjoner har vesentlig hatt som formål å tilføre utvalgets medlemmer innsikt i praksis og rutiner i forbindelse med tjenestens daglige virksomhet i tillegg til den innsikt utvalget har fått under de befaringer man har hatt i forbindelse med inspeksjonsreisen i Nord-Norge.
Inspeksjonsreiser - regionale institusjoner
Det er gjennomført en inspeksjonsreise til Nord-Norge, hvor man inspiserte Etterretningstjenestens virksomheter i Nord-Norge samt Overvåkingstjenestens virksomhet ved regionpolitikamrene i Sør-Varanger (Kirkenes) og Bodø. Formålet var primært å få kunnskap om virksomheten.
I tillegg er det gjennomført en inspeksjonsreise til Overvåkingstjenestens regionale virksomheter i Oppland og Hedmark, hvor man inspiserte Åmot lensmannskontor samt politikamrene i Østerdal (Elverum), Gudbrandsdal (Lillehammer) og Hamar. Det ble foretatt gjennomgang av de - relativt få - overvåkingssaker og den virksomhet som den regionale overvåkingstjeneste har på disse steder.
Gjennomføringen av kontrolloppgavene
Innhentelse av opplysninger
Utvalget har hittil ikke funnet det nødvendig å benytte « avhørs form », jf. instruksens § 9 første ledd, annet og tredje punktum. Mer erfaring fra bl.a. den såkalte « DDR-saken » tilsier at man vil få større sikkerhet for at de nedtegnede opplysninger er korrekte, og gjennom sin gjennomlesing og vedtagelse av forklaringen vil « avhørte » være oppfordret til å uttale seg med nøyaktighet. Særlig i de tilfeller da det kan bli tale om formell kritikk mot vedkommende tjeneste, vil utvalget fremtidig benytte « avhørs form » i rimelig utstrekning.
Utvalget har mottatt 34 klagesaker, hvorav en gjelder sikkerhetstjenesten (personklarering) mens de øvrige refererer seg til overvåkingstjenesten.
En ikke ubetydelig del av klagene går ut på anmodning om å få opplyst om det har forekommet overvåking, noe utvalget ikke har anledning til å gi opplysning om, jf. lovens § 8 nr. 1. En rekke av klagene synes ikke å ha noen relevans til utvalgets oppgaver.
Av de innkomne saker var 4 avgjort før årets utgang. Av de øvrige klager innkommet før 1. november 1996, var det overveiende antall ferdigbehandlet for besvarelse ved årets utgang. Utvalget har mottatt en rekke telefonhenvendelser fra enkeltpersoner som ønsket orientering om klageadgangen og utvalgets mandat, 34 av disse « klagere » er mottatt til muntlig konferanse. Informasjon til enkeltpersoner som henvender seg til utvalget vil bli vektlagt av utvalget.
Behov for endringer av regelverket
Utvalget finner ikke grunn til å gå nærmere inn på de sider av regelverket som muligens burde overveies endret da Regjeringen vil nedsette et utvalg til å vurdere den fremtidige organisering av Overvåkingstjenesten.
Når det gjelder det regelverk som regulerer utvalgets eget arbeid - loven og Stortingets instruks bør man avvente større erfaring før man tar stilling til spørsmålet om endringer.
Utvalget påpeker de misforståelser som har oppstått ved forvekslinger av « kontroll- og konstitusjonskomiteen » og « kontrollutvalget » og peker på at det ville være en fordel om man kunne finne frem til adekvate betegnelser som kan utelukke sammenblanding - og misforståelser - når det gjelder omtalen av de to organer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Sigbjørn Johnsen, Ragna Berget Jørgensen og Gunnar Skaug, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, lederen Petter Thomassen og Jan P Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, viser til at Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste ble opprettet ved lov nr. 7 av 3. februar 1995. Loven gir regler om utvalgets arbeidsoppgaver, kontrolloppgaver og regler om utvalgets gjennomføring av kontrollen og den myndighet utvalget har når det gjelder tilgang til arkiver og retten til å kreve opplysninger. Komiteen konstaterer at utvalgets medlemmer ble oppnevnt 26. mars 1996 og at utvalget hadde sine første møter i april 1996 og at man på forhånd hadde hatt møter med lederen av det tidligere kontrollutvalget h.r.advokat Stenberg-Nilsen og med sjefene for de tjenester som skal omfattes av kontrollvirksomheten.
Komiteen viser videre til at ved Stortingets vedtak av 13. og 21. juni 1996 ble utvalgsmedlemmene John G. Bernander og Helga Hernes etter søknad løst fra sine verv, og at disse ble erstattet med henholdsvis Svein Grønnern og Oddrunn Pettersen. Komiteen har for øvrig merket seg at sekretærtjenesten vil bli utført av en assisterende kontorsjef hos Stortingets ombudsmann, og at utvalgets sekretariat ble forsterket med en konsulent fra 1. mars 1997.
Komiteen registrerer at utvalget i perioden april-desember 1996 har avholdt i alt 17 heldagsmøter, i tillegg til egne møter med forsvars- og justisministeren. Komiteen har videre merket seg at utvalget i perioden hadde møte med Lund-kommisjonens leder Ketil Lund og 2 andre medlemmer av kommisjonen 26. juni 1996.
Når det gjelder overvåkingstjenesten, har komiteen merket seg at utvalget har avholdt totalt 10 inspeksjonsmøter i overvåkningssentralen, og at løpende overvåkingssaker er kontrollert, herunder alle aktuelle telefonavlyttingssaker. Komiteen viser til at utvalget har gjennomgått de rettslige beslutningene for telefonavlytting, og at utvalget ikke har funnet grunn til å kritisere disse. Komiteen har merket seg at utvalget har påtalt at overvåkingstjenesten har fremlagt utkast til domstolsbeslutninger i telefonavlyttingssaker, et forhold som også er omtalt i Lund-kommisjonens rapport. Komiteen konstaterer at denne praksis nå er endret ved at det fra overvåkingssjefens side isteden blir gitt en fyldig gjerningsbeskrivelse som grunnlag for begjæringen. Komiteen har også merket seg at man har sluttet med å avholde rettsmøtene i Overvåkingssentralens lokaler. Komiteen viser for øvrig til komiteens innstillingen til Dok.nr.15 (1996-1997) om Lund-kommisjonens rapport.
Når det gjelder kontrollutvalgets undersøkelser rundt innhenting av opplysninger fra tidligere DDR og forholdet til overordnet påtalemyndighet (Riksadvokat, statsadvokat) i DDR-saken, vil komiteen vise til egen innstilling om disse forholdene i tilknytning til Dok.nr.16 (1996-1997).
Komiteen har videre registrert at utvalget i 1996 og 1997 innhenter opplysninger fra overvåkingstjenesten om behandlingen av overskuddsinformasjon, særlig i forbindelse med telefonavlytting, og at dette ses på i tilknytning til den praksis som følges for overvåkingstjenestens bistand til Forsvarets sikkerhetstjeneste i personkontrollsaker.
Komiteen har merket seg at utvalget i enkelte tilfeller har hatt inntrykk av at Overvåkingstjenesten og statsadvokaten har nyttet høyere beskyttelsesgrad enn det som er strengt nødvendig, jf. sikkerhetsinstruksens § 3.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, er i denne sammenheng enig med utvalget i at dette bør drøftes med overvåkingssjefen.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke den store mulighet det er for at overvåkingstjenesten og statsadvokaten er bedre kvalifisert og med mer innsikt til å fastsette den fornuftige gradering enn utvalget.
Komiteen viser til at utvalget i perioden har avholdt 3 inspeksjonsmøter i Sikkerhetstjenestens ledelse, og at utvalget har gått nøye inn på de enkelte kriterier for vurderingsgrunnlaget i klareringssaker. Komiteen har også merket seg at utvalget vil arbeide videre med dette, med særlig vekt på sammenholding av de opplysninger FO/S mottar fra Overvåkingssentralens registre i forbindelse med såkalt overskuddsinformasjon. Komiteen konstaterer at utvalget ikke finner nevneverdige mangler i Justisdepartementets og Forsvarsdepartementets saksbehandling i klareringssaker. Når det gjelder nytt regel- og lovverk for sikkerhetstjenesten, som bl.a. omhandler sikkerhetsklarering av både militært og sivilt personell, vil komiteen vise til at regjeringen nå har fremlagt forslag til nytt lovforslag på dette feltet og at dette er til behandling i forsvarskomiteen. Komiteen går derfor ikke ytterligere inn på dette spørsmålet.
Komiteen viser til at utvalget i 3 møter har drøftet de praktiske sidene ved etterretningstjenestens virksomhet for å få mest mulig innsikt i tjenesten, slik at utvalget kan utøve en best mulig kontroll med denne virksomheten i fremtiden. Komiteen har også merket seg at utvalget har gjennomført en rekke regionale inspeksjonsreiser både i tilknytning til etterretningstjenesten og overvåkingstjenesten i perioden.
Når det gjelder utvalgets praktiske gjennomføring av kontrolloppgavene, vil komiteen vise til at i en så tidlig fase av utvalgets virksomhetsperiode, må det være opp til utvalget selv å finne frem til mest mulige effektive prosedyrer for sitt arbeide. Komiteen har videre merket seg at utvalget hittil ikke har funnet det nødvendig å benytte « avhørs form » som utvalget har hjemmel til i instruksens § 9 første ledd. Komiteen vil i denne sammenheng vise til at utvalget selv må foreta en vurdering av bruken av denne hjemmelen i instruksen i de saker der utvalget finner grunn til dette eller tjenestemannen ber om det, for å få mest mulig korrekte opplysninger i en sak.
Komiteen har registrert at utvalget har mottatt 34 klagesaker i perioden hvorav en gjaldt personklarering, og resten gjelder overvåkingstjenesten. Komiteen har videre merket seg at en rekke av klagene ikke har noen relevans til utvalgets oppgaver og at det overveiende antall saker var ferdigbehandlet for besvarelse ved årets utgang. Komiteen er enig med utvalget i at det er viktig å legge betydelig vekt på informasjon om utvalgets gjøremål og mandat til de enkeltpersoner som henvender seg til utvalget, slik at ikke misforståelser oppstår.
Komiteen er enig med utvalget i at eventuelle behov for endringer av regelverket for virksomheten i de hemmelige tjenester må sees i sammenheng med det regjeringsnedsatte utvalget om fremtidig organisering av Overvåkingstjenesten, og det nye lovverk om Forsvarets sikkerhets- og etterretningstjeneste som nå ligger til behandling i Stortingets forsvarskomite.
Når det gjelder utvalgets eget arbeid er komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, også enig med utvalget i at man bør avvente større erfaring med det gjeldende regelverk før man eventuelt tar stilling til spørsmålet om endringer.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet konstaterer at utvalget i strid med sitt lov- og instruksverk forsøkte å overlevere en gradert særskilt melding til Stortinget i desember 96, at utvalget ga overvåkingstjenesten ett døgn til å avgradere dokumenter som det ikke på noen måte hastet med, brøt sin taushetsplikt ved å informere en person (Berge Furre) om at han var overvåket og offentliggjorde hans navn i strid med lov- og instruksverket og har demonstrert mangel på forståelse for hvorledes et kontrollutvalg skal opptre vis a vis offentligheten og hvilken rolle det skal spille. Utvalget burde selv ha sett til Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen for å finne ut hvilken rolle utvalget burde innta overfor forvaltningen, media og Stortinget, slik at mange uheldige opptredener fra utvalgets leder hadde vært unngått. Dette medlem kan ikke se bort fra at systemet med partimessig oppnevning av partipolitikere ved at utvalget er valgt av Stortinget kan være en årsak til at utvalgets sammensetning ikke er blitt slik som ønsket og som er nødvendig for å bevare de hemmelige tjenesters integritet og troverdighet vis a vis offentligheten og allierte lands tjenester. Det hjelper lite om de norske hemmelige tjenester er troverdige, tillitsskapende og i stand til å bevare nødvendig hemmelighold, dersom tjenestenes kontrollutvalg ikke forstår de grunnleggende formål med kontrollvirksomheten eller makter å bevare taushet om graderte informasjoner. Allierte lands tjenester vil ikke kunne påregnes å tilstille de norske tjenester graderte informasjoner hvis de med berettigelse frykter at kontrollutvalget ikke fungerer etter hensikten eller er i stand til å overholde sin lovpålagte taushetsplikt.
Dette medlem er etter nøye vurdering kommet til at systemet for oppnevning av utvalget bør endres slik at Stortingets Presidentskap foretar oppnevningen basert på at det skal være uavhengige personer med stor integritet og selvstendighet i forhold til politiske partier og miljøer som oppnevnes. Det fremmes derfor forslag om en slik endring i lov- og instruksverket under den forutsetning at det oppnevnes et nytt utvalg til erstatning for det bestående. Følgende forslag fremmes:
« Stortinget ber Presidentskapet fremme de nødvendige forslag som medfører at Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenester - EOS-utvalget - for fremtiden oppnevnes av Presidentskapet. »
Når det gjelder spørsmålet om forveksling av kontrollutvalget og kontroll- og konstitusjonskomiteen er komiteen enig i at det er behov for endring av betegnelsene, ikke minst av hensyn til de som ønsker å henvende seg til utvalget. Komiteen ber Presidentskapet sørge for at det foretas endringer som kan ivareta dette. Komiteen viser til at en ny adekvat betegnelse for eksempel kan være Stortingets tilsynsutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten.
Forslag fra Fremskrittspartiet
Stortinget ber Presidentskapet fremme de nødvendige forslag som medfører at Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenester - EOS-utvalget for fremtiden oppnevnes av Presidentskapet.
Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dok.nr.17 (1996-1997) - om årsmelding for 1996 fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste - vedlegges protokollen.
|
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 5. juni 1997.
|
| Petter Thomassen, |
Ragna Berget Jørgensen, |
Kjellbjørg Lunde, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |