3.1 Sammendrag
Internasjonalt samarbeid er viktig for utformingen av politikken på kystforvaltningsområdet. Konvensjoner og avtaler som innebærer regulering av handels- eller markedsforhold er viktige rammebetingelser for sjøfarten, og derigjennom også for virksomheten i norske havner og farvann.
Regjeringen ser det som viktig at Norge deltar i internasjonale fora som tar opp spørsmål av betydning for norsk havne-, farvanns-, sikkerhets- og kystforvaltningspolitikk. Fiskeridepartementet vil derfor prioritere aktiv deltagelse på dette området.
Transport, infrastruktur, navigasjons- og FoU-politikk i EØS og EU
Norsk økonomi er i sterk grad vendt mot utlandet. I utenrikshandelen spiller sjøtransporten en viktig rolle. En vesentlig del av Norges samhandel med utlandet har relasjon til EU. Over 2/3 av vareeksporten og ca 50 % av importen retter seg mot EØS-markedet. Som et utkantland geografisk i forhold til EU er transportlinjene, transportkostnadene og øvrige rammebetingelser for transport en vesentlig faktor for landets posisjon i dette markedet. Et viktig element i EØS-samarbeidet for Norge er transportsektoren. Selv om infrastruktur ikke er en del av EØS-avtalen, vil utviklingen innen transportsektoren ha betydning for de krav en stiller til denne.
EU har pr. i dag ikke noen felles havnepolitikk. Kommisjonen arbeider imidlertid med en rapport om den framtidige utviklingen av havnene i EU. Integrering av havnene i det transeuropeiske transportnettverk står sentralt i dette arbeidet.
Det tas sikte på å innlemme retningslinjene for utviklingen av det transeuropeiske transportnettverket i EØS-avtalen.
Med bakgrunn i den havnepolitikken som nå er i ferd med å utkrystallisere seg bl.a. i EU, vil Fiskeridepartementet legge vekt på å delta sterkere i internasjonalt samarbeid på transportområdet. En vil i denne sammenheng også engasjere seg på navigasjons- og FoU-området.
Annet internasjonalt samarbeid
Det gis i meldingens kap. 3.3 en beskrivelse av samarbeid av betydning for havne-, farvanns- og kystforvaltningsområdet i Nordsjøregionen, Barentsregionen og Østersjøregionen.
Regjeringen legger vekt på å støtte opp om utviklingen i og samarbeide med Norges nærområder i Russland og Baltikum. Viktige virkemidler i denne satsingen er bl.a. Samarbeidsprogrammet for Øst-Europa, Barentssamarbeidet og Østersjøsamarbeidet.
En bedring i samferdselsinfrastrukturen er viktig i arbeidet for økonomisk utvikling og integrasjon i Barentsregionen. For norske interesser, norsk næringsliv og spesielt for utviklingen i Øst-Finnmark er det viktig at infrastrukturen i øst-vest retning blir videreutviklet. Regjeringen vil derfor ta et initiativ for å foreta en helhetlig gjennomgang av behovet for å utvikle infrastrukturen i området. Dette vil kreve en samordning mellom berørte departementer og regionale og lokale myndigheter.
Barentshavet representerer også en viktig sjøverts tilgjengelighet for Russland mot Europa. Ruten langs Finnmarkskysten og sørover vil kunne bli spesielt viktig for utskiping av de store olje- og gassreservene i Sibir. Dersom trafikken langs norskekysten øker, vil Regjeringen vurdere om det er behov for ytterligere tiltak som bidrar til å sikre sjøtrafikken på bl.a. Finnmarkskysten. En vil i denne sammenheng også måtte vurdere hvilken betydning denne utviklingen får for norske havner i regionen.
3.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til satsing på bruk av sjøtransport i Europa og at det skal legges fram en grønnbok om havner i løpet av året. Det arbeides videre med å utvikle et framtidig verdensomspennende satellittnavigasjonssystem til sivile formål. Komiteen anser at dette arbeidet vil influere på vår sjøfartspolitikk. Norge deltar videre i 6 INTEREG-programmer innafor rammen av EUs regionalpolitikk som blir behandla i vår gjennom St.meld. nr. 31 (1996-1997) Om distrikts- og regionalpolitikken.
Komiteen viser til at en vesentlig del av Norges samhandel med utlandet har relasjon til EU. I denne sammenheng vil komiteen framheve at det grenseoverskridende samarbeidet regionen Norge har etablert med regioner i EU også skal gjelde der grensene går over sjøen. Norge deltar i to INTERREG II C-programmer som er programmer for samarbeid i en større region. Gjennom disse programmene, som omhandler regionene rundt hhv. Nordsjøen og Østersjøen, er fylkene langs Oslofjorden, Sørlandet og Vestlandet med i et interregionalt samarbeid. I denne sammenheng vil komiteen også peke på et eget pilotprosjekt om samarbeid mellom Nord-Skandinavia og Skottland som spesielt skal rette seg mot utkantene.
Komiteen vil peke på at utviklingen i Barentsregionen og Nordvest-Russland vil kunne få stor betydning for så vel næringsliv som transportkorridorer i Nord-Norge.
Komiteen vil vektlegge at Norge tilstreber en aktiv utvikling, bl.a. ved at det tilrettelegges i aktuelle havner og vil understreke at flere havner som ikke har fått status som nasjonale eller regionale havner, vil kunne ha en viktig rolle i et voksende samarbeid. Det er derfor viktig at rammebetingelser og virkemidler ikke blir knyttet så rigid opp mot klassifisering av nasjonale og regionale havner, at det ikke lar seg gjøre å utvikle disse forbindelsene
Komiteen vil bl.a. peke på den rolle som Kirkenes havn kan spille med sin nærhet til Russland, og likeså Narvik havn i forbindelse med videreutvikling av ARE-konseptet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til Schengenkonvensjonen og uttrykker bekymring over den usikkerhet som hersker om mulige konsekvenser for bruk av fiskerihavnene langs kysten gjennom Eksekutivkomiteens vedtaksmyndighet etter Schengenkonvensjonens artikkel 3 nr. 1:
|
« Passering av de ytre grenser kan i prinsippet bare skje ved grenseovergangsstedene og til de fastsatte åpningstider. Nærmere bestemmelser om dette, samt unntak og vilkår for grensehandel og regler for særlige former for sjøfart som f.eks. lystseilas og kystfiske, fastsettes av Eksekutivkomiteen. » |
Disse medlemmer har merket seg at Justisdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe med sikte på å bringe større klarhet om hvilke regler som vil gjelde. En eventuell plikt til å passere territorialgrensen på faste steder og til faste tider, samt eventuelle begrensninger mht. hvilke havner som kan benyttes, vil skape en vanskelig situasjon for fiskeriene, og spesielt for kystfiskefartøy, som må krysse grensen flere ganger daglig. Disse medlemmer ser det som utilfredsstillende at det regelverk som skal gjelde for fiskeriene på nåværende tidspunkt ikke er tilstrekkelig klarlagt. Det er videre utilfredsstillende at Eksekutivkomiteen, der Norge ikke har stemmerett, skal fastsette det fremtidige regelverket på dette feltet.