4.1 Sammendrag

Hovedutfordringer

       Hovedutfordringene innen havner og infrastruktur for sjøtransport er å:

       Regjeringen ser det som viktig at næringslivet har et transporttilbud som kan bidra til å styrke dets konkurranseevne.

       Hoveddelen av import og eksport målt i tonn skjer med skip. Også innenlands foregår en stor andel av godstransportarbeidet med sjøtransport. Det er derfor vesentlig at havnene utvikles til effektive bindeledd mellom sjø- og landtransport, og at sikkerheten og framkommeligheten knyttet til sjøtransport forbedres.

       Regjeringen vil bidra til utviklingen av effektive havner og bedre samordning av sjø- og landtransport.

       Regjeringen legger stor vekt på den betydning fiskerihavner har for fiskerinæringen, og dermed også for bosettingsmønsteret langs store deler av kysten.

       I tillegg til havnene er også annen infrastruktur for sjøtransport og tjenester i tilknytning til denne av stor betydning for å bedre framkommeligheten og sikkerheten til sjøs. Infrastrukturen består av farleder med tilstrekkelige dybder, bredder og manøvreringsmuligheter, fyr og merkesystemer og elektroniske navigasjonssystemer.

       De viktigste tjenestene knyttet til infrastrukturen er losvirksomhet og trafikksentraltjenester. Maritim informasjonsteknologi er et stadig viktigere verktøy i driften av disse systemene.

Økonomiske rammer

       Mens de offentlige trafikkhavnene i Norge er kommunale, og drives uten statlige midler, har staten et direkte ansvar for den øvrige infrastruktur for sjøtransporten og tilknyttede tjenester. Dette gjelder farleder, fyr og merker, elektroniske navigasjonshjelpemidler, lostjenesten og trafikksentraler. Utgiftene bevilges brutto over statsbudsjettet.

       Det er imidlertid et betydelig innslag av brukerbetaling, som inntektsføres i statsbudsjettet. Det alminnelige kystgebyret dekker en andel av fyr- og merketjenesten, losgebyret dekker utgiftene til lostjenesten fullt ut, og tilsvarende dekker sikkerhetsavgiften drift av trafikksentralene.

       Staten står videre for investeringer i og vedlikehold av fiskerihavner og yter også tilskudd til kommunale anlegg i fiskerihavner.

       Regjeringen legger til grunn en samlet planramme på 3,5 mrd. kroner for perioden 1998-2001. Dette er en økning på 306 mill. kroner i forhold til bevilgningene de fire forutgående år. I forhold til en videreføring av dagens nivå ( B.innst.S.nr.III (1996-1997)) er det en økning på 300 mill. kroner. Planrammen er veiledende. Den er ikke bindende i budsjettsammenheng. Regjeringen vil i opplegget av de årlige budsjettene legge vekt på at satsingen på ulike områder gjennomføres innen en forsvarlig realøkonomisk ramme.

       Det vil i meldingen i liten grad bli presentert en konkret fordeling av den økonomiske rammen. Regjeringen skisserer hovedtrekkene i den økte satsingen, og vil komme tilbake til den mer konkrete fordelingen i de årlige budsjetter.

       Det er særlig to områder som vil bli prioritert innenfor de økte rammer:

       Innenfor den samlede planrammen for perioden 1998-2001 legger Regjeringen til grunn at 854 mill. kroner benyttes til utbygging og vedlikehold av fiskerihavner og farleder, og med hovedvekt på fiskerihavner. De fire forutgående år er det bevilget 589 mill. kroner.

       Regjeringen vil påpeke at den økte satsingen på fiskerihavner, kommer i tillegg til de økte bevilgninger til havner i distriktene som er varslet i St.meld. nr. 31 (1996-1997) Om distrikts- og regionalpolitikken.

       Innenfor den samlede planrammen for perioden 1998-2001 legger Regjeringen til grunn at 833 mill. kroner benyttes til utbygging og vedlikehold av fyr og merker. De fire forutgående år er det bevilget 790 mill. kroner.

       Når det gjelder de fullt ut gebyrfinansierte tjenestene, legger Regjeringen til grunn at en eventuell økt aktivitet finansieres ved en tilsvarende inntektsøkning. For slike tjenester er det i planrammen beregningsmessig lagt til grunn en videreføring av bevilgningene for 1997.

Plansystem og beslutningsunderlag

       Det er for sjøtransportsektoren ikke utviklet et plansystem på linje med det vi finner i de øvrige transportsektorene.

       Både av hensyn til den overordnede styringen av sektoren og for bedre å kunne vurdere ressursinnsatsen i transportsektorene opp mot hverandre vil Fiskeridepartementet prioritere arbeidet med å utvikle et plansystem for infrastrukturen innen sjøtransportsektoren.

       Det vil være nødvendig både å øke kunnskapen om sektoren, bl.a. gjennom en forbedring av statistikkgrunnlaget, samt å videreutvikle verktøy og metoder for prioritering mellom prosjekter og tiltak. Det vil også være sentralt å legge opp til en planprosess der fylkeskommune/kommune og lokale etater og myndigheter trekkes inn.

       Fiskeridepartementet ser det som viktig at areal- og transportplanleggingen blir mer samordnet uansett eierforhold og at havnene blir mer integrerte i den øvrige samferdselsplanleggingen. Dette gjelder spesielt arealer til terminaldrift og til nødvendig veg- og jernbanetilknytning.

       Fiskeridepartementet setter i gang en organisasjonsgjennomgang av Kystverket, med bred deltakelse. I denne sammenheng vil det også bli vurdert former for skille mellom forvaltning og drift i Kystverket. Lokalisering av Kystverkets distriktskontor vil ikke bli vurdert i denne forbindelse.

4.2 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at Fiskeridepartementet setter i gang en gjennomgang av Kystverkets organisasjon, med bred deltakelse.

       Komiteen vil vise til Hurtigrutas betydning, spesielt i reiselivssammenheng, men også innenfor persontrafikken mellom ulike steder langs kysten. Hurtigruta har også stor betydning innenfor godstransporten. Komiteen vil peke på at de nye hurtigruteskipene krever utbedring av farleder og havner for fullt ut å være funksjonelle under krevende værforhold langs norskekysten.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til de rammer Regjeringen legger til grunn for perioden 1998-2001 og fordelingen innenfor rammene.

       Disse medlemmer slutter seg videre til at en eventuell økt aktivitet i de fullt ut gebyrfinansierte virksomheter forutsettes finansiert ved en tilsvarende inntektsøkning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til at det er et stort behov for økte bevilgninger til investeringer og tilskudd til utbygging av fiskerihavner og farleder. Disse medlemmer vil vise til at den årlige økningen på kap. 1064 Havneformål er på 66,25 mill. kroner i forhold til perioden 1994-97, og at dette i tillegg til dagens aktivitet, kun innebærer utbygging av ett større havneanlegg pr. år. Disse medlemmer mener at dette ikke er en tilstrekkelig økning i investeringstakten. Disse medlemmer viser videre til at bevilgningen på kap. 1060 er for lav og at dette kan medføre manglende kapasitet innenfor planlegging av nye prosjekter, og generelt underdekning på personell til å utføre de oppgaver den økte bevilgningen medfører.

       Disse medlemmer vil øke rammene til fiskerihavner og farleder i planperioden. Disse medlemmer vil gå inn for bygging av Stad skipstunnel og at dette arbeidet påbegynnes i planperioden.

       Disse medlemmer vil foreslå økning i den økonomiske planrammen for utbygging og vedlikehold av fiskerihavner og farleder i forhold til Regjeringens planramme. Disse medlemmer vil foreslå en økning på 346 mill. kroner til 1.200 mill. kroner i perioden 1998-2001. Dette beløpet inkluderer også midler til oppstart av Stad skipstunnel.

       Disse medlemmer foreslår:

       « Planrammen til utbygging og vedlikehold av fiskerihavner og farleder økes med 346 mill. kroner til 1.200 mill. kroner i perioden 1998-2001. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg rammeøkningen i forhold til inneværende periode og fordeling av denne. Disse medlemmer er enig i å prioritere utbygging av fiskerihavner og farleder. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til de forslag Høyre har hatt i sine budsjettforslag de senere år. Disse medlemmer ser også behov for å vedlikeholde infrastrukturen for sjøtransport gjennom fyr og merketjenesten.

       Disse medlemmer har tidligere kritisert kostnadsøkningen knyttet til de gebyrfinansierte tjenestene. Disse medlemmer vil peke på at dette har økt kostnadene betydelig for enkelte innen næringen. Disse medlemmer vil understreke behovet for kritisk å gå gjennom de gebyrfinansierte tjenestene med sikte på å redusere kostnadene og derved bedre sjøtransportens konkurranseevne.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti stiller seg skeptisk til nytten av Stadtunnelen i forhold til kostnadene ved investering, men vil ikke ta realitetsstandpunkt til bygging før den fremlegges. Dette medlem ser derfor ingen grunn til å øke investeringsrammene for å få med bygging av Stadtunnel.