1. Samandrag

Sosial- og helsedepartementet gjer i proposisjonen framlegg om auke av løyvingane for 1997 under kap. 2711 post 71 Refusjon psykologhjelp og under kap. 2755 post 62 Tilskot til fastlønsordning fysioterapeutar og post 71 Refusjon fysioterapi. Auken på i alt 27,5 mill. kroner har samanheng med reviderte avtalar med Norske Fysioterapeuters Forbund og Norsk Psykologforening om takstar og driftstilskot. Det er sett av reservar til dekning av meirutgiftene ved oppgjeret under kap. 2309 Tilfeldige utgifter (Ymseposten). Denne løyvinga vil det seinare bli gjort framlegg om å setje ned.

Avtalar om driftstilskot og takstar for legar

       Da forhandlingane mellom Kommunenes Sentralforbund/staten og Den norske lægeforening ikkje er avslutta, kan spørsmålet om eventuelle meirutgifter for folketrygda til refusjonar som følgje av ein ny avtale med legane ikkje leggjast fram for Stortinget til handsaming i vårsesjonen. Departementet bed difor om fullmakt til å gjere endringar i trygderefusjonane og fastlønstilskotet som følgje av dei avtalane partane eventuelt kjem fram til. Det blir lagt til grunn at eigenbetalinga for pasientane skal aukast med 12 prosent i gjennomsnitt. Den endelege løyvingssaka vil bli lagt fram for Stortinget seinare.

Avtale om driftstilskot og takstar forfysioterapeutar

       I forhandlingsmøte 2. juni 1997 blei Norske Fysioterapeuters Forbund, Kommunenes Sentralforbund og staten samde om eit tilrådd framlegg til revidert avtale om driftstilskot og takstar for fysioterapeutar. Avtalen skal gjelde for tidsrommet 1. juli 1997 - 30. juni 1998. Avtalen føreset ei regulering av takstar og driftstilskot med 5,3 prosent pr. 1. juli 1997. Takstar og driftstilskot aukar med same prosentsats. Eigenbetalinga frå pasientane blir auka med 9 prosent. Folketrygda skal som tidlegare setje av 1,5 pst av utbetalte refusjonar til fond for etter- og vidareutdanning. Meirutgiftene for trygda til refusjonar og fondsavsetningar i 1997 er rekna til 21,5 mill. kroner.

       Fastlønstilskotet var 105.000 kroner i 1996. Departementet tilrår at fastlønnstilskotet aukar til 108.000 kroner for 1997 og at kap. 2755 post 62 Tilskot til fastlønsordning fysioterapeutar blir regulert med 3,0 mill. kroner.

Avtalar om driftstilskot og takstar for psykologar

       I forhandlingsmøte 3. juni 1997 blei Norsk Psykologforening, Kommunenes Sentralforbund og staten samde om eit tilrådd framlegg til revidert avtale om driftstilskot og takstar for spesialistar i klinisk psykologi. Avtalen skal gjelde for perioden 1. juli 1997-30. juni 1998. Avtalen føreset ei regulering av takstar og driftstilskot med i alt 4,4 prosent pr. 1. juli 1997. Eigenbetalinga frå pasientane blir auka med 12 prosent. Fondsavsetninga er auka i takt med auken i ramma. Departementet tilrår at kap. 2711 post 71 Refusjon psykologhjelp blir regulert med 3,0 mill. kroner.

2. Komiteen sine merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Tveiten, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, viser til forhandlingsordninga angående driftstilskudd og takster for privatpraktiserende fysioterapeuter, psykologer og leger mellom på den ene siden de berørte organisasjoner, som er Norske Fysioterapeuters Forbund, Norsk Psykologforening og Den norske lægeforening, og på den andre siden staten og Kommunenes Sentralforbund.

       Komiteen har merket seg at det er inngått avtale for fysioterapeutene som forutsetter en høyning av takster og driftstilskudd med 5,3 prosent for tidsrommet 1. juli 1997 - 30. juni 1998.

       Komiteen har også merket seg at det er inngått avtale for spesialister i klinisk psykologi som forutsetter en høyning av takster og driftstilskudd med 4,4 prosent for tidsrommet 1. juli 1997 - 30. juni 1998.

       Komiteen har videre merket seg at forhandlingene for de privatpraktiserende legene ikke er avsluttet, og at dette oppgjøret derfor ikke kan behandles i vårsesjonen.

       Komiteen slutter seg derfor til at departementet får fullmakt til å gjøre forandringer i trygderefusjonene og fastlønnstilskuddet som følge av de avtalene som partene eventuelt måtte komme fram til. Det forutsettes videre at Stortinget tar stilling til bevilgningsspørsmålet senere.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at det er lagt til grunn i statsbudsjettet for 1997 at egenbetalinga for pasientene skal økes med 9 prosent for fysioterapi og 12 prosent for legehjelp og psykologhjelp.

       Flertallet gir sin tilslutning til det opplegg som det er gjort greie for.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil gå imot en økning av egenandelene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil på det sterkeste gå imot de økninger av egenbetaling som ligger til grunn for ny avtale om driftstilskudd og takster for leger, psykologer og fysioterapeuter.

       Dette medlem ser på egenandeler som en usosial ordning som fører til underforbruk hos de som trenger tjenestene mest, og det blir en tung byrde for mennesker med dårlig økonomi. Selv om det ikke er foreslått noen hevning av taket for egenandeler, vil allikevel økningene i egenandeler bety at hvert besøk hos psykolog eller fysioterapeut blir dyrere for den enkelte bruker.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen legger opp til en økning av egenandelene for konsultasjon hos fysioterapeut med 9 prosent, og for psykologer 12 prosent. Dette medlem viser til at egenbetalingen og taket de seneste år er vesentlig øket, og egenbetalingen begynner etter hvert å bli svært tyngende for minstepensjonister og kronikere, og oppleves mer og mer som en skatt på sykdom.

       Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet tidligere har stilt seg positivt til en moderat egenbetaling. Dette for å dempe etterspørselen etter helsetjenester, både på kommuneplan og på fylkesplan. Forutsetningen fra Fremskrittspartiets side om å ha en viss egenandel for helsetjenester var også at de øvrige avgifter og skatter ikke skulle økes. Resultatet er derimot blitt det motsatte. Effekten ved bruk av egenandeler, nemlig å redusere etterspørselen etter unødige helsetjenester, vil bli langt mindre etter at fastlegeordningen innføres, og allmennpraktikerne får som hovedoppgave å være portvakt for pasientene.

       Dette medlem viser til at mange kronikere med lav inntekt i dag har problemer med å søke nødvendig legehjelp på grunn av de høye egenandelene.

       Med henvisning til ovenstående, vil komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet denne gangen gå imot enhver økning av egenandelene, og partiene vil på et senere tidspunkt vurdere om egenandelene i det hele tatt skal opprettholdes og videreføres.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       « Egenbetalingen for fysioterapi og psykologhjelp økes ikke i 1997. »

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet:

       Egenbetalingen for fysioterapi og psykologhjelp økes ikke i 1997.

4. Komiteen si tilråding

Komiteen viser til merknaden og til proposisjonen og rår Stortinget til å gjere følgjande

       På statsbudsjettet for 1997 blir det gjort følgjande endringar:

       Sosial- og helsedepartementet blir gjeve fullmakt til å gjere endringar i trygderefusjonane og fastlønstilskotet for legar frå 1. juli 1997 på grunnlag av eventuell avtale med Den norske lægeforening om regulering av honorartakstane frå same dato.