| 1.2 |
Komiteen sine merknader |
| 1.3 |
Fordeling av lågere løyvingar som vart vedtekne ved salderinga av budsjettet for 1997 |
| 1.3.2 |
Reduksjon knytta til stillingar |
| 1.3.3 |
Allmen reduksjon i løyvingane til statlege verksemder |
| 1.3.4 |
Reduksjon under Utanriksdepartementet
|
| 2.1 |
Kap. 101/3101 Utanriksrepresentasjon/kap. 102 Særavtale i utanrikstenesta |
| 2.2 |
Kap. 101/3101 Utanriksrepresentasjon og kap. 142/3142 Lokale representasjonar |
| 2.2.1 |
Post 89 Agio/Disagio |
| 2.3 |
Kap. 153 Utviklingshjelp til andre prioriterte områder/kap. 195 Tiltak for flyktningar i Noreg, godkjende som utviklingshjelp (ODA)
|
| 3. |
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet |
| 3.1 |
Kap. 200 Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet |
| 3.1.1 |
Post 01 Lønn og godtgjørelse |
| 3.2 |
Kap. 203 Statens utdanningskontor |
| 3.2.1 |
Post 11 Varer og tenester |
| 3.3 |
Kap. 222 Statens grunnskolar |
| 3.3.1 |
Post 11 Varer og tenester |
| 3.4 |
Kap. 229 Andre formål i grunnskolen |
| 3.4.1 |
Post 60 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereforma |
| 3.4.2 |
Post 62 Kompensasjon for auka utgifter i samband med mellombels lokale, kan overførast og post 63 Ekstraordinært tilskott til læremiddel, kan overførast |
| 3.5 |
Kap. 571 Rammetilskott til kommunar |
| 3.5.1 |
Post 60 Innbyggjartilskott/utgiftsutjamning |
| 3.6 |
Kap. 231 Tilskott til vidaregåande opplæring |
| 3.6.1 |
Post 60 Tilskott til landslinjer |
| 3.6.2 |
Post 62 Ekstratilskott til auka elevtal i fylkeskommunale vidaregåande skolar |
| 3.6.3 |
Modell for yrkessjåførutdanninga |
| 3.7 |
Kap. 232 Statlege skolar med undervisning på vidaregåande nivå |
| 3.7.1 |
Statens navigasjonsfarty M/S « Sjøvegen » |
| 3.7.2 |
Post 21 Tryggleiksopplæring for fiskarar |
| 3.8 |
Kap. 240 Private skolar m.v. |
| 3.9 |
Kap. 249 Andre tiltak i utdanninga |
| 3.10 |
Studieforbund og fjernundervisingsinstitusjonar |
| 3.11 |
Kap. 260, 261, 263 og 278 |
| 3.11.1 |
Post 49 Kjøp av eigedom, kan overførast |
| 3.12 |
Kap. 262 Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet |
| 3.12.1 |
5-årig sivilingienørstudium |
| 3.12.2 |
Post 49 Kjøp av eigedom, kan overførast |
| 3.13 |
Kap. 269 Noregs musikkhøgskole |
| 3.14 |
Kap. 274 Statlege høgskolar |
| 3.14.2.1 |
Kap 274 Statlige høgskoler |
| 3.14.2.2 |
Kap. 281 Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler |
| 3.14.3 |
Gjennomgang av økonomien i høgskolesektoren |
| 3.14.4 |
Vidareutdanning av sjukepleiarar |
| 3.14.5 |
Forkorta sjukepleiarutdanning |
| 3.15 |
Statlege bibliotekoppgåver |
| 3.16 |
Kap. 281 Bygg og fellesutgifter for universitet og høgskolar |
| 3.16.1 |
Post 01 Lønn og godtgjersle post 11 Varer og tenester og post 21 Særskilte driftsutgifter |
| 3.16.2 |
Post 30 Bygg, kan overførast |
| 3.17 |
Kap. 287 Forskingsinstitutt |
| 3.17.1 |
Post 50 Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og post 52 Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI) |
| 3.18 |
Kap. 291 Studium i utlandet og sosiale formål for elevar og studentar |
| 3.18.1 |
Post 70 Tilskott til lengre reiser, omlagløyving |
| 3.18.2 |
Post 74 Tilskott til velferdsarbeid |
| 3.18.3 |
Post 75 Tilskott til bygging av student-bustader, kan overførast |
| 3.19 |
Kap. 297 Nidaros domkyrkje m.m. |
| 3.19.1 |
Post 47 Andre middelalderkyrkjer og -anlegg |
| 3.20 |
Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning |
| 3.20.1 |
Post 70 Utdanningsstipend, omlagløyving og post 71 Andre stipend, omlagløyving |
| 3.21 |
Kap. 3260, 3261, 3263 og 3278 |
| 3.21.1 |
Post 49 Sal av eigedom |
| 3.22 |
Kap. 3274 Statlege høgskolar |
| 3.22.1 |
Post 01 Inntekter ved oppdrag og post 02 Salsinntekter m.v. |
| 3.23 |
Kap. 3281 Bygg og fellesutgifter for universitet og høgskolar |
| 3.23.1 |
4.1 Post 01 Inntekter ved oppdrag og post 02 Salsinntekter m.v.
|
| 4.1 |
Kap. 300 Kulturdepartementet |
| 4.1.1 |
Utgifter til nasjonale ekspertar ved EU-kommisjonen |
| 4.1.2 |
Omgjering av stilling i Kulturdepartementet |
| 4.2 |
Kap. 301 og kap. 3301 Deltaking i internasjonale organisasjonar |
| 4.2.1 |
Nedjustering av oppdragsinntekter og -utgifter |
| 4.3 |
Kap. 320 Allmenne kulturformål |
| 4.3.1 |
Post 60 Lokale og regionale kulturbygg, kan overførast |
| 4.3.2 |
Norsk Film AS - utbygging av filmparken |
| 4.4 |
Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål |
| 4.4.1 |
Norsk Teknisk Museum - ekstraordinært tilskot til midlertidig dekning av dokumentavgift |
| 4.4.2 |
Tilskot til Det Norske Sivile Luftfartsmuseum
|
| 5.1 |
Kap. 400 Justisdepartementet |
| 5.1.1 |
Post 01 Lønn og godtgjersle |
| 5.2 |
Kap. 405 Lagmannsrettane |
| 5.3 |
Kap. 410 Herads- og byrettane |
| 5.3.2 |
Post 21 Særskilde driftsutgifter |
| 5.4.2 |
Post 04 Gebyrinntektene til lensmennene |
| 5.5 |
Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt |
| 5.6 |
Kap. 435 Kriminalomsorg i fridom |
| 5.6.1 |
Post 11 Varer og tenester |
| 5.7 |
Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten |
| 5.7.1 |
Inndekking av ekstraløyving |
| 5.7.2 |
Post 01 Lønn og godtgjersler |
| 5.7.3 |
Post 11 Varer og tenester |
| 5.7.4 |
Post 45 Store nyinnkjøp, kan overførast |
| 5.8 |
Kap. 3440 Politi- og lensmannsetaten |
| 5.9 |
Kap. 444 Politiets materiellteneste |
| 5.10 |
Kap. 445 Påtalemakta |
| 5.10.1 |
Post 11 Varer og tenester |
| 5.11 |
Kap. 446 Kontrollen med den militære disiplinærmakta |
| 5.11.1 |
Post 11 Varer og tenester |
| 5.12 |
Kap. 3449 Statens innkrevjingssentral |
| 5.12.1 |
Post 81 Bøter, inndragingar |
| 5.13 |
Kap. 450 Sivile tenestepliktige |
| 5.13.1 |
Post 11 Varer og tenester |
| 5.13.2 |
Utsetjing av planlagde tiltak |
| 5.13.3 |
Mogleg utbygging på Dillingøy |
| 5.14 |
Kap. 455 Hovudredningssentralane |
| 5.14.1 |
Post 01 Lønn og godtgjersle |
| 5.14.2 |
Post 45 Store nyinnkjøp, kan overførast |
| 5.15 |
Kap. 472 Trussamfunn m.m. |
| 5.16 |
Kap. 475 Bubehandling |
| 5.16.1 |
Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast |
| 5.17 |
Kap. 481 Direktoratet for sivilt beredskap |
| 6. |
Kommunal- og arbeidsdepartementet |
| 6.1 |
Kap. 521 Busetting av flyktningar og tiltak for innvandrarar |
| 6.1.1 |
Post 72 Tilbakevending av flyktningar |
| 6.2 |
Kap. 3521 Busetting av flyktningar og tiltak for innvandrarar |
| 6.2.1 |
Post 01 Tilbakevending av flyktningar |
| 6.3 |
Kap. 530 Arbeidstilsynet |
| 6.3.1 |
Post 11 Varer og tenester |
| 6.4 |
Kap. 536 Arbeidsmiljøtiltak |
| 6.4.1 |
Post 70 Tilskot til informasjon og opplæring |
| 6.4.2 |
Post 71 Forsikring og utgreiing |
| 6.5 |
Kap. 551 Regional næringsutvikling i fylke og kommunar |
| 6.5.1 |
Post 55 Etablererstipend |
| 6.6 |
Kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunane |
| 6.6.1 |
Post 51 Distriktsutviklingstilskot |
| 6.8 |
Kap. 571 Rammetilskott til kommunar |
| 6.8.1 |
Post 60 Innbyggjartilskott/utgiftsutjamning |
| 6.9 |
Etableringssituasjonen for ungdom |
| 6.11 |
Kap. 581 Bustad- og bumiljøtiltak |
| 6.11.1 |
Post 60 Handlingsprogram for Oslo indre aust, kan overførast (ny post) |
| 6.11.2 |
Post 81 Tilskot til individuell gjeldssanering |
| 6.12 |
Kap. 586 Tilskot til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar |
| 6.12.1 |
Post 62 Tilskot til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar |
| 6.13 |
Kap. 2412 Den norske stats husbank |
| 6.13.1 |
Post 90 Lån til Den norske stats husbank |
| 6.14 |
Kap. 3574 Den norsk stats husbank |
| 6.14.1 |
Post 06 Forvaltningsgebyr |
| 6.15 |
Kap. 5340 Lån til statsbankane |
| 6.15.1 |
Post 91 Avdrag, Den norske stats husbank |
| 6.16 |
Kap. 590 Arbeidsmarknadsetaten |
| 6.16.1 |
Post 11 Varer og tenester |
| 6.17 |
Kap. 2310 Ekstraordinære sysselsetjingstiltak |
| 6.17.1 |
Post 70 Til disposisjon |
| 7. |
Sosial- og helsedepartementet |
| 7.1 |
Kap. 600 Sosial- og helsedepartementet |
| 7.1.1 |
Post 01 Lønn og godtgjersle |
| 7.2 |
Kap. 614 Tiltak for rusmiddelmisbrukarar |
| 7.2.1 |
Post 21 Særskilde driftsutgifter |
| 7.2.2 |
Post 63 Tilskot til rusmiddeltiltak, kan overførast |
| 7.3 |
Kap. 660 Krigspensjon |
| 7.3.1 |
Post 71 Tilskot, sivile |
| 7.4 |
Kap. 665 Bostøtte for pensjonistar |
| 7.4.1 |
Post 60 Tilskott til kommunar til reduksjon av boutgifter |
| 7.5 |
Kap. 674 Handlingsplan for funksjonshemma |
| 7.5.1 |
Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast |
| 7.6 |
Kap. 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegane |
| 7.6.1 |
Post 11 Varer og tenester |
| 7.7 |
Kap. 710 Statens institutt for folkehelse |
| 7.7.1 |
Post 01 Lønn og godtgjersle |
| 7.7.2 |
Post 11 Varer og tenester |
| 7.7.3 |
Post 21 Formidlingsverksemd |
| 7.8 |
Kap. 711 Statens rettstoksikologiske institutt |
| 7.9 |
Kap. 715 og kap. 3715 Statens strålevern |
| 7.10 |
Kap. 716 og kap. 3716 Kreftregisteret |
| 7.11 |
Kap. 719 Andre forebyggjande tiltak |
| 7.11.1 |
Post 21 Tilskott til helsefremmande og forebyggjande tiltak i sosial- og helsesektoren, kan overførast |
| 7.11.2 |
Post 61 Mammografiscreening |
| 7.12 |
Kap. 720 Rehabilitering |
| 7.12.1 |
Post 63 Rehabilitering, forsøk |
| Etablering |
av forskingssenter for kvinnesjukdommer |
| 7.13 |
Kap. 730 Rikshospitalet |
| 7.13.1 |
Post 01 Lønn og godtgjersle |
| 7.13.2 |
Konsekvensar av særavtalene for legar |
| 7.13.3 |
Korrigert driftsramme for Nytt rikshospital |
| 7.13.4 |
Post 30 Nybygg, kan overførast |
| 7.14 |
Kap. 3730 Rikshospitalet |
| 7.14.1 |
Post 02 Sals- og leigeinntekter post 04 DRG-refusjon og post 60 Refusjon frå fylkeskommunar |
| 7.14.2 |
Endring av gjestepasientprisar |
| 7.14.3 |
Inntekter for hjerteutgreiingar, PTCA og MR - overføring fra post 02 til post 60 |
| 7.14.4 |
Effekt av redusert aktivitet i feriemånader |
| 7.14.5 |
Samandrag inntekter Rikshospitalet |
| 7.15 |
Kap. 734 Radiumhospitalet |
| 7.15.1 |
Post 01 Lønn og godtgjersle |
| 7.15.2 |
Erstatningsutvalg for vurdering av stråleskadesaka |
| 7.15.3 |
Stillingar til kvote for utanlandske legar |
| 7.16 |
Kap. 3734 Radiumhospitalet |
| 7.16.1 |
Post 04 DRG-refusjon og post 60 Refusjon frå fylkeskommunar |
| 7.17 |
Kap. 735 Statens senter for epilepsi |
| 7.17.1 |
Post 01 Lønn og godtgjersle |
| 7.18 |
Kap. 3735 Statens senter for epilepsi |
| 7.18.1 |
Post 60 Refusjon frå fylkeskommunar |
| 7.19 |
Kap. 737 Barnesjukehus |
| 7.19.1 |
Post 01 Lønn og godtgjersle |
| 7.20 |
Kap. 3737 Barnesjukehus |
| 7.20.1 |
Post 60 Refusjon frå fylkeskommunar |
| 7.21 |
Kap. 738 Helsetenesta på Svalbard |
| 7.21.1 |
Post 01 Lønn og godtgjersle |
| 7.22 |
Kap. 740 Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri |
| 7.22.1 |
Post 01 Lønn og godtgjersle |
| 7.23 |
Kap. 3740 Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri |
| 7.23.1 |
Post 60 Refusjon frå fylkeskommunar |
| 7.24 |
Kap. 3741 Statens klinikk for narkomane |
| 7.24.1 |
Post 60 Refusjon frå fylkeskommunar |
| 7.25 |
Kap. 751 Apotekvesenet |
| 7.25.1 |
Post 70 Tilskot til apotek |
| 7.25.2 |
Post 72 Tilskott til fraktrefusjon av legemiddel |
| 7.26 |
Kap. 760 Fylkeskommunanes helse- og sosialteneste |
| 7.26.1 |
Post 61 Refusjon poliklinisk verksemd ved sjukehus |
| 7.26.2 |
Post 65 Tilskott til pasientbehandling, rehabilitering m.m. |
| 7.26.3 |
Post 67 Andre tilskott |
| 7.27 |
Kap. 2600 Trygdeetaten |
| 7.27.1 |
Post 01 Lønn og godtgjersle |
| 7.28 |
Kap. 2601 Hjelpemiddelsentralane |
| 7.28.1 |
Post 01 Lønn og godtgjersle |
| 7.29 |
Kap. 2603 Trygderetten |
| 7.29.1 |
Post 11 Varer og tjenester |
| 7.30 |
Kap. 2650 Sjukepengar |
| 7.30.1 |
Post 70 Sjukepengar for arbeidstakarar m.v. |
| 7.31 |
Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetenesta |
| 7.31.1 |
Post 74 Tilskott til særskilde helseinstitusjonar |
| 7.32 |
Kap. 2751 Medisinar m.v. |
| 7.32.1 |
Post 70 Legemiddel |
| 7.33 |
Om statens eigarskap i norsk medisinaldepot (NMD) |
| 7.35 |
Om kontroll med innhaldet i rulletobakk
|
| 8. |
Barne- og familiedepartementet |
| 8.1 |
Kap. 860 Forbrukarrådet |
| 8.1.1 |
Post 11 Varer og tjenester |
| 8.2 |
Kap. 866/3866 Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) |
| 8.3 |
Kap. 2530 Fødselspengar
|
| 9. |
Nærings- og handelsdepartementet |
| 9.1 |
Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet |
| 9.1.1 |
Post 11 Varer og tenester |
| 9.1.2 |
Post 70 Tilskot til internasjonale organisasjonar |
| 9.2 |
Kap. 950 Sydvaranger ASA |
| 9.2.1 |
Post 70 Tilskot, kan overførast |
| 9.3 |
Kap. 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S |
| 9.3.1 |
Post 70 Tilskot, kan overførast |
| 9.4 |
Kap. 952 Svalbard Samfunnsdrift A/S |
| 9.4.1 |
Post 70 Tilskot, kan overførast |
| 9.5 |
Kap. 954 Sulitjelma Bergverk A/S |
| 9.5.1 |
Ny post 70 Tilskot til avvikling og miljøtiltak, kan overførast |
| 9.6 |
Kap. 955 Norsk Koksverk A/S |
| 9.6.1. |
Post 71 Refusjon for miljøtiltak |
| 9.7 |
Kap. 962 Omstillingstiltak |
| 9.7.1 |
Ny post 71 Omstillingstilskot til Sør-Varanger, kan overførast |
| 9.8 |
Kap. 966 Støtte til skipsbygging |
| 9.8.1 |
Post 50 Overføring til fond for støtte ved skipskontraktar |
| 9.9 |
Kap. 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond |
| 9.9.1 |
Post 50 Tilbakeføring av utviklingstilskot |
| 9.9.2 |
Post 51 Tilbakeføring fra tapsfond |
| 9.10 |
Kap. 5656 Aksjar i selskap under Nærings- og handelsdepartementet si forvalting |
| 9.11 |
Kap. 5682 Innskotskapital i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond |
| 9.12 |
Svensk-Norsk Industrifond |
| 9.13 |
Overdraging av aksjane i AS Kongsberg Våpenfabrikk til Kongsberg Gruppen ASA
|
| 10.1 |
Kap. 1000 Fiskeridepartementet |
| 10.1.1 |
Spesialrådgjevarstilling |
| 10.2 |
Kap. 1020 Havforskingsinstituttet |
| 10.2.1 |
Forskarstillingar ved Senter for havbruk |
| 10.2.2 |
Post 01 Lønn og godtgjersle og post 11 Varer og tenester - Omdisponering av innsparte midlar frå kap. 1021 Drift av forskingsfartøya |
| 10.3 |
Kap. 1021 Drift av forskingsfartøya |
| 10.3.1 |
Post 01 Lønn og godtgjersle og post 11 Varer og tenester - Omdisponering av innsparte midlar ved utleige av G.M Dannevig |
| 10.4 |
Kap. 1064 Hamnetenesta |
| 10.4.1 |
Post 60 Tilskot til fiskerihamneanlegg |
| 10.5 |
Kap. 1067 Drift av trafikksentralar og kap. 4067 Inntekter |
| 10.5.1 |
Trafikksentral Oslofjorden |
| 10.6 |
Kap. 4070 Elektroniske navigasjonshjelpemiddel |
| 10.6.1 |
Ny post 03 Inntekter avhending Decca |
| 10.7 |
Fiskebåtfinansiering
|
| 11. |
Landbruksdepartementet |
| 11.1 |
Kap. 1100-2411 Reduksjonar i driftsløyvingar på Landbruksdepartementet sitt område |
| 11.2 |
Reduksjonar i løyvingar til forskingsprogram og forskingsinstitutt på Landbruksdepartementet sitt område |
| 11.3 |
Kap. 1102 Fylkesmannens landbruksavdeling, kap. 1145 Jordskifteverket og kap. 1146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging |
| 11.3.1 |
Statens hus i Nord-Trøndelag - kompensasjon for husleigeauke |
| 11.4 |
Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket |
| 11.4.1 |
Post 78 Konkurransestrategiar for norsk mat |
| 11.5 |
Kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket |
| 11.6 |
Kap. 4107 Statens dyrehelsetilsyn |
| Privat |
karanteneordning for hund og katt |
| 11.7 |
Kap. 4161 og kap. 5609 post 80 Statskog SF |
| 11.8 |
Kap. 5311 Statens Landbruksbank |
| 11.8.1 |
Post 03 Husleigeinntekter |
| 11.9 |
Kap. 5609 Renter av lån i selskaper under Landbruksdepartementet |
| 11.9.1 |
Post 82 Drevsjø Trelast AS
|
| 12. |
Samferdselsdepartementet |
| 12.1 |
Kap. 1301 Forsking og utvikling |
| 12.1.1 |
Post 70 Tilskot til rasjonell og miljøvennleg transport |
| 12.2 |
Kap. 2450 Luftfartsverket |
| 12.2.1 |
Post 30 Flyplassanlegg |
| 12.3 |
Kap. 4320 Vegadministrasjon (jf. kap. 1320) |
| 12.4 |
Kap. 1350 Jernbaneverket |
| 12.4.1 |
Post 23 Drift og vedlikehald |
| 13. |
Miljøverndepartementet |
| 13.1 |
Kap. 1406 Miljøvernavdelingane ved fylkesmannsembeta |
| 13.1.1 |
Post 11 Varer og tenester |
| 13.1.2 |
Post 70 Tilskot til kalking og lokale fiskeformål, kan overførast |
| 13.2 |
Kap. 1427 Direktoratet for Naturforvalting |
| 13.2.1 |
Post 01 Lønn og godtgjersle og post 11 Varer og tenester |
| 13.2.1.1 |
Oppretting av 10 stillingar til Statens naturoppsyn (SNO) |
| 13.2.1.2 |
Styrking av driftsbudsjettet til Direktoratet for naturforvalting for 1997 |
| 13.2.2 |
Post 70 Tilskot til fiskeføremål |
| 3.2.2.1 |
Orientering om handlingsplan mot Gyrodactylus salaris |
| 13.2.3 |
Post 71 Tilskot til viltføremål |
| 13.2.3.1 |
Orientering om handlingsplan for gjess |
| 13.2.4 |
Post 73 Erstatningar og førebyggjande tiltak mot rovviltskader, kan overførast |
| 13.3 |
Kap. 1429 Riksantikvaren |
| 13.3.1 |
Post 72 Vern og sikring av freda og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljø, kan overførast |
| 13.3.2 |
Post 74 Vernebygg Domkyrkjeruinen på Hamar, kan overførast |
| 13.4 |
Kap. 1441 Statens forureiningstilsyn |
| 13.4.1 |
Post 63 Tilskot til planlegging og investering i kommunale avløpsanlegg, kan overførast |
| 13.4.2 |
Orientering om tiltak for å redusere tilførslane av nitrogen frå kommunalt avløpsvatn og landbruk til Hvaler-Singlefjordområdet |
| 13.5 |
Kap. 1442 Vannmiljø-, og avfalls- og spesialavfallstiltak |
| 13.5.1 |
Post 70 Tilskot til avfallsreduksjon, attvinning og kompetanseformidling, kan overførast |
| 13.6 |
Kap. 1443 Miljøovervaking og akutt forureining |
| 13.6.1 |
Post 45 Store nyinnkjøp, kan overførast |
| 13.7 |
Kap. 1465 Statens kjøp av tenester i Statens kartverk |
| 13.7.1 |
Post 21 Betaling for statsoppdraget |
| 13.8 |
Kap. 2465 Statens kartverk |
| 13.8.1 |
Post 45 Store nyinnkjøp, kan overførast
|
| 14. |
Planleggings- og samordningsdepartementet |
| 14.4 |
Kap. 11 Slottet, Bygdøy Kongsgård og Oscarshall |
| 14.1.1 |
Post 01 Lønn og godtgjersle samt post 11 Varer og tenester |
| 14.2 |
Kap. 1500 Planleggings- og samordningsdepartementet |
| 14.2.1 |
Post 01 Lønn og godtgjersle |
| 14.2.2 |
Post 11 Varer og tenester |
| 14.2.2.1 |
Overføring/endring av stillingsheimlar |
| 14.2.2.2 |
Omtale av utgreiing om sikkerheitssertifisering |
| 14.3 |
Kap. 1503 Tilskot til tenestemannsorganisasjonane sine opplysnings- og utviklingsfond |
| 14.4 |
Kap. 1510 Fylkesmannsembeta |
| 14.4.1 |
Post 01 Lønn og godtgjersle post 11 Varer og tenester |
| 14.4.2 |
Rammeoverføring frå Direktoratet for sivilt beredskap |
| 14.4.3 |
Husleigekompensasjon Statens hus i Steinkjer |
| 14.5 |
Kap. 1522 Statens forvaltningsteneste |
| 14.5.1 |
Post 01 Lønn og godtgjering og post 11 Varer og tenester |
| 14.5.2 |
Oppsummering kap. 1522 post 11 |
| 14.6 |
Kap. 1540 Statens Pensjonskasse |
| 14.6.1 |
Post 01 Lønn og godtgjersle post 11 Varer og tenester |
| 14.7 |
Kap. 1545 Ventelønn m.v. |
| 14.6.1 |
Post 01 Lønn og godtgjersle |
| 14.8 |
Kap. 1550 Konkurransetilsynet |
| 14.8.1 |
Post 11 Varer og tenester |
| 14.8.2 |
Overføring/endring av stillingsheimlar |
| 14.9.1 |
Post 24 Driftsresultat |
| 14.9.2 |
Post 30 Igangsetjing av byggeprosjekt |
| 14.9.3 |
Post 31 Vidareføring av byggeprosjekt |
| 14.9.5 |
Statens hus i Bergen, orientering om auke av kostnadsramma |
| 14.9.6 |
Etterbruk av Fornebu, orientering om forslag til utvida romertallsfullmakt |
| 14.10 |
Kap. 5445 Statsbygg
|
| 15. |
Finans- og tolldepartementet |
| 15.1 |
Rammereduksjonar på Finansdepartementets områder |
| 15.2 |
Kap. 20 Statsministerens kontor |
| 15.4 |
Kap. 1600 Finans- og tolldepartementet |
| 15.4.1 |
Post 21 Særskilde forskings- og utgreiingsoppdrag |
| 15.5 |
Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og avgiftsetaten |
| 15.5.1 |
Uniformssamarbeid med Politiets materielltjeneste (PMT) |
| 15.5.2 |
Nytt tollbygg på Gardermoen |
| 15.6 |
Kap. 1615 Skattefutane |
| 15.7 |
Kap. 1616 Andre utgifter til skatte- og avgiftsinnkreving |
| 15.8 |
Kap. 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten |
| 15.8.1 |
Post 21 Særskilde driftsutgifter |
| 15.9 |
Kap. 2309 Tilfeldige utgifter |
| 15.9.1 |
Post 11 Varer og tenester |
| 15.10 |
Kap. 4615 Skattefutane |
| 15.11 |
Kap. 5341 Avdrag på uteståande fordringar |
| 15.12 |
Kap. 5342 Tilbakeføring av midlar frå Statens Fiskarbank |
| 15.12.1 |
Post 01 Vågnadsfondet til Statens Fiskarbank |
| 15.12.2 |
Post 91 2. prioritetsfondet |
| 15.13 |
Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft |
| 15.13.1 |
Post 71 Produksjonsavgift |
| 15.14 |
Kap. 5601 Renter frå statsbankane |
| 15.14.1 |
Post 85 Statens Fiskarbank |
| 15.15 |
Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift |
| 15.16 |
Kap. 5691 Avkastning på bevilget kapital i Statens bankinvesteringsfond |
| 15.16.1 |
Post 80 Avkastning |
| 15.17 |
Ny Folketrygdlov - Reglar om administrasjon av Folketrygdfondet |
| 15.18 |
Endring av Finansdepartementets fullmakt til opptak av kortsiktige lån |
| 15.19 |
Vidareutvikling av rekneskaps- og registersystem i Toll- og avgiftsetaten (TVIST 2000)
|
| 16. |
Forsvarsdepartementet |
| 16.1 |
Kap. 1760 Nyinnkjøp av materiell og nye bygg og anlegg |
| 16.1.1 |
Post 45 Store nyinnkjøp, kan overførast, kan nyttast under kap. 1790 post 45 |
| 16.2 |
Forsvarets relokalisering Gardermoen - lokale for den gjenverande flysamlinga
|
| 17. |
Olje- og energidepartementet |
| 17.1 |
Kap. 1800 Olje- og energidepartementet |
| 17.1.1 |
Post 11 Varer og tenester |
| 17.1.2 |
Post 22 (ny) Utgifter ved forlik |
| 17.2 |
Kap. 1810 Oljedirektoratet |
| 17.2.1 |
Post 01 Lønn og godtgjersle |
| 17.3 |
Kap. 1820 Noregs vassdrags- og energiverk |
| 17.3.1 |
Post 11 Varer og tenester |
| 17.3.2 |
Post 61 (ny) Kompensasjon til kommunane Trysil og Engerdal for tapt fiske i Trysilelva |
| 17.3.3 |
Post 71 Refusjon av dokumentavgift |
| 17.4 |
Kap. 1825 Energiøkonomisering |
| 17.4.1 |
Post 21 Informasjon og opplæring m.v. |
| 17.5 |
Kap. 1861 Statkraft SF |
| 17.5.1 |
Post 81 (ny) Tilbakeføring av renter |
| 17.6 |
Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda |
| 17.7 |
Kap. 4810 Oljedirektoratet |
| 17.7.1 |
Post 03 Refusjon av kontrollutgifter |
| 17.8 |
Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet |
| 17.8.1 |
Post 01 Overføring frå fondet |
| 17.8 |
Kap. 4860 Statnett SF |
| 17.9.1 |
Post 80 Inntekter frå oppgjersordninga for utanlandshandelen med kraft |
| 18. |
Andre merknader og forslag |
| 18.1 |
Kap. 118 Internasjonal bistand |
| 18.1.1 |
Post 75 Prosjektsamarbeid overfor Øst-Europa |
| 18.2 |
Kap. 203 Statens utdanningskontor |
| 18.3 |
Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen |
| 18.3.1 |
Post 61 Tilskudd til bedring av inneklima |
| 18.3.2 |
Post 67 Tilskudd til kommunale musikkskoler |
| 18.4 |
Kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen |
| 18.5 |
Kap. 229 Andre formål i grunnskolen |
| 18.6 |
Kap. 231 Tilskudd til videregående opplæring |
| 18.7 |
Kap. 234 post 70 Tilskudd til lærebedrifter |
| 18.8 |
Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen |
| 18.9 |
Kap. 252 Fjernundervisning |
| 18.10 |
Kap. 253 Folkehøgskoler |
| 18.11 |
Kap. 255 Forskning, utvikling og diverse tilskudd |
| 18.12 |
Kap. 281 Bygg og fellesutgifter |
| 18.13 |
Kap. 285 Norges forskningsråd |
| 18.14 |
Kap. 287 Forskningsinstitutter |
| 18.15 |
Kap. 291 Studium i utlandet og sosiale formål for elever og studenter |
| 18.16 |
Kap. 294 Kirkelig administrasjon |
| 18.17 |
Kap. 295 Presteskapet |
| 18.18 |
Kap. 320 Allmenne kulturformål |
| 18.18.1 |
Post 50 Norsk Kulturfond |
| 18.18.2 |
Likebehandling av nasjonale og knutepunkt- / regionale- / landsdelsinstitusjoner |
| 18.18.3 |
Post 79 Ymse tiltak |
| 18.19 |
Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål |
| 18.20 |
Kap. 335 Pressestøtte |
| 18.21 |
Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling |
| 18.21.1 |
Post 57 (ny) Tiltakspakke for utviklingskommuner |
| 18.21.2 |
Post 58 (ny) Fond for hjemflytting |
| 18.22 |
Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner |
| 18.23 |
Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner |
| 18.24 |
Kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten |
| 18.25 |
Kap. 651 Forsøksvirksomhet |
| 18.25.1 |
Post 70 Tilskudd til spesielle formål |
| 18.25 |
Post 73 (ny) Tilskudd til Landsforeningen Rettferd for Tapere |
| 18.26 |
Kap. 674 Handlingsplan for funksjonshemmede |
| 18.26.1 |
Post 60 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede |
| 18.27 |
Kap. 718 Handlingsprogram for redusert spedbarnsdødelighet |
| 18.28 |
Kap. 719 Andre forebyggende tiltak |
| 18.29 |
Kap. 760 Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste |
| 18.29.1 |
Post 64 Utstyrsinvesteringer |
| 18.29.2 |
Post 68 Tilskudd til styrking av tilbudet i psykisk helsevern |
| 18.30 |
Kap. 761 Kommunenes helse- og sosialtjeneste |
| 18.31 |
Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak |
| 18.32 |
Kap. 841 Familievern |
| 18.33 |
Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.m. |
| 18.34 |
Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet |
| 18.35 |
Kap. 856 Barnehager |
| 18.36 |
Kap. 923 Forsknings- og utviklingskontrakter |
| 18.37 |
Kap. 1050 Diverse fiskeriformål |
| 18.38 |
Kap. 1114 Statens næringsmiddeltilsyn |
| 18.39 |
Kap. 1159 Til gjennomføring av reindriftsavtalen |
| 18.40 |
Kap. 1310 Flytransport |
| 18.41 |
Kap. 1320 og 1321 Vegadministrasjon |
| 18.42 |
Kap. 1322 Statens veganlegg |
| 18.42.1 |
Post 30 Riksveganlegg |
| 18.43 |
Kap. 1323 Tilskudd til fylkesveganlegg |
| 18.44 |
Kap. 1350 Jernbaneverket |
| 18.45 |
Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner |
| 18.46 |
Kap. 1410 Miljøvernforskning |
| 18.47 |
Kap. 1544 Boliglån til statsansatte |
| 18.48 |
Kap. 1820 Norges Vassdrags- og energiverk |
| 18.48.1 |
Post 72 Tilskudd til investeringer i ledningsnett |
| 18.49 |
Kap. 1825 Energiøkonomisering |
| 18.50 |
Kap. 2410 Statens Lånekasse for utdanning |
| 18.51 |
Kap. 2414 Statens Fiskarbank |
| 18.52 |
Kap. 2415 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond |
| 18.53 |
Kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene |
| 18.54 |
Kap. 2650 Sykepenger |
| 18.55 |
Særtillegget i folketrygden |
| 18.55.2 |
Bevilgningsøkninger som følge av satsøkning |
| 18.56 |
Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten |
| 18.57 |
Kap. 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens banksikringsfond |
| 18.58 |
Kap. 5623 Aksjer i SAS Norge ASA |
| 18.59 |
Kap. 5651 Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet |
| 18.60 |
Mikro- og minikraftverk |
| 18.61 |
Tilbakebetaling av skattepenger |
| 18.62 |
Organiseringen av Oslo Børs og Verdipapirsentralen |
| 18.63 |
NRK2 og lokalfjernsyn |
| 18.64 |
Like drivstoffpriser i hele landet |
| 18.67 |
Rett til gratis hjemmetjenester |
| 18.69 |
Reduksjon i byggebevilgninger
|
| 19. |
Forslag frå mindretal
|
1.1 Samandrag
Samstundes med denne proposisjonen blir St.prp. nr. 62 (1996-1997) « Om endringar i tollavgifter som følgje av resultatet av forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) om liberalisering av handel med informasjonsteknologiprodukter » lagt fram. Forslaga der innebær lågare avgiftsinntekter på statsbudsjettet. Dette er teke med i hovudtala i tabellane nedanfor.
Ei hovudretningsline for Regjeringa ved gjennomføringa av det økonomiske opplegget for 1997 er at tilleggsløyvingar gjennom året skal dekkjast inn ved reduksjonar i andre utgiftsposter. I tillegg har Regjeringa lagt til grunn at endringar i overslag for oljeverksemda, skatte- og avgiftsinntekter, netto renteinntekter og dagpengar til arbeidsledige skal gi endra budsjettoverskot.
Regjeringa har i 1997 lagt vekt på å avgrense omfanget av tilleggsløyvingar. Regjeringa foreslår derfor i denne proposisjonen å dekkje inn tidlegare forslag og nye forslag til tilleggsløyvingar på til saman 1.021 mill. kroner. Dei viktigaste områda der det blir gjort framlegg om auka løyving er politietaten, grunnskolereformen, statlege sjukehus, støtte til skipsbygging, sjukepengar, helsevern og arbeidsmarknadstiltak. Ei integrering av ordninga med bustønad under Sosial- og heldedepartementet i ei tilsvarande ordning under Kommunal- og arbeidsdepartementet gir ei netto innsparing i 1997 på grunn av ulike utbetalingstidspunkt for dei to stønadsordningane. Regjeringa foreslår ein del innsparingar under nokre departement for å dekke inn dei auka utgiftene. I tillegg er det lagt fram forslag om auka inntekter under nokre departement for å dekkje tilsvarende utgiftsaukingar på til saman 50 mill. kroner. Utover slike inndekningar blir det fremma forslag om auka produksjonsavgift på elektrisk kraft i 2. halvår 1997. Det er rekna å gi 250 mill. kroner i auka inntekter. Reserven for tilleggsløyvingar i løpet av året blir ført opp med ein reduksjon på vel 0,7 mrd. kroner.
Det vart i 1996 innbetalt 200 mill. kroner for mykje i renter frå Statkraft SF i statsrekneskapen. Tilbakebetaling av disse midlane til Statskraft SF inklusiv rentegodtgjering vil ein ikkje foreslå å dekkje inn. Regjeringa foreslår heller ikkje å dekkje inn tre løyvingar på til saman knapt 400 mill. kroner på område der det kjem auka avgiftsinnbetaling. Løyvingane gjeld refusjon av auka meirverdiavgift på til saman 120 mill. kroner for Jernbaneverket på grunn av omorganisering av verksemda og auka refusjon av innbetalt dokumentavgift til kraftverk på 273 mill. kroner.
Forslag i tidlegare proposisjonar og framlegg om løyvingar i denne proposisjonen gir netto 125 mill. kroner i auka inntekter, utanom den ovannemnde auken i inntekter på i alt 50 mill. kroner som direkte heng saman med auka utgifter under departementa. Inntektene blir reduserte med 98 mill. kroner som følgje av at den statlege garantien for innskot i Postbanken fall bort frå 1. januar 1997. Det blir ein inntektsreduksjon på omlag 35 mill. kroner som følgje av St.prp. nr. 62 (1996-1997) om redusert toll på informasjonsteknologiprodukter. Den største inntektsauken kjem av forslaget om auka aksjeutbytte frå Norsk Hydro på 140 mill. kroner.
Ei ny vurdering av overslagsløyvingar på budsjettet har i tillegg gitt grunnlag for å styrke balansen i budsjettet med 2,6 mrd. kroner. I hovudsak gjeld dette auka skatte- og avgiftsinntekter frå fastlandsøkonomien på samla 1,9 mrd. kroner. Netto renteinntekter ventar ein vil auke med 0,3 mrd. kroner. Reduserte overslag på dagpengar til arbeidsledige gir ei betring i budsjettbalansen på 0,4 mrd. kroner.
Det oljekorrigerte underskotet i statsbudsjettet blir no rekna til 21,4 mrd. kroner. Det er 2,5 mrd. kroner lågare enn eit overslag basert på vedteke budsjett. Netto kontantstraum frå oljeverksemda blir no rekna til 78,7 mrd. kroner. Det er ein auke på 1,0 mrd. kroner sidan vedteke budsjett.
Sidan det er føresetnaden at statsbudsjettet skal gjerast opp i balanse så lenge det er midler i petroleumsfondet vil statskassen berre ha eit finansieringsbehov for å dekke statens netto utlån. Brutto finansieringsbehov i statsbudsjettet blir no rekna til 37,3 mrd. kroner, medan netto finansieringsbehov når ein trekkje frå gjeldsavdrag på lån som er tekne opp tidlegare, kan setjast til 10,1 mrd. kroner. Dette er 1,7 mrd. kroner lågare enn i det vedtekne budsjettet. Det kjem i hovudsak av reduserte overslag for utlån til statsbankane.
1.2 Komiteen sine merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Arne Alsåker Spilde, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord og representanten Stephen Bråthen, viser til at forslag framsatt i B.innst.S.nr.IV, som er avgitt samtidig med denne innstilling, er ført under komiteens tilrådning, pkt. 20, eller forslag fra mindretall, pkt. 19 i denne innstilling.
Det gjøres spesielt oppmerksom på at bevilgningsforslagene i denne innstilling, både fra flertall og mindretall, fremmes i forhold til tidligere bevilgede beløp.
Komiteen viser for øvrig til merknader under de enkelte avsnitt i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at Rød Valgallianse i oktober 1996 la fram en samla beskrivelse av sine forslag til endringer i årets statsbudsjett i finansninstillinga. Dette var forslag om skattelettelser for de som har lave pensjoner og lave og middels lønnsinntekter og vesentlig skatteskjerping for de som har svært høye lønnsinntekter og de som har kapitalinntekt. Disse forslagene om store økninger i statens og kommunenes inntekter ga både rom for forslag om vesentlig økning i kommunenes tjenesteyting og forslag om fjerning av den særskatten på alder- og uførhet som går under navnet egenandeler for heimebaserte tjenester. Rød Valgallianse foreslo også å redusere oljeutvinninga med 30 % og gikk imot å plassere statsformuen i et utenlands oljefond.
Dette medlem ser ingen grunn til å gjenta disse og andre av sine egne budsjettforslag i denne innstillinga. Dette medlem har her begrensa seg til å fremme noen ytterst få forslag sjøl og gir dessuten støtte til forslag og merknader fra andre partier som peker i den retninga som Rød Valgallianse ønsker at budsjettet skal endres.
1.3 Fordeling av lågere løyvingar som vart vedtekne ved salderinga av budsjettet for 1997
1.3.1 Innleiing
Samandrag
Da Stortinget salderte budsjettet for 1997 vart det vedteke tre reduksjonar som førebels vart innarbeidd på kap. 2309 Tilfeldige utgifter:
| - |
Reduksjon på 10 mill. kroner fordi Stortinget vedtok at det ikkje skulle opprettast 23 nye stillingar i samband med endringane i departementsstrukturen. |
| - |
Generell reduksjon på 239,9 mill. kroner i løyvingane til statlege verksemder. |
| - |
Reduksjon på 50 mill. kroner under Utanriksdepartementet. |
Alt i alt vart kap. 2309 førebels sett ned med 299,9 mill. kroner under salderinga. Som det går fram av omtalen nedanfor, har ein no i all hovudsak gjennomført dei reduksjonane Stortinget vedtok. Kap. 2309 Tilfeldige utgifter er derfor sett opp med 299,305 mill. kroner som følgje av desse justeringane. Ei detaljert oversikt over fordelinga av desse endringane er gitt i tabellen i tabellvedlegget.
Reduserte avsetningar for tilleggsløyvingar som blir foreslått i proposisjonen er omtala i kap. 2 og ikkje teke med i omtala nedanfor.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under avsnitt 1.3.2, 1.3.3 og 1.3.4.
1.3.2 Reduksjon knytta til stillingar
Samandrag
Ved salderinga vart det gjort slike vedtak, jf. B.innst.S.nr.II (1996-1997), romertalsvedtak LV:
| « 1. |
Stortinget samtykker i at det gjennomføres en reduksjon i lønns- og driftsbevilgningene under Planleggings- og samordningsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet på 10 mill. kroner som følge av at det ikke foreslås opprettet 23 nye stillinger under disse departementene. Reduksjonen gjennomføres ved at den i første omgang tas på kap. 2309 Tilfeldige utgifter og fordeles på kapitler og poster ved fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 1997. Kap. 2309 økes da igjen tilsvarende. » |
| « 2. |
Stortinget samtykker i at det kan omdisponeres inntil 23 stillingshjemler mellom departementene og inntil 9,6 mill. kroner i tilhørende lønns- og driftsmidler i 1997, samt nødvendig omgjøring av stillingshjemler som følge av departementsendringene. » |
For å sikre dei nye departementa dei nye stillingane som var nødvendige, er Stortinget sine vedtak gjennomførte ved at inndekkinga av meirutgifter og reduksjonen i talet på stillingar er fordelt pro rata mellom departementa etter talet på stillingar pr 31. desember 1996 slik dei er førte opp i St.prp. nr. 1(1996-1997). Tabell 1.3 viser korleis stillingane er omfordelte og korleis reduksjonen i løyvingane er gjennomført.
Tabell 1.3 Omfordeling av stillingar og løyvingsreduksjonar fordelte på departement
| |
Om- |
Løyvingsreduksjonar |
| |
for- |
av stillingar i |
| Departement |
deling |
1.000 kroner |
| Utanriksdepartementet |
-3 |
-1.305 |
| Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet |
-2 |
-870 |
| Kulturdepartementet |
-1 |
-435 |
| Justisdepartementet |
-2 |
-870 |
| Kommunal- og arbeidsdepartementet |
-2 |
-870 |
| Sosial- og helsedepartementet |
-2 |
-870 |
| Barne- og familiedepartementet |
-1 |
-435 |
| Næringsdepartementet |
8 |
-435 |
| Fiskeridepartementet |
-1 |
-435 |
| Landbruksdepartementet |
-1 |
-435 |
| Samferdselsdepartementet |
-1 |
-435 |
| Miljøverndepartementet |
-1 |
-435 |
| Planleggings- og samordningsdepartementet |
9 |
-435 |
| Finans- og tolldepartementet |
-2 |
-870 |
| Forsvarsdepartementet |
-1 |
-435 |
| Olje- og energidepartementet |
3 |
-435 |
| Sum |
0 |
-10.005 |
Tabell 1.4 Generell reduksjon i løyvingane til statlege verksemder. Mill. kroner.
| Departement |
Løyvingsreduksjonar |
| Utanriksdepartementet |
8,9 |
| Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet |
14,4 |
| Kulturdepartementet |
4,3 |
| Justisdepartementet |
25,7 |
| Kommunal- og arbeidsdepartementet |
16,6 |
| Sosial- og helsedepartementet |
4,6 |
| Barne- og familiedepartementet |
1,5 |
| Næringsdepartementet |
3,5 |
| Fiskeridepartementet |
6,5 |
| Landbruksdepartementet |
5,1 |
| Samferdselsdepartementet |
10,9 |
| Miljøverndepartementet |
5,4 |
| Planleggings- og samordningsdepartementet |
6,6 |
| Finans- og tolldepartementet |
28,0 |
| Forsvarsdepartementet |
94,4 |
| Olje- og energidepartementet |
2,9 |
| Sum |
239,3 |
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader i B.innst.S.nr.II (1996-1997) og tar dette til etterretning.
1.3.3 Allmen reduksjon i løyvingane til statlege verksemder
Samandrag
Under behandlinga av B.innst.S.nr.II (1996-1997) gjorde Stortinget dette vedtaket:
|
« Stortinget samtykker i at det gjennomføres en generell reduksjon i bevilgningene til statlige virksomheter på 239,9 mill. kroner slik det fremgår av B.innst.S.nr.II (1996-1997). Reduksjonen gjennomføres ved at den i første omgang tas på kap. 2309 Tilfeldige utgifter og fordeles på kapitler og poster ved fremleggelse av Revidert nasjonalbudsjett 1997. Kap. 2309 økes da igjen tilsvarende. » |
Vedtaket i Stortinget innebar ein reduksjon på 59 mill. kroner meir enn Regjeringa sitt framlegg i salderingsproposisjonen. Dette er fordelt på departementa i tråd med fordelinga i tabell 3.4 i proposisjonen.
Som tabell 1.4 viser er det gjennomført reduksjonar i løyvingane til statlege verksemder på 239,3 mill. kroner. Resten av reduksjonen er teke på kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Kap. 2309 er såleis auka med 239,3 mill. kroner som følgje av desse justeringane.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader i B.innst.S.nr.II (1996-1997) og tar dette til etterretning.
1.3.4 Reduksjon under Utanriksdepartementet
Samandrag
Reduksjonen på 50 mill. kroner under Utanriksdepartementet er gjennomført som følgje av romartalsvedtak LVI i B.innst.S.nr.II (1996-1997). Også denne reduksjonen vart i salderinga gjennomført ved at ein i første omgang reduserte løyvinga på kap. 2309.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader i B.innst.S.nr.II (1996-1997).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet,Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag under kap. 118 post 75 Prosjektsamarbeid overfor Øst-Europa under avsnitt 18.1.1.
2.1 Kap. 101/3101 Utanriksrepresentasjon/kap. 102 Særavtale i utanrikstenesta
Vidareføring av ordninga med Noregs Industriattachéar (NIA)
Samandrag
I St.prp. nr. 1(1996-1997) vart det gjort framlegg om at ordninga med Noregs Industriattachéar (NIA) skulle avviklast. Fem stillingsheimlar på Utanriksdepartementet sitt budsjett vart i dette høve tilrådd inndregne. Lønn- og særavtaleutgifter knytta til stillingane blir dekte av Utanriksdepartementet etter refusjon frå Teknologisk Institutt, jf. kap. 3101 Utanriksrepresentasjon post 10 Refusjon lønnsutgifter TI. Inntekt- og utgiftsløyvinga under Utanriksdepartementet sitt budsjett vart tilrådd redusert med 1,6 mill. kroner som følgje av at NIA-ordninga skulle avviklast i løpet av 1997.
I B.innst.S.nr.8(1996-1997) vart det vedteke at NIA-ordninga skulle oppretthaldast, men stillingsheimlane og tilhøyrande busjettmidlar vart ikkje tekne inn igjen på Utanriksdepartementet sitt budsjett.
Utanriksdepartementet gjer derfor framlegg om at dei 5 stillingane blir løyvd på nytt under kap. 101 Utanriksrepresentasjon. Samstundes blir løyvinga under kap. 101 Utanriksrepresentasjon post 01 Lønn og godtgjersle auka med 0,8 mill. kroner og kap. 102 Særavtale i utanrikstenesta post 01 Lønn og godtgjersle auka med 0,8 mill. kroner. Vidare blir det tilrådd at løyvinga under kap. 3101 post 10 Refusjon lønnsutgifter TI blir auka med 1,6 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å opprette 5 stillinger under kap. 101 Utenriksrepresentasjon, jf. forslag til vedtak II. Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag om å øke bevilgningene under hvert av kapitlene 101 post 01 og 102 post 01 med 0,8 mill. kroner. Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 3101 post 10 med 1,6 mill. kroner.
2.2 Kap. 101/3101 Utanriksrepresentasjon og kap. 142/3142 Lokale representasjonar
2.2.1 Post 89 Agio/Disagio
Fullmakt til føring av kurstap/-gevinst
Samandrag
Rekneskapane til utanriksstasjonane blir førde i dei ulike lokale valutaer, og rapportar over forbruk blir sende heim kvar tredje månad for føring i departementet/Norad. Når året er slutt blir midlane ved kvar einskild utanriksstasjon justert til norske kroner med den kurs Noregs Bank har den 31. desember mot dei midla Utanriksdepartementet og Norad har tilførd utanriksstasjonene. P.g.a. kursdifferansane vil det oppstå agio eller disagio.
Utanriksdepartementet ber om samtykkje frå Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 101 Utanriksrepresentasjon, ny post 89 Agio og kap. 142 Lokale representasjonar, ny post Agio. For eventuell kursgevinst fører ein opp ny inntektspost 89 Disagio, jf. framlegg til vedtak.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.
2.3 Kap. 153 Utviklingshjelp til andre prioriterte områder/kap. 195 Tiltak for flyktningar i Noreg, godkjende som utviklingshjelp (ODA)
Tiltak til sysselsetting for flyktningar som reiser tilbake til Bosnia-Hercegovina
Samandrag
Som følgje av eit mindrebehov på 10 mill. kroner til tilbakevending av flyktningar frå Noreg, jf. omtale under kap. 521/3521 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar, gjer ein framlegg om at 10 mill. kroner blir nytta til tiltak til sysselsetting i Bosnia-Hercegovina for å leggje tilhøva til rette for bosniske flyktningar som reiser tilbake frå Noreg.
Utanriksdepartementet gjer framlegg om at kap. 153 Utviklingshjelp til andre prioriterte område post 71 Tilskot til gjenoppbygging av det tidlegare Jugoslavia, kan overførast, blir auka med 10 mill. kroner og kap. 195 Tiltak for flyktningar i Noreg, godkjend som utviklingshjelp (ODA) post 21 Særskilde driftsutgifter, blir redusert med 10 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 153 post 71 med 10 mill. kroner, mot tilsvarende inndekning under kap. 195 post 21.
3.1 Kap. 200 Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet
3.1.1 Post 01 Lønn og godtgjørelse
Samandrag
Stortinget vedtok ved salderinga av statsbudsjettet for 1997 ein reduksjon i driftsbudsjettet til den sentrale utdanningsadministrasjonen på totalt 11,2 mill. kroner. Kap. 200 Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet vart redusert med 9,8 mill. kroner, i høve til forslaget i St.prp. nr. 1(1996-1997). Dette inneber ein reduksjon i departementet sitt driftsbudsjett på 7 %.
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet har eit lågt driftsbudsjett målt ved lønns- og driftsmidlar pr. årsverk. Om lag 70-80 % av driftsbudsjettet er bunde opp i faste lønnsutgifter. I tillegg legg husleige klåre bindingar. Ein reduksjon i denne storleiken vil derfor føre til ein viss reduksjon i talet på tilsette. Departementet er midt oppe i arbeidet med omfattande reformer frå grunnskolen til etter- og vidareutdanning. Departementet har dessutan mange enkeltsaker samanlikna med dei fleste andre departementa. Ei årsak til dette er at utdanningssektoren ikkje er organisert med sentraladministrative organ under departementet.
Arbeidsvolumet gjer at departementet har store utfordringar når det gjeld å kombinere tempo og framdrift med omsynet til kvalitativt godt forvaltningsarbeid. Samstundes må ein leggje vekt på å ha eit tilfredsstillande arbeidsmiljø. Arbeidsbelastninga har i fleire år vore høg.
For å halde oppe ein tilfredsstillande kapasitet i departementet si bemanning i reformperioden, foreslår ein å redusere kuttet i driftsbudsjettet med 5 mill. kroner. Ein foreslår derfor å auke løyvinga under kap. 200 post 01 med 5 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 200 post 01 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener departementet har tilstrekkelige ressurser innenfor de budsjettrammer Stortinget har vedtatt og går imot Regjeringens forslag til tilleggsbevilgning.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen ser ingen grunn til å øke departementets budsjett utover det budsjettet Stortinget vedtok i desember. Dette medlem har merket seg at departementet mener det har for mange omfattende saker i arbeid til å klare seg innenfor det bevilgede beløp, og vil i den sammenheng understreke at dette medlem ikke har vært blant dem som har bedt departementet bruke tid på å utarbeide en etter- og videreutdanningsreform. Dersom budsjettet er stramt foreslår dette medlem at arbeidet med denne saken legges på is, og går således i mot departementets forslag om å øke bevilgningene til kap. 200 post 01 med 5 mill. kroner.
3.2 Kap. 203 Statens utdanningskontor
3.2.1 Post 11 Varer og tenester
Samandrag
Statens utdanningskontor i Nord-Trøndelag flyttar i mai 1997 inn i nye lokale i Statens hus Steinkjer. Ein foreslår å auke kap. 203 post 11 med kr 112.000 som kompensasjon for auka husleige. Ein viser og til omtale under kap. 2445 Statsbygg.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknad under avsnitt 14.9.1.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser for øvrig til merknad om Samisk læreplan under avsnitt 18.2.
3.3 Kap. 222 Statens grunnskolar
3.3.1 Post 11 Varer og tenester
Samandrag
Nye lokale til Sameskolen i Målselv vil vere ferdige til skoleåret 1997-98. Det er tidlegare ikkje løyvt midlar til nødvendig inventar til skolen og internatet. Ein foreslår å auke løyvinga under kap. 222 post 11 med 2 mill. kroner til inventar og utstyr.
I samband med Reform 97 blir Longyearbyen skole ombygd for å få lokale til 6-åringane. Det blir no gjort framlegg om ei løyving på 0,6 mill. kroner til inventar og utstyr.
Longyearbyen skole leiger lokale til kroppsøving i Svalbardhallen. Leigeavtalen vart underskriven hausten 1996. Ein foreslår ei løyving på 1,14 mill. kroner til å dekkje utgifter til leige av Svalbardhallen i 1997.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 222 post 11 med 3,74 mill. kroner.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen mener leieutgiftene for bruk av Svalbardhallen til kroppsøving er urimelig høye. Dette medlem erkjenner imidlertid at det ikke finnes mange lokaler som er egnet for denne bruken i Longyearbyen og at det derfor er vanskelig å finne alternative lokaler.
3.4 Kap. 229 Andre formål i grunnskolen
3.4.1 Post 60 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereforma
Investeringskostnader for seksåringar som ikkje utløyser ny klasse
Samandrag
Kommunane har hatt høve til å søkje om investeringskompensasjon for seksåringar som ikkje utløyser ny klasse, jf. St.prp. nr. 39 (1995-1996) Om investeringskostnadene ved grunnskolereforma. Søknadsfristen var 1. februar 1997. Det er 147 kommunar som har søkt om slik investeringskompensasjon. Søknadene gjeld 272 skolar og 1.761 seksåringar.
I St.prp. nr. 39 (1995-1996) heiter det om investeringskompensasjon for seksåringar som ikkje utløyser ny klasse:
|
« Beregningen bygger på det antallet nye klasser som utløses av seksåringer skoleåret 1997-98. Det innebærer at det ikke er beregnet noe investeringsbehov i de skoler der 6-åringene ikke utløser nye klasser. Det kan imidlertid være behov for bygningsmessige tilpasninger eller utvidelser av eksisterende areale i tilfeller hvor det blir en betydelig økning av antallet elever i den klassen som omfatter 6-åringer. Behovet for investeringer som følge av dette vil imidlertid være avhengig av den faktiske disponeringen av arealene på den enkelte skole. Departementet vil vurdere slike tilfeller på grunnlag av særskilt dokumentasjon fra den enkelte kommune, og med utgangspunkt i de pris- og arealstandarder som er forutsatt. » |
Følgjande utrekningstekniske føresetnader er lagde til grunn for behandlinga av dei einskilde søknadene:
| - |
Eit kvadratmetertal pr. elev som svarar til gjennomsnittet for seksåringar som utløyser nye klassar: 8,5 kvm pr. elev. |
| - |
Dei same prinsippa for geografisk differensierte kvadratmeterprisar for nybygg og tilpassing av skolelokale som Stortinget i samband med behandlinga av St.prp. nr. 39 (1995-1996) la til grunn for seksåringar som utløyser ny klasse. |
| - |
Omtalen i St.prp. nr. 39 (1995-1996) av seksåringar som ikkje utløyser ny klasse, opnar for kompensasjon for bygningsmessige tilpassingar eller utvidingar i dei tilfella der det blir « en betydelig økning i antall elever i den klassen som omfatter seksåringer. » På denne bakgrunnen er det foreslått kompensasjon for investeringskostnader berre ved skolar der det er oppgitt at det skal begynne minst sju seksåringar hausten 1997. |
Den utrekna investeringskompensasjonen for seksåringar som ikkje utløyser ny klasse, er avgrensa til det talet på kvadratmeter og den summen det er søkt om. Det er ein føresetnad for kompensasjon at søknadene er tilstrekkeleg dokumenterte.
Med bakgrunn i dei nemnde kriteria foreslår ein at det blir gitt investeringskompensasjon for seksåringar som ikkje utløyser ny klasse, til 57 kommunar for seksåringar fordelte på 72 skolar. Totalt aukar investeringsramma knytt til skolestart for seksåringar med 45 mill. kroner. Auken fordeler seg med 7 mill. kroner til tilpassing av lokale og 38 mill. kroner til nybygg.
Dette fører til ein auke i løyvinga for 1997 på 2,1 mill. kroner. Kommunane har i særs ulik grad dokumentert investeringsbehovet knytta til seksåringar som ikkje utløyser ny klasse. Ein kan ikkje sjå bort frå at det kan komme opplysningar som tilseier at nokre av dei kommunane som får avslag, likevel bør få tilskott.
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet fekk ved utrekninga av den investeringsramma som vart lagt fram i St.prp. nr. 1(1996-1997), ikkje med alle opplysningane om utrekningsgrunnlaget til somme kommunar. Korrigering av grunnlaget for desse kommunane har gitt ein auke i investeringsramma på 11 mill. kroner. Løyvinga til investeringskompensasjon for 1997 aukar som følgje av dette med 0,3 mill. kroner.
Den totale investeringsramma for kommunane blir med dette 4.837 mill. kroner. Investeringskompensasjonen for 1997 blir auka med 2,3 mill. kroner til 198 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 229 post 60 med 2,348 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen kompensere for investeringskostnader til alle kommuner som må gjøre bygningsmessige tilpasninger for 6-åringer som ikke utløser nye klasser. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre alle viser til B.innst.S.nr.12(1996-1997) der kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i forbindelse med beregnet investeringsbehov for 6-åringene som ikke utløser nye klasser, uttaler følgende:
|
« Komiteen har imidlertid merket seg at i de tilfeller der 6-åringene innebærer en økning av antallet elever i klassen, kan det etter særskilt dokumentasjon gis kompensasjon for bygningsmessige tilpasninger eller utvidelser. Økning i investeringsrammen som følger av dette vil bli presentert i Revidert nasjonalbudsjett for 1997. » |
Disse medlemmer viser til at Regjeringen i proposisjonen foreslår at det blir gitt kompensasjon til 57 av de 147 kommuner som har søkt om kompensasjon for investeringskostnader. Dette viser at 90 kommuner er blitt avvist først og fremst fordi Regjeringen har valgt å sette en nedre grense om at det må begynne minst syv seksåringer for å få kompensasjon. Dette innebærer at skoler der det begynner færre elever, ikke får kompensasjon. Disse medlemmer kan ikke gi sin tilslutning til dette, og mener dette er i strid med kirke-, utdannings- og forskningskomiteens merknad om saken.
Disse medlemmer viser til vedtaket om at kommuner skal få full kompensasjon for merkostnader ved 6-årsreformen, herunder tilskudd til kommuner der samisk utløser ekstraklasser, og foreslår at Regjeringen vurderer saken på nytt i tråd med Stortingets intensjon.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til behandlingen av statsbudsjettet for 1997. De tre sentrumspartiene fikk i forbindelse med budsjettforhandlingene gjennomslag for en betydelige styrket innsats i grunnskolen, både i form av et betydelig løft for å dekke reelle kostnader i forbindelse med iverksetting av skolestart for 6-åringer, og en kraftig økning av tilskuddene til lærebokmateriell.
Disse medlemmer vil peke på de utfordringene en rekke skoler står oppe i når det gjelder kvaliteten på undervisningslokaler og inneklima, samt på undervisningsmateriell som for eksempel datautstyr (IT). Det er av avgjørende betydning for kvaliteten på det undervisningstilbudet som tilbys skolebarn at de fysiske omgivelser og undervisningsmateriellet er av en slik art at alle barn får et godt tilbud om grunnopplæring.
Disse medlemmer vil også peke på at gode etterutdanningsvilkår for lærere er viktige for å gi et godt utdanningstilbud.
Disse medlemmer tar til etterretning at Regjeringen i sitt forslag til Revidert nasjonalbudsjett legger til grunn at det ikke er behov for vesentlige påplussinger til disse formålene nå. Disse medlemmer vil signalisere at sentrumspartiene vil komme tilbake med konkrete forslag til satsinger i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1998. Erfaringene med oppstart av skolestart for 6-åringer må også telle med i en slik vurdering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag under avsnitt 3.4.2 og 18.5 i denne innstillingen.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at Rød Valgallianse tidligere har foreslått at staten skal dekke alle kommunenes merutgifter ved gjennomføringa av Reform 97, dvs. at staten skal fullfinansiere reformen. Dette er avvist av Stortinget, og dette medlem fremmer ikke Rød Valgallianses tidligere forslag på nytt i denne innstillinga. Dette medlem mener imidlertid det i særlig grad er uakseptabelt at utdanningsministeren har tatt seg den frihet å informere kommunene om at det ikke skal gis noe statstilskudd til dekning av investeringskostnadene ved skoler som kommende høst har færre enn sju 6-åringer. Som svar på spørsmål fra Rød Valgallianses stortingsgruppe opplyser Finansdepartementet i brev av 9. juni at 159 skoler fordelt på kommuner i 17 av landets fylker rammes av beslutninga om å ikke gi statstilskudd med skoler med færre enn sju 6-åringer, og at kommunene har søkt om å få dekt investeringskostnader for ca 100 mill. kroner. Dette medlem fremmer derfor forslag om at det bevilges et beløp som fullt dekker investeringsutgifter ved disse skolene.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
a.
Stortinget ber Regjeringa sørge for at staten dekker de faktiske investerings- og ombyggingskostnadene i tilknytning til gjennomføringa av Reform 97 ved de 159 grunnskolene som har søkt om å få slike utgifter dekka.
b.
| Kap. 229 |
Andre formål i grunnskolen |
| |
60 Kompensasjon for investeringskostnader |
| |
ved grunnskolereformen, |
| |
økes med |
kr |
100.000.000 |
| |
fra kr 1.959.716.000 til kr 395.716.000 |
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil vise til at dette medlem tidligere har gått inn for at kommunene skal få dekket alle sine reelle kostnader ved innføring av 6-års reformen. Dette medlem reagerer derfor på at det allerede nå blir slått fast fra Regjeringens side at enkelte små skoler ikke skal få dekket eventuelle investeringskostnader. Dette medlem vil understreke at den etterberegningen som skal foretas ikke på forhånd skal utelukke det som kan vise seg å være relevante krav.
3.4.2 Post 62 Kompensasjon for auka utgifter i samband med mellombels lokale, kan overførast og post 63 Ekstraordinært tilskott til læremiddel, kan overførast
Samandrag
I Innst.S.nr.183(1996-1997) Om finansiering av lærebøker og status for tilrettelegging av skolelokale til seksåringar i samband med Reform 97, jf. St.meld. nr. 21 (1996-1997), rår kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen Stortinget til å gjere vedtak om å løyve 150 mill. kroner til tilleggslitteratur for perioden 1997-99. Komiteen foreslår og at det innanfor ei totalramme på 200 mill. kroner blir løyvt 100 mill. kroner til kommunane i Revidert nasjonalbudsjett for 1997, som kompensasjon for utgifter til bruk av mellombels lokale til seksåringane.
På denne bakgrunnen foreslår Regjeringa å løyve 100 mill. kroner på kap. 229 ny post 62 Kompensasjon for auka utgifter i samband med mellombels lokale (kan overførast) og 50 mill. kroner på kap. 229 ny post 63 Ekstraordinært tilskott til læremiddel (kan overførast). Spørsmålet om ein treng løyvingar ut over 100 mill. kroner som kompensasjon for utgifter til bruk av mellombels lokale vil ein komme tilbake til i Revidert nasjonalbudsjett for 1998, slik komiteen har bede om. I tråd med innstillinga legg ein òg til grunn at det i statsbudsjettet for dei kommande åra ikkje blir inkludert innsparing på 28 mill. kroner når en reknar ut kommunane sine utgifter til lærebøker for åra 1997-99.
Komiteen sine merknader
Kap. 229 ny post 62 Kompensasjon - midlertidige lokaler
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 100 mill. kroner på kap. 229 ny post 62.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Innst.S.nr.183(1996-1997) der Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen slår fast at også de kommuner som ble påført ekstrakostnader ved legging av midlertidige lokaler i 1997 skal ha full kompensasjon, og at disse investeringene blir etterberegnet i 1998. Disse medlemmer slutter seg til løyvingsvedtaket på 100 mill. kroner til delvis dekning av merkostnader, og mener at merbehovet må etterberegnes i 1998, og ber om at det blir lagt fram forslag til bevilgning for å dekke merkostnadene i Revidert nasjonalbudsjett 1998.
Disse medlemmer mener at Arbeiderpartiet og Høyres opplegg for kompensasjon i samband med foreløpige lokaler til 6-åringene, ved at man alt nå setter et tak på 200 mill. kroner, er å svekke intensjonen om full kompensasjon og etterberegning i 1998.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 21 (1996-1997) og representanten Christiansens merknader i Innst.S.nr.183(1996-1997). Dette medlem mener kommuner som er tvunget til å bruke midlertidige lokaler for å komme i gang med 10-årig grunnskole fra høsten 1997 skal kompenseres for dette fullt ut. Dette medlem mener imidlertid dette skal gjøres i ettertid, slik at det kan foretas en grundig gjennomgang av dette. Dette medlem går derfor mot at det skal bevilges 100 mill. kroner over post 62, og mener Regjeringen skal komme tilbake til kompensasjonen i Revidert nasjonalbudsjett i 1998.
Kap. 229 ny post 63 Ekstraordinært tilskudd til læremidler
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 50 mill. kroner til læremidler i 1997.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til Innst.S.nr.183(1996-1997) der medlemmene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår 225 mill. kroner ekstra til lærebøker i perioden 1997-1999 i tillegg til 1.190 kroner. Beløpet skulle fordeles med 75 mill. kroner pr. år.
Disse medlemmer mener ut fra dette at kostnadene med lærebøker og tilleggsutstyr blir 425 mill. kroner i 1997, 475 mill. kroner i 1998 og 515 mill. kroner i 1999. Med den bevilgning som er foreslått på 325 mill. kroner i tillegg til 210 mill. kroner gjennom inntektssystemet er det nok midler til behovet i 1997. Men disse medlemmer vil likevel peke på at det i 1998 vil bli et ekstrabehov for 128 mill. kroner og 305 mill. kroner i 1999. I motsetning til Arbeiderpartiet og Høyre sitt forslag vil det ut fra disse medlemmer sitt syn bli et merbehov på 75 mill. kroner til læremiddel for perioden 1997-1999.
Disse medlemmer vil allikevel stemme for at det bevilges 50 mill. kroner på kap. 229 post 63.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.183(1996-1997), der Sosialistisk Venstreparti ikke støttet flertallets bevilgningsforslag til lærebøker, og til finansiering av midlertidige lokaler. Disse medlemmer vil komme tilbake til finansiering av lærebøker i forbindelse med statsbudsjettet for 1998, med sikte på å gi kommunene full kompensasjon for utgifter til læremidler.
Disse medlemmer vil videre avvente etterberegningen av reformen, våren 1998, og i den forbindelse etterbevilge de nødvendige midler for å oppfylle Stortingets forutsetning om at reformens kostnader skal fullfinansieres av staten.
3.5 Kap. 571 Rammetilskott til kommunar
3.5.1 Post 60 Innbyggjartilskott/utgiftsutjamning
Samandrag
Innledning
Kompensasjon for auka driftskostnader knytta til skolestart for seksåringar blir utbetalt gjennom rammetilskotet til kommunesektoren over budsjettet til Kommunal- og arbeidsdepartementet, kap. 571 post 60 og kap. 572 post 60. Tabellen viser endringar i løyvinga i høve til vedtatt budsjett for 1997:
| |
B.innst.S.nr.III |
| |
1997 |
RNB 1997 |
| Undervisningsrelaterte kostnader |
724 |
881 |
| + skolefritidsordning |
25 |
25 |
| + skysskostnader (komm., fylkeskomm.) |
401 |
401 |
| - kommunale eigendelar |
106 |
102 |
| + Tilskott til lærebøker |
352 |
352 |
| = SUM overføring over rammetilskottet |
1.035 |
1.196 |
| 1 |
Talet for skysskostnader inkluderer 25 mill. kroner i skysskompensasjon til fylkeskommunane, kap. 572 post 60. |
Undervisningsrelaterte kostnader
Sidan lønns- og arbeidstidsvilkåra for det pedagogiske personalet ikkje var endeleg fastsette, vart det ved behandlinga av St.prp. nr. 1(1996-1997) løyvt ein sum til kommunane basert på lønns- og arbeidstidsvilkår som for førskolelærarar. Ein har inngått avtale med alle lærarorganisasjonane unnateke Lærarforbundet, om at arbeidstida for det pedagogiske personalet som underviser første klasse/førskolen, skal være den same som for resten av barnetrinnet, dvs leseplikt på 25 timar pr. veke. Ved å leggje dette til grunn aukar dei undervisningsrelaterte kostnadene årleg med 375 mill. kroner. Løyvinga for 1997 til undervisningsrelaterte kostnader aukar med 156 mill. kroner.
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet hadde ved utrekning av driftskompensasjonen som vart lagt fram i St.prp. nr. 1(1996-1997), ikkje fått med alle opplysningane om utrekningsgrunnlaget til somme kommunar. Korrigering av utrekningsgrunnlaget til desse kommunane har gitt ein årleg auke i dei undervisningsrelaterte kostnadene på 2 mill. kroner. Løyvinga for 1997 aukar som følgje av dette med 0,8 mill. kroner.
Årleg kompensasjon for undervisningsrelaterte kostnader aukar med i alt 377 mill. kroner. Løyvinga for 1997 aukar som følgje av dette med 157 mill. kroner.
Oppdaterte utrekningar av kommunal eigendel
Som varsla i St.prp. nr. 55 (1995-1996) Om kommuneøkonomien 1997 m.v. er dei kommunale eigendelane knytte til skolestart for seksåringar oppdaterte på bakgrunn av siste tilgjengelege statistikk for tilbodet til seksåringar under lov om barnehagar. Eigendelane er no baserte på talet på seksåringar med tilbod under lov om barnehagar pr. 1. januar 1997. Som føresett har ingen kommunar fått auka eigendel som følgje av desse justeringane. Dette fører med seg at den kommunale eigendelen blir justert ned med 9 mill. kroner. For 1997 blir nedjusteringa 4 mill. kroner. Driftskompensasjonen til kommunane aukar for 1997 med 4 mill. kroner som følgje av dette.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 571 post 60 med 160,717 mill. kroner.
3.6 Kap. 231 Tilskott til vidaregåande opplæring
3.6.1 Post 60 Tilskott til landslinjer
Samandrag
Under behandlinga av St.prp. nr. 55 (1995-1996) vart det vedteke å skipe landslinjetilbod med fordjuping i folkemusikk. Tilbodet vart vedteke lagt til Valdres vidaregåande skole (tidlegare Fagernes vidaregåande skole) i Oppland og Valle vidaregåande skole i Aust-Agder. Skoleåret 1996-97 vart det ikkje starta folkemusikktilbod ved Valdres vidaregåande skole, jf. St.prp. nr. 88 (1995-1996). Oppland fylkeskommune har vedteke å skipe landslinjetilbod for folkemusikk på grunnkurs, innanfor studieretning musikk, dans og drama frå skoleåret 1997-98. Tilbodet vil bli lagt til Vinstra vidaregåande skole.
Det var ikkje etablert tilbod med fordjuping i folkemusikk ved Valdres vidaregåande skole da Stortinget gjorde vedtaket om landslinja. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet har i lys av dette ikkje merknader til at landslinjetilbodet blir etablert ved Vinstra vidaregåande skole i staden for ved Valdres vidaregåande skole.
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
3.6.2 Post 62 Ekstratilskott til auka elevtal i fylkeskommunale vidaregåande skolar
Samandrag
Under behandlinga av statsbudsjettet for 1996 løyvde Stortinget 20 mill. kroner til oppretting av elevplassar i vidaregåande opplæring for elevar utan rett til slik opplæring. Stortinget sette som ein føresetnad at fylkeskommunen måtte oppfylle omfangskravet på 375 % av eit årskull for å få del av tilskottet på 20 mill. kroner.
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet fordelte tilskottet til dei fylkeskommunane som innan den fastsette fristen rapporterte om eit omfang på minst 375 % av eit årskull.
Rett før fristen gjekk ut, mottok departementet melding frå Telemark fylkeskommune om feil i talgrunnlaget som fylkeskommunen hadde rapportert. Dette tok ein ikkje omsyn til ved fordelinga. Det var berre Telemark fylkeskommune som melde om feil før fristen gjekk ut.
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet har komme til at ein vil ta omsyn til rapporten med korrigerte elevtal frå Telemark fylkeskommune. Når ein legg desse elevtala til grunn, vil Telemark fylkeskommune få 1.664.000 kroner, som er deira del av tilskottet på 20 mill. kroner. Dei andre fylkeskommunane skulle samla ha fått tilsvarande mindre i tilskott. Departementet foreslår at ein ikkje krev tilbake for mykje utbetalt tilskott frå dei andre fylkeskommunane.
Det blir på bakgrunn av dette foreslått å løyve 1,664 mill. kroner på kap. 231 post 62.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 1,664 mill. kroner under ny post 62.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen ser ingen grunn til at det skal bevilges mer til dette formål enn det i utgangspunktet er vedtatt. Dette medlem har merket seg at departementet mottok meldingen om feil i grunnlaget fra Telemark før fristen på innrapportering gikk ut, slik at det var mulig å korrigere de fordelte beløpene. Dersom det er slik at departementet har utbetalt beløpene til fylkene før fristen for innrapportering og derved også korrigering gikk ut, er dette åpenbart departementets feil. Departementet bør derfor etter dette medlems syn selv inndekke kostnadene over eget budsjett dersom man ikke ønsker å kreve tilbake det andre fylkeskommuner har fått for mye. Dette medlem vil gå imot økningen av post 62.
3.6.3 Modell for yrkessjåførutdanninga
Samandrag
Ved behandling av St.meld. nr. 33 (1991-1992) Om visse sider ved vidaregåande opplæring, slutta Stortinget seg til forslaget frå departementet om ein hovudmodell for opplæring i fag under lov om fagopplæring i arbeidslivet. Hovudmodellen i Reform 94 er to år i skole (grunnkurs og vidaregåande kurs I) og to år læretid i bedrift.
Stortinget har ved fleire høve teke opp spørsmålet om val av modell for yrkessjåførfaget.
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet gjennomførte sommaren 1996 møte med tariffpartane i transportbransjen for i samarbeid å fastsetje ein modell for yrkessjåførfaget. Partane foreslo ein struktur som tek utgangspunkt i hovudmodellen i lov om fagopplæring i arbeidslivet. Det vil seie grunnkurs mekaniske fag, grunnkurs elektrofag, eller grunnkurs allmenne, økonomiske og administrative fag, og vidaregåande kurs I transportfag i skole. Deretter følgjer læretid på to år som lærling i bedrift. Det einaste unntaket frå hovudmodellen i Reform 94 er at partane foreslo at eit kvart år av opplæringa i bedrift skulle gjevast som tilbod i skole. Partane ønskte at denne kvartårsmodulen skulle omfatte køyretrening og erstatte dei tidlegare halvårskursa i landslinjene. Departementet vurderte partane sitt forslag til struktur for yrkessjåførfaget som godt, og fastsette ny struktur i faget i samsvar med forslaget.
Den modellen som er valt for yrkessjåførfaget, sikrar god kvalitet på fagopplæringa av yrkessjåførar. På samme måte som for andre fag under lov om fagopplæring i arbeidslivet, er dette eit tilbod også til vaksne. Som nemnt blir eit kvart år av læretida gitt i skolar. Desse linjene har status som landslinje, og kapasiteten er god i høve til søkinga til faget.
Stortinget har bedt Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet leggje fram forslag om eit halvårig kurs spesielt for vaksne, jf. B.innst.S.nr.II (1996-1997) der det heiter:
|
« Flertallet er kjent med at modellen som departementet har vedtatt, avviker fra det som Stortinget har lagt opp til. Flertallet er videre kjent med at den valgte modellen skaper problemer både for lærlinger, driften av landslinjer og bedriftene. Flertallet ber om at Stortinget snarest blir orientert nærmere om oppfølgingen av vedtaket om yrkessjåførutdanningen. Flertallet forutsetter at Stortingets syn blir fulgt opp. » |
Vidare heiter det:
|
« Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er kjent med at departementets krav om at landslinjetilbudet for yrkessjåfører fortrinnsvis skal prioriteres for reformelever, har medført dårligere utnyttelse av kapasiteten på tilbudet. Flertallet minner om Stortingets forutsetning om at kapasiteten skulle videreføres, og mener skolene må få anledning til å sette i gang halvårige kurs for voksne som supplement til undervisningen av reformelever. » |
Departementet legg opp til at ein kan starte slike halvårlege kurs for vaksne.
Målet med å tilby eit halvårig kurs for vaksne må vere at deltakarane får ei utdanning som kan byggjast vidare på til fullt fagbrev i yrkessjåførfaget for dei som ønskjer det. Alle læreplanane i Reform 94 er bygde opp av modular for mellom anna å kunne tene til eit slikt formål. Gjennom det halvårlege kurset får deltakarane delkompetanse i yrkessjåførfaget.
Eit halvårig kurs spesielt for vaksne innanfor yrkessjåførfaget kan settast saman av studieretningsfag frå læreplan for vidaregåande kurs I transportfag og modular frå læreplan for opplæring i bedrift, totalt inntil 27 veker. I samsvar med generelle vedtak om kurs for vaksne kan kurset bli komprimert til 2/3 av tida, dvs. at kurset kan gjennomførast på ca 18 veker. Modul 1 i læreplan for opplæring i bedrift som inneheld krava til køyretrening i den nye yrkessjåførutdanninga, vil mellom anna inngå i kurset. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet vil gi nærmare reglar om inntak og innhald.
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet har i lys av søkinga til faget og behovet i bransjen fastsett kapasiteten ved landslinjene. Det er i dag ledig kapasitet ved fleire av skolane. Departementet foreslår at skolane kan etablere eit halvårig kurs for vaksne innanfor den kapasiteten skolane har i dag. Utbetalinga av tilskot til drift av skolane er i hovudsak knytt til fastsett kapasitet. Forslaget vil derfor ikkje ha budsjettmessige følgjer. Departementet vil vurdere kapasiteten ved skolane seinare.
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til tidlegare merknader og vil understreka fylgjande:
| 1. |
Tidspunkt for oppstart av halvårskurs er august 1997. |
| 2. |
Talet på elevplassar skal vere ut frå 1996-nivå, dvs. 30 heilårs elevplassar pr. skule med landslinje. |
3.7 Kap. 232 Statlege skolar med undervisning på vidaregåande nivå
3.7.1 Statens navigasjonsfarty M/S « Sjøvegen »
Samandrag
I St.prp. nr. 1(1996-1997) for Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet føresette ein at ny struktur for nautisk utdanning under Reform 94 ville få konsekvensar for M/S « Sjøvegen » frå hausten 1997. Ved behandlinga av budsjettet for 1997 fekk derfor departementet fullmakt til å avvikle drifta av navigasjonsfartyet M/S « Sjøvegen » frå hausten 1997, og å avhende fartyet til interesserte fylkeskommunar eller til private, jf. B.innst.S.nr.12(1996-1997), vedtak VI nr. 1.
I læreplanen for VKII nautisk linje er det lagt inn instrumentopplæring på skip. Denne opplæringa har gått føre seg om bord på M/S « Sjøvegen ». Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet hadde teke sikte på å avvikle VKII nautisk linje frå og med skoleåret 1997-98 som følgje av Reform 94. Det har likevel vist seg at det, som ei overgangsordning, er behov for å gi dette tilbodet eitt år til. Dette fører til at ein må tilby instrumentopplæring om bord på M/S « Sjøvegen » også i skoleåret 1997-98.
I lys av dette foreslår ein at M/S « Sjøvegen » blir driven av staten også ut skoleåret 1997-98, jf. forslag til vedtak.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil bemerke at forslag knyttet til en avvikling av M/S « Sjøvegen » har blitt fremmet i hver eneste budsjettbehandling denne perioden, og at departementet hver gang har endt opp med å gå tilbake på dette forslaget. Dette medlem finner denne praksisen totalt uakseptabel og mener dette er et godt bevis på at departementet ikke gjør jobben sin på en tilfredsstillende måte. For øvrig slutter dette medlem seg til realitetene i forslaget - men med det håp at avviklingen av M/S « Sjøvegen » denne gangen kan gjennomføres til det tidspunkt departementet nå foreslår.
3.7.2 Post 21 Tryggleiksopplæring for fiskarar
Samandrag
Tryggleiksopplæringa for fiskarar blir administrert av Troms fylkeskommune ved Tromsø maritime skole.
Kvart år har ein forholdsvis stor del av fiskarane som har meldt seg på grunnleggjande tryggleikskurs, ikkje møtt fram til kurset. Dette fører til at kapasiteten på kursa blir dårlegare utnytta, det tek lengre tid å gi opplæring til alle og kostnadene pr. deltakar blir høgre enn nødvendig.
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet vil vurdere å innføre tiltak frå hausten 1997 som gjer påmeldinga til grunnleggjande tryggleikskurs og repetisjonskurs meir forpliktande. Slike tiltak kan vere påmeldingsavgift eller depositum.
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
3.8 Kap. 240 Private skolar m.v.
3.8.1 Post 70 Tilskott
Samandrag
Tilskott til private skolar blir fastsett kvart skoleår på grunnlag av elevtal pr. 1. oktober og 1. april. Det er kome inn rapportar om elevtal pr. 1. april 1997 og prognose for elevtal pr. 1. oktober 1997. Desse rapportane syner at elevtalet blir lågare enn det som ligg til grunn for 1997-budsjettet.
Ein foreslår derfor å redusere løyvinga på kap. 240 post 70 med 20 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen registrerer at Regjeringen reduserer bevilgningen til private skoler på grunn av lavere elevtall en hva som lå til grunn for 1997-budsjettet. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget dersom de oppdaterte anslagene viser seg å være for lave.
3.9 Kap. 249 Andre tiltak i utdanninga
Tilskott til Nordland kunst- og filmskole
Samandrag
Ved behandlinga av budsjettet for 1997 ba fleirtalet i kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen i Stortinget Regjeringa komme tilbake med ein plan for å sikre drift ved Nordland kunst- og filmskole i Kabelvåg. Det er skipa ei løysing for drift av skolen ved at Nordland fylkeskommune får eit øyremerkt tilskott på kr 520.000 i 1997.
Det er rekna med at skolen hausten 1997 kan starte med ein klasse på inntil 24 elevar, og at han frå hausten 1998 kan ha inntil 48 elevar, dvs. 24 elevar på kvart klassetrinn.
Tilskottet er rekna etter dei reglane som gjeld for statstilskott til tilsvarande private skolar.
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet vil vurdere skolen si vidare stilling i utdanningssystemet og spørsmål knytte til vidareføring av statstilskottet til skolen på grunnlag av Stortinget si behandling av Ot.prp.nr.36(1996-1997) Om ny opplæringslov og konklusjonane frå den pågåande gjennomgangen av kunstutdanninga.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, tar dette til etterretning.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen ser ingen grunn til å innføre en særskilt finansiering av Nordland kunst- og filmskole i Kabelvåg gjennom øremerket tilskudd til Nordland fylkeskommune.
3.10 Studieforbund og fjernundervisingsinstitusjonar
Samandrag
I B.innst.S.nr.II (1996-1997) ber fleirtalet i finanskomiteen om at Regjeringa i samband med Revidert nasjonalbudsjett 1997 gjer ei særskild vurdering av løyvingane til studieforbund og fjernundervisningsinstitusjonar. Ein har vurdert løyvingane og ikkje funne rom for endringar av desse.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til forslag under avsnitt 18.9.
3.11 Kap. 260, 261, 263 og 278
3.11.1 Post 49 Kjøp av eigedom, kan overførast
Samandrag
Stortinget har gitt Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet fullmakt til å overskride bevilgningen under post 49 på kapitla 260, 261 og 263 mot tilsvarande auke under post 49 på inntektskapitla 3260, 3261 og 3263. Ein ber om denne fullmakta også for post 49 på kap. 278, jf. utkast til vedtak. For å få til ei meir rasjonell eigedomsforvaltning foreslår ein at post 49 Kjøp av eigedom under kap. 260, 261, 263 og 278 får stikkordet « kan overførast ». For at det skal vere oppretta postar som stikkordet kan knytast til, foreslår ein å løyve 10.000 kroner på post 49 under kvart av kapitla mot tilsvarande auke under inntektskapitla 3260, 3261, 3263 og 3278.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til forslag til vedtak V.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge kr 10.000 under post 49 på hvert av kapitlene 260, 261, 263 og 278 mot tilsvarende inndekning under post 49 på kapitlene 3260, 3261, 3263 og 3278.
3.12 Kap. 262 Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
3.12.1 5-årig sivilingienørstudium
Samandrag
Stortinget vedtok ved behandlinga av B.innst.S.nr.12(1996-1997) følgjande:
|
« Stortinget ber Regjeringen legge til rette for et 5-årig sivilingeniørstudium fra 1997-98. » |
For studentar som blir tekne opp frå og med hausten 1997, vil sivilingeniørstudiet ved NTNU bli utvida til fem år.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, tar dette til etterretning.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen er enig i at det skal innføres et felles innføringsemne på 5 vekttall slik Underdal-utvalget foreslo. Dette medlem mener imidlertid det allikevel burde vært mulig å gjennomføre sivilingeniørstudiet på samme tid som tidligere, og vil minne om at en utvidelse av studiet medfører økte kostnader både for samfunnet og for den enkelte student. Dette medlem mener det er et uheldig signal å utvide den normerte tiden for et studium, og vil peke på at universitets- og høgskolesektoren generelt sett burde gå den andre veien. Dette medlem vil i denne forbindelse peke på at man i Danmark generelt har kortere normert studietid enn i Norge.
3.12.2 Post 49 Kjøp av eigedom, kan overførast
Samandrag
Ein kan overskride posten mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3262 post 49 Sal av eigedom. I 1996 var inntektene frå sal av eigedom vel 5 mill. kroner høgre enn utgiftene til kjøp av eigedom. Posten hadde ikkje stikkordet « kan overførast », og ein kunne derfor ikkje overføre summen til 1997. Ein foreslår at løyvinga under kap. 262 post 49 blir auka med kr 5.044.000 for at Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet skal kunne nytte inntektene av eigedom som vart selt i 1996.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 262 post 49 med 5,044 mill. kroner.
3.13 Kap. 269 Noregs musikkhøgskole
Samandrag
Det blir vist til Stortinget sitt vedtak XXXIII i Innst.S.nr.283(1995-1996) der det mellom anna heiter:
|
« Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Norges musikkhøgskole og tidligere Østlandets musikkonservatorium samlokaliseres på Majorstua. Det tas opp forhandlinger med Menighetsfakultetet med sikte på å overta deres bygg. » |
Ein har vurdert fleire ulike løysingar for samlokalisering av verksemdene til tidlegare Østlandets musikkonservatorium og Noregs musikkhøgskole. Det er i proposisjonen gjort nærare greie på saka.
Ein har ut frå ei samla vurdering komme fram til at det vil vere mest formålstenleg å arbeide vidare med ei løysing som inneber påbygg til Noregs musikkhøgskole. Ein vil komme tilbake til saka i St.prp. nr. 1(1997-1998).
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet vil refundere kostnader Det teologiske menighetsfakultetet har hatt i samband med planlegging av relokalisering til Lovisenberg, jf. omtale i B.innst.S.nr.II (1996-1997).
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til Innst.S.nr.283(1995-1996) der Stortinget gjorde følgende vedtak:
|
« Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Norges Musikkhøgskole (NMH) og tidligere Østlandets musikkonservatorium samlokaliseres på Majorstua. Det tas opp forhandlinger med Menighetsfakultetet med sikte på å overta deres bygg. »
|
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, kan ikke se at departementet, i det videre arbeid med samlokaliseringssaken, har løst dette spørsmålet i tråd med Stortingets tidligere vedtak og forutsetninger.
Flertallet vil spesielt peke på at utnyttelsesgraden på NMHs tomt allerede i dag er meget høy. Et alternativ som innebærer utbygging av en etasje over regulert gesimshøyde, vil kunne føre til innsigelser som vil kunne forsinke gjennomføringen av et eventuelt påbygg i betydelig grad. Det vil være svært uheldig for samlokaliseringen og også i strid med Stortingets tidligere forutsetning om at samlokaliseringen « bør løses i nær fremtid ». Flertallet mener derfor at planene om et påbygg ved NMH er uaktuelle.
Flertallet vil understreke at denne saken har som utgangspunkt at NMH sterkt ønsker å overta Menighetsfakultetets (MF) bygg og ser dette som den beste løsningen for samlokaliseringen. Flertallet er enig i NMHs vurdering og viser til at Stortinget i tidligere vedtak har gitt sin tilslutning til en slik løsning. Flertallet mener derfor at grunnlaget for en vurdering av kostnadsrammen ikke bare kan baseres på hva det alternativt koster å oppføre en påbygning ved NMH. Det må også tas hensyn til hva en relokalisering for MF vil innebære. Flertallet legger til grunn at en slik løsning, som vil være fullgod for to viktige utdanningsinstitusjoner, vil være noe dyrere enn det en eventuell påbygning vil koste.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen føre videre forhandlinger med Det teologiske Menighetsfakultet om overtakelse av Gydas vei 4 med sikte på å samlokalisere Norges Musikkhøgskole og tidligere Østlandets musikkonservatorium i dette bygget. Det legges fram forslag til bevilgninger til rehabilitering og reetablering i St.prp. nr. 1(1997-1998). »
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen mener det burde vurderes andre lokaliseringsalternativer for det tidligere Østlandets musikkonservatorium for å sikre lavest mulig kostnader. Dette medlem vil minne om at staten disponerer mange eiendommer i Oslo. Det er etter dette medlems mening fult mulig å ivareta musikkutdanningen på en tilfredsstillende måte uten at man nødvendigvis gjennomfører en samlokalisering. Dette medlem vil videre vise til at konsentrasjonen av bygninger er meget høy akkurat her, og mener det vedtaket departementet nå ønsker Stortingets tilslutning til vil medføre en så stor utnyttelsesgrad at man vil kunne få problemer med kommunen som reguleringsmyndighet. Dette medlem vil i denne forbindelse minne om at slike problemer kan medføre store forsinkelser på prosjektet og vil peke på striden rundt byggingen av Universitetsbiblioteket som et eksempel. Dette medlem tror derfor at en alternativ lokalisering kan bety lavere utgifter, samtidig som det trolig vil være mulig å realisere prosjektet raskere.
3.14 Kap. 274 Statlege høgskolar
3.14.1 Nye stillingar
Samandrag
I samband med behandlinga av statsbudsjettet for 1997 vedtok Stortinget ei løyving på 15 mill. kroner til oppretting av nye studieplassar ved statlege høgskolar. Som følgje av desse nye studieplassane, foreslår ein å opprette 30 nye stillingar, herav 3 i gruppe I for professorar/høgskoledosentar.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å opprette 30 nye stillinger, jf. forslag til vedtak II.
3.14.2 Noregsnettrådet
Samandrag
Stortinget vedtok ved behandlinga av Innst.S.nr.135(1996-1997), jf. St.prp. nr. 32 (1996-1997), etablering av Noregsnettrådet. I St.prp. nr. 32 (1996-1997) Om etablering av Noregsnettrådet varsla Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet at ein i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 1997 ville komme attende til overføring av midlar og stillingar til drift av Noregsnettrådet. Ut frå dette blir det foreslått å omdisponere 6,5 mill. kroner frå post 01, 3,51 mill. kroner frå post 11 og 0,1 mill. kroner frå post 21 under kap. 274 til tilsvarande postar under kap. 281. Vidare blir det foreslått å overføre 50 stillingar frå kap. 274 til kap. 281, fordelt med fire i gruppe I og 46 i gruppe II. Dei fire stillingane i gruppe I vil vere administrative leiarstillingar. Av dei 46 stillingane i gruppe II vil ni vere fireårsheimlar. Fire stillingar i gruppe II blir tildelt Høgskolerådet.
Standpunkttabell, avsnitt 3.14.2
| |
|
Regj. |
|
|
|
|
|
|
|
|
| Kap/ |
|
forslag |
| post |
|
mill kr |
A |
Sp |
H |
SV |
KrF |
V |
RV |
SB |
| 274 |
Statlige |
| |
høg- |
| |
skoler |
|
| 01.1 |
Til |
| |
kap. 281 |
-6,50 |
-6,50 |
0 |
-6,50 |
0 |
0 |
0 |
0 |
-6,50 |
| 01.2 |
Økt be- |
| |
vilgning |
0 |
0 |
+75,0 |
0 |
+125,0 |
+27,0 |
+27,0 |
+125,0 |
0 |
| 11 |
Til |
| |
kap. 281 |
-3,51 |
-3,51 |
0 |
-3,51 |
0 |
0 |
0 |
0 |
-3,51 |
| 21 |
Til |
| |
kap. 281 |
-0,10 |
-0,10 |
0 |
-0,10 |
0 |
0 |
0 |
0 |
-0,10 |
| |
Sum |
| |
kap. 274 |
-10,11 |
-10,11 |
+75,0 |
-10,11 |
+125,0 |
+27,0 |
+27,0 |
125,0 |
-10,11 |
| 281 |
Bygg og |
| |
felles- |
| |
utgifter |
|
| 01.1 |
Fra |
| |
kap. 274 |
+6,5 |
+6,5 |
0 |
+6,5 |
0 |
0 |
0 |
0 |
0 |
| 01.2 |
Friske |
| |
penger |
|
|
+6,5 |
|
+6,5 |
+6,5 |
+6,5 |
+6,5 |
|
| 01.3 |
Tillegg |
|
+25,0 |
25,0 |
+25,0 |
25,0 |
25,0 |
25,0 |
25,0 |
+25,0 |
| 01.3.1 |
Maritim |
| |
høgskole, |
| |
Haugesund |
|
0 |
0,7 |
0,7 |
0,7 |
0,7 |
0,7 |
* |
0 |
| 01.3.2 |
Helse |
| |
fagut- |
| |
danning |
|
* |
* |
17,5 |
* |
* |
* |
* |
* |
| 01.3.3 |
Informa- |
| |
sjonstek- |
| |
nologi |
|
* |
* |
6,8 |
* |
* |
* |
* |
* |
| 01 |
Sum |
+6,5 |
+31,5 |
+31,5 |
31,5 |
31,5 |
31,5 |
31,5 |
31,5 |
+25,0 |
| 11 |
Fra |
| |
kap. 274 |
+3,51 |
+3,51 |
+3,51 |
+3,51 |
+3,51 |
+3,51 |
+3,51 |
+3,51 |
0 |
| 21 |
Fra |
| |
kap. 274 |
+0,10 |
+0,10 |
+0,10 |
+0,10 |
+0,10 |
+0,10 |
+0,10 |
+0,10 |
0 |
- nedsettes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)
* uspesifisert
Komiteen sine merknader
Komiteen viser når det gjelder forslag om å omdisponere stillinger fra kap. 274 til kap. 281 til merknader under avsnitt 3.16.
3.14.2.1 Kap 274 Statlige høgskoler
Post 01 Lønn og godtgjørelse
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 274 post 01 med 6,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til omdisponering av dette beløpet til Norgesnettrådet.
Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre vil vise til at høgskulane har teke eit krafttak for å ta imot nye studentar, spesielt på område som viser mangel på utdanna fagpersonell, som helse- og sosialfag, førskule- og lærarutdanning. Det har sidan 1995 vore eit ynskje å prioritere store kull på desse prioriterte profesjonsutdanningane. Desse medlemene viser til brev frå Det norske Høgskolerådet av 26. mai 1997 der det går fram at det ikkje er lagt inn midlar i 1997 til å vidareføre opptak av nye studentar på prioriterte utdanningar frå hausten 1997.
Desse medlemene gjer framlegg om å auke løyvinga til vidareføring av studieplassar innan profesjonsutdanningane i helse-, omsorgs- og utdanningsyrka i høgskolane og nye studieplassar innan IT-utdanningane.
Desse medlemene viser til framlegg under avsnitt 3.14.2.2 om løyving med 25 mill. kroner til nye studieplassar under kap. 281. Desse medlemene vil at 0,7 mill. kroner av denne løyvinga skal gå til tilbod om nautikkutdanning ved Høgskolen i Haugesund.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet gjer følgjande framlegg:
| Kap. 274 |
Statlige høgskoler |
| |
01 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
kr |
75.000.000 |
| |
fra kr 2.579.422.000 til kr 2.654.422.000 |
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre gjer følgjande framlegg:
| Kap. 274 |
Statlige høgskoler |
| |
01 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
kr |
27.000.000 |
| |
fra kr 2.579.422.000 til kr 2.606.422.000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil påpeke at høgskolene har vært lite prioritert i flere år. Disse medlemmer vil øke driftsstøtten til høgskolene med 100 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er nødvendig å øke antall studieplasser innen utdanningene førskolelærer, allmennlærer, sykepleier og annen helsepersonell og IT-ingeniører. Disse medlemmer vil foreslå en økt bevilgning på 50 mill. kroner til dette, 25 mill. kroner under kap. 274 og 25 mill. kroner under kap. 281, hvorav 0,7 mill. kroner til den maritime Høgskolen i Haugesund.
Disse medlemmer vil gå imot Regjeringens forslag til omprioriteringer og viser til at en opprioritering må skje etter den varslede gjennomgangen av den økonomiske situasjonen for de statlige høgskolene foreligger.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
| Kap. 274 |
Statlige høgskoler |
| |
01 Lønn og godtgjørelse, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
125.000.000 |
| |
fra kr 2.579.422.000 til kr 2.704.422.000 |
Desentralisert høgskoleutdanning i Kongsvinger
Disse medlemmer vil sikre at tilbudet ved den desentraliserte høgskoleutdanningen i Kongsvinger sikres drift. Etter disse medlemmers mening er det derfor nødvendig å øremerke en del av midlene til Høgskolen i Hedmark til dette formålet. Disse medlemmer vil be Regjeringen komme tilbake til dette i forslag til statsbudsjett for 1998.
Kunstskolen i Rogaland
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, ber om at det foretas en vurdering om kunstskolen i Rogaland skal overføres til Høgskolen i Stavanger med sikte på å utvikle en 2-årig kompetansegivende kunstfaglig utdanning. Disse medlemmer ber om at det framlegges en vurdering av de økonomiske virkningene i forbindelse med statsbudsjettet for 1998.
Post 11 Varer og tjenester
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 274 post 11 med 3,51 mill. kroner i forbindelse med omdisponering til Norgesnettrådet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse går imot forslaget om å redusere post 11.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere post 21 med 0,1 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om at beløpet omdisponeres til Norgesnettrådet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse går i mot forslaget om å redusere post 21.
3.14.2.2 Kap. 281 Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler
Post 01 Lønn og godtgjørelser
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil fremme forslag om å øke bevilgningene med 25 mill. kroner i forhold til tidligere bevilget beløp, dvs. med 31,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag, til økt opptak innen helsefagutdanninger, førskolelærer- og informasjonsteknologiutdanning.
Komiteens medlemmer fra Høyre tar til etterretning at Kostnadsberegningsutvalget gjennomfører den gjennomgangen av økonomien i høyskolesektoren som Stortinget påla Regjeringen ved behandling av B.innst.S.nr.12(1996-1997), og at resultatet av dette utredningsarbeidet vil bli fremlagt i St.prp. nr. 1(1997-1998). Disse medlemmer viser til at flere av de statlige høgskolene har varslet at de vil ha store vanskeligheter med å opprettholde de måltall for antall studieplasser som er forutsatt ved høstens opptak. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å øke bevilgningene med 25 mill. kroner til økt opptak innen helsefagutdanninger med særlig vekt på sykepleie, informasjonsteknologi og maritim utdanning. Disse medlemmer legger til grunn en fordeling med 0,7 mill. kroner til den maritime høgskolen i Haugesund, 17,5 mill. kroner til helsefaglig utdanning og 6,8 mill. kroner til utdanninger innen informasjonsteknologi.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:
| Kap. 281 |
Bygg og fellesutgifter for universiteter |
| |
og høgskoler |
| |
01 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
kr |
31.500.000 |
| |
fra kr 293.508.000 til kr 325.008.000 |
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:
« Stortinget legger til grunn at 0,7 mill. kroner av bevilgningsøkningen under kap. 281 post 70 ved behandlingen av Innst.S.nr.295(1996-1997) skal benyttes til utvidelse med 15 plasser for nautikkutdanning ved Høgskolen i Haugesund. »
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen har merket seg at høgskolene har varslet at de vil ha problemer med å opprettholde de måltall for antall studieplasser som er forutsatt ved høstens opptak. Dette medlem vil vise til sitt prinsipielle syn om at studiene ved universitetene generelt burde være lukkede, slik at antall studieplasser på lavere nivå kunne reduseres og midler overføres til profesjonsutdanningene i høgskolesektoren. Dette medlem mener det vil være fornuftig samfunnsøkonomisk å bruke de midlene som går til høyere utdanning til å sikre flere studieplasser innen den typen utdanninger det er stor etterspørsel etter i arbeidsmarkedet. Dette medlem vil i denne sammenheng peke på lærer- og sykepleierutdanningen spesielt. Dette medlem erkjenner imidlertid at Stortinget ikke er villig til å gå inn å gjøre en slik omprioritering mellom utdanningene. Dette medlem vil derfor gå inn for å tilleggsbevilge 25 mill. kroner til økt opptak innen høgskolesektoren - spesielt i forhold til allmennlærerutdanningen, helsefagutdanninger og informasjonsteknologiutdanning.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 281 |
Bygg og fellesutgifter for universiteter og |
| |
høgskoler (jf. kap. 3281) |
| |
01 Lønn og godtgjørelse, |
| |
forhøyes med |
kr |
25.000.000 |
| |
fra kr 293.508.000 til kr 318.508.000 |
Post 11 Varer og tjenester
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye post 11 med 3,51 mill. kroner i forbindelse med etablering av Norgesnettrådet.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil stemme imot bevilgningsforslaget under post 11.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under post 21 med 0,1 mill. kroner i forbindelse med etablering av Norgesnettrådet.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil stemme imot bevilgningsforslaget under post 21.
3.14.3 Gjennomgang av økonomien i høgskolesektoren
Samandrag
Stortinget ba i samband med behandlinga av St.prp. nr. 1(1996-1997) om at Regjeringa set i verk ein gjennomgang av økonomien i høgskolesektoren og presenterer resultata i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 1997. Ein har i den samanhengen bedt Kostnadsberekningsutvalet (Hervik-utvalet) som gjorde ein gjennomgang av kostnadene ved skolestart for 6-åringer og Reform 94, om òg å gjennomgå den økonomiske situasjonen for dei statlege høgskolane. Ein vil komme tilbake til dette utgreiingsarbeidet i St.prp. nr. 1(1997-1998).
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre, og Rød Valgallianse viser til sine respektive merknader under avsnitt 3.14.2.
3.14.4 Vidareutdanning av sjukepleiarar
Samandrag
Det er gjort vedtak om at dei bedriftsinterne vidareutdanningane for sjukepleiarar skal bli førte over til høgskolesystemet. Mykje av undervisninga skal likevel framleis bli gitt ved sjukehusa. Dette gjer det nødvendig å få i stand avtalar som sikrar ei klar ansvarsdeling mellom høgskole og fylkeskommune, og at kvaliteten på utdanninga blir halden oppe ved at høgskolane får tilgang på lokale, utstyr og praksisplassar. Rammeoverføringsbeløp kan først bli fastsett når føresetnadene for overføring er nærmare klarlagde. For å drøfte konsekvensar av overføringa til høgskolesystemet blir det sett ned ei breitt samansett utgreiingsgruppe. På bakgrunn av arbeidet i denne gruppa, vil ein komme tilbake til dei budsjettmessige konsekvensane av vedtaket.
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
3.14.5 Forkorta sjukepleiarutdanning
Stortinget sa i B.innst.S.nr.II (1996-1997):
|
« Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, viser til B.innst.S.nr.11(1996-1997) romertallsvedtak XI der Regjeringen bes om å utarbeide planer for gjennomføring av videreutdanning av hjelpepleiere til sykepleiere på kortere tid enn i dagens modell. » |
Vidare heiter det:
|
« Komiteens flertall (...) er kjent med at det i Orkdalregionen i Sør-Trøndelag er interesse for et desentralisert opplegg for sykepleierutdanning. » |
Det er i proposisjonen gjort nærare greie for saka.
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet viser til vedtaket i Stortinget og tek sikte på å opprette ei avkorta sjukepleiarutdanning for hjelpepleiarar, med start våren 1998. Ein føreset at dette er mogeleg innanfor det gjeldande EØS-regelverket.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Rød Valgallianse, vil fremme følgende forslag:
« Utredningsgruppens forslag vedrørende prøveprosjekt om forkortet sykepleierutdanning for hjelpepleiere sendes på høring blant berørte parter og saken legges frem for Stortinget i løpet av høsten 1997. Utdanningen skal være fullverdig og innenfor gjeldende EØS-regelverk. Det forutsettes at søkerne oppfyller kravene til generell studiekompetanse. »
Flertallet viser til sine respektive merknader nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er mangel på kvalifisert personell i helsevesenet. Nødvendige helsereformer og et løft i eldreomsorgen vil øke behovet ytterligere. Det er et stort og dokumentert behov for sykepleiere. Både for å imøtekomme behovet for å utdanne flere sykepleiere og for å legge til rette for at voksne kan få uttelling for sin realkompetanse, vil disse medlemmer slutte seg til prinsippet om et avkortet studieløp for hjelpepleiere som ønsker å bli sykepleiere. Ikke minst vil dette ha stor betydning for voksne kvinner i distriktene sine muligheter for utdanning.
Disse medlemmer mener det må være hjelpepleiernes pleiekompetanse som ligger til grunn for avkorting av studieløpet.
Disse medlemmer mener tilbudet bør legges desentralisert slik at helsetilbudet i distriktene styrkes. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at det i Orkdalregionen er 44 ledige sykepleierstillinger. Gitt at tilgangen på sykepleiere hadde vært bedre, ville det vært opprettet ytterligere 37 stillinger. En kartlegging blant ansatte i de aktuelle kommunene har vist at mer enn 60 hjelpepleiere er interessert i en slik utdanning.
I denne sammenheng vil disse medlemmer også be Regjeringen om å se til at arbeidsmarkedsetatens virkemidler også kan komme til anvendelse. Utdanningsvikariatordningen har så langt vist seg som den mest treffsikre ordningen for kommunene.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag til vedtak:
« Det etableres et prøveprosjekt med desentralisert sykepleierutdanning i Orkdalregionen. Studiet vil være avkortet, slik at søkeren gis uttelling for sin realkompetanse. Det er en forutsetning at søkerne har generell studiekompetanse. På bakgrunn av den store etterspørselen i regionen bør studiet startes opp våren 1998. »
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at det er mangel på kvalifisert personell i helsevesenet. Nødvendige helsereformer og et løft i eldreomsorgen vil øke behovet ytterligere. Det er et stort og dokumentert behov for sykepleiere. Mange hjelpepleiere har høy realkompetanse innenfor pleie, har hel eller delvis studiekompetanse eller et ønske om å skaffe seg dette.
Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.11(1996-1997) og B.innst.S.nr.II (1996-1997) og videre til proposisjonen hvor det fremgår at en utredningsgruppe ledet av Høgskolen i Sør-Trøndelag har vurdert ulike modeller for forkortet desentralisert utdanning og at gruppen er delt i dette spørsmålet.
Disse medlemmer ser positivt på prosjekter som kan bidra til økt tilgang på helsepersonell. Disse medlemmer mener imidlertid at utredningen bør sendes på høring blant berørte parter og at departementet på denne bakgrunn fremmer sak for Stortinget i løpet av høsten 1997. Disse medlemmer legger til grunn at studiet skal være fullverdig og innenfor rammen av gjeldende EØS-regelverk.
Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet viser til B.innst.S.nr.II (1996-1997) der eit fleirtal ba om ei utgreiing for gjennomføring av vidareutdanning av hjelpepleiarar til sjukepleiarar på kortare tid.
Desse medlemene er kjend med at utgreiingsgruppa leia av Høgskulen i Sør-Trøndelag har vurdert ulike modellar for slik utdanning, men av faglege grunnar ikkje funne det tilrådeleg å tilrå ei permanent avkorta sjukepleieutdanning. Departementet finn det likevel forsvarleg å gå inn for oppretting av ei avkorta sjukepleieutdanning utan at dette har vore drøfta med dei ulike fagmiljø, eller har vore på høyring og handsama av Stortinget sin fagkomité.
Desse medlemene er kjend med at Høgskulen i Sør-Trøndelag har søkt departementet om å etablere eit desentralisert studietilbod i Orkdalsregionen for spesielt å gi hjelpepleiarane eit tilbod om ei fullverdig sjukepleieutdanning.
Desse medlemene ser svært positivt på opplegg i høgskulesektoren om etablering av fullverdig desentraliserte tilbod også for treårig sjukepleieutdanning, og vil støtte opp om Høgskolen i Sør-Trøndelag sine planer om desentralisert sjukepleieutdanning i Orkdalsregionen. Desse medlemene ser gjerne at tilbodet blir sett i verk hausten 1997.
Desse medlemene meiner det er stort behov for å utdanne fleire sjukepleiarar og viser til forslag i denne innstilling om det.
Desse medlemene vil understreke at Stortinget samrøystes for to år tilbake etter forslag fra Senterpartiet, har pålagt Regjeringa å utarbeide ein nasjonal plan for utdanning av helsepersonale. Slik plan er enno ikkje lagt fram.
Desse medlemene viser til utgreiingsgruppa som har vurdert ulike modellar for vidareutdanning av hjelpepleiarar med full studiekompetanse til sjukepleiarar på kortare tid. Desse medlemene meiner at før det blir iverksett prøveprosjekt etter avkorta planer, må dei ulike partane i fagmiljøet høyrast, og saka leggjast fram for Stortinget hausten 1997 slik det kan bli gitt ei avklaring med sikte på ei eventuell oppstarting våren 1998.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti ikke støttet opplegget for en forkortet sykepleierutdanning. Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens opplegg om oppstart av slik undervisning våren 1998.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at det er stor mangel på kvalifisert personell i helsesektoren og at mange hjelpepleiere ønsker videreutdanning. Et tilbud om videreutdanning på grunnlag av kunnskapene og praksisen hjelpepleierne alt har, fortjener en sjanse. Dette medlem synes ikke det skal stilles krav om generell studiekompetanse. Relevant bakgrunn bør være hjelpepleierutdanning og praksis av en nærmere fastsatt varighet.
3.15 Statlege bibliotekoppgåver
Samandrag
Spørsmålet om organisering av dei rådgivande og nasjonalt samordnande bibliotekoppgåvene har vore greidd ut fleire gonger. IT-utviklinga har vore sterk dei siste åra og har endra måten arbeidsoppgåver blir utførte på i utdannings-, forskings- og kulturinstitusjonar i Noreg og i utlandet. Ein må sjå organiseringa av bibliotekoppgåver i ein slik samanheng. Kulturdepartementet og Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet vil arbeide vidare med dei nemnde organisasjonsspørsmåla ut frå dette utgangspunktet.
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
3.16 Kap. 281 Bygg og fellesutgifter for universitet og høgskolar
3.16.1 Post 01 Lønn og godtgjersle post 11 Varer og tenester og post 21 Særskilte driftsutgifter
Samandrag
Ein viser til omdisponering av midlar og stillingar frå kap. 274 til kap. 281 i samband med etableringa av Noregsnettrådet, jf. omtale under kap. 274.
Kap. 281 finansierer fellestiltak for universitet og høgskolar. Ein har som føresetnad at kapitlet kan finansiere tiltak under heile kategori 07.60 og 07.80.
Ved behandlinga av statsbudsjettet for 1997 vedtok Stortinget 15 mill. kroner til rekrutteringsstillingar. Ein arbeider med tilpassing av nødvendige formalitetar i samband med etableringa av den nye stillingskategorien post doc.
Med atterhald om oppretting av den nye stillingskategorien post doc, ber ein om at det blir oppretta 92 stillingsheimlar i gruppe II til post doc- og stipendiatstillingar på statsbudsjettet for 1997. Det vil vere aktuelt å fordele dei med 46 post doc-stillingar og 46 stipendiatstillingar.
Komiteen sine merknader
Norgesnettrådet
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å opprette 50 stillinger under kap. 281 i forbindelse med opprettelse av Norgesnettrådet.
Komiteen viser når det gjelder bevilgninger under post 01 og 11 til merknader under avsnitt 3.14.2.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen er overrasket over at en opprettelse av Norgesnettrådet skal medføre en overføring av hele 50 stillinger. Det er for dette medlem helt uforståelig at sak om opprettelse av Norgesnettrådet, Innst.S.nr.135(1996-1997) som ble behandlet i Stortinget tidligere i vår, på noen måte kan medføre et behov for å opprette et så stort byråkrati.
Post doc- og stipendiatstillinger
Komiteen slutter seg til forslaget om å opprette 92 stillingshjemler i gruppe II til post doc- og stipendiatstillinger, jf. forslag til vedtak II.
3.16.2 Post 30 Bygg, kan overførast
Bygg for biologiske basalfag
Samandrag
Ved behandlinga av B.innst.S.nr.12(1996-1997) vedtok Stortinget følgjande:
|
« Stortinget ber Regjeringen snarest fullføre arbeidet med godkjenning av areal- og kostnadsramme for nytt bygg ved Universitetet i Bergen for biologiske basalfag og fremme forslag om byggestartsbevilgning ved framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 1997. » |
Areal- og kostnadsramme for bygg for biologiske basalfag ved Universitetet i Bergen er framleis under utarbeiding. Ein finn derfor ikkje å kunne fremje forslag om byggjestartløyving no.
Komiteen sine merknader
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar dette til etterretning.
Komiteen sitt fleirtall, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og representanten Stephen Bråthen, vil vise til B.innst.S.nr.12(1996-1997).
Fleirtalet vil vise til at Regjeringa har valt å ikkje fremja denne saka slik Stortinget har gjort vedtak om. Dette til trass for at det er eit prekært behov for nye undervisningslokaler for medisinerstudentane, ein kompetanse det er stort behov for.
Fleirtalet vil streke under at for å kunne gjennomføre den kapasitetsauken i legeutdanninga som Stortinget har føresett, er det nødvendig å få reist bygget for biologiske basalfag ved Universitetet i Bergen.
Fleirtalet meiner det er viktig å kome i gang med dette i 1997 slik Stortinget sitt fleirtal har gjort vedtak om.
Fleirtalet vil nedanfor gjere framlegg om at det blir løyvd 10 mill. kroner som startløyving til oppføring av nytt bygg ved Universitetet i Bergen for biologiske basalfag.
Teorifagbygg
Samandrag
Stortinget bad ved behandlinga av statsbudsjettet for 1997 om å bli orientert om den vidare framdrifta for bygg for jus-, samfunnsfag- og psykologistudium ved Universitetet i Tromsø. Det har vore halde arkitektkonkurranse, og det er no presentert eit vinnarutkast. Kostnadsramma for prosjektet er under utarbeiding.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til B.innst.S.nr.12(1996-1997) hvor komiteen påpekte den vanskelige situasjonen når det gjelder lokaler ved Universitetet i Tromsø. Komiteen viste til at det var bevilget 3 mill. kroner til prosjektering av bygg for jus-, samfunnsfag- og psykologistudiet. Disse medlemmer viser til at departementet i forslaget til Revidert nasjonalbudsjett uttaler at kostnadsrammen for prosjektet er under utarbeiding. Disse medlemmer ber departementet fullføre arbeidet med å godkjenne kostnadsrammene og komme tilbake til Stortinget med startbevilgning i forslaget til Statsbudsjett for 1998.
Hopen meteorologiske stasjon og Administrasjons- og forskingsbygget på Ås
Samandrag
Stasjonen til Det norske meteorologiske institutt på Hopen brann i 1996. På bakgrunn av at staten er sjølvassurandør blir det foreslått å løyve 2,2 mill. kroner til å dekkje kostnader ved gjenoppbygging av stasjonen.
I samband med behandlinga av Innst.S.nr.269(1995-1996), jf. St.prp. nr. 63 (1995-1996), vedtok Stortinget at Noregs landbrukshøgskole skulle overførast til Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet med verknad frå 1. januar 1997.
I budsjettproposisjonen for 1994 foreslo Landbruksdepartementet prosjekterings- og startløyving til eit administrasjons- og forskingsbygg på Ås. Forslag til løyving vart ført opp under kap. 1124 Noregs landbrukshøgskole (NLH). I samband med overføringa av NLH til Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet, er vidareføringa av prosjektet ført opp under kap. 281 Bygg og fellesutgifter for universitet og høgskolar.
Prosjektet omfattar to ulike tilbygg:
| - |
Tilbygg til Meieribygningen for NLH, no under Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet. |
| - |
Tilbygg til Fellesbygget for Planteforsk og Landbrukstilsynet under Landbruksdepartementet. |
Landbruksdepartementet og Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet går no inn for ei formell deling av byggjeprosjektet slik at tilbygga blir førde opp budsjettmessig under dei departementa og kapitla der dei høyrer heime, dvs. kap. 281 for Meieribygget og kap. 1112 for Fellesbygget.
Godkjend kostnadsramme er samla 148,6 mill. kroner. Basert på ein ny gjennomgang gjer ein framlegg om ei ny kostnadsramme for prosjektet på samla 175,4 mill. kroner. Ny kostnadsramme vil etter delinga av prosjektet vere fordelt med 108,6 mill. kroner til Meieribygningen og 66,8 mill. kroner til Fellesbygget.
Arbeidet med prosjektet har gått seinare enn tidlegare lagt til grunn. Ein foreslår derfor å redusere løyvinga for 1997 med 25 mill. kroner.
Samla foreslår ein å redusere kap. 281 post 30 med 22,8 mill. kroner på statsbudsjettet for 1997.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:
Standpunkttabell kap. 281 post 30
| |
|
Regj. |
|
|
|
|
|
|
|
|
| Kap/ |
|
forslag |
| post |
|
mill kr |
A |
Sp |
H |
SV |
KrF |
V |
RV |
SB |
| |
1 Hopen |
| |
meteorologiske |
+2,2 |
+2,2 |
+2,2 |
+2,2 |
+2,2 |
+2,2 |
+2,2 |
+2,2 |
+2,2 |
| |
2 Bygg - Ås |
-25,0 |
-25,0 |
-25,0 |
-25,0 |
-25,0 |
-25,0 |
-25,0 |
-25,0 |
-25,0 |
| |
3 Biologiske |
| |
basalfag, |
| |
Bergen |
0 |
0 |
+10,0 |
+10,0 |
+10,0 |
+10,0 |
+10,0 |
+10,0 |
0 |
| |
Sum |
-22,8 |
-22,8 |
-12,8 |
-12,8 |
-12,8 |
-12,8 |
-12,8 |
-12,8 |
-22,8 |
- nedsettes med
+ forhøyes med
| Kap. 281 |
Bygg og fellesutgifter for universiteter |
| |
og høgskoler |
| |
30 Bygg, |
| |
kan overføres, nedsettes med |
kr |
12.800.000 |
| |
fra kr 508.150.000 til kr 495.350.000 |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser for øvrig til forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 281 post 45 under avsnitt 18.12 med 35 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 281 post 30.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 281 |
Bygg og fellesutgifter for universiteter |
| |
og høgskoler |
| |
30 Bygg, |
| |
kan overføres, nedsettes med |
kr |
22.800.000 |
| |
fra kr 508.150.000 til kr 485.350.000 |
3.17 Kap. 287 Forskingsinstitutt
3.17.1 Post 50 Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og post 52 Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI)
Samandrag
Som følgje av at NOVA og NUPI er omdanna til forvaltningsorgan med særskilde fullmakter og dermed får nettoløyvingar, vil desse institutta ikkje lenger falle innanfor den sentrale avrekninga av innskott til Statens pensjonskasse. Frå 1. januar 1997 må dei betale innskott direkte til Pensjonskassa. Dette medfører at ein må auke løyvingane til dei to institutta for å kompensere for denne innbetalinga.
Ein foreslår på denne bakgrunnen å auke løyvingane på statsbudsjettet for 1997, kap. 287 Forskingsinstitutt, med kr 770.000 på post 50 NOVA og kr 1.047.000 på post 52 NUPI.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 287 post 50 med 770.000 kroner og under post 52 med 1.047.000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen går i mot bevilgningen under kap. 287 post 50 under henvisning til at institusjonene må dekke disse kostnadene innenfor egne driftsrammer.
3.18 Kap. 291 Studium i utlandet og sosiale formål for elevar og studentar
3.18.1 Post 70 Tilskott til lengre reiser, omlagløyving
Samandrag
I St.prp. nr. 1(1996-1997) varsla Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet reforhandling av avtalen om reisemoderasjonsordninga for elevar og studentar inngått med Noregs Statsbaner, Hurtigruta og Nord-Noreg Bussen. Det er no forhandla ferdig ein ny avtale med NSB. Denne avtalen byggjer på dei eksisterande rabattordningane til NSB. Studentane får 60 % rabatt på grøne avgangar og 40 % på kvite. Ordninga er avgrensa til reiser over 150 km. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet sin refusjonsdel utgjer i utgangspunktet 18 % av ordinær billettpris. For 1997 er støtta frå Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet avtalt med ei øvre ramme på 58 mill. kroner. Tilskottsavtalen vil bli reforhandla årleg, m.a. på grunnlag av forventa reisevolum hos målgruppa.
Avtalene mellom Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet og dei andre reiseselskapa blir reforhandla etter same mønster, slik at elevar og studentar framleis vil kunne kjøpe modererte billettar for reise med desse selskapa.
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
3.18.2 Post 74 Tilskott til velferdsarbeid
Samandrag
Det har dei siste åra vore fleire samanslåingar av bustadstiftingar og samskipnader. Slike samanslåingar fører med seg dokumentavgifter, tinglysingsgebyr, konsesjonsgebyr og andre funksjonskostnader. Totale kostnader i 1997 som følgje av samanslåing av samskipnader, samt avvikling av bustadstiftingar, er utrekna til å bli 5,8 mill. kroner. Ein foreslår ut frå dette at kap. 291 post 74 blir auka tilsvarande på statsbudsjettet for 1997.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 291 post 74 med 5,8 mill. kroner.
3.18.3 Post 75 Tilskott til bygging av student-bustader, kan overførast
Samandrag
Enkelte studentbustadprosjekt har seinare framdrift enn tidlegare lagt til grunn. Ein foreslår derfor at løyvinga på kap. 291 post 75 blir redusert med 10 mill. kroner mot ein tilsvarande auke i tilsagnsfullmakta til 24 mill. kroner, jf. utkast til vedtak VI.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette kap. 291 post 75 med 10 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til det store behovet for studentboliger, særlig i de områdene hvor utleiemarkedet for øvrig er særlig presset og prisveksten er høy. Flertallet mener økt bygging av studentboliger ikke bare er et viktig sosialt formål for studenter, men at økt utbygging kan bidra til å stabilisere utleiemarkedet i pressområdene. Flertallet vil derfor øke tilsagnsrammen for studentboliger med 24 mill. kroner, slik at man kan starte planlegging og prosjektering av minst 150 ytterligere nye boliger i 1998. Tilsagnene må særlig gis i tilknytning til de store utdanningsinstitusjonene i de større byene. Flertallet legger til grunn at Regjeringen følger opp dette vedtaket i budsjettet for 1998 og øker tilskuddsbevilgningen tilsvarende.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget samtykker i at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 1997 kan gi tilsagn til studentboliger med inntil 48 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget under kap. 291 Studium i utlandet post 75 Sosiale formål for elever og studenter. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag til tilsagnsfullmakt, jf. forslag til vedtak VI.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget samtykkjer i at fullmakta for Kyrkje- utdannings- og forskingsdepartementet til å gi tilsegn om støtte til studentbustader i 1997 blir auka med 10 mill. kroner frå 14 mill. kroner til 24 mill. kroner ut over løyvinga under kap. 291 post 75. »
3.19 Kap. 297 Nidaros domkyrkje m.m.
3.19.1 Post 47 Andre middelalderkyrkjer og -anlegg
Samandrag
Stortinget løyvde 4 mill. kroner på statsbudsjettet for 1997 til restaurering av Stavanger domkyrkje. Det er ikkje sannsynleg at arbeidet ved domkyrkja blir fullført i 1997. Posten må derfor få stikkordet « kan overførast », jf. forslag til vedtak.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VII.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til B.innst.S.nr.12(1996-1997) der komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, i forbindelse med omtale av tilstandsrapport for Stavanger Domkirke m.m. uttaler:
|
« Nødvendige utbedringer for å restaurere og vedlikeholde kirken vil imidlertid medføre høye kostnader. Med unntak for Nidarosdomen er ansvaret for vedlikehold og vern av kirker et kommunalt ansvar. De berørte kommuner har ytet en betydelig innsats for å vedlikeholde og ta vare på disse bygningene. Flertallet vil imidlertid påpeke at det ikke er mulig for kommunene alene å påta seg omfattende restaureringsarbeider og antikvarisk vedlikehold av denne type anlegg. Det må derfor være også et statlig ansvar å sikre og bevare middelalderkirker og anlegg av nasjonal verdi. Flertallet vil i denne sammenheng også vise til situasjonen for bl.a. Utstein Kloster (Renneøy), St. Halvard kirke (Oslo) og St. Sunniva kloster (Selje) som hører til samme tidsepoke og som også krever antikvarisk vedlikehold. Flertallet vil understreke at det må utarbeides tilstandsrapporter også for disse middelalderanleggene av nasjonal verneverdi. Disse tilstandsrapportene bør danne grunnlag for eventuelle bevilgninger til utbedringsarbeider også for disse middelalderbyggene. |
|
Flertallet vil derfor be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med vurdering av situasjonen for disse middelalderanleggene. » |
Flertallet er kjent med at det nå foreligger tilstandsrapport for Utstein Kloster og at det er søkt om en statlig bevilgning på 3 mill. kroner. Det mest presserende arbeid forutsettes utført tidlig i 1998. Flertallet ber Regjeringen innarbeide i sitt forslag til statsbudsjett for 1998 1 mill. kroner til dette formål med oppfølging påfølgende år.
3.20 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning
3.20.1 Post 70 Utdanningsstipend, omlagløyving og post 71 Andre stipend, omlagløyving
Samandrag
Stortinget vedtok ved behandlinga av Innst.S.nr.288(1995-1996), jf. St.prp. nr. 58 (1995-1996), følgjande:
|
« Stortinget ber Regjeringen starte en forsøksordning fra og med skoleåret 1996-97 hvor elever som går på godkjente tilbud i utlandet og som får dette innpasset som en del av en treårig videregående utdanning gis utdanningsstipend på linje med elever under aldersskillet som får slikt stipend når de bor borte fra hjemmet innenlands. » |
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet foreslo ut frå dette ei prøveordning med fire klasser, jf. St.prp. nr. 88 (1995-1996). Stortinget vedtok ved behandlinga av saka å utvide ordninga til å gjelde sju klasser, jf. Innst.S.nr.16(1996-1997). Den utvida ordninga vil bli vidareført med sju klasser. Ein foreslår for 1997 å løyve 2,6 mill. kroner på post 70 og 0,6 mill. kroner på post 71 til å dekkje utviding og vidareføring.
Stortinget vedtok ved behandlinga av Innst.S.nr.91(1996-1997), jf. St.meld. nr. 51 (1995-1996), at elevar som tek folkehøgskole rett etter vidaregåande skole skal ha rett til utvida minstestipend til dei er 20 år. Det vart likevel ikkje løyvt midlar til tiltaket. Ein foreslår derfor å løyve 12,5 mill. kroner på post 70 til tiltaket i 1997.
Vidare foreslår ein å løyve 2,7 mill. kroner på post 70 for at aldersskiljet for elevar som har fått utsett skolestart etter sakkunnig vurdering, kan bli auka til 20 år frå og med hausten 1997, jf. St.prp. nr. 1(1996-1997) for Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet.
Samla foreslår ein å auke kap. 2410 post 70 Utdanningsstipend med 17,8 mill. kroner og post 71 Andre stipend med 0,6 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Standpunkttabell kap. 2410 postene 70 og 71
| |
|
Regj. |
|
|
|
|
|
|
|
|
| Kap/ |
|
forslag |
| post |
|
mill kr |
A |
Sp |
H |
SV |
KrF |
V |
RV |
SB |
| Post |
| 70 |
|
| |
1 Forsøks- |
| |
ordning |
+2,6 |
+2,6 |
+2,6 |
+2,6 |
+2,6 |
+2,6 |
+2,6 |
+2,6 |
+2,6 |
| |
2 Folke- |
| |
høgskole- |
| |
elever |
+12,5 |
+12,5 |
+12,5 |
+12,5 |
+12,5 |
+12,5 |
+12,5 |
+12,5 |
+12,5 |
| |
3 Forhøyelse |
| |
av alders- |
| |
skillet |
+2,7 |
+2,7 |
+2,7 |
+2,7 |
+2,7 |
+2,7 |
+2,7 |
+2,7 |
+2,7 |
| |
4 2 % økning |
0 |
0 |
+82,5 |
0 |
+82,5 |
+82,5 |
+82,5 |
+82,5 |
|
| |
5 Kunstfag- |
| |
stipend |
0 |
0 |
+3,2 |
0 |
+3,2 |
+3,2 |
+3,2 |
+3,2 |
|
| |
6 Borte- |
| |
boende |
|
|
|
|
+75,0 |
|
|
+75,0 |
|
| |
Sum post 70 |
+17,8 |
+17,8 |
+103,5 |
+17,8 |
+178,5 |
+103,5 |
+103,5 |
+178,5 |
+17,8 |
| Post |
| 71 |
|
| |
Forsøks- |
| |
ordning |
+0,6 |
+0,6 |
+0,6 |
+0,6 |
+0,6 |
+0,6 |
+0,6 |
+0,6 |
+0,6 |
| |
Gebyr- |
| |
stipend |
0 |
0 |
+20,0 |
0 |
+20,0 |
+20,0 |
+20,0 |
+20,0 |
0 |
| |
Sum post 71 |
+0,6 |
+0,6 |
+20,6 |
+0,6 |
+20,6 |
+20,6 |
+20,6 |
+20,6 |
+0,6 |
- nedsettes med
+ forhøyes med
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under post 70 og 71.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til B.innst.S.nr.12(1996-1997) der et flertall gikk inn for å øke stipendandelen til 30 % fra studieåret 1997-98, med følgende begrunnelse:
|
« Flertallet konstaterer at Regjeringen heller ikke i budsjettforslaget for 1997 har fremmet forslag om økt stipend og derfor åpenbart ikke ønsker å medvirke til å nå målet om 30 % stipend fra studiestart høsten 1997. Flertallet kan med bakgrunn i de vedtak Stortinget har fattet om opptrapping av stipendet etter behandlingen av Innst.S.nr.101(1993-1994) slå fast at den reformen som en heving av stipendet fra 14 % i 1993 til 30 % i 1996 innebærer, betyr et løft på ca 1,5 mrd. kroner i økte årlige utgifter i budsjettet. |
|
En slik helt nødvendig satsing for en bedret utdanningsstøtte for ungdom under utdanning er i hovedsak resultatet av et samarbeid mellom Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. » |
Disse medlemmer konstaterer at det ved salderingen av statsbudsjettet for 1997 likevel bare ble flertall for 28 % stipendandel. Disse medlemmer mener det fortsatt er behov for å heve stipendandelen, og fremmer forslag om å øke bevilgningen med 82,5 mill. kroner slik at stipendandelen økes til 30 % fra studiestart høsten 1997.
Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.12(1996-1997) der et flertall forutsatte at kunstfagstudenter som hadde påbegynt sin utdannelse senest høsten 1996, ikke skulle få redusert stipendandelen i sitt kunsfagstipend i studietiden. Disse medlemmer er enig i dette, og foreslår å øke bevilgningen under post 70 med 3,2 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.173(1996-1997) om studier i utlandet. Her har komiteen tatt til orde for større studentutveksling. I flere studieland har skolepengene gått markert opp. Av denne grunn vil disse medlemmer øke gebyrstipendet med 4.000 kroner, og øke bevilgningen over post 71 med 20 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 2410 |
Statens lånekasse for utdanning |
| |
(jf. kap. 5310) |
| |
70 Utdanningsstipend, |
| |
overslagsbevilgning, forhøyes med |
kr |
103.500.000 |
| |
fra kr 3.581.300.000 til kr 3.684.800.000 |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
| Kap. 2410 |
Statens lånekasse for utdanning |
| |
(jf. kap. 5310) |
| |
71 Andre stipend, |
| |
overslagsbevilgning, forhøyes med |
kr |
20.600.000 |
| |
fra kr 503.800.000 til kr 524.400.000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse etterlyser den opptrappingsplanen som Stortinget har bedt om når det gjelder stipendiering av borteboende elever i videregående skole. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke følger opp de vedtak som Stortinget har fattet. For å oppnå lik rett til utdanning vil det etter disse medlemmers mening være viktig at borteboende elever får økt stipendandel. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om en økning av post 70 til dette formålet med 75 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at renta i Lånekassen fremdeles er alt for høy. Disse medlemmer finner det heller ikke formålstjenlig med et ulikt rentenivå på nye og gamle lån. På denne bakgrunnen går disse medlemmer inn for at studielånsrenta for alle lån i Statens lånekasse for utdanning settes til 5 % fra 1. juli 1997.
Disse medlemmer konstaterer at det stortingsflertallet som har sikret en politisk bestemt rente i Statens lånekasse for utdanning som ligger langt over markedsnivå, benytter sjansen nå som markedsrenta er lav til å knytte renta på studielån til markedsrenta. Disse medlemmer viser derfor til at det er Regjeringens egen høyrentepolitikk overfor låntakerne i Statens lånekasse for utdanning og manglende politiske vilje til å sette ned renta på studielån som bereder grunnen for en systemendring som hadde vært umulig å få oppslutning om i en situasjon med høy markedsrente. Disse medlemmer viser til at en slik systemendring i en situasjon med høy markedsrente vil gi etableringsgenerasjonen en « dobbeltsmell » - høyere renter på boliglån og automatisk også høyere rente på studielån. Disse medlemmer viser til at svært mange kan få alvorlige betalingsproblemer dersom det rentenivået stiger - særlig når mange er tvunget til å etablere seg i et boligmarked der det settes stadig nye prisrekorder. I en slik situasjon vil omleggingen av rentefastsettelsen i Statens lånekasse for utdanning avvikle muligheten for å motvirke problemene av en generell renteøkning for etableringsgenerasjonen og i stedet binde et viktig utdanningspolitisk virkemiddel til å forsterke den enkeltes betalingsproblemer.
Disse medlemmer konstaterer at i en situasjon hvor Regjeringspartiet ikke inngår omfattende forlik med et flertall på Stortinget i forbindelse med behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett for 1997 - har Arbeiderpartiet likevel inngått et forlik med Høyre for å sikre en markedsbestemt studielånsrente og for at renta i Statens lånekasse for utdanning i 1997 blir på 5,5 % i stedet for 5 %.
Disse medlemmer vil videre fremme forslag om en økning av stipendandelen med 2 % til 30 % for å oppfylle Stortingets løfte. Dette har en provenyvirkning på 82,5 mill. kroner.
Disse medlemmer går inn for å videreføre kunstfagstipendet i sin nåværende form. Disse medlemmer vil vise til at kunstfagstipendet ble vedtatt kuttet fra 66,6 pst til 35,5 % i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1997. I St.meld. nr. 47 (1996-1997) foreslås det å gi mer penger til stipend til nyutdannede kunstnere. Disse medlemmer ser positivt på dette, men mener det er betenkelig å kutte stipendet også for studenter som er i gang med sin utdanning. Disse medlemmer foreslår derfor at kunstfagstipendet videreføres i sin opprinnelige form for studenter som allerede har påbegynt sin utdannelse innen kunstfag. Dette har en provenyvirkning på 3,2 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av det ovenstående følgende forslag:
| Kap. 2410 |
Statens lånekasse for utdanning |
| |
70 Utdanningsstipend, |
| |
overslagsbevilgning, forhøyes med |
kr |
178.500.000 |
| |
fra kr 3.581.300.000 til kr 3.759.800.000 |
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil vise til tidligere merknader om studiefinansiering, og vil gå imot en økning av stipendandelen.
3.21 Kap. 3260, 3261, 3263 og 3278
3.21.1 Post 49 Sal av eigedom
Samandrag
Av budsjettekniske omsyn foreslår ein å løyve 10.000 kroner på post 49 under kvart av inntektskapitla mot tilsvarande auke på utgiftskapitla. Utgiftspostane kan overskridast mot tilsvarande auke i inntektspostane.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under avsnitt 3.11.1.
3.22 Kap. 3274 Statlege høgskolar
3.22.1 Post 01 Inntekter ved oppdrag og post 02 Salsinntekter m.v.
Samandrag
I samband med etableringa av Noregsnettrådet foreslår ein å overføre 0,1 mill. kroner frå kap. 3274 post 01 til kap. 3281 post 01 og 0,1 mill. kroner frå kap. 3274 post 02 til kap. 3281 post 02.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteen viser for øvrig også til merknader vedrørende Norgesnettrådet under avsnitt 3.11.1.
3.23 Kap. 3281 Bygg og fellesutgifter for universitet og høgskolar
3.23.1 4.1 Post 01 Inntekter ved oppdrag og post 02 Salsinntekter m.v.
Ein viser til omtale under kap. 3274.
4.1 Kap. 300 Kulturdepartementet
4.1.1 Utgifter til nasjonale ekspertar ved EU-kommisjonen
Samandrag
Noreg har frå hausten 1996 teke del i EUs kulturprogram og EUs medieprogram. Under kvart program er det høve til å stille med ein nasjonal ekspert. Utgiftene knytte til desse stillingane blir dekte av nasjonale styresmakter mot refusjon i medlemskontingenten.
Lønn m.v. for dei to stillingane utgjer 1,2 mill. kroner pr år. Utgiftene skal dekkjast under kap. 300 post 01 Lønn og godtgjersle. Den vedtekne løyvinga under kap. 300 post 01 gir ikkje rom for utgiftene i 1997. Meirutgifta på 1,2 mill. kroner kan dekkjast ved tilsvarande innsparingar under andre budsjettpostar under Kulturdepartementets budsjett i 1997.
På denne bakgrunnen blir det foreslått at løyvinga under kap. 300 post 01 blir auka med 1,2 mill. kroner mot at løyvinga under kap. 322 post 79 blir sett ned med kr 100.000, kap. 324 post 79 med kr 200.000, kap. 326 post 79 med kr 500.000, kap. 328 post 79 med kr 200.000 og kap. 334 post 79 med kr 200.000.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 300 post 01.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 322 post 79, kap. 324 post 79, kap. 326 post 79 og kap. 334 post 79.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter at det opprettes to stillinger som nasjonale eksperter i tilknytning til EUs kulturprogram og EUs medieprogram. Disse medlemmer kan imidlertid ikke støtte at bevilgninger til disse stillingene tas fra tilskudd til ulike typer kulturaktiviteter, og vil derfor gå imot å redusere bevilgningene på kap. 322 post 79, kap. 324 post 79, kap. 326 post 79, kap. 328 post 79 og kap. 334 post 79.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går imot bevilgninger til to stillinger knyttet til EUs kultur- og medieprogram.
4.1.2 Omgjering av stilling i Kulturdepartementet
Samandrag
Det er gjort ei evaluering av Kulturavdelinga i Kulturdepartementet med sikte på ei mer effektiv og tenleg organisering av avdelinga. Ny utviklingsplan og organisasjonsmodell for avdelinga er vedteken, og dette inneber m.a. at avdelinga er delt inn i tre seksjonar.
Kvar seksjon skal leiast av ein avdelingsdirektør. To av avdelingsdirektørstillingane er oppretta frå før. Den tredje seksjonen blir i dag leidd av ein underdirektør. Den nye organisasjonsmodellen føreset derfor omgjering av ei stilling som underdirektør i gruppe II til stilling som avdelingsdirektør i gruppe I. Utgiftene til stillinga må dekkjast innanfor løyvinga under kap. 300.
På denne bakgrunnen blir det foreslått at ei stilling som underdirektør i gruppe II blir omgjort til stilling som avdelingsdirektør i gruppe I.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.
4.2 Kap. 301 og kap. 3301 Deltaking i internasjonale organisasjonar
4.2.1 Nedjustering av oppdragsinntekter og -utgifter
Samandrag
Den norske nasjonalkommisjonen for Unesco får kvart år inntekter frå ulike bidragsytarar til dekning av utgifter ved gjennomføring av seminar, konferansar, utgreiingar m.m. Utgifter og inntekter ved denne eksternfinansierte oppdragsverksemda vart i 1996 budsjettert til 3,0 mill. kroner under kap. 301 post 21 og kap. 3301 post 02. Dette løyvingsnivået er vidareført i statsbudsjettet for 1997.
Dei faktiske inntektene vart i 1996 2,4 mill. kroner. Av dette var om lag 1,5 mill. kroner ekstraordinære inntekter i 1996 knytte til gjennomføring av Den 1. internasjonale konferanse om vern av bok- og dokumentasjonsarven. Ny vurdering for 1997 viser nå at oppdragsinntektene vil bli om lag 0,8 mill. kroner.
På denne bakgrunnen blir det foreslått at oppdragsinntekt under kap. 3301 post 02 blir sett med 2,2 mill. kroner, og at utgiftsløyvinga under kap. 301 post 21 blir sett ned tilsvarande.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
4.3 Kap. 320 Allmenne kulturformål
4.3.1 Post 60 Lokale og regionale kulturbygg, kan overførast
Samandrag
Under kap. 320 post 60 Lokale og regionale kulturbygg, kan overførast, er det i 1997 løyvt 25,05 mill. kroner. Reglane for tildeling av midlar til lokale og regionale kulturbygg er fastsette av Kulturdepartementet.
For lokale kulturbygg er det maksimale tilskotsbeløpet fastsett til følgjande:
| - |
2,0 mill. kroner pr bygg i Troms og Finnmark, |
| - |
1,6 mill. kroner pr bygg i Nordland og Namdalen, |
| - |
1,0 mill. kroner pr bygg i øvrige delar av landet. |
For regionale kulturbygg er det maksimale tilskotsbeløpet fastsett til 5,0 mill. kroner pr bygg.
Kulturdepartementet går inn for å tildele midlar til kulturbygg i eit regionalt nettverk på Øvre Romerike. Denne satsinga må sjåast i samanheng med utbygginga av ny hovudflyplass på Gardermoen. Til lokale kulturbygg i kommunane Gjerdrum, Nannestad, Nes, Hurdal og Eidsvoll vil Kulturdepartementet dispensere frå gjeldande reglar for tildeling, og setje ei øvre grense pr. bygg på 3,0 mill. kroner.
Eit regionalt kulturbygg i Ullensaker vil etter gjeldande reglar få 5 mill. kroner.
Midlar til dei kulturbyggprosjekta som er omtalte ovanfor, vil bli dekte innanfor Kulturdepartementets budsjettramme under kap. 320 post 60. 1,0 mill. kroner av tilskotet til det lokale kulturbygget i Gjerdrum vil bli utbetalt alt i inneverande år.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at fysiske møteplasser er en viktig forutsetning for et aktivt lokalt kulturliv. Den reduksjonen av bevilgningen til lokale og regionale kulturbygg som Regjeringen fikk flertall for ved budsjettbehandlingen for 1997, fører til at flere prosjekt for bygging av kulturhus må utsettes eller skrinlegges i kommuner og fylkeskommuner.
Disse medlemmer viser til at departementet selv påpeker at det er lang ventetid på tildeling av statlig bevilgning til lokale og regionale kulturbygg, til en viss grad kan det resultere i ekstra rentekostnader på byggelån, utsatt bygging eller uheldig deling i byggetrinn. Disse medlemmer minner om at det statlige tilskuddet utløser langt større midler lokalt enn tilskuddsordningen alene gir.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at bevilgningen til lokale og regionale kulturbygg ble redusert med 15 mill. kroner i budsjettbehandlingen for 1997, etter forslag fra Regjeringen. Disse medlemmer viser til at denne reduksjonen har hatt som konsekvens at en rekke fornuftige prosjekter ikke får nødvendig støtte. I flere regioner må situasjonen betegnes som kritisk. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag i dette reviderte budsjettet om å tildele midler til kulturbygg i et regionalt nettverk på Øvre Romerike er fornuftig, men når dette skjer innenfor eksisterende ramme får det negative konsekvenser for andre regioner i landet.
Disse medlemmer viser til at det er lang ventetid ved tildeling av statlige bevilgninger til lokale og regionale kulturbygg. Disse medlemmer vil peke på at statlige tilskudd til dette formålet utløser midler lokalt, og bidrar til et verdifullt engasjement og aktive lokalmiljøer. Disse medlemmer mener statlige bevilgninger til regionale og lokale kulturbygg er høyst nødvendige for å støtte opp om lokale kulturaktiviteter.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunnen foreslå å øke bevilgningene over kap. 320 post 60 med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
| Kap. 320 |
Allmenne kulturformål |
| |
60 Lokale og regionale kulturbygg, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
20.000.000 |
| |
fra kr 25.050.000 til kr 45.050.000 |
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen kan ikke slutte seg til at de maksimale tilskuddsbeløp for lokale kulturbygg økes, og at kommunene på den måten gis sterkere incentiver for forsering av typiske lavprioritetstiltak. I utgangspunktet ønsker dette medlem at ordningen med tilskudd til lokale og regionale kulturbygg avvikles, jf. forslag fremmet ved behandlingen av nasjonal- og statsbudsjettet høsten 1996, men finner det ikke naturlig å ta opp igjen forslaget nå midt i budsjettperioden.
4.3.2 Norsk Film AS - utbygging av filmparken
Samandrag
For at norsk spelefilmproduksjon skal kunne halde et høgt nivå er det viktig at produksjonen skjer i eit stabilt miljø som teknisk og på anna vis held høg standard.
Anlegget til Norsk film AS på Jar er eit sentrum i norsk filmproduksjon, men det er gammalt og tildels nedslite. Som ei følgje av dette har Norsk Film AS i løpet av dei siste tre åra gjennomført ei systematisk utbetring og oppgradering av filmparken for til saman 13 mill. kroner.
Det er likevel nødvendig å forbetre og oppgradere anlegga ytterlegare for å sikre filmparken på Jar som eit sentrum i norsk filmproduksjon også i framtida, og for å sikre kvaliteten og ressursutnyttinga i tilbodet. Det er utarbeidd ein plan for oppgradering og utbetring av filmparken over ein periode på 3 år. Total kostnadsramme for prosjektet er kalkulert til 48 mill. kroner. Behovet for statleg investeringstilskot er kalkulert til 36 mill. kroner.
Det arbeidet Norsk Film AS har sett i gang og finansiert med eigne midlar vil snart vere avslutta. For å unngå opphald mellom desse arbeida og den vidare utbygginga av filmparken, blir det gjort framlegg om at Norsk Film AS får tilsegn om statlege midlar til den vidare utbygginga.
Den statlege finansieringa av prosjektet blir foreslått dekt av løyvinga under kap. 320 Allmenne kulturformål post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overførast.
På denne bakgrunnen blir det foreslått at tilsegnsfullmakta under kap. 320 post 73, blir auka med 36 mill. kroner til 81,3 mill. kroner, jf. forslag til vedtak.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VIII.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener på bakgrunn av at Regjeringen i budsjettbehandlingen bl.a. reduserte bevilgningen til lokale kulturbygg med 15 mill. kroner, og ikke lønns- og prisjusterte det statlige tilskuddet til regionale- og knutepunktinstitusjoner innenfor hele kulturområdet, at det nå er overraskende at det foreslås en så betydelig tilsagnsfullmakt til anlegget Norsk Film uten at det ble lagt fram til behandling i forbindelse med budsjettet for 1997. Behovet for en slik bevilgning kan ikke ha oppstått som behov helt plutselig, og det er ikke betryggende saksbehandling når et så betydelig beløp skal bevilges til et formål uten at fagkomiteen har behandlet det.
Disse medlemmer vil likevel stemme for forslag til vedtak VIII.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen kan ikke se hvilken egenverdi det har å opprettholde hverken Norsk Film AS eller anlegget på Jar dersom disse fortsatt skal være permanente utgiftsposter på statsbudsjettet. Statens ansvar for filmproduksjon m.v. må etter dette medlems oppfatning opphøre, da slikt åpenbart ligger milevis utenfor definerte offentlige primæroppgaver. Dette medlem vil stemme imot Regjeringens forslag om å øke tilsagnsfullmakten under kap. 320, post 73 med 36 mill. kroner til 81,3 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III.
4.4 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål
4.4.1 Norsk Teknisk Museum - ekstraordinært tilskot til midlertidig dekning av dokumentavgift
Samandrag
Norsk Teknisk Museum er eigd og drive av ei privat foreining. Da Norsk Teknisk Museum fekk status som nasjonal institusjon i 1995 i samband med iverksetjing av ny funksjonsdeling på kultursektoren, informerte Kulturdepartementet museet om at det ville vere tenleg at museet vart omgjort til stifting. Før museet kan gjerast om til stifting, må dei rettslege tilhøva til Oslo kommune vere avklarte.
Det museumsbygget der Norsk Teknisk Museum held til i dag, er finansiert ved at Oslo kommune har teke opp og overteke lån for til saman 90,4 mill. kroner. Oslo kommune krev derfor panteerklæring på dette beløpet. Dokumentavgift for tinglysing av panteerklæringa utgjer 2,5 % av panteverdien, dvs 2,26 mill. kroner. Etter at beløpet er innbetalt, vil det etter søknad kunne bli refundert.
Dokumentavgifta må innbetalast før det kan søkjast om refusjon. Behandlingstid for slik søknad er eitt til to år. Museet kan ikkje dekkje ei meirutgift på 2,26 mill. kroner innanfor budsjettet for 1997 uten at det får dramatiske konsekvensar for verksemda. Dersom dokumentavgifta skal lånefinansierast i behandlingstida, vil museet få ein årlig rentekostnad på kr 140.000. Også dette vil få uheldige konsekvensar for museumsdrifta. Museet treng derfor eit ekstrordinært tilskot i 1997. Tilskotet vil bli tilbakeført til statskassa så snart refusjonen ligg føre.
På denne bakgrunnen blir det foreslått at løyvinga under kap. 328 post 70 Nasjonale institusjonar blir auka med 2,26 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 328 post 70.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til den rolle Industriarbeidermuseet Vemork i Telemark (NIA) spiller vedrørende dokumentasjon og formidling av norsk industriarbeiderhistorie. Disse medlemmer viser til at det er behov for økte bevilgninger både til drift og investeringer både for inneværende år og for 1998. Disse medlemmer fremmer forslag om at Industriarbeidermuseet bevilges med 1 mill. kroner, og at dette kommer i tillegg til Regjeringens forslag om å forhøye post 70 med 2,26 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår:
| Kap. 328 |
Museums- og andre kulturvernformål |
| |
70 Nasjonale institusjoner, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
3.260.000 |
| |
fra kr 97.354.000 til kr 100.614.000 |
4.4.2 Tilskot til Det Norske Sivile Luftfartsmuseum
Samandrag
Det norske Sivile Luftfartsmuseum fikk tilskot over budsjettet til Forsvarsdepartementet til utgangen av 1996. I samband med behandlinga av statsbudsjettet for 1997 uttalte fleirtalet i forsvarskomiteen at Forsvarsdepartementet si utbetaling til drift av den sivile delen av Luftfartssenteret ikkje samsvarar med premissane til Stortinget. Komitefleirtalet la til grunn at desse utgiftene blir budsjettert under budsjetta til dei relevante departementa.
Ein foreslår at Det Norske Sivile Luftfartsmuseum får tilskot over budsjettet til Kulturdepartementet frå og med 1997. Ein tek vidare sikte på at Det Norske Sivile Luftfartsmuseum skal overta Norsk Luftfartssenter Bodø AS frå 1998 gjennom oppretting av eit nytt selskap, Stiftelsen Norsk Luftfartsmuseum.
For å sikre at Det Norske Sivile Luftfartsmuseum utgjer eit godt fundament for det planlagte Norsk Luftfartsmuseum frå og med 1998, er det naudsynt å byggje opp Det Norske Sivile Luftfartsmuseum. Dette inneber mellom anna at ein må styrke den museumsfaglege bemanninga på museet.
Til dekning av driftsutgifter til naudsynt styrking av Det Norske Sivile Luftfartsmuseum blir det foreslått at løyvinga under kap. 328 post 79 blir auka med 3,2 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 328 post 79 med 3,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader i B.innst.S.nr.2(1996-1997). Disse medlemmer går inn for at det blir bevilget 2 mill. kroner til Gjenreisningsmuseet i Hammerfest. Forhøyingen over denne posten blir da på totalt 5 mill. kroner (inkludert Regjeringens forslag).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 328 |
Museums- og andre kulturvernformål |
| |
79 Ymse tiltak, |
| |
forhøyes med |
kr |
5.000.000 |
| |
fra kr 33.717.000 til kr 38.717.000 |
Disse medlemmer viser for øvrig til merknad vedrørende Stiklestad Nasjonale Kultursenter under pkt. 18.19.
5.1 Kap. 400 Justisdepartementet
5.1.1 Post 01 Lønn og godtgjersle
Samandrag
I samband med den såkalla « Furre-saka » har Justisdepartementet fått ekstraordinære utgifter som til dømes lønnsutgifter til to ekspedisjonssjefar. Dei ekstra lønnsutgiftene for 1997 vil venteleg vere om lag 1,05 mill. kroner.
Det er sett ned eit utval for å vurdere ulike spørsmål rundt overvakingstenesta i politiet. Utvalet vil i 1997 koste om lag 1,3 mill. kroner.
På grunn av desse ekstraordinære utgiftene blir det gjort framlegg om å auke løyvinga under kap. 400 post 01 med 2,35 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon under kap. 440 post 01.
I samband med omorganiseringa av Utlendingsavdelinga i Justisdepartementet treng ein å gjere om ein heimel som saksbehandlar i gruppe II til avdelingsdirektør i gruppe I.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende omgjøring av stilling, jf. forslag til vedtak II.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 400 post 01.
Komiteen viser når det gjelder kap. 440 post 01 til merknader under avsnitt 5.7.2.
5.2 Kap. 405 Lagmannsrettane
Samandrag
Gulating lagmannsrett har i lengre tid hatt problem med saksavviklinga. Sjølv med stor arbeidsinnsats har det ikkje vore mogleg med dagens dommarbemanning å redusere saksavviklingstida i vesentleg grad. Justisdepartementet foreslår derfor å opprette tre nye dommarheimlar under kap. 405 for tilsetjing i Gulating lagmannsrett.
Det blir også fremma forslag om å opprette to funksjonærheimlar under kap. 405 for tilsetjing i Gulating lagmannsrett mot tilsvarande inndraging under kap. 410 Herads- og byrettane, jf. omtale under kap. 410.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende stillinger, jf. forslag til vedtak II.
5.3 Kap. 410 Herads- og byrettane
5.3.1 Post 01 og 11
Samandrag
Det blir foreslått å overføre ei funksjonærstilling frå kap. 410 Herads- og byrettane til kap. 440 Politi- og lensmannsetaten, jf. omtale under kap. 440. Samstundes blir det foreslått omdisponert 0,25 mill. kroner frå kap. 410 post 01 til kap. 440 post 01.
I samband med at Generaladvokaten flyttar ut av Oslo tinghus blir det foreslått å omdisponerte 0,767 mill. kroner frå kap. 410 Herads- og byrettane post 11 til kap. 446 Kontrollen med den militære disiplinærmakta post 11, jf. omtale under kap. 446.
I samband med utgifter til tomgangsleige og frikjøp av leigekontrakten for dei tidlegare lokala til Oslo statsadvokatembete blir det foreslått å omdisponere 2,58 mill. kroner frå kap. 410 Herads- og byrettane post 11 til kap. 445 Påtalemakta post 11.
Justisdepartementet foreslår å inndra to funksjonærheimlar under kap. 410 Herads- og byrettane mot tilsvarande oppretting under kap. 405 Lagmannsrettane, jf. omtale under kap. 405.
Totalt foreslår ein å redusere løyvinga under post 01 med 0,25 mill. kroner og under post 11 med 3,347 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 410 post 01 og 11.
Komiteen viser når det gjelder forhøyelse med kr 250.000 under kap. 440 post 01 til merknader under avsnitt 5.7.2.
Komiteen viser når det gjelder forhøyelsen med kr 767.000 under kap. 446 post 11 til merknader under avsnitt 5.11.1.
Komiteen viser når det gjelder forhøyelsen av kap. 445 post 11 med 2,58 mill. kroner til merknader under avsnitt 5.10.
Komiteen viser når det gjelder inndragning av to funksjonærhjemler under kap. 410 til merknader under avsnitt 5.2.
5.3.2 Post 21 Særskilde driftsutgifter
Samandrag
Posten dekkjer utgifter som etter rettsgebyrlova er inkludert i rettsgebyret. Det blir foreslått å auke løyvinga under kap. 410 post 21 med 0,1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3410.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til avsnitt 5.4 og går mot Regjeringens forslag.
5.4 Kap. 3410 Rettsgebyr
5.4.1 Post 01 Rettsgebyr
Samandrag
Grunnsatsen for rettsgebyret vart sist auka frå kr 495,- til kr 505,-, gjeldande frå 1. januar 1997. Justisdepartementet foreslår å auke grunnsatsen for rettsgebyret frå kr 505,- til kr 535,- f.o.m. 1. juli 1997, som delvis inndekking av ekstraløyvinga tidlegare i år til politi- og lensmannsetaten. Ein reknar med at auken på heilårsbasis vil gje ei netto meirinntekt på om lag 64 mill. kroner.
Posten dekkjer inntekter i samband med sivile saker, tinglysing, tvangsforretningar, skifte, konkurs, m.m. I samband med den foreslåtte auken i rettsgebyret blir det foreslått å auke løyvinga med 24,8 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen går imot Regjeringens forslag om økning av grunnsatsen for rettsgebyr.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, viser til B.innst.S.nr.4(1996-1997) samt til Ot.prp.nr.63(1996-1997) der rettsgebyret vart heva frå 495 kroner til 505 kroner med verknad frå 1. januar 1997, tilsvarande aukinga i konsumprisindeksen. Ved handsaminga av forslag om ekstraordinære midlar til politi- og lensmannsetaten, foreslo Regjeringen å auke rettsgebyra til 535 kroner for å dekke inn bevilgninga. Fleirtalet i justiskomiteen avsto frå å auke rettsgebyra, og ba Regjeringen komme tilbake med forslag til inndekking i revidert nasjonalbudsjett.
Fleirtalet stiller seg undrande til at Regjeringen fremjar samme forslag til inndekking når dette forslaget allereie er avvist ein gong av komiteen.
Fleirtalet viser til at ein må betale rettsgebyr i mange tilfelle, f.eks. ved tinglysing, skjønn, skifte, osv. i tillegg til saker for domstolane, og meiner at ei auking av rettsgebyra vil gjere situasjonen enda vanskelegare for folk med lav/vanleg inntekt. Fleirtalet viser og til at Den Norske Advokatforening går sterkt imot ei auke av rettsgebyr. Fleirtalet viser til at antall sivile saker for domstolane går ned, og ein reknar med at ein viktig årsak er dei store utgiftene ved saksanlegg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at rettsgebyret sist ble forhøyet med virkning fra 1. januar 1997. Disse medlemmer viser til andre forslag i denne innstilling til dekning av merbehov som følge av tidligere økte bevilgninger til politi- og lensmannsetaten. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag til økning i rettsgebyret. Dette vil ha en budsjettvirkning i 1997 på 40 mill. kroner.
5.4.2 Post 04 Gebyrinntektene til lensmennene
Samandrag
Posten dekkjer hovudsakleg dei gebyra som lensmennene krev inn i samband med tvangsforretningar. I samband med den foreslåtte auken i rettsgebyret blir det foreslått å auke løyvinga med 2,9 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til avsnitt 5.4.1 og går imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre kan ikke akseptere at ekstrabevilgningen til politi- og lensmannsetaten dekkes inn gjennom en økning av rettsgebyret. Disse medlemmer viser til at rettsgebyret ble hevet ved budsjettbehandlingen for 1997 og mener at den ytterligere økningen Regjeringen nå legger opp til, vil bidra til å gjøre terskelen for å benytte rettsapparatet for høy. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag, jf. merknad under pkt. 5.4.1.
5.5 Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt
Byggeteknisk tilstandsanalyse av Oslo krinsfengsel
Samandrag
Sidan 1991 har i alt 73 mill. kroner, inkludert Stortingets spesielle løyving på post 38 Oslo krinsfengsel, gått til ulike rehabiliteringsprosjekt i Oslo krinsfengsel. Framleis er det likevel eit vesentleg behov for rehabilitering ved anstalten. Før ytterlegare investeringar blir vurderte, vil Justisdepartementet gjennomføre ein byggjeteknisk tilstandsanalyse av anstalten.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det er behov for større ressurser innen kriminalomsorgen, både når det gjelder bemanning, drift og vedlikehold. Flertallet viser til at Kriminalomsorgsmeldingen skulle kommet nå i vår, men at den er blitt utsatt. Flertallet mener det er naturlig å behandle disse spørsmålene til høsten, i sammenheng med behandlingen av Kriminalomsorgsmeldingen og Statsbudsjettet for 1998.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar Regjeringens redegjørelse til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at flere fengsler, men særlig Oslo kretsfengsel, trenger vesentlig utbedring. Disse medlemmer anser at behovet for vesentlige utbedringer er tilstrekkelig dokumentert. Disse medlemmer vil forelå en tilleggsbevilgning på 20 mill. kroner til nødvendige utbedringer.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 430 |
Kriminalomsorg i anstalt |
| |
38 Oslo Kretsfengsel, rehabilitering, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
20.000.000 |
| |
fra kr 1.929.000 til kr 21.929.000 |
5.6 Kap. 435 Kriminalomsorg i fridom
5.6.1 Post 11 Varer og tenester
Samandrag
Husleiga har auka med 0,237 mill. kroner i samband med innflytting i nye lokale i Statens hus, byggjetrinn II, i Steinkjer. Justisdepartementet foreslår derfor å auke løyvinga under kap. 435 post 11 med 0,237 mill. kroner. Sjå omtale under kap. 2445 Statsbygg post 24.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under kap. 2445 Statsbygg, jf. avsnitt 14.9.1.
5.7 Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten
5.7.1 Inndekking av ekstraløyving
Samandrag
Ved behandlinga av Innst.S.nr.147(1996-1997) frå justiskomiteen vart Regjeringa beden om å foreslå inndekking av ekstraløyvinga til drift i Politi- og lensmannsetaten på 200 mill. kroner i samband med Revidert nasjonalbudsjett 1997.
Regjeringa meiner det er nødvendig å gjenta dei inndekkingsforslaga som vart fremma i St.prp. nr. 43 (1996-1997). I denne proposisjonen foreslår ein i tillegg å redusere investeringsløyvinga under kap. 481 post 45 med 1,4 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til at kap. 481 er behandlet under avsnitt 5.17.2.
5.7.2 Post 01 Lønn og godtgjersler
Samandrag
Det blir foreslått å redusere løyvinga under kap. 440 post 01 med 2,35 mill. kroner, jf. omtale under kap. 400 post 01.
Vidare blir det foreslått å auke løyvinga under kap. 440 post 01 med 0,25 mill. kroner og å opprette ei funksjonærstilling, jf. omtale under kap. 410.
Det blir også foreslått å gjere om to stillingar som politiinspektør i gruppe II til to stillingar som visepolitimeister i gruppe I ved Oslo politikammer. Oslo politikammer har allereie ei stilling som visepolitimeister. Endringa inneber at det vil vere 3 visepolitimeistrar ved Oslo politikammer.
Totalt foreslår ein å redusere løyvinga under kap. 440 post 01 med 2,1 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Standpunkttabell kap. 440 post 01
| |
|
Regj. |
|
|
|
|
|
|
|
|
| Kap/ |
|
forslag |
| post |
|
mill kr |
A |
Sp |
H |
SV |
KrF |
V |
RV |
SB |
| |
1 Overføring til |
| |
kap. 400 |
-2,35 |
-2,35 |
0 |
0 |
0 |
0 |
0 |
-2,35 |
-2,35 |
| |
2 Overføring fra |
| |
kap. 410 |
+0,25 |
+0,25 |
+0,25 |
+0,25 |
+0,25 |
+0,25 |
+0,25 |
0 |
+0,25 |
| |
3 Tillegg |
0 |
+20,0 |
+19,75 |
+19,75 |
+19,75 |
+19,75 |
+19,75 |
0 |
0 |
| |
Sum |
-2,10 |
+17,9 |
+20,0 |
+20,0 |
+20,0 |
+20,0 |
+20,0 |
-2,35 |
-2,1 |
- nedsettes med
+ forhøyes med
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om opprettelse av funksjonærstilling, samt omgjøre to stillinger ved Oslo politikammer, jf. forslag til vedtak II.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:
| Kap. 440 |
Politi- og lensmannsetaten |
| |
01 Lønn og godtgjørelse, |
| |
forhøyes med |
kr |
20.000.000 |
| |
fra kr 3.216.789.000 til kr 3.236.789.000 |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at politiet ikke av budsjettmessige hensyn må kreve refusjon for politivakthold som ikke er i samsvar med den praksis som Regjeringen ønsker å få til med bakgrunn i Stortingets drøftinger. Disse medlemmer viser til at refusjonsordningen for politivakthold i 1996 ga inntekter på om lag 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går inn for å øke bevilgningen til politi- og lensmannsetaten med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i proposisjonen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 440 |
Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) |
| |
01 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
kr |
17.900.000 |
| |
fra kr 3.216.789.000 til kr 3.234.689.000 |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader og forslag i Innst.S.nr.147(1996-1997) der flertallet slår fast at det er behov for ytterligere bevilgninger for å sikre at tjenestemenn i politi- og lensmannsetaten skal kunne settes inn i nødvendig politiarbeid hele døgnet. Stortingsflertallet avviste ved denne behandlingen Regjeringens forslag til inndekning, og ba Regjeringen komme tilbake med et nytt forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 1997. Disse medlemmer ser det som en provokasjon at Regjeringen i store trekk nå velger å fremme det samme inndekningsforslaget som stortingsflertallet tidligere har avvist. Disse medlemmer går imot forslaget om å kutte i politi- og lensmannsetatens investeringsbudsjett, samt forslaget om å øke rettsgebyret med 30 kroner.
Disse medlemmer mener at bevilgningene til politiet fortsatt er for knappe. Det vises i denne forbindelse bl.a. til den økende kriminaliteten i MC-miljøene med drap av tilfeldig forbipasserende i Drammen nylig som det foreløpig mest dramatiske resultatet. Disse medlemmer mener at politiet må få økte ressurser til å følge tett opp slike miljøer og bekjempe denne form for brutal kriminalitet. Disse medlemmer viser videre til disse partiers forslag i Innst.S.nr.207(1996-1997) om gratis politivakthold ved arrangement som skal gi inntekt til frivillig arbeid blant barn og unge eller til frivillig kulturarbeid. Disse medlemmer viser til at justisministeren i debatten om nevnte innstilling bebudet en melding til politidistriktene « med siktemål å legge opp til en praksis som fører til større likhet mellom politidistriktene og en begrensning av refusjonskravene så langt det lar seg gjøre innenfor lovens grenser ».
Komiteens medlemmer fra Høyre vil foreslå en ekstrabevilgning på 20 mill. kroner for 1997 til politi- og lensmannsetaten for å styrke kriminalitetsbekjempelsen, bl.a. i forhold til MC-kriminaliteten. Disse medlemmer forutsetter at disse pengene i sin helhet går til økt politiinnsats gjennom styrking av lønnsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er oppretta et betydelig antall nye stillinger i politiet i de siste årene. Det har bl.a. ført til at politiet har styrka det forebyggende arbeid, noe disse medlemmer mener er svært positivt. Disse medlemmer støtter en tilleggsbevilgning til politiet på 20 mill. kroner til bruk i situasjoner som krever ekstraordinær innsats. For øvrig viser disse medlemmer til betydninga av å bedre oppvekstvilkårene for barn og ungdom og til Sosialistisk Venstrepartis forslag om styrking av barne og ungdomsvernet.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse fremmer forslag om å redusere kap. 440 post 01 med 2,35 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 440 |
Politi- og lensmannsetaten |
| |
01 Lønn og godtgjørelser, |
| |
nedsettes med |
kr |
2.350.000 |
| |
fra kr 3.216.789.000 til kr 3.219.139.000 |
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette bevilgningen under kap. 440 post 01 med 2,1 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 440 |
Politi- og lensmannsetaten |
| |
01 Lønn og godtgjørelser, |
| |
nedsettes med |
kr |
2.100.000 |
| |
fra kr 3.216.789.000 til kr 3.214.689.000 |
5.7.3 Post 11 Varer og tenester
Samandrag
Inntrøndelag politidistrikt har flytta inn i nye lokale i Statens hus, byggjetrinn II, i Steinkjer. I samband med innflyttinga har husleiga auka med 1,306 mill. kroner. Justisdepartementet foreslår derfor å auke løyvinga under kap. 440 post 11 med 1,306 mill. kroner. Sjå også omtale under kap. 2445 post 24.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 440 post 11 med 1,306 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 5.7.2 og fremmer følgende forslag:
| Kap. 440 |
Politi- og lensmannsetaten |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
kr |
6.306.000 |
| |
fra kr 1.372.637.000 til kr 1.378.943.000 |
5.7.4 Post 45 Store nyinnkjøp, kan overførast
Samandrag
Som delvis inndekking av ekstraløyvinga til drifta i politi- og lensmannsetaten blir det foreslått å utsetje nokre innkjøp. Ein foreslår å redusere løyvinga under kap. 440 post 45 med 23 mill. kroner.
Av omsyn til framdrifta når det gjeld investeringar, hovudsakleg til materiell og IT, blir det foreslått å auke bestillingsfullmakta under kap. 440 post 45 med 15 mill. kroner frå 70 mill. kroner til 85 mill. kroner, sjå utkast til vedtak.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning og til bestillingsfullmakt, jf. forslag til vedtak IX.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre går imot forslaget om å redusere bevilgningen til store nyinnkjøp med 23 mill. kroner, og mener dette kun vil bidra til å overføre problemet til neste budsjettperiode. Disse partier har ønsket å styrke ressurssituasjonen i politi- og lensmannsetaten, og kan derfor ikke akseptere at påplussingen dekkes inn gjennom å redusere andre poster på samme kapittel.
5.8 Kap. 3440 Politi- og lensmannsetaten
5.8.1 Post 01 Gebyr
Samandrag
Posten dekkjer inntekter frå behandlingsgebyr for pass, våpenløyve og lotterisaker. I samband med den foreslåtte auken i rettsgebyret blir det foreslått å auke løyvinga under kap. 3440 post 01 med 4,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3410.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under avsnitt 5.4.1 og går imot økning av bevilgningen under post 01.
5.9 Kap. 444 Politiets materiellteneste
5.9.1 Post 01 og 11
Samandrag
I samband med overtaking av oppgåver knytt til uniformer for tollvesenet blir det foreslått å auke løyvinga under kap. 444 med 0,338 mill. kroner, fordelt med 0,225 mill. kroner under post 01 og 0,113 mill. kroner under post 11. Det blir og foreslått å opprette ei stilling under kap. 444. Sjå omtale under kap. 1610.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger under post 01 og 11 samt opprettelse av stilling, jf. forslag til vedtak II.
5.10 Kap. 445 Påtalemakta
5.10.1 Post 11 Varer og tenester
Samandrag
Det blir foreslått å auke løyvinga under kap. 445 post 11 med 2,58 mill. kroner, jf. omtale under kap. 410.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
5.11 Kap. 446 Kontrollen med den militære disiplinærmakta
5.11.1 Post 11 Varer og tenester
Samandrag
I samband med at Generaladvokaten flytter ut av Oslo tinghus blir det foreslått å auke løyvinga under kap. 446 post 11 med 0,767 mill. kroner. Av dette utgjer 0,35 mill. kroner eit eingangsbeløp til innreiing av nye lokale, og 0,417 mill. kroner 10 månaders leige i 1997. Sjå også omtale under kap. 410.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 446 post 11 med kr 767.000.
5.12 Kap. 3449 Statens innkrevjingssentral
5.12.1 Post 81 Bøter, inndragingar
Samandrag
Regjeringa tek sikte på, ved kongeleg resolusjon, å auke satsane for forenkla forelegg med om lag 25 % i løpet av 1997 som delvis inndekking av ekstraløyvinga til Politi- og lensmannsetaten. Satsane har stått uendra sidan 1990.
Ei førebels utrekning syner at inntektene under kap. 3449 post 81 med heilårsvirking kan auke med om lag 63 mill. kroner. Berekningane er usikre. Det er førebels usikkert når ein eventuelt kan innarbeide ein budsjettverknad i 1997. Ein vil difor komme tilbake med forslag til eventuelle løyvingsendringar.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, tar dette til etterretning.
5.13 Kap. 450 Sivile tenestepliktige
5.13.1 Post 11 Varer og tenester
Samandrag
Posten skal dekkje driftsutgiftene ved siviltenesteadministrasjonane, førskolen for dei sivile tenestepliktige og mannskapsavhengige kostnader.
Departementet foreslår å redusere løyvinga under kap. 450 post 11 med 1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 455 post 01.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under avsnitt 5.14.1.
5.13.2 Utsetjing av planlagde tiltak
Samandrag
I St.prp. nr. 1(1996-1997) la Justisdepartementet i samsvar med Innst.S.nr.177(1995-1996) inn ein føresetnad om endringar i siviltenesta i 1997, som til dømes redusert tenestetid og forenkla behandlingsrutinar ved søknad om fritak frå militærtenesta. Departementet baserte seg også på at dei sivile tenestepliktige utfører om lag 1.900 årsverk. På grunnlag av desse føresetnadene gjekk departementet inn for å auke kostpengesatsen til mannskapa og satsinga på voksenopplæring i 1997.
Framlegg til ny føresegn om redusert tenestetid vart sendt på høyring i 1996. Det har teke tid å avklare dei motstridande omsyna i saka. Det er no bestemt at tenestetida blir redusert med verknad frå 1. august 1997.
Utsetjinga av tiltaket og erfaringane frå 1996 gjer grunn til å frykte at det melder seg ein kø av mannskap som vil avtene siviltenesta. Talet på søknader gjekk opp med 17 % frå 1995, samstundes med at avslagsprosenten gjekk ned med 5. Samla blei det ført over 1998 menn til siviltenesta i 1996, mot 1561 i 1995. For å dempe køverknaden foreslår Justisdepartementet å utsetje den planlagde endringa av kostpengesatsen og den auka satsinga på voksenopplæring.
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
5.13.3 Mogleg utbygging på Dillingøy
Samandrag
Innanfor ramma av driftsløyvinga er det aktuelt å byggje ut dei eksisterande lokala ved Siviltenesteadministrasjonen Dillingøy, under føresetnad av at dei plantall verksemda er gitt i tildelingsbrevet for 1997 blir følgt opp.
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til orientering.
5.14 Kap. 455 Hovudredningssentralane
5.14.1 Post 01 Lønn og godtgjersle
Samandrag
Det er sett i verk ein reduksjon av aktiviteten på Hovudredningssentralane som er betre tilpassa dei økonomiske rammene. Reduksjonen har ført til at verksemda ved sentralane er kraftig redusert.
Justisdepartementet er uroleg for dei konsekvensane situasjonen fører med seg også for den operative tenesta, bl a er opplæring av nytilsette redningsleiarar stoppa opp, og så godt som all assistanse ved redningsøvingar er stansa. Justisdepartementet foreslår å auke løyvinga under kap. 455 post 01 med 2 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 455 post 45 og kap. 450 post 11.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning av 2 mill. kroner under kap. 455 post 01 med inndekning med 1 mill. kroner under post 45 og 1 mill. kroner under kap. 450 post 11.
5.14.2 Post 45 Store nyinnkjøp, kan overførast
Samandrag
Posten skal dekkje investeringar til IT, samband og anna spesialutstyr. Departementet foreslår å redusere løyvinga under kap. 455 post 45 med 1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 455 post 01.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under avsnitt 5.14.1.
5.15 Kap. 472 Trussamfunn m.m.
Samandrag
Utgiftene til tru- og livssynssamfunn for 1997 vart utrekna på grunnlag av erfaringstalla for 1996. Justisdepartementet har ved utrekning av årets tilskotssats teke utgangspunkt i Statskonsults forslag til utrekningsmåte, jf. Statskonsults rapport 1997:4. Den nye utrekningsmåten gir ein tilskotssats på kr 195,- pr. medlem, medan den gamle måten ville gitt ein tilskotssats på kr 201,- pr. medlem. Forslaget inneber ei forenkling av tidlegare års praksis og gir eit meir korrekt utrekningsgrunnlag.
Statstilskot til tru- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkje skal fastsetjast på grunnlag av årleg budsjetterte utgifter til Den norske kyrkje. Stortinget auka løyvinga til Den norske kyrkje med 100 mill. kroner på kap. 294 post 72 i samband med 1997-budsjettet.
Det blir derfor foreslått å auke løyvinga under kap. 472 med 8 mill. kroner, fordelt med 4,631 mill. kroner under post 70, 1,254 mill. kroner under post 71 og 2,115 mill. kroner under post 72.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
5.16 Kap. 475 Bubehandling
5.16.1 Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast
Samandrag
Utgiftene under kap. 475 post 21 vart tidlegare førde på kap. 414 post 21. Posten har mellom anna vore nytta til å dekkje utgiftene i samband med Anders Jahres dødsbu.
I St.prp. nr. 58 (1995-1996) kjem det fram at det på buets konto pr 31. desember 1995 stod eit unytta beløp på kr 13.643 195 og at midlar vart tilbakeførde staten i 1996. Det beløpet som vart tilbakeført var på kr 13.089.479.
Det blir foreslått å løyse saka teknisk ved å redusere løyvinga til Anders Jahres dødsbu under kap. 475 post 21 med 0,554 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
5.17 Kap. 481 Direktoratet for sivilt beredskap
5.17.1 Post 01 og 11
Samandrag
Husleiga har auka med kr 47.000 i samband med innflytting i nye lokal i Statens Hus, byggetrinn II, i Steinkjer. Det blir derfor foreslått å auke løyvinga under kap. 481 post 11 med kr 47.000. Sjå omtale under kap. 2445 post 24.
Det blir foreslått å redusere løyvinga under kap. 481 med til saman 2,4 mill. kroner, fordelt med 0,3 mill. kroner under post 01 og 2,1 mill. kroner under post 11. Det blir foreslått ein tilsvarande auke i løyvinga under kap. 1510 Fylkesmannsembeta, jf. omtale under kap. 1510.
Totalt foreslår ein å redusere løyvinga under post 01 med 0,3 mill. kroner og under post 11 med 2,053 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 481 post 01 med kr 300.000 og post 11 med kr 2.053.000.
Komiteen viser når det gjelder forslaget om økning av kap. 1510 postene 01 og 11 med henholdsvis 0,3 mill. kroner og 2,1 mill. kroner til merknader under avsnitt 14.9.1.
5.17.2 Post 45 og 46
Samandrag
Det har oppstått eit akutt miljøproblem på Sivilforsvarets skole på Starum. Ein lekkasje gjer at det siv drivstoff ned i grunnen frå dei nedgravde tankane ved fyringsanlegget. Fyringsanlegget krev også mykje vedlikehald og er kostbart i drift. Det blir foreslått å redusere løyvinga under kap. 481 post 45 med 4,3 mill. kroner, der 2,9 mill. kroner går til ein auke under kap. 481 post 46 medan 1,4 mill. kroner går til inndekking i samband med ekstraløyvinga til politi- og lensmannsetaten, jf. omtale under kap. 440.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 481 post 45 og 46.
6.1 Kap. 521 Busetting av flyktningar og tiltak for innvandrarar
6.1.1 Post 72 Tilbakevending av flyktningar
Samandrag
Frå 1994 har det vore løyvd midlar på kap. 521 post 72 Tilbakevending av flyktningar, til prosjekt som førebur og motiverer flyktningar til å reise tilbake til heimlandet. Målet med prosjektmidla er å tilretteleggje for at så mange flyktningar som mogleg skal kunne vende tilbake til heimlanda sine. Dei fleste tilbakevendingsprosjekta har vore retta mot bosniske flyktningar i Noreg. For 1997 er det løyvt 23 mill. kroner til tilbakevendingsprosjekt her i landet. I tillegg kjem overført beløp frå 1996.
I dag er ein av dei største hindringane for tilbakevending til Bosnia-Hercegovina mangelen på arbeidsplassar på heimstaden. Ein viktig faktor for at bosniarar i Noreg skal kunne reise tilbake til heimlandet sitt, vil derfor vere å gi støtte til utvikling av nye arbeidsplassar i Bosnia-Hercegovina.
Ein vil derfor tilrå at deler av midlane som er sette av til tilbakevendingsprosjekt her i landet blir nytta i Bosnia-Hercegovina. Dette gir ein meir effektiv bruk av midlane. Målet med prosjekta i Bosnia-Hercegovina vil vere å leggje til rette for tilbakevending frå Noreg gjennom å utvikle arbeidsplassar i heimlandet til flyktningane.
Ein gjer framlegg om at 10 mill. kroner blir omdisponert frå kap. 521 post 72 Tilbakevending av flyktningar, til budsjettet til Utanriksdepartementet. Dette vil sikre ei betre samordning mellom desse midla og prosjekt som allereie er planlagde og sette i gang i det tidlegare Jugoslavia over Utanriksdepartementets budsjett.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette kap. 521 post 72 med 10 mill. kroner. Komiteen viser til merknad om tilsvarende reduksjon under kap. 3521 post 01 under avsnitt 6.2.1.
Komiteen viser for øvrig til merknader under avsnitt 3.2 foran.
6.2 Kap. 3521 Busetting av flyktningar og tiltak for innvandrarar
6.2.1 Post 01 Tilbakevending av flyktningar
Samandrag
I følgje statistikkdirektiv frå OECD/DACS (Development Assistance Committee) kan utgifter knytta til å tilretteleggje for at flyktningar skal kunne vende tilbake til heimlanda sine godkjennast som offisiell utviklingshjelp.
Som følgje av forslaget om å omdisponere 10 mill. kroner frå kap. 521 post 72 Tilbakevending av flyktningar til Utanriksdepartementet, må inntektene på kap. 3521 post 01 Tilbakevending av flyktningar reduserast tilsvarande.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 3521 post 01.
Komiteen viser for øvrig til avsnitt 6.1.
6.3 Kap. 530 Arbeidstilsynet
6.3.1 Post 11 Varer og tenester
Samandrag
Ein viser til omtale av konsekvensane av utbygging av Statens hus i Nord-Trøndelag under kap. 2445 Statsbygg.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under avsnitt 14.9.1.
6.4 Kap. 536 Arbeidsmiljøtiltak
6.4.1 Post 70 Tilskot til informasjon og opplæring
Samandrag
Som ledd i oppfølginga av Internkontrollforskriften er det i 1997 sett i gang eit informasjonsopplegg. For å dekkje kostnadene ved dette tiltaket, foreslår ein å auke løyvinga under kap. 536 Arbeidsmiljøtiltak post 70 Tilskot til informasjon og opplæring, med 1,7 mill. kroner. Samtidig foreslår ein at løyvinga under kap. 536 post 71 Forsking og utgreiing blir redusert tilsvarande.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye post 70 med 1,7 mill. kroner, mot tilsvarende inndekning fra post 71.
6.4.2 Post 71 Forsikring og utgreiing
Samandrag
Ein foreslår at løyvinga under kap. 536 post 71 blir sett ned med 1,7 mill. kroner. Ein viser til omtale under post 70 Tilskot til informasjon og opplæring.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under avsnitt 6.4.1.
6.5 Kap. 551 Regional næringsutvikling i fylke og kommunar
6.5.1 Post 55 Etablererstipend
Samandrag
Etablerarstipendet er ei ordning for småbedriftsetablerarar i alle delar av landet. Målet med stipendet er å fremje økt etableringsverksemd, for å skape lønsame og varige arbeidsplassar. Ein ønskjer i større grad enn tidlegare å prioritere etableringsverksemd i dei fylka som er utsette for fråflytting. Det blir derfor foreslått å auke kap. 551 post 55 med 1,5 mill. kroner mot tilsvarande reduksjon på kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingfond (SND) og fylkeskommunane post 51 Distriktsutviklingstilskot.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 551 post 55 med 1,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Regjeringen i stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikken slår fast at etableringsstipend, sammen med kommunale næringsfond og BU-midler, er et « førstelinje-virkemiddel » som ofte er en kritisk forutsetning for at etablererer skal kunne utvikle ideen sin til et forsvarlig forretningskonsept. En evaluering gjennomført av Telemarksforskning, viser at av de som fikk stipend i 1989 og 1990, var omtrent halvparten i egen virksomhet i 1994.
Disse medlemmer viser til den store interessen det er for etablererstipend og vil øke bevilgningen med 10 mill. kroner. Disse medlemmer kan ikke støtte Regjeringens forslag om å overføre 1,5 mill. kronner til etablererstipend mot å redusere bevilgningen til distriktsutviklingstilskudd under SND tilsvarende.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 551 |
Regional næringsutvikling i fylke |
| |
og kommuner |
| |
55 Etablererstipend, |
| |
forhøyes med |
kr |
10.000.000 |
| |
fra kr 121.200.000 til kr 131.200.000 |
6.6 Kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunane
6.6.1 Post 51 Distriktsutviklingstilskot
Samandrag
Ein foreslår at løyvinga under kap. 2425 post 51 blir sett ned med 1,5 mill. kroner. Ein viser til omtale under kap. 551 post 55
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 2425 post 51 med 1,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til at Statens Fiskarbank, i strid med Senterpartiets ønsker, ble innlemmet i SND med virkning fra 1. januar 1997. Disse medlemmer vil allikevel uttrykke tilfredshet med at fiskeflåten fikk tilgang til distriktsutviklingstilskuddet i SND når innlemmelsen var et faktum. Disse medlemmer vil påpeke at det etter innlemmelsen av Statens fiskarbank i SND har blitt langt flere potensielle brukere av distriktsutviklingstilskuddet. Disse medlemmer viser videre til at denne posten på statsbudsjettet ikke har blitt justert som en følge av dette. Disse medlemmer vil dessuten vise til St.meld. nr. 51 (1996-1997) Om statens nærings- og distriktsutviklingsfond, der det heter at
|
« kommunal- og arbeidsdepartementet ser på distriktsutviklingstilskudd som et meget viktig virkemiddel for å fremme utviklingen av et konkurransedyktig og lønnsomt næringsliv i distrikter med særlige sysselsettingsvansker. Ordningen er SNDs viktigste og tyngste virkemiddel for å bidra til nyetableringer og videre utvikling og omstilling av eksisterende bedrifter i distriktene. » |
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag.
| Kap. 2425 |
SND og fylkeskommunene |
| |
51 Distriktsutviklingstilskudd, |
| |
forhøyes med |
kr |
100.000.000 |
| |
fra kr til 781.239.000 til kr 881.239.000 |
6.7 Norges Kommunalbank
Samandrag
I samband med salderinga av statsbudsjettet for 1997 vedtok Stortinget å overføre 700 mill. kroner av Kommunalbanken sitt reservefond til statskassa. Når ein reduserer Kommunalbanken sitt reservefond, fører dette isolert til at ein må auke innlåna til banken i marknaden tilsvarande for at verksemda skal oppretthaldast i same omfanget. Før beløpet frå reservefondet blir overført til statskassa, bør derfor banken si garantiramme for innlån aukast. For å medverke til at overføringa som er vedteken fører med seg så få endringar som mulig i Kommunalbanken si samla verksemd, ber ein Stortinget ved eit romertallsvedtak å auke garantiramma for Kommunalbanken sine innlån frå 31 mrd. kroner til 32 mrd. kroner for 1997. Stortinget vedtok i samband med Revidert nasjonalbudsjett 1996 ei tilsvarande auke av garantiramma som følgje av vedtaket i salderinga av statsbudsjettet 1996 om å overføre 1.100 mill. kroner frå reservefondet til statskassa, jf. St.prp. nr. 58 (1995-1996) og Innst.S.nr.283(1995-1996). Ein viser til forslaget til vedtak.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak X.
Helhetlig pleie- og omsorgstilbud
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 50 (1996-1997) har lagt fram en fireårig handlingsplan for utbygging av et helhetlig pleie- og omsorgstilbud. Planen legger opp til sterkt økt utbyggingstakt for omsorgsboliger, flere ensengsrom, nye plasser for heldøgns pleie og omsorg og utskifting av nedslitte sjuke- og aldersheimsplasser. I handlingsplanen har Regjeringen lagt til rette for investeringer på 19 mrd. kroner, herav 4 mrd. kroner i 1998. Disse medlemmer vil peke på at den delen av investeringene som kommunene må lånefinansiere bør skje til gunstigst mulig lånevilkår, blant annet som følge av at staten skal dekke kommunenes kapitalkostnader, foreløpig fram til 2001. Kommunalbankens utlånsramme må derfor økes betraktelig for at Kommunalbanken skal kunne gi tilbud og fortsatt være en nivåsetter for lånefinansiering til kommuner, også i forbindelse med sjukeheimssatsingen fra 1998. Det er etter disse medlemmers syn svært viktig at Kommunalbanken kan tilby likeverdige lånevilkår slik at også hovedtyngden av kommunene, de små og mellomstore, oppnår gunstige lånebetingelser. Dette vil være en oppfølging av bankens rolle i forbindelse med tidligere sjukeheimsreform og tidligere samarbeid med Sosialdepartementet. Disse medlemmer vil be om at Regjeringen i samband med budsjettet for 1998 kommer tilbake med forslag som kan realisere en gunstig finansiering av handlingsplanen for utbygging av et helhetlig pleie- og omsorgstilbud.
6.8 Kap. 571 Rammetilskott til kommunar
6.8.1 Post 60 Innbyggjartilskott/utgiftsutjamning
Ein viser til særskild omtale under avsnittet for kyrkje-, utdanning- og forskningsdepartementet.
6.9 Etableringssituasjonen for ungdom
Samandrag
Dei nominelle bustadprisane har auka kraftig det siste halvtanna året. Dette var bakgrunnen for interpellasjonsdebatten i Stortinget om bustadetablering for ungdom den 20. mars 1997. Stortinget vedtok da at Regjeringa i samband med Revidert nasjonalbudsjett skulle fremje tiltak for å betre dagens låne- og tilskotsordningar for ungdom gjennom Husbanken. Fleire forslag vart oversendt Regjeringa utan realitetsvotering.
Frå 1987 og fram til 1993 gjekk dei nominelle prisane på brukte bustader ned. Frå våren 1993 byrja prisane å stige att og dei har fortsatt å stige sjølv om realprisnivået enno ligg om lag 25 % under toppåret 1987.
Det er sentralt i dei store byane at prisane har auka mest. OBOS sin prisstatistikk for Oslo viser at prisane fortsett å stige i hovudstadsområdet, men at det er tendensar som tyder på at det kraftige etterspurnadspresset på bustadmarknaden i januar/februar byrjar å minke. Prisnivået i dei vestlege bydelane og i sentrum ligg langt over prisnivået i bydelane med dei lågaste bustadprisane. Også prisnivået på leigemarknaden har vorte vesentleg høgare.
På kort sikt er tilbodet av bustader gitt. Dermed vil endringar i etterspurnaden slå ut i endringar i pris. Den økonomiske utviklinga dei siste åra, med mellom anna auka sysselsetjing og låg rente, kan forklare store delar av den sterke prisauken på bustader. Den kraftige rentenedgangen har medført at ein i dag kan ha langt større lån enn før. Etter Regjeringas vurdering er ikkje bustadprisane i dag høgare enn at fleirtalet av unge bustadsøkjande kan etablere seg i eigen bustad. Det er likevel slik at unge med låge inntekter, særleg unge utan arbeid, einslege barneforsørgjarar, uføre, flyktningar og innvandrarar kan ha problem med å etablere seg.
Det bustadpolitiske opplegget gjennom Husbanken kan i stor grad hjelpe unge i etableringsfasen. Dette gjeld både gjennom gunstige låne- og tilskotsordningar og i form av bustøtte. Det er viktig at dei bustadpolitiske virkemidla blir nytta aktivt for å avhjelpe etableringsproblema. Ordninga med etableringslån blir allereie i dag nytta aktivt av mange kommunar. I 1996 lånte kommunane inn 1.400 mill. kroner frå Husbanken og videreformidla lån til om lag 8.000 husstandar. Hittil i 1997 har kommunane tatt opp 1.100 mill. kroner i etableringslån. Det er likevel fleire forhold som tyder på at ordninga bør nyttast enda meir aktivt av kommunane for å hjelpe dei som har problem på bustadmarknaden.
Bustadkooperasjonen spelar ei sentral rolle i bustadpolitikken både som nybyggjar og forvaltar. Dei lokale bustadbyggjelaga og kommunane samarbeider ofte om bustadløysingar. Dette er eit samarbeid som ein bør satse enda meir på for å få til gode bustadløysingar, mellom anna for husstander med svak økonomi. Ei naturleg forlenging av dette samarbeidet er at bustadbyggjelaga kan gi og forvalte etableringslån som kommunen har teke opp i Husbanken. Allereie i dag formidlar fleire bustadbyggjelag lån til bustadsøkjande. Tildeling av lån må gjerast etter dei retningslinjer som kommunen har for etableringslån og som er utarbeidd etter Husbanken sine retningslinjer og Kommunal- og arbeidsdepartementet sine forskrift for ordninga. I dag kan kommunen setje av midlar frå bustadtilskotet i eit tapsfond for å dekkje eventuelle tap på vidareutlånte etableringslån. I 1996 kunne kommunane setje av opp til 10 % av bustadtilskotet i eit tapsfond. Frå og med 1997 er det opna for at kommunane i særskilde tilfeller kan setje av ein høgare andel. Etter Regjeringas vurdering vil dette gi ei fornuftig risikodeling mellom stat og kommune. I tillegg vil KAD vurdere om Husbanken skal kunne forvalte kommunanes etableringslån. Desse endringane av etableringslåneordninga bør stimulere til at ordninga blir nytta enda meir aktivt.
I 1996 finansierte Husbanken 1.430 sosiale utleigebustader. I tillegg vart det finansiert om lag 1.800 omsorgsbustader som i stor grad blir organisert som utleigebustader. I 1997 er ordninga med bustadtilskot, som også blir nytta til å finansiere utleigebustader, ytterlegare forbetra. I fjor vart tilskotet utmålt med opp til 30 % av godkjende kostnader. I tildelingsbrevet for 1997 har Kommunal- og arbeidsdepartementet gitt Husbanken melding om at den øvre grensa for tilskotsutmåling i særskilde tilfelle kan fråvikast. Departementet er innstilt på at Husbanken kan gi tilskot til utleigebustader opp til 50 % av dei godkjende kostnadene. I tillegg til auke av tilskotsutmålinga stiller ikkje lenger Husbanken krav om kommunal garanti i alle saker. Det vert imidlertid krevd at utbyggjaren har ei avtale med kommunen, for å sikre at utleigebustadene vert leigde ut til målgruppene for ordninga.
Regjeringa vil ut frå dette ikkje tilrå ein auke i tilskotsløyvingane eller låneramma for Husbanken i 1997.
Komiteen sine merknader
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til spørsmål i spontanspørretimen og interpellasjonsdebatt for kort tid siden, der kommunalministeren innså hvilket problem et boligmarked med stadig høyere priser skaper for ungdom og andre grupper uten stor startkapital. Det vises også til følgende vedtak som ble fattet i Stortinget under debatten om Eva Lians interpellasjon:
|
« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett å fremme tiltak for å bedre dagens låne- og tilskuddsordning for ungdom gjennom Husbanken » |
På denne bakgrunn er det påfallende at Regjeringen ikke følger opp etableringssituasjonen for ungdom bedre i Revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer mener det bør etableres et marked av en viss størrelse med utleieboliger og lavinnskuddsboliger. Utleieboligene bør være allmennyttige eller ikke-kommersielle og etableres i regi av boligbyggelag, kommunale boligselskaper eller ikke-kommersielle stiftelser som får offentlig støtte slik at boutgiftene blir overkommelige. Offentlig støtte kan forsvares så lenge subsidiene blir værende i slike allmennyttige prosjekter. Det kan også være aktuelt å ta i bruk allerede eksisterende bygninger til å etablere utleieboliger.
Lavinnskuddsboliger er en ide som boligsamvirket har lansert. Poenget er å skape rimeligere boalternativ enn ordinære andelsboliger. Denne type boliger er spesielt rettet mot ungdom. Slike boliger kan innrømmes en sterk statlig finansiering, eventuelt kan avdragsfrie lån vurderes.
Disse medlemmer vil be Regjeringen utarbeide en plan for tilrettelegging av boliger for ungdom og at de nødvendige bevilgninger legges inn i statsbudsjettet for 1997.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med nasjonalbudsjettet legge fram en plan for tilrettelegging av boliger for ungdom. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil videre peke på at staten bør ta større tapsrisiko ved etableringslån, kanskje opp mot 90 %. Da vil slike lån kunne spille en mer aktiv rolle enn i dag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen endre garantiansvaret for etableringslånene slik at staten tar et vesentlig større ansvar enn i dag. »
Disse medlemmer vil vise til at omleggingen av Husbanken ikke har gitt den satsing på ungdom som ble bebudet. Tilskuddet til ungdom har ikke blitt som forventet. Beløpene er redusert og kommunene har problemer med å prioritere ungdom i forhold til andre trengende grupper. En oppsplitting av tilskuddsordningen slik at tilskudd til ungdom bevilges over en egen budsjettpost, kan bedre denne situasjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener boligpolitikken bør ha en målrettet sosial profil rettet mot ungdom som kjøper bolig for første gang, grupper med dårlig betalingsevne og foreldre som er i en vanskelig situasjon etter samlivsbrudd. Siktemålet med politikken må være å senke terskelen til egen bolig.
Disse medlemmer mener Husbanken utlånsvirksomhet skal konsentreres om førstegangsetablerere og at banken ikke skal konkurrere med det ordinære bankvesenet i markedet for første prioritet pantelån. Dagens ordning der Husbankens etableringslåneordning drives gjennom kommunene er ikke tilfredsstillende. Denne ordningen fører til en sterk forskjellsbehandling mellom kommunene, avhengig av kommunenes profesjonalitet og vilje til å ta risiko. Etableringslåneordningen bør heller forvaltes i et samarbeid mellom Husbanken og det ordinære bankvesen.
Disse medlemmer ønsker en ordning der låntager tar opp sitt førsteprioritetslån i det ordinære bankvesen. I de tilfeller der banken ikke ønsker å innvilge topplån, på tross av betalingsevne, men på grunn av manglende mulighet til å stille sikkerhet kan banken oversende søknad om toppfinansiering til Husbanken. Husbanken kan med bakgrunn i bankens kredittvurdering innvilge et topplån til ordinære gunstige Husbankbetingelser. Det er slike topplån som førstegangsetablerere vanskelig kan oppnå i en ordinær bank.
Disse medlemmer viser til at en slik ordning som disse medlemmer her skisserer innebærer at staten påtar seg større finansiell risiko i en nedgangskonjunktur enn hva som er tilfellet i dag. Dette er imidlertid en type risiko staten er i stand til å bære og som staten uansett vil måtte bære gjennom andre sosiale ordninger. Risikoen er en konsekvens av at ordningen er sosialt treffsikker.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil forbedre BSU-ordningen slik at ungdom får anledning til å sette av inntil 15.000 kroner årlig, maksimalt 90.000 kroner. Den totale skattelettelsen ordningen gir den enkelte blir dermed 18.000 kroner.
Disse medlemmer mener satsing på å øke utbyggingen av studentboliger er riktig i et presset eiendomsmarked. Slik utbygging vil redusere presset på det ordinære utleiemarkedet og føre til reduserte priser. Økt bygging av studentboliger er og et hurtigvirkende tiltak fordi studentskipnadene har prosjekter i kø. Disse medlemmer viser til forslag som fremmes under kap. 3.18
Disse medlemmer ønsker å opprettholde Husbankens tilskudd til kommunale utleieboliger, og vil vurdere Husbankens arealnormer med sikte på å tillate mindre leiligheter. Bostøtteordningen må endres slik at familier i en vanskelig livssituasjon må kunne få statlig bostøtte selv om de ikke leier av kommunen eller bor i en husbankfinansiert bolig.
Disse medlemmer ønsker å oppheve Husleiereguleringsloven som i dag er til hinder for et fungerende utleiemarked i de største byene. Reguleringen fører ofte til mangelfullt vedlikehold og fornyelse og gir høyere priser i det ordinære utleiemarkedet. Reguleringen har ingen sosial profil og boligene allokeres ofte etter ventelister og bekjentskaper og innbyr til uhederlighet og lyssky økonomiske transaksjoner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1998 legge frem forslag for Stortinget om en omlegging av Husbanken og Husbankens etableringslåneordning i tråd med Høyres merknader i denne innstilling. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse savner konkrete tiltak i Regjeringens omtale av den vanskelige etableringssituasjonen for mange ungdommer. Spesielt unge med lave inntekter og svak økonomisk sikkerhet er i en vanskelig situasjon.
Disse medlemmer vil spesielt peke på behovet for å utvide ordningen med etableringslån eller tilskudd for førstegangsetablerere, og behovet for å endre kommunenes garantiansvar slik at kommunene faktisk benytter seg av etableringslånordningen.
Disse medlemmer viser til at statsminister Thorbjørn Jagland i valgkampen for to år siden skisserte et tilskudd til unge med lav egenkapital, og signaliserte et tilskudd på 80.000 kroner til hver (Aftenposten 3. februar 1997).
Disse medlemmer mener dette er et godt forslag, og vil gå inn for at bevilgningene over kap. 581 post 74 økes med 200 mill. kroner med sikte på å lette etableringssituasjonen for ungdom.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 581 |
Bolig- og bomiljøtiltak |
| |
74 Boligtilskudd til etablering, utbedring |
| |
og utleieboliger, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
200.000.000 |
| |
fra kr 447.000.000 til kr 647.000.000 |
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sin motstand mot at finansiering av folks boligerverv skjer i offentlig regi fremfor i markedet, og dessuten til dette medlems primære mål om nedleggelse av den norske stats Husbank. Om hovedhensikten med Husbanken er å ivareta ulike sosiale målsetninger, eksempelvis utdeling av tilskudd til verdig trengende, er det naturlig at slike hensyn ivaretas ved at oppgavene delegeres de myndigheter som er tillagt ansvaret for sosialhjelpstjenester. Regulær utlånsvirksomhet må en anta det er mindre behov for å bedrive overfor klientgrupper som ikke evner å leve av egen inntekt og som presumptivt dermed heller ikke har tilstrekkelig tilbakebetalingsevne. For disse gruppene, som må antas å være de som dagens tilskudds- og etableringslånsordninger mv. opprinnelig var ment for, må det være mer riktig og treffsikkert å legge til rette for at tilbudet av i første rekke små, rimelige utleieboliger kan økes. Ulike incentiver for at slik privat satsning kan utløses, må etter dette medlems oppfatning få prioritet.
En stor del av de som i dag søker etableringslån, og som får det, er verken sosiale kasus eller spesielt vanskeligstilte. Disse får finne seg i å låne i det åpne marked som alle andre, subsidiært utsette sine planer noen år slik at egenkapital kan spares opp. Det er verken urimelig eller urettferdig at ungdom o.a. som har vært fornuftige og nøkterne, og som har spart seg opp egenkapital, makter å realisere sine boligplaner før de som har prioritert annerledes. Det er heller ikke førstnevntes plikt over sin skatteseddel å subsidiere rimelige lån og tilskudd for sistnevnte.
Dette medlem tar for øvrig redegjørelsen til orientering.
6.10 Kap. 580 Bustønad
6.10.1 Post 70 Bustønad
Samandrag
Stortinget vedtok 23. januar 1997 å samordne bustønad under budsjettet til Kommunal- og arbeidsdepartementet og ordninga med butilskot forvalta under budsjettet til Sosial- og helsedepartementet, jf. B.innst.S.nr.II (1996-1997), St.prp. nr. 19 (1996-1997) og Innst.S.nr.99(1996-1997). Som ein direkte følgje av dette blir post 70 under kap. 580 Bustønad, foreslått auka med 419 mill. kroner. Auken på denne posten medfører ein reduksjon på kap. 665 Bustønad for pensjonistar post 60 Tilskot til kommunar til reduksjon av buutgifter på 634 mill. kroner. Differansen mellom 634 og 419 mill. kroner kjem av at ein går over frå ein til 3 betalingsterminar pr. år. Dette gir ei tidsforskyving i utbetalingane. Løyvinga blir derfor redusert med 215 mill. kroner i 1997.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 580 post 70.
Komiteen viser til at kommunalkomiteen i Innst.S.nr.291(1996-1997), jf. St.prp. nr. 80 (1996-1997), har lagt fram tilrådning om at kap. 580 post 70 skal forhøyes med 130 mill. kroner i forbindelse med forslag om at bostøttemottakere skal kompenseres for sitt tap i 1997.
Komiteen viser til at dersom dette forslaget blir vedtatt ved Stortingets behandling torsdag 19. juni 1997, må fra- og til-beløpene i forslag under kap. 580 post 70 i denne innstillingen korrigeres tilsvarende.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser når det gjelder bevilgningsforslag i forbindelse med kompensasjon for bostøttemottakere til Stortingets behandling av St.prp. nr. 80 (1996-1997), jf. Innst.S.nr.291(1996-1997).
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre vil erstatte de tap som særlig minstepensjonister har lidd i forbindelse med omlegging av bostøtteordningen og vil bevilge 50 millioner kroner utover Regjeringens forslag til dette formålet. Disse medlemmer vil dessuten bedre dekningsgraden fra 70 til 80 prosent av dokumenterte boutgifter, noe som krever en ekstra bevilgning på 100 millioner kroner. Disse medlemmer viser til behandlingen av St.prp. nr. 80 (1996-1997), jf. Innst.S.nr.291(1996-1997) hvor forslag i tråd med dette blir tatt opp.
Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer at sammenslåingen av de ulike bostøtteordningene har hatt negative konsekvenser for de ordningene som tidligere lå under Sosialdepartementets tilskuddsordning for pensjonister. Disse medlemmer vil vise til at Høyre gikk imot sammenslåingen og advarte mot følgene.
Disse medlemmer vil vise til Høyres merknader i forbindelse med behandlingen av sammenslåingen av bostøtteordningene i Innst.O.nr.99(1996-1997):
|
« Komiteens medlemmer fra Høyre, Tore A Liltved og Arild Lund, går imot samordning av Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning. |
|
Disse medlemmer ser fordelene med en samordning av ordningene men mener regelverket slik det nå foreslås er for lite nyansert og også ekskluderende for store grupper. |
|
Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at pensjonister prioriteres innenfor ordningene. Disse medlemmer ønsker for denne gruppen en mest mulig forutsigbar situasjon, og mener at ordningene bør finansieres ved overslagsbevilgning. Disse medlemmer ser målrettede bostøtteordninger for pensjonister som svært sentrale i de statlige drøftinger med disse grupper om grunnlaget for de løpende pensjoner. » |
Disse medlemmer viser at til at Høyre i forbindelse med behandlingen av kommunalministerens forslag til endringer i bostøtteordningen har forbedret disse og bidratt til å rette opp de skjevheter som var resultatet av løsningen som i utgangspunktet ble vedtatt av Arbeiderpartiet og sentrumspartiene.
Komiteen sin medlem frå Raud Valallianse viser til at det var kjend for Stortinget at ein stor del av dei som fekk statleg stønad til dekning av buutgifter ville få redusert stønaden etter det nye opplegget som vart vedteke i januar. Departementet sa jo frå at dette kom til å gjelde så mange som 61 % av stønadsmottakarane ut frå den utvalgsundersøkjinga som vart gjengitt i proposisjonen. Det er uforståeleg for denne medlemen korleis fleire av dei partia som stemte for Regjeringa sitt framlegg i januar, då kan prestere å vere forundra over at nyordninga har ført til at svært mange har fått store kutt i stønaden. Når Raud Valallianse stemte mot samordninga av dei to bustønadsordningane, så var det nettopp fordi Regjeringa ga klar beskjed om korleis ordninga kom til å verke. Denne medlemen er glad for at pensjonistopprøret mot dette stønadskuttet vart så kraftig at dei som stemte for « samordninga » i januar, no i vekslande grad har måtta bøye av for motstanden: Det einaste som er tilnærma anstendig i dag, er å sikre eit opplegg som minimum betyr at dei som fekk reduksjonar i bustønaden på grunn av stortingsvedtak i januar, får tilbake den stønaden dei hadde før og får etterbetalt det dei har tapt i mellomtida. Når det gjeld dei som fekk ein liten auke i bustønaden på grunn av vedtaket i januar, så må dei få behalde det nye stønadsnivået i fortsetjinga. Denne medlemen vil fremje forslag i tråd med dette synet når Stortinget skal behandle innstillinga om St.prp. nr. 80 (1996-1997).
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag og vil for øvrig vise til behandlingen av St.prp. nr. 80 (1996-1997).
6.11 Kap. 581 Bustad- og bumiljøtiltak
6.11.1 Post 60 Handlingsprogram for Oslo indre aust, kan overførast (ny post)
Samandrag
I samband med St.meld. nr. 14 (1994-1995) Om levekår og boforhold i storbyene vart det sett fokus på opphopinga av levekårsproblem i Oslo indre aust. For å følgje opp dette la Oslos byråd i november 1996 fram utkast til eit handlingsprogram på ti års sikt etter oppmoding frå Kommunal- og arbeidsdepartementet. Bystyret i Oslo ga den 30. april 1997 byrådet fullmakt til å forhandle med staten innanfor ei prioritering av tiltak for byfornying og satsing på eldre, skole, norskopplæring og tryggleik. Regjeringa og byrådet har no samla seg om ein plattform for samarbeid om gjennomføring av handlingsprogrammet for betre levekår i Oslo indre aust. På bakgrunn av bystyrevedtaket, plattforma og Stortingets handsaming av saka vil staten samarbeide vidare med kommunen om organiseringa av arbeidet med handlingsprogrammet.
Staten og kommunen vil på sine ansvarsområde og i fellesprosjekt prioritere arbeidet for å betre levekåra i Oslo indre aust. Statens del av løyvingar til gjennomføring av handlingsprogrammet vil bli vurdert i dei årlege budsjettprosessane. Kommunal- og arbeidsdepartementet gjorde i St.prp. nr. 1(1996-1997) greie for dei viktigaste tiltaka i budsjetta til dei ulike departementa som har samband med levekårsutfordringane i Oslo indre aust. Eit nytt oversyn vil bli lagt fram i budsjettproposisjonen for 1998.
Oslo kommune har sett av 50 mill. kroner til handlingsprogrammet i sitt budsjett for 1997. Kommunen har og sett av same sum kvart år i sin økonomiplan for ein fireårsperiode. Regjeringa gjer framlegg om å følgje opp kommunen sitt handlingsprogram gjennom ei særskilt løyving i 1997 på 30 mill. kroner. Ein foreslår ei sekkeløyving over programkategori 14.10. Løyvinga vil bli fordelt på tiltak på områda butilhøve, oppveksttilhøve, tryggleik og sosiale tilhøve, kultur- og byutvikling, miljø- og trafikkforhold. Dette vil bli gjennomført i samarbeid med Oslo kommune. Løyvinga er foreslått på ein 60-post, men midlane kan førast på andre postar i rekneskapen så lenge som tiltaka fell inn under handlingsprogrammet.
Det er i proposisjonen gjort nærare greie for saka.
Ein foreslår at fordelinga av den foreslåtte sekkeløyvinga på 30 mill. kroner skjer på dette grunnlaget:
Butilhøve: Bustadprisane har gått kraftig opp i Oslo-området dei siste åra. Dette kan gi større vilje til investering i nye bustader og bustadutbetring i tida som kjem. Aukande prisar i byggjemarknaden og gode marknadsutsikter i andre delar av byregionen, gjer det nødvendig med ein aktiv strategi for byfornying og utvikling av bustadmassen i Oslo indre aust. Regjeringa har merka seg at Oslo kommune har vedteke ein ny strategi for byfornying og reknar med at kommunen vil leggje til rette for aktiv byfornying. I delar av Oslo indre aust vil kommunens arbeid for å betre eigne bustader spele ei stor rolle i byfornyinga og påverke opphopinga av sosiale problem. Husbanken skal samarbeide med kommunen om ei positiv utvikling av tilbodet av sosiale utleigebustader i Oslo. Dette føreset at kommunen sjølv forvaltar dei verdiane som ligg i den kommunale boligmassen på ein god og samla måte.
Kommunaldepartementet vil stimulere arbeidet med å fjerne uverdige butilhøve m.a ved å medverke til å kartleggje dårlege bustader og behovet for bustad- og miljøutbetring. Departementet vil ta initiativ til sikringsordningar som reduserer risiko og fjerner hindringar for auka byfornying i utsette bustadstrok. Departementet vil støtte prosjekt for å betre bumiljøa og mobilisere folk til felles innsats for tryggleik, lokale miljø- og kulturtiltak og arbeid for integrering av innvandrarar. Ein vil samarbeide med kommunen om løysingar på problema til dei bustadlause. Innsatsen for å betre forholda i den kommunale bustadmassen skal stimulerast. Opprusting av leike- og opphaldsareal i prioriterte område vil gje rask betring av bumiljø og daglegliv for mange. Husbanken vil bli trekt inn i forvaltinga av slike statlege tilskot. Innanfor Husbankens ordningar for forbetring av butilhøve vil også gode prosjekt i Oslo indre aust få høg prioritet.
Oppveksttilhøve: Oslo kommune legg i sitt utkast til handlingsprogram stor vekt på utvikling av oppvekstvilkår for barn og unge. Regjeringa deler denne haldninga, jf. m.a. St.meld. nr. 17 (1996-1997). Departementa med ansvar på dette feltet vil derfor samarbeide med Oslo kommune om ein oppvekstdugnad i Oslo indre aust. Det vil bli satsa på barnehagetilbod, opplæringstilbod og utvikling av fysisk miljø og fritidstilbod. Blant tiltaka er vidare satsing på leksehjelp, tilbod om gratis korttidsbarnehage for femåringar som prøveordning i ein bydel, utviklingsarbeid og forsøk i skole og barnehage, og eksamensretta tilbod om opplæring for innvandrarungdom i alderen 16-20 år som ikkje har norsk grunnskole. Det vil også være viktig å styrke kontakten med elevane sine føresette.
Tryggleik og sosiale tilhøve: Regjeringa vil leggje stor vekt på tiltak for betre tryggleik i Oslo indre aust. Det vil bli disponert midlar til å prøve ut og gjennomføre førebyggjande tiltak på sosial- og helseområdet knytt til dei særlege utfordringane i desse bydelane. Ein vil stimulere til ei vidareutvikling av den aktive oppfølginga overfor rusklientar som kommunen har prøvd ut. Det vil bli tatt nye initiativ til å betre omsorgen for dei bustadlause. Utviklinga av nærpoliti i Oslo indre aust vil bli følgt opp m a ved samarbeid med kommunen om etablering av lokale politipostar. Regjeringas satsing på eldreomsorg vil kunne betre tilhøva for eldre også i Oslo indre aust.
Byutvikling, miljø og kultur: Staten og kommunen vil i samarbeid leggje til rette for ei byutvikling med positiv effekt for levekåra i Oslo indre aust. Planleggings- og samordningsdepartementet vil gi retningslinjer for vurderinga av lokalisering av statleg verksemd i Oslo indre aust i år.
Midlar vil bli sett av til prosjektutvikling og planlegging for å få til ein heilskapleg utvikling av miljø, kultur og levekår. Det kan bli nytta midlar til utvikling av lokale kultur- og aktivitetshus i bydelane innanfor ramma av handlingsprogrammet. Tiltak for å overvake og forbetre miljøet i Oslo indre aust skal styrkast. Tiltak for å utvikle grøne lunger, sikre skolevegar og lette presset frå biltrafikk i bumiljø og ved skolar, vil bli stimulert. Regjeringa ser og samarbeidet med Oslo kommune om handlingsprogram for Oslo indre aust i samanheng med planarbeidet for området Gamlebyen-Bjørvika-Bryn - jf. oppfølginga av Innst.S.nr.155(1996-1997). Samarbeidet om handlingsprogrammet lyt og bli sett i samanheng med prosjektet Miljøbyen Gamle Oslo der staten og kommunen dei siste åra har samarbeidd med positivt resultat.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:
| Kap. 581 |
Bolig- og boligmiljø |
| |
60 (ny) Handlingsprogram for Oslo Øst, |
| |
bevilges med |
kr |
50.000.000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Oslo bystyre har bevilget 50 mill. kroner til Handlingsplan for Oslo indre øst og mener staten bør bidra med tilsvarende økonomisk innsats.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Regjeringen foreslår å avsette en særskilt bevilgning på 30 mill. kroner som en sekkepost til handlingsprogrammet for Oslo indre øst. Regjeringen viser til at Oslo kommune har avsatt 50 mill. kroner på sitt budsjett for inneværende år.
Disse medlemmer viser til at denne saken har hatt en meget trang fødsel. Allerede under behandlingen av den såkalte storbymeldingen (St.meld. nr. 14 (1994-1995)) var det enighet i kommunalkomiteen om at det måtte ytes en spesiell innsats overfor Oslo indre øst for å snu den negative utviklingen. Det var også enighet om at det måtte ytes en betydelig økonomisk, statlig innsats i samarbeid med Oslo kommune. Disse medlemmer konstaterer at det er først nå at Regjeringen finner tiden moden til å gå inn med midler og at Regjeringen mener 30 mill. kroner er et tilstrekkelig beløp.
Disse medlemmer viser til at situasjonen i Oslo indre øst er svært vanskelig og har vært det over flere år. Det er særlig den meget store andelen innvandrer, det dårlige bomiljøet, de store miljø- og forurensningsproblemene og de omfattende sosiale problemene som krever handling.
Disse medlemmer viser til at Senterpartiet allerede under behandlingen av storbymeldingen foreslo å gjøre de tre bydelene som utgjør Oslo indre øst til tiltaksområde. Det skulle iverksettes en statlig tiltakspakke i samarbeid med Oslo kommune der den statlige satsingen skulle utgjøre 300 mill. kroner over 5 år. Innsatsen skulle rettes inn mot følgende oppgaver:
Gjenvinne tryggheten for folk som bor i området
Tiltak: Patruljerende politi på gateplan.
|
Bomiljøvektere og parkvakter |
|
Desentralisering av Grønland politistasjon - ut av Politihuset
|
Redusere støy-, støv og miljøproblemene
Tiltak: Ekspressbusser ut av boligområdene
|
Bygging av sykkelveger og sykkelveinett |
|
Tiltak som kommer i tillegg til tiltakspakken er Gardermobanen i tunnel under |
|
Gamlebyen, og andre store planløsninger som fjerner/reduserer trafikken i Tøyen-området og på Bispelokket
|
Fjerne uverdige boforhold
Tiltak: Rive eller byfornye de gjenværende 12.000 boligene som trenger byfornyelse. Det må bygges opp fond både til prosjektstøtte og personstøtte. Profesjonell forvaltning.
|
Sammenslåing av små boliger til større familieboliger. |
|
Opprusting av uteområdene |
|
Statlig støtte til prosjektet Miljøbyen Gamle Oslo
|
Heve kompetansen hos barn og unge og bedre sysselsettingen
Tiltak: Full barnehagedekning med former for åpne barnehager som et særlig tilbud til innvandrerbarn.
|
Sterkere lærertetthet og færre barn i klassene |
|
Utvidelse av skolekapasiteten |
|
Dobling av det statlige tilskuddet til tospråklig undervisning i klasser i grunnskolen med mer enn 30 % fremmedspråklige elever |
|
Tilby alternativ undervisning til skoletrøtte og mistilpassede elever |
|
Grunnstipend til elver som fortsetter med videregående utdanning |
|
Etablering av gründersentra, etableringsforum og andre næringsrettede tiltak
|
Satse på kultur og idrett for å skape identitet og samhandling
Tiltak: Etablere Middelaldermuseet i Ruinparken i Gamlebyen
|
Levendegjøre industrihistorien i bydelene |
|
Kulturelle treffpunkt for norske barn og innvandrerbarn
|
Disse medlemmer mener det er svært viktig å komme i gang med å snu utviklingen i Oslo indre øst og vil øke bevilgningen med 120 mill. kroner for 1997.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 581 |
Bolig- og boligmiljø |
| |
60 (ny) Handlingsprogram |
| |
for Oslo indre øst, |
| |
kan overføres, bevilges med |
kr |
150.000.000 |
Disse medlemmer vil øremerke 15 mill. kroner av bevilgningen til Oslo Indre Øst til oppussning av Jakobskirken.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i en årrekke har tatt opp forslag om et systematisk samarbeid mellom staten og Oslo kommune for å bedre forholdene i Oslo Indre Øst. Disse medlemmer viser til at Departementet og Oslo kommune nå er igang med et samarbeid for å bedre levekårene, og at Regjeringen foreslår å bevilge 30 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer mener at dette er et meget beskjedent forslag i forhold til behovet og ambisjonene om innsats.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
| Kap. 581 |
Bolig og bomiljøtak |
| |
60 (ny) Handlingsprogram Oslo Øst, |
| |
bevilges med |
kr |
110.000.000 |
Disse medlemmer viser videre til at flere bydeler i Groruddalen har samme levekårsproblemer som i Oslo Indre Øst. Disse medlemmer viser også til at det i Oslo Bystyre er en økt bevissthet og ønske om å prioritere tiltak i Groruddalen. Disse medlemmer viser til at Akerselva miljøpark var et samarbeidsprosjekt mellom stat og kommune. Disse medlemmer viser til at lignende samarbeidsprosjekter mellom stat og kommune er aktuelle i Groruddalen og at Aksjon Alna-elva er et eksempel på et slikt prosjekt. Disse medlemmer ber Regjeringen om å vurdere statlig støtte til dette og lignende prosjekter i forbindelse med statsbudsjettet for 1998.
Disse medlemmer vil peke på at Regjeringas forslag om ei bevilgning på 30 mill. kroner til handlingsprogrammet for Oslo Indre Øst er et brudd på forutsetningen om at Oslo og staten skal bidra like mye. Oslo kommune har som kjent satt av 50 mill. på årets budsjett. Det er jo ellers nokså illustrerende for Regjeringas « satsing » på Oslos østkant, når det statlige beløpet som bevilges akkurat oppveies av det som inndras fra Oslos statstilskudd gjennom forslaga i kommuneøkonomiproposisjonen. Det framgår - om enn noe fordekt - i kommuneøkonomiproposisjonens kap 2.1 Generelt om 1998, at Oslo får en « inntektsnedgang som følge av omlegging av inntektssystemet » som utgjør ca 60 kroner pr. innbygger, eller ca 30 mill. kroner. Disse medlemmer vil under behandlinga av kommuneøkonomiproposisjonen gå imot dette inntektskuttet, og vil ellers understreke at også den tidligere inngåtte avtalen om at Oslo og staten betaler like mye til handlingsprogrammet for Oslo indre øst , bare utgjør en nokså beskjeden innsats. Disse medlemmer viser til egne forslag i den ordinære budsjettbehandlinga som ville gitt vesentlige høyere inntekter for Oslo kommune, og vil subsidiært støtte forslag om en høyere bevilgning enn Regjeringas forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til tidligere budsjettinnstillinger der de spesielle utfordringer som gjelder en handlingsplan for sosiale og miljøtiltak for Oslo Indre Øst er behandlet.
Disse medlemmer mener at de 30 mill. kroner som Regjeringen har lagt inn er for lite i forhold til omfanget av de problemer som bør løses.
Disse medlemmer foreslår derfor 50 mill. kroner i tillegg i 1997. Det forutsettes at Kristelig Kulturverksted innen den utvidete rammer, kan få midler til å ta Jacobs kirke i bruk for å gi tilbud til nærmiljøet. (til St.prp. nr. 63 (1996-1997).
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil dessuten påpeke at det trengs mer grunnleggende tiltak for å bedre levekåra på Oslos østkant. Det nytter f.eks. lite med det regjeringa kaller « ein aktiv strategi for byfornying av utvikling av bustadmassen i Oslo indre aust », når dagens lov om tvangsbyfornying opprettholdes. Dette medlem viser til forslag Rød Valgallianse tidligere har fremma i Stortinget om at byfornyingsloven må endres slik at den blir en rettighetslov og slik at staten dekker en vesentlig del av utgiftene ved byfornying, slik det f.eks. er lovfesta i Danmark der stat og kommune dekker ca 2/3 av boligdelen av byfornyinga. Dette medlem viser til at forslag om slik lovendring bare fikk en stemme i Stortinget og vil påpeke at det ikke nytter å få til gode boligforhold for vanlig østkantboere flest, før denne lova blir endra i tråd med Rød Valgallianses forslag. Alternativet vil være å fortsette med en ny runde byfornyelse som skaper nye gjeldsofre og nye personlige tragedier.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen kan ikke se at det såkalte handlingsprogram for Oslo indre øst har noe å gjøre i statsbudsjettet. I den grad dette i det hele tatt kan sies å være en offentlig satsningsområde, hvilket dette medlem mer enn betviler, er det en kommunal oppgave, ikke en statlig.
Dette medlem vil i tråd med dette syn stemme imot Regjeringens forslag om å bevilge 30 mill. kroner under kap. 581 ny post 60.
Dette medlem vil for øvrig peke på at dette medlem gjentatte ganger har lagt frem forslag om å endre det kommunale skattøret tilbake til nivået fra begynnelsen av denne stortingsperioden. Et slikt vedtak ville sikre Oslo kommune rett til å beholde en langt større del av sine inntekter, noe som ville sette byen i stand til å ivareta sine problemer på en mer enn tilfredsstillende måte.
6.11.2 Post 81 Tilskot til individuell gjeldssanering
Samandrag
Den 18. desember 1996 gjorde Stortinget dette vedtaket:
|
« Dok.nr.8:104(1995-1996) forslag fra stortingsrepresentantene Eva Lian og Morten Lund om endring av lov av 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank, slik at sameiere i byfornyede boligsameier vil bli omfattet av ordningen om gjeldssanering selv om sameiet ikke tidligere har vært organisert som borettslag - oversendes Regjeringen for oppfølging. » |
Kommunal- og arbeidsdepartementet arbeider med ein gjennomgang av gjeldssaneringsordningane i byfornyinga, med sikte på å leggje fram ei sak for Stortinget om kort tid. Det står att om lag 14 mill. kroner av tilskotsmidla.
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at mange gjeldsofre opplever sterke frustrasjoner og påkjenninger på grunn av langvarig saksbehandling som skyldes manglende kapasitet og fagkunnskap hos de lokale namsmenn som har fått tildelt ansvaret for disse saker. Disse medlemmer mener det vil være en stor vinning for gjeldsofrene å få hjelp til å avklare sin situasjon rimelig raskt. Disse medlemmer vil anta at det er en del problemer knyttet til at en lensmann i en mindre kommuner i egenskap av namsmann får tildelt slike oppgaver. Normalt kan det ikke forventes at han/hun har spesiell bakgrunn for å føre slike saker, og å utarbeide løsninger overfor kredittinstitusjoner og andre parter. Disse medlemmer mener at en viss konsentrasjon av kompetanse til regionale kontorer, f.eks. et større lensmannskontor i en region, vil kunne fungere mer effektivt fordi det vil gi kompetanse gjennom et større antall saker og det vil effektivisere kontakten med kredittinstitusjonene. I en enkelt region er det et begrenset antall aktuelle.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
« Regjeringen anmodes om i Statsbudsjettet for 1998 redegjøre for antallet av gjeldsoffersaker som venter hos namsmennene og hvilken effektivisering som kan oppnås ved å konsentrere saksbehandlingen til regionale kontor som dekker flere kommuner. »
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til at dette medlem stemte imot det angjeldende forslag og alle dets like fremmet tidligere. Dette medlem tar for øvrig saken til orientering.
6.12 Kap. 586 Tilskot til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar
6.12.1 Post 62 Tilskot til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar
Samandrag
Som følgje av Regjeringas satsing for dei eldre foreslår ein å auke satsane for nye sjukeheimsplassar som aukar kapasiteten allereie frå 1. januar 1997. Tilskotet for nye sjukeheimsplassar blir auka frå kr 150.000 til kr 250.000. Tilskotet for nye omsorgsbustader blir auka frå kr 100.000 til kr 125.000. Tilskot for utbetring blir vidareført på 60.000 kroner. Det særskilde tilskotet for endring av fleirsengsrom til einsengsrom blir foreslått avvikla. Ein viser elles til St.meld. nr. 50 (1996-1997) Handlingsplan for eldreomsorgen, Trygghet - respekt - kvalitet.
Løyvinga for 1997 er 607 mill. kroner. I tillegg er det overført 436 mill. kroner fra 1996. Av desse var 368 mill. kroner disponert, det vil seia at det er gitt tilsagn om tilskot slik at bygging kan starta. Midlane blir utbetalte når byggjeprosjektet er ferdigstilt. Det stod att 68 mill. kroner som det ikkje var gjeve tilsagn for. Disponibel løyving i 1997 er derfor 675 mill. kroner. Etterspurnaden etter tilskotsmidlar for å byggje nye omsorgsbustader og sjukeheimsplassar har til no i år vore lågare enn budsjettert. Ved utgangen av april var om lag 12 % av disponibel løyving nytta. Regjeringa finn derfor at det er grunnlag for å redusera løyvinga med 50 mill. kroner sjølv om ein auker tilskotssatsene. Løyvinga vil etter dette dekkje både auka satsar og ein auke i etterspurnaden som er 3 gonger større enn så langt i år. I henhold til planane for antall omsorgsbustader og sjukeheimsplassar i St.meld. nr. 50 (1996-1997) og auken i tilskotssatsane vil dette for 1998 medføre ein auke i løyvinga på om lag 440 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette bevilgningen under kap. 586 post 62 med 50 mill. kroner, men forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om økte bevilgninger på denne post for 1997 dersom beløpet viser seg å være for lite til å dekke etterspørselen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen foreslår å redusere kap. 586 med 50 mill. kroner da etterspørselen etter omsorgsboliger og sykehjemsplasser har vært lavere enn forventet.
Disse medlemmer mener det er naturlig at etterspørselen har vært lav i og med den bebudede eldremeldingen fra regjeringen og usikkerhet om tilskuddssatsene. Disse medlemmer antar imidlertid at situasjonen vil endre seg når Stortinget i vår har avsluttet behandlingen av handlingsplanen for eldreomsorgen og fastsatt tilskuddssatsene.
Disse medlemmer vil foreslå å omgjøre kap. 586 til en overslagsbevilgning og forhøye bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
| Kap. 586 |
Tilskudd til omsorgsboliger og |
| |
sykehjemsplasser |
| |
62 Tilskudd til omsorgsboliger og |
| |
sykehjemsplasser, |
| |
forhøyes med |
kr |
100.000.000 |
| |
fra kr 557.000.000 til kr 657.000.000 |
6.13 Kap. 2412 Den norske stats husbank
6.13.1 Post 90 Lån til Den norske stats husbank
Samandrag
Posten blir foreslått nedjustert med 500 mill. kroner. Reduksjonen kjem av at ein ventar lågare utbetalingsvolum, noko som har samanheng med lågare søknadsinngang og lengre byggetid for byggeprosjektar.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Stortinget flere ganger har bedt Regjeringen vurdere en differensiering av den rentemargin staten beregner seg på Husbankens utlån. Senest ble dette gjort i forbindelse med kommunalkomiteens innstilling til budsjettet for 1997. Disse medlemmer kan ikke se at dette er fulgt opp.
Disse medlemmer viser til at det kan virke urimelig at borettshavere som via medlemskap i boligsamvirkets risikofond reduseres Husbankens tapsrisiko, ikke får en rentereduksjon som reflekterer dette. Det samme gjelder lån som er opptatt av kommunene. Disse medlemmer viser til den enstemmige innstillingen fra kommunalkomiteen i B.innst.S.nr.5(1996-1997) og vil be Regjeringen følge opp denne.
6.14 Kap. 3574 Den norsk stats husbank
6.14.1 Post 06 Forvaltningsgebyr
Samandrag
Summen av uteståande lån i Husbanken er blitt redusert som følgje av fleire ekstraordinære nedbetalingar enn det som vart lagt til grunn tidlegare. Inntekta frå Husbankens forvaltningsgebyr blir derfor foreslått nedjustert med 1,5 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
6.15 Kap. 5340 Lån til statsbankane
6.15.1 Post 91 Avdrag, Den norske stats husbank
Samandrag
Husbanken har til no hatt større ekstraordinære innbetalingar enn budsjettert. Posten blir derfor foreslått oppjustert med 2.000 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
6.16 Kap. 590 Arbeidsmarknadsetaten
6.16.1 Post 11 Varer og tenester
Samandrag
Ein viser til omtalen av konsekvensane av utbygginga av Statens hus i Nord-Trøndelag under kap. 2445 Statsbygg.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under avsnitt 14.9.1.
6.17 Kap. 2310 Ekstraordinære sysselsetjingstiltak
6.17.1 Post 70 Til disposisjon
Samandrag
I salderingsproposisjonen for 1997 vart det lagt til grunn at det i 1997 skulle setjast i gang eit nytt tiltakstilbod for personar som går ut av sin andre 80-vekers dagpengeperiode utan å ha kome i ordinært arbeid. Tilbodet er nærare omtalt i Revidert nasjonalbudsjett, St.meld. nr. 2(1996-1997). Tiltakstilbodet vil bli iverksett 1. juli 1997 og gjennomføringa vil isolert sett krevje ei tilleggsløyving på i alt 64 mill. kroner. Dette heng saman med følgjande:
| - |
Deltakarane på tiltakstilbodet vil motta ein høgre stønad enn andre deltakarar på liknande tiltak. |
| - |
Erfaringar hittil syner at korte yrkesretta kurs (AMO), mellom anna industrifaglege kurs, er godt eigna for ein større del av målgruppa enn tenkt. Det blir derfor foreslått ei endring av samansetjinga av tiltak i retning av fleire AMO-plassar og lågare omfang av praksisplassar/arbeidstrening. Dette vil føre til større kostnader enn opphavleg lagt til grunn. |
På bakgrunn av dette blir kap. 2310 post 70 Til disposisjon, foreslått auka med 64 mill. kroner til i alt 1.869,4 mill. kroner. Samla vil løyvinga under kap. 591 Arbeidsmarknadstiltak og kap. 2310 Ekstraordinære sysselsetjingstiltak gi grunnlag for om lag 24.300 tiltaksplassar i 2. halvår 1997.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall,medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2310 post 70 med 64 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at veksten i sysselsettingen og nedgangen i ledigheten er sterkere enn hva som lå til grunn i budsjettet for 1997. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag til tilleggsbevilgning. Disse medlemmer registrerer og et stramt arbeidsmarked innenfor en rekke bransjer og regioner. Disse medlemmer mener grunnlaget for ekstraordinære sysselsettingstiltak må vurderes i en situasjon der arbeidsmarkedet kan falle tilbake i en normal situasjon sett i en norsk sammenheng.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 2310 |
Ekstraordinære sysselsettingstiltak |
| |
70 Til disposisjon, |
| |
nedsettes med |
kr |
396.000.000 |
| |
fra kr 1.805.400.000 til kr 1.409.400.000 |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til behandlingen av Ot.prp.nr.62(1996-1997) om nytt tiltakstilbud til dem som går ut av sin andre 80-ukers dagpengeperiode uten å ha kommet i ordinært arbeid. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ønsket å gå lenger enn flertallet i komiteen og gi tilbudet til flere enn det Regjeringen foreslo. Disse medlemmer mener at det er viktig at det nye tiltaket gir reell kompetanse og viser til sine forslag om et samarbeid med skolesektoren. Skolesektoren må i så fall gis refusjon for ekstra kostnader ved et slikt samarbeid.
Disse medlemmer har tidligere foreslått reduksjoner på bevilgningene til ekstraordinære sysselsettingstiltak. Dette må ses i sammenheng med at Senterpartiets alternative budsjettopplegg ville gitt flere arbeidsplasser og således mulighet til å tilby fast arbeid til flere av dem som var inne i et arbeidsmarkedstiltak.
Disse medlemmer vil peke på at etter hvert som arbeidsledigheten er redusert, vil de som fortsatt står igjen uten arbeid i stor del være personer som har gått arbeidsledige lenge, personer med liten yrkeserfaring, personer med dårlig kvalifikasjoner eller personer knyttet til områder i landet der variasjonen og omfanget av ledige arbeidsplasser er lite. Det kan således være behov for å bruke relativt mer ressurser på tiltaksarbeid overfor de personene som nå er arbeidsledige enn da ledigheten var høyere.
Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn forslaget om å øke bevilgningen under kap. 2310 med 64 mill. kroner for å gjennomføre det nye tiltakstilbudet, og vil foreslå at dette skilles ut på en egen post.
Disse medlemmer fremme følgende forslag:
| Kap. 2310 |
Ekstraordinære sysselsettingstiltak |
| |
71 (ny) Tiltak for langtidsledige, |
| |
bevilges med |
kr |
64.000.000 |
6.18 Kap. 2541 Dagpengar
6.18.1 Post 70 Dagpengar
Samandrag
Dagpengeløyvinga for 1997 er på 7.900 mill. kroner, jf. B.innst.S.nr.III (1996-1997).
Den gode utviklinga på arbeidsmarknaden har hittil i år gitt ei noko meir positiv utvikling i den registrerte arbeidsløysa enn tidlegare lagt til grunn. På bakgrunn av informasjon om første kvartal er det rimeleg å venta at det blir færre heilt ledige og delvis ledige dagpengemottakarar enn tidlegare lagt til grunn.
På bakgrunn av dette blir dagpengeløyvinga for 1997 foreslått sett ned med 400 mill. kroner til 7.500 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslo å redusere bevilgningen med 400 mill. kroner under budsjettbehandlingen høsten 1996.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot Regjeringens forslag.
7.1 Kap. 600 Sosial- og helsedepartementet
7.1.1 Post 01 Lønn og godtgjersle
Samandrag
Ein gjer framlegg om desse endringane i stillingsoppsettet i departementet:
| - |
1 ny stilling i gruppe II i departementet til handsaming av klager som følgje av konsekvensar av ny alkohollov - innføring av begrensa klageadgang |
| - |
1 tidsavgrensa stilling for 4 år blir gjort om til fast stilling |
| - |
2 faste stillingar blir trekte inn i samband med endringar i departementsstrukturen. |
| - |
Framlegga samla fører til at det blir trekt inn ei tidsavgrensa stilling. |
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.
7.2 Kap. 614 Tiltak for rusmiddelmisbrukarar
7.2.1 Post 21 Særskilde driftsutgifter
Samandrag
Ein treng auka løyving under kap. 614 post 21 i 1997, m.a. på grunn av oppretting av forebyggingsforum og deltaking i internasjonale fora. Ein gjer framlegg om at løyvinga under kap. 614 post 21 blir sett opp med 2 mill. kroner mot at kap. 614 post 63 blir redusert tilsvarende.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 614 post 21 med 2 mill. kroner, mot tilsvarende inndekning under post 63.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse mener det nye forebyggingsforumet Regjeringen har opprettet ikke må føre til redusert aktivitet på andre områder innen rusmiddelarbeidet. Disse medlemmer vil derfor gå imot å redusere bevilgningen til rusmiddeltiltak på post 63.
Disse medlemmer viser til behandlingen av St.meld. nr. 16 (1996-1997) Narkotikapolitikken, der det slås fast at det er store mangler i forhold til ettervern og planmessig oppfølging over tid. Disse medlemmer mener et godt ettervern er helt nødvendig for at den narkomane skal ha mulighet til å bygge opp et nettverk og etablere seg i samfunnet igjen. Disse medlemmer ber departementet fremme forslag om nødvendige midler til oppbygging av et tilfredsstillende ettervernstilbud i statsbudsjettet for 1998.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om tilstrekkelige midler til å bygge opp ettervernstilbudet for behandling av narkomane i statsbudsjettet for 1998. »
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen ser ingen grunn til å øke departementets muligheter til å reise rundt å delta i internasjonale samarbeid om rusmiddelomsorg så lenge Sosialdepartementet ikke viser noen som helst evne til å motta informasjon som ikke passer inn i det bilde Sosialdepartementet og Regjeringen har av hva som er en fornuftig politikk. Dette medlem vil derfor gå i mot økningen av post 21, men slutter seg til reduksjonen av post 63.
7.2.2 Post 63 Tilskot til rusmiddeltiltak, kan overførast
Samandrag
Ein gjer framlegg om at løyvinga blir sett ned med 2 mill. kroner til inndekking av framlegg under kap. 614 post 21
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknad under avsnitt 7.2.1.
7.3 Kap. 660 Krigspensjon
7.3.1 Post 71 Tilskot, sivile
Samandrag
Stortinget vedtok den 17. juni 1996 at jødar som kom til Noreg som flyktningar like etter krigen, skal ha ei form for krigspensjon. Desse jødane fyller ikkje vilkåra for krigspensjon etter krigspensjoneringslovane fordi dei først fekk si tilknyting til Noreg etter krigen. Ein viser til Innst.S.nr.242 (1995-1996), jf. Dok.nr.8:59 (1995-1996), pkt 2.
Dei fleste kom til Noreg i grupper mellom 1947-55, men nokre kom enkeltvis noko seinare. I St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart tidsgrensa for « like etter krigen » fastsett til 1955. Fram til 1997 hadde Rikstrygdeverket motteke 37 søknadar frå jødar.
Ein vil tilrå at også jødar som kom enkeltvis før 1960 kjem inn under kompensasjonsordninga. Ved stortingsbehandlinga av kompensasjonsordninga for jødar, opplyste Sosial- og helsedepartementet at krigspensjon også var nekta andre grupper krigsoffer som ikkje var norske statsborgarar.
I stortingsvedtaket av 17. juni 1996 heiter det at:
|
« Stortinget ber Regjeringen, hvis det ved gjennomgang av de aktuelle saker skulle vise seg å være andre grupper i en tilsvarende situasjon, vurdere disse sakene og eventuelt forelegge dem for Stortinget i en passende form. » |
Rikstrygdeverket har gjennomgått tidlegare avslagssakar. Dei fleste gjeld polske krigsfangar som tyskarane førde til Noreg under krigen. Det er funne fram til om lag 20 personar. På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at politiske fangar som sat i tyske leirar i Noreg under krigen, får same kompensasjon og på same vilkår som jødiske flyktningar. Det må være ein føresetnad at dei er norske statsborgarar og busette her i landet. Det same gjeld enkelte personar som kom hit med « dei kvite bussane » frå konsentrasjonsleirar like etter krigen. Ein legg til grunn at utvidinga til den nye gruppa blir gitt verknad frå 1. juni 1997.
Dei to ordningane vil i alt knapt gjelde meir enn 70 personar, medrekna jødane. På årsbasis tilseier dette eit beløp på vel 2,5 mill. kroner. Med noko etterbetaling, reknar ein med at utgiftene i 1997 vil utgjere 3,5-4 mill. kroner.
For 1997 er det løyvd 5 mill. kroner til den aktuelle kompensasjonsordninga for jødar og eventuelt andre grupper. Løyvinga er såleis vel 1 mill. kroner større enn det viser seg å vere behov for. Løyvinga er såleis tilstrekkeleg til å dekkje meirutgiftene for dei nye gruppene.
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
7.4 Kap. 665 Bostøtte for pensjonistar
7.4.1 Post 60 Tilskott til kommunar til reduksjon av boutgifter
Samandrag
Stortinget har vedteke å samordne tilskottsordninga med Kommunal- og arbeidsdepartementet si bostøtteordning, jf. St.prp. nr. 19 (1996-1997) og Innst.S.nr.99 (1996-1997). Ein gjer framlegg om at løyvinga blir sett ned til kr 0, jf. også omtale under kap. 580 post 70 Bostøtte.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under avsnitt 6.10.1.
7.5 Kap. 674 Handlingsplan for funksjonshemma
7.5.1 Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast
Samandrag
Løyvinga under kap. 674 er ikkje stor nok til å dekkje alle prioriterte aktivitetar med omsyn til handlingsplanen, mellom anna ein del utgifter i samband med IT-prosjekt. Ein gjer framlegg om at kap. 674 post 21 blir sett opp med 5,5 mill. kroner mot at kap. 2601 Hjelpemiddelsentralane m.v. post 01 blir sett ned tilsvarande.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 674 post 21 med 5,5 mill. kroner mot tilsvarende nedsettelse av kap. 2601 post 01.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til merknad og forslag om brukerstyrte personlige assistenter under pkt. 18.26.
7.6 Kap. 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegane
7.6.1 Post 11 Varer og tenester
Samandrag
Reiseutgifter WHO
Ved handsaminga av statsbudsjettet for 1997 vart det vedteke at reiseutgifter til forhandlingar og deltaking i internasjonale organisasjonar skulle dekkjast av kvart einskild fagdepartement, og ikkje under kap. 0116 under Utenriksdepartementet som før. Reiseutgifter i samband med Verdens helseorganisasjon (WHO) vart ikkje ivareteke ved handsaminga. Ein gjer framlegg om ei styrking på 400.000 kroner til reiseutgifter knytta til WHO-arbeid.
Reiseutgifter. Standardiseringsarbeid
Bruk av EU-standardar inngår i den såkalla 83/189/EØF prosedyren som inngår i EØS-avtalen. Som ein lekk i standardiseringsarbeidet er det nødvendig med ein del reiseverksemd. Tidlegare har Norsk almennstandardisering (NAS) dekka ein del av desse utgiftene, men i 1997 er Helsetilsynet bede om å dekkje desse reiseutgiftene sjøl, heilt eller delvis. Ein treng 300.000 kroner til reiseutgifter i samband med standardiseringsarbeid.
Samla gjer ein framlegg om at post 11 blir sett opp med 0,7 mill. kroner, mot at kap. 760 post 65 blir redusert tilsvarande.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse stemmer mot alle forslag om utgiftsøkninger som har sammenheng med EU-tilpasninger.
7.7 Kap. 710 Statens institutt for folkehelse
7.7.1 Post 01 Lønn og godtgjersle
Samandrag
Særavtalene for underordna og overordna legar i staten er reforhandla, jf. omtale under Rikshospitalet. På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 1,2 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
7.7.2 Post 11 Varer og tenester
Samandrag
Ein gjer framlegg om at det blir løyvd 0,9 mill. kroner til medisinsk fødselsregister mot at løyvinga under kap. 719 post 21 blir redusert tilsvarande.
På grunn av tilleggsinvesteringer er leigeavtala mellom Statsbygg og Folkehelsa utvida, noko som gir ein meirutgift på 2,4 mill. kroner.
I alt gjer ein framlegg om at løyvinga blir sett opp med 3,3 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 0,9 mill. kroner til medisinsk fødselsregistser. Komiteen viser når det gjelder forslaget om inndekning fra kap. 719 til merknader under avsnitt 7.11.1. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 710 post 11 med 2,4 mill. kroner på grunn av tilleggsinvesteringer i forbindelse med at leieavtalen mellom Statsbygg og Folkehelsa er utvidet.
Komiteen slutter seg etter dette til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 710 post 11 med 3,3 mill. kroner.
7.7.3 Post 21 Formidlingsverksemd
Samandrag
I februar 1997 har ein ny kikhostevaksine fått markedsføringsløyve i Noreg. Meirutgiftene ved ny vaksine blir foreløpig rekna til 16 mill. kroner. Vaksine for bruk i 1998 må tingast i 1997.
Stortinget har gitt Folkehelsa fullmakt til å tinge varer for inntil 33 mill. kroner ut over gitt løyving i 1997. Ein gjer framlegg om at denne fullmakta blir sett opp med 16 mill. kroner til 49 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIII.
7.8 Kap. 711 Statens rettstoksikologiske institutt
Samandrag
Instituttet er nasjonalt analyselaboratorium for rusmiddel, medikament og gifter der analysesvaret kan få strafferettslege konsekvensar. Instituttet har hatt eit ressursproblem knytta til legebemanninga og instituttet har derfor ikkje hatt kapasitet til å utføre det antal sakkyndige uttalelser som er nødvendig av omsyn til rettstryggleiken. Utvalet for legestillingar og stillingstruktur (ULS) har no godkjend ei styrking av legebemanninga. Ein gjer framlegg om at det blir oppretta 1 ny stilling i gruppe I som overlege.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å opprette 1 ny stilling i gruppe I som overlege, jf. forslag til vedtak II.
7.9 Kap. 715 og kap. 3715 Statens strålevern
Samandrag
Under kapitlet er rekna med meirutgifter mot tilsvarende meirinntekter på samla om lag 34 mill. kroner. Dette gjeld prosjekt om atomsikkerhet i Russland, radioaktivitet, UV-stråling, mammografi, persondosemetriprosjektet og ei rekkje andre prosjekt finansiert via mellom anna organisasjonar og forskningsråd.
Det blir gjort framlegg om vedtak om samtykke til i 1997 å kunne overskride løyvinga under kap. 715 Statens strålevern post 01 Lønn og godtgjersle og post 21 Særskilde driftsutgifter mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3715 post 02 Salgs- og leigeinntekter og post 03 Diverse lønnsinntekter.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIV første ledd.
7.10 Kap. 716 og kap. 3716 Kreftregisteret
Samandrag
Under kapitlet er det rekna med meirutgifter mot tilsvarende meirinntekter på samla om lag 7 mill. kroner. Dette gjeld prosjekt som blir finansiert av eksterne bidragsytere som mellom anna Oljedirektoratet, Kreftforeninga, Noregs forskningsråd, Nordisk ministerråd og næringslivet, til sammen om lag 4,3 mill. kroner. I tillegg kjem mammografiprosjektet som utgjør om lag 2,7 mill. kroner.
Det blir gjort framlegg om vedtak om samtykke til i 1997 å kunne overskride løyvinga under kap. 716 Kreftregistret post 01 Lønn og godtgjersle mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3716 post 02 Salgs- og leieinntekter og post 03 Oppdragsinntekter.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIV annet ledd.
7.11 Kap. 719 Andre forebyggjande tiltak
7.11.1 Post 21 Tilskott til helsefremmande og forebyggjande tiltak i sosial- og helsesektoren, kan overførast
Samandrag
Ein gjer framlegg om at 900.000 kroner blir omdisponert til kap. 710 post 11 til dekning av utgifter til medisinsk fødselsregister.
Noreg bidrar med 5,1 mill. kroner til EUs folkehelseprogram i 1997 til desse programma: HIV/AIDS, kreft og helsefremmande arbeid (Health promotion). Noregs bidrag blir løyvd over denne posten. Neste folkehelseprogram om « health monitoring » (helseovervåking) vil bli starta i 1997, og bidraget frå Noreg vil bli om lag 0,3 mill. kroner. Samtidig gjer ein framlegg om at 1 mill. kroner knytta til EU's kreftprogram blir flytt frå kap. 760.65 til kap. 719.21.
På denne bakgrunn gjer ein framlegg om at løyvinga under kap. 719 post 21 blir sett opp med 0,4 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til at Ammehjelpen er en organisasjon som drives på frivillig basis og som har falt mellom to stoler når det gjelder tilskuddsordninger. Flertallet viser til at den innsatsen Ammehjelpen gjør er en del av forklaringen på at Norge i internasjonale sammenhenger blir trukket fram som et foregangsland fordi både ammefrekvens og varighet er høy. Flertallet mener derfor det er urimelig at ikke denne organisasjonen kan sikres fortsatt drift.
Flertallet slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag under kap. 719 post 21.
Flertallet fremme følgende forslag:
| Kap. 719 |
Andre forebyggende tiltak |
| |
21 Tilskudd til helsefremmende og forebyggende |
| |
tiltak i helse og sosialsektoren, |
| |
forhøyes med |
kr |
700.000 |
| |
fra kr 57.465.000 til kr 58.165.000 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 719 post 21.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 719 |
Andre forebyggende tiltak: |
| |
21 Tilskudd til helsefremmende og forebyggende |
| |
tiltak i helse- og sosialsektoren |
| |
forhøyes med |
kr |
400.000 |
| |
fra kr 57.465.000 til kr 57.865.000 |
Komiteen viser når det gjelder kap. 760 post 65 til avsnitt 7.28.2.
7.11.2 Post 61 Mammografiscreening
Samandrag
Ein gjer framlegg om at løyvinga under post 61 blir sett opp med 7,0 mill. kroner mot at løyvinga under kap. 760 post 65 reduseres tilsvarande. Meirbehovet kjem først og fremst av ei auke i antall stillinger i prøvefylka grunna auka kvalitetskrav i prosjektet. Kvalitetshevinga er i samsvar med alle nasjonale screeningprogram i Europa i dag og er også hovedårsaka til at programmet i Noreg så langt synest å være fagleg vellykka.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 719 post 61 med 7 mill. kroner. Når det gjelder tilsvarende inndekning under kap. 760 post 65 viser komiteen til avsnitt 7.28.2.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at det i 1995 ble igangsatt et forsøksprogram for masseundersøkelse av brystkreft. Dette prosjektet er imidlertid begrenset til fire fylker. Disse medlemmer mener at det snarest bør iverksettes et nasjonalt program for mammografiscreening, og vil be om at det framlegges et opplegg med bevilgningsmessige konsekvenser i forbindelse med statsbudsjettet for 1998.
7.12 Kap. 720 Rehabilitering
7.12.1 Post 63 Rehabilitering, forsøk
Etablering av forskingssenter for kvinnesjukdommer
Samandrag
I ein fleirtallsmerknad i B.innst.S.nr.11 (1996-1997), ber sosialkomitéen Sosial- og helsedepartementet om å gjere framlegg om etablering av eit forskingssenter for kvinnesjukdommer i samband med revidert nasjonalbudsjett for 1997.
Sosial- og helsedepartementet har no starta arbeidet med å utgreie planane for eit slikt senter med sikte på å innarbeide eventuelle etableringskostnader i statsbudsjettet for 1998. Utgifter til utgreiing og planleggjing av senteret i 1997 blir finansiert under kap. 720 post 63.
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, legger til grunn at et forskningssenter for kvinnesykdommer blir innarbeidet i budsjettet for 1998.
7.13 Kap. 730 Rikshospitalet
7.13.1 Post 01 Lønn og godtgjersle
Samandrag
På bakgrunn av ny særavtale for underordna og overordna legar i staten gjer ein framlegg om at løyvinga under kap. 730 post 01 blir sett opp med 108,4 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 730 post 01.
7.13.2 Konsekvensar av særavtalene for legar
Samandrag
Særavtalene for underordna og overordna legar i staten er reforhandla, og dei nye avtalene fører til vesentlege meirutgifter. Som kjend frå fylkeskommunal sektor vart den vedtekne satsinga på oppgjeret for offentleg tilsette sjukehuslegar forholdsvis kostbar.
Av dei offentlege sjukehusa forhandlar Kommunanes sentralforbund (KS) for om lag 85 % av legane, Oslo kommune for om lag 10 % og staten som sjukehuseigar for om lag 5 %. KS inngjekk sine særavtaler med legeorganisasjonane med verknad frå 1. juli 1997 bygd over ei heilt anna avtale enn før med vesentleg større utgifter når legar skal utføre meirarbeid. Oslo kommune, som er statens viktigaste konkurrent om legearbeidskraft, gjekk inn på tilsvarande avtale 1. august 1996. Av omsyn til å sikre tilstrekkeleg legearbeid til statssjukehusa i ein konkurransesituasjon, og for i det heile å få slutta ny særavtale med leganes organisasjonar, var det nødvendig å slutte ei nær identisk særavtale også for statssjukehusa.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under de enkelte avsnitt til de ovenfor nevnte kapitler.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til merknader og forslag under avsnitt 18.23 vedrørende kompensasjon til fylkeskommunene for ny særavtale for sykehuslegene.
Oversyn over budsjettkonsekvensar i 1997 av nye særavtalar for legar fordelte på kap./post:
| Kap. |
Post |
Benevning |
Beløp |
| 710 |
|
Statens institutt for folkehelse |
| |
01 |
Lønn og godtgjersle |
1.200.000 |
| 730 |
|
Rikshospitalet |
| |
01 |
Lønn og godtgjersle |
108.400.000 |
| 734 |
|
Det norske Radiumhospital |
| |
01 |
Lønn og godtgjersle |
22.470.000 |
| 735 |
|
Statens senter for epilepsi |
| |
01 |
Lønn og godtgjersle |
900.000 |
| 737 |
|
Barnesjukehus |
| |
01 |
Lønn og godtgjersle |
325.000 |
| 738 |
|
Helsetjenesten på Svalbard |
| |
01 |
Lønn og godtgjersle |
1.100.000 |
| 740 |
|
Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri |
| |
01 |
Lønn og godtgjersle |
1.005.000 |
| Sum |
|
|
135.400.000 |
7.13.3 Korrigert driftsramme for Nytt rikshospital
Samandrag
Bakgrunn
I samband med St.prp. nr. 55 (1994-1995) vart antall pasientar ved nytt rikshospital i år 2000 fastsett til 30.000 og stillingsramma til 2.600.
I samband med behandlinga av St.prp. nr. 1 (1995-1996) vart driftsramma for nytt rikshospital fastsett til 1.275 mill. kroner, som innebar ei driftsinnsparing i forhold til B.innst.S.nr.III 1995 på 170 mill. kroner. Det var føresetnaden at driftsramma kunne korrigerast for nye funksjonar som Stortinget vedtok etter 1. januar 1995.
I samband med St.prp. nr. 1 Tl.03 (1996-1997) vart det vedteke at aktiviteten skal haldast på dagens nivå, dvs. 33.000 pasientar, slik at driftsinnsparinga berre vil gjelde innflytting i nytt bygg. Dette er rekna til om lag 150 stillingar og om lag 70 mill. kroner i høve til B.innst.S.nr.III 1995. Det vart uttalt at framlegg til løyving og korrigert driftsramme for nytt Rikshospital ville bli fremma i samband med revidert nasjonalbudsjett for 1997.
Driftsramma på 1.275 mill. kroner og stillingsramma på 2.600 var basert på at ein skal behandle 30.000 pasientar, og ut frå budsjettet pr. 1. januar 1995 (B.innst.S.nr.III 1995). Auken til 33.000 pasientar fører til at ramma må aukast. Dessutan må ramma aukast fordi det etter 1. januar 1995 er vedteke etablering av nye og utvida funksjonar. Driftsramma på 1.275 mill. kroner må òg korrigerast for lønns- og prisstigning frå 1995.
Revidert drifts- og stillingsramme (ekskl. Berg gård) basert på behandling i Stortinget går fram av tabellen nedanfor.
Korrigering av driftsramma
Det er oppretta fleire nye funksjonar som er lagt inn i budsjettet for 1996 og 1997.
Ein gjer framlegg om at rammene blir korrigert med følgjande funksjonar.
Det er i proposisjonen gjort framlegg om korrigering av rammene.
Ein gjer framlegg om at driftsramma for nytt rikshospital for år 2000 blir sett til 1.618 mill. kroner medrekna Berg gård. Dette inneber ei innsparing på om lag 80 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III 1997. Lønnsauken på til saman 84,3 mill. kroner svarar til det beløpet som er lagt inn som kompensasjon for lønnsoppgjeret i 1995 og 1996, og som er lagt inn i B.innst.S.nr.III 1996 og B.innst.S.nr.III 1997. Tilsvarande er prisauken på til saman 18,3 mill. kroner det beløpet som er lagt inn som prisjustering på drifts- og investeringspostane i B.innst.S.nr.III 1996 og B.innst.S.nr.III 1997.
| |
Budsjett/driftsramme |
Stillingar |
Pasientar |
| B.innst.S.nr.III 1995 |
1.445 mill. kroner |
2.985 |
|
| St.prp. nr. 55 (1994-1995) |
1.275 mill. kroner |
2.600 |
30.000 |
| /St.prp. nr. 1 (1996-1997) |
(= 1.445-170) |
|
|
| Tillegg nr. 3 (1996-97) |
1.375 mill. kroner |
2.835 |
33.000 |
| |
(= 1.445-70) |
|
|
Summane ovanfor i samband med dei nye funksjonane er delvis basert på ei overslag ut frå skjønn, da det er vanskeleg å skilje klart mellom midlar som er teke med i driftsramma ved påplussing i samband med 3.000 pasienter og midlar i samband med andre funksjonar. Ein viser her til at det tidlegare vart forutsett ei innsparing på 70 mill. kroner (1995-kroner) i samband med innflytting i nytt bygg. Den nye driftsramma inneber om lag det same innsparingskravet (80 mill. 1997-kroner).
Med omsyn til stillingsramma for nytt rikshospital, blir det ikkje fremma forslag om endring i denne no.
Post 11 Varer og tenester
Rikshospitalet har eit driftsunderskot i 1996 som må rettast opp. Etterslepet av rekningar vil gi meirutgifter i 1997 som det ikkje er tilstrekkeleg budsjettmessig dekning for.
Det har dei siste åra vore ein auke i kostnadene til medisinske forbruksvarer med 8-10 % kvart år på Rikshospitalet. I 1997 utgjer auken 20-30 mill. kroner i høve til 1996.
Til delvis inndekning av rekninger frå 1996 og til dei auka kostnadene til medisinske forbruksvarer gjer ein framlegg om løyvinga under post 11 blir sett opp med 10 mill. kroner.
Oslo sanitetsforening (OS) har kravd husleige for statens bruk av Oslo sanitetsforenings revmatismesjukehus (OSR) frå den tid OSR gjekk inn i nytt rikshospital i 1994 fram til innflyttinga på Gaustad i 1998. Staten har på si side presentert eit tilbakebetalingskrav og krav om utsteding av skadesløsbrev for statens dekning av avdrag på lån til investeringar i bygget.
Det er nå gjort avtale mellom partane om eit tilskott til OS på 12 mill. kroner for bruk av OSR i perioden 1. januar 1994 til 31. desember 1998. Som ein del av totaloppgjeret fråfaller staten sitt potensielle tilbakebetalingskrav knytta til dekning av lån.
Det er i avtala også fastslått at staten har eigedomsrett til løst og nagelfast utstyr og inventar som er statleg finansiert, medan OS har eigedomsrett til anna laust og nagelfast utstyr. Fordelinga av utstyr vil bli løyst ved særskild avtale.
Ein gjer framlegg om at løyvinga under kap. 730 Rikshospitalet post 11 samla blir sett opp med 22 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til økning av kap. 730 post 11 med 22 mill. kroner.
7.13.4 Post 30 Nybygg, kan overførast
Tilbygg på Gaustad
Samandrag
I samsvar med framlegg i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1996-1997) vedtok Stortinget å auke behandlingskapasiteten på Gaustad til 33.000 døgn- og dagpasientar pr. år, å auke kontorkapasiteten, og å gi rom for nye funksjonar. Det vart fastsett ein samla auke av arealramma i prosjektet på 11.200 m2. Investeringskostnadene var i tilleggsproposisjonen førebels rekna til 365 mill. kroner, og det var forutsatt at framlegg til løyving og korrigert driftsramme skulle fremmast i samband med Revidert nasjonalbudsjett 1997.
Statsbygg har rekna ut byggekostnaden til 337 mill. kroner på grunnlag av av utførte skissearbeid for nybygg og ombyggingar. Kostnadsramma er godkjend av Finansdepartementet. Kostnader til brukarutstyr er rekna ut til 68 mill. kroner. Byggjeutgiftene for 1997 blir dekt innanfor den løyvinga som er gitt.
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til orientering.
7.14 Kap. 3730 Rikshospitalet
7.14.1 Post 02 Sals- og leigeinntekter post 04 DRG-refusjon og post 60 Refusjon frå fylkeskommunar
Endring i gjestepasientinntektene under post 60 som følgje av økt prisomrekning
Samandrag
På statssjukehusa sine budsjett for 1997 er det lagt til grunn ein prisauke på kurdøgnsprisar med 1,25 %. Etter at St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart lagt fram er det avgjord at dei normerte gjestepasientprisane skulle aukast med 3,25 % lik føresetnaden for kostnadsauken i kommunesektoren.
På denne bakgrunn gjer ein framlegg om at løyvinga under post 60 blir sett opp med kroner 13.535.000. Dette blir nytta til inndekning av lønnsoppgjeret for legane i staten.
Det blir innført DRG-refusjon på RH og DNR frå 1. juli. Dette vil ikkje ha verknad på framlegget om å setje opp løyvinga under 60-postane med bakgrunn i prisauke.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under avsnitt 7.14.5.
7.14.2 Endring av gjestepasientprisar
Samandrag
I salderinga for 1997 vart det omtala at gjestepasientprisane ved RH ville utgjere 58 % og for DNR 74 % av tidlegare priser. Siden post 60 er foreslått sett opp i proposisjonen vil også kurdøgnsprisen bli endra. Fylkeskommunane vil få fråsegn i eige rundskriv.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under avsnitt 7.14.5.
7.14.3 Inntekter for hjerteutgreiingar, PTCA og MR - overføring fra post 02 til post 60
Samandrag
Hjartepakka, dvs. utgreiingar og PTCA behandlinger i samband med Hjartesenteret blir inntektsført på post 02 med om lag 41 mill. kroner pr. år. DRG-poenga for denne verksemda er lagt inn med full verknad under post 04, og post 60 er tidlegere korrigert ut frå dette. For å få riktige gjestepasientprisar, må post 02 bli sett ned med inntektene for hjarteverksemda og post 60 bli sett opp tilsvarande.
Også inntekter for MR-undersøkelser for inneliggjande pasienter blir no ført på post 02 med om lag 13,9 mill. kroner pr. år. Ein meiner at dette må gå inn i DRG-grunnlaget, og ein gjer framlegg om at også disse inntektene blir overført til post 60.
I 1997 blir effekten for 4 mndr. eller 31 % av heilårsverknad, jf. omtale om effekt av aktivitet i feriemånadene. Hjartepakka utgjer da om lag 12,7 mill. kroner. MR-undersøkelser for inneliggjande pasientar utgjer 4,3 mill. kroner.
Etter dette gjer ein framlegg om at løyvinga under post 02 blir sett ned med 17 mill. kroner og at løyvinga under post 60 blir sett opp med 17 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under avsnitt 7.14.5.
7.14.4 Effekt av redusert aktivitet i feriemånader
Samandrag
DRG-refusjonen for 1997 er budsjettert med 4 mnd. Beløpet på 96,2 mill. kroner er rekna ut frå 1/3 av heilårsverknad i 1995 (40.800) som utgjer 13.600 DRG-poeng. I 1997 inkluderer dei 4 månadene feriemånader med lågare aktivitet enn normalt. Det blir derfor ikkje rett å bruke gjennomsnittsmånad her. Ein har rekna at perioden juli-oktober 1995 utgjorde 31,0 % av årsaktiviteten i 1995. Antall DRG-poeng for perioden vil da utgjere om lag 12.648.
Dette fører til at DRG-refusjonen er sett for høgt. På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga under post 04 blir sett ned med 6,735 mill. kroner mot at løyvinga under post 60 blir sett opp tilsvarande.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknaer under avsnitt 7.14.5.
7.14.5 Samandrag inntekter Rikshospitalet
Samandrag
Ein gjer framlegg om at kap. 3730 post 60 blir sett opp med 13,535 mill. kroner i samband med prisjustering, 6,735 mill. kroner i samband med reduksjon av DRG-refusjon og med 17 mill. kroner i samband med omdisponering av inntekter for hjarteoperasjonar.
Samla gjer ein framlegg om at løyvinga under kap. 3730 post 60 blir sett opp med 37,27 mill. kroner post 02 blir sett ned med 17 mill. kroner og at post 04 blir sett ned med 6,735 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 3730 post 02, 04 og 60.
7.15 Kap. 734 Radiumhospitalet
7.15.1 Post 01 Lønn og godtgjersle
Samandrag
Særavtalene for underordna og overordna legar i staten er reforhandla, jf. omtale under Rikshospitalet. Ein rekner med meirutgifter for Radiumhospitalet på 22,47 mill. kroner.
Stortinget auka løyvingene med 25 mill. kroner ved salderingen av statsbudsjettet for 1997 til pasientbehandling m.m. Etter framlegg fra Sosial- og helsedepartementet i St.prp. nr. 47 (1996-1997) har Stortinget 6. mai 1997 oppretta 55 nye stillingar. Ein vil tilsetje i stillingane så snart som mogleg, men ein reknar med at det blir mindreutgifter på 10 mill. kroner i 1997.
Nedanfor er det gjort framlegg om ei løyving på 2 mill. kroner til erstatningsutval for vurdering av stråleskadde.
Samla gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 14,47 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til økning under kap. 734 post 01.
7.15.2 Erstatningsutvalg for vurdering av stråleskadesaka
Samandrag
Sosial- og helsedepartementet har 12. mars 1997 fått ein rapport om strålebehandling av brystkreft ved Det Norske Radiumhospital frå 1975 til 1986. Rapporten konkluderer med at pasientane fekk større biverknader enn forventa. Oppfølginga vart karakterisert som mangelfull. Dessutan fekk sju pasientar behandling på feil indikasjon.
Det er i første omgang naudsynt å få ein fagleg uavhengig gjennomgang og vurdering av rapporten frå Radiumhospitalet. Basert på den endelege faglege vurderinga må erstatningsspørsmålet vurderast, og det må utarbeidast kriterium for erstatning. Til dette arbeidet gjer ein framlegg om at det blir skipa eit erstatningsutval beståande av to norske spesialistar og tre juristar.
Sosial- og helsedepartementet gjer framlegg om at løyvinga blir sett opp med 2 mill. kroner. Eventuelle erstatningsbeløp vil først bli aktuelle i 1998.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under avsnitt 7.15.1.
7.15.3 Stillingar til kvote for utanlandske legar
Samandrag
Ein gjer framlegg om oppretting av 10 overlegestillingar i gruppe I - øremerka for utenlandske legar. Stillingane blir oppretta for å betre legedekninga ved Radiumhospitalet, som i dag blir rekna som låg. Etter oppfatninga i Sosial- og helsedepartementet vil stillingane ikkje gå inn under stillingsstrukturavtala eller legefordelingsavtala og treng derfor ikkje godkjennast av Utval for legestillingar. Radiumhospitalet vil dekkje meirutgiftene innafor sitt budsjett.
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enige i prinsippet om å øremerke stillingene for utenlandske leger, men påpeker at dette må skje innenfor internasjonale avtaler.
7.16 Kap. 3734 Radiumhospitalet
7.16.1 Post 04 DRG-refusjon og post 60 Refusjon frå fylkeskommunar
Effekt av redusert aktivitet i feriemånader
Samandrag
DRG-refusjonen for 1997 på 28 mill. kroner er utrekna ut frå 1/3 av heilårsvirknad i 1995 (11.860) som utgjer 3.950 DRG-poeng. Ein reknar at perioden juli-oktober 1995 utgjorde 31,3 % av årsaktiviteten i 1995. Antall DRG-poeng for perioden vil da utgjere om lag 3.710. Reduksjonen tilsvarar 1,7 mill. kroner og ein gjer framlegg om at post 04 blir tilsvarande redusert.
Ein gjer framlegg om at post 60 Refusjon fra fylkeskommunar blir sett opp med 1,7 mill. kroner mot at post 04 DRG-refusjon blir redusert tilsvarande.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
7.17 Kap. 735 Statens senter for epilepsi
7.17.1 Post 01 Lønn og godtgjersle
Samandrag
Særavtalene for underordna og overordna legar i staten er reforhandla, jf. omtale under Rikshospitalet. På denne bakgrunn gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 900.000 kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
7.18 Kap. 3735 Statens senter for epilepsi
7.18.1 Post 60 Refusjon frå fylkeskommunar
Samandrag
På statssjukehusa sine budsjett for 1997 er det lagt til grunn ein prisauke på kurdøgnsprisar med 1,25 %. Etter at St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart lagt fram, er det fastsett at dei normerte gjestepasientprisane skal aukast med 3,25 % lik føresetnaden for kostnadsauken i kommunesektoren.
På denne bakgrunn gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 1,3 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
7.19 Kap. 737 Barnesjukehus
7.19.1 Post 01 Lønn og godtgjersle
Samandrag
Særavtalene for underordna og overordna legar i staten er reforhandla, jf. omtale under Rikshospitalet. På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 325.000 kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
7.20 Kap. 3737 Barnesjukehus
7.20.1 Post 60 Refusjon frå fylkeskommunar
Samandrag
På statssjukehusa sine budsjett for 1997 er det lagt til grunn ein prisauke på kurdøgnsprisar med 1,25 %. Det er etter at St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart lagt fram, avgjord at dei normerte gjestepasientprisane skal aukast med 3,25 % lik føresetnaden for kostnadsauken i kommunesektoren.
På denne bakgrunn gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 90.000 kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
7.21 Kap. 738 Helsetenesta på Svalbard
7.21.1 Post 01 Lønn og godtgjersle
Samandrag
Særavtalene for underordna og overordna legar i staten er reforhandla, jf. omtale under Rikshospitalet. På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 1,1 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
7.22 Kap. 740 Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri
7.22.1 Post 01 Lønn og godtgjersle
Samandrag
Særavtalene for underordna og overordna legar i staten er reforhandla, jf. omtale under Rikshospitalet. På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 1,005 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
7.23 Kap. 3740 Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri
7.23.1 Post 60 Refusjon frå fylkeskommunar
Samandrag
På statssjukehusa sine budsjett for 1997 er det lagt til grunn ein prisauke på kurdøgnsprisar med 1,25 %. Etter at St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart lagt fram er det fastsett at dei normerte gjestepasientprisane skal aukast med 3,25 % lik føresetnaden for kostnadsauken i kommunesektoren.
På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 0,9 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
7.24 Kap. 3741 Statens klinikk for narkomane
7.24.1 Post 60 Refusjon frå fylkeskommunar
Samandrag
På statssjukehusa sine budsjett for 1997 er det lagt til grunn ein prisauke på kurdøgnsprisar med 1,25 %. Etter at St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart lagt fram er det fastsett at dei normerte gjestepasientprisane skal aukast med 3,25 % lik føresetnaden for kostnadsauken i kommunesektoren.
På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 280.000 kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
7.25 Kap. 751 Apotekvesenet
7.25.1 Post 70 Tilskot til apotek
Samandrag
Posten omhandlar tilskott til apotek. I 1996 vart det ein innsparing på denne posten. Totalt vart det utbetalt 5,9 mill. kroner i tilskott til apotek i 1996. Til no har det i 1997 kome om lag like mange søknader om tilskott til Helsetilsynet som i fjor. I år er det løyvd 15.472.000 kroner på denne posten.
Ein gjer framlegg om at løyvinga blir sett ned med 7,5 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 70.
7.25.2 Post 72 Tilskott til fraktrefusjon av legemiddel
Samandrag
Postverket har sett opp oppkravsgebyret frå 17 kroner til 31 kroner. I tillegg kjem ein generell portoauke på 1 krone pr. pakke. Ein gjer framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 7,5 mill. kroner mot at løyvinga under kap. 751 post 70 blir redusert med 7,5 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 71.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at fraktrefusjonsordningen sikrer alle som bor langt vekk fra apotek gratis forsendelse av reseptmedisiner. Disse medlemmer er kjent med at portotakstene er økt og at dette innebærer en betydelig kostnadsøkning for ordningen. Disse medlemmer forutsetter at en eventuell kostnadsøkning utover de 7,5 mill. kroner Stortinget nå bevilger blir kompensert, slik at prinsippet om like medisinpriser uansett bosted blir opprettholdt.
7.26 Kap. 760 Fylkeskommunanes helse- og sosialteneste
7.26.1 Post 61 Refusjon poliklinisk verksemd ved sjukehus
Samandrag
Ein gjer framlegg om at løyvinga under posten blir sett ned med 3,2 mill. kroner til inndekning av framlegg under kap. 760 post 67.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette kap. 760 post 61 med 3,2 mill. kroner som inndekning for tilsvarende økning under post 67.
7.26.2 Post 65 Tilskott til pasientbehandling, rehabilitering m.m.
Samandrag
Nytt system med innsatsstyrt finansiering (ISF) skal bli sett i verk frå 1. juli 1997. Både Rikshospitalet og Radiumhospitalet reknekapsfører utgifter og inntekter etter kontantprinsippet. Derfor vil midler knytta til ISF-finansieringa bli utbetalt for berre 4 månader til disse sjukehusa i 1997. Dette var det ikkje tatt omsyn til da budsjettet for 1997 vart utarbeidd.
På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga under post 65 blir sett ned med 66,8 mill. kroner til å dekkje andre framlegg. I tillegg gjer ein framlegg om at 1 mill. kroner som gjeld EUs kreftprogram blir flytt frå kap. 760 post 65 til kap. 719 post 21.
I alt gjer ein framlegg om at kap. 760 post 65 blir sett ned med 67,8 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere post 65 med 67,8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til merknader og forslag under avsnitt 18.23 kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene vedrørende kompensasjon for ny særavtale for sykehuslegene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen varsler at den vil øke refusjonen i den innsatsbaserte finansieringen til 40 % i 1998-budsjettet. Disse medlemmer mener en slik refusjon fortsatt vil være for lavt til at prinsippet om at effektivitet og produksjon skal lønne seg for fullt slår igjennom i sykehussektoren. Disse medlemmer anbefaler at refusjonen i det innsatsbaserte finansieringssystemet økes til 50 % fra annet halvår 1997, og at en forventet produksjonsøkning som følge av dette forutsetter en tilleggsbevilgning på 250 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til grunn 50 % refusjonsandel i det innsatsbaserte finansieringssystemet fra 1. juli 1997. »
| Kap. 760 |
Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste |
| |
65 Tilskudd til pasientbehandling, |
| |
rehabilitering m.m |
| |
forhøyes med |
kr |
192.200.000 |
| |
fra kr 3.729.124.000 til kr 3.921.324.000 |
7.26.3 Post 67 Andre tilskott
Samandrag
Stortinget løyvde i 1996 3,2 mill. kroner til yrkesmedisinsk avdeling ved Telemark sentralsjukehus. Ved en feil vart dette beløpet ikkje utbetalt til Telemark fylkeskommune i 1996.
Ein gjer framlegg om eit tilleggsløyve på 3,2 mill. kroner mot at den vedtekne løyvinga under kap. 760 post 61 Refusjon poliklinisk behandling i sjukehus blir redusert tilsvarande.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknad under avsnitt 7.26.1.
7.27 Kap. 2600 Trygdeetaten
7.27.1 Post 01 Lønn og godtgjersle
Samandrag
Ein gjer framlegg om at det blir oppretta 1 stilling i gruppe I som assisterende trygdedirektør mot at 1 fast stilling i gruppe II blir trekt inn.
Ein gjer også framlegg om at løyvinga under post 01 blir sett ned med 11 mill. kroner til inndekning av framlegg under kap. 2603 m.fl.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 01.
7.28 Kap. 2601 Hjelpemiddelsentralane
7.28.1 Post 01 Lønn og godtgjersle
Samandrag
Hjelpemiddelsentralane har dei siste åra vore under oppbygging. Det har tatt lengre tid enn forutsett ved budsjetteringa å tilsetje i nye stillingar. Dette har ført til at det er overført relativt store beløp frå eit år til neste. På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga blir sett ned med 5,5 mill. kroner til inndekning av framlegg under kap. 674 post 21.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknad under avsnitt 7.5.1.
7.29 Kap. 2603 Trygderetten
7.29.1 Post 11 Varer og tjenester
Samandrag
Arbeidet med implementering av nytt edb-utstyr har gått noko seinare enn venta, slik at nytt edb-system ikkje vart anskaffa i 1996 som planlagt. Det skal i staden kjøpast hausten 1997. Delar av løyvinga vart derfor ikkje nytta i 1996. Ein gjer framlegg om at løyvinga under post 11 Varer og tenester blir sett opp med 2 mill. kroner, mot at kap. 2600 post 01 blir sett ned tilsvarande.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2603 post 11.
7.30 Kap. 2650 Sjukepengar
7.30.1 Post 70 Sjukepengar for arbeidstakarar m.v.
Samandrag
Det har vore ein jamn vekst i sjukepengeutbetalingane sida midten av 1995. I 1996 vart det utbetalt 10.396 mill. kroner i sjukepengar for arbeidstakarar. Dette tilsvarar ein vekst i sjukefråværet på nær 8,5 % samanlikna med året før.
På bakgrunn av dette og sjukepengeutbetalingene i første kvartal 1997 gjer ein framlegg om at løyvinga under post 70 blir sett opp med 120 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til følgende brev fra sosialministeren til Stortinget 29. mai 1997:
|
« I St.prp. nr. 63 (1996-1997) foreslås det at bevilgningen for 1997 under kap. 2650 post 70 Sykepenger til arbeidstakere blir satt opp med 120 mill. kroner, fra 11.933 mill. kroner til 12.053 mill. kroner (proposisjonen side 48). Bakgrunnen var nye anslag basert på regnskap for 1996 og første kvartal 1997. |
|
Pr. i dag foreligger et noe mer oppdatert grunnlag for utgiftsanalysene, men de er fremdeles usikre. Både sysselsettingen og sykefraværet ser nå ut til å øke mer enn lagt til grunn. Dette leder til at utgiftsanslaget for 1997 må forventes å økes med mer enn de foreslåtte 120 mill. kroner. Det er imidlertid for tidlig å komme med nøyaktige anslag nå for hvor stor økingen i sykepengeutgiftene til arbeidstakerne vil bli, bl.a. fordi virkningen av lønnsoppgjøret ikke er klart ennå. |
|
I vedtatt budsjett for 1997 er det bevilget 11.933 mill. kroner på kap. 2650 post 70 Sykepenger til arbeidstakere. Dette anslaget bygget på følgende forutsetninger, jf St.prp. nr. 1 (1996-1997) og St.prp. nr. 1 Tl.03 (1996-1997):
|
|
| Prosentvis vekst fra foregående år |
1996 |
1997 |
| - sysselsatte lønnstakere |
1 ½ |
1 ¼ |
| - sykepengegrunnlaget (lønn) |
4 |
3 ½ |
| - sykefravær (sykepengedager pr ansatt) |
8 |
7 | |
|
Anslagene var basert på regnskap og statistikk for 1995 og 3 første kvartale 1996. Anslaget i St.prp. nr. 63 er i tillegg basert på regnskap for 1996 og første kvartal 1997. En anslo på det grunnlag en vekst i sykefraværet på ca 8,5 % i 1996, og noe høyere utgifter i 1997. Det kan være avvik mellom sykefravær basert på hhv. statistikk og beregning ut fra regnskap, bla ved at lønnsgrunnlaget for de sykmeldte kan utvikle seg noe annerledes enn den generelle lønnsutviklingen. |
|
Rikstrygdeverket har senere lagt fram oppdatert sykefraværsstatistikk pr 1 kvartal 1997 og regnskap for 1 tertial (januar - april) 1997. Statistikken viser at antall sykefraværsdager pr ansatt økte med ca 10 % i 1996 og med ca 9-9,5 % i første kvartal 1997 sammenlignet med første kvartal 1996. Rikstrygdeverket opplyser at vel halvparten av veksten i sykefraværet gjelder personer som tidligere har vært sykmeldte eller på rehabilitering eller attføring, og som blir sykmeldte påny etter å ha kommet i arbeid igjen. |
Sysselsettingsveksten for 1997 anslås i RNB til ca 2 prosent, eller nærmere 1 prosentenhet høyere enn lagt til grunn ved vedtatt budsjett for sykepenger.
|
Disse faktorer taler for at utgiftsanslaget for kap. 2650 post 70 kan forventes å bli høyere enn anslått i vedtatt budsjett og tilleggsforslaget i St.prp. nr. 63. En oppjustering av sykefraværet og sysselsettingsutviklingen med tilsammen 2-3 prosent svarer til merutgifter på ca 300 mill. kroner i 1997. Det er imidlertid på det nåværende tidspunkt vanskelig å legge fram mer eksakte anslag. Jeg vurderer det slik at et revidert anslag i Omgrupperingsproposisjonen til høsten, basert på regnskap, statistik og lønnsutvikling pr. første halvår i år vil gi et langt bedre grunnlag og sikrere anslag enn det som er mulig på det nåværende tidspunkt. |
|
Samlet sett finner jeg derfor ikke grunnlag for å foreslå en oppjustering av bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 63 på det nåværende tidspunkt. »
|
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om at bevilgningen under post 70 forhøyes med 120 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen foreslår å redusere dekningen ved sykefravær fra dagens nivå på 100 % til 90 %. Den norske sykelønnsordningen vil da fremdeles være mer generøs enn alle andre man kan sammenligne med. Bevilgningen over kap. 2650 reduseres etter dette med 730 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Refusjonen i sykelønnsordningen reduseres fra 100 % til 90 % med virkning fra 1. juli 1997. »
| Kap. 2650 |
Sykepenger |
| |
70 Sykepenger for arbeidstagere m.v, |
| |
nedsettes med |
kr |
330.000.000 |
| |
fra kr 11.933.000.000 til kr 11.603.000.000 |
7.31 Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetenesta
7.31.1 Post 74 Tilskott til særskilde helseinstitusjonar
Samandrag
Kap. 2711 post 74 omfatter mindre ikkje-regionaliserte institusjonar som er godkjende etter reglane i § 1, anna ledd i sjukehuslova. Frå og med 1996 vart tre nye institusjonar, Glittreklinikken, Granheim lungesenter og Modum Bads nervesanatorium, plassert på posten, slik at han no omfattar 9 institusjonar.
Ein har ved fastsetjinga av budsjett for institusjonane for inneverande år ikkje kompensert for dei faktiske utgifter lønnsoppgjeret i fjor førte til.
På denne bakgrunn gjer ein framlegg om ei styrking av posten med 15 mill. kroner. Det er da òg teke omsyn til at Glittreklinikken kan auke sitt kurdøgnsantall frå 15.695 til 19.710. Det er no mogleg etter ferdigstilling av eit moderniseringsarbeid.
Departementet gjer framlegg om at løyvinga under kap. 2711 post 74 blir sett opp med 15 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
7.32 Kap. 2751 Medisinar m.v.
7.32.1 Post 70 Legemiddel
Samandrag
Ein viser til Dok.nr.8-framlegg i Stortinget om refusjon for medisiner mot multippel sklerose. Flertallet gjer her følgjande framlegg:
|
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i Revidert Nasjonalbudsjett slik at godkjente legemidler for multippel sklerose gis refusjon under blåreseptordningen fra 1. juli 1997 til MS-rammede pasienter som etter vurdering av spesialist vurderes til å kunne dra nytte av medikamentet. » |
Utgiftene for trygda blir førebels vurdert til 80 mill. kroner pr. år (40 mill. kroner i 1997). Utgiftsoverslaget kan bli justert noko etter ein meir nøyaktig vurdering av indikasjonen i blåreseptordninga.
Departementet gjer framlegg om at løyvinga under kap. 2751 post 70 blir sett opp med 40 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til disse partiers merknader i Innst.S.nr.11 (1996-1997) samt komiteens merknader i innstillingen.
Disse medlemmer viser til at i begge disse innstillinger ble det lagt til grunn at departementet i Revidert nasjonalbudsjett skulle komme tilbake med et utvidet opplegg for medisiner mot osteoporose. Disse medlemmer konstaterer at så ikke er skjedd.
7.33 Om statens eigarskap i norsk medisinaldepot (NMD)
Samandrag
I denne proposisjonen blir det bede om fullmakt frå Stortinget til Sosial- og helsedepartementet til å føre forhandlingar med sikte på sal (heilt eller delvis) av statens eigarinteresser i Norsk Medisinaldepot.
Proposisjonen omtaler dei marknadsmessige endringar som NMD har gjennomgått sidan etableringa som statsaksjeselskap 1. januar 1993 og dei utfordringane som bedrifta har vorte konfrontert med etter at monopolstillinga for NMD vart oppheva som følgje av EØS-avtala frå og med 1. januar 1995. Etter denne datoen vart det opna for fri etableringsrett på grossistleddet innanfor fastsette legemiddelfaglege konsesjonskrav.
Etter omdanninga av NMD til aksjeselskap, ref. St.prp. nr. 112 (1991-1992), og Innst.S.nr.19 (1992-1993), har ikkje NMD lenger nokon helsepolitisk rolle. Institusjonen har innanfor dei etablerte rammevilkåra for grossistverksemd drive ordinær forretningsverksemd.
Dei motstridande interessene som kan liggje i Sosial- og helsedepartementets dobbeltrolle som regulator av legemiddelmarknaden og som eigar av den største grossisten, kan tilseie eit skilje mellom desse funksjonane.
Ut frå ovannemnde vurderingar blir dei ulike argumenta i proposisjonen for og mot sal av statens eigarinteresser i Norsk Medisinaldepot gjennomgått.
Det er i proposisjonen gjort nærare greie for saka.
Ut frå ei totalvurdering vil ein tilrå at ein går igang med forhandlingar med sikte på sal (heilt eller delvis) av statens eigarinteresser i Norsk Medisinaldepot.
Ettersom NMD etter omdanninga til statsaksjeselskap i 1993 og dereguleringa av grossistmarknaden ikkje lenger har nokon helsepolitisk rolle, men berre skal drive regulær forretningsverksemd, er det lite som tilseier at staten bør oppretthalde eigarskapet av selskapet. Dei helsepolitiske omsyna blir i dag ivareteke i tilstrekkeleg grad gjennom krava i grossistforskriften om fullsortiment og leveringsplikt. Desse vilkåra skal oppretthaldast.
Følgjande omsyn skal særleg vektleggjast i forhandlingane:
| - |
oppnå best mogleg pris for eigar, |
| - |
sikre kjøpar/ alliansepartnarar som bidrar til auka konkurranse og effektiv ressursbruk i legemiddelmarknaden, |
| - |
styrke bedriftens markedsposisjon og trygge arbeidsplassane, |
| - |
sikre en forsvarleg beredskap av legemiddel. |
Disse ulike omsyna må vegast opp mot kvarandre og vil til slutt vere avgjerande for i kva grad ein bør velje fullt utsal eller ikkje, og om ein eventuelt bør stå att som minoritets- eller majoritetseigar.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XII.
Flertallet vil understreke betydningen av at staten har innflytelse i den overordnede legemiddelpolitikken. For å sikre en slik innflytelse og disse overordnede målsettinger med legemiddelpolitikken bør statens eierandeler være på minimum 33 % i Norsk Medisinaldepot.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at en rekke offentlige oppgaver og tjenester er privatisert de senere årene. Disse medlemmer mener privatisering bidrar til mer utrygghet og ulikhet i tilbudet til befolkningen. Disse medlemmer vil peke på at et salg av NMD kan føre til sterke private konsentrasjoner i markedet. Disse medlemmer mener NMD fortsatt bør inneha en helsepolitisk rolle.
Disse medlemmer kan ikke se at et salg av NMD vil bidra positivt til målsettingene departementet trekker opp i forhold til eventuelle salgsforhandlinger. Et salg av NMD vil etter disse medlemmers vurdering ikke
| - |
bidra til mer effektiv ressursbruk i legemiddelmarkedet, |
| - |
styrke bedriftens markedsposisjon, eller |
| - |
sikre en forsvarlig beredskap av legemidler . |
Disse medlemmer mener tvert i mot at et salg av NMD vil kunne bidra til å svekke slike viktige helsepolitiske målsettinger. Disse medlemmer stiller seg uforstående til deler av begrunnelsen fra departementet i saksframlegget, og viser bl.a. til statens posisjon innenfor Arcus som aktør innenfor grossistleddet når det gjelder alkoholomsetning. Disse medlemmer mener det er av like stor betydning av staten innehar en tilsvarende posisjon i forhold til omsetning av legemidler. Disse medlemmer viser til at staten innehar betydelige eierinteresser også i andre selskaper hvor staten sitter som både regulerende og kontrollerende organ, samtidig som en konkurrerer i et åpent marked.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå i mot Regjeringens forslag til vedtak XII.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
« Sosial- og helsedepartementet har fullmakt til å gjennomføre forhandlinger om salg av statens eierinteresser i Norsk medisinaldepot. Avtalen må legges frem for Stortinget til endelig godkjenning. »
7.34 Om eigenjournal
Samandrag
Sosial- og helsedepartementet viser til innstilling frå sosialkomiteen om forslag om å be Regjeringa å fremje forslag om å innføre eigenjournal i norsk helsevesen ( Dok.nr.8:44 (1993-1994)).
Følgjande vedtak vart gjort på grunnlag av Innst.S.nr.21 (1994-1995):
« Vedtak:
|
Dok.nr.8:44 (1993-1994) - Forslag frå stortingsrepresentant John Alvheim om å be Regjeringa å fremje forslag om innføring av eigenjournal i norsk helsevesen - blir oversendt Regjeringa til utreiing og høyring. » |
Ein definisjon av eigenjournal er at det er eit sett av helseopplysningar om ein person, som er i personens eige og varetekt, og som ein venter at personen gir vidare til helsepersonell som treng journalen.
I dag er det ikkje heimel for å påleggje helsepersonell å føre eigenjournal. Spørsmålet om innføring av eigenjournal i norsk rett reiser fleire sentrale problemstillingar. For det første kan det reisast spørsmål om forholdet mellom ulikt helsepersonell si journalføringsplikt og eigenjournal. Vidare spørsmål om alt helsepersonell eller ein avgrensa krets skal få tilgang til eigenjournalen. Det kan også reisast spørsmål om ansvar for dei opplysningar eigenjournalen inneheld, og eventuelt ansvar for manglande opplysningar.
Etter Sosial- og helsedepartementets vurdering er det nødvendig å utgreie disse spørsmål grundig, og andre relevante spørsmål i tilknyting til eigenjournal før det blir gjort framlegg om rettsleg regulering. Slik utgreiing kan knytast til arbeid med revisjon av journalforskrifta. Sistnemnde arbeid vil starte hausten 1997.
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil peke på at dette gjelder oppfølgingen av et stortingsvedtak som ble fattet så langt tilbake som 10. november 1994. Det har altså tatt departementet 2 ½ år å komme til den konklusjon at man må utrede dette spørsmålet dersom Stortingets vedtak skal kunne gjennomføres, noe departementet foreslår skal gjøres i forbindelse med et arbeid som først skal starte høsten 1997. Dette medlem reagerer sterkt på at det tar departementet så lang tid å følge opp et stortingsvedtak.
7.35 Om kontroll med innhaldet i rulletobakk
Samandrag
Sosial- og helsedepartementet viser til innstilling frå sosialkomiteen om lov om endringer i lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader ( Innst.O.nr.26 (1994-1995).
Følgjande vedtak vart gjort på grunnlag av Innst.O.nr.26 (1994-1995):
« Vedtak II C:
|
Stortinget mener det bør utøves kontroll med innholdet i tobakksproduktene, og ber Regjeringen vurdere om en kan ta dette inn under produktkontrolloven. » |
Etter Sosial- og helsedepartementet si vurdering inneheld tobakksskadeloven nødvendig heimel for eventuelt å gje nærare lovføresegn om innhaldet i tobakksprodukt. Departementet viser til § 4 i loven som lyder slik:
|
« Departementet kan gi forskrifter om tobakksvarers innhold, herunder maksimalgrense for bestanddeler, vekt, filter, innpakning m.v. » |
Vi finn det derfor føremålstenleg at framtidige lovføresegn om innhaldet i tobakksvarer blir heimla i tobakksskadeloven som er ein spesiallov på området, og ikkje i produktloven.
Å etablere ei analytisk kontrollverksemd som gjeld ingrediensar i tobakk (nikotin, tjære) er i følgje Statens institutt for folkehelse svært ressurskrevjande. Dette vil krevje spesiell prøvetakings- og analyseinstrumentering samt lengre tids utvikling. Dette gjeld også for utvikling av tilfredsstillande analysemetodar.
Det har vorte trekt fram at det internasjonale bransjeorganet CORESTA arbeider med å utvikle ein internasjonal analysemetode. Dette arbeidet ser no ut til å trekje ut i tid trass i press frå fleire land, mellom anna Noreg. Sosial- og helsedepartementet har bede Statens tobakksskaderåd om ei nærmare utgreiing om status for CORESTA sitt arbeid og moglege tiltak som Statens tobakksskaderåd har gjort/planlegg for å setje press i denne sammanhengen. Sosial- og helsedepartementet har vidare bede Statens tobakksskaderåd om å kome med forslag til alternative tiltak som kan oppfylle vedtaket.
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til orientering.
8.1 Kap. 860 Forbrukarrådet
8.1.1 Post 11 Varer og tjenester
Samandrag
I samband med påbygginga av Statens Hus i Nord-Trøndelag har Forbrukarrådet flytta inn i nye og større lokaler. Dette gjev auka husleigekostnader for leigetakarane som for Forbrukarrådet sin del utgjer 53.000 kroner kvart år. Ein gjer framlegg om tilsvarande auke av løyvinga under kap. 860 Forbrukarrådet post 11 Varer og tenester. Ein viser elles til omtale av konsekvensane av utbygging av Statens hus i Nord-Trøndelag under kap. 2445 Statsbygg.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under avsnitt 14.9.1.
8.2 Kap. 866/3866 Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)
Samandrag
Statens institutt for forbruksforskning har utvikla og marknadsført ein del dataprogram på økonomiområdet retta mot den kommersielle marknaden, med privatpersonar og økonomiske rådgivarar som målgruppe. Dette vart gjort med utgangspunkt m.a. i Statens institutt for forbruksforsking si forsking og utgreiing på området hushaldsøkonomi og oppdrag frå styresmaktene på byrjinga av 90-talet med å utarbeide eit dataprogram for namsmennenes sakshandsaming etter gjeldsordningslova.
Arbeidet knytt til den såkalla « SIFO-modellen » har sysselsett inntil 13 personar ved instituttet, og det mest selde produktet, « SIFO-modellen Privatøkonomi », har i perioder vore eit av dei leiande PC-baserte økonomiprogramma i marknaden. Programvareverksemda, inkludert vedlikehald og kurs, gav i 1996 inntekter på om lag 8,5 mill. kroner. Verksemda har både for 1995 og 1996 vist eit driftsunderskot i storleiken 1,7 mill. kroner, slik dette kjem fram i statsregnskapen for desse åra. Ny gjennomgang som SIFO har gjennomført viser at underskotet for 1996 kan bli noko høgre. Førebels overslag for 1997 viser også eit markert underskot.
I mars 1997 vart det ved kongeleg resolusjon gjort vedtak om at SIFO skal avvikle sitt engasjement når det gjeld utvikling og marknadsføring av dataprogram. Vedtaket vart gjort ut frå ei vurdering av det økonomiske underskotet, den økonomiske risikoen og det meir prinsipielle om at staten ikkje bør subsidiere slik verksemd som konkurrerer i ein privat marknad. På grunn av kostnadene ved vidare drift og vedlikehald av dataprogramma og fordi nøkkelpersonell hadde sagt opp stillingane sine, var det viktig at det vart teke ei rask avgjerd. På grunn av dette og for å avgrense tapa for staten vart saka avgjort ved kongeleg resolusjon.
Etter annonsering, og etterfølgjande forhandlingar, vart det 23. april 1997 inngått avtale med eit datafirma (daTax Software AS) om overdraging av rettar og forpliktingar knytt til dei tre reint kommersielle programvariantane ( « SIFO-modellen Privatøkonomi », « SIFO-modellen Standard » og programkonseptet « Proff »). Kontantvederlaget for dei tre produkta samla er kr 400.000. Avtalen inneber at kjøpar skal ivareta alle eksisterande forpliktingar overfor SIFO sine kunder.
Barne- og familiedepartementet går no gjennom alle økonomiske sider knytta til avhendinga av SIFO-modellen. Stortinget vil få orientering om dei samla budsjettmessige konsekvensane av salet, herunder det regnskapsmessige underskotet.
Dei to enkeltprogramma som tener som direkte støtte for sakshandsaming etter gjeldsordningslova, vil inntil vidare bli ført vidare i regi av dei berørte departementa.
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
8.3 Kap. 2530 Fødselspengar
Samandrag
I samband med handsaminga av Velferdsmeldinga, har Stortinget bede Regjeringa om å fremje forslag om endringar i folketrygdlova slik at fedre får fødselspengar uavhengig av mora sin stillingsbrøk.
Av langtidsprogrammet 1998-2001 går det fram at Regjeringa vil arbeide med sikte på sjølvstendig oppteningsrett til fødselspengar for yrkesaktive fedre. Spørsmålet om fedre skal få fødselspengar basert på eigen fulltids opptening sjølv om mor arbeider deltid vil bli vurdert i samband med innføring av sjølvstendig oppteningsrett for fedre.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Arbeiderpartiet i lang tid har varslet endringer i fedrepermisjonsordningen. Det er nå viktig å få fortgang i denne saken.
Disse medlemmer mener alle fedre må få rett til permisjon uavhengig av om mor har vært i jobb eller har vært hjemmearbeidende. Derfor må alle fedre få selvstendige rettigheter i Folketrygden basert på egen stillingsstørrelse og lønn.
Komiteens medlemmer fra Høyre finner det uheldig at Regjeringen ennå ikke har fulgt opp vedtak i forbindelse med Velferdsmeldingen med hensyn til fedres permisjonsrettigheter.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at spørsmålet om fedres selvstendige rettigheter til fødselspenger er grundig gjennomgått i NOU 1995:27 . Disse medlemmer mener derfor at selvstendige rettigheter kan innføres nå.
Disse medlemmer mener det bør innføres selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for fedre der mor etter fødselen går ut i arbeid eller påbegynner eller gjenopptar utdanning på heltid.
Disse medlemmer legger til grunn at mors situasjon før fødsel skal være uten betydning for fars rettigheter, og at det avgjørende for fars bruk av opptjente fødselspengerett vil være om det foreligger et omsorgsbehov etter fødsel.
Basert på et anslag om at 5.000 fedre tar 12 uker hver, og det gis selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for fedre der mor etter fødselen går ut i utdanning på heltid (omfatter også tilfeller der mor har vært under utdanning eller arbeid før fødselen) - vil dette gi et proveny på halvårsbasis på omlag 100 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende bevilgningsforslag:
| Kap. 2530 |
Fødselspenger |
| |
70 Fødselspenger til yrkesaktive, |
| |
forhøyes med |
kr |
100.000.000 |
| |
fra kr 5.888.500.000 til kr 5.988.500.000 |
9.1 Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet
9.1.1 Post 11 Varer og tenester
Samandrag
Ved salderinga av statsbudsjettet for 1997 fekk Nærings- og handelsdepartementet eit tillegg på 375.000 kroner som kompensasjon for meirkostnader i samband med omorganiseringa. Det vart derimot ikkje tatt omsyn til og lagt inn midlar til andre meirutgifter i samband med endra lokalisering og deling av departementa.
Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet skal lokaliserast i R4 i Regjeringskvartalet. Den endelege innplasseringa av departementa kan ikkje fastleggjast før Fiskeridepartementet har flytta inn i nye lokalar utanfor R4. Fiskeridepartementet vil etter dei planer som ligg føre, ikkje kunne gjennomføre full utflytting før vinteren/våren 1998.
Det er likevel klart at både Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet vil få auka utgifter, både eingongsutgifter og årleg auka driftsutgifter, som følgje av at administrative funksjonar må splittast og i ein overgangsperiode delvis dublerast. Det er ikkje mogleg å ha full oversikt over meirutgiftene på noverande tidspunkt. På grunnlag av førebels utrekningar vil årlege driftsutgifter knytt til edb, bibliotek og andre fellesfunksjonar auke med om lag 1 mill. kroner for kvart av departementa. Dette tilsvarar den effektiviseringsvinsten på 2 mill. kroner som vart trekt inn i budsjettet for 1994 etter samanslåinga av Næringsdepartementet og Olje- og energidepartementet, jf. St.prp. nr. 1 (1993-1994) for Nærings- og energidepartementet. I tillegg vil det bli utgifter i samband med ombygging og flytting. Tele- og datainfrastruktur må leggjast om/graderast opp for å knyte dei nye lokala til resten av lokalnettet for kvart av departementa.
Nærings- og handelsdepartementet reknar med ein samla sum på minst 2,5 mill. kroner til å dekkje nødvendige meirkostnader i samband med omorganiseringa. Av dette vil om lag 1,5 mill. kroner vere eingongsutgifter og om lag 1 mill. kroner permanent auka administrasjons- og driftskostnader. I tillegg kjem meirutgifter til ombygging og flytting i 1997 og 1998 som ikkje kan dekkjast innanfor budsjetta til OED eller NHD. Ein må kome tilbake til dette seinare når dei økonomiske konsekvensane ved endra plassering i R4 er endeleg klarlagt.
I samband med rokeringsprosjektet i Regjeringskvartalet i 1996 vart årleg husleige for det daverande Nærings- og energidepartement justert opp med om lag 2,9 mill. kroner med verknad frå 1. juli 1996. Budsjettvirkninga for 2. halvår 1996 vart dekt ved tilleggsløyving på NOE sitt budsjett gjennom St.prp. nr. 15 (1996-1997). Husleiga for det gamle NOE er førebels lagt inn på OED sitt budsjett under kap. 1800 post 11 for 1997 med eit årsbeløp tilsvarande den gamle leiga som galdt før leigereguleringa pr. 1. juli 1996.
Endringen av departementsstrukturen krev ytterlegare rokkering internt i R4. Vidare vil det samla arealet til NHD og OED auke som følgje av at departementa overtar dei lokala som Fiskeridepartementet no disponerar i R4. Både NHD og OED sine budsjettrammer må korrigerast når den endelege innplasseringa i R4 er klarlagt og når nye husleigekontraktar ligg føre. Dei nye husleigekontraktane vil truleg ikkje kunne vere klare før våren 1998. På bakgrunn av dette foreslår ein derfor at husleigeauken på 2,9 mill. kroner, som følgje av rokkeringsprosjektet i 1996, førebels blir lagt inn i OED si budsjettramme for 1997 som ein tilleggsløyving under kap. 1800 post 11 Varer og tenester.
Etter dette vil ein gjere framlegg om auke av løyvinga under kap. 900 post 11 Varer og tenester, med 2,5 mill. kroner på statsbudsjettet for 1997, frå kr 23.245.000 kroner til kr 25.745.000.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 900 post 11 med 2,5 mill. kroner.
Komiteen viser når det gjelder kap. 1800 til merknader under avsnitt 17.1.
9.1.2 Post 70 Tilskot til internasjonale organisasjonar
Samandrag
Nærings- og handelsdepartementet har for 1997 ei samla løyving på 11,267 mill. kroner under kap. 900 post 70 Tilskot til internasjonale organisasjonar. Heile løyvinga gjeld forpliktingar/avtaler som vart overført frå Utanriksdepartementet i samband med etableringa av Nærings- og handelsdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 Tl.07 (1996-1997). Løyvinga er fordelt på desse organisasjonane:
| |
Kroner |
| International Maritime Organization (IMO) |
7.481.000 |
| Internasjonal ispatruljeteneste |
3.634.000 |
| Det internasjonale handelskammer |
110.000 |
| Det internasjonale utstillingsbyrå |
42.000 |
| Sum |
11.267.000 |
For inneverande år er løyvingane til IMO, Det internasjonale handelskammer og Det internasjonale utstillingsbyrå i samsvar med dei medlemsbidraga departementet har fått krav om. For internasjonal ispatruljeteneste, som gjeld refusjon av Noreg sin fastsette/avtalefesta del av utgiftene til tenesta i 1994, blir utgiftene om lag 1,3 mill. kroner høgre enn budsjettert.
Etter avtala av 4. januar 1956 om finansieringa av ispatruljetenesta i det nordlege Atlanterhavet er Noreg forplikta til å betale eit årleg bidrag fastsett på grunnlag av norsk andel av den samla bruttotonnasjen som passerer gjennom isfjellområda som blir overvåka av ispatruljetenesta i issesongen 15. februar-1. juli. Noregs andel vil derfor variere frå år til år, avhengig av kor stor skipstrafikken har vore det aktuelle året. Dersom store bidragsytarar melder seg ut av ordninga, aukar Noreg sin relative del. Innbetalingane av medlemstilskot frå deltakerlanda dekkjer dei utgiftene den amerikanske kystvakta faktisk har hatt i USD til ispatruljetenesta det aktuelle året. Desse varierar med dei klimatiske tilhøva frå eitt år til det andre.
Storleiken på bidraget for kvart einskild deltakarland i 1994 var derfor avhengig av tilhøve som først vart kjente i 1997. Noregs ambassade i Washington har bede amerikanske styresmakter om å få overslag over utgiftene på førehand, utan at dette til no har ført fram. Av budsjett-/rekneskapsoversikten for tenesta i 1994 utgjer Noreg sin del om lag 0,7 mill. USD. Etter kursen på betalingstidspunktet tilsvarte det om lag 4,9 mill. kroner, som er om lag 1,3 mill. kroner over det budsjetterte beløpet. Løyvinga under kap. 900 post 70 Tilskot til internasjonale organisasjonar, må derfor aukast med 1,3 mill. kroner, frå kr 11.267.000 til kr 12.567.000.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 900 post 70 med 1,3 mill. kroner.
9.2 Kap. 950 Sydvaranger ASA
9.2.1 Post 70 Tilskot, kan overførast
Samandrag
Det har i dei seinere åra funne stad ei sterk reduksjon i talet på tilsette ved hjørnesteinsverksemda Sydvaranger ASA i Kirkenes, jf. omtale i St.prp. nr. 62 (1995-1996). Per 1. mai 1997 var jernmalmbasert produksjon avslutta og selskapet hadde om lag 35 tilsette. Hausten 1994 vart det etablert ei frivillig førtidspensjonsordning ved Sydvaranger som omfatta om lag 60 personar i aldersgruppa 60-67 år i perioden 1994-96. Pensjonsytinga utgjorde 80 % av pensjonsgrunnlaget. Ordninga vart finansiert med ei statleg tilskotsløyving på 58,4 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 41 og Innst.S.nr.175 (1993-1994).
I dei tidlegare omstillingsplanane for Sydvaranger ASA har det vore lagt til grunn at jernmalmverksemda skulle vidareførast med 160-200 tilsette. Avviklinga av jernmalmverksemda inneber at også desse arbeidsplassane fell bort. Blant dei som nyleg er blitt eller blir ledige frå Sydvaranger ASA, er det 55 personar i aldersgruppa 56-60 år som ein reknar med vil ha spesielt store vanskar med å finne seg nytt lønt arbeid. Fleire av dei har vore tilsette i verksemda i nærare 40 år.
Norsk Arbeidsmandsforbund og Grubeforeningen Nordens Klippe tok i januar 1997 opp med departementet spørsmålet om etablering av ei ny førtidspensjonsordning ved Sydvaranger ASA.
Nærings- og handelsdepartementet går inn for at det blir etablert ei ny frivillig førtidspensjonsordning for tilsette og nyleg oppsagte ved Sydvaranger ASA, og at ordninga blir finansiert ved statleg tilskotsløyving. Det er ein føresetnad at utgiftsløyvinga skal dekkjast fullt ut av inntekter som staten vil få som aksjonær ved den foreståande avviklinga av Sydvaranger ASA.
Det er i proposisjonen gjort nærare greie for rammevilkåra for førtidspensjonsordninga.
Det blir gjort framlegg om ei tilskotsløyving på 63 mill. kroner over kap. 950 Sydvaranger ASA til å etablere ei førtidspensjonsordning på dei vilkåra som er skisserte i proposisjonen. Av denne summen gjer ein framlegg om at 3 mill. kroner blir løyvd på statsbudsjettet for 1997, medan resten blir ført opp på statsbudsjettet i seinare budsjettår.
Føresetnaden er at ordninga blir sett i kraft frå 1. juli 1997 og at Storebrand Livsforsikring AS står for administrasjon og pensjonsutbetalingar frå dette tidspunktet. Avtale om førtidspensjonering skal teiknast mellom forsikringsselskapet og kvar einskild pensjonist/forsikringstakar.
For å sikre best mogleg samsvar mellom premieinnbetalingane til forsikringsselskapet og dei faktiske kostnadene, vil det bli etablert eit system med årlege innbetalingar til selskapet/pensjonsfondet.
Forslag til vedtak er utforma i samsvar med dette.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslag til vedtak XV.Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 3 mill. kroner under kap. 950 ny post 70.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil bemerke det prinsipielt betenkelige i at nok en gruppe eldre arbeidstagere ved Sydvaranger ASA får skreddersydd en statsfinansiert førtidspensjonsordning. Det er forsåvidt velkjent at arbeidstilbudet i regionen generelt er svakt, men det er ikke godtgjort at situasjonen for eldre arbeidstagere stiller nettopp disse i en særstilling. Det tør være kjent at situasjonen for eldre arbeidstagere over hele landet kan være særdeles vanskelig, uten at disse opplever at staten kommer dem til unnsetning på samme måte. Dette medlem finner det for øvrig høyst besynderlig at hver gang Sør-Varanger kommune eller forhold knyttet til hjørnestensbedriften Sydvaranger ASA kommer på dagsorden, så oppheves alle prinsipper, all fornuft og alt magemål. Det er bare opplest og vedtatt at her betaler man de regninger som kommer, øvrige problemer betaler vi oss ut av etter hvert som de oppstår. Sør-Varanger-samfunnet er i prinsippet gitt opp, det som nå gjenstår er hyppig og planløs budsjettmessig førstehjelp som utsetter, men som aldri kan hindre forgubbing og fraflytting. Alt dette gjøres for ikke å måtte medgi det alle vet, at bosetningen over tid vil måtte tilpasses et økonomisk bærekraftig næringsgrunnlag. Men dette er jo i mer eller mindre grad og i prinsippet hjertesukk som er allmenngyldige for det meste av det man her i landet så fint kaller distriktspolitikk. Verden vil bedras.
Dette medlem kan av prinsipielle grunner ikke slutte seg til forslag til vedtak XV, og vil for øvrig stemme imot forslag om å bevilge 3 mill. kroner under kap. 950 ny post 70.
9.3 Kap. 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S
9.3.1 Post 70 Tilskot, kan overførast
Samandrag
Ein foreslår at løyvinga under kap. 951 post 70 blir redusert med 1 mill. kroner, frå 64 til 63 mill. kroner, for å dekkje inn løyving under kap. 954 Sulitjelma Bergverk A/S, jf. omtale under dette kapitlet.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 951 post 70. Komiteen viser når det gjelder kap. 954 til merknader under avsnitt 9.5.
9.4 Kap. 952 Svalbard Samfunnsdrift A/S
9.4.1 Post 70 Tilskot, kan overførast
Samandrag
Ein gjer framlegg om at løyvinga under kap. 952 post 70 blir redusert med 1,5 mill. kroner, frå 50 til 48,5 mill. kroner for å dekkje inn løyving under kap. 954 Sulitjelma Bergverk A/S, jf. omtale under dette kapitlet.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 952 post 70.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil understreke at Svalbardsamfunnet er i omdanning for tiden og at det vil oppfattes negativt at ressurser flyttes fra Svalbard for å dekke oppgaver på fastlandet. Disse medlemmer går derfor imot det foreslåtte kutt i tilskott til Svalbard Samfunnsdrift.
Komiteen viser for øvrig til merknad under avsnitt 9.5.
9.5 Kap. 954 Sulitjelma Bergverk A/S
9.5.1 Ny post 70 Tilskot til avvikling og miljøtiltak, kan overførast
Samandrag
I St.prp. nr. 1 (1996-1997) for Nærings- og energidepartementet vart det ikkje foreslått løyving til Sulitjelma Bergverk A/S. Ein tok likevel atterhald om at staten ved Nærings- og energidepartementet kunne få krav om midlar til ein oppryddingsplan - « Prosjekt opprydding etter 100 års gruvedrift i Sulitjelma » - som Fauske kommune har utarbeidd.
I tillegg må det på grunnlag av avsluttande synfaringsrapport frå Bergvesenet, gjennomførast einskilde supplerande tiltak på dei anlegg og sikringar som Sulitjelma Bergverk A/S, dvs. staten, er direkte ansvarleg for.
Oppryddinga i regi av Fauske kommune vil bli gjennomført i samråd med Miljøvernavdelinga i Nordland fylkeskommune for å sikre kulturspor etter gruvedrifta for framtida.
Ein fører opp ei løyving på 2,5 mill. kroner over kap. 954, ny post 70 til desse føremåla. Av beløpet gjeld 0,5 mill. kroner avsluttande sikringstiltak i regi av Sulitjelma Bergverk A/S, medan 2 mill. kroner er statleg bidrag til Fauske kommune sin oppryddingsplan. Framlegget blir dekt ved omdisponering frå kap. 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S, og kap. 952 Svalbard Samfunnsdrift A/S, jf. omtale under desse kapitla.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 2,5 mill. kroner under kap. 954 ny post 70.
Komiteen viser for øvrig til merknader under avsnitt 9.3 og 9.4
9.6 Kap. 955 Norsk Koksverk A/S
9.6.1. Post 71 Refusjon for miljøtiltak
Samandrag
Sidan 1990 har staten gitt tilsegn om refusjon for oppreinskingstiltak på Koksverktomta. Etter den presiseringa som vart gjort om bruken av garantiomgrepet i St.prp. nr. 1 (1996-1997) Gul bok, side 52, er denne ordninga ikkje ei garantiordning, men tilsegn om refusjon under visse vilkår. Det opprinnelege tilsegnet hadde ei ramme på 100 mill. kroner, som vart utvida til 130 mill. kroner i statsbudsjettet for 1995. Etter initiativ frå Nærings- og energidepartementet vart oppreinskingsarbeidet stansa i 1995 for å få utarbeidd ein tiltaksplan med kostnadsanslag for dei gjenståande tiltaka som er nødvendige for å oppfylle krava frå Statens forureinsningstilsyn (SFT). I samband med dette ba SFT i 1996 Rana kommune om å utarbeide ei betre grunngjeving for korleis dei foreslåtte tiltaka vil oppfylle SFT sine pålegg frå 1991 og ein tidsplan for gjennomføring av dei aktuelle tiltaka. Kommunen har følgt opp dette seinest ved brev til SFT i februar 1997.
Kommunen har rekna ut at dei pålagte rehabiliteringsarbeida som står att vil koste i overkant av 64 mill. kroner. Kostnadene er rekna ut frå ei vidareføring av incitamentskontrakt med firmaet Øijord & Aanes om oppgraving og fjerning av forureina masse og kontrakt for fjerning av tjæredeponi. Vidare er det tatt med kostnader for asfaltering, legging av ny kulvert, førebehandling og eksport av spesialavfall, etterkontroll av utslepp, konsulentarbeid og påslag for incitamentskontrakten. Dei resterande arbeida skal etter planen vere avslutta i begynnelsen av oktober 1998.
Norges Geotekniske Institutt (NGI) har på oppdrag frå departementet gått gjennom forslaget frå Rana kommune og vurdert kvart einskild tiltak i tilhøve til volum og kostnader som kommunen la til grunn då arbeida vart midlertidig stansa i 1995. Med utgangspunkt i SFT si inndeling i arealmessige og/eller helsemessige og miljømessige grunngitte tiltak legg NGI til grunn at helsemessige og miljømessige tiltak skal gjennomførast som første prioritet. Tiltak som er grunngitte ut frå arealmessige vurderingar, må vurderast ut frå ei kost-/nyttevurdering. SFT har bede kommunen om å prioritere gjenverande tiltak ut frå ei slik vurdering.
Ut frå eit tiltenkt behov for areal til industriformål argumenterer kommunen for masseutskifting av eit avgrensa område på om lag 2,3 mål. Dette arbeidet er kostnadsrekna til 19 mill. kroner. Det er fagleg semje om at det ikkje er nødvendig å reinske dette området ut frå miljømessige omsyn. NGI konkluderer med at ut frå ei kost-/nyttevurdering bør massen i dette området ikkje skiftast ut. Området bør i staden dekkast med tett overflate og klausulerast slik at det i framtida ikkje blir tillate gravearbeid eller installasjonar i grunnen.
Nærings- og handelsdepartementet er samd i NGI sitt forslag om tildekking og klausulering av området og har ved brev av 3. april 1997 underretta SFT med kopi til Rana kommune.
NGI peikar vidare på at incitamentskontraktsformen som ligg til grunn for noverande kontrakt med Øijord & Aanes ikkje lenger er føremålstenleg no som ein har betre oversikt over typer forureining, volum og behandlingsmåtar. Metoden som hittil har vore nytta for utgraving, gjorde det vanskeleg å førehandsrekne voluma, og kostnadene auka ukontrollerte. NGI tilrår at dei tiltaka som står att blir vurderte separat og sett ut på anbud kvar for seg eller i grupper.
I tillegg kjem refusjonar til Rana kommune til andre tiltak og utbetalingar til konsulenthjelp frå NGI og revisjonsselskapet Coopers & Lybrand.
Pr. dato står det att om lag 5 mill. kroner av tilsegnsramma på 130 mill. kroner til rehabilitering av Koksverktomta.
På grunnlag av tiltaksplanen frå Rana kommune og kommentarar og tilrådingar frå NGI foreslår ein at ramma blir utvida med ytterlegare 50 mill. kroner til 180 mill. kroner for 1997, jf. forslag til vedtak. Ein legg vidare til grunn å oppretthalde den etablerte rutinen for utbetaling av refusjon for utførde miljøtiltak etter særskilt fullmakt frå Stortinget og løyving av midlar mot slutten av året (nysalderinga).
Regjeringa legg til grunn at staten har oppfylt sine pliktar når det gjeld oppreinsking av Koksverktomta når alle pålagte tiltak innanfor den utvida tilsegnsramma på 180 mill. kroner er utført og betalt.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til følgende brev fra nærings- og handelsministeren 28. mai 1997:
|
« Det vises til St.prp. nr. 63 (1996-1997) Kap 955 Norsk Koksverk AS. Her redegjøres det for rehabiliteringstiltakene på Koksverktomta i Rana kommune og foreslås en utvidelse av tilsagnssummen fra 130 til 180 mill. kroner til dekning av nødvendige gjenstående miljøtiltak. |
|
I henhold til en garantierklæring av 4. juli 1990 har staten gitt tilsagn om refusjon for opprenskningstiltak som følge av pålegg fra miljøvernmyndighetene knyttet til miljøforurensning fra Koksverkets tidligere virksomhet. Pr. dato er det gjennomført og gitt refusjon og opprensingstiltak opp til den foreliggende tilsagnsrammen på 130 mill. kroner. |
|
Norges Geotekniske Institutt (NGI) har på oppdrag fra departementet gått gjennom Rana kommunes forslag til resterende rehabiliteringstiltak og kostnadsberegninger. Blant annet argumenterer kommunen for masseutskifting av et avgrenset område tiltenkt industriformål. Arbeidet er kostnadsbegrenset til 19 mill. kroner. |
|
NGI mener at helsemessige og miljømessige tiltak må gjennomføres som første prioritet. Ut fra en slik vurdering er det vår oppfatning ikke rimelig å bruke 19 mill. kroner på å rense et område ut fra et mulig behov for industriareal. |
|
Departementets standpunkt ble meddelt Rana kommune i vårt brev av 3. april 1997. Til orientering oversendes herved kopi av Rana kommunes brev til departementet av 2. mai 1997 sammen med et notat utarbeidet av kommunenes juridiske rådgiver. |
|
Nærings- og handelsdepartementet vil på nytt, i samråd med Regjeringsadvokaten, vurdere kommunens merknader vedrørende omfanget av statens garantiansvar, beløpsmessig omfang og rekkevidde i tid. »
|
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVI.
9.7 Kap. 962 Omstillingstiltak
9.7.1 Ny post 71 Omstillingstilskot til Sør-Varanger, kan overførast
Samandrag
Ved handsaminga av St.prp. nr. 80 (1990-1991) vart det fastsett ei ramme på 400 mill. kroner for statleg støtte til omstillingstiltak i Sør-Varanger. Ramma vart utvida med 30 mill. kroner i 1996, jf. St.prp. nr. 62 (1995-1996) Om A/S Sydvaranger og omstillingen i Sør-Varanger.
I samband med statsrekneskapen for 1996 er 5.207.000 kroner av omstillingsløyvinga til Sør-Varanger ført tilbake til statskassa etter 3-års regelen for overførbare løyvingar. Heile ramma på 430 mill. kroner til omstilling i Sør-Varanger er disponert og bundne ved tilsegn til ulike formål og prosjekt. Ein gjer derfor framlegg om ei løyving på 5,2 mill. kroner til omstillingstilskot til Sør-Varanger til erstatning for den summen som vart dratt inn.
I styremøte 24. april 1997 gjorde styret i Kværner Kimek a.s. vedtak om å gi administrasjonen i selskapet mandat til å gå inn i drøftingar med dei tilsette om avvikling av den noverande verksemda. Administrasjonen vil saman med organisasjonane til dei tilsette vurdere nedbyggingsforslaget fram til det endelege vedtaket vert fatta på styremøte 28. mai d.å.
Etter styrevedtaket bad nærings- og handelsministeren om eit møte med leiinga i Kværner ASA. I møte 2. mai d.å. vart den vanskelege situasjonen ved Kværner Kimek drøfta. Det var semje om at innsatsen framover bør konsentrerast om å arbeide aktivt for å finne moglege løysingar som kan gi grunnlag for fortsatt drift ved anlegget i Kirkenes.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 5,2 mill. kroner under kap. 962 ny post 71.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til innstillingen fra næringskomiteen om A/S Sydvaranger og omstillingen i Sør-Varanger ( ( Innst.S.nr.289 (1995-1996)). Disse medlemmer mener det er avgjørende for at omstillingsarbeidet skal lykkes at det blir et godt samarbeid mellom A/S Sydvaranger og Sør-Varanger kommune når det gjelder framtidig disponering av A/S Sydvarangers grunnverdier. Disse må disponeres slik at det gagner lokalbefolkningen. Disse medlemmer vil med disse presiseringer støtte Regjeringens forslag.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, mener statens pengebruk overfor Sør-Varanger har vært, og er, uforsvarlig, kortsiktig og sterkt kritikkverdig. Av den grunn har dette medlem tidligere stemt imot subsidier til Sydvaranger ASA og pengegaver til såkalt omstilling. Av samme grunn vil dette medlem stemme imot Regjeringens forslag om å bevilge 5,2 mill. kroner under kap. 962 ny post 71.
Dette medlem viser for øvrig til sin merknad under 9.2 foran.
9.8 Kap. 966 Støtte til skipsbygging
9.8.1 Post 50 Overføring til fond for støtte ved skipskontraktar
Samandrag
Stortinget la i samband med handsaminga av statsbudsjettet for 1997 til grunn at Regjeringa skulle kome attende til spørsmålet om skipsstøtteordninga dersom avtalen om normale konkurransevilkår i skipsbyggingsindustrien, OECD-avtalen, ikkje var sett i kraft i løpet av dei første månadene av 1997.
USA har enno ikkje ratifisert OECD-avtalen, og det er framleis usikkert om og når avtalen vil bli sett iverk. For å kunne sikre norske skipsverft like konkurransevilkår som sine utanlandske konkurrentar, foreslås det at den noverande støtteordninga videreførast fram til utgangen av 1997 med dei til einkvar tid gjeldande maksimalsatser fastsett gjennom EØS-avtalen. Det er her lagt til grunn at OECD-avtalen ikkje vil tre i kraft i løpet av inneverande år. Dersom det likevel skulle skje, vil ordninga berre gjelde fram til dato for ikrafttreden av avtalen.
Når det gjeld kontraktsinngangen for inneverande år, legg ein til grunn at den vil bli på vel 9 mrd. kroner, dvs. om lag same nivå som for 1996. Med dette kontraktsvolumet baserer ein seg på eit støttebehov på 800 mill. kroner for kontraktar inngått i 1997. I samband med handsaminga av statsbudsjettet for 1997 vart det løyvd 400 mill. kroner til støtte til skipskontraktar som inngås i 1. halvår 1997. Behovet for løyving til dette fondet for støtte til skipskontraktar som vart inngått i 2. halvår, er også 400 mill. kroner basert på uendra kontraktsvolum og gjeldande støttesatsar. Ein vil kome attende til spørsmålet om eventuell ytterligare forlenging av vilkåra for støtteordninga for skipsbyggingsindustrien etter 1997 i samband med budsjettet for 1998 til hausten.
Etter dette vil ein gjere framlegg om auke av løyvinga under kap. 966 post 50 Overføring til fond for støtte ved skipskontraktar, med 400 mill. kroner på statsbudsjettet for 1997, frå 400 til 800 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, støtter Regjeringens forslag, men etterlyser samtidig en strategi for å få til en OECD-avtale som kan sørge for at en får like konkurransevilkår i skipsindustrien.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen er ikke overbevist om at Norge bør fortsette subsidieringen av norske verft i påvente av at den bebudede OECD-avtalen skal tre i kraft. Det vises i denne sammenheng til omtale av argumentet om å møte subsidier med subsidier i Nasjonalbudsjettet for 1997 side 161, hvorfra følgende hitsettes:
|
« Det har vært argumentert med at støtteordninger til enkeltnæringer i andre land nødvendiggjør støtte til tilsvarende norsk konkurranseutsatt virksomhet, for å hindre at norske produkter blir utkonkurrert av utenlandsk produksjon. Ut fra verdiskapningshensyn er ikke dette i utgangspunktet noe godt argument for å opprettholde eller innføre støtteordninger i Norge. Så lenge andre land kan antas å opprettholde støtten på mer varig basis, kan det isolert være et bedre alternativ å benytte anledningen til å kjøpe subsidierte varer, i stedet for å skjerme seg mot en slik inntektsoverføring fra utlandet. Subsidier til eksportbedrifter vil, dersom de slår ut i lavere priser, dessuten føre til at en del av støtten kommer utenlandske kjøpere til gode. » |
Dette medlem finner Finansdepartementets bemerkninger i Nasjonalbudsjettet for 1997 å være mer fornuftige og treffende enn deres omtale av samme tema ovenfor. En kan trygt slå fast at det her dreier seg om utsagn hhv. med og uten politisk sil.
Dette medlem ønsker full avvikling av verftsstøtten, om nødvendig på ensidig basis, og vil stemme imot Regjeringens forslag om å øke kap. 966 post 50 med 400 mill. kroner.
9.9 Kap. 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
9.9.1 Post 50 Tilbakeføring av utviklingstilskot
Samandrag
Løyvinga til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) sitt utviklingstilskot blir overført i budsjetterminen til ein særskilt oppretta fondskonto i Noregs Bank. Samstundes med at midlar blir førte over til fondskontoen, blir tilsvarande beløp utgiftsført på SND sitt utgiftskapittel 2420 post 50 i statsrekneskapen. Føresetnaden er at unytta del av løyvinga for eitt år skal tilbakeførast til statskassa det etterfølgjande året når årsrekneskapen ligg føre. I tillegg skal det gjerast endeleg avrekning for tilsegn frå utviklingstilskotet som vart gitt fire år tidlegare. Det siste inneber at dei midlane som det vart gitt tilsegn om frå løyvinga for 1993 og som ikkje var utbetalte innan utgangen av 1996, også skal tilbakeførast til statskassa i 1997.
Det er budsjettert med ei tilbakeføring på 5 mill. kroner i 1997. Den faktiske tilbakeføringa vart 15.133.365 kroner, dvs. 10.133.365 kroner høgre enn budsjettert. Det meste av beløpet - om lag 15,08 mill. kroner - gjeld tilbakeføring av ikkje utbetalte tilsegn frå 1993. Tilsegnsramma for 1996 vart på det næraste utnytta fullt ut.
På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om å auke inntektsløyvinga under kap. 5320 post 50 med 10.134.000 kroner, frå kr 5.000.000 til kr 15.134.000.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
9.9.2 Post 51 Tilbakeføring fra tapsfond
Samandrag
Løyving til tapsfond for SND sine landsdekkjande risikolån- og garantiordningar blir overført i budsjetterminen til særskilte oppretta fondskonti i Noregs Bank. Samstundes med at midlar blir førte over til fondskontiane, blir midlane utgiftsførte på SND sitt utgiftskapittel 2420 postane 51 og 52 i statsrekneskapen. Føresetnaden er at tapsfondsmidlar som refererer seg til unytta del av låne- eller garantiramma, skal tilbakeførast til statskassa det påfølgjande året etter at årsrekneskapen ligg føre. Endeleg oppgjer på tapsfondsmidlar knytte til annullerte låne- og garantitilsegn som er gitt fire år tidlegare samstundes skal tilbakeførast til statskassa. Dette siste inneber at den delen av tapsfonda for 1993 som gjeld låne- og garantitilsegn som ikkje var utbetalte eller stilt garanti for innan utgangen av 1996, skal tilbakeførast i 1997.
Det er budsjettert med ei tilbakeføring på 5 mill. kroner i 1997. Den faktiske tilbakeføringa vart 46.578 245 kroner, dvs. 41.578 245 kroner høgre enn budsjettert. Den store tilbakeføringa gjeld i det alt vesentlege annullerte lånetilsegn frå 1993. Desse utgjer om lag 46,4 mill. kroner. Låne- og garantiramma for 1996 vart på det næraste utnytta fullt ut.
På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om å auke inntektsløyvinga under kap. 5320 post 51 med 41.578.000 kroner, frå kr 5.000.000 til kr 46.578.000.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
9.10 Kap. 5656 Aksjar i selskap under Nærings- og handelsdepartementet si forvalting
9.10.1 Post 80 Utbytte
Samandrag
I St.prp. nr. 1 er det samla ført opp 757 mill. kroner i aksjeutbytte frå selskap der Nærings- og handelsdepartementet forvaltar det statlege eigarskapet. Etter dei opplysingar Nærings- og handelsdepartementet har fått frå dei aktuelle selskapa, kan det samla utbytteoverslaget for rekneskapsåret 1996, med utbetaling i 1997, aukast til om lag 898 mill. kroner.
Endringa kjem i hovudsak av høgre utbytte frå Norsk Hydro ASA enn det ein la til grunn i budsjettframlegget.
På dette grunnlag blir inntektsløyvinga under kap. 5656 Aksjar i selskap under Nærings- og handelsdepartementet si forvalting post 80 Utbytte, ført opp med ein auke på 141 mill. kroner, frå 757 til 898 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
9.11 Kap. 5682 Innskotskapital i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
9.11.1 Post 80 Utbytte
Samandrag
Det alt vesentlege av innskotskapitalen i SND er knytt til grunnfinansieringsordninga. Ordninga er i hovudsak ein vidareføring av den tilsvarande ordninga i Industribanken. Bokført innskotskapital utgjer om lag 629,8 mill. kroner. SND skal betale utbytte til staten av innskotskapitalen.
Utbyttet frå grunnfinansieringsordninga for perioden 1995-98 er fastsett til 75 % av årsresultatet. Det er likevel avgrensa oppover til staten si innlånsrente multiplisert med innskotskapitalen. Staten si innlånsrente for 1996 er no utrekna til 5,98 % basert på gjennomsnittleg fem års statsobligasjonsrente gjennom året. Utbyttet for 1996 med utbetaling i 1997 vart budsjettert med 41 mill. kroner ut frå ein føresetnad om maksimal utbetaling og ei innlånsrente på 6,5 %. Årsresultatet for grunnfinansieringsordninga i 1996 vart om lag 80,5 mill. kroner, noko som gir grunnlag for maksimal utbytteutbetaling. Fordi innlånsrenta vart om lag eit halvt %poeng lågare enn anslått på budsjetteringstidspunktet, blir det faktiske utbyttet på om lag 37,7 mill. kroner (5,98 % x 629,8), dvs. 3,3 mill. kroner lågara enn budsjettert.
På denne bakgrunn tar ein opp forslag om å redusere inntektsløyvinga under kap. 5682 post 80 med 3,3 mill. kroner, frå 41 til 37,7 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
9.12 Svensk-Norsk Industrifond
Samandrag
Ved handsaminga av St.prp. nr. 58 og Innst.S.nr.283 (1995-1996) ga Stortinget sitt samtykke til at Nærings- og energidepartementet kunne gi ein garanti til Svensk-Norsk Industrifond (SNI) for låneopptak for inntil motverdien av 80 mill. SEK, jf. forslag til vedtak XVI i proposisjonen og innstillinga. Saman med ein svensk garanti på 20 mill. SEK ville garantien gi SNI høve til å låne ut nokre av sine bundne midlar og på den måten gjere det mogleg for fondet til å halde sitt noverande aktivitetsnivå i om lag fem år.
Etter ei nærare vurdering av korleis garantien skal nyttast, er det klart at Nærings- og handelsdepartementet må garantere for kvart einskild låneopptak som SNI gjer. Dette inneber at fullmakta til å garantere for SNI sine låneopptak må fornyast kvart år i samsvar med § 8 i løyvingsreglementet. I forslag til vedtak er ført opp vedtak om garantifullmakt for 1997.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVII.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil på prinsipielt grunnlag avvise statlig garantigivning til slike formål, og stemmer således imot Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVII.
9.13 Overdraging av aksjane i AS Kongsberg Våpenfabrikk til Kongsberg Gruppen ASA
Samandrag
AS Kongsberg Våpenfabrikk (KV) har vore under akkordhandsaming sidan 1987. I 1996 vart dei to siste gjenverande sakene løyst. Det vart betalt eit dividendekrav for Kongsberg Limited i London med om lag 1,2 mill. kroner og inngått forlik om krav mot DARPA (forskningsinstitusjon tilknytt US Army) der DARPA forplikta seg til å betale om lag 2,6 mill. kroner.
Dette ga grunnlag for å utbetale sluttdividende til kreditorane. Det vart utbetalt sluttdividende på 1,271 % i desember 1996. Uprioriterte kreditorar har dermed fått dekking for 63,77 % av fordringane i tillegg til full dekking av dei første 10.000 kroner. Etter at sluttdividenden er utbetalt, reknar ein akkorden for avslutta.
I akkordavviklingsperioden har selskapet vore underkasta tilsyn av ei tilsynsnemnd oppnemnd av Kongsberg skifterett. Ved brev av 23. desember 1996 til Kongsberg skifterett har tilsynsnemnda lagt ned sitt verv og meldt frå at AS Kongsberg Våpenfabrikk ikkje lenger er under tilsyn. I følgje årsrekneskapen for 1996 har AS Kongsberg Våpenfabrikk ein eigenkapital på 4,7 mill. kroner ved utgangen av året. Selskapet har ingen tilsette.
KV-saka vart løyst med forliket ved at søksmålet som dei 22 utanlandske bankane reiste for tap på lån til A/S Kongsberg Våpenfabrikk i 1989 vart trekt tilbake. Staten dekte sakskostnadene for dei andre partane i saka (styret, adm. direktør og selskapets revisor) og, som ledd i forliket, delar av bankane sine sakskostnader. Dette utgjorde om lag 3,2 mill. kroner og vart dekt av Næringsdepartementet over kap. 900 post 21 utan tilleggsløyving. Staten dekte dessutan eigne kostnader i samband med saka. Etter at staten har fått refundert delar av sine utlegg, vil det stå attende nokre midlar i selskapet. Noko av dette vil vere avsetjing til dividendeutbetalingar der det har vore vanskeleg å finne rett adressat for utbetalingane.
Etter Nærings- og handelsdepartementet si vurdering er det heretter ingen reelle eller praktiske omsyn som talar for at AS Kongsberg Våpenfabrikk bør oppretthaldast som eit statsaksjeselskap. Eit aktuelt alternativ er å overdra aksjane for eit nærare avtalt vederlag til Kongsberg Gruppen ASA (tidlegare Norsk Forsvarsteknologi A/S), som vart etablert i juni 1987 på basis av Forsvarsdivisjonen i A/S Kongsberg Våpenfabrikk. I denne samanheng kan ein også inngå avtale med kjøpar om mellom anna arkivhald og visse tenester til pensjonistar og tidlegare tilsette i KV.
Ein fremjer med dette forslag for Stortinget om fullmakt for Nærings- og handelsdepartementet til å overdra staten sine aksjer i AS Kongsberg Våpenfabrikk til Kongsberg Gruppen ASA, jf. forslag til vedtak. Vederlaget vil om lag tilsvare dei gjenståande midlane i KV justert for moglege framtidige utbetalingar og andre tenester. Dette må avtalast nærare mellom Nærings- og handelsdepartementet og Kongsberg Gruppen ASA. Ein rekner med å kunne fremje framlegg om løyving i samband med salet og om nedskriving av statens aksjekapital ved nysalderinga av statsbudsjettet for 1997 til hausten.
Komiteen sine merknaer
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVIII.
10.1 Kap. 1000 Fiskeridepartementet
10.1.1 Spesialrådgjevarstilling
Samandrag
Fiskeridepartementet har ein viktig funksjon som overordna departement i reguleringsspørsmål i den norske fiskeriforvaltninga. Ein må styrkje den juridiske kompetansen med særleg vekt på den juridiske overbygninga for ressursforvaltninga. Fiskeridepartementet treng ein jurist med solid erfaring og kompetanse og ein gjer framlegg om ein ny stillingsheimel for spesialrådgjevar. Lønnsmidlar for stillinga vil bli dekt innanfor budsjettramma.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til stillingshjemmel, jf. forslag til vedtak II.
10.2 Kap. 1020 Havforskingsinstituttet
10.2.1 Forskarstillingar ved Senter for havbruk
Samandrag
Som ei oppfølging av St.meld. nr. 48 (1995-1996) Havbruk - en drivkraft i norsk kystnæring, er det i statsbudsjettet for 1997 sett av 5 mill. kroner til den auka innsatsen innan havbruksforsking. Midlane er forutsett nytta til å styrkje den langsiktige kompetanseoppbygginga innan grunnleggjande lakseforsking og forsking på marine artar ved Havforskingsinstituttet i Bergen. Ein må tilsetje forskarar innanfor dei fagdisiplinane som treng tilførsel av ekstra ressursar for å setje instituttet best mogeleg i stand til å følgje opp målsetnadene i stortingsmeldinga. Ein gjer på dette grunnlaget framlegg om å opprette 10 faste forskarstillingar under kap. 1020 Havforskingsinstituttet. Stillingane vil vere knytt til Senter for havbruk ved Havforskingsinstituttet. Lønns- og driftsmidlar for stillingane vil bli dekt av dei nemnde 5 mill. kronene.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om opprettelse av 10 faste forskerstillinger, jf. forslag til vedtak II.
10.2.2 Post 01 Lønn og godtgjersle og post 11 Varer og tenester - Omdisponering av innsparte midlar frå kap. 1021 Drift av forskingsfartøya
Samandrag
Ein gjer framlegg om ei tilleggsløyving på 2,5 mill. kroner under kap. 1020 Havforskingsinstituttet mot tilsvarande reduksjon under kap. 1021 Drift av forskingsfartøya. Summen blir fordelt med kroner 1.450.000 på post 01 og kroner 1.050.000 på post 11. Midlane vil dekkje lønn og driftsmidlar for engasjert personale ved Ressurssenteret ved Havforskiningsinstituttet. Dei vidare konsekvensane av omdisponeringa vil bli teke opp i Fiskeridepartementets St.prp. nr. 1 for budsjetterminen (1997-98).
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1020 post 01 og 11.
Komiteen viser når det gjelder kap. 1021 til merknader under avsnitt 10.3.
10.3 Kap. 1021 Drift av forskingsfartøya
10.3.1 Post 01 Lønn og godtgjersle og post 11 Varer og tenester - Omdisponering av innsparte midlar ved utleige av G.M Dannevig
Samandrag
Drifta av forskingsfartøyet G.M Dannevig vil frå og med 1997 bli finansiert med statlege midlar og prosjektinntekter, men også med leigeinntekter frå andre institusjonar. Utleige av G.M Dannevig vil føre til innsparing av driftsmidlar under kap. 1021 Drift av forskingsfartøya. Fiskeridepartementet har lagt til grunn at innsparte midlar skal nyttast til ei styrking av ressursforskinga ved Havforskingsinstituttet.
Ein gjer på dette grunnlaget framlegg om ein reduksjon på 2,5 mill. kroner under kap. 1021 mot tilsvarande auke under kap. 1020 for å styrkje ressursforskinga ved Havforskingsinstituttet. Reduksjonen er fordelt med 1.500.000 kroner på post 01 og 1.000.000 kroner på post 11.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1021 post 01 og 11.
10.4 Kap. 1064 Hamnetenesta
10.4.1 Post 60 Tilskot til fiskerihamneanlegg
Samandrag
Stikkordet « kan nyttast under kap. 1064 post 30 og 33 » vart ikkje ført opp ved post 60 under kap. 1064 Hamnestenesta i St.prp. nr. 1 (1995-1996) for Fiskeridepartementet. Mindreforbruket på post 60 i 1996 på 7,456 mill. kroner vart derfor ikkje nytta til å dekkje tilsvarande meirforbruk under postane 30 og 33, men er ført over til budsjetterminen 1997. Vedtaket om tilgang til å omdisponere mellom postane er teke inn att i St.prp. nr. 1 (1996-1997). Ein gjer framlegg om at det overførte beløpet på 7,456 mill. kroner under kap. 1064 Hamnetenesta post 60 Tilskot til fiskerihamneanlegg blir trukke inn i 1997.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette kap. 1064 post 60 med kr 7.456.000.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til merknader i budsjettet for 1997 ( B.innst.S.nr.I (1996-1997)) der det legges vekt på at det må skje en fornyelse av fiskeflåten og at fiskerihavnene må utbedres. Disse medlemmer går derfor mot den foreslåtte reduksjon i tilskottet til dette.
10.5 Kap. 1067 Drift av trafikksentralar og kap. 4067 Inntekter
10.5.1 Trafikksentral Oslofjorden
Samandrag
Prosjektet Oslofjorden trafikksentral som blir prosjektert over kap. 1060 Kystadministrasjon post 45 Store nyinnkjøp, er forseinka i forhold til den opprinnelege framdriftsplanen. Sentralen vil vere klar for førebuande drift medio 1998. Den første driftstida vil vere ein innkøyringsfase fram til full operativ drift kan startast hausten 1998.
Det er to hovudårsaker til at sentralen først kan setjast i drift eitt år seinare enn først planlagt. Elektrikarstreiken i 1996 førte aleine til eit tidstap på 2-3 månader. Kystverket måtte også gjennomføre ein meir omfattande tilbodsprosedyre enn det ein opprinneleg la til grunn. Resultatet av ei ny vurdering vart at Kystverket måtte utarbeide ei meir utfyllande tilbodsinnbyding etter reglane for offentlege innkjøp og EØS-avtalen, samtidig som tilbodsfristane i kjøpsprosessen vart lenger enn det Kystverket hadde lagt til grunn.
Kystverket har no overteke ansvaret for bygningsmassen i medhald av den inngåtte kontrakten med Statsbygg om bruk av lokalitetane i det nye senteret i Horten. Losoldermannen er flytta inn med tilhøyrande stab, og opplæringsrom med meir er teke i bruk. Arealet til sjølve trafikksentralen vil stå tomt inntil monteringa blir starta ved årsskiftet 1997-98. Tekniske innretningar som er etablerte langs fjorden og som er eit ledd i trafikkovervakingssystemet, vil medføre driftsutgifter i heile 1997. Tilsetjing av personell vil starte i andre halvår av 1997 med tilsetjing av to trafikkleiarar. Den eine av desse skal fungere som operativ leiar medan den andre skal ha ansvaret for teknisk vedlikehald.
I statsbudsjettet for 1997 er det innarbeidd driftsmidlar på til saman 10.630.000 kroner under kap. 1067 Drift av trafikksentralar postane 01 og 11 for trafikksentralen for Oslofjorden. Dette gjeld 12 trafikkleiarar. Som følgje av at trafikksentralen ligg etter det opprinnelege tidsskjemaet vil ein ikkje trenge driftsmidlar i det omfanget det vart lagt opp til i St.prp. nr. 1 (1996-1997) for Fiskeridepartementet. Oppsettet nedanfor viser kva ein no reknar med av driftsutgifter i 1997:
| Lønnsmidlar |
250.000 kroner |
* |
| Husleige |
2.500.000 kroner |
|
| El-kraft |
100.000 kroner |
|
| Drift av uteanlegg |
300.000 kroner |
** |
| Diverse driftsutgifter |
100.000 kroner |
|
| Sum |
3.250.000 kroner |
|
| * |
Gjeld lønnskostnader for operativ leiar pluss ein person i 4 mnd. i 1997. |
| ** |
Gjeld driftskostnader for 6 radarstasjonar (straum, ventilasjonsanlegg m.m.).
|
Dei budsjetterte inntektene på 10.630.000 kroner frå tryggleiksavgift vil derfor heller ikkje bli realiserte i 1997. Dette fører til at det ikkje vil bli det forholdet mellom inntekter og utgifter for trafikksentralen som Stortinget har vedteke ved handsaminga av statsbudsjettet for 1997.
Som ein følgje av dei forseinkingane som har oppstått gjer ein framlegg om at løyvinga under kap. 1067 Drift av trafikksentralar blir redusert med 5,4 mill. kroner på post 01 og 2 mill. kroner på post 11.
Det blir vidare gjort framlegg om at løyvinga under kap. 4067 Inntekter post 04 Tryggleiksavgift trafikksentral Oslofjorden, blir redusert til 0.
Fiskeridepartementet vil prøve å avgrense perioden med driftsutgifter som overstig inntektene frå tryggleiksavgifta.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1067 post 01 og 11. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at kap. 4067 post 04 nedsettes med 10,63 mill. kroner.
10.6 Kap. 4070 Elektroniske navigasjonshjelpemiddel
10.6.1 Ny post 03 Inntekter avhending Decca
Samandrag
Navigasjonssystemet Decca er avvikla med verknad frå og med 1997. Forsvarets tele- og datateneste vil i samband med denne avviklinga avhende ein del utstyr og eigedomar som har tilhøyrt Decca stasjonane. Omfanget av desse inntektene må reknast som usikkert.
Forsvarets tele- og datateneste har ingen inntektspost som passar for inntektsføring av dei omtalte inntektene. Ein gjer framlegg om at det blir oppretta ein ny inntektspost under kap. 4070 Inntekter, med løyve til å postere inntekter frå avhending av utstyr og eigedomar frå Decca Posten vil få namnet 03 Inntekter avhending Decca og løyvinga er foreslått sett til 10.000 kroner i 1997.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge kr 10.000 under ny post 03.
10.7 Fiskebåtfinansiering
Samandrag
På bakgrunn av og Stortinget sitt vedtak om å integrere Statens Fiskarbank i Statens nærings- og distriktutviklingsfond (SND), er det vedteke at også fiskeflåten skal få tilgang på dei distriktsretta investeringstilskotsordningane under SND frå 1. juli 1997, jf. Ot.prp.nr.15 (1996-1997) og Innst.S.nr.29 (1996-1997).
Det framgår av Ot.prp.nr.15 (1996-1997) at ei slik løysing reiser ein del spørsmål om styringa av kapasiteten i fiskeflåten, rutinar for sakshandsaming med meir. I odelstingsproposisjonen er det lagt vekt på at ein ved bruk av økonomiske verkemiddel til fornying skal unngå at kapasiteten i fiskeflåten aukar. Dette er ein vanskeleg balansegang sidan nye fartøy normalt vil vere meir effektive enn dei som blir skifta ut. Det framgår også av Ot.prp. nr. 15 at all støtte til fysiske investeringar (nybygging og ombygging) først må ha fått kontraheringstilskot for å kunne få tilgang på distriktsretta investeringstilskot.
Det spesielle med fiskeflåten i forhold til andre næringar er at fartøya er mobile og at flåten konkurrerer om ein avgrensa naturressurs. Ei opning for fiskeflåten reiser derfor ein del spørsmål med omsyn til innretninga av tilskotsmidlane i forhold til den nasjonale styringa av kapasiteten, i forhold til styringa av strukturen og ikkje minst i forhold til den regionale fordelinga av tilskotsmidlane.
Det er både eit distrikts- og fiskeripolitisk hovudmål å medverke til å halde oppe hovudtrekka i busetnadsmønsteret. Fiskerinæringa er grunnlaget for busetnaden i ein stor del av våre kystdistrikt. Korleis ein utformar bruken av økonomiske verkemiddel i forhold til fiskeflåten har derfor distriktspolitiske konsekvensar. Ein finn det riktig å leggje til grunn Kommunal- og arbeidsdepartementet sine forskrifter og rundskriv av 24. mars 1995 om SND og fylkeskommunane si forvaltning av bedriftsretta distriktspolitiske verkemiddel. Kommunal- og arbeidsdepartementet vil innan kort tid starte arbeidet med å gjennomgå regelverket for forvaltninga av dei distriktsretta verkemidla, herunder verkeområdet for ordninga. Når ein utformar regelverket vil det bli teke omsyn til at flåten er blitt ein integrert del av verkemiddelapparatet i SND og hos fylkeskommunane.
Styringa av strukturen i fiskeflåten blir utøvd blant anna gjennom konsesjonstildeling og kvotereguleringar, og dessutan gjennom bruk av offentlege tilskotsordningar. Målsetnaden med bruk av offentlege tilskot må vere å fremme ein formålstenleg flåtestruktur der utsiktene for lønnsam drift er til stades.
Det er framleis overkapasitet innan delar av den norske fiskeflåten. Årsaka til dette er blant anna bruk av subsidiar og den teknologiske utviklinga som har funne stad. Det blir ei utfordring framover å leggje til rette for bruk av distriktsretta investeringstilskot utan at dette fører til kapasitetsoppbygging innanfor delar av fiskeflåten. Ein meiner at det beste verkemidlet for fiskeripolitisk styring er at det blir stilt som vilkår for eventuell innvilging av distriktsretta investeringstilskot at prosjektet først har fått innvilga kontraheringstilskot.
Ein vurderer at ein unntaksvis, og berre ved heilt spesielle høve, kan gi distriktsretta investeringstilskot til kjøp av brukte fiskefartøy. I slike tilfelle vil det ikkje vere kopling mellom kontraheringstilskot og distriktsretta investeringstilskot. Slike unntak er nødvendige for å kunne sikre medverknad til oppbygging av ein bestemt flåtestruktur i enkelte særleg fiskeriavhengige og næringssvake regionar. Dette vil kun bli gjort i dei tilfella der det dreiar seg om prosjekt som blir vurderte som formålstenlege av drifts- og distriktsmessige omsyn.
Ein legg til grunn at styringa av strukturen og den regionale utviklinga skal skje gjennom dei overordna fiskeripolitiske retningslinjene frå Fiskeridepartementet for verkemiddelbruken i forhold til fiskeri- og havbruksnæringa forvalta av SND, fylkeskommunane og kommunane. Dette vil danne utgangspunktet for dei prioriteringane SND gjer mellom låne- og tilskotssaker i fiskerinæringa.
Fiskeridepartementet utnemnde 6. mars 1997 medlemar og varamedlemar til 2 rådgjevande utval for handsaming av flåtesaker. Desse er knytte til SND-kontora i Bergen og Ålesund. I Nordland og Troms er det inngått avtalar med fylkeskommunane om eigne distriktskontor for SND. SND-styra i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark vil derfor bli utvida med 2 flåterepresentantar. Valet av representantar frå flåtesida blir basert på forslag frå Norges Fiskarlag.
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til sine respektive merknader og forslag under avsnitt 18.52 kap. 2415 SND, fiskeri- og regionalpolitiske tiltak.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag under avsnitt 18.51 kap. 2414 Statens Fiskarbank.
11.1 Kap. 1100-2411 Reduksjonar i driftsløyvingar på Landbruksdepartementet sitt område
Samandrag
Av omsyn til det samla budsjettframlegget, gjer ein framlegg om at driftsløyvingane (post 11) til verksemder på Landbruksdepartementet sitt område blir redusert med samla 4 mill. kroner og med denne fordelinga:
| |
1.000 kr |
| Kap 1100 Landbruksdepartementet |
-638 |
| Kap 1103 Reindriftsforvaltninga |
-110 |
| Kap 1107 Statens dyrehelsetilsyn |
-714 |
| Kap 1110 Statens landbrukstilsyn |
-556 |
| Kap 1114 Statens næringsmiddeltilsyn |
-490 |
| Kap 1145 Jordskifteverket |
-838 |
| Kap 1146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging |
-300 |
| Kap 2411 Statens Landbruksbank |
-354 |
| Sum |
-4.000 |
| |
1.000 kr |
| Kap 1112 post 53 Utvikling og kunnskapsformidling |
-163 |
| Kap 1137 post 50 Forskingsprogram |
-792 |
| Kap 1137 post 51 Basisløyvingar til forskingsinstitutt |
-1.045 |
| Sum |
-2.000 |
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til reduksjoner ovenfor nevnte kapitler med til sammen 4 mill. kroner.
Flertallet viser til at det i tillegg til reduksjonen med kr 838.000 under kap. 1145 gis kompensasjon for husleieøkning, Statens hus i Nord-Trøndelag med kr 36.000, jf. avsnitt 11.3.1 og 14.9.1. Samlet nedsettelse under kap. 1145 blir etter dette kr 808.000. Flertallet viser videre til at av de kr 300.000 under kap. 1146 utgjør kr 130.000 kompensasjon for husleieøkning, Statens hus i Nord-Trøndelag, jf. avsnitt 11.3.1 og 14.9.1. Samlet nedsettelse under kap. 1146 blir etter dette kr 170.000.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse går imot Regjeringens forslag under kap. 1100, 1103, 1107, 1110, 1145 og 1146.
Disse medlemmer viser til den usikkerhet som gjør seg gjeldende omkring smittepress og kvalitet på en rekke matvarer, og mener at dagens kontroll på dette området bør styrkes. Disse medlemmer mener at hensynet til forbrukernes trygghet for matvarer av høy kvalitet uten smittestoffer må prioriteres. Disse medlemmer mener derfor at Statens veterinære laboratorier og Statens næringsmiddeltilsyn må styrkes. På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot Regjeringens forslag til nedsettelse under kap. 1114 post 11 og samtidig fremme forslag til økning på 5 mill. kroner under post 51, jf. avsnitt 18.38.
Disse medlemmer viser videre til at det nå er klart at Regjeringen tar sikte på å åpne det norske markedet for import av mat og levende dyr i langt større grad enn tidligere. Denne omleggingen er disse medlemmer imot. Disse medlemmer viser videre til at de kompenserende tiltak som er varslet i stedet for den strenge grensekontrollen og den lave importen av matvarer en nå har ikke vil være tilstrekkelig for å kunne opprettholde det lave smittepresset og den gode matkvaliteten. Disse medlemmer viser videre til at svært mange organisasjoner og institusjoner deler dette syn hvorav Statens helsetilsyn er en av dem. Disse medlemmer vil bl.a. understreke at Statens Helsetilsyn ved helsedirektøren allerede har uttrykt stor skepsis til de varslede tiltak av kompenserende karakter. Disse medlemmer har registrert at Regjeringen allerede har fremlagt planer og kostnadsrammer for slike kompenserende tiltak i St.prp. nr. 70 (1996-1997). Disse medlemmer vil følge opp slike tiltak meget nøye og vil allerede nå varsle at evt endringer i importvernet for levende dyr og næringsmidler vil kreve langt større økonomiske bevilgninger enn det Regjeringen varsler i St.prp. nr. 70 (1996-1997).
Disse medlemmer vil gjøre det klart at disse medlemmer er imot oppmyking av dagens kontrollsystem og begrensninger i import av mat pga. hensynet til menneskers og dyrs helse i Norge.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens forslag under kap. 2411.
Komiteens medlemmer fra Høyre går imot reduksjoner under kapitlene 1107 og 1114 av hensyn til at dette kommer i konflikt med grensekontroll og matsikkerhet.
11.2 Reduksjonar i løyvingar til forskingsprogram og forskingsinstitutt på Landbruksdepartementet sitt område
Samandrag
Av omsyn til det samla budsjettframlegget, gjer ein framlegg om at løyvingane til forskingsprogram og forskingsinstitutt på Landbruksdepartementet sitt område blir redusert med samla 2 mill. kroner og med denne fordelinga, se tabellen foran.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1112 post 53 og kap. 1137 postene 50 og 51.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sin merknad under kap. 1107 og vil på denne bakgrunn gå imot Regjeringens forslag til endringer på postene 50 og 51.
Disse medlemmer vil videre fremme følgende forslag:
| Kap. 1137 |
Forskning og utvikling |
| |
51 Basisbevilgninger til forskningsinstitutt, |
| |
forhøyes med |
kr |
5.000.000 |
| |
fra kr 133.666.000 til kr 138.666.000 |
11.3 Kap. 1102 Fylkesmannens landbruksavdeling, kap. 1145 Jordskifteverket og kap. 1146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging
11.3.1 Statens hus i Nord-Trøndelag - kompensasjon for husleigeauke
Samandrag
Fylkesmannens landbruksavdeling, Jordskifteverket og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging har fått auka husleigeutgifter som følgje av flytting til og tilbygg av Statens hus i Nord-Trøndelag. Verksemdene bør få kompensasjon for husleigeauken.
Ein gjer på dette grunnlaget framlegg om at post 11 blir auka med 319.000 kroner under kap. 1102, 36.000 kroner under kap. 1145 og 130.000 kroner under kap. 1146.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til når det gjelder kap. 1102 post 11 til merknader under avsnitt 14.9.1. Komiteen viser når det gjelder kap. 1145 og kap. 1146 post 11 til merknader under avsnitt 11.1.
11.4 Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket
11.4.1 Post 78 Konkurransestrategiar for norsk mat
Samandrag
Av omsyn til det samla budsjettframlegget, gjer ein framlegg om at posten blir redusert med 4 mill. kroner til 15 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
11.5 Kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket
Samandrag
Stortinget ba Regjeringa kome tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med framlegg om korleis skogpolitikken skal bidra i klimasamanheng.
Skogsektoren har eit monaleg potensial i klimasamanheng. Potensialet er knytt til auka binding av karbon i skogbiomasse og reduserte utslepp av karbon gjennom auka bruk av trevirke, til energiføremål og i bygningskonstruksjonar o.l.
I 1997 blir det gjennomført ei satsing for å auke bruken av bioenergi. Bioenergi basert på skogflis og biprodukt frå skogindustrien, som erstattar fossilt brensle, fører til reduserte utslepp av karbon.
Ei utgreiing som pågår vil gi betre grunnlag for å vurdere kva for tiltak som vil gje best kostnadseffektivitet. I utgreiinga blir klimaeffektar av ulike skogpolitiske tiltak vurdert, med særleg vekt på at tiltaka ikkje skal kome i konflikt med andre viktige miljøomsyn.
Landbruksdepartementet vil kome tilbake til saka i budsjettframlegget for 1998.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Regjeringen, både ved behandlingen av klimameldingen og statsbudsjettene for 1996 og 1997, ga Stortinget klare signaler om å øke satsingen på skogtiltak i klimasammenheng. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1997 ble det dessuten truffet vedtak hvor Regjeringen ble bedt om å legge fram sine forslag til hvordan skogpolitikken skal bidra i klimasammenheng i Revidert nasjonalbudsjett for 1997. Det ble da uttrykkelig forutsatt at det skulle skje en konkretisering av en økt satsing på skogtiltak. Disse medlemmer viser til at Regjeringens svar i Revidert nasjonalbudsjett er svært vagt og uforpliktende. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen legge fram en konkret plan for satsing på skogtiltak i klimasammenheng i forbindelse med statsbudsjettet for 1998- i tråd med de prinsipper stortingsflertallet trakk opp ved behandlingen av klimameldingen. Dette vil innebære økt satsing på skogkultur og tiltak som kan øke bruken av trevirket.
Disse medlemmer vil allerede i Revidert nasjonalbudsjett øke rammene til tiltak i skogbruket og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
| Kap. 1142 |
Miljø- og næringstiltak i skogbruket |
| |
76 Ressurs- og miljøtiltak i skogbruket, |
| |
forhøyes med |
kr |
60.000.000 |
| |
fra kr 39.640.000 til kr 99.640.000 |
Disse medlemmer mener at ut fra dagens situasjon burde vi få bedre oversikt over hvilke skogressurser som er til disposisjon og hvilke næringsmessige muligheter som er knytta til skogbruket. Disse medlemmer ber om at Regjeringa fremmer en egen stortingsmelding om disse forhold.
11.6 Kap. 4107 Statens dyrehelsetilsyn
Privat karanteneordning for hund og katt
Samandrag
Ein viser til St.prp. nr. 58 (1995-1996) og Innst.S.nr.283 (1995-1996) Om omlegging til privat karanteneordning for hund og katt.
Bygningane ved Statens karantenestasjon for dyr er seld for 525.000 kroner inkl. frådrag for meklargebyr. Salsprisen kjem av dårlegare grunntilhøve enn før lagt til grunn, framlegg til ny reguleringsplan for området og låg alternativ bruksverdi for bygningane. Festekontrakten er som ledd i salet overdrege til den nye eigaren med verknad frå 1. mars 1997. Karanteneordninga for hund og katt er frå same dato lagt om i tråd med retningslinjene i St.prp. nr. 58 (1995-1996). Det blir ytt eit statleg driftstilskott på om lag 400.000 kroner i 1997.
Inntektene frå statleg karanteneordning for hund og katt fell bort som følgje av omlegginga. Dette reduserer inntektene på kap. 4107 post 02 med 1 mill. kroner i 1997.
Effektiviseringa som omlegginga inneber vil bli nytta til å styrkje kontrollen på mottaksstaden og anna karanteneverksemd.
På dette grunnlaget gjer ein framlegg om at kap. 4107 post 02 Driftsinntekter blir redusert med 1.000.000 kroner. Ein gjer vidare framlegg om at det på kap. 4107 (ny) post 40 Sal av eigedom blir løyvd 525.000 kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4107 post 02 og ny post 40.
11.7 Kap. 4161 og kap. 5609 post 80 Statskog SF
Samandrag
Statskog SF innbetalte i januar 1997 det statlege lånet på opphavleg 70 mill. kroner. Lånet hadde ved årsskiftet ein saldo på vel 24,1 mill. kroner.
På dette grunnlaget gjer ein framlegg om at kap. 4161 post 91 Avdrag blir auka med 18.334.000 kroner til 24.167.000 kroner. Vidare gjer ein framlegg om at kap. 5609 post 80, der renteinntektene av lånet blir førte, blir redusert med 1.644.000 kroner til 56.000 kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4161 post 91 og kap. 5609 post 80.
11.8 Kap. 5311 Statens Landbruksbank
11.8.1 Post 03 Husleigeinntekter
Samandrag
Inntekter frå utleige av lokale i Landbruksbanken sitt administrasjonsbygg har dei seinare åra vore høgt budsjetterte. I 1996 vart det såleis rekneskapsført 3 mill. kroner i husleigeinntekter på posten medan det var budsjettert med vel 4,5 mill. kroner.
Ut frå kravet om realistisk budsjettering gjer ein framlegg om at kap. 5311 post 03 blir redusert med 1.572.000 kroner til 3.000.000 kroner for 1997.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
11.9 Kap. 5609 Renter av lån i selskaper under Landbruksdepartementet
11.9.1 Post 82 Drevsjø Trelast AS
Samandrag
Driftskredittlånet til Drevsjø Trelast AS vart gjort om til aksjekapital i 1996, jf. St.prp. nr. 8 (1996-1997). Det er såleis ikkje grunnlag for å budsjettere inntekter på kap. 5609 post 82 i 1997.
Ein gjer framlegg om at kap. 5609 post 82 blir ført opp med 0, dvs ein reduksjon på 416.000 kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen mener for øvrig at statens eierandeler i Drevsjø Trelast må avhendes, da slikt eierskap ikke kan tjene noe som helst slags fornuftig formål. Om disse ikke lar seg omsette, bør de vederlagsfritt overføres andre. Statlig aksjeavhendelse må gjennomføres uavhengig av om dette fører til nedleggelse.
12.1 Kap. 1301 Forsking og utvikling
12.1.1 Post 70 Tilskot til rasjonell og miljøvennleg transport
Samandrag
Overføringane frå år til år har vore relativt store på denne posten. Dette har særleg samanheng med at departementet for å sikre forsvarleg bruk av midla, ved prosjektstart normalt berre utbetaler mellom 1/2 og 2/3 av tilskot som det er gitt tilsegn om. Resten blir utbetalt når godkjent prosjektrapport ligg føre. Med dette sikrar ein korrekt og tilstrekkeleg rapportering frå prosjekta.
I St.prp. nr. 1 (1996-1997) Gul bok, kap. 7.3, er m.a. vist til at det bør vurderast å gjere større bruk av tilsegnsfullmakt for å unngå at løyvingane blir større enn det som kan kome til utbetaling, jf. også Innst.S.nr.130 (1996-1997) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av manglende utnyttelse av gitte bevilgninger.
For å få betre samsvar mellom løyvinga for 1997 og dei utbetalingar ein reknar med i løpet av året, blir det gjort framlegg om å redusere løyvinga på kap. 1301 post 70, med i alt 20 mill. kroner. Av dette må 5 mill. kroner sjåast i samanheng med inndekking av utgifter til planlegging av Ringeriksbanen, jf. omtale nedanfor. For å kunne oppretthalde eit tilfredsstillande aktivitetsnivå på dei områda som tilskota går til, blir det gjort framlegg om fullmakt til i 1997 å gi tilsegn for 20 mill. kroner ut over løyvinga på kap. 1301 post 70.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om tilsagnsfullmakt, jf. forslag til vedtak XIX. Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forlsag om å nedsette kap. 1301 post 70 med 20 mill. kroner.
12.2 Kap. 2450 Luftfartsverket
12.2.1 Post 30 Flyplassanlegg
Samandrag
Som ein del av det samla budsjettframlegget har ein funne det tilrådeleg med ein mindre reduksjon av investeringsaktiviteten i Luftfartsverket. Ein slik reduksjon kan gjennomførast ved mindre forskyvingar av nokre prosjekt. Det blir etter dette gjort framlegg om å redusere kap. 2450 post 30, med 20 mill. kroner. Som ein konsekvens av forslaget, blir det og gjort framlegg om å redusere løyvinga under kap. 5450 post 35 med 20 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2450 post 30 og kap. 5450 post 35.
12.3 Kap. 4320 Vegadministrasjon (jf. kap. 1320)
Samandrag
Vegdirektoratet har gjort eit nytt overslag for inntektene på kap. 4320 Vegadministrasjon i St.prp. nr. 1 (1996-1997). På bakgrunn av rekneskapen for 1996 og utviklinga så langt i 1997, er auken i inntektene på dette kapitlet rekna ut til om lag 16 mill. kroner. Endringane er knytt til post 2 Diverse gebyr og post 4 Kontrollgebyr.
Alle tal i mill. kroner
| |
B.innst.S.nr.III 1997 |
Endringar |
Nytt forslag 1997 |
| Post 2 Diverse gebyr |
94,7 |
24,8 |
119,5 |
| Post 4 Kontrollgebyr |
31,4 |
-8,4 |
23,0 |
| Sum |
126,1 |
16,4 |
142,5 |
Meirinntekta på post 2 Diverse gebyr har si årsak i større etterspurnad av førarprøver. Årsaka til reduksjonen i inntektene på post 4 Kontrollgebyr er at vegvesenet sin del av EØS-kontrollen av lette og tunge kjøretøy er blitt mindre enn tidlegare budsjettert. Det er framleis knytt uvisse til gebyrinntektene.
Meirinntektene fører med seg meirutgifter og ein foreslår at kap. 1320 Vegadministrasjon får ein auke tilsvarande auken på inntektssida.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, går inn for å redusere bevilgningen til vegadministrasjon med 100 mill. kroner til dekning av merbehov som følge av andre forslag i denne innstilling. Flertallet viser til forslag under avsnitt 18.42 vedrørende kap. 1320 Vegadministrasjon post 11.
Flertallet fremmer følgende forslag:
| Kap. 1320 |
Vegadministrasjon (jf. kap. 4320) |
| |
01 Lønn og godtgjørelser, |
| |
nedsettes med |
kr |
25.000.000 |
| |
fra kr 1.035.200.000 til kr 1.010.200.000 |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1320 post 01 og fremmer følgende forslag:
| Kap. 1320 |
Vegadministrasjon |
| |
01 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
kr |
16.400.000 |
| |
fra kr 11.035.200.000 til kr 1.051.600.000 |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 4320 post 02 med 24,8 mill. kroner og nedsette post 04 med 8,4 mill. kroner.
12.4 Kap. 1350 Jernbaneverket
12.4.1 Post 23 Drift og vedlikehald
Samandrag
Ved handsaminga av St.prp. nr. 64 (1995-1996)/Innst.S.nr.12 (1996-1997) vedtok Stortinget at det skal gjennomførast hovudplanlegging av to ulike korridorar for Ringeriksbanen. For 1997 er planutgiftene rekna til 20 mill. kroner. Det vedteke budsjettet for 1997 er basert på planlegging av ein korridor og det er sett av 10 mill. kroner til dette. Ein foreslår derfor å auke løyvinga på kap. 1350 Jernbaneverket post 23 Drift og vedlikehald, med 10 mill. kroner i 1997.
Av omsyn til budsjettbalansen for 1997 legg Samferdselsdepartementet opp til at auken i løyvinga blir dekt ved reduksjonar i høve til vedtekne løyvingar på
| - |
kap. 1300 Samferdselsdepartementet post 11 Varer og tenester, med 2 mill. kroner |
| - |
kap. 1301 Forsking og utvikling m.v. post 21 Utgreiingar om miljø, trafikktryggleik m.v, med 3 mill. kroner |
| - |
kap. 1301 Forsking og utvikling m.v. post 70 Tilskot til rasjonell og miljøvennleg transport, med 5 mill. kroner. |
Reduksjonane kan gjennomførast fordi det står igjen ubrukte løyvingar for 1996 som er blitt overførte til 1997.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1350 post 23.
Standpunkttabell, avsnitt 12.4.1
| |
|
Regj. |
|
|
|
|
|
|
|
|
| Kap/ |
|
forslag |
| post |
|
mill kr |
A |
Sp |
H |
SV |
KrF |
V |
RV |
SB |
| 1350.23 |
|
+10,0 |
+10,0 |
+10,0 |
+10,0 |
+10,0 |
+10,0 |
+10,0 |
+10,0 |
+10,0 |
| 1300.11 |
|
-2,0 |
-2,0 |
0 |
-2,0 |
0 |
0 |
0 |
0 |
-2,0 |
| 1301.21 |
|
-3,0 |
-3,0 |
0 |
-3,0 |
0 |
0 |
0 |
0 |
-3,0 |
| 1301.70 |
Det vises |
| |
til avsnitt |
| |
12.1.1 |
- nedsettes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om reduksjon av bevilgningen under kap. 1300 post 11 med 2 mill. kroner og under kap. 1301 post 21 med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse går imot Regjeringens forslag under kap. 1300 post 11 og kap. 1301 post 21.
12.5 Postbanken
Samandrag
Stortinget gjorde ved sin behandling av St.prp. nr. 2/Innst.S.nr.31 (1996-1997) og Ot.prp. nr. 2/Innst.O.nr.10 (1996-1997) følgjande vedtak:
|
« Stortinget ber Regjeringen foreta en bred vurdering av Postbankens forretningsstrategi i forhold til Stortingets forutsetninger bl a innenfor rammene av statens egen samlede bankvirksomhet og av eventuelle følger for Postverket. » |
Regjeringa vil kome attende til dette på eit seinare tidspunkt.
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til orientering.
13.1 Kap. 1406 Miljøvernavdelingane ved fylkesmannsembeta
13.1.1 Post 11 Varer og tenester
Samandrag
På bakgrunn av auka kostnader for Fylkesmannens miljøvernavdeling i Nord-Trøndelag knytt til auka husleige for dei nye lokala i byggjetrinn II i Statens Hus Steinkjer, blir det foreslått at Stortinget aukar løyvinga med 474.000 kroner under kap. 1406 post 11 Varer og tenester.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til økning av bevilgningen under kap. 1406 post 11.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at tallet på søknader om utbygging av minikraftverk har økt kraftig og svært mange saker har venta på behandling langt utover det som kan regnes som forsvarlig saksbehandlingstid. Saksbehandlingskapasiteten hos fylkesmennene har her vært en flaskehals.
For å redusere saksbehandlingstida og sikre at dette arbeidet ikke får negative virkninger for andre prioriterte arbeidsoppgaver, herunder bl.a. prioriterte plansaker og verneplanarbeidet, vil disse medlemmer foreslå at kap. 1406 post 11 blir økt med 1 mill. kroner i tillegg til den heving av beløpet Regjeringen foreslår på denne posten, for å styrke saksbehandlingskapasiteten hos fylkesmennene i forhold til søknader om utbygging av minikraftverk.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1406 |
Miljøvernavdelingen ved |
| |
fylkesmannsembetene |
| |
11 Varer og tjenester |
| |
forhøyes med |
kr |
1.474.000 |
| |
fra kr 56.506.000 til kr 57.980.000 |
13.1.2 Post 70 Tilskot til kalking og lokale fiskeformål, kan overførast
Samandrag
For å dekkje delar av meirutgiftene på budsjettet til Miljøverndepartementet, gjer ein framlegg om at løyvinga under kap. 1406 post 70 Tilskot til kalking og lokale fiskeføremål blir redusert med 7 mill. kroner. 16,6 mill. kroner vart overført frå budsjettåret 1996 til 1997 under denne posten. Dette kjem av at einskilde kalkingsprosjekt vart sette ut i tid i forhold til dei opprinnelege planane. Reduksjonen vil ikkje røre ved kalkingprosjekt som er satt i gang eller som er planlagt i 1997, men det kan bli naudsynt å gjennomføre einskilde justeringar i planlagte forskings- og overvakingsaktiviteter.
Komiteen sine merknader
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse går imot Regjeringens forslag til reduksjon i bevilgningene til kalking og lokale fiskeformål. Bevilgningene til dette formålet er allerede for lave, og ikke i samsvar med intensjonene i Direktoratet for naturforvaltnings kalkingsplan. Disse medlemmer viser til merknader fra Energi- og miljøkomiteen i B.innst.S.nr.9 (1996-1997) vedkommende ekstra tiltak i samband med påvist smitte av Gyrodactylus salaris i Lærdalselva og Rauma. Disse medlemmer konstaterer at arbeidet med å vurdere og iverksette tiltak i samband med dette smitteangrepet har vert svært arbeidskrevende og har gått ut over andre fiskeforvaltningsoppgaver.
For å sikre en faglig forsvarlig vurdering og oppfølging videre framover mot en eventuell fullstendig rotenonbehandling høsten 1997, meiner disse medlemmer at det er nødvendig å øke bevilgningene til kap. 1406 post 70 med 0,4 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1406 |
Miljøvernavdelingen ved |
| |
fylkesmannsembetene |
| |
70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, |
| |
forhøyes med |
kr |
400.000 |
| |
fra kr 118.801.000 til kr 119.201.000 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette kap. 1406 post 70 med 7 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1406 |
Miljøvernavdelingene ved |
| |
fylkesmannsembetene |
| |
70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, |
| |
nedsettes med |
kr |
7.000.000 |
| |
fra kr 118.801.000 til kr 111.801.000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen registerer at Regjeringen gjennomgående i sine budsjettforslag nedprioriterer kalkingen som miljøtiltak. Dette er ikke i tråd med disse medlemmers syn. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om reduksjon i bevilgningen under post 70.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen konsekvent ikke følger opp det kalkingsnivået som et stortingsflertall har gått inn for. Senest i B.innst.S.nr.9 (1996-1997) gikk et flertall bestående av Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti inn for å øke bevilgningene langt ut over Regjeringens forslag - hhv. med 50 mill. kroner (Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti) og 30 mill. kroner (Høyre).
Disse medlemmer mener det foreslåtte kuttet strider med Direktoratet for naturforvaltnings kalkingsplan, og vil medføre at mange planlagte og fornuftige prosjekter må utstå. Disse medlemmer mener dette er uforsvarlig, og vil således gå imot Regjeringens forslag om å nedsette kap. 1406, post 70 med 7 mill. kroner.
13.2 Kap. 1427 Direktoratet for Naturforvalting
13.2.1 Post 01 Lønn og godtgjersle og post 11 Varer og tenester
13.2.1.1 Oppretting av 10 stillingar til Statens naturoppsyn (SNO)
Samandrag
Regjeringa har ved fleire høve understreka behovet for å styrkje naturoppsynet i Noreg. Særleg er det nødvendig å utvide oppsynet og rydde opp i mellombels eller uoversiktlege ordningar for ein del nasjonalparkar og andre store verneområde i Midt- og Sør-Noreg. Dette er område med store naturverdiar som samtidig blir brukte aktivt til m.a. landbruk, friluftsliv og turisme. Ein fremjer med dette forslag om å opprette i alt 10 stillingar til Statens naturoppsyn (SNO) frå 1. september 1997. I tillegg til disse stillingane treng ein å føre vidare kjøp av oppsynstenester frå Statskog SF og fjellstyra. Det blir lagt opp til tett samarbeid mellom dei ulike oppsynsordningane, inklusive politiet.
Dei 10 stillingane vil bli fordelte som følgjer: Dovre/Rondane 2 stillingar, Femundsmarka 1 stilling, Hardangervidda 4 stillingar, Jostedalsbreen 1 stilling, Jotunheimen 1 stilling og Trollheimen 1 stilling. Stillingane for Hardangervidda må sjåast i samanheng med forslaget til justering av verneforskrifta som ligg til slutthandsaming i departementet. Justeringa vil m.a. innebere ein endra forvaltningsmodell for nasjonalparken. I Jostedalsbreen, Jotunheimen og Trollheimen har ein i dag oppsyn på heiltid som anten førebur eller gjer enkeltvedtak på vegne av fylkesmennene som forvaltingsmyndigheit. Slike forvaltingsoppgåver bør ikkje baserast på kjøp av tenester.
Omfanget av oppsynet i nasjonalparkane vil variere over året. Det vil derfor vere aktuelt å leggje også andre oppsynsoppgåver til stillingane.
I samband med handsaminga av St.prp. nr. 1 (1996-1997) ba fleirtalet i Stortinget Regjeringa kome tilbake til Stortinget med ei orientering om gjennomgangen og opplegget for SNO med grundig utgreiing for finansieringa. Ein vil kome tilbake med ein slik gjennomgang i statsbudsjettet for 1998.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å opprette 10 stillinger, jf. forslag til vedtak II.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre gikk imot opprettelsen av SNO, og mener at det først bør utarbeides en oversikt over eksisterende tilsynsordninger og bruken av disse, jf. innstillingen i saken og B.innst.S.nr.9 (1996-1997). Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen varsler en gjennomgang av SNO i forbindelse med statsbudsjettet for 1998. Disse medlemmer mener en grundig gjennomgang av opplegg og finansiering for SNO må foreligge før det kan bli aktuelt å opprette stillinger. Disse medlemmer går imot bevilgningen til flere utredninger knyttet til Nasjonalparkplanen under henvisning til omprioritering innenfor eksisterende rammer.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil ikke bidra til videre oppblåsing av det offentlige miljøbyråkratiet, og vil stemme imot Regjeringens forslag om å opprette 10 stillinger, jf. forslag til vedtak II.
I den grad naturoppsyn er en prioritert oppgave må ressurser til dette fremskaffes ved omprioriteringer innenfor de rammer de respektive regionale miljømyndigheter i dag rår over, eller ved at Miljøverndepartementet velger å finansiere slik økt innsats på bekostning av andre og mindre viktige tiltak.
13.2.1.2 Styrking av driftsbudsjettet til Direktoratet for naturforvalting for 1997
Samandrag
Driftsbudsjettet til Direktoratet for naturforvalting (DN) for 1997 treng styrking under kap. 1427 post 11. Dette har fleire årsaker:
Fleirtalet i energi- og miljøkomiteen hadde som føresetnad i B.innst.S.nr.9 (1996-1997) at tilskot til lokale vilt- og fisketiltak som blir gitt over post 21 Spesielle driftsutgifter, og blir refundert gjennom inntekter frå Vilt- og Fiskefondet, ikkje lenger skal kunne dekkje enkelte administrative kostnader i DN med å gjennomføre vilt- og fisketiltak.
Ein legg til grunn at DN framleis må kunne få dekt hovuddelen av dei administrative kostnadene med å gjennomføre vilt- og fisketiltak som blir finansiert av Vilt- og Fiskefondet. Det er eit godkjent prinsipp for statleg oppdragsverksemd at prosjekt som statlege institusjonar gjennomfører på oppdrag frå andre og som blir finansiert/refundert gjennom særskilte inntekter, må bere hovuddelen av sine eigne administrative kostnader. Gjennom dette blir prosjekta sine reelle kostnader synleggjorde.
Det blir likevel lagt opp til at frå 1997 vil ein mindre del av DNs administrative kostnader med å gjennomføre ulike tiltak/oppsyn bli belasta prosjekta og utgiftsført på post 21. For at utgiftene som tidlegare vart belasta post 21 ikkje skal fortrenge løyvingar knytt til andre drifts- og utgreiingsoppgåver som skal finansierast over post 11, må ein styrke post 11 i budsjettet for 1997.
Vidare vil det i 1997 vere behov for fleire prosjekt og tilleggsutgreiingar innafor viktige område m.a. knytt til gjennomføringa av Nasjonalparkplanen. Det vil også kome kostnader når DN flytter inn i nytt bygg på Tungasletta. I samband med dette vil ein trenge midlar til investeringar i inventar og utstyr.
Ein gjer derfor forslag om at løyvinga under kap. 1427 post 01 Lønn og godtgjersle, blir auka med 0,833 mill. kroner, og at post 11 Varer og tenester blir auka med 8,133 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sin merknad under 13.2.1.1 foran, og vil med tilsvarende begrunnelse stemme imot Regjeringens forslag.
13.2.2 Post 70 Tilskot til fiskeføremål
3.2.2.1 Orientering om handlingsplan mot Gyrodactylus salaris
Samandrag
Ein viser til merknader frå Energi- og miljøkomiteen i B.innst.S.nr.9 (1996-1997) om at det er påvist smitte av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Lærdalselva og Rauma.
Det vart i 1996 utarbeidd ein handlingsplan for tiltak mot Gyrodactylus salaris. Handlingsplanen bygde på den kunnskapen som da var tilgjengeleg om m.a. spreiing av parasitten, effektar av allereie gjennomførte tiltak, planlegging av attverande prosjekt, tilgjengelege økonomiske ressursar, motarbeidingsmetoder o.l.
Da parasitten vart påvist i Lærdalselva og Rauma i oktober 1996, oppstod ein ny situasjon i og med at parasitten har vorte spreidd til ein ny region utan kjend årsak (Lærdalselva) og ny påvising av parasitten etter rotenonbehandling (Rauma). Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet har derfor bede Direktoratet for naturforvalting og Statens dyrehelsetilsyn om å utarbeide forslag til ein revidert strategi. Forslaget vil bli behandla av dei to departementa, og skal leggjast til grunn for ein ny handlingsplan som skal gjerast ferdig hausten 1997.
Det vart gjennomført ei avgrensa rotenonbehandling i Lærdalselva i april 1997 som eit smitteavgrensande tiltak for vassdraga i Sognefjorden. Det er også teke sikte på ei eventuell full behandling av Lærdalselva hausten 1997.
Moglege tiltak i Rauma vil inngå i den nye handlingsplanen, og ei eventuell behandling kan tidlegast setjast i verk neste år. Miljøverndepartementet vil kome tilbake med ei nærare utgreiing i samband med statsbudsjettet for 1998.
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til orientering.
13.2.3 Post 71 Tilskot til viltføremål
13.2.3.1 Orientering om handlingsplan for gjess
Samandrag
I B.innst.S.nr.9 (1996-1997) viste komiteens fleirtal til den ferdigstilte handlingsplanen for forvalting av gjess, jf. DN-rapport 1996-2, og bad Miljøverndepartementet kome med forslag til vidareføring av planen i samband med revidert nasjonalbudsjett for 1997.
Handlingsplanen for gjess vil bli vidareført gjennom tilpassing av økonomiske og administrative verkemidlar innafor Direktoratet for naturforvalting sitt arbeidsområde. Det er våren 1997 m.a. vedteke nye jakttider for perioden 1997-2002. Vidare er det utarbeidd utkast til ei rekkje lokale forvaltingsplanar for grågås, som både brukarane, rettsshavarane, kommunar og fylkesmennene sine miljøvern- og landbruksavdelingar tar del i. Etterkvart som planane blir sette i verk vil ein stadig trenge evaluering av verknader og økonomiske behov. Tiltak knytt til gjennomføringa vil ein vurdere årleg innanfor ramma av kap. 1427 Direktoratet for Naturforvalting.
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til orientering.
13.2.4 Post 73 Erstatningar og førebyggjande tiltak mot rovviltskader, kan overførast
Samandrag
Erstatningskrav for rovviltskader på bufe og rein har auka sterkt dei siste åra. Erstatningane for bufe har auka frå om lag 5.700 sau/lam i 1990 til om lag 39.500 sau/lam i 1996. Erstatningane for rein har auka frå om lag 1.700 i 1989/90 til om lag 3.900 i 1994/95.
Aukinga kjem av fleire forhold, m.a. betre skadedokumentasjon frå rein- og saueeigarar, at gaupeskader gir rett til erstatning, ein aukande jerv- og gaupebestand i delar av landet samt ei auking i sauehaldet.
Ein legg til grunn at den enkelte dyreeigar ikkje skal bli påført urimelege økonomiske tap.
På denne bakgrunnen blir det fremma forslag om å auke løyvinga under kap. 1427 post 73 Erstatningar og førebyggjande tiltak mot rovviltskader med 20 mill. kroner.
Ein viser elles til omtale under kap. 1427 post 73 i St.prp. nr. 1 (1996-1997) som gjeld ny erstatningsordning for rovviltskader på tamrein og til omtale under same kapittel og post i St.prp. nr. 21 (1996-1997) om erstatningssatsane for bufe og tamrein. Miljøverndepartementet viser i denne samanheng til St.meld. nr. 35 (1996-1997) Om rovviltforvaltning som nyleg vart lagt fram. Miljøverndepartementet går her m.a. inn for at erstatningssatsane for bufe og tamrein blir fastlagde med utgangspunkt i dei prisane som blir oppnådde gjennom dei årlege jordbruks- og reindriftstingingane, og at satsane blir lagde fram for Stortinget i samband med dei årlege budsjettframlegga.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1427 post 73 med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse slutter seg til Regjeringens forslag til økte bevilgninger til erstatninger og forebyggende tiltak mot rovviltskader. Disse medlemmene har imidlertid merket seg at Regjeringen i proposisjonen har senket ambisjonene når det gjelder erstatning og forebyggende tiltak. Regjeringen skriver:
|
« Ein legg til grunn at den enkelte dyreeigar ikkje skal bli påført urimelege økonomiske tap. » |
Disse medlemmer er av den oppfatningen at det er viktig å holde fast en målsetting om at den enkelte dyreeier ikke skal påføres økonomisk tap på grunn av rovdyrskader.
Disse medlemmer viser til den særdeles vanskelige økonomiske situasjonen flere sørsamiske reineiere i Nord-Trøndelag har kommet opp i på grunn av tidligere gaupeskader som den gang ikke var omfattet av erstatningsordninger for rovviltskader. Disse medlemmer viser til at det er viktig, både av hensyn til same-, nærings- og kulturpolitikken å sørge for at de sørsamiske reineierne i Nord-Trøndelag får offentlig støtte til å komme seg ut av denne krisen.
Det foreslås derfor at det bevilges 10 mill. kroner til ekstraordinær økonomisk kompensasjon til sørsamiske reineiere i Nord-Trøndelag som har hatt store tap knyttet til gaupeskader som ikke tidligere har vært omfattet av erstatningsordninger for rovviltskader.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1427 |
Direktoratet for naturforvaltning |
| |
73 Erstatninger og forebyggende tiltak mot |
| |
rovviltskader, |
| |
forhøyes med |
kr |
30.000.000 |
| |
fra kr 49.802.000 til kr 79.802.000 |
13.3 Kap. 1429 Riksantikvaren
13.3.1 Post 72 Vern og sikring av freda og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljø, kan overførast
Samandrag
Ein foreslår å redusere løyvinga med 1,8 mill. kroner for å dekkje forslag om auka løyving under andre postar under Miljøverndepartementet, jf. omtale under kap. 1429 post 74 Vernebygg Domkyrkjeruinen på Hamar.
Komiteen sine merknader
Standpunkttabell kap. 1429 post 72
| |
|
Regj. |
|
|
|
|
|
|
|
|
| Kap/ |
|
forslag |
| post |
|
mill kr |
A |
Sp |
H |
SV |
KrF |
V |
RV |
SB |
| |
1 Kutt til |
| |
omfordeling |
-1,8 |
-1,8 |
0 |
-1,8 |
0 |
0 |
0 |
0 |
-1,8 |
| |
2 Fartøyvernsentre |
0 |
0 |
6,0 |
6,0 |
6,0 |
6,0 |
6,0 |
6,0 |
0 |
| |
3 Bergkunst |
0 |
0 |
1,3 |
1,3 |
1,3 |
1,3 |
1,3 |
1,3 |
0 |
| |
4 Lyngheisenteret |
0 |
0 |
1,0 |
1,0 |
1,0 |
1,0 |
1,0 |
1,0 |
0 |
| |
Sum |
-1,8 |
-1,8 |
8,3 |
6,5 |
8,3 |
8,3 |
8,3 |
8,3 |
-1,8 |
- nedsettes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader i B.innst.S.nr.9 (1996-1997) om denne posten, og viser i den forbindelse til at Fartøyvernsentrene har store økonomiske problemer og at oppgavene er langt mer ressurskrevende enn det stortingsflertallet la til grunn i forbindelse med statsbudsjettet for 1997.
Det foreslås derfor en økning på kap. 1429 post 72 på 6 mill. kroner til dette formålet og at bevilgningen deles likt på de tre sentrene.
Flertallet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.9 (1996-1997) om denne posten, og minner om at bergkunsten er en sterkt truet kulturminnetype. Disse medlemmer understreker at det er nødvendig å følge opp Riksantikvarens tiltaksplan for sikring av bergkunst (utarbeidet 1995). Dersom ikke dette blir gjort vil en rekke av disse våre aller eldste kulturminner gå tapt.
Det foreslås derfor en økning på kap. 1429 post 72 med 1,3 mill. kroner til dette formålet. Midlene øremerkes det grunnforskningsprosjektet som er nødvendig for at de allerede bevilgede midlene til restaurering av bergkunsten i Vingenfeltet i Sogn og Fjordane kan benyttes.
Flertallet viser til at Lyngheisenteret er et nasjonalt prosjekt for vern om kystkulturen, hvor samspillet mellom miljøforvaltning, ressursforvaltning og næringsutvikling står sentralt. Prosjektet går inn som en del av det regionale europeiske samarbeidet. Av Lyngheisenteret sitt reviderte totalbudsjett på 40 mill. kroner, gjenstår det nå 18,8 mill. kroner, fordelt med 8,4 mill. kroner fra statlige finansieringsparter og 10,4 mill. kroner fra næringslivet. Flertallet har merket seg at prosjektet er basert på lokal og statlig finansiering. Så vel Riksantikvaren som Norsk kulturråd og Landbruksdepartementet har medvirket med midler så langt. Med tanke på at prosjektet har svært stor verdi, kulturelt og miljøpolitisk, og at det alt er investert offentlige midler, mener disse medlemmer at det er viktig at sluttfinansieringen blir sikret.
Flertallet foreslår derfor at det blir bevilget 2 mill. kroner til Lyngheisentret, 1 mill. kroner over Miljøverndepartementets budsjett (kap. 1429 post 72) og 1 mill. kroner over Kommunaldepartementets budsjett (kap. 551 post 51).
Flertallet finner det videre naturlig at det blir tatt endelig stilling til sluttfinansieringen under behandlingen av Regjeringens forslag til statsbudsjett for 1998 til høsten.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse går imot Regjeringens forslag til reduksjon i bevilgningene til vern og sikring av fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer med den bakgrunn at bevilgningene allerede ligger for lavt. Disse medlemmer viser i den forbindelse til forslag og merknader i B.innst.S.nr.9 (1996-1997).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1429 |
Riksantikvaren |
| |
72 Vern og sikring av fredete og |
| |
bevaringsverdige kulturminner og |
| |
kulturmiljøer, |
| |
forhøyes med |
kr |
8.300.000 |
| |
fra kr 57.958.000 til kr 66.258.000 |
Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Høyre.
Disse medlemmer viser for øvrig til forslag under kap. 551 post 51.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette kap. 1429 post 72 med 1,8 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1429 |
Riksantikvaren |
| |
72 Vern og sikring av fredete og |
| |
bevaringsverdige kulturminner og |
| |
kulturmiljøer, |
| |
nedsettes med |
kr |
1.800.000 |
| |
fra kr 57.958.000 til kr 56.158.000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:
| Kap. 1429 |
Riksantikvaren |
| |
72 Vern og sikring av fredete og |
| |
bevaringsverdige kulturminner og |
| |
kulturmiljøer, |
| |
forhøyes med |
kr |
6.500.000 |
| |
fra kr 57.958.000 til kr 64.458.000 |
13.3.2 Post 74 Vernebygg Domkyrkjeruinen på Hamar, kan overførast
Samandrag
Energi- og miljøkomiteen ba i B.innst.S.nr.9 (1995-1996) om at arbeidet med vernebygget blir gjeve prioritet med tanke på sluttføring i 1997. Komiteen forutsatte at byggjekostnadene vart fordelte på statsbudsjettet for 1996 og 1997. Med bakgrunn i komiteens merknader og ut ifrå ei kostnadsvurdering på 52 mill. kroner, vart det i St.prp. nr. 58 (1995-1996) gjort framlegg om løyving på 15 mill. kroner. Stortinget slutta seg til Regjeringa sitt forslag, jf. Innst.S.nr.283 (1995-1996). I statsbudsjettet for 1997 er det løyvd ytterlegare 20 mill. kroner til prosjektet. Bygget skal etter planen gjerast ferdig i november 1997.
Etter avslutta tilbodsrunde er kostnaden med å gjennomføre prosjektet rekna til 66,8 mill. kroner. Auken i høve til tidlegare kostnadsvurderingar, kjem i det vesentlege av utviklinga på byggjemarknaden og meirutgifter til å dekkje tilleggsarbeid med fundamentering av byggjet og arkeologiske utgravingar. Vidare at prosjektet er ein ny type bygg kor ein har lite erfaringsmateriale å ta utgangspunkt i.
| Finansiering: |
kroner |
| Investeringskostnader |
66.800.000 |
| Testamentarisk gåve |
10.000.000 |
| Sponsormidlar |
4.900.000 |
| Tidlegare løyving |
35.000.000 |
| Rest |
16.900.000 |
Etter vurderingar frå Statsbygg vil delar av sluttutbetalinga kome til utbetaling i 1998.
Etter dette blir det gjort framlegg om at løyvinga under kap. 1429 post 74 Vernebygg Domkyrkjeruinen på Hamar blir auka med 9,8 mill. kroner i 1997.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer gikk imot forslaget om glasslokk over Domkirkeruinene på Hamar.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknad i Innst.S.nr.240 (1995-1996) og vil stemme mot forslaget om å øke kap. 1429 post 74 med 9,8 mill. kroner.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen mener det såkalte vernebygget over domkirkeruinene på Hamar, som i realiteten er en gigantisk glasspyramide, er et vanvittig prosjekt som aldri skulle vært gjennomført. Dette medlem har da også fra første stund stemt imot bygget.
Dette medlem innser forsåvidt at det på det nåværende tidspunkt er for sent å reversere prosessen, men vil allikevel ikke stille seg bak at det bevilges en øre mer til prosjektet. Dette medlem vil følgelig stemme imot at det under kap. 1429 post 74 bevilges ytterligere 9,8 mill. kroner.
13.4 Kap. 1441 Statens forureiningstilsyn
13.4.1 Post 63 Tilskot til planlegging og investering i kommunale avløpsanlegg, kan overførast
Samandrag
Posten vart redusert med 50 mill. kroner i samband med salderinga av statsbudsjettet 1997. Fleirtalet i komiteen ba Regjeringa om å kome tilbake med ei vurdering av dette i samband med Revidert nasjonalbudsjett 1997. Ein ventar ikkje no at reduksjonen vil få negative konsekvensar. Dette kjem av ei uventa stor overføring av ubrukte midlar frå 1996 på 55 mill. kroner. Utbetalingane på posten avheng av framdrifta av dei ulike prosjekta i kommunane, og er vanskeleg å gje nøyaktig. Overføringane kjem i hovudsak av utsetjing av ein del større nitrogenreinseanlegg, og at nokre prosjekt har teke lengre tid å gjennomføre enn venta. Problem med ny teknologi på VEAS har ført til at ei planlagt utbetaling på 23 mill. kroner er vorte utsett.
Ein foreslår at bygginga av 6 anlegg for nitrogenfjerning med avrenning til Hvaler-Singlefjorden vil bli utsett til nærare 2005. Tilsegnsfullmakta under kap. 1441 post 63 for 1997 kan derfor reduserast med 180 mill. kroner, jf. forslag vedtak. Utsetjinga vil ikkje redusere behovet for løyving i 1997, sidan det ikkje er budsjettert med utbetalingar til dei aktuelle nitrogentiltaka i denne perioden.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende tilsagnsfullmakt, jf. forslag til vedtak XX.
13.4.2 Orientering om tiltak for å redusere tilførslane av nitrogen frå kommunalt avløpsvatn og landbruk til Hvaler-Singlefjordområdet
Samandrag
Arbeidet med å redusere nitrogentilførslane til ytre Oslofjord har vorte utsett medan ein ventar på den nye gjennomgangen av saka som Miljøverndepartementet sette i gang i april 1995, jf. utgreiinga i St.prp. nr. 1 (1996-1997) Miljøverndepartementet s. 70-72. Utgreiinga er basert på rapporten frå ekspertgruppa som vart etablert for å gjennomgå det faglege grunnlaget i saka. Miljøverndepartementet varsla om at det vidare arbeidet i denne omgangen vil bli konsentrert om Hvaler-Singlefjordområdet.
Rapporten frå forskargruppa dokumenterer at det har vore ei negativ utvikling i ytre Oslofjord, og at årsaka til dette er både norske utslepp og langtransporterte tilførslar. Ein kan ikkje sjå bort frå den påviste langsiktige forverringa i området. Det klårt dokumenterte tilskotet frå norske kjelder taler for at også vi i Noreg må gjennomføre tiltak i området. Hvaler-Singlefjorden er spesielt utsett. Den største samlinga av planktonalger finn ein her, og ein mogleg giftig og eutrofirelatert algeart har her eit kjerneområde. Norske tilførslar er heilt dominerande i dette området.
Noreg har tidlegare definert området frå svenskegrensa til Jomfruland som område som er utsett for nitrogen i følgje EU-direktivet og nordsjødeklarasjonane. Miljøverndepartementet legg no opp til å definere to sårbare område; indre Oslofjord innanfor Drøbak-terskelen, der gjennomføringa av tiltak har kome langt, og eit område som strekk seg frå svenskegrensa til vestenden av Hvaler/Strømtangen fyr.
Av dei menneskeskapte tilførslane av nitrogen til Hvaler-Singlefjorden står kommunal sektor for om lag 1/3 og landbruket for om lag 2/3, medan industrien sitt bidrag er lite. Statens forureiningstilsyn har gjort ein ny gjennomgang av utsleppskjeldene og kostnadene ved aktuelle tiltak. Resultata stadfester at tiltaka innan kommunal- og landbrukssektoren som no blir foreslått er dei mest kostnadseffektive.
I tillegg til dei 3 nitrogenrenseanlegga som allereie er ferdigstilt eller er under bygging, har det hittil vore planlagt 6 nye anlegg i nedbørsfeltet til Hvaler-Singlefjorden. Det synest føremålstenleg med ei gradvis gjennomføring. Dei største og mest kostnadseffektive anlegga, anlegg som allereie er kome langt i byggeprosessen, og anlegg som òg har positiv lokal effekt, blir prioritert først. Gardermoen sentralrenseanlegg og RA-2 ved Lillestrøm har allereie fått tilsegn om investeringstilskot og er i gang med bygginga. Desse to store anlegga utgjer saman med det ferdige Lillehammer reinseanlegg og dei tre anlegga i indre Oslofjord første etappe i utbygginga av nitrogenfjerningsanlegg. Tiltaka i indre Oslofjord har ikkje vore til vurdering no, og gjennomføringa her held fram som forventa. Pålegg om bygging og krav om sluttføring av dei resterande store anlegga med avrenning til Hvaler-/Singlefjorden vil bli utsett til nærare 2005. Nitrogenrenseanlegga på vestsida av ytre Oslofjord er som tidlegare varsla utsett inntil vidare. Dersom situasjonen i ytre Oslofjord utviklar seg raskare i ei negativ retning, vil det bli aktuelt å framskunde anlegga.
Utsetjinga av anlegga vil gi kommunane tid til å gjennomføre tiltak på leidningsnettet som dei sjølve har ønskt å prioritere før bygging av nye reinseanlegg. Slike tiltak vil auke kapasitetsutnyttinga ved dei nye reinsetrinna, forenkle drifta av anlegg og betre reinseresultata.
Stortingets energi- og miljøkomité ber i B.innst.S.nr.9 (1994-1995) s. 28-29 og B.innst.S.nr.9 (1995-1996) s. 31-32 Miljøverndepartementet gjennomføre ei vurdering av ulike alternativ med sikte på betra stønadsordningar til kommunar som gjennomfører store investeringar på avløpsområdet, inkludert alternativa for å dele kostnadene ved nitrogenreinsing på fleire av kommunane i nedslagsfeltet som medverkar til forureiningsproblema. Alle alternativa til det system som gjeld i dag krev anten nytt lovgrunnlag, eller vedtak i Stortinget om ei øremerka finansieringsavgift for nitrogenfjerning. Det vil skape store prinsipielle og praktiske problem. Med eit avgrensa tiltaksomfang slik ein no legg opp til, vil kostnadene ved å etablere nye virkemiddel i tillegg vere store. Miljøverndepartementet kan derfor ikkje sjå noko reelt alternativ til dagens ordning med investeringstilskot over statsbudsjettet.
Ein tar av den grunn sikte på å føre vidare ordninga med statstilskot over kap. 1441 post 63. Innanfor denne tilskotsordninga gir ein for ordinær fosforreinsing berre tilskot til kommunar som har samla avløpskostnader over gjennomsnittet i landet. Den same grensa vil bli nytta til å differensiere nitrogentilskota, slik at anlegg med kostnader under gjennomsnittet i landet får inntil 50 % tilskot som i dag, medan anlegg over gjennomsnittet for landet får inntil 70 % tilskot.
Ein har gjennom fleire år sett i verk verkemiddel innanfor jordbruksavtalesystemet for å redusere tilførslane frå jordbrukssektoren. Det er og gjennomført monalege tiltak og oppnådd gode resultat, men det er framleis behov for å føre vidare tiltaksgjennomføringa. Nitrogentiltak i landbruket vil bli sterkare fokusert mot område med avrenning til ytre Oslofjord, i første rekkje dei områda av fylka Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland som drenerer til Glomma og Haldenvassdraget.
Ein tar derfor sikte på å oppnå ein vesentleg reduksjon av avrenning av nitrogen frå opent åkerareal, i samanheng med disponering av husdyrgjødsel. Ein legg opp til å føre vidare og styrke arbeidet hos fylkesmannen i dei aktuelle fylka, og å trekke organisasjonane i næringa inn i arbeidet på grunnlag av deira ansvar og arbeid med miljø- og ressursplanar. Ein skal konsentrere innsatsen om å samordne gjennomføringa av tiltak i nedbørsfeltet til forureina resipientar, og gjennomføre rettleiing, storskalaforsøk, demonstrasjonsprosjekt m v der ein fokuserer særleg på tiltak mot nitrogen. Tilskotsmidlar som ein set inn overfor den einskilde gardbrukaren vil bli henta frå dei ordinære ordningane som til ei kvar tid finst under jordbruksavtalen.
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til orientering.
13.5 Kap. 1442 Vannmiljø-, og avfalls- og spesialavfallstiltak
13.5.1 Post 70 Tilskot til avfallsreduksjon, attvinning og kompetanseformidling, kan overførast
Samandrag
Løyvinga under posten blir foreslått redusert med 17.966.000 kroner, noe som vil føre med seg at det vil bli gitt mindre tilsegn. Posten er redusert for å dekkje opp meirbehov under andre postar under Miljøverndepartementet.
Komiteen sine merknader
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at posten er foreslått redusert for å dekke opp merbehov under andre poster under Miljøverndepartementets budsjett. Disse medlemmer mener posten kan reduseres med 7,966 mill. kroner mindre enn Regjeringen har foreslått.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til B.innst.S.nr.9 (1996-1997) og vil redusere kap. 1442 post 70 med 10 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
| Kap. 1427 |
Direktoratet for naturforvaltning
|
| Kap. 1442 |
Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak |
| |
70 Tilskudd til avfallsreduksjon, gjenvinning |
| |
og kompetanseformidling, |
| |
kan overføres, nedsettes med |
kr |
10.000.000 |
| |
fra kr 54.800.000 til kr 44.800.000 |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at et flertall bestående av Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i B.innst.S.nr.9 (1996-1997) gikk inn for å øke bevilgningene over kap. 1442, post 70 med 10 mill. kroner. Disse medlemmer mener behovene innenfor dette området er store, ikke minst i forhold til spesialavfall.
Disse medlemmer mener derfor det er uforsvarlig å kutte bevilgningene over kap. 1442, post 70 med hele 17.966.000 kroner.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot Regjeringens forslag om å redusere posten med 17.966.000 kroner.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere post 70 med 17,966 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 1442 |
Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak |
| |
13.5.1 70 Tilskudd til avfallsreduksjon, |
| |
gjenvinning og kompetanseformidling, |
| |
nedsettes med |
kr |
17.966.000 |
| |
fra kr 54.800.000 til kr 36.834.000 |
13.6 Kap. 1443 Miljøovervaking og akutt forureining
13.6.1 Post 45 Store nyinnkjøp, kan overførast
Samandrag
Løyvinga under posten blir foreslått redusert med 2 mill. kroner for å dekke opp meirbehov under andre postar under Miljøverndepartementet.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener det er behov for økte midler både til overvåking og beredskapsutstyr i forhold til forurensning fra kjemikalier, olje etc. Disse medlemmer vil derfor gå imot at det kuttes i bevilgningene til dette formålet over kap. 1443, post 45.
13.7 Kap. 1465 Statens kjøp av tenester i Statens kartverk
13.7.1 Post 21 Betaling for statsoppdraget
Samandrag
Posten vart redusert med 15 mill. kroner i samband med salderinga av statsbudsjettet 1997. Fleirtalet i finanskomiteen la til grunn at Statens kartverk gjennomfører prioriterte oppgåver innanfor dei vedtekne budsjettrammene. Fleirtalet i komiteen bad Regjeringa koma tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 1997 med ei vurdering av dette. Fleirtalet i komiteen viste i samanheng med dette til fråsegna frå energi- og miljøkomiteen om at det står att omfattande oppgåver for Statens kartverk.
Det syner seg vanskeleg å setja i verk ein så stor reduksjon i statsoppdraget utan at dette får konsekvensar for prioriterte oppgåver innanfor statsoppdraget, og for drifta av Kartverket. Ein foreslår derfor å auke løyvinga under kap. 1465 post 21 med 4 mill. kroner mot å setje ned løyvinga under kap. 2465 post 45 med tilsvarande beløp.
Den attverande reduksjonen i statsoppdraget får størst utslag for arbeidet med digitalt økonomisk kartverk der framdrifta blir om lag 10 % mindre. Kartverket baserer seg da på at interessa frå kommunar, vegvesenet og andre for å samarbeide om felles kartleggingsprosjekt let seg halde oppe utan tilsvarande reduksjon frå deira side. Bidrag gjennom slike prosjekt vil etter dette finansiere meir enn halvparten av arbeidet med digitalt økonomisk kartverk. Reduksjonen i statsoppdraget vil ut over dette bli fordelt på fleire område, m.a. blir arbeidet med tidsmessig sjømåling av norskekysten noko mindre.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1465 post 21 med 4 mill. kroner mot tilsvarende nedsettelse under kap. 2465 post 45.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre går imot Regjeringens forslag til reduksjon i kap. 2465 post 45, fordi dette vil føre til at utsettelse av innføringen av mer effektivt produksjonsutstyr, blant annet til sjømåling og edb-basert kartproduksjon.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at revideringen av kart over enkelte landområder i Norge har gått sent (enkelte kart er over 20 år gamle), at knapt en tredjedel av landet er dekket av digitale kart. Disse medlemmer viser også til at kun en tredjedel av arbeidet med å utgi trykte sjøkart er ferdig. Utfordringene når det gjelder å framskaffe tidsmessige kart for alle deler av fastlandet og de norske havområdene er med andre ord svært store.
Det foreslås derfor en økning på kap. 1465 post 21 med 15 mill. kroner. Dette innebærer 11 « friske » mill. kroner i tillegg til de 4 mill. kroner som Regjeringen foreslår. Med dette følger Senterpartiet opp sitt bevilgningsnivå - foreslått i B.innst.S.nr.9 (1996-1997).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1465 |
Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk |
| |
21 Betaling for statsoppdraget |
| |
forhøyes med |
kr |
15.000.000 |
| |
fra kr 279.335.000 til kr 294.335.000 |
13.8 Kap. 2465 Statens kartverk
13.8.1 Post 45 Store nyinnkjøp, kan overførast
Samandrag
Posten omfattar den samla investeringsramma til Kartverket. Ein foreslår å redusere denne med 4 mill. kroner i 1997, jf. kap. 1465. Reduksjonen inneber at innføringa av meir effektivt produksjonsutstyr, m.a. til sjømåling og edb-basert kartproduksjon blir utsett.
Minka statsoppdrag og investeringar reduserer i lengda kartproduksjonen og svekker dermed grunnlaget for ekstern inntening. Kartverket reknar i 1997 likevel med å kunne kompensere mindre betaling for statsoppdraget med fleire konsulentoppdrag. Kartverket vil og styrke arbeidet for å få fleire kartprosjekt dekte saman med andre offentlege organ. Ein foreslår derfor ikkje å endre dei samla inntekter og utgifter under post 24. Kartverket vil søke å overføre tilsette som no arbeider med den geografiske informasjonsinfrastrukturen som statsoppdraget ikkje lengre dekkjer, over til tenesteproduksjon og anna salsretta verksemd.
Med bakgrunn i dette legg ein fram forslag om å setje ned løyvinga under kap. 2465 post 45 Store nyinnkjøp med 4 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under avsnitt 13.7.1.
14.4 Kap. 11 Slottet, Bygdøy Kongsgård og Oscarshall
14.1.1 Post 01 Lønn og godtgjersle samt post 11 Varer og tenester
Samandrag
Ein gjer forslag om at Slottsforvaltninga får ei ny midlertidig stilling (toårig heimel) med tilhøyrande lønns- og driftsmidlar til å følgje opp ombyggingsarbeida på Slottet til desse er fullført sommaren 1998. Sidan tilsetjinga i 1997 vil gjelde i om lag eit halvt år, fører ein opp ei tilleggsløyving på 100.000 kroner på post 01 og 100.000 kroner på post 11.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgninger, samt opprettelse av ny midlertidig stilling, jf. forslag til vedtak II.
14.2 Kap. 1500 Planleggings- og samordningsdepartementet
14.2.1 Post 01 Lønn og godtgjersle
Samandrag
Til å ivareta etterbruksarbeidet av Fornebu foreslår ein at det skal opprettast ein særskild prosjektstab i Planleggings- og samordningsdepartementet med to nye mellombels stillingar (fireårige heimlar). Det blir foreslått ei tilleggsløyving på 300.000 kroner på post 01.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning under post 01 samt opprettelse av stillinger, jf. forslag til vedtak II.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen går imot opprettelsen av stillingene. Disse medlemmer mener dette eventuelt er naturlige arbeidsoppgaver for tomteeierne eventuelt nye brukere av området i samarbeid med berørte departementer.
14.2.2 Post 11 Varer og tenester
Samandrag
Auka driftsmidlar i samband med etterbruk av Fornebu blir ført opp med 100.000 kroner på post 11. (Jf. omtale under post 01).
Nytt økonomireglement for staten frå 10. januar 1997 inkluderer regler om likvidbehandling i samband med statens konsernkontoordning. Planleggings- og samordningsdepartementet har overteke oppgåvene som rekneskapsførar for eiga verksemd f.o.m. 1. oktober 1996, og har frå same tidspunkt gått inn på statens konsernkontoordning. Teknisk svikt i betalingsformidlingssystemet i perioden rundt årsskiftet medførte at betaling for varer og tenester som ein fekk i 1996 først kom til utbetaling i 1997. Det blir derfor gjort framlegg om ei tilleggsløyving på 1,3 mill. kroner på post 11.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1500 post 11 med 1,4 mill. kroner.
14.2.2.1 Overføring/endring av stillingsheimlar
Samandrag
I samband med organisering av Konkurransepolitisk avdeling i to seksjonar, gjer ein framlegg om å gjere om ei stilling som rådgjevar i stillingsgruppe II til stilling som avdelingsdirektør i stillingsgruppe I. I samband med oppretting av Plan- og samordningsavdelinga i Planleggings- og samordningsdepartementet, og ved at departementet overtok Samferdselsdepartementet si myndigheit til å avgjere klager over vedtak fatta av Statens teleforvaltning av konkurransemessig karakter, foreslår ein at det blir overført to stillingsheimlar frå kap. 1550 Konkurransetilsynet til kap. 1500 Planleggings- og samordningsdepartementet, jf. omtalen under kap. 1550 Konkurransetilsynet.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om omdisponering av stillinger, jf. forslag til vedtak II.
14.2.2.2 Omtale av utgreiing om sikkerheitssertifisering
Samandrag
I B.innst.S.nr.I (1996-1997) ba Stortinget i romertalsvedtak III om at Regjeringa legg fram for Stortinget eiga sak om oppretting av eit sertifiseringsorgan for å sikre dataløysingar i løpet av våren 1997. Saka blir no utgreidd i regi av Rådet for IT-sikkerhet. Ein ventar at utgreiinga blir ferdig før sommaren 1997. Ho vil da bli lagt fram for behandling i rådet, som sender si tilråding til Planleggings- og samordningsdepartementet. Tilrådinga om eit sertifiseringsorgan for sikre dataløysingar må sendast på brei høyring. Saka vil derfor bli framlagt for Stortinget hausten 1997.
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til orientering.
14.3 Kap. 1503 Tilskot til tenestemannsorganisasjonane sine opplysnings- og utviklingsfond
14.3.1 Post 70 Tilskot
Samandrag
Ein har gjort eit nytt overslag av det tariffesta tilskotet med utgangspunkt i regulativlønnsmassen pr. 1. oktober 1996. Talet på årsverk har auka med 1.821 frå 1. oktober 1995 til 1. oktober 1996. Løyvinga skal etter gjeldande tariffavtale vere 0,24 % av lønnsmassen, som utgjer kr 125.935.284.
Det blir gjort framlegg om ei tilleggsløyving på kr 7.056.000.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen er imot denne ordningen. Disse medlemmer vil ved denne korsvei gå imot tilleggsbevilgningen under post 70.
14.4 Kap. 1510 Fylkesmannsembeta
14.4.1 Post 01 Lønn og godtgjersle post 11 Varer og tenester
Samandrag
Stortinget vedtok ved salderinga av statsbudsjettet for 1997 ein reduksjon på 50 mill. kroner for fylkesmannsembeta. 24,4 mill. kroner vart vedteke som reduksjon på kap. 1510, medan resten av reduksjonen fekk konsekvensar for berørte budsjettkapittel under Landbruksdepartementet (kap. 1102) og Miljøverndepartementet (kap. 1406). Samanlikna med det opprinnelege budsjettframlegget vart det vedteke ein reduksjon på 21,4 mill. kroner på kap. 1510, etter nokre mindre tekniske justeringar av kapitlet, jf. forslag i St.prp. nr. 1 Tl.07 (1996-1997). Fleirtalet i finanskomiteen ga i salderingsinnstillinga (B.innst.S.nr.II) ein merknad om at regjeringa vart bede å vurdere kor mogleg det er for embeta å gjennomføre dei nye lovpålagte oppgåvene innanfor vedtekne budsjettrammer. Regjeringa si tilbakemelding skulle framleggjast i tilknyting til RNB 1997. Planleggings- og samordningsdepartementet har gjort ei vurdering av status som gjeld kap. 1510 i samarbeid med dei andre fagdepartementene som er involvert i aktiviteten ved fylkesmannsembeta.
I St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart det foreslått ei styrking av kap. 1510 Fylkesmannsembeta for 1997. I St.prp. nr. 1 (1996-1997) var det ei reell styrking av kapitlet med 16 mill. kroner og 28 nye og faste stillingar. 9 mill. kroner vart omprioritert innanfor Administrasjonsdepartementet si ordinære utgiftsramme. Ved styrkinga var føresetnaden at embeta skulle:
| - |
føre naudsynt tilsyn med institusjonar etter barnevernlova, |
| - |
føre betre kontroll med dei statlege tilskotsordningane, som barnehagetilskot, tilskot til tru- og livssynssamfunn og konfliktråd, |
| - |
løyse oppgåva som klageinstans på vedtak etter plan- og bygningslova, sosiallova og barnevernlova slik at saksbehandlingstida blir tilfredsstillande, |
| - |
styrkje arbeidet med tilsyn med kommunal økonomi, samordning av statleg styring i høve til kommunane og rapportering mellom kommunane og staten, |
| - |
styrkje kontrollen med stiftingar. |
Etter Regjeringa si vurdering kan ein ikkje realisere dei intensjonane som vart lagt til grunn for å styrkje kap. 1510 innanfor ei budsjettramme som er vesentleg lavere enn det som var utgangspunktet før regjeringa fant det naudsynt å foreta ei styrking. Planleggings- og samordningsdepartementet har fått samla tilbakemelding frå embeta om konsekvensane dersom ein gjennomfører reduksjonen, både med tanke på utføring av oppgåver og bemanningssituasjonen. Kort oppsummert vil desse områda bli skadelidande:
| - |
Gjennomføringen av 6-åringsreformen |
| - |
Gjennomføringen av eldresatsingen |
| - |
Tilsyn med barnevernsinstitusjonane, rus- og omsorgsinstitusjonar |
| - |
Forvaltningstilsynet retta mot kommunale barneverninstitusjonar |
| - |
Arbeidet med utbyggjing av barnehagar slik at behovet er dekka innan år 2000 |
| - |
Saksbehandlingstida for klagesaker etter barnevernlova, ekteskapslova, sosialtenestelova og plan- og bygningslova vil bli mykje lengre (er i dag på opptil 10 mnd.) |
| - |
Fri rettshjelp, voldsoffererstatning og arbeidet med tru- og livsynssamfunn |
| - |
Kontroll med barnehagetilskotet og tilskotet til tru- og livsynssamfunn |
| - |
Arbeidet overfor kommunane med gjeldsrådgjeving |
| - |
Sluttføring av HVPU-reformen og rettstryggleiken knytta til tvangsinngrep overfor psykisk utviklingshemma |
| - |
Samordning av statleg styring |
| - |
Rettleiing og rådgjeving overfor kommunane. |
Fylkesmannsembeta fikk som nemnt framanfor, ein samla budsjettreduksjon på 50 mill. kroner i samband med salderinga av 1997-budsjettet og 29 mill. kroner av denne summen er innarbeidd i fylkesmannsembeta si verksemd innanfor landbruks- (kap. 1102) og miljøvernavdelingane (kap. 1406). Planleggings- og samordningsdepartementet finn det ikkje mogleg å innarbeide ein reduksjon på 21,4 mill. på kap. 1510 utan at dette får alvorlege konsekvensar for viktige lovpålagte oppgåver. Med bakgrunn i framstillinga framanfor, finn ein det naudsynt å foreslå ei tilleggsløyving på kap. 1510 i 1997 som medfører oppjustering til det same reelle nivået som opphavleg foreslått av regjeringa i St.prp. nr. 1 (1996-1997). Det blir gjort framlegg om ein auke på 21,4 mill. kroner, av dette 13,7 mill. kroner på post 01 og 7,7 mill. kroner på post 11. Forslaget må sjåast som ei omdisponering frå kap. 2445 post 31, Statsbygg/vidareføring av bygg, jf. omtalen under kap. 2445 Statsbygg.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser når det gjelder kap. 1510 postene 01 og 11 til merknader under avsnitt 14.4.3.
Komiteen viser når det gjelder kap. 2445 post 31 til merknader under avsnitt 14.9.4.
14.4.2 Rammeoverføring frå Direktoratet for sivilt beredskap
Samandrag
I samband med spesielle prosjekt som fylkesmannsembeta skal utføre i 1997 på vegner av Direktoratet for sivilt beredskap (DSB), foreslår ein ei omdisponering på 2,4 mill. kroner frå DSBs kap. 481 til kap. 1510, av dette 300.000 kroner på post 01 og 2,1 mill. kroner på post 11.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser når det gjelder kap. 481 til avsnitt 5.17.
Komiteen viser når det gjelder kap. 1510 postene 01 og 11 til merknader under avsnitt 14.4.3.
14.4.3 Husleigekompensasjon Statens hus i Steinkjer
Samandrag
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag får ein husleigeauke på 759.000 kroner som følgje av flytting til byggetrinn II i Statens Hus i Steinkjer. Ein viser til omtalen av kap. 2445 Statsbygg og naudsynte justeringar på driftsbudsjettet. Kompensasjonsmidlane blir ført opp under post 11.
Totalt blir framlegget om tilleggsløyvingar under kap. 1510 på 24,559 mill. kroner, av dette 14 mill. kroner på post 01 og 10,559 mill. kroner på post 11.
Komiteen sine merkander
Standpunkttabell, avsnitt 14.4.3
| |
Regj. |
|
|
|
|
|
|
|
|
| Kap/ |
forslag |
| post |
mill kr |
A |
Sp |
H |
SV |
KrF |
V |
RV |
SB |
| 1510.01 |
|
| 1 Styrking, |
| fra |
| 2445 |
+13,700 |
+13,700 |
+8,000 |
+7,000 |
+13,700 |
+13,700 |
+13,700 |
+13,700 |
+13,700 |
| 2 Fra 481 |
| DSB |
+0,300 |
+0,300 |
0 |
0 |
+ 0,300 |
+0,300 |
+0,300 |
+0,300 |
0 |
| Sum |
| post |
| 01 |
+14,000 |
+14,000 |
+8,000 |
+7,000 |
+14,000 |
+14,000 |
+14,000 |
+14,000 |
+7,000 |
| 1510.11 |
|
| 1 Styrking |
| fra |
| 2445 |
7,700 |
7,700 |
+4,000 |
+4,000 |
+7,700 |
+7,700 |
+7,700 |
+7,700 |
+7,700 |
| 2 Fra 481 |
| DSB |
+2,100 |
+2,100 |
0 |
+2,100 |
+2,1000 |
+2,100 |
+2,100 |
+2,100 |
+2,100 |
| 3 Husleie- |
| komp fra |
| 2440 |
+0,759 |
+0,759 |
0 |
+0,759 |
+0,759 |
+0,759 |
+0,759 |
+0,759 |
+0,759 |
| Sum |
| post |
| 11 |
+10,559 |
+10,559 |
+4,000 |
+6,859 |
+10,559 |
+10,559 |
+10,559 |
+10,559 |
+10,559 |
- nedsettes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til økning av bevilgningen under kap. 1510 post 01 med 14 mill. kroner og post 11 med 10,559 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at flere etater opplever en husleieøkning som konsekvens av innflytting i nytt Statens Hus. Disse medlemmer viser til at et argument staten bruker for å bygge selv at det blir en rimelig løsning. Disse medlemmer ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet dokumentere effektiviseringsgevinster ved flytting til Statens Hus.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at det foreslås å øke bevilgningen til fylkesmannsembetene med det samme beløp som bevilgningen ble redusert med under salderingen, nemlig 21,4 mill. kroner. Dette fordeles med 13,7 mill. kroner på post 01 og 7,7 mill. kroner på post 11.
Disse medlemmer er skeptisk til den sterke veksten som har vært i fylkesmannsembetene og mener at økt aktivitet i vesentlig grad bør kunne løses innenfor den opprinnelige budsjettramme. Disse medlemmer er også kritisk til den stadig sterkere kontroll som utøves overfor primærkommunene, og mener at ressursbruken bør vris over på andre kontroll- og tilsynsoppgaver.
For at fylkesmannsembetene skal kunne foreta det nødvendige tilsyn innen viktige områder som barnevern, bidra til å sikre rettstryggheten knytta til tvangsinngrep overfor psykisk utviklingshemmede, bidra til at saksbehandlingstida blir tilfredsstillende og gi den nødvendige bistand og informasjon til kommunene i deres arbeid, vil disse medlemmer allikevel være med på en viss økning av budsjettene. Disse medlemmer vil akseptere en påplussing på 12 mill., fordelt med 8 mill. kroner på post 01 og 4 mill. på post 11.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
| Kap. 1510 |
Fylkesmannsembeta |
| |
01 Lønn og godtgjersle, |
| |
forhøyes med |
kr |
8.000.000 |
| |
fra kr 193.073.000 til kr 201.073.000 |
| |
11 Varer og tjenester |
| |
forhøyes med |
kr |
4.000.000 |
| |
fra kr 109.400.000 til kr 113.400.000 |
Disse medlemmer viser til at dette beløpet dekkes gjennom omdisponeringen fra kap. 2445 post 31 Statsbygg/videreføring av bygg, slik Regjeringen også legger opp til i sitt forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Fylkesmannsembetene de senere år er blitt pålagt en rekke oppgaver i tillegg til de lovpålagte oppgavene, og kan derfor ikke se at en reduksjon i bevilgningen må ramme oppfølgingen av de lovpålagte oppgavene spesielt. Disse medlemmer registerer at Stortingets reduksjoner i budsjettet for 1997 oppfattes for store. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen med 11,4 mill. kroner, hvorav 7 mill. kroner på post 1 og 4,4 mill. kroner på post 11.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
| Kap. 1510 |
Fylkesmannsembetene |
| |
01 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
kr |
7.000.000 |
| |
fra kr 193.073.000 til kr 200.073.000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:
| Kap. 1510 |
Fylkesmannsembetene |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
kr |
6.859.000 |
| |
fra kr 109.400.000 til kr 116.259.000 |
14.5 Kap. 1522 Statens forvaltningsteneste
14.5.1 Post 01 Lønn og godtgjering og post 11 Varer og tenester
a) Flytting av Fiskeridepartementet
Samandrag
Det er fastsett at Fiskeridepartementet (FID) skal flytte til Grubbegt. 1, og etter planen vil ein få ei førebels innplassering innan 1. juli 1997. Permanente lokale for FID i Grubbegt. 1 skal stillast til disposisjon i løpet av mars 1998. Flyttinga vil medføre auka utgifter for Statens forvaltningstjeneste (Ft) i 1997, i form av etableringskostnader og auka driftskostnader for å etablere same type fellestenester som for andre departement. Dei totale etableringsutgiftene som blir påført Ft ved lokalisering av FID i Grubbegt. 1, er kostnadsrekna til 8 mill. kroner som kan henførast til post 11. På heilårsbasis reknar ein med at rammene for Ft må aukast med 14 nye stillingar forutan heilårseffekt på 5 mill. kroner i lønns- og driftsmidlar. Det er lagt til grunn at heile Grubbegt. 1 etter kvart vil bli nytta til kontor for departementa i Regjeringskvartalet, og naudsynte sikringsanlegg, tele- og datatilknyting må etablerast i heile bygget.
Ein foreslår oppretta 14 nye stillingar og ei tilleggsløyving i samband med flyttinga av FID på 10,5 mill. kroner, av dette 1,7 mill. kroner på post 01 og 8,8 mill. kroner på post 11. Løyvinga dekkjer etableringsutgifter og halvårseffekt av auka driftsutgifter.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 1,7 mill. kroner under kap. 1522 post 01.
Komiteen viser når det gjelder post 11 til merknader under avsnitt 14.5.2.
b) Husleigekompensasjon
Samandrag
Ein viser til St.prp. nr. 1 Tl.07 (1996-1997) der det vart foreslått å gi Ft ein husleigekompensasjon på 2,9 mill. kroner for auka husleige i Regjeringskvartalet. Den samla husleigeauken for Ft er på 5,9 mill. kroner. Ein foreslår derfor ei tilleggsløyving på 3 mill. kroner på post 11.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under avsnitt 14.5.2.
c) Kopinor-avtalen
Samandrag
Avtalen med Kopinor gjeld statsadministrasjonen sin del av kopiering som fell inn under åndsverklova. Kopinor-avtalen gjekk ut i 1995 og ein gjorde nye registreringar i 1996 for å få fastsett ny avgift. Den nye avgifta medfører at Ft sine utgifter til avtalen har auka. Ein foreslår ei tilleggsløyving på 2,6 mill. kroner på post 11 relatert til denne avtalen.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under avsnitt 14.5.2.
d) Finansavisen som nytt annonseorgan
Samandrag
Finansavisen er vorten godkjent som annonseorgan for statsannonsane med verknad frå veke 4/97, og talet på Osloaviser som har rett til fellesannonsar er følgjeleg auka frå åtte til ni. Dette er rekna å medføre ein brutto auke i Ft sine utgifter i 1997 på om lag. 3,7 mill. kroner. Av dette vil venteleg 1,2 mill. kroner vere relatert til annonsar utover 240 anslag, som blir fakturert vidare til oppdragsgivar. Ein foreslår ei tilleggsløyving for Ft sin netto auke i annonseutgiftene på 2,5 mill. kroner post 11.
Totalt blir det ei tilleggsløyving på 18,6 mill. kroner, av dette 1,7 mill. kroner på post 01 og 16,9 mill. kroner på post 11.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under avsnitt 14.5.2.
14.5.2 Oppsummering kap. 1522 post 11
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til økning av bevilgningen under kap. 1522 post 11 med 16,9 mill. kroner.
14.6 Kap. 1540 Statens Pensjonskasse
14.6.1 Post 01 Lønn og godtgjersle post 11 Varer og tenester
Samandrag
Talet på søknader om ventelønn vil venteleg auke kraftig ift. dei prognosar som opprinneleg låg til grunn for 1997, jf. omtalen under kap. 1545. Ein foreslår å tilføre Statens Pensjonskasse 6 nye og mellombels stillingar (fireårige heimlar) og ei tilleggsløyving på 2,5 mill. kroner til lønns- og driftsutgifter knytta til arbeidet med ventelønnsordninga. Av dette kjem 1,5 mill. kroner på post 01 og 1 mill. kroner på post 11.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å tilføre 6 nye hjemler, jf. forslag til vedtak II, samt å tilleggsbevilge 1,5 mill. kroner under post 01 og 1 mill. kroner under post 11.
14.7 Kap. 1545 Ventelønn m.v.
14.6.1 Post 01 Lønn og godtgjersle
Samandrag
I 1996 og i starten av 1997 er det observert ein sterk auke i talet på ventelønnsmottakarar. Dette kan illustrerast ved følgjande tabell, se senere.
Talet på ventelønnsmottakarar vil venteleg passere 1.000 innan utgangen av april 1997, og ein må vente ein aukande tilgang utetter i 1997. Det er førebels utarbeida følgjande prognosar:
| - |
Telenor, 500-800 nye søknader |
| - |
Postverket, 180 nye søknader |
| - |
Kirke-, utdannings- og forskingsdepartementet (KUF), 100 nye søknader |
I tillegg kan det også ventast søknader om ventelønn frå fleire andre verksemder. På denne bakgrunnen vil det truleg vere ca 1.900 ventelønnsmottakarar pr. 31. desember 1997. Overslaget er usikkert.
Ein foreslår ei tilleggsløyving på 36 mill. kroner for å sikre finansiering av venta auke i ventelønnsutgiftene.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
14.8 Kap. 1550 Konkurransetilsynet
14.8.1 Post 11 Varer og tenester
Samandrag
Konkurransetilsynet har dårleg inneklima i sine kontor. Ein gjer framlegg om ein auke på 1,115 mill. kroner for å iverksetje Arbeidstilsynet sine krav i nødvendig handlingsplan. Forslaget må sjåast som ei omdisponering av løyving på kap. 2445 post 31, Statsbygg/vidareføring av bygg, jf. omtalen under kap. 2445 Statsbygg.
| Tidspunkt |
01.01.95 |
01.01.96 |
01.09.96 |
01.01.97 |
| Tal på ventelønnsmottakarar |
353 |
382 |
602 |
875 |
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye post 11 med 1,115 mill. kroner.
14.8.2 Overføring/endring av stillingsheimlar
Samandrag
Ein foreslår at to stillingsheimlar blir overført frå kap. 1550 Konkurransetilsynet til kap. 1500 Planleggings- og samordningsdepartementet, jf. omtale under kap. 1500.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknad under avsnitt 14.2.2.1.
14.9 Kap. 2445 Statsbygg
14.9.1 Post 24 Driftsresultat
Samandrag
Driftsbudsjettet for Statsbygg for 1997 må endrast som ein følgje av auka husleigeinntekt og lågare renteutgifter. Følgjande oppstilling viser endringane:
Statsbygg sine auka husleigeinntekter blir motsvara av ein tilsvarande utgiftsauke for Statens hus i Steinkjer og Statens institutt for folkehelse. Endringane for kvar einskild institusjon går fram av følgjande tabell:
Beløpet for renter av statens kapital på Statsbygg sitt driftsbudsjett er justert pga lågare rentesats (frå 7,3 % til 6 pst), lågare faktiske investeringar i 1996 enn budsjettert og lågare budsjetterte investeringar i 1997 enn opprinneleg budsjettert.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til at det ikke er foreslått bevilgningsøkning under kap. 51 post 11, kap. 1618 post 11 eller kap. 2465 post 24.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgningsøkninger under følgende kapitler:
| |
|
|
|
1.000 kr |
| Under- |
|
B.innst.S.nr.III |
Endring ift |
Revidert |
| post |
Betegnelse |
19971 |
B.innst.S.nr.III |
1997 |
| 24.1 |
Driftsinntekter |
-1.884.918 |
-7.120 |
-1.892.038 |
| 24.2 |
Driftsutgifter |
658.536 |
0 |
658.536 |
| 24.3 |
Avskrivingar |
80.000 |
0 |
80.000 |
| 24.4 |
Renter av statens kapital |
139.237 |
-16.875 |
122.362 |
| 24.5 |
Til investeringsformål |
997.145 |
7.120 |
1.004.265 |
| 24.6 |
Til reguleringsfond |
0 |
16.875 |
16.875 |
| Post 24 |
Driftsresultat |
0 |
127 |
3.985 |
| 1 |
Tala i kolonnen B.innst.S.nr.III 1997 er korrigert for ein inkurie som har tyding for underpostane 24.1 og 24.5 forutan kap. 5445 post 39.
Dette kjem av at auka driftsinntekter knytt til husleige frå institusjonane Statens senter for epilepsi og Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri vart lagt inn i driftsbudsjettet i St.prp. nr. 1 Tl.07 (1996-1997), medan det allereie var tatt omsyn til desse husleigeinntektene i St.prp. nr. 1 (1996-1997).
|
| |
kroner |
| Etat og kapittel |
Endring |
| Riksrevisjonen, kap. 51 post 11 |
94.000 |
| Statens utdanningskontor, kap. 203 post 11 |
112.000 |
| Kriminalomsorg i fridom, kap. 435 post 11 |
237.000 |
| Politi- og lensmannsetaten, kap. 440 post 11 |
1.306.000 |
| Direktoratet for sivilt beredskap, kap. 481 post 11 |
47.000 |
| Arbeidstilsynet, kap. 530 post 11 |
32.000 |
| Arbeidsmarknadsetaten, kap. 590 post 11 |
686.000 |
| Statens institutt for folkehelse, kap. 710 post 11 |
2.400.000 |
| Forbrukerrådet, kap. 860 post 11 |
53.000 |
| Fylkesmannens landbruksavdeling, kap. 1102 post 11 |
319.000 |
| Jordskifteverket, kap. 1145 post 11 |
36.000 |
| Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, kap. 1146 post 11 |
130.000 |
| Miljøvernavdelingen ved fylkesmannsembeta, kap. 1406 post 11 |
474.000 |
| Fylkesmannsembeta, kap. 1510 post 11 |
759.000 |
| Toll- og avgiftsdirektoratet, kap. 1610 post 11 |
74.000 |
| Skattefutane, kap. 1615 post 11 |
72.000 |
| Skattedirektoratet, kap. 1618 post 11 |
257.000 |
| Statens kartverk, kap. 2465 |
32.000 |
| Sum |
4.123 |
| |
kroner |
| Etat og kapittel |
Endring |
| Statens utdanningskontor, kap. 203 post 11 |
112.000 |
| Kriminalomsorg i fridom, kap. 435 post 11 |
237.000 |
| Arbeidstilsynet, kap. 530 post 11 |
32.000 |
| Arbeidsmarknadsetaten, kap. 590 post 11 |
686.000 |
| Forbrukerrådet, kap. 860 post 11 |
53.000 |
| Fylkesmannens landbruksavdeling, kap. 1102 post 11 |
319.000 |
| |
|
kroner |
| Etat og kapittel |
Endring |
Avsnitt |
| Politi- og lensmannsetaten, kap. 440 post 11 |
1.306.000 |
5.7.3 |
| Direktoratet for sivilt beredskap, kap. 481 post 11 |
47.000 |
5.17.1 |
| Statens institutt for folkehelse, kap. 710 post 11 |
2.400.000 |
7.7.2 |
| Jordskifteverket, kap. 1145 post 11 |
36.000 |
11.1 |
| Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, |
| kap. 1146 post 11 |
130.000 |
11.1 |
| Miljøvernavdelingen ved fylkesmannsembeta, |
| kap. 1406 post 11 |
474.000 |
13.1.1 |
| Fylkesmannsembeta, kap. 1510 post 11 |
759.000 |
14.4.3 |
| Toll- og avgiftsdirektoratet, kap. 1610 post 11 |
74.000 |
15.5.1 |
| Skattefutane, kap. 1615 post 11 |
72.000 |
15.6 |
Komiteen viser når det gjelder de øvrige kapitler til merknader under de enkelte avsnitt i samsvar med tabellen over:
14.9.2 Post 30 Igangsetjing av byggeprosjekt
Nytt tollbygg på Gardermoen
Samandrag
I samband med ny hovudflyplass på Gardermoen i 1998, treng tollvesenet eit nytt bygg på flyplassen. Bygget er prosjektert med ei kostnadsramme på 47,7 mill. kroner. Byggestart vil vere i 1997, og det er naudsynt med ei startløyving på 8 mill. kroner for 1997.
Ein gjer framlegg om ei tilleggsløyving på 8 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
14.9.3 Post 31 Vidareføring av byggeprosjekt
Flytting av Fiskeridepartementet
Samandrag
Fiskeridepartementet skal flytte til Grubbegt. 1, jf. omtalen under kap. 1522 Statens forvaltningsteneste. I Administrasjonsdepartementets St.prp. nr. 1 (1995-1996) vart det presentert ei kostnadsramme på 29 mill. kroner for å pusse opp Grubbegt. 1. Nytt utgiftsoverslag medfører at kostnadsramma må aukast med 12 mill. kroner som ein treng som tilleggsløyving i 1997.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknad under avsnitt 14.9.4.
14.9.4 Faseforskyvingar
Samandrag
Faseforskyving for andre byggeprosjekt inneber at ein gjer framlegg om å redusere løyvinga under post 31 med 32,6 mill. kroner. Forslaget medfører mellom anna ein omdisponering av 22,6 mill. kroner, jf. omtalen under kap. 1510 Fylkesmannsembeta og kap. 1550 Konkurransetilsynet. Samla sett blir framlegget at løyvinga under post 31 Vidareføring av byggeprosjekt blir sett ned med 20,6 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette kap. 2445 post 31 med 20,6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
| Kap. 2445 |
Statsbygg |
| |
31 Videreføring av byggeprosjekter, |
| |
nedsettes med |
kr |
120.600.000 |
| |
fra kr 1.197.770.000 til kr 1.077.170.000 |
14.9.5 Statens hus i Bergen, orientering om auke av kostnadsramma
Samandrag
I Administrasjonsdepartementet sin St.prp. nr. 1 (1996-1997) står Statens hus i Bergen oppført med eit kostnadsoverslag pr. 1. juli 1997 på 100 mill. kroner. I tillegg er det ført opp 12 mill. kroner til tomtekjøp. Som følgje av ei arealutviding på 1.852 m2, endra føresetnader og høgre prisstigning er kostnadsramma for prosjektet utvida med 32,8 mill. kroner til 132,8 mill. kroner pr. 15. januar 1997. I tillegg kjem kostnadene til tomtekjøp med 12 mill. kroner. Saka vil ikkje ha konsekvensar for løyvinga under kap. 2445 før i statsbudsjettet for 1999. Utviding av kostnadsramma vil ikkje få konsekvensar for leigetakarar som allereie har inngått leigeavtale i nybygget.
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
14.9.6 Etterbruk av Fornebu, orientering om forslag til utvida romertallsfullmakt
Samandrag
I samband med stortingsbehandlinga av statsbudsjettet for 1997 vart det gitt særskilt fullmakt til sal av statens eigedomar på Fornebu. For å sikre handlefridomen, finn ein grunn til å presisere at fullmakta også gjeld bortfeste av eigedomar. Ein viser til utkast til romertallsvedtak om dette.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XXI.
14.10 Kap. 5445 Statsbygg
Samandrag
Kap. 5445 post 39 Avsetning til investeringsformål foreslås endra som følgje av ei tilsvarande endring av kap. 2445 Statsbygg underpost 24.5 Til investeringsformål korrigert for den inkurien som er omtalt i fotnoten til den reviderte oppstillinga av driftsbudsjettet.
Det skal vere samanheng mellom driftsbudsjettet og kap. 5445 post 39 som må aukast med 4,640 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 5445 post 39 med 4,640 mill. kroner.
15.1 Rammereduksjonar på Finansdepartementets områder
Samandrag
Regjeringa har i kap. 1 fordelt reduksjonane på til saman 239,9 mill. kroner i dei statlege driftsutgiftene som Stortinget har vedteke. Om lag 28 mill. kroner fell på Finansdepartementet sine verksemder.
I framlegg til fordelinga av Stortingets rammereduksjonar av driftsutgiftene til statlege verksemder, er det ikkje mogleg å skjerme skatte-, toll- og avgiftsetatane. Rammereduksjonane gjer det naudsynt å sjå på organisatoriske tiltak for å sikre forsvarleg sakshandsaming og kontrollnivå, særleg innan tolletaten og skatteetaten, jf. m.a Stortinget si handsaming 22. april 1997 av Dok.nr.3:07 (1996-1997), Innst.S.nr.157 (1996-1997).
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til orientering og viser til merknader under de aktuelle avsnittene nedenfor.
15.2 Kap. 20 Statsministerens kontor
15.2.1 Post 01 og 11
Samandrag
Løyvinga under kapitlet blir foreslått auka med 3,8 mill. kroner. Av dette er 0,5 mill. kroner løn til tilsette i arkivet og Regjeringa si bilteneste, medan vel 1,7 mill. kroner er til sikring av edb-nettverk, auka telefonutgifter og til ordninga med open telefonlinje. Den siste delen av forslaget er 1,6 mill. kroner til teknisk utstyr og møblar i samband med ombyggingsprosjektet.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye post 01 med 0,5 mill. kroner.
Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye post 11 med 3,3 mill. kroner.
15.3 Kap. 21 Statsrådet
15.3.1 Post 01 og 11
Samandrag
Løyvinga under kapitlet må aukast med 4,2 mill. kroner til løn til statsministeren, statsrådane og dei politiske rådgjevarane. I tillegg blir det foreslått å auke løyvinga med 0,22 mill. kroner for å styrkje den politiske leiinga i departementa med ei stilling som statssekretær. Samla auke vil etter dette være 4,42 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye post 01 med 4,42 mill. kroner.
15.4 Kap. 1600 Finans- og tolldepartementet
15.4.1 Post 21 Særskilde forskings- og utgreiingsoppdrag
Samandrag
Løyvinga under post 21 omfattar midlar til ulike forskings- og utgreiingsoppdrag. Ein gjer framlegg om at løyvinga blir sett ned med 1,0 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.slutter seg til Regjeringens forslag.
15.5 Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og avgiftsetaten
15.5.1 Uniformssamarbeid med Politiets materielltjeneste (PMT)
Samandrag
Tolletaten har innleidd eit samarbeid med Politiets Materielltjeneste om kjøp m.v av uniformer og uniformseffektar. I samband med dette blir det foreslått at ein stillingsheimel samt løns- og driftsmidlar med til saman kr 338.000 blir omdisponert frå kap. 1610 til kap. 444.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge kr 225.000 under post 01 og kr 113.000 under post 11.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at smugling av sprit og narkotika er et omfattende problem. Disse medlemmer viser dessuten til de spesielle utfordringer Norge står ovenfor i forlengelsen av stortingsflertallets tilslutning til Schengenavtalen. Det er nødvendig å intensivere grensekontrollene for å få tatt mest mulig av denne ulovlige virksomheten. Tolletaten må få mulighet til å drive nødvendig kontrollvirksomhet og til å ha aksjoner ved grensene.
Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til tolletaten med 20 mill. kroner øremerket kontrollaksjoner ved grensene.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1610 |
Toll- og avgiftsdirektoratet |
| |
01 Lønn og godtgjørelse, |
| |
forhøyes med |
kr |
20.000.000 |
| |
fra kr 462.400.000 til kr 482.400.000 |
Disse medlemmer vil stemme mot Regjeringens forslag under post 11.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse mener det er avgjørende viktig å opprettholde en streng grensekontroll for å motvirke grensekryssende kriminalitet som smugling av narkotika, sprit og sigaretter. Disse medlemmer viser til at grensekontrollen langs grensa til Sverige er trappet ned hittil i år på grunn av trange bevilgninger. Dette er uheldig når grensekryssende kriminalitet i Europa samtidig øker, bl.a. som følge av at EU og Schengenavtalen har medført åpning av grensene mellom medlemslandene.
Disse medlemmer vil peke på at Stortinget 9. juni 1997 ga samtykke til at Regjeringa kan ratifisere avtalen med Schengenlanda. Gjennom Schengenavtalen blir Norge forpliktet til å ta bort personkontrollen på grensene mot andre Schengenland. Dette vil svekke den totale grensekontrollen. I den forbindelse viser disse medlemmer til at Frankrike, selv om landet er medlem i Schengen, velger ikke å fjerne personkontrollen på grensene mot Benelux-landene nettopp for å møte narkotikasmugling fra Nederland. Disse medlemmer vil motvirke at norsk tiltredelse til Schengensamarbeidet svekker grensekontrollen.
Disse medlemmer vil tilføre Tollvesenet økte ressurser for å kunne styrke grensekontrollen i en situasjon med økende press fra kriminelle elementer.
Komiteen viser når det gjelder kap. 444 til merknader under avsnitt 5.9.1.
15.5.2 Nytt tollbygg på Gardermoen
Samandrag
I samband med ny hovudflyplass på Gardermoen i 1998, treng tollvesenet eit nytt bygg på flyplassen. Bygget er prosjektert med ei kostnadsramme på 47,7 mill. kroner. Byggjearbeidet vil starte i 1997, og det er naudsynt med ei startløyving på 8 mill. kroner for 1997. Beløpet blir foreslått løyvd over kap. 2445 Statsbygg post 30 Igangsetting av byggeprosjekt.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under avsnitt 14.9.2.
15.6 Kap. 1615 Skattefutane
Samandrag
Etatsleiinga for skattefutane blir overført frå Finansdepartementet til Skattedirektoratet 1. juli 1997. Driftsbudsjetta til skattefutane blir foreslått styrka med 1,0 mill. kroner. Driftsbudsjetta vil framleis vere stramme. Departementet vil sjå nærare på dei fastsette resultatkrava for 1997 for å få realistiske mål. Dette vil kunne innebere at ein reduserer ambisjonane (måla) noko med omsyn til nedbygging av restansane og tilsyn med dei kommunale skatteoppkrevjarane.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1615 post 11 med 1 mill. kroner.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen kan ikke se at det anføres relevante argumenter for den foreslåtte økningen under kap. 1615, skattefogdene. I den grad nye oppgaver er bakgrunnen for forslaget, vil dette medlem anta at 1 mill. kroner er et såvidt lite beløp at det med letthet kan dekkes innen eksisterende rammer ved mindre omprioriteringer. Dette medlem vil således stemme imot at kap. 1615 post 11 økes med 1 mill. kroner.
15.7 Kap. 1616 Andre utgifter til skatte- og avgiftsinnkreving
Samandrag
Kemneren i Stavanger krev inn skatt frå skattepliktige som ikkje er knytt til nokon kommune i Noreg. Godtgjeringa til Stavanger kommune for 1997 er fastsett til 4,7 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1996-1997).
Lov om skatt på honorar til utanlandske artistar m.v, jf. Ot.prp. nr. 77 (1995-1996) og Innst.O.nr.22 (1996-1997), blir gjort gjeldande frå 1. januar 1998, og ein må førebu nokre tiltak for innfordring i 1997. Finansdepartementet går derfor inn for at godtgjeringa til kemneren i Stavanger blir auka med 500.000 kroner i 1997. Beløpet blir dekt inn ved å omdisponere innanfor kap. 1616.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å omdisponere innenfor hver av de aktuelle poster.
15.8 Kap. 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten
15.8.1 Post 21 Særskilde driftsutgifter
Samandrag
I samband med salderinga av statsbudsjettet for 1997, slutta finanskomiteen i Stortinget seg til framlegget om å redusere løyvinga under kap. 1618 post 21 med 2 mill. kroner, jf. B.innst.S.nr.II (1996-1997), s. 216. Vedtaket i Stortinget lyder likevel på at løyvinga skal aukast med 2 mill. kroner, utan at saka vart drøfta i ordskiftet. Løyvinga for 1997 synest såleis å vere 4 mill. kroner for høg.
Finansdepartementet gjer framlegg om at dette blir retta opp ved at løyvinga blir sett ned med 4 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
15.9 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter
15.9.1 Post 11 Varer og tenester
Samandrag
Det blir foreslått ein reduksjon på 878,4 mill. kroner på posten.
Ved behandlinga av St.prp. nr. 1 (1996-1997) var lønns- og arbeidsvilkåra for det pedagogiske personalet som underviser første klasse/førskolen, ikkje endeleg fastsett. Det vart sett av reservar på løyvinga for tilfeldige utgifter for å dekkje meirutgiftene ved ein avtale med lærarorganisasjonane om arbeidstida. Reserven for tilfeldige utgifter blir derfor no redusert med 156,8 mill. kroner som motsvarar tilleggsløyvingane som blir førte opp under kap. 571 for å kompensere for auka undervisningsrelaterte kostnader i 1997.
Ut over dette blir reserven for tilfeldige utgifter redusert med 721,5 mill. kroner for å dekkje tilleggsløyvingar som er foreslått tidlegare i år og i denne samleproposisjonen.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2309 post 11.
15.10 Kap. 4615 Skattefutane
Samandrag
Økonomitenesteprosjektet i skattefutetaten har som mål at skattefutkontora skal kunne utøve si rolle som rekneskapssentral for statlege verksemder på ein effektiv måte, jf. St.prp. nr. 1 (1996-1997). I samband med dette kan det bli aktuelt å ta betalt for nokre økonomitenester som blir utført for andre statlege verksemder. Slike inntekter vil bli rekneskapsførte under ein ny inntektspost under kap. 4615. Finansdepartementet vil gi skattefutane fullmakt til å kunne overskride løyvinga, når dei ekstra utgiftene blir finansierte med slike inntekter.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og representanten Stephen Bråthen, tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og representanten Stephen Bråthen kan ikke se hvilke grunner som taler for at evt. oppdragsinntekter hos skattefogdene automatisk skal gi disse rett til å øke sine utgifter tilsvarende. Disse inntektene må etter disse medlemmers oppfatning tilfalle statskassen på lik linje med andre inntekter og anvendes etter politiske prioriteringer. Det er en uting at forvaltningsorgan uten videre skal kunne øke egne inntekter og så bruke disse etter eget forgodtbefinnende. De har å holde seg innenfor budsjett.
Disse medlemmer er uenig i at departementet skal gi skattefogden slik fullmakt.
15.11 Kap. 5341 Avdrag på uteståande fordringar
Samandrag
Det blir gjort framlegg om ein reduksjon under kap. 5341 post 91 Alminnelege fordringar med 39,345 mill. kroner etter nye overslag over kva som vil bli innbetalt i 1997.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
15.12 Kap. 5342 Tilbakeføring av midlar frå Statens Fiskarbank
15.12.1 Post 01 Vågnadsfondet til Statens Fiskarbank
Samandrag
Dette kapittel vart oppretta i samband med integreringa av Statens Fiskarbank i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond frå 1. januar 1997.
Det er budsjettert med 37 mill. kroner på kap. 5342 post 01 Vågnadsfondet til Statens Fiskarbank i B.innst.S.nr.III 1997. Saldoen for vågnadsfondet pr 31. desember 1996 vart 40,8 mill. kroner, som er det SND skal tilbakeføre til staten i 1997. Ein foreslår derfor at posten blir oppjustert med 3,7 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å oppjustere post 01 med kr 3.754.000.
15.12.2 Post 91 2. prioritetsfondet
Samandrag
Det er budsjettert med 2,2 mill. kroner på kap. 5342 post 91 2. prioritetsfondet i B.innst.S.nr.III 1997. Saldoen for 2. prioritetsfondet pr 31. desember 1996 vart 0,6 mill. kroner, som er det SND skal tilbakeføre til staten i 1997. SND betalte inn saldoen på 581.836 kroner 21. mars 1997. Ein foreslår derfor ei nedjustering med 1,6 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedjustere post 91 med kr 1.618.000.
15.13 Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft
15.13.1 Post 71 Produksjonsavgift
Samandrag
Produksjonsavgifta blir lagt på all elektrisk kraft produsert i Noreg.
Regjeringa gjer med dette framlegg om å auke produksjonsavgifta på elektrisk kraft frå 1,39 øre/kWh i 1. halvår 1997 til 1,88 øre/kWh i 2. halvår 1997. Dette aukar inntektene for staten med 250 mill. kroner i 1997. I samband med overgangen til eit nytt skattesystem for kraftverk vart det vedteke å oppheve produksjonsavgifta frå 1. januar 1998.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under avsnitt 3.2.2.1 i B.innst.S.nr.IV (1996-1997).
15.14 Kap. 5601 Renter frå statsbankane
15.14.1 Post 85 Statens Fiskarbank
Samandrag
Statens Fiskarbank betalte i 1996 renter til staten 1. juni (renter for 01. desember 1995 - 31. mai 1996) og 1. desember (renter for 01. juni 1996 - 30. november 1996). Fiskarbanken vart integrert i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond frå 01. januar 1997, og det skal derfor ikkje betalast renter til staten for 1997. På den andre sida sto det att å betale renter for desember 1996. Det er budsjettert med 13,9 mill. kroner i renter i 1997. Fiskarbankens rekneskap for desember viste at banken skal betale 10,6 mill. kroner, som vart betalt inn 01. april 1997.
Løyvinga blir derfor foreslått redusert med 3,3 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette kap. 5601 post 85 med 3,291 mill. kroner.
15.15 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
Samandrag
Under kap. 5603 post 80 Renter av statens faste kapital blir budsjettert staten sine renteinntekter på kapitalen i Statsbygg, Luftfartsverket, Statens kartverk, Rikshospitalets apotek og Radiumhospitalets apotek. Ein foreslår at løyvinga på kapitlet blir sett ned med kroner 17.991.000. Årsaka til reduksjonen er i første rekkje at renteinntektene på staten sin kapital i Statsbygg blir lågare i 1997 enn tidlegare forutsett. Dette heng saman med at Statsbygg sine investeringar vart lågare i 1996 enn opphavleg budsjettert. Dessutan vart det ved salderinga av 1997-budsjettet gjort vedtak om redusert investeringsnivå i 1997 i høve til det nivået som vart lagt til grunn for budsjetteringa av renteinntekter i St.prp. nr. 1 (1996-1997). Elles kjem reduksjonen av at rentesatsen for staten sin kapital i den statlege forretningsdrifta for 1997 no er fastsett til 6,0 %, medan det i St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart lagt til grunn ei vidareføring av rentesatsen for 1996 på 7,3 %.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette kap. 5603 post 80 med 17,991 mill. kroner.
15.16 Kap. 5691 Avkastning på bevilget kapital i Statens bankinvesteringsfond
15.16.1 Post 80 Avkastning
Samandrag
Statens Banksikringsfond vil få eit høgare overskot i 1996 enn det som vart lagt til grunn ved Stortinget sitt vedtak av statsbudsjettet for 1997, jf. B.innst.S.nr.III (1996-1997). Heile auken på 14,38 mill. kroner blir tilført statskassa i 1997. Departementet gjer framlegg om at løyvinga blir auka tilsvarande.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 5691 post 80 med 14,38 mill. kroner.
15.17 Ny Folketrygdlov - Reglar om administrasjon av Folketrygdfondet
Samandrag
Finansdepartementet gjer framlegg om endringar i reglar om administrasjon av Folketrygdfondet og om forvalting av midlane, revisjon, m v. Reglane er fastsette av Stortinget 15. februar 1990, sist endra 21. juni 1996. Endringane er naudsynte som følgje av at ny lov om folketrygd trådde i kraft 1. mai 1997. Dei endrar ikkje realitetane. Finansdepartementet gjer framlegg om at endringane blir gjennomførte ved at Stortinget vedtek nye reglar i medhald av lov om folketrygd i staden for dei gjeldande reglane som er gitt med heimel i den gamle folketrygdlova, jf. utkast til vedtak.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XXII.
15.18 Endring av Finansdepartementets fullmakt til opptak av kortsiktige lån
Samandrag
Ved Stortingets vedtak 3. desember 1996, jf. St.prp. nr. 18 (1996-1997) og Innst.S.nr.54 (1996-1997), fekk Finansdepartementet fullmakt til å ha maksimalt 100 mrd. kroner uteståande i kortsiktige marknadslån. Denne fullmakta omfattar opplåning i form av statssertifikat og andre kortsiktige statspapir, og dessutan kortsiktige kontolånsinnskot frå Folketrygdfondet.
Statens kortsiktige opplåning blir nytta i den pengepolitiske styringa for å balansere likviditeten i den innanlandske pengemarknaden. Rundt årsskiftet vart det behov for inndraging av likviditet som ei følgje av Noregs Banks intervensjonar i valutamarknaden. Hittil i år har opplåninga blitt sterkt påverka av dette behovet. For å nøytralisere verknaden av kronesalet vart det lagt ut statssertifikat for om lag 40 mrd. kroner utover det programmet Finansdepartementet i utgangspunktet hadde lagt opp til. På det meste var det uteståande statssertifikat og kortsiktige innskot frå Folketrygdfondet på 97 mrd. kroner, og fullmaktsramma for uteståande i slike lån var dermed på det næraste uttømd. Ved forfall av eit statssertifikat i mars, vart samla uteståande statssertifikat og kortsiktige innskot frå Folketrygdfondet sterkt reduserte. Uteståande pr 30. april 97 var om lag 62 mrd. kroner.
For å sikre handleromet for likviditetspolitikken er det ønskjeleg å utvide ramma for kortsiktige lån. Finansdepartementet legg derfor fram forslag om at fullmakta for samla uteståande kortsiktige marknadslån blir auka med 50 mrd. kroner, frå 100 til 150 mrd. kroner, jf. utkast til vedtak. Ein syner elles til omtale av penge- og valutapolitikken i Revidert Nasjonalbudsjett 1997.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XXIII.
Komiteen viser for øvrig til avsnitt 3.3.2 i B.innst.S.nr.IV (1996-1997).
15.19 Vidareutvikling av rekneskaps- og registersystem i Toll- og avgiftsetaten (TVIST 2000)
Samandrag
I St.prp. nr. 1 (1995-1996) Finansdepartementets fagproposisjon, blir det sagt mellom anna følgjande om vidareutvikling av toll- og avgiftsetatens rekneskap:
|
« Toll- og avgiftsdirektoratet har i løpet av de siste årene nedlagt et betydelig arbeid for å bedre den regnskapsmessige sikkerheten og internkontrollen. Finansdepartementet anfører i St.prp. nr. 1 (1994-1995) at det fortsatt er behov for å styrke visse sider ved toll- og avgiftsetatens regnskapsfunksjon. |
|
I Dok.nr.1 (1994-1995) påpeker Riksrevisjonen betydelige svakheter i systemer og rutiner som ligger til grunn for toll- og avgiftsetatens regnskaper. På denne bakgrunn ble det foreslått at det skulle utarbeides en forpliktende framdriftsplan knyttet til systemer og rutiner som ligger til grunn for toll- og avgiftsetatens regnskap. |
|
I Innst.S.nr.98 (1994-1995) forutsettes det at en slik forpliktende framdriftsplan utarbeides. Finansdepartementet har i samråd med Toll- og avgiftsdirektoratet utarbeidet en slik plan. |
|
En samlet plan for det videre arbeid med å forbedre toll- og avgiftsetatens regnskapssystemer/-rutiner må nødvendigvis strekke seg over flere år, og omfatter: |
| - |
Forbedring av eksisterende tiltak (kortsiktige tiltak) |
| - |
Utvikling av nye regnskapssystemer bl.a. til erstatning for nåværende systemer som ikke fullt ut vil kunne tilfredsstille regnskaps- og revisjonsmessige krav. |
|
Tiltak vedrørende de enkelte systemer omfatter foruten selve systemene også tilhørende manuelle rutiner, oppfølging av kompetansekrav samt etterfølgende kvalitetssikring. Det legges i denne sammenheng vekt på at de edb-messige mulighetene for maskinelle avstemninger utnyttes. |
|
Utvikling av nye regnskapssystemer, herunder utvikling av nytt motorvogn- og reskontrosystem som vil være et viktig element i arbeidet med å forbedre systemene som ligger til grunn for toll- og avgiftsetatens regnskap, er bygget inn i planene til Toll- og avgiftsdirektoratets prosjekt TVIST 2000, jf. St.prp. nr. 51 (1994-1995). Hovedhensikten med TVIST-prosjektet er å samordne og integrere de ulike edb-systemer, for best mulig å høyne kvaliteten på etatens oppgaveutførelse, herunder sikre tilfredsstillende regnskaps- og revisjonsmessig funksjonalitet. |
|
Finansdepartementet legger i henhold til forpliktende plan vekt på en rask fremdrift av dette arbeidet. » |
I brev av 7. februar 1995 til Riksrevisjonen opplyste departementet at ein tok sikte på iverksetjing av nytt motorvognavgiftssystem ved årsavgiftsutskrivinga i 1997.
Ein samla plan for å forbetre rekneskapsføringa i toll- og avgiftsetaten, herunder utvikling av nytt motorvognavgiftssystem i toll- og avgiftsetaten, vart sendt over til Riksrevisjonen i brev av 16. mars 1995. På dette tidspunktet var det for fleire av tollvesenet sine system for forvaltning av avgifter ikkje gitt bruksløyve frå Riksrevisjonen, mellom anna for vrakpantsystemet og system for refusjon av mineraloljeavgift (minol). I tillegg såg både etaten og Finansdepartementet andre behov som det var nødvendig og rasjonelt å dekkje gjennom nye rekneskapsrelaterte system i tollvesenet, mellom anna tollvesenet sin tilgang til kundeopplysningar og betre rapportering av statistikk om avgiftsinngangen. TVIST 2000-programmet vart såleis primært igangsett for å betre rekneskapsfunksjonane i etaten. Men etaten og departementet hadde samtidig som mål å oppnå meir effektive arbeidsformer generelt gjennom eit meir heilskapleg økonomisystem i etaten.
Milepælane for arbeidet med utvikling av nytt motorvognavgiftssystem vart i den samla planen fastsett slik (frister for Toll- og avgiftsdirektoratet):
| - |
Forprosjektrapport 2. kvartal 1995 |
| - |
Endeleg kravspesifikasjon årsskiftet 1995/96 |
| - |
Søknad om bruksløyve årsskiftet 1996/97 |
Med dette utgangspunktet skulle vidare framdrift gjere det mogleg å skrive ut årsavgift på motorvogner i nytt system våren 1998. Finansdepartementet viser til at i forhold til departementet sitt opprinnelege mål i brev av 7. februar 1995, jf. ovanfor, innebar dette ein utsetjing på eitt år.
I desember 1995 låg Toll- og avgiftsdirektoratet si første kravspesifikasjon for ny reskontro føre (system som viser fordringar og plikter overfor kundar og leverandørar og deira tilhøyrande inn- og utbetalinger). Reskontro er ein av 7 moduler i TVIST-systemet. Finansdepartementet valde å vente på ein revidert versjon av denne modulen saman med kravspesifikasjoner for dei øvrige delsystema i TVIST 2000 før ein tok endeleg stilling til kravspesifikasjonane for TVIST 2000 samla. Generelt treng ein å sjå alle delar i eit økonomisystem i heilskap. I « Funksjonelle krav til økonomiforvaltning i staten » av 24. oktober 1996 blir det stilt krav til integrasjon. Mellom anna er det eit krav når det blir brukt hjelpe- og forsystem i eit økonomisystem, at alle hjelpe- og forsystem der det blir produsert data som seinare skal medføre ei inn- eller utbetaling, må være knytt til ein reskontro.
Funksjonelle kravspesifikasjonar for til saman 5 modular, som utgjer brorparten av TVIST 2000-programmet, vart i desember 1996 oversendt Riksrevisjonen med søknad om utsegn. I arbeidet med å stille ferdig dei funksjonelle kravspesifikasjonane i TVIST 2000 programmet vart det klart at framdriftsplanen var noko ambisiøs. Dette kjem i hovudsak av at ein primo 1995 var i starten av ein komplisert planprosess. Derfor hadde ein ikkje konkretisert utforminga av dei systema som skulle utviklast for å møte dei krava som er nemnde ovanfor. I tillegg la departementet vekt på å gå grundig gjennom dei funksjonelle krava for TVIST 2000 for å sikre at krava som er stilte i nytt « Økonomireglement for staten » er ivaretekne i det nye systemet.
Departementet arbeider no etter ein revidert framdriftsplan, der utskriving av årsavgift etter nytt system etter planen skal kunne skje i 1999. Når ein har vege omsynet til rask framdrift og til kvalitet i utviklingsarbeidet opp mot kvarandre, har departementet lagt vekt på at kvalitetskrava i prosjektet skal kunne bli meistra på eit forsvarleg vis. Omtalen i St.prp. nr. 1 (1996-1997) byggjer på den informasjonen som låg føre hausten 1996, og departementet si vurdering da. Departementet vart varsla om at det kunne bli nødvendig å revidere framdriftsplanane i oktober 1996. Departementet si stadfesting av ein revidert framdriftsplan for TVIST 2000 låg føre første kvartal 1997. Det kan opplysast at departementet som ledd i si handsaming av kravspesifikasjonane, fekk gjennomført ei ekstern risikovurdering av TVIST 2000. I risikovurderinga blir det konkludert med at prosjektet vil la seg gjennomføre med den teknologien som er valt, dersom ein er merksam på risikoane og følgjer dei opp i tilstrekkeleg grad. Det blir særleg peika på at det er høg risiko for at prosjektet kan bli forseinka.
Revidert framdriftsplan er framleis stram. Samtidig er krava til kvalitet i systemløysingane nødvendige for å kunne tilfredsstille rekneskaps- og revisjonskrav. For å handtere risiko forsvarleg, prioriterer derfor departementet ein forsvarleg kvalitetssikring samstundes som ein som nemnd tar sikte på at til dømes utskrivinga av årsavgift etter nytt system skal skje i 1999.
Inntil TVIST 2000 blir iverksett vil det vere svake sider og manglar ved rekneskapsfunksjonen i toll- og avgiftsetaten. Derfor er framdrifta i prosjektet viktig.
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
16.1 Kap. 1760 Nyinnkjøp av materiell og nye bygg og anlegg
16.1.1 Post 45 Store nyinnkjøp, kan overførast, kan nyttast under kap. 1790 post 45
Samandrag
Det blir foreslått ein reduksjon under post 45 på 25 mill. kroner ut frå det ein reknar med vil bli utbetalt i 1997. På grunn av betre betalingsvilkår for dei såkalla FMS-kjøpa, seinast omtalt i St.prp. nr. 1 Tl.07 (1996-1997), er det mogleg å bruke innbetalte midlar for å dekkje betaling som ein har plikt til i 1997. I tillegg blir nokre prosjekt som går inn i FMS-kjøpa forseinka. Fordi om ein ut frå realistisk budsjettering kan redusere løyvinga i 1997, er midlane likevel bundne til kontraktar som vil kome til full utbetaling i framtidige budsjetterminar.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 1760 post 45 med 25 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt helhetlig opplegg for forsvarspolitikken. Disse medlemmer mener det er rom for å redusere bevilgningene over kap. 1760 post 45 med 900 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1760 |
Nyanskaffelser av materiell og |
| |
nybygg og nyanlegg |
| |
45 Store nyanskaffelser, kan overføres, |
| |
nedsettes med |
kr |
925.000.000 |
| |
fra kr 5.465.632.000 til kr 4.540.632.000 |
16.2 Forsvarets relokalisering Gardermoen - lokale for den gjenverande flysamlinga
Samandrag
Det blir foreslått ein auke under kap. 1761 post 47 Nye bygg og anlegg med 36 mill. kroner og ein auke under kap. 4761 post 47 Sal av bustader med 15 mill. kroner.
Riving av hangar D og to mindre bygningar som i dag gir rom for flysamlinga, og utgifter til eit nytt erstatningsbygg, vart opphavleg ikkje prosjektert inn i Forsvarets relokalisering Gardermoen. Oslo Lufthavn AS (OSL) har seinare ønskt å frigjere området ved hangar D. Det vil seie at hangaren må rivast. Forsvarsdepartementet gjekk med på dette under føresetnad av at ein ny hangar for flysamlinga kunne finansierast over kap. 1761 post 47. Prosjektet vart omtalt for Stortinget i St.prp. nr. 1 (1996-1997), der det vart føresett at flysamlinga skulle flyttast ut av hangar D innan 1. juli 1998.
Ein ny hangar er rekna til å kosta 51 mill. kroner. Det har i ettertid vist seg at dei resterande midlane på kap. 1761 post 47 ikkje er fullt ut tilstrekkelege til å finansiere hangaren. Derfor ber ein om ei tilleggsløyving på 21 mill. kroner til forsvarsbudsjettet. I tillegg blir 15 mill. kroner dekka innanfor ramma av forsvarsbudsjettet på kap. 1761. I Forsvarsdepartementet sin investeringsproposisjon i 1997, St.prp. nr. 57 (1996-1997) er det nemnd at forslag til vedtak om desse løyvingane vil bli lagt fram i samband med Revidert nasjonalbudsjett. 15 mill. kroner blir foreslått dekt innanfor avsetninga til Luftfartsverket sitt budsjett for grunnerverv og erstatningar til Forsvaret. Desse midlane blir også foreslått løyvd på forsvarsbudsjettet under kap. 1761 post 47 og kap. 4761 post 47.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1761 post 47 med 36 mill. kroner, og å redusere kap. 4761 post 47 med 15 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen registrerer at Regjeringen foreslår en utbyggingsløsning for flysamlingen på Gardermoen til 51 mill. kroner. Dette er mindre enn det impliserte oppfatter som en minimumsløsning på 59,5 mill. kroner. En slik løsing er nødvendig for å sikre publikumsadgang til hangaren. Disse medlemmer viser videre til at en utbygging til 72 mill. kroner vil gi et godt anlegg og behovsdekning godt inn i neste århundre. Disse medlemmer vil gå inn for en løsning i tråd med ønskene fra de impliserte på Gardermoen og foreslår en økning på 21,9 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1761 |
Forsvarets relokalisering Gardermoen |
| |
47 Nybygg og nyanlegg, |
| |
forhøyes med |
kr |
57.900.000 |
| |
fra kr 554.752.000 til kr 612.652.000 |
17.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet
17.1.1 Post 11 Varer og tenester
Samandrag
Ved salderinga av statsbudsjettet for 1997 vart det etablert auka lønns- og driftsutgifter i samband med skipinga av nye stillingar i Olje- og energidepartementet som følgje av endringar i departementsstrukturen. Det vart ikkje teke omsyn til meirutgifter i tilknyting til endra lokalisering og deling av departementa.
Det vil bli meirutgifter, både eingongsutgifter og årleg auka driftsutgifter, som følgje av at administrative funksjonar som edb, arkiv og bibliotek blir splitta. Det vil òg kome utgifter i tilknyting til ombygging og flytting av ovannemnde funksjonar og kontor elles. Eingongsutgiftene er totalt rekna til 1,5 mill. kroner. Vidare har departementet lagt til grunn at årlege driftsutgifter knytte til edb, bibliotek og andre fellesfunksjonar aukar med om lag 1 mill. kroner som følgje av at stordriftsfordelane for fleire administrative funksjonar blir borte.
Rokeringsprosjektet i regjeringskvartalet i 1996 førte til ein årleg husleigeauke på 2,9 mill. kroner for det daverande Nærings- og energidepartementet. Budsjettverknaden for 1996 (2. halvår) vart innarbeidd i St.prp. nr. 15 (1996-1997). Ved salderinga av statsbudsjettet for 1997 vart heilårsverknaden på 2,9 mill. kroner lagd inn i inntektsbudsjettet for Statsbygg utan at utgiftsløyvinga under det daverande Nærings- og energidepartementet vart tilsvarande justert. Endringa av departementsstrukturen fører til ytterlegare rokering internt i regjeringskvartalet. Ein gjer derfor framlegg om at husleigeauken på 2,9 mill. kroner som følgje av rokeringsprosjektet i 1996 inntil vidare blir lagd inn i budsjettet for Olje- og energidepartementet for 1997.
På bakgrunn av ovannemnde gjer ein framlegg om at kap. 1800 post 11 Varer og tenester, blir auka med 5,4 mill. kroner, frå 29,3 til 34,7 mill. kroner, i 1997. Av dette utgjer husleigeauken 2,9 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1800 post 11 med 5,4 mill. kroner.
17.1.2 Post 22 (ny) Utgifter ved forlik
Samandrag
Olje- og energidepartementet og AS Norske Shell (heretter kalla Shell) har med atterhald om samtykkje frå Stortinget vorte samde om eit forlik som resulterer i ei utbetaling frå staten til Shell på 47,5 mill. kroner. Saka gjeld spørsmål om frådrag i produksjonsavgifta for betalt arealavgift. Tilsvarande tvistemål var eit viktig element i forliket med rettshavarane i utvinningsløyve nr. 006, jf. St.prp. nr. 15 (1996-1997). Utbetalinga fører til ei endeleg avslutning på saka, som departementet i lengre tid har prøvd å finne ei løysing på.
Utvinningsløyve nr. 011 er gitt med heimel i 1965-resolusjonen. Det følgjer av 1965-resolusjonen § 27 første ledd at rettshavarane som hovudregel har krav på fullt frådrag i produksjonsavgifta for betalt arealavgift. Da petroleumslova tok til å gjelde i 1985, vart føresegna om frådrag i produksjonsavgifta for betalt arealavgift ført vidare. I forskrift til petroleumslova § 50 nr. 5 er det likevel gjort ei endring i høve til 1965-resolusjonen § 27. Etter forskrifta § 50 nr. 5 tredje ledd kan det berre givast frådrag for dei blokkene som dekkjer førekomsten.
På bakgrunn av at løyvet er gitt med heimel i 1965-resolusjonen, godtek ikkje Shell at forskrifta § 50 nr. 5 tredje ledd skal gjelde. Det er derfor sett fram krav om fullt frådrag i samsvar med 1965-resolusjonen § 27 første ledd.
Forliket fører til at staten innan 1. juli 1997 betaler til Shell eit kontant oppgjer på 47,5 mill. kroner. Dersom forlikssummen blir utbetalt etter 1. juli 1997, vil det inntil betalinga skjer, bli lagt til renter i samsvar med lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forseinka betaling m.m.
Forliket har til følgje at Shell gir avkall på kravet om frådrag i samsvar med 1965-resolusjonen, og aksepterer at forskrifta § 50 nr. 5 blir lagd til grunn for framtidige oppgjer. Vidare fører forliket til at Shell gir avkall på eventuelle andre krav som gjeld spørsmålet om frådrag i produksjonsavgifta for betalt arealavgift.
Kontantsummen på 47,5 mill. kroner til Shell blir tilrådd løyvd under kap. 1800 Olje- og energidepartementet, ny post 22 Utgifter ved forlik. Dei innbetalte avgiftene som forliket omfattar, er inntektsførte i statsrekneskapen under kap. 5507 post 73 Produksjonsavgift.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 47,5 mill. kroner under kap. 1800 ny post 22.
17.2 Kap. 1810 Oljedirektoratet
17.2.1 Post 01 Lønn og godtgjersle
Samandrag
Lønnsbudsjettet til Oljedirektoratet vart i salderinga av budsjettet for 1997 redusert med 6 mill. kroner. Oljedirektoratet har vurdert konsekvensane av eit slikt kutt og funne at det får store innverknader på vilkåra direktoratet har til å gjennomføre pålagde arbeidsoppgåver. Faste lønns- og driftsutgifter (postane 01 og 11), som er meir eller mindre bundne, svarar til om lag 87 % av den totale løyvinga.
Petroleumsverksemda på norsk sokkel har vore i sterk vekst gjennom ein lengre periode utan at talet på tilsette i Oljedirektoratet (OD) er auka. Opp gjennom åra har forvaltningsoppgåvene til OD retta mot næringa vorte stadig fleire, meir omfattande og komplekse, mellom anna på grunn av auka volum, ny teknologi, felt i ulike fasar, aldrande innretningar og avviklingsproblematikk. Det er venta at denne utviklinga vil halde fram dei næraste åra. Oljedirektoratet har til no møtt denne utviklinga med ei streng prioritering og effektivisering. I tillegg til dei primære forvaltningsoppgåvene har Oljedirektoratet òg vorte pålagt nye oppgåver som direktoratet gjennom sin faglege kompetanse og relasjonar til petroleumsverksemda har særskilde føresetnader for å ta hand om på ein god og effektiv måte, og som kan gi ein høg samfunnsgevinst.
Ein reduksjon på 6 mill. kroner i lønnsløyvingane til OD svarar til ei nedtrapping på om lag 15 stillingar, som det er vanskeleg å gjennomføre på eitt år. I budsjettilrådinga for 1997 frå energi- og miljøkomiteen strekar fleirtalet under kor viktig det er at OD har eit godt og stabilt personale for å kunne ta hand om oppgåvene sine på ein tilfredsstillande måte.
På bakgrunn av ovannemnde gjer ein framlegg om at løyvinga under kap. 1810 post 01 Lønn og godtgjersler, blir auka med 5 mill. kroner, frå 124 til 129 mill. kroner, i 1997. Ein viser til framlegget om auka inntekter på 7,3 mill. kroner under kap. 4810 post 03.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1810 post 01 med 5 mill. kroner.
Komiteen viser når det gjelder kap. 4810 til avsnitt 8.7.1.
17.3 Kap. 1820 Noregs vassdrags- og energiverk
17.3.1 Post 11 Varer og tenester
Samandrag
Noregs vassdrags- og energiverk (NVE) treng meteorologiske data og prognosar frå Det norske meteorologiske institutt (DNMI) for å kunne gjennomføre vassføringsprognostisering og flaumvarsling. Flaumvarsling er svært viktig for å kunne setje i verk nødvendige beredskapstiltak lokalt og for å koordinere beredskapsinnsatsen regionalt og sentralt. Ein av dei viktigaste faktorane for å kunne gjennomføre flaumvarsling er kunnskap om den framtidige vêrsituasjonen, slik at ein på eit tidlegast mogleg tidspunkt kan varsle ein eventuell flaum. Dermed kan ein setje i verk tryggingstiltak for å berge liv og materielle verdiar og på den måten redusere skadeverknadene av flaumen.
Sidan 1989 har det vore eit uformelt samarbeid mellom NVE og DNMI knytt til vassføringsprognosar og flaumvarsling. Før flaumen i 1995 tok mellom anna NVE imot kvantitative nedbør- og temperaturprognosar for utvalde vassdrag frå DNMI, i tillegg til vêrkart éin gong pr. dag. Desse tenestene var alt utvikla og etablerte på oppdrag frå vassdragsregulantar til bruk i driftsplanlegginga deira ved kraftproduksjon. For slike tenester betalte NVE 50.000 kroner pr. år, tilsvarande DNMIs faktiske utgifter. Seinare har det vorte klart at desse tenestene ikkje er tilstrekkelege for ei effektiv landsdekkjande flaumvarsling, og tenestene er derfor, i samarbeid med NVE, vidareutvikla av DNMI. I tråd med tilrådinga frå Flaumtiltaksutvalet (NOU 1996:16) er det no forhandla fram ein formell samarbeidsavtale mellom NVE og DNMI med sikte på å samordne varslinga og samstundes oppnå ei meir effektiv utnytting av allereie eksisterande informasjon i DNMI i tilknyting til flaumvarslinga. Årlege kostnader for data og andre produkt frå DNMI er rekna til 3 mill. kroner. Kostnadsauken følgjer i hovudsak av at DNMI no vil fakturere NVE for alle tenestene sine, i tillegg til at nye produkt inngår i samarbeidsavtalen. Det siste er for å stette tilrådinga frå Flaumtiltaksutvalet og NVEs spesifikasjonar og krav. Avtalen er tenkt gjord gjeldande i andre halvår 1997, og ein gjer derfor framlegg om å auke NVEs driftsbudsjett med 1,5 mill. kroner, tilsvarande dei auka driftsutgiftene NVE har ved underskrivinga av avtalen i andre halvår 1997.
På bakgrunn av ovannemnde gjer ein framlegg om at løyvinga under kap. 1820 post 11 Varer og tenester, blir auka med 1,5 mill. kroner, frå 74,2 til 75,7 mill. kroner, i 1997. Auken på 1,5 mill. kroner skal dekkjast inn ved ein tilsvarande reduksjon av løyvinga under kap. 1825 Energiøkonomisering post 21 Informasjon og opplæring m.v.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1820 post 11 med 1,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 1825 post 21 med 1,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre går mot Regjeringens forslag til inndekning med den begrunnelse at Regjeringens satsing på dette området allerede er svært svak.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener bevilgningene til enøk i utgangspunktet er svært lave. Disse medlemmer mener det uforsvarlig å kutte disse ytterligere. Disse medlemmer vil derfor gå imot å redusere bevilgningene over kap. 1825 post 21 med 1,5 mill. kroner.
17.3.2 Post 61 (ny) Kompensasjon til kommunane Trysil og Engerdal for tapt fiske i Trysilelva
Samandrag
Trysilelva/Klarälven har frå gammalt av vore kjend som ei svært god fiskeelv. Vasskraftutbygging i vassdraget har likevel ført til at fisket har gått sterkt tilbake.
I tilknyting til konsesjonshandsaminga av Höljesanlegget, jf. St.prp. nr. 110 (1960-1961) og kgl.res. av 30. juni 1961, sette kommunane Trysil og Engerdal fram krav om at Noreg tok opp att spørsmålet om vänerlaksen. Dette med tanke på å få føresegner om laksetrapper forbi alle damanlegg i Sverige.
Noregs vassdrags- og energiverk (NVE) fann det sannsynleg at bygging av kraftverk nedanfor Höljes på svensk side gradvis hadde redusert fisket av vänerlaks i Noreg. NVE gjekk likevel ut frå at når det gjaldt samtykke til Höljesutbygginga, kunne ein berre setje vilkår som tok sikte på at den same laksemengda som før skulle gå forbi dammen (eller grensa). Departementet slutta seg til desse synspunkta og rådde til å vidareføre forhandlingane mellom norske og svenske fiskeristyresmakter om vänerlaksens frie gang oppover dei svenske elvane til Noreg.
22. juli 1969 gjorde Noreg og Sverige ein avtale om vänerlaksens frie gang. Desse hovudpunkta låg til grunn:
| 1. |
Undersøkings- og forsøksarbeidet som vart sett i gang samstundes med Höljesutbygginga, skulle halde fram i endå ti år. Dersom forsøksprogrammet på grunn av uventa vanskar ikkje kunne gjennomførast som avtalt, skulle forsøksperioden utvidast. |
| 2. |
Kostnadene i tilknyting til forsøksarbeidet skulle i hovudsak dekkjast frå svensk side. |
| 3. |
Straks undersøkings- og forsøksarbeidet var fullført, skulle ein ta endeleg stilling til spørsmålet om laksetrapper for å sikre laksetilgangen i den norske delen av Klarälven. |
Resultatet av forsøksprogrammet vart vurdert i 1988. Rapporten la til grunn at ei arbeidsgruppe skulle utarbeide program og materiale som grunnlag for ei endeleg vurdering av tiltak i samsvar med avtalen frå 1969. Arbeidsgruppa, som hadde representantar for norske og svenske fiskeriinteresser, la fram vurderingane og tilrådingane sine i ein rapport i 1990.
Etter fleire forhandlingar mellom norske og svenske styresmakter vart ein i desember 1996 samd om ein svensk kompensasjon på 3 mill. NOK. Olje- og energidepartementet har fått ein bankgaranti på ein tilsvarande sum frå Klarälvens Kraft AB, ansvarleg drivar av kraftverka i Klarälven. Vilkåret frå svensk side er likevel at norske styresmakter opphevar pkt. 2 om vilkår for vänerlaksen, vedteke i kgl.res. av 30. juni 1961 om bygging av dam i elva. Samstundes fell dommen i Västerbygdens vattendomstol av 13. april 1962 bort, om omfanget av opptransportert laks på svensk side av vassdraget.
Det er svært viktig at spørsmålet om kompensasjon til kommunane blir avgjort. Etter samråd med Utanriksdepartementet kan ikkje Olje- og energidepartementet sjå at det finst noko rettsleg grunnlag for ytterlegare krav frå norske styresmakter overfor Sverige i denne saka. Olje- og energidepartementet vil derfor rå til at det framforhandla tilbodet frå svensk side på 3 mill. kroner blir akseptert. Kompensasjonen frå svensk side er likevel ikkje stor nok til å gi kommunane Trysil og Engerdal full kompensasjon for det tapte fisket i Trysilelva.
Olje- og energidepartementet gjer derfor framlegg om at kommunane får kompensasjon med ytterlegare 7 mill. kroner frå norsk side, slik at den samla kompensasjonen blir på totalt 10 mill. kroner. Olje- og energidepartementet går ut frå at summen blir brukt til å hjelpe opp fisket i Trysilelva etter nærare føresegner gitt av Direktoratet for Naturforvalting. Tilskotet frå norsk side skal dekkjast gjennom uttak frå Konsesjonsavgiftsfondet.
På bakgrunn av ovannemnde gjer ein framlegg om at det blir løyvd 7 mill. kroner under kap. 1820, ny post 61 Kompensasjon til kommunane Trysil og Engerdal for tapt fiske i Trysilelva. En gjer framlegg om at dette blir dekt ved å auke uttaket frå Konsesjonsavgiftsfondet, jf. kap. 4829 post 01 Overføring frå fondet.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 7 mill. kroner under kap. 1820 ny post 61 og tilsvarende forhøyelse av kap. 4829 post 01.
17.3.3 Post 71 Refusjon av dokumentavgift
Samandrag
Staten gir refusjon av dokumentavgift ved samanslutning av energiverk og ved omgjering av kommunale energiverk til aksjeselskap. I St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart ordninga med refusjon av dokumentavgift utvida til også å gjelde ved oppsplitting av energiverk eller ved omgjering til konsern. Dette gjeld når nettverksemda blir skild frå dei konkurranseutsette verksemdene (omsetning og produksjon) i sjølvstendige selskap, eller som eit eige selskap direkte styrt av eigaren. Slike oppdelingar er i tråd med intensjonane i energilova og medverkar til å lette monopolkontrollen. Det skjer ei særskild vurdering av kvar søknad, ut frå om oppdelinga i stor grad medverkar til å lette monopolkontrollen. Det er sentralt at organiseringa av selskapet faktisk fremmer sjølvstendig drift av nettverksemda.
Etter at ordninga med refusjon av dokumentavgift vart innført, har Olje- og energidepartementet gitt refusjon i mindre saker innanfor ramma av vedteke budsjett. Større refusjonssaker er lagde fram for Stortinget med framlegg om særskild tilleggsløyving.
Opning for refusjon av dokumentavgift ved fleire former for omskiping har, i samsvar med intensjonane i energilova, ført til ein positiv auke i talet på omorganiseringar innanfor energisektoren. Auken i saksmengda og omfanget av sakene har likevel gjort det vanskeleg for departementet å vurdere løyvingsbehovet for kvart år. Omorganiseringa skjer etter initiativ av energiverka sjølve. Olje- og energidepartementet påverkar derfor i svært liten grad kor mange og kva for energiverk som under ein budsjettermin søkjer om refusjon av dokumentavgifta. Så lenge energiverka fyller krava, får dei godkjent refusjon. I tillegg er det problem knytte til fastsetjinga av det nøyaktige refusjonsgrunnlaget i kvar av sakene på budsjetteringstidspunktet. Det gjer det igjen vanskeleg å fastsetje løyvingsbehovet. Den store mengda eigedommar som skal overførast, særleg ved omgjering til konsern, resulterer ofte i at tinglysinga av eigedomsoverføringane kan strekkje seg over fleire år. Dette påverkar i sin tur tidspunktet for refusjonsutbetaling, som dermed kan strekkje seg over fleire budsjetterminar.
På bakgrunn av ovannemnde gjer Olje- og energidepartementet framlegg om ei budsjettomlegging og ei administrativ forenkling når det gjeld handsaminga av kurante saker som innfrir dei før nemnde vilkåra for refusjon av dokumentavgift. Departementet vil framleis gjere ei særskild vurdering av kvar søknad og granske om dei organisatoriske endringane er i samsvar med intensjonane i energilova.
Olje- og energidepartementet foreslår at det ved framlegginga av statsbudsjettet kvart år blir lagt inn ei løyving for totale utbetalingar under denne ordninga i budsjetterminen basert på forventa utbetalingar. Så lenge løyvinga omfattar både uoppgjorde saker for tidlegare år og nye saker i budsjetterminen, er det ikkje lenger nødvendig at posten kan overførast. Vidare blir det gjort framlegg om at Finansdepartementet kan samtykkje i at løyvinga under kap. 1820 post 71 Refusjon av dokumentavgift, kan overskridast mot inntektsføring av tilsvarande beløp under kap. 5565 Dokumentavgift post 70 Avgift, jf. framlegg til vedtak.
Olje- og energidepartementet vil i nysalderinga kvart år gjere ein korreksjon av løyvinga og gi ei utgreiing til Stortinget som syner kva for saker som er handsama gjennom året, og kva for saker som står uoppgjorde. Refusjonssaker av prinsipiell karakter blir framleis lagde fram særskilt for Stortinget.
På bakgrunn av ovannemnde omlegging gjer ein framlegg om at løyvinga blir auka til 450 mill. kroner i 1997, ein auke på 272,7 mill. kroner, som er eit overslag over utbetalingar under ordninga i 1997. Framlegget endrar ikkje budsjettbalansen, ettersom utgifter til refusjon av dokumentavgift blir motsvara av tilsvarande inntekter under kap. 5565 Dokumentavgift post 70 Avgift.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1820 post 71 med 272,7 mill. kroner. Flertallet slutter seg videre til forslag til vedtak XXV.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser imidlertid til merknader om problemstillinger knyttet til dokumentavgiften i Innst.S.nr.20 (1996-1997) og B.innst.S.nr.II (1996-1997), hvor det sies at Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i sin budsjettproposisjon for 1997 har fremmet forslag om å utvide ordningen med refusjon av dokumentavgift til også å gjelde oppdeling av energiverk. Partiene støtter dette, men er uenig i at det fra departementets side skal stilles krav om valg av aksjeselskapsformen ved deling. Det avgjørende må være at selskapene er organiser som egne juridiske enheter med eget styre, egne ansatte og engen ledelse. Partiene viser videre til at eieren fritt må kunne velge selskapsform.
17.4 Kap. 1825 Energiøkonomisering
17.4.1 Post 21 Informasjon og opplæring m.v.
Samandrag
For å dekkje inn løyvingsauken på 1,5 mill. kroner under kap. 1820 Noregs vassdrags- og energiverk post 11 Varer og tenester, gjer ein framlegg om at løyvinga under denne posten blir redusert tilsvarande, frå 41,6 til 40,1 mill. kroner i 1997.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknad under avsnitt 17.3.1.
17.5 Kap. 1861 Statkraft SF
17.5.1 Post 81 (ny) Tilbakeføring av renter
Samandrag
Med bakgrunn i St.prp. nr. 26 (1996-1997) vedtok Stortinget å konvertere 3 mrd. kroner av Statkraft SFs ansvarlege lån til innskotskapital i 1996, jf. Innst.S.nr.95 (1996-1997). Konverteringa vart gjennomført 15. desember 1996.
I statsbudsjettet for 1996 vart det budsjettert med 500 mill. kroner i avdrag på det ansvarlege lånet, men det vart ikkje budsjettert med renteinntekter fordi rentene på det ansvarlege lånet er knytte opp til overskot i foretaket, jf. St.prp. nr. 1 (1991-1992) og St.prp. nr. 20 (1992-1993). Den oppdaterte resultatprognosen som vart lagd til grunn i St.prp. nr. 26 (19..-..), gav likevel grunnlag for å budsjettere med 200 mill. kroner i renter på det ansvarlege lånet etter konvertering. Statkraft SF betalte inn rentene på det ansvarlege lånet 16. desember 1996. Rentene vart inntektsførte under kap. 5608 post 81.
Innføringa av ny skattlegging av energiverk har ført til at Statkraft SFs resultat for 1996 er monaleg redusert i høve til resultatprognosen som vart lagd til grunn for budsjetteringa av renteinnbetalinga i St.prp. nr. 26 (19..-..). Dette som følgje av at foretaket har kostnadsført utrekna utsett skatt i resultatrekneskapen for 1996. Statkraft SF og Olje- og energidepartementet hadde ikkje oversyn over rekneskapskonsekvensane knytte til føring av utsett skatt da renteoverslaget vart budsjettert i St.prp. nr. 26. Som ein konsekvens av ovannemnde er overskotet i Statkraft SF etter skatt i 1996 redusert frå om lag 940 mill. kroner til 317 mill. kroner. Dei avtalefesta prinsippa som regulerer renteinnbetalinga, fører dermed til at Statkraft SF ikkje kjem i renteposisjon på det ansvarlege lånet i 1996. Rentene som Statkraft SF betalte inn i 1996, må i staden tilbakeførast til foretaket.
På bakgrunn av ovannemnde gjer ein framlegg om at totalt 205 mill. kroner, dvs. renteinnbetalinga i 1996 pluss renter, blir tilbakeført til Statkraft SF under nytt kap. 1861 Statkraft SF post 81 Tilbakeføring av renter.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 205 mill. kroner under kap. 1861 ny post 81.
17.6 Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda
Samandrag
Gjeldande løyvingar for 1997 under kap. 2440 og kap. 5440 baserer seg på B.innst.S.nr.III (1996-1997) og på framlegget til løyvingsendringar som regjeringa har lagt fram for Stortinget i 1997:
| - |
St.prp. nr. 38 (1996-1997) Godkjennelse av ny plan for utbygging og drift av oljen i Troll vest gassprovins, kor kap. 2440 post 24 Driftsresultat, overskudd foreslås redusert med 60 mill. kroner post 30 Investeringer foreslås økt med 1445 mill. kroner og post 31 Utgifter, prosjekter under vurdering, foreslås redusert med 1505 mill. kroner. Videre er kap. 5440 post 80 Renter foreslått økt med 45 mill. kroner og post 81 Inntekter, prosjekter under vurdering, foreslått redusert med 45 mill. kroner. |
| - |
St.prp. nr. 53 (1996-1997) Utbygging og drift av petroleumsforekomster i Oseberg Sør, hvor kap. 2440 post 24 Driftsresultat, overskudd foreslås økt med 350 mill. kroner post 30 Investeringer foreslås økt med 620 mill. kroner og post 31 Utgifter, prosjekter under vurdering, foreslås redusert med 270 mill. kroner. Videre er kap. 5440 post 80 Renter, foreslått økt med 15 mill. kroner og post 81 Inntekter, prosjekter under vurdering, foreslått redusert med 15 mill. kroner. |
Framlegga til løyvingsendringar under kap. 2440 og kap. 5440 som blir lagde fram i denne proposisjonen, baserer seg på gjeldande løyvingar og ovannemnde framlegg i St.prp. nr. 38 og St.prp. nr. 53 (1996-1997).
I gjeldande budsjett for 1997 er overslaget for kap. 2440 underpost 24.1 Driftsinntekter, basert på ein gjennomsnittleg oljepris på kr 125 pr. fat. Den same oljeprisen er lagd til grunn i framlegget til revidert budsjett for 1997. Auken på 6.225 mill. kroner kjem i hovudsak av høgre forventa produksjon av olje og gass for SDØE.
Overslaget for kap. 2440 underpost 24.2 Driftsutgifter er auka med 675 mill. kroner. Auken kjem i hovudsak av høgre produksjon frå ei rad felt.
Overslaget for kap. 2440 underpost 24.3 Leite- og feltutviklingsutgifter er auka med 300 mill. kroner. Årsaka er at ein ventar noko høgre leiteaktivitet for SDØE i 1997 enn tidlegare pårekna.
Overslaget for kap. 2440, underpost 24.4, og kap. 5440 post 30 Avskrivingar er tilrådd redusert med 300 mill. kroner. Overslaget under denne posten blir rekna ut etter produksjonseiningsmetoden og er dermed påverka av både endringar i forventa produksjon og endringar i estimata for utvinnbare reservar for felt i produksjon. Reduksjonen på 300 mill. kroner i høve til det siste overslaget følgjer av at estimatet for utvinnbare reservar har auka meir enn endringa i produksjonsoverslaga for SDØE.
Overslaget for kap. 2440 underpost 24.5 og kap. 5440 post 80 Renter er tilrådd auka med 40 mill. kroner. Auken følgjer av eit høgre overslag for SDØEs investeringar i 1997, men dette blir mykje motverka av at rentesatsen for utrekning av kalkulatoriske renter er redusert.
Ovannemnde endringar fører samla sett til at SDØEs pårekna driftsoverskot under kap. 2440 post 24 Driftsresultat, aukar med i alt 5.510 mill. kroner, frå eit overskot på 29.890 mill. kroner til eit overskot på 35.400 mill. kroner for 1997.
Kap. 2440 post 30 Investeringar, er tilrådd auka med 5.635 mill. kroner i 1997. Det kjem i hovudsak av at fleire prosjekt i utbyggingsfasen er forserte.
Løyvinga under kap. 2440 post 31 Utgifter, prosjekt under vurdering, gir eit overslag over utgifter for dei prosjekta som ein reknar med blir vedtekne i budsjettåret. I St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart denne posten sett til 5.700 mill. kroner. Samstundes streka ein under feilmarginen i overslaget. Pr. i dag er forventa netto utgifter for alle prosjekt som er venta vedtekne i 1997, på om lag 5.200 mill. kroner. Reduksjonen skriv seg frå oppdatering av overslaget over utgifter for prosjekt som ein reknar med blir vedtekne i budsjettåret. Netto utgifter for dei prosjekta som er vedtekne, eller som er lagde fram for Stortinget, kjem totalt opp i 1.750 mill. kroner. Desse utgiftene blir omgrupperte frå post 31 Prosjekt under vurdering til andre relevante budsjettpostar under kap. 2440. Netto utgifter for prosjekt som er venta vedtekne ut året, er rekna til 3.500 mill. kroner. Ein gjer derfor framlegg om ei løyving på 3.500 mill. kroner under denne posten. I samsvar med tidlegare praksis vil ein kome tilbake med ei samla orientering om dei prosjekta som er vedtekne under fullmakta med forenkla handsaming i nysalderinga for 1997.
Den årlege overføringa til Statens petroleumsforsikringsfond skal svare til det Statoil reknar med å betale i premie i forsikringsmarknaden, justert for skilnader i partar. I St.prp. nr. 58 (1995-1996) vart overføringa til Statens petroleumsforsikringsfond justert ut frå ei utrekna reell premieinnsparing for 1995 på kr 1.076 148.000. I ettertid har det synt seg at den korrekte premieinnsparinga for 1995 var kr 1.066 440.000. Ein gjer derfor framlegg om at differansen for 1995 på kr 9.708.000 blir justert ved å redusere løyvinga for 1997 tilsvarande. For 1996 vart premieinnsparinga for SDØE ved sjølvforsikring sett til 1.100 mill. kroner. Det endelege premieoversynet for Statoil i 1996 viser at den reelle premieinnsparinga for SDØE ved sjølvforsikring i 1996, basert på premiesummar Statoil faktisk har betalt, er kr 770.948.000. Ein gjer derfor framlegg om at differansen for 1996 på kr 329.052.000 blir justert i 1997 ved å redusere løyvinga tilsvarande. Samstundes reduserer ein overslaget over premieinnsparing i 1997 fordi ein no ventar lågare premiar i forsikringsmarknaden. På grunn av dei omtalte endringane gjer ein framlegg om at denne posten samla blir redusert til 600 mill. kroner i 1997, ein reduksjon på 600 mill. kroner i høve til det vedtekne budsjettet.
Ovannemnde endringar fører samla sett til at SDØEs kontantstraum aukar med 400 mill. kroner, frå 33.500 til 33.900 mill. kroner. Dette gir isolert sett ein tilsvarande auke i overføringa til Statens petroleumsfond, jf. kap. 2800 post 50 Overføring til fondet.
Endring av løyvingar på statsbudsjettet for 1997 under kap. 2440 og kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda:
| |
|
|
|
|
(i 1000 kr) |
| |
|
|
|
Framlegg |
| |
Post/ |
|
« Gjeldande |
til ny |
| |
Under- |
|
løyving |
løyving |
| Kap. |
post |
Nemning |
1997 » |
for 1997 |
Endring |
| 2440 |
|
Statens direkte økonomiske |
| |
|
engasjement i |
| |
|
petroleumsverksemda |
| |
24.1 |
Driftsinntekter |
-68.475.000 |
-74.700.000 |
-6.225.000 |
| |
24.2 |
Driftsutgifter |
12.125.000 |
12.800.000 |
675.000 |
| |
24.3 |
Leite- og |
| |
|
feltutviklingsutgifter |
1.900.000 |
2.200.000 |
300.000 |
| |
24.4 |
Avskrivingar |
15.500.000 |
15.200.000 |
-300.000 |
| |
24.5 |
Renter |
9.060.000 |
9.100.000 |
40.000 |
| |
24 |
Driftsresultat |
-29.890.000 |
-35.400.000 |
-5.510.000 |
| |
30 |
Investeringar |
16.165.000 |
21.800.000 |
5.635.000 |
| |
31 |
Utgifter, prosjekt |
| |
|
under vurdering |
3.925.000 |
3.500.000 |
-425.000 |
| |
50 |
Overføring til Statens |
| |
|
petroleumsfond |
1.200.000 |
600.000 |
-600.000 |
| Sum kap. 2440 |
|
|
-8.600.000 |
-9.500.000 |
-900.000 |
| 5440 |
|
Statens direkte økonomiske |
| |
|
engasjement i |
| |
|
petroleumsverksemda |
| |
30 |
Avskrivingar |
15.500.000 |
15.200.000 |
-300.000 |
| |
80 |
Renter |
9.060.000 |
9.100.000 |
40.000 |
| |
81 |
Inntekter, prosjekt |
| |
|
under vurdering |
340.000 |
100.000 |
-240.000 |
| Sum kap. 5440 |
|
|
24.900.000 |
24.400.000 |
-500.000 |
| Kontantstraumen til SDØE: |
|
|
|
|
|
| Innbetalingar |
|
|
68.475.000 |
74.700.000 |
6.225.000 |
| Utbetalingar |
|
|
34.975.000 |
40.800.000 |
5.825.000
|
| Nettoinntekt frå SDØE |
|
|
33.500.000 |
33.900.000 |
400.000 |
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger under kap. 2440 postene 24, 30, 31 og 50 samt kap. 5440 postene 30, 80 og 81.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2440/5440 med følgende unntak: Disse medlemmer støtter ikke forslaget om å øke post 2440.24 med 350 mill. kroner, ei heller forslaget om å øke post 2440.30 med 620 mill. kroner, som en direkte konsekvens av Senterpartiets standpunkt om å utsette utbygging og drift av Oseberg sør. Disse medlemmer viser i den forbindelse til konkret omtale av partiets analyse og standpunkter i forbindelse med stortingsbehandlingen av de aktuelle prosjektene, samt omtale av Senterpartiets oljepolitikk i behandlingen av statsbudsjettet for 1997, omtale i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1997 og behandlingen av langtidsprogrammet for perioden 1998-2001.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 2440 |
Statens direkte økonomiske engasjement i |
| |
petroleumsvirksomheten (SDØE) |
| |
24 Driftsresultat, |
| |
bevilges med |
kr |
314.600.000 |
| |
30 Investeringer, |
| |
forhøyes med |
kr |
5.015.000.000 |
| |
fra kr 16.165.000.000 til kr 21.180.000.000 |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til behandlinga av B.innst.S.nr.9 (1996-1997) der disse medlemmer gikk inn for å begrense letevirksomheten på norsk sokkel, og tidsmessig forskyve prosjekter under utredning. Disse medlemmer har merket seg til at Regjeringen vil komme med en orientering om de prosjektene som er vedtatt under fullmakt i nysalderinga for 1997. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at Regjeringen har mulighet til selv å styre utgiftene knyttet til nye prosjekter for SDØE. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå å redusere lete- og feltutviklingskostnadene under post 24.3 med 400 mill. kroner ( der 300 mill. kroner mot Regjeringens forslag om å øke denne posten) og utgifter knyttet til prosjekt under vurdering, post 31 med 300 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Dette innebærer en samlet reduksjon i investeringene på 700 mill. kroner. Dette øker nettoinntektene fra SDØE tilsvarende og kommer opp i 34,6 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 2440 |
Statens direkte økonomiske engasjement i |
| |
petroleumsvirksomheten (SDØE) |
| |
24.3 Lete og feltutviklingsutgifter, |
| |
nedsettes med |
kr |
100.000.000 |
| |
fra kr 1.900.000.000 til kr 1.800.000.000 |
| |
31 Utgifter, prosjekt under vurdering, |
| |
nedsettes med |
kr |
300.000.000 |
| |
fra kr 3.925.000.000 til kr 3.625.000.000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.I (1996-1997) og B.innst.S.nr.9 (1996-1997). Disse medlemmer mener oljetempoet må reduseres dersom Norge skal ha noen realistisk mulighet til å oppfylle kravene i en forpliktende klimaavtale. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å redusere bevilgningene over post 24,3. Lete og feltutvikling, med totalt 500 mill. kroner (der 300 mill. kroner er mot Regjeringens forslag om å øke denne posten) og over post 31 Utgifter til prosjekter under vurdering med 1.500 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 2440 |
Statens direkte økonomiske engasjement i |
| |
petroleumsvirksomheten (SDØE) |
| |
24.3 Lete og feltutviklingsutgifter, |
| |
nedsettes med |
kr |
200.000.000 |
| |
fra kr 1.900.000.000 til kr 1.700.000.000 |
| |
31 Utgifter, prosjekter under vurdering, |
| |
nedsettes med |
kr |
1.925.000.000 |
| |
fra kr 3.925.000.000 til kr 2.000.000.000 |
17.7 Kap. 4810 Oljedirektoratet
17.7.1 Post 03 Refusjon av kontrollutgifter
Samandrag
Posten omfattar refusjon frå rettshavarane for utgifter Oljedirektoratet (OD) har hatt i samband med tryggings- og måleteknisk tilsyn med petroleumsverksemda. Desse inntektene er som tidlegare nemnt vanskelege å fastsetje, og OD har først i slutten av februar fått endeleg oversyn over planane for 1997.
Refusjonsinntektene er venta å auke til om lag 58 mill. kroner i 1997, ein auke på 7,3 mill. kroner i høve til det vedtekne budsjettet. Meirinntektene heng saman med ei prisjustering av gebyrsatsane, etterslep i innbetalingane frå rettshavarane for 1996 og auka aktivitet i 1997, særleg på tryggingssida.
OD har gått ut frå at det kan gjennomførast ein prisauke på 7,1 % frå 1. juli 1997. Dei nye satsane er baserte på justering i samsvar med endringane i konsumprisindeksen for perioden 1993-96. Ved innføring av nye satsar frå 1. juli 1997 blir OD tilført ei meirinntekt på om lag 1,5 mill. kroner i 1997. Vidare hadde OD om lag 2 mill. kroner i fakturerte refusjonskrav for 1996, som ikkje vart inntektsførte før i 1997. OD reknar vidare med at auka aktivitet på tilsynssida vil gi ei meirinntekt på om lag 3,8 mill. kroner.
Inntektsløyvinga under kap. 4810 Oljedirektoratet post 03 Refusjon av kontrollutgifter, blir på dette grunnlaget tilrådd auka med 7,3 mill. kroner, frå 50,7 til 58 mill. kroner, på statsbudsjettet for 1997.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
17.8 Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet
17.8.1 Post 01 Overføring frå fondet
Samandrag
Ein viser til omtale under kap. 1820 ny post 61 om kompensasjon til kommunane Trysil og Engerdal for tapt fiske i Trysilelva som følgje av ei vasskraftutbygging på svensk side av elva. Utbetalinga blir tilrådd dekt ved uttak av midlar frå Konsesjonsavgiftsfondet. Ein gjer derfor framlegg om å auke overføringa frå fondet med 7 mill. kroner, frå 99,5 til 106,5 mill. kroner, i 1997.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye post 01 med 7 mill. kroner.
17.8 Kap. 4860 Statnett SF
17.9.1 Post 80 Inntekter frå oppgjersordninga for utanlandshandelen med kraft
Samandrag
I St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart det budsjettert med 35 mill. kroner knytte til inntektsordninga frå oppgjersordninga for utanlandshandelen med kraft. Inntektsgrunnlaget i ordninga omfattar prioritetsavgifter og prisskilnader knytte til kortsiktig utveksling med Sverige, Finland og Russland. Med den organiseringa av utanlandshandelen med kraft Noreg har i dag, omfattar inntektsgrunnlaget prioritetsavgifter frå bilaterale avtalar med prioritet i overføringssambandet og Statnett SFs del av inntektene som skriv seg frå innskrenkingar i overføringane (flaskehalsinntekter) mellom Noreg og Sverige.
Som følgje av meir frekvente innskrenkingar i overføringssambandet mellom Noreg og Sverige vart inntektsoverslaget monaleg høgre enn det som låg til grunn i St.prp. nr. 1 (1996-1997). Årsresultatet til Statnett SF for 1996 syner at dei faktiske inntektene knytte til ordninga er på om lag 101,5 mill. kroner. Ein gjer derfor framlegg om å auke løyvinga under kap. 4860 post 80, med 66,5 mill. kroner, frå 35 til 101,5 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.
17.9.2 Post 90 Avdrag
Samandrag
Stortinget har gitt samtykke til at departementet gjennomfører eit sluttoppgjer med Statnett SF for å dekkje det akkumulerte underskotet i oppgjersordninga for utanlandshandelen med kraft, jf. St.prp. nr. 37 og Innst.S.nr.162 (1994-1995). Sluttoppgjeret med Statnett SF vart gjort i 1996. Samstundes nedbetalte Statnett SF den statlege gjelda si med ein sum tilsvarande det akkumulerte underskotet i oppgjersordninga, jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996). Statnett SF valde å la avdraget på 400,2 mill. kroner i serielånet, med forfall 15. desember 1997, gå mot sluttoppgjeret. Verknaden av dette vart ikkje innarbeidd i overslaget for avdrag i 1997 i St.prp. nr. 1 (1996-1997).
Ein gjer derfor framlegg om å setje ned løyvinga under kap. 4860 post 90, med 400,2 mill. kroner til null. Løyvingsframlegget fører ikkje til endring i budsjetterte renteinntekter for 1997 under kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet post 80 Statnett SF.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette kap. 4800 post 90 med 400,2 mill. kroner.
18.1 Kap. 118 Internasjonal bistand
18.1.1 Post 75 Prosjektsamarbeid overfor Øst-Europa
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen i sitt forslag til endring av utgifter i henhold til B.innst.S.nr.II (1996-1997) og stortingsvedtak av 21. desember 1996 har gått utover Stortingets vedtak om reduksjon på kapitler under Utenriksdepartementet med 50 mill. kroner, og foreslår endringer i utgiftene med til sammen 60,205 mill. kroner, noe som bl.a. medfører reduksjon i bevilgninga til Handlingsplanen for atomsaker med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag til reduksjon i bevilgningene til prosjektsamarbeid i Øst-Europa. Bevilgningene til dette formålet er allerede for lave, og Regjeringens forslag er ikke i samsvar med romertallsvedtak LVI fra B.innst.S.nr.II (1996-1997) der det heter at bevilgninger til langsiktige og forpliktende tiltak i Øst-Europa såvidt mulig skal skjermes.
| Kap. 118 |
Internasjonal bistand |
| |
75 Prosjektsamarbeid overfor Øst-Europa, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
5.000.000 |
| |
fra kr 125.000.000 til kr 130.000.000 |
18.2 Kap. 203 Statens utdanningskontor
Samisk læreplan
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, og Venstre og Rød Valgallianse viser til at det i forbindelse med iverksettelsen av samisk læreplan vil være et økt behov for å rekruttere lærere som kan undervise i og på samisk. Disse medlemmer mener det fra 1. januar 1998 må opprettes 3 studiehjemler for viderekommende lærere og 5 studiehjemler for nybegynnere. Stillingshjemlene må forvaltes gjennom Statens utdanningskontor i Tromsø. Disse medlemmer ber departementet komme tilbake med bevilgningsforslag i statsbudsjettet for 1998.
18.3 Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen
18.3.1 Post 61 Tilskudd til bedring av inneklima
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil understreke hvor viktig det er med et tilfredsstillende læremiljø. Undersøkelser viser at over 50 % av barnehager og skoler har et så dårlig inneklima at det ikke tilfredsstiller helsemyndighetens krav til luftkvalitet. Disse medlemmene vil vise til merknader i Innst.S.nr.169 (1996-1997) hvor REHAB-prosjektet ble presentert, og den forbedring som dette prosjektet viste at enøk-tiltak kan gjøre på inneklima.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan for å bedre inneklimaet i grunnskolen i forbindelse med statsbudsjettet for 1998. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener det haster med å få utbedret inneklimaet i de offentlige grunnskolene og foreslår derfor at det bevilges 300 mill. til et statlig enøk-fond som skal delfinansiere kommunale og fylkeskommunale investeringer i energieffektiv belysning, varme og ventilasjon i alle offentlige skolebygg.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 221 |
Tilskudd til grunnskolen |
| |
61 Tilskudd til institusjoner, |
| |
forhøyes med |
kr |
300.000.000 |
| |
fra kr 31.568.000 til kr 331.568.000 |
18.3.2 Post 67 Tilskudd til kommunale musikkskoler
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til behandlingen av Innst.O.nr.95 (1996-1997) der Stortinget vedtok å lovfeste musikk-/kulturskolene som en kommunal tjeneste. Disse medlemmer viser til at det er en egen tilskuddsordning for musikk-/kulturskolene, som bygger på at kommunene får et tilskudd tilsvarende 29 % av en definert timesats. Post 67 er en overslagsbevilgning som fastsettes på bakgrunn av aktiviteten i musikk-/kulturskolene.
Disse medlemmer vil på bakgrunn av lovfestingen, be departementet gjennomgå regelverket og gjøre rede for dette i forslaget for statsbudsjett 1998.
Disse medlemmer viser videre til B.innst.S.nr.12 (1996-1997) der disse partier gikk inn for å øke tilskuddsprosenten til 33 % slik at en kan få en tredeling av finansieringen mellom staten, kommunene og elevavgifter.
18.4 Kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen
Etterutdanning
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener at kvalitetsforbedringer i skolen er avhengig av gode etterutdanningsmuligheter. Ikke minst er dette viktig i forhold til innføringen av Reform 97. Reformen vil bl.a kreve innføring av en delevis ny pedagogikk i forbindelse med senket skolestart, en ny lærerplan for hele grunnskolen og et nytt evalueringssystem. Disse medlemmer mener at de midler som er bevilget til etterutdanning for lærere er utilstrekkelig og foreslår derfor å øke bevilgningene med 200 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
| Kap. 228 |
Kvalitetsutvikling i grunnskolen |
| |
21 Spesielle driftsutgifter, |
| |
forhøyes med |
kr |
200.000.000 |
| |
fra kr 149.955.000 til kr 349.955.000 |
18.5 Kap. 229 Andre formål i grunnskolen
Opprusting av skolebygg, utearealer og undervisningsmateriell
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil vise til utdanningsdirektørenes tilstandsrapporter som viser store forskjeller når det gjelder investeringer i grunnskolen. Mange offentlige skoler har en dårlig standard både på bygningsmateriell og læremateriell. Disse medlemmer mener dette er en svært uheldig utvikling. Dårlige skoler og utilfredsstillende undervisningsmateriell undergraver enhetsskoletanken. Disse medlemmer vil understreke at det er det offentliges ansvar å tilby alle norske barn et tilfredsstillende og likeverdig læremiljø. Disse medlemmer vil derfor foreslå en ekstraordinær bevilgning på 400 mill. til opprustning av skolebygg, utearealer og undervisningsmateriell.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 229 |
Andre formål i grunnskolen |
| |
70 Tilskudd |
| |
forhøyes med |
kr |
400.000.000 |
| |
fra kr 3.055.000 til kr 403.055.000 |
18.6 Kap. 231 Tilskudd til videregående opplæring
Opplæring innenfor kriminalomsorgen
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil vise til at undervisningstimene for opplæring innenfor kriminalomsorgen har gått ned med 18 mill. kroner fra 1994 til 1997. Dette er etter disse medlemmers oppfatning en urovekkende situasjon. Disse medlemmer vil peke på at denne nedskjæringen ikke samsvarer med de politiske signaler om å styrke tilbudene i anstaltene og i oppfølgingstilbudene utenfor anstalt, jf. St.prp. nr. 1 (1996-1997). For å få tilbudene tilbake på 1994-nivå trengs det 7 mill. kroner. På denne bakgrunn vil disse medlemmer styrke bevilgningene over post 61, opplæring innenfor kriminalomsorgen, med 7 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 231 |
Tilskudd til videregående opplæring |
| |
61 Tilskudd til opplæring innenfor |
| |
kriminalomsorgen |
| |
forhøyes med |
kr |
7.000.000 |
| |
fra kr 76.704.000 til kr 83.704.000 |
18.7 Kap. 234 post 70 Tilskudd til lærebedrifter
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil vise til den viktige rolle opplæringskontor og opplæringsringene har for å styrke lærlingeordningen og skape lærlingeplasser. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen med 5 mill. kroner til opplæringskontor og opplæringsringer.
| Kap. 234 |
Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger |
| |
70 Tilskudd til bedrifter som tar inn |
| |
lærlinger, |
| |
forhøyes med |
kr |
5.000.000 |
| |
fra kr 408.000.000 til kr 413.000.000 |
18.8 Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen
Tilskudd til privateide skole- og kirkebygg
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til B.innst.S.nr.12 (1996-1997) der Stortinget vedtok å videreføre ordningen med tilskudd til private skole- og kirkebygg. Disse medlemmer er kjent med at det er stor kø for å få tilskudd, og at posten er klart underbudsjettert. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå å øke posten med 10 mill. kroner:
| Kap. 249 |
Andre tiltak i utdanningen |
| |
73 Tilskudd til privateide skole- og |
| |
kirkebygg, |
| |
forhøyes med |
kr |
10.000.000 |
| |
fra kr 10.335.000 til kr 20.335.000 |
18.9 Kap. 252 Fjernundervisning
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at tilskuddet til fjernundervisning er avgjørende for mange voksne sin mulighet til å utdanne seg ved siden av arbeid og omsorgsoppgaver. Dette tilbudet er også viktig i distriktspolitisk sammenheng. Disse medlemmer vil vise til at den økning i bevilgningen som ble vedtatt i Stortingets foreløpige vedtak, ble redusert i salderingsinnstillingen. Ut i fra de negative konsekvensene en slik reduksjon vil få vil disse medlemmer foreslå å øke bevilgningen over post 70 med 6 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 252 |
Fjernundervisning |
| |
70 Tilskudd til fjernundervisning, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
6.000.000 |
| |
fra kr 26.138.000 til kr 32.138.000 |
18.10 Kap. 253 Folkehøgskoler
Folkehøgskolerådet
Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til Innst.S.nr.91 (1996-1997) som la på plass nye ytre rammer for folkehøgskulane i vårt utdanningssystem. I og med at folkehøgskulane skal utarbeide skuledokumentasjon som grunnlag for å kunne gje konkurransepoeng, får Fokehøgskulerådet ei stor og viktig koordineringsoppgåve. Ut frå dette vil desse medlemene styrke tilskotsposten for Folkehøgskulerådet med 0,5 mill. kroner.
Desse medlemene sett fram følgjande forslag:
| Kap. 253 |
Folkehøgskular |
| |
75 Tilskot, |
| |
vert auka med |
kr |
500.000 |
| |
frå kr 2.081.000 til kr 2.581.000 |
18.11 Kap. 255 Forskning, utvikling og diverse tilskudd
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at det foreligger et stort behov for oppfølging av kvinner og barn som blir utsatt for seksuelle overgrep. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om støtte til Kvinneuniversitetet i Nordland på 1,8 mill. kroner til et forskningsprosjekt om rettsstilling og oppfølging av kvinner og barn som blir utsatt for seksuelle overgrep. Det er stort behov for kunnskap på dette feltet og det er av særlig interesse å få utført et slikt arbeid med mye av feltarbeidet fra distrikts-Norge fordi de fleste tidligere forskningsprosjekter på feltet har større byer som referanse.
| Kap. 255 |
Forskning, utvikling og diverse tilskudd |
| |
70 Tilskudd, kan overføres, |
| |
forhøyes med |
kr |
1.800.000 |
| |
fra kr 16.400.000 til kr 18.200.000 |
18.12 Kap. 281 Bygg og fellesutgifter
Fornying av vitenskapelig utstyr
Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Venstre og Raud Valallianse viser til stort behov for fornying av vitskapeleg utstyr ved universiteta og at det trengst ytterlegare 35 mill. kroner for å få gjennomført ei forsvarleg opprusting.
| Kap. 281 |
Bygg og fellesutgifter for universiteter og |
| |
høgskoler (jf. kap. 3281) |
| |
45 Store nyanskaffelser, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
35.000.000 |
| |
fra kr 20.050.000 til kr 55.050.000 |
18.13 Kap. 285 Norges forskningsråd
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil øke satsingen på vitenskapelig utstyr innen forskningen og øker bevilgningen til Norges forskningsråd med 35 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 285 |
Norges Forskningsråd |
| |
52 Forskningsformål, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
35.000.000 |
| |
fra kr 561.874.000 til kr 596.874.000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre vil øke satsingen på vitenskapelig utstyr innen forskningen. Disse medlemmer legger til grunn at en økt innsats med 100 mill. kroner blir mulig dels ved statlig bevilgning og dels ved at Norges Forskningsråd selger eiendom. Disse medlemmer legger vekt på at en slik satsing kan gjennomføres uten negative virkninger på den økonomiske stabiliseringspolitikken. Disse medlemmer legger til grunn en bevilgning på 70 mill. kroner, og en fullmakt til salg av eiendom på 30 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
« Norges Forskningsråd har fullmakt til å selge eiendom innenfor en ramme på 30 mill. kroner for å finansiere investeringer i vitenskapelig utstyr innen forskningen. »
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:
| Kap. 285 |
Norges Forskningsråd |
| |
52 Forskningsformål, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
70.000.000 |
| |
fra kr 561.874.000 til kr 631.874.000 |
Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Arbeiderpartiet.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil understreke at bevilgninger til vitenskapelig utstyr innen forskningen er en bevilgning som hører hjemme på de ordinære budsjetter. Dette medlem er imidlertid åpen for å gjøre det mulig for Norges Forskningsråd å skaffe seg egne inntekter til denne typen investeringer ved salg av eiendom.
18.14 Kap. 287 Forskningsinstitutter
Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Venstre vil peike på at nivået for grunnløyving til dei regionale forskningsstiftingane er for låge og vil auke løyvingane med 5 mill. kroner.
Desse medlemene gjer følgjande framlegg:
| Kap. 287 |
Forskningsinstitutter (jf. kap. 3287) |
| |
70 Tilskudd til forskningsstiftelser, |
| |
forhøyes med |
kr |
5.000.000 |
| |
fra kr 45.836.000 til kr 50.836.000 |
18.15 Kap. 291 Studium i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
Studentbarnehager
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil vise til at flertallet i B.innst.S.nr.12 (1996-1997) pekte på hvor viktig det er å øke antall studentbarnehageplasser fra 2.150 til 3.200 plasser. Disse medlemmer vil vise til tidligere merknader og på den bakgrunn på nytt fremme forslag om å bevilge 2,3 mill. kroner til driftsstøtte til 200 nye plasser.
Disse medlemmer foreslår:
| Kap. 291 |
Studium i utlandet og sosiale formål for |
| |
elever og studenter |
| |
73 Tilskudd til studentbarnehageplasser, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
2.300.000 |
| |
fra kr 58.059.000 til kr 60.359.000 |
18.16 Kap. 294 Kirkelig administrasjon
Post 01 Lønn og godtgjørelse
Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til at ved innføring av ny kyrkjelov vart oppgåvene til stiftsdireksjonen overført til bispedømekantor med ansvar for eigedom, bygg og anlegg, utan at kantoren er tilført stillingar med sikte på å komme uendra oppgåvene.
Desse medlemene viser til at det på sikt er behov for 12 stillingar og at dei nye oppgåvene kjem i tillegg til oppgåvene som den nye kyrkjelova medfører som opplæring, informasjon til alle som er tilsatt som kyrkjeleg arbeidstakarar lokal. Ut i frå dette vil desse medlemene gjere framlegg om at det for 1997 vert løyvd 2 mill. kroner til oppretting av stillingar ved bispedømmekontoret.
| Kap. 294 |
Kirkelig administrasjon |
| |
01 Lønn og godtgjørelse, |
| |
forhøyes med |
kr |
2.000.000 |
| |
fra kr 41.478.000 til kr 43.478.000 |
Post 70 Tilskudd til kirkelige formål
Dekning av personalkostnader
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, Raud Valallianse og representanten Stephen Bråthen, vil vise til Innst.S.nr.91 (1993-1994) og til St.meld. nr. 49 (1992-1992) om Uten grenser, Om kirkelig betjening av nordmenn i utlandet, der komiteen mellom anna uttalte fylgjande:
|
« Komiteen meiner at staten sin andel av Sjømannsmisjonen sin kostnad med å vere kyrkje for nordmenn i utlandet må trappast opp, både på grunn av Den norske kyrkja sitt ansvar for å ivareta eit stadig aukande behov for nye grupper av nordmenn i utlandet og for å oppgradere eksisterande arbeid ... |
|
Komiteen viser til at prest, assistent og husmor utgjer ein sentral kjerne ved utestasjonane ... » |
Fleirtalet viser vidare til Innst.S.nr.241 (1995-1996) frå næringskomiteen og til St.meld. nr. 28 (1995-1996) De maritime næringer der ein samla næringskomité mellom anna uttalte:
|
« Komiteen anser Sjømannsmisjonen/Den norske Kirken i utlandet og sjømannskirkene, ... som en svært viktig del av vår maritime aktivitet, og en ikke uvesentlig bidragsyter og ressurs til å styrke vår totale internasjonale konkurransekraft takket være sitt menneskelige element. » |
Fleirtalet meiner at det statlege tilskotet skal gå til full dekning av personalkostnadane for prest, assistent og husmor, og avgrensast oppover til det statlege regulativet for samanliknbare stillingar i Den norske kyrkja. I tillegg skal det reknast inn ein rimeleg kompensasjon for administrasjon av personalet ved utestasjonane. Fleirtalet vil på denne bakgrunn fremme fylgjande forslag:
« Det statlege tilskotet til Den norske Kirken i utlandet skal gå til full dekning av personalkostnader for prest, assistent og husmor ved utestasjonane og avgrensast til det statlege regulativet for tilsvarande stillingar i Den norske Kyrkja. »
Fleirtalet er kjend med at Sjømannsmisjonen har budsjettert med ein personalkostnad ved utestasjonane i 1997 på 35,8 mill. kroner og at Stortinget for 1997 har løyvt eit tilskot på 22,3 mill. kroner. For å rette opp deler av det misforhold som er blitt mellom Stortinget sitt uttalte mål og den faktiske situasjonen, vil desse medlemene gjere framlegg om å løyve 3 mill. kroner ekstra i 1997 som ledd i ein framtidig opptrappingsplan.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
| Kap. 294 |
Kirkelig administrasjon |
| |
71 Tilskudd til Den norske sjømannsmisjon |
| |
forhøyes med |
kr |
3.000.000 |
| |
fra kr 48.585.000 til kr 51.585.000 |
Kategorialmenigheter
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at Kirkeloven åpner adgang til å opprette kategorialmenigheter som arbeider blant spesielle grupper, blant annet døve. Det er i dag ikke noen entydig praksis for at kommunene finansierer virksomhetene i disse menighetene. Disse medlemmer er kjent med at flere døvemenigheter har hatt store driftsunderskudd blant annet av denne årsak. Det gjelder f.eks. døvekirken i Bergen. Disse medlemmer mener kirken sentralt må medvirke til driften av denne type menigheter, og vil foreslå at det bevilges 2 mill. kroner over Kirkerådets budsjett til drift av kategorialmenigheter av døvekirkens karakter. Dette kommer i tillegg til kr 3.000.000 til Sjømannskirken, slik at forslag til forhøyelse blir 5 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 294 |
Kirkelig administrasjon |
| |
71 Tilskudd til kirkelige formål, |
| |
forhøyes med |
kr |
5.000.000 |
| |
fra kr 48.585.000 til kr 53.585.000 |
Disse medlemmer vil subsidiært støtte Høyre og Sosialistisk Venstrepartis forslag under kap. 294 post 71.
Stilling knyttet til forvaltning av Opplysningsvesenets fond
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil gå inn for at Kirkerådet får hjemmel til å opprette en stilling knyttet til forvaltning av Opplysningsvesenets fond.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget samtykker i at det opprettes en stilling i Kirkerådet til forvaltning av Opplysningsvesenets fond. »
Kirkemanntallet
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen har merket seg at Den Norske Kirke nå er i sluttfasen med arbeidet med kirkemanntallet. Disse medlemmer har merket seg at man i dette arbeidet har lagt til grunn ulike register, bl.a. folkeregisteret, noe som har medført at alle innbyggere som aldri har vært medlem av Statskirken eller av noe annet trossamfunn risikerer å befinne seg i manntallet. Dette dreier seg i følge departementet i brev av 6. juni 1997 om ca 50.000-100.000 mennesker. Gjennom utleggelse av en foreløpig medlemsoversikt høsten 1997 vil disse få anledning til å korrigere dette i det foreløpige registeret. Disse medlemmer mener prinsipielt det er forkastelig at kirken har fått tillatelse til å bruke folkeregisteret på denne måten. Disse medlemmer mener dette problemer burde vært løst ved å sende ut brev til samtlige registrerte medlemmer med spørsmål om disse fremdeles ønsket å stå som medlemmer. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at dette er for sent å gjøre noe med. Disse medlemmer har imidlertid merket seg at kirken har slått fast at det kun er ved direkte oppmøte på menighetskontoret man gis mulighet til å bli slettet dersom man er uriktig oppført i registeret. Disse medlemmer finner dette uholdbart, og mener det må være en soleklar rett å bli slettet fra dette registeret ved henvendelse pr. telefon eller pr. brev.
Disse medlemmer vil fremme forslag om dette:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at de som urettmessig står oppført i kirkens foreløpige medlemsoversikt som skal legges ut høsten 1997 gis anledning til å bli strøket fra registeret ved henvendelse pr. telefon eller pr. brev. Det skal ikke kunne kreves personlig oppmøte for å slippe å stå urettmessig i kirkens register. »
18.17 Kap. 295 Presteskapet
Praktisk-kirkelig kompetansesenter i Tromsø
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til B.innst.S.nr.12 (1996-1997) hvor et flertall, medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti pekte på den vanskelige situasjon for å rekruttere personale til kirkelige stillinger i Utkant-Norge, særlig i Nord-Norge. Flertallet viste til planer om å bygge opp et praktisk-kirkelig kompetansesenter i Tromsø og ba departementet komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med forslag til bevilgning. Flertallet vil derfor foreslå at det blir bevilget 0,9 mill. kroner i Revidert budsjett, og at de resterende bevilgningene kommer i kommende års budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
| Kap. 295 |
Presteskapet |
| |
11 Varer og tjenester |
| |
forhøyes med |
kr |
900.000 |
| |
fra kr 62.173.000 til kr 63.073.000 |
Pilgrimsprest i Nidaros bispedømme
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.12 (1996-1997) der komiteen så positivt på arbeidet i Nidarosdomen knyttet til pilgrimstradisjonen. Disse medlemmer viser til at flertallet i komiteen forutsetter at stillingen som pilgrimsprest i Nidaros bispedømme blir omgjort til fast stilling i statsbudsjettet for 1998, og vil be Regjeringen følge opp dette.
18.18 Kap. 320 Allmenne kulturformål
18.18.1 Post 50 Norsk Kulturfond
Prosjektet « Kultur og helse »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at prosjektet « Kultur og helse » som ligger i krysningspunktet mellom helsearbeid, nærmiljø- og kulturpolitikk. Dette prosjektet stimulerer til tverrfaglig, tverretatlig og samarbeid mellom offentlige og frivillige organisasjoner og kunstnere i kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer foreslår at prosjektet utvides til å omfatte flere, gjerne mindre kommuner. Disse medlemmer ønsker derfor at prosjektet « Kultur og helse » bevilges med 2,5 mill. kroner. Midlene forvaltes av Norsk kulturråd, og øremerkes en utviding, slik at flere, gjerne mindre, kommuner omfattes av prosjektet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 320 |
Allmenne kulturformål |
| |
50 Norsk kulturfond, |
| |
forhøyes med |
kr |
2.500.000 |
| |
fra kr 159.644.000 til kr 162.144.000 |
18.18.2 Likebehandling av nasjonale og knutepunkt- / regionale- / landsdelsinstitusjoner
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at Regjeringen i budsjettet for 1997 bevilget full lønns- og priskompensasjon for alle nasjonale kulturinstitusjoner, men ikke for tilsvarende institusjoner på regionalt plan.
De nasjonale kulturinstitusjonene er viktige for å vitalisere kulturlivet. Det samme gjelder lokale og regionale teatre, orkestre, museer og riksanlegg o.l., som staten sammen med kommuner og fylkeskommuner bidrar til å finansiere.
Det er et hovedmål at alle skal sikre tilgang på kulturopplevelser. Disse medlemmer mener at en kulturpolitikk som er basert på at kulturtilbudene skal ha en best mulig geografisk og sosial spredning står i fare med en forskjellsbehandling mellom nasjonale og regionale kulturinstitusjoner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å likebehandle de nasjonale og knutepunkt-/regionale-/landsdelsinstitusjoner på de forskjellige kulturområder med hensyn til antatt pris- og lønnskompensasjon for året 1997. »
18.18.3 Post 79 Ymse tiltak
Tilskudd til musikkorps
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at det er viktig å sikre folk tilhørighet i sitt lokalsamfunn, enten de bor i by eller på landet. Dette syn må også reflekteres i hva folkevalgte prioriterer på statsbudsjettet.
Disse medlemmer viser til at det er en bred folkebevegelse i Norge som i særlig grad bærer disse kvalitetene i seg. Den norske korpsbevegelsen er uten like i noe annet land. Pr. 31. desember 1996 finnes det 1201 skolekorps og 667 amatørkorps (voksenkorps). Totalt 77.309 personer spiller i korps. Mange barn lærer ansvarsfølelse, punktlighet og iherdighet i forbindelse med skolekorps. Samfunnet har indirekte stor glede av den viktige funksjon korps har for å lede barn og ungdom i en god retning. Direkte betyr korpsmusikken svært mye f.eks. i forbindelse med feiring av nasjonaldagen. Det er derfor mange gode grunner til å støtte korpsbevegelsen.
Disse medlemmer viser til at det nedlegges et stort frivillig arbeid i denne virksomheten. Driften av korpset krever stor innsats både i form av øvinger, instruksjon og arrangementer og turer. Finansieringen av korpset krever en stor frivillig innsats både fra musikantene og fra foreldrene. Korps har svært store utgifter.
Disse medlemmer vil derfor gå inn for en årlig bevilgning over statsbudsjettet på kulturdepartementets budsjett til musikkorps. Korps kan søke om delfinansiering av kostnadene til investering og drift. Bevilgningen foreslås å være på 100 mill. kroner pr. år med årsvirkning for 1997 med 50 mill. kroner. Fondet bør vedlikeholdes med nye bevilgninger over statsbudsjettet i årene som kommer, i det omfang som viser seg påkrevet. Et korps skal som hovedregel ikke få støtte med mer enn inntil 25 % av korpsets faste årlige driftsbudsjett.
Disse medlemmer mener det bør være adgang til å søke om støtte til alle typer utgifter i forbindelse med korpsdrift. Dette inkluderer dirigent- og instruksjonsomkostninger, uniformer, instrumenter, noter, særskilte arrangement og reiser. Mange vet at korpsmusikkinstrumenter er svært dyre og at uniformer til skolekorps krever sitt. Disse medlemmer har likevel merket seg at for skolekorpsenes del utgjør utgiftene til instruksjon for mange skolekorps mer enn det dobbelte av f.eks. omkostningene til instrumenter. Dette bør reflekteres i de prioriteringer som ligger til grunn for å få støtte. Voksenkorps bruker mindre penger enn skolekorps både på instruksjon og instrumenter, både fordi de har nådd et visst musikalsk nivå og fordi instrumentenes levetid er lenger i voksenkorps enn i skolekorps. Disse medlemmer har likevel ikke funnet grunn til å utelukke voksenkorps fra mulighetene til å søke om midler. Amatørmusikkvirksomhet i voksenkorps skaper samhold og er uttrykk for en deltakerholdning til kulturen som i sin ytterste konsekvens er samfunnsbyggende og derved støtteverdig. Det vil f.eks. kunne være behov for supplerende finansiering i forbindelse med opptredener, stevner og spilleleirarrangement.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag om å bevilge 50 mill. kroner til korpsformål i 1997:
| Kap. 320 |
Allmenne kulturformål (jf. kap 3320) |
| |
79 Ymse tiltak, |
| |
forhøyes med |
kr |
50.000.000 |
| |
fra kr 39.218.000 til kr 89.218.000 |
18.19 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål
Stiklestad Nasjonale Kultursenter
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til tidligere vedtak om at Stiklestad Nasjonale Kultursenter har status som nasjonalt knutepunkt.
Flertallet mener at statens satsing for 1997 til dette knutepunktet må videreføres slik at den nasjonale oppgaven med å dokumentere og formidle Olavstradisjonen kan fylles på en faglig tilfredsstillende og publikumsmessig tilgjengelig måte. En slik nasjonal oppgave er ikke et avgrenset prosjekt til ett år, men en oppgave som skal utvikles videre.
Staten har et ansvar for å legge til rette for at kultursenteret kan fylle denne særskilte nasjonale oppgaven. Med en statlig satsing på 6 mill. kroner ligger statens tilskudd til kultursenteret godt innenfor den 60 % fordelingen av offentlig støtte som gjelder for knutepunkt, når en regner i forhold til støtten fra eierne Nord Trøndelag Fylkeskommune og Verdal kommune.
Flertallet mener at dette er en nødvendig basis for den nasjonale oppgaven og at det er i samsvar med tidligere planer og søknader.
18.20 Kap. 335 Pressestøtte
Tilskudd til ymse publikasjoner
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse peker på den vanskelige økonomiske situasjonen som Månedsavisa Blikk har kommet opp i. På grunn av sviktende inntekter og økte utgifter (pga. vansker med hensyn til teletorg-markedet, 50 % økt husleie til Statsbygg, samt fjerning av støtte til HIV-informasjonsarbeid som en konsekvens av Stortingets vedtak om reduksjon av bevilgningen til HIV/AIDS-forebyggende arbeid) har avisen kommet opp i store økonomiske problemer, noe som kan føre til at avisa i løpet av kort tid går inn. Disse medlemmer ville beklage dette sterkt all den tid avisen spiller en viktig rolle som demokratisk talerør, opinionsdanner og ombud i forhold til en del av befolkningen som fortsatt sliter med fordommer og usynliggjøring.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningene til Månedsavisen Blikk med 500.000 kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 335 |
Pressestøtte |
| |
76 Tilskudd til ymse publikasjoner, |
| |
forhøyes med |
kr |
500.000 |
| |
fra kr 35.199.000 til kr 35.699.000 |
18.21 Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling
18.21.1 Post 57 (ny) Tiltakspakke for utviklingskommuner
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til behandlingen av St.meld. nr. 31 (1996-1997) Om distrikts- og regionalpolitikken.
Disse medlemmer foreslår at det avsettes 5 mill. kroner på Kommunaldepartementets budsjett til et forprosjekt der hensikten er å forbedrede en tiltakspakke for å bidra til å snu flyttestrømmen. Midlene kan brukes til å engasjere forskningsmiljøer til å legge fram forslag til handlingsplaner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 552 |
Regionale programmer og tiltak for regional |
| |
utvikling |
| |
57 (ny) Tiltakspakke for utviklingskommuner, |
| |
bevilges med |
kr |
5.000.000 |
18.21.2 Post 58 (ny) Fond for hjemflytting
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse går inn for å opprette et fond med sikte på hjemflytting og kompetansetilføring til små lokalsamfunn.
Disse medlemmer viser til at « hjemflyttere » er en svært viktig ressurs for små lokalsamfunn. Dette er ofte folk med lokal tilhørighet som har vært ute og skaffet seg utdanning, yrkeserfaring og annen livserfaring. Disse ressursene vil kunne tilføre lokalsamfunn viktig kompetanse og livskraft.
Mange velger imidlertid ikke å flytte hjem. Årsakene kan være mange, men tilbud innenfor kultur, idrett, kommunikasjon, skole etc. kan alle være viktige forutsetninger for « hjemflytting ».
Disse medlemmer mener lokalsamfunnene selv må få det avgjørende ordet i hva som bør prioriteres for å fremme « hjemflytting ».
Disse medlemmer vil organisere fondet etter følgende mønster:
| - |
Fondet skal være et spleiselag mellom staten, fylker og kommuner. |
| - |
Lokalsamfunnene søker om midler enten ved kommunen, grendelaget, interesseorganisasjoner, idrettslag, arbeidsgiver eller lignende. Gjerne i et samarbeid mellom flere aktører. |
| - |
Fondet skal være fleksibelt i forhold til hvem som kan søke om midler, og hvordan midlene brukes. Fondets midler skal ikke brukes til det som anses som ordinære offentlige plikter som skole, vei, kloakk etc. Fondet skal rettes inn mot oppgaver som ligger i skjæringspunktet mellom privat og offentlig sektor. Midlene rettes inn mot nærings-, kultur og sosiale formål. |
| - |
Fondet etableres med 35 mill. kroner med sikte på å utvide rammene etterhvert. |
Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av det ovenstående følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen opprette et fond som tar sikte på å fremme hjemflytting til små lokalsamfunn i Distrikts-Norge. Fondet skal være fleksibelt med hensyn til hvem som kan søke om midler, og det skal innrettes mot nærings-, kultur og sosiale formål. »
| Kap. 552 |
Nasjonale programmer og tiltak for regional |
| |
utvikling |
| |
58 (ny) Fond for hjemflytting, |
| |
kan overføres, bevilges med |
kr |
35.000.000 |
18.22 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner
Post 64 Skjønnstilskudd
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til den invitasjon kommunalministeren har gitt til en del utvalgte kommuner om lokale utredninger om kommunesammenslåing. Kommunaldepartementet tilbyr en veileder for hvordan en slik analyse kan gjennomføres, og departementet vil også bidra med finansiering av analysen. Midler til dette skal tas fra skjønnsmidlene, og for 1997 er det tenkt brukt 3 mill.
Dette arbeidet settes i gang til tross for at stortingsflertallet gikk imot Regjeringens forslag om at det skulle settes i gang et nasjonalt inndelingsarbeid. Stortingsflertallet ønsker ikke tvangssammenslutning av kommuner, og heller ikke påtrykk ovenfra for å få til en slik prosess. Tvert imot må utredningsarbeid i forhold til kommunesammenslåing baseres på lokale behov og ønsker i de aktuelle kommuner.
Disse medlemmer vil motsette seg at det benyttes midler av skjønnspotten eller av andre poster under Kommunaldepartementets budsjett til det utredningsarbeidet som kommunalministeren har tatt initiativet til for å påskynde kommunesammenslåing.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til forslag om forhøyelse av post 64 under avsnitt 18.67 Rett til gratis hjemmetjenester.
18.23 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at Regjeringen foreslår økte bevilgninger til de statlige sykehusene som kompensasjon for lønnsøkningen. Disse medlemmer mener fylkeskommunene på samme vis må få kompensert de økte lønnskostnadene i sine sykehus. Siden Regjeringen ikke har kunnet legge fram eksakte tall for hva merkostnadene er for alle sykehusene, må disse medlemmer i denne omgang foreslå et antatt beløp. Regjeringen må så i budsjettet for 1998 komme tilbake med ytterligere forslag dersom dette viser seg å være for lite.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til Regjeringens forslag om en tilleggsbevilgning til statssykehusene utover tidligere avsetninger til lønnsoppgjøret, med henvisning til ny særavtale for sykehuslegene.
Disse medlemmer har merket seg at tariffoppgjøret i 1996 førte til redusert overgang av spesialister fra offentlige sykehus til privat virksomhet. Disse medlemmer er orientert om at produksjonen og kvaliteten ved norske sykehus har økt, men at flere sykehus nå står overfor nedbemanning som følge av manglende lønnsressurser.
Disse medlemmer vil bemerke at det må være likebehandling mellom statssykehusene og de fylkeskommunale sykehus, og at en eventuell tilleggsbevilgning til statssykehusene som foreslått, bør resultere i en tilleggsbevilgning også til fylkeskommunene.
Da bakgrunnstallene for den foreslåtte bevilgning til statssykehusene på 148 mill. kroner ikke er dokumentert, og da det derfor er vanskelig å beregne en tilsvarende bevilgning til fylkeskommunene, vil disse medlemmer foreslå en tilleggsbevilgning til fylkeskommunene på 300 mill. kroner. Samtidig ber disse medlemmer Regjeringen om å fremme en egen proposisjon om en eventuell ytterligere tilleggsbevilgning til fylkeskommunene når beregningsgrunnlaget er klarlagt.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
| Kap. 572 |
Rammetilskudd til fylkeskommuner |
| |
60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, |
| |
forhøyes med |
kr |
300.000.000 |
| |
fra kr 13.449.453.000 til kr 13.749.453.000 |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet registrerer at inntektsnivået for leger har steget kraftig de siste årene. Dette betales i det vesentligste av offentlige lønns - og trygdemidler vedtatt av folkevalgte organ. I et marked hvor det offentlige i sum etterspør flere legetimer enn det er tilgang på, opplever man et press som fører til at ulike offentlige instanser konkurrerer med hverandre om å skaffe seg nok legetjenester ved å tilby høgere lønn og betalingssatser. Resultatet er at lønnsbudsjetter ved sykehus og i kommuner sprekker og refusjoner fra Rikstrygdeverket stiger raskere enn planlagt.
Disse medlemmer forsvarer legenes frie organisasjonsrett og deres forhandlings- og streikerett. Det må imidlertid være en rimelig balanse mellom rettigheter og plikter slik at befolkningen i alle deler av landet gis en tilfredsstillende legedekning til en fornuftig samfunnsmessig kostnad. Slik legenes inntektsdannelse skjer i dag blir manglende tilgang på legetimer utnyttet på en slik måte at en overskrider det som er en fornuftig samfunnsmessig kostnad.
Disse medlemmer har merket seg at Stortinget stadig diskuterer krav om tilleggsbevilgninger til helsesektoren uten at en kan registrere tilsvarende økning i behandlingstilbudet.
Disse medlemmer vil at denne situasjonen bringes under kontroll ved at arbeidsgiver for samtlige offentlige sjukehus koordinerer sin lønnspolitikk for å samle forhandlingsstyrke overfor legenes fagorganisasjon. Disse medlemmer vil bemerke at heving av legers inntekter må skje tilsvarende som for andre arbeidstakergrupper og at partene i arbeidslivet har ansvaret for dette. Økning av de økonomiske rammene ut over dette må forutsettes å føre til økning i antallet utførte legetimeverk og tilsvarende økning i behandlingstilbudet.
Disse medlemmer ber om at Regjeringen kommer tilbake med forslag til koordinering av de offentlige helseinstitusjoners lønnspolitikk i forbindelse med budsjettet for 1998.
18.24 Kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at arbeidsmarkedsetaten har vokst kraftig de senere årene. I 1989-90 hadde etaten i overkant av 2.000 stillinger. I dag med en ledighet som er tilbake på et tilsvarende nivå og der utviklingen er positiv har etaten over 4.000 stillinger. Disse medlemmer mener den positive utviklingen i arbeidsmarkedet også må få konsekvenser for arbeidsmarkedsetaten. Disse medlemmer vil videre vise til at myndighetene ved å åpne for privat arbeidsutleie og privat arbeidsformidling kan redusere presset på den offentlige formidlingstjenesten.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 590 |
Arbeidsmarkedsetaten |
| |
01 Lønn og godtgjørelser, |
| |
nedsettes med |
kr |
40.000.000 |
| |
fra kr 941.060.000 til kr 901.060.000 |
18.25 Kap. 651 Forsøksvirksomhet
18.25.1 Post 70 Tilskudd til spesielle formål
Mental Helses hjelpetelefon
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse er kjent med at antall henvendelser til Mental Helses hjelpetelefon er sterkt økende. Det er viktig at mental Helse får økte ressurser slik at de kan øke aktiviteten å gi hjelp til flere mennesker med psykiske problemer. Disse medlemmer vil nedenfor foreslå å øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner.
Gjeldsofferalliansen
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil øke bevilgningen på 651 post 70 med ytterligere 0,5 mill. kroner til Gjeldsofferalliansen. Forslaget til samlet økning under post 70 blir etter dette 2 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 651 |
Forsøksvirksomhet, opplysningsvirksomhet m.v |
| |
i sosialsektoren |
| |
70 Tilskudd til spesielle formål, |
| |
forhøyes med |
kr |
2.000.000 |
| |
fra kr 7.942.000 til kr 9.942.000 |
18.25 Post 73 (ny) Tilskudd til Landsforeningen Rettferd for Tapere
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til Dok.nr.8:72 (1996-1997) der det fremmes forslag om at Landsforeningen Rettferd for tapere blir gitt en fast plass på satstbudsjettet med 1 mill. kroner i året. Disse medlemmer støtter dette og vil foreslå at det bevilges 500.000 kroner til Landsforeningen Rettferd for tapere over kap. 651.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse foreslår:
| Kap. 651 |
Forsøksvirksomhet |
| |
73 (Ny) Landsforeningen Rettferd for tapere, |
| |
bevilges med |
kr |
500.000 |
18.26 Kap. 674 Handlingsplan for funksjonshemmede
18.26.1 Post 60 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede
Brukerstyrt personlig assistanse
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at Stortinget ved behandlingen av Velferdsmeldingen ba Regjeringen gjøre forsøksprosjekter med personlige assistenter til et fast tilbud. Forsøket med personlige assistenter i en rekke kommuner i landet har vært tilfredsstillende, og de personlige assistentene har vært til uvurderlig nytte for mange funksjonshemmede. Ordningen bør derfor etter disse medlemmers syn utvides betydelig.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 674 |
Handlingsplan for funksjonshemmede |
| |
60 Tilskudd til assistenter for |
| |
funksjonshemmede, |
| |
forhøyes med |
kr |
10.000.000 |
| |
fra kr 9.600.000 til kr 19.600.000 |
18.27 Kap. 718 Handlingsprogram for redusert spedbarnsdødelighet
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at sosialkomiteen i B.innst.S.nr.11 (1996-1997) ga klare signaler om at krybbedødsforskningen må opprettholdes. Det er derfor skuffende at Sosial- og helsedepartementet har avslått søknad om bevilgninger til et nytt forskningsprogram om spedbarnsdødelighet.
Disse medlemmer mener det er svært viktig å videreføre forskningsinnsatsen vedrørende krybbedød og nyfødtmedisin, og vil der foreslå å øke bevilgningen til dette formål med 3 mill. kroner slik at det nye forskningsprogrammet kan komme i gang.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 718 |
Handlingsprogram for redusert |
| |
spedbarnsdødelighet |
| |
(ny) Tilskudd til forskningsprogram, |
| |
bevilges med |
kr |
3.000.000 |
18.28 Kap. 719 Andre forebyggende tiltak
Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at Stortinget i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1997 vedtok en reduksjon på 2 mill. kroner i bevilgningene knyttet til arbeidet med handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien. Forebygging av HIV-smitte er samfunnsøkonomisk lønnsomt i forhold til å behandle de som er smittet og utvikler AIDS.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningene under post 719.70 med 2 mill. kroner for å bringe bevilgningene tilbake på 1996-nivå. Disse medlemmer ber videre Regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av myndighetenes innsats når det gjelder HIV/AIDS i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 1998. Situasjonen på dette området er i rask endring, noe som krever en kontinuerlig årvåkenhet fra bevilgende myndigheter i spørsmålet om hvordan nye utfordringer og muligheter skal benyttes.
Disse medlemmer foreslår:
| Kap. 719 |
Andre forebyggende tiltak |
| |
70 Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien m.v, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
2.000.000 |
| |
fra kr 19.780.000 til kr 21.780.000 |
18.29 Kap. 760 Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste
18.29.1 Post 64 Utstyrsinvesteringer
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, vil legge vekt på at en oppdatering av medisinsk utstyr f.eks røntgenutstyr og sterkere satsing på innføring av IT i helsesektoren.
Flertallet fremmer følgende forslag:
| Kap. 760 |
Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste |
| |
64 Utstyrsinvesteringer, |
| |
forhøyes med |
kr |
100.000.000 |
| |
fra kr 50.000.000 til kr 150.000.000 |
18.29.2 Post 68 Tilskudd til styrking av tilbudet i psykisk helsevern
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til behandlingen av St.meld. nr. 25 (1996-1997) der det slås fast at det er brister i alle ledd i behandlingskjeden for mennesker med psykiske lidelser. Disse medlemmer mener det er viktig å komme i gang så raskt så mulig med å få lagt planer i alle fylker for den videre utvikling og utbygging av de psykiatriske helsetilbudene. Disse medlemmer vil understreke at det er spesielt viktig å prioritere barne- og ungdomspsykiatrien. Ikke alle fylker har egne institusjoner for barne- og ungdomspsykiatriske pasienter. Det må snarest bygges ut tilbud for å hjelpe disse barna på en god måte. Det må også satses betydelig opprusting av våre psykiatriske sykehus og poliklinikker.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at Lønning II-utvalget igjen har dokumentert at dagens tilbud innenfor barne- og ungdomspsykiatrien er kritikkverdig. Disse medlemmer vil prioritere en heving av standard og omfang av det barne- og ungdomspsykiatriske tilbudet, og foreslår å øke bevilgningen under kap. 760 post 68 med 100 mill. kroner, og under kap. 761 post 62 med 50 mill. kroner. Disse medlemmer er kjent med at store og tilfeldige bevilgninger kan gi problemer for en stabil utvikling og faglig forsvarlig utvikling av tilbudet. Disse medlemmer legger derfor til grunn at Stortingets bevilgning for annet halvår 1997 skal utgjøre et minimum for budsjettet for 1998, og at varige løsninger derfor kan finnes på basis av denne bevilgningen.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:
| Kap. 760 |
Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste |
| |
68 Tilskudd til styrking av tilbudet i psykisk |
| |
helsevern, |
| |
forhøyes med |
kr |
100.000.000 |
| |
fra kr 409.300.000 til kr 509.300.000 |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til forslag under avsnitt 18.30 om å forhøye bevilgningen under kap. 761 post 62 med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet en rekke forslag til økte bevilgninger for å styrke psykiatrien, bl.a. i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1997. Disse medlemmer konstaterer at det er flertall for en styrking på tilsammen 150 mill. kroner av barne- og ungdomspsykiatrien i forbindelse med behandlingen av Revidert Nasjonalbudsjett for 1997 - og slutter seg til disse uten å fremme egne primærforslag.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen har merket seg innstillingen fra Lønning II-utvalget, og deler den oppfatning at psykiatrien bør styrkes. Dette medlem vil understreke at denne styrkingen ikke utelukkende er avhengig av større bevilgninger, men også av at organiseringen gjennomgås slik at de penger som brukes på sektoren i større grad allokeres til pasientrettede tiltak. Dette medlem erkjenner dog at det også vil være behov for noe økte ressurser. Dette medlem er imidlertid av den oppfatning at det er uheldig at behandlingen av Revidert Nasjonalbudsjett i større og større grad bærer preg av å være en ny budsjettbehandling, og vil derfor ikke gå inn på nye bevilgningsforslag av denne størrelsesorden her. Dette medlem vil understreke at Regjeringen må komme tilbake men en styrking av psykiatrien i budsjettet for 1998.
18.30 Kap. 761 Kommunenes helse- og sosialtjeneste
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:
| Kap. 761 |
Kommunenes helse- og sosialtjeneste |
| |
62 Tilskudd til psykiatri i kommuner, |
| |
forhøyes med |
kr |
50.000.000 |
| |
fra kr 290.000.000 til kr 340.000.000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under avsnitt 18.29.2 om behovet for økt innsats innenfor barne- og ungdomspsykiatrien.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til behandlingen av St.meld. nr. 25 (1996-1997) der det slås fast at det er brister i alle ledd i behandlingskjeden for mennesker med psykiske lidelser. Disse medlemmer vil understreke at psykisk syke er 80-90 % av tida i hjemkommunen, mens kompetansen og pengene ligger i institusjonene og spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener tilbudene i kommunene må bygges kraftig ut. Det vil være det ordinære hjelpeapparatet i kommunen som må stille opp og samarbeide for å legge forholdene bedre til rette. Disse medlemmer mener det er viktig å komme i gang så raskt så mulig med å få lagt planer i alle kommuner for den videre utvikling og utbygging av de psykiatriske helsetilbudene. Disse medlemmer mener det må utarbeides en forpliktende handlingsplan for psykiatrien som omfatter behovet for tjenestetilbud, tidsrammer for gjennomføring og en økonomisk forpliktene opptrappingsplan for det øremerkede tilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
| Kap. 761 |
Kommunenes helse- og sosialtjeneste |
| |
62 Tilskudd til psykiatri i kommuner, |
| |
forhøyes med |
kr |
200.000.000 |
| |
fra kr 290.000.000 til kr 490.000.000 |
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader under pkt. 18.29.2 ovenfor.
18.31 Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å styrke tilskuddsordningen til samlivstiltak. Ordningen har vært etterspurt og det er gitt tilskudd til en rekke forskjellige tiltak i regi av organisasjoner, menigheter, helsestasjoner og andre. Også her er det behov for et vidt spekter av tiltak for å nå ulike målgrupper.
Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det satses på forebyggende arbeid innen familievernet. Bevilgningene til forebyggende familievern er redusert i forhold til budsjettet for 1996. Dette er et område hvor det i stedet bør satses mer midler. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 3,5 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 830 |
Foreldreveiledning og samlivstiltak |
| |
70 Samlivstiltak, |
| |
forhøyes med |
kr |
3.500.000 |
| |
fra kr 2.500.000 til kr 6.000.000 |
18.32 Kap. 841 Familievern
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, mener det er nødvendig å styrke det forebyggende arbeid innen familievernet. I denne forbindelse gjør familievernkontorene en omfattende og viktig innsats. Mange kontorer har lange ventelister for personer som ønsker hjelp til å komme gjennom krisesituasjoner. Dette er problemer som det ofte er viktig å få rask hjelp til å løse.
Flertallet vil også peke på at meklingsordningen i forbindelse med samlivsbrudd tar mye av familievernkontorenes tid. Det er viktig også å styrke denne delen av kontorenes arbeidsområde.
Flertallet vil foreslå å øke bevilgningen til familievernkontorene med 5 mill. kroner og fremmer følgende forslag:
| Kap. 841 |
Familievern |
| |
60 Tilskudd til familievernkontorer, |
| |
forhøyes med |
kr |
5.000.000 |
| |
fra kr 101.700.000 til kr 106.700.000 |
18.33 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.m.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at tilknytning til arbeidsmarkedet er en helt sentral og avgjørende faktor i forhold til fordelingspolitikken.
Disse medlemmer går inn for at det avsettes midler over statsbudsjettet slik at ulike prøveordninger med deling av arbeid kan komme i gang. En slik satsing vil gi verdifull « drahjelp » til kommuner for igangsetting av f.eks. forsøk med 6-timersdag for enkelte grupper av arbeidstakere - slik vi har sette at eksempelvis Oslo kommune har gjort.
Disse medlemmer viser til at svært mange helse- og omsorgsarbeidere jobber deltid. Disse medlemmer vil videre peke på at behovet for arbeidskraft i disse sektorene er store i årene som kommer, ikke minst sett på bakgrunn av behovene innenfor eldreomsorgen. Disse medlemmer mener det er viktig at staten bidrar med stimulanseordninger for å sikre langsiktig, stabil og velkvalifisert arbeidskraft innenfor disse områdene. Disse medlemmer mener forsøksordninger med 6-timersdag er ett slikt virkemiddel som bl.a. kan bidra til å redusere sykefravær og slitasjeskader.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at det avsettes 5 mill. kroner over kap. 846 post 70 til dette formålet:
| Kap. 846 |
Familie- og likestillingspolitisk |
| |
forskning, opplysningsarbeid m.m. |
| |
70 Tilskudd, |
| |
forhøyes med |
kr |
5.000.000 |
| |
fra kr 16.140.000 til kr 21.140.000 |
18.34 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse noterer at Regjeringen i langtidsprogrammet sier at den vil legge særlig vekt på å bedre oppvekstvilkårene for de dårligst stilte. Regjeringen reduserte bevilgningene til barnevernet med 20 mill. kroner i budsjettet for 1997, og ingen konkret nye tiltak er foreslått. Regjeringen mente at kommunene må ta en større del av ansvaret for barnevernet. Disse medlemmer er bekymret for at arbeidet for de mest vanskeligstilte barn, de familiene som sliter mest, og de som har størst behov for samfunnets hjelp, kan bli taperne i reformenes tidsalder, der kommunene får stadig flere oppgaver og bevilgningene ikke dekker utgiftene kommunene må påta seg. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til bl.a. kvalitetssikring av institusjonstilbudene, oppfølging av forebyggingsplanene, styrking av kompetanseheving, veiledning, forskning og utvikling og opplysningsarbeid som viktige elementer i det nasjonale ansvaret for å heve kvaliteten innen barnevernet, og øke tilliten til dette viktige området i vår velferdsstat.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 854 |
Tiltak i barne- og ungdomsvernet |
| |
63 Særskilte tiltak, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
10.000.000 |
| |
fra kr 10.500.000 til kr 20.500.000 |
| |
71 Forskning, utvikling og |
| |
opplysningsarbeid m.v, |
| |
forhøyes med |
kr |
10.000.000 |
| |
fra kr 10.800.000 til kr 20.800.000 |
18.35 Kap. 856 Barnehager
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil peke på at Regjeringens påståtte satsing på barnehager og mål om full barnehagedekning innen år 2000, ikke har resultert i en økonomisk satsing for 1997. Stortingsflertallet fulgte Regjeringens forslag om å videreføre det statlige driftstilskuddet til barnehagene på 1996-nivå ved budsjettbehandlingen for 1997. Det har bl.a hatt som følge økt foreldrebetalingen og at både private og kommunale barnehageplasser er nedlagt. Resultatet for 1997 kan bli en reduksjon i antallet barnehageplasser, og ikke 13.000 nye plasser slik Regjeringen forventer.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 856 |
Barnehager |
| |
60 Driftstilskudd, |
| |
overslagsbevilgning, forhøyes med |
kr |
80.000.000 |
| |
fra kr 4.170.600.000 til kr 4.250.600.000 |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at det har vist seg at barnehageplasser som blir ledig som følge av at 6-åringene får et obligatorisk skoletilbud høsten 1997, i mange tilfeller ikke er erstattet av plasser for barn under 3 år. En av grunnene er at disse plassene er adskillig dyrere i drift. Disse medlemmer mener at omstillingstilskuddet som ble foreslått fra Regjeringen er langt fra tilstrekkelig for å oppfylle målet om å omgjøre 4.000 plasser fra 6-åringene til plasser for barn under 3 år. Regjeringens forslag vil innebære maksimalt 2.150 nye plasser til de yngste barna.
Disse medlemmer vil peke på at det i løpet av 1997 bør etableres minst 12.500 nye plasser for barn under 3 år dersom målet om full behovsdekning innen år 2000 skal nås. Disse medlemmer mener at stimuleringstilskuddet bør gjeninnføres til målet om full behovsdekning er nådd.
Skal målsettingen om full behovsdekning innen år 2000 nås, mener disse medlemmer at de statlige driftstilskuddssatsene må økes.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 856 |
Barnehager |
| |
61 (Ny) Stimuleringstilskudd, |
| |
overslagsbevilgning, bevilges med |
kr |
37.500.000 |
| |
63 Omstillingstilskudd, |
| |
overslagsbevilgning, forhøyes med |
kr |
20.208.330 |
| |
fra kr 21.500.000 til kr 41.708.330 |
18.36 Kap. 923 Forsknings- og utviklingskontrakter
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til B.innst.S.nr.8 (1996-1997) der en samlet komité uttaler:
|
« Komiteen viser til den betydning forskning og utvikling har for økt verdiskaping og for konkurranseevnen. Teknologiutvikling, kunnskap og kompetanse må gis høy prioritet. Komiteen viser til at OFU og IFU-kontrakter blir framhevet som et godt egnet virkemiddel for næringslivet. Komiteen understreker at det er viktig med et nært samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og myndighetene. » |
Disse medlemmer er helt enig i slike vurderinger, og mener derfor at bevilgningen til forsknings- og utviklingskontrakter må styrkes.
Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å fremme følgende forslag:
| Kap. 923 |
Forsknings- og utviklingskontrakter |
| |
70 Tilskudd, |
| |
forhøyes med |
kr |
6.000.000 |
| |
fra kr 183.000.000 til kr 189.000.000 |
18.37 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil understreke den betydning det har for fiskere og sjøfolks velferd at det er opprettet velferdsstasjoner langs kysten som kan gi tilbud og skape et miljø de kan finne seg hjemme i. Disse medlemmer vil videre vise til B.innst.S.nr.8 (1996-1997) der komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet « erkjenner den betydning driften av velferdsstasjonene har for fiskerne langs kysten ». Disse medlemmer vil videre vise til Senterpartiets merknad i Innst.S.nr.8 (1996-1997). På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:
| Kap. 1050 |
Diverse fiskeriformål |
| |
71 Sosiale tiltak for fiskerne, |
| |
forhøyes med |
kr |
1.500.000 |
| |
fra kr 1.500.000 til kr 3.000.000 |
18.38 Kap. 1114 Statens næringsmiddeltilsyn
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under avsnitt 11.1 foran og fremmer følgende forslag:
| Kap. 1114 |
Statens næringsmiddeltilsyn |
| |
51 Tilskudd til fondet for statlig |
| |
næringsmiddeltilsyn i kommunene, |
| |
forhøyes med |
kr |
5.000.000 |
| |
fra kr 38.885.000 til kr 43.885.000 |
18.39 Kap. 1159 Til gjennomføring av reindriftsavtalen
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at vinteren 1996/97 har vært svært vanskelig for reindrifta i store deler av Nord-Norge. Store snøfall med etterfølgende mildvær har ført til at reineiere har måtte gjennomføre ekstraordinær flytting og foring av rein. Dette har medført store økonomiske utlegg kombinert med store tap av dyr. Det vil bli lav kalvetilvekst som følge av dårlig fysisk kondisjon hos simlene. Disse ekstraordinære klimatiske forhold har i sum ført til betydelige økonomiske tap for reineiere. Disse medlemmer mener at det er et samfunnsansvar å bistå ved å dekke deler av disse tap over statsbudsjettet. På denne bakgrunn går disse medlemmer inn for en tilleggsbevilgning på 5 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1159 |
Til gjennomføring av reindriftsavtalen |
| |
83 (Ny) Tiltak for reindrifta som har lidd |
| |
ekstraordinære tap i sammenheng med |
| |
ekstreme værforhold i Finnmark og |
| |
Troms vinteren 1996/97, |
| |
bevilges med |
kr |
5.000.000 |
18.40 Kap. 1310 Flytransport
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at etableringen av oljebase i Brønnøysund vil medføre betydelige endringer av passasjerantallet for Brønnøysund lufthavn, og vil medføre store kapasitetsproblemer på Widerøes ruter. For å øke frekvensen ønsker disse medlemmer at det forhandles fram en egen tilleggsavtale, og vil foreslå at det bevilges 3 mill. kroner til dette formålet:
| Kap. 1310 |
Flytransport |
| |
70 Tilskudd til innenlandske flyruter, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
3.000.000 |
| |
fra kr 235.000.000 til kr 238.000.000 |
18.41 Kap. 1320 og 1321 Vegadministrasjon
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, går inn for å redusere bevilgningen til vegadministrasjon med 100 mill. kroner til dekning av merbehov som følge av andre forslag i denne innstilling. Flertallet viser til forslag under avsnitt 12.3 vedrørende kap. 1320 Vegadministrasjon post 01.
Flertallet fremmer følgende forslag:
| Kap. 1320 |
Vegadministrasjon (jf. kap. 4320) |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
nedsettes med |
kr |
10.000.000 |
| |
fra kr 424.000.000 til kr 441.000.000
|
| Kap. 1321 |
Drift av statsveger |
| |
23 Vedlikehold og drift |
| |
nedsettes med |
kr |
49.600.000 |
| |
fra kr 3.831.700.000 til kr 3.335.700.000 |
18.42 Kap. 1322 Statens veganlegg
18.42.1 Post 30 Riksveganlegg
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil foreslå å øke kap. 1322, post 30 med 4,1 mill. kroner. Midlene skal øremerkes rv 769 Hofles-Skagakorsen i Nord-Trøndelag.
| Kap. 1322 |
Statens veganlegg (jf. kap. 4322) |
| |
30 Riksveganlegg, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
4.100.000 |
| |
fra kr 3.872.200.000 til kr 3.876.300.000 |
18.43 Kap. 1323 Tilskudd til fylkesveganlegg
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at bevilgningene til fylkesveger er sterkt redusert de siste årene. For å heve standarden på fylkesvegene vil disse medlemmer foreslå å øke bevilgningen til dette formål. Disse medlemmer fremmer forslag om å øke bevilgningen på posten 1323 med 200 mill. kroner, hvorav 75 mill. kroner øremerkes til « Aksjon skoleveg ». Disse medlemmer vil bemerke over det lave innsatsnivået som Regjeringen har lagt opp til innen denne sektoren, og viser til at det behovet for økt innsats som obligatorisk skolestart for 6-åringer medfører.
| Kap. 1323 |
Tilskudd til fylkesveganlegg |
| |
60 Tilskudd til fylkesveganlegg og Aksjon |
| |
skoleveg m.v, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
200.000.000 |
| |
fra kr 162.900.000 til kr 362.900.000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.14 (1995-1996). Disse medlemmer vil her foreslå at det bevilges 75 mill. kroner til « Aksjon skoleveg ».
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1323 |
Tilskudd til fylkesveganlegg |
| |
60 Tilskudd til fylkesveganlegg og Aksjon |
| |
skoleveg m.v, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
75.000.000 |
| |
fra kr 162.900.000 til 237.900.000 |
18.44 Kap. 1350 Jernbaneverket
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse ser på jernbane som et miljømessig godt alternativ, og mener det er nødvendig med en betydeligere sterkere satsing enn det Regjeringen har lagt opp til i 1997. En moderne jernbane har et stort potensiale når det gjelder så vel person som godstransport, og disse medlemmer ser det som en hovedutfordring å vri både person og godstransport over fra vei til jernbane. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til investering i kjørevegen med 250 mill. kroner, og vil fremme følgende forslag:
| Kap. 1350 |
Jernbaneverket (jf. kap. 4350) |
| |
30 Investering i linjen, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
250.000.000 |
| |
fra kr 1.245.000.000 til kr 1.495.000.000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har til behandling Norsk Jernbaneplan og Norsk Veg- og Vegtrafikkplan for perioden 1998-2001. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i disse innstillingene har foreslått en kraftig økning i bevilgningene til jernbane for neste periode. Disse medlemmer konstaterer at Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har laget et felles opplegg som resulterer i påplusninger på veg med nesten 5 mrd. kroner i første fireårsperiode, mot beskjedne 600 mill. kroner på jernbane i samme periode.
Disse medlemmer viser videre til at Sosialistisk Venstreparti ved budsjettbehandlingen for 1997 fremmet forslag om betydelige påplusninger til jernbanens infrastruktur, og kan allerede nå røpe at Sosialistisk Venstreparti ved høstens budsjettbehandling også kommer til å foreslå påplusninger til nødvendige investeringer i sporet, med mindre Regjeringen da kommer med forslag om å øke innsatsen opp mot 3 mrd. kroner årlig. Endelig vil disse medlemmer slå fast at det kommer til å være Sosialistisk Venstrepartis politikk framover å fremme forslag i tråd med partiets forslag i Norsk Jernbaneplan ved de ordinære budsjettbehandlingene i Stortinget, slik normal prosedyre er i Stortinget.
18.45 Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner
Miljøheimevernet
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre er av den oppfatning at det er behov for å styrke de krefter som bidrar til å spre informasjon og råde forbrukerne i konkrete forbrukerspørsmål og i matpolitisk sammenheng. Disse medlemmer mener at et viktig tiltak i så måte vil være å opprette et uavhengig kompetansesenter for matpolitiske spørsmål knyttet til Miljøheimevernet.
Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 1401 post 70 med 5 mill. kroner slik at Miljøheimevernet kan opprette et kompetansesenter for matpolitiske spørsmål uten politisk binding til myndighetene.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1401 |
Opplysningsvirksomhet, tilskudd til |
| |
organisasjoner |
| |
70 Tilskudd til miljøvernorganisasjoner, |
| |
forhøyes med |
kr |
5.000.000 |
| |
fra kr 21.189.000 til kr 26.189.000 |
18.46 Kap. 1410 Miljøvernforskning
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse har merket seg at Regjeringen i St.meld. nr. 40 (1996-1997) om Forbrukersikkerhet og matkvalitet fremhever den uavhengige, ikke næringsrettede forskning på matområdet som særlig viktig. Disse medlemmer deler denne vurderingen og vil på denne bakgrunn gå inn for at det bevilges 5 mill. kroner til en egen tilskuddsordning for ikke næringsrettet uavhengig forskning på mat.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1410 |
Miljøvernforskning |
| |
73 (ny) Tilskudd til uavhengig, ikke |
| |
næringsrettet matforskning, |
| |
bevilges med |
kr |
5.000.000 |
Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake med forslag til hvordan den uavhengige, ikke næringsrettede forskningen på mat kan styrkes ytterligere i forbindelse med sitt forslag til statsbudsjett for 1998.
18.47 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at en særskilt ordning med boliglån for statsansatte ikke er nødvendig i en situasjon med et godt fungerende kapitalmarked.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Ordningen med boliglån til statsansatte opphører fra 1. juli 1997. »
| Kap. 1544 |
Boliglån til statsansatte |
| |
90 Lån, |
| |
overslagsbevilgning, nedsettes med |
kr |
25.000.000 |
| |
fra kr 50.000.000 til kr 25.000.000 |
18.48 Kap. 1820 Norges Vassdrags- og energiverk
18.48.1 Post 72 Tilskudd til investeringer i ledningsnett
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til merknad og forslag om styrking av denne posten i B.innst.S.nr.9 (1996-1997). I St.prp. nr. 51 (1994-1995) ble tilskuddsbehovet anslått til å være i størrelsesorden 80 mill. kroner årlig dersom det skal være mulig å oppnå tilnærmet like overføringstariffer i hele landet. Det ble pekt på at en reduksjon i bevilgningene til dette formålet ville være uforenlig med målet om å arbeide for mest mulig like overføringstariffer i alle deler av landet. Disse medlemmer viser til de siste ukers debatt om fritak fra leveringsplikten, og mener at utfordringene på dette området åpenbart er i ferd med å bli større. Behovet for å bringe bevilgningene opp på et nivå som gjør det mulig å sikre tilnærmet like overføringstariffer i hele landet har følgelig blitt større.
Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 1820 post 72 med 30 mill. kroner. Det fremmes følgende forslag:
| Kap. 1820 |
Norges vassdrags- og energiverk |
| |
72 Tilskudd til investeringer i ledningsnett |
| |
forhøyes med |
kr |
30.000.000 |
| |
fra kr 20.000.000 til kr 50.000.000 |
18.48.2 Haldenvassdraget
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til at Stortinget i B.innst.S.nr.9 (1996-1997) bevilget et tilskudd til Haldenvassdraget kanalselskap på 2 mill. kroner for 1997 til infrastrukturelle tiltak/opprustningsbehov knyttet til selve kanalanlegget. Omsøkt finansieringsbehov fra kanalselskapet var på 7 mill. kroner.
I tilknytning til tilskuddsbevilgninger uttalte komiteens flertall følgende:
|
« Flertallet vil imidlertid finne det naturlig at man også denne gang tar sikte på å regulere det videre statlige engasjement gjennom en fremforhandlet avtale som også bør avklare i hvilket omfang etablerte finansierings- og tilskuddsordninger kan inngå i det samlede finansieringsopplegg. » |
Flertallet er gjort kjent med at departementet i arbeidet med utarbeidelse av nevnte avtale har lagt til grunn at stortingsvedtaket om tilskuddsbevilgning på 2 mill. kroner er å forstå som et ekstraordinært engangstilskudd.
Flertallet vil i den forbindelse vise til at det statlige engasjement bl.a. var begrunnet med en vurdering av kanalens kulturhistoriske betydning og næringspolitiske potensiale. Videre ble det trukket paralleller til statens engasjement i opprustning av, og infrastrukturelle tiltak i Telemarkskanalen. Flertallets klare intensjon med henvisningen til å avtaleregulere « det videre statlige engasjement » var å avklare i hvor stor grad de resterende 5 mill. kroner av finansieringsbehovet kan dekkes gjennom etablerte finansierings- og tilskuddsordninger og hvor stor andel som må dekkes gjennom tilskudd over post 32 under NVEs budsjett innenfor forutsetningen om at finansieringsbehovet samlet sett blir dekket. Flertallet finner det videre naturlig at fremdrift og andre praktiske og formelle sider ved et videre statlig engasjement blir regulert i avtalen. Tilskuddet på 2 mill. kroner forutsettes utløst mot dokumenterte plan- og investeringsutgifter til de omsøkte prosjekter.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremforhandle en avtale med Haldenvassdragets Kanalselskap om det videre statlige engasjement i Haldenkanalen i form av direkte tilskudd over NVEs budsjett samt andre ordinære statlige finansierings/tilskuddsordninger innenfor en ramme på 5 mill. kroner gjeldende fra og med 1998. Tidligere bevilget tilskudd for 1997 på 2 mill. kroner forutsettes i tillegg utbetalt mot nærmere dokumentasjon. »
18.49 Kap. 1825 Energiøkonomisering
18.49.1 Post 50 (ny)
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at statsministeren har tatt til orde for å opprette et fond med sikte på forskning og utvikling av ny, ren energi. Disse medlemmer viser til at disse partiene flere ganger har fremmet et slikt forslag - senest i B.innst.S.nr.I (1996-1997). Disse medlemmer har ikke samlet flertall for dette forslaget tidligere, men regner med at det ligger bedre til rette nå etter statsministerens initiativ.
Disse medlemmer går inn for å opprette et energifond som en andel av avsetningene til Statens Petroleumsfond, med hovedformål å finansiere forskning, utvikling og anvendelse av nye energikilder som sol-, vind- og bioenergi.
Disse medlemmer mener Norge må starte omleggingen til en mer bærekraftig energipolitikk nå. Etterhvert som olje- og gassressursene tappes ut, må det satses på fornybare energikilder som også framtidige generasjoner kan nyttiggjøre seg.
Disse medlemmer mener fondet bør brukes til å gi norske forskningsmiljøer og næringsliv en stimulans til å komme mer i forkant av utviklingen enn hva som er situasjonen i dag.
Disse medlemmer mener en satsing på ny, ren energi ved hjelp av et energifond vil være en viktig stimulans for å gi Norge en mer konkurransedyktig framtid på dette området.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen opprette et energifond for forskning, utvikling og anvendelse av nye fornybare energikilder. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
| Kap. 1825 |
Energiøkonomisering |
| |
50 Energifond, |
| |
kan overføres, bevilges med |
kr |
500.000.000 |
18.49.2 Post 71 og 72
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse ønsker en langt mer offensiv politikk enn den Regjeringen og stortingsflertallet legger opp til når det gjelder energisparing og satsing på nye fornybare alternative energikilder. Disse medlemmer mener det er avgjørende at det settes i gang et nasjonalt program for satsing på energiøkonomisering som kan bidra til redusere strømforbruket.
Disse medlemmer vil derfor ta til orde for at Regjeringen i forbindelse med sitt forslag til statsbudsjett for 1998 utarbeider en nasjonal handlingsplan for satsing på energisparing og nye fornybare alternative energikilder. Målsettingen må være å spare minst 10 TWh innen utgangen av år 2001. Videre bør det i samme tidsrom skapes ny produksjonskapasitet tilsvarende 5 TWh i form av nye fornybare alternative energikilder (sol-, vind-, bølge- og bioenergi).
Disse medlemmer foreslår derfor:
a.
| Kap. 1825 |
Energiøkonomisering |
| |
71 (ny) Tilskudd til enøktiltak, |
| |
bevilges med |
kr |
50.000.000 |
| |
72 Tilskudd til introduksjon av ny |
| |
energiteknologi og bioenergi, |
| |
forhøyes med |
kr |
75.000.000 |
| |
fra kr 91.000.000 til kr 166.000.000 |
« b.
Stortinget ber Regjeringen legge fram et nasjonalt program for satsing på energisparing og nye fornybare energikilder i sitt forslag til statsbudsjett for 1998. Målsettingen må være å spare minst 10 TWh innen utgangen av år 2001. Videre bør det i samme tidsrom skapes ny produksjonskapasitet tilsvarende 5 TWh i samme tidsrom i form av nye fornybare alternative energikilder (sol-, vind-, bølge- og bioenergi). »
« c.
Stortinget ber Regjeringen om at tilskudd til enøktiltak i boliger gjeninnføres. Den regulære satsen for statstilskudd settes til 30 % av investeringskostnadene. »
« d.
Stortinget ber Regjeringen om å innføre invsteringsstøtte til installasjon av biobrensel-, sol- og vindkraftanlegg, og varmepumper og vannbårne varmesystemer i den forbindelse. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener satsingen på nye energiformer og ny energiteknologi er meget liten i Norge. Disse medlemmer viser til at vindkraft er en energikilde som nesten ikke er prøvd ut i Norge. I en rekke andre land som f.eks. Danmark har denne energiformen i en årrekke vært benyttet - med stor suksess. I Danmark er det nå omlag 4000 vindmøller i drift. Teknologisk utvikling har ført til at vindkraft snart er konkurransedyktig med vannkraft.
Disse medlemmer viser til at det i Ytre Namdal er bygd 5 vindmøller, som er de eneste i Norge. Disse vindmøllene gir strøm til 190 husstander. En ytterligere utbygging er under planlegging. Planlegging av liknende prosjekter foregår også andre steder.
Disse medlemmer ser en satsing på fornybar, ren energi som et alternativ til gasskraftverkutbygging. Vindkraft er 100 % ren energi. Disse medlemmer vil derfor satse på denne energiformen, og går inn for at Staten aktivt går inn og støtter det arbeidet som er startet opp i Ytre Namdal, og som er på gang også andre steder. Disse medlemmer vil foreslå at det etableres et vindkraftsenter som blir pådriver og utvikler i arbeidet for å produsere vindkraft i Norge. Disse medlemmer vil foreslå at det bevilges 100 mill. kroner til dette formålet over kap. 1825 post 72.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
| Kap. 1825 |
Energiøkonomisering |
| |
72 Introduksjon av ny energiteknologi |
| |
og bioenergi, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
100.000.000 |
| |
fra kr 91.000.000 til kr 191.000.000 |
18.50 Kap. 2410 Statens Lånekasse for utdanning
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, går inn for å redusere studielånsrenta med 1 % for studielån med løpetid over 7 år, og 0,5 % for lån med løpetid under 7 år slik at alle lån får en rente på 5,5 % med virkning fra 1. juli 1997.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« a.
Renta i Statens lånekasse settes til 5,5 % for alle lån fra 1. juli 1997. »
b.
| Kap. 2410 |
Statens lånekasse for utdanning |
| |
72 Rentestønad, |
| |
forhøyes med |
kr |
125.000.000 |
| |
fra kr 2.301.481.000 til kr 2.426.481.000 |
Flertallet viser til at det system som er innført for rentefastsettelse i Husbanken har medført at Husbankens kunder automatisk får sine lån regulert ved endringer i markedsrentene. Flertallet mener et tilsvarende system bør innføres i Statens lånekasse, og at studielånsrenta skal bestemmes ut fra statens innlånskostnad, pluss et påslag for administrasjonskostnader.
Flertallet viser til at Statsbankutvalget i NOU 1995:11 foreslo at låntakerne i Lånekassen bør få anledning til å velge rentebindingstid på sine lån. Utvalget foreslo videre at rentejusteringene i lånekassen bør være automatiske, ved at renten fastsettes som et påslag på renten på statspapirer med løpetid lik rentebindingstiden. Flertallet peker på at Lånekassens kunder på denne måten vil nyte godt av gode rentebetingelser som følge av statens gode kredittverdighet. Mulighet for kombinering av fast og flytende rente vil gi kundene mulighet til å redusere sin risiko for framtidige renteøkninger. Flertallet mener et slikt system bør utredes med tanke på iverksettelse fra 1. januar 1998.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om regler for rentefastsettelse for studielån i Statens lånekasse for utdanning i tråd med innstillingen fra Statsbankutvalget ( NOU 1995:11 ) med sikte på ikrafttredelse fra 1. januar 1998 »
Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Venstre vil redusere studielånsrenta med 1,5 %. for studielån som er eldre enn 7 år, og 1 pst for lån som er yngre enn 7 år, slik at alle studielån får lik rentesats med verknad frå 1. juli 1997.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« a.
Renta i Statens lånekasse for utdanning settes til 5 % for alle lån fra 1. juli 1997. »
b.
| Kap. 2410 |
Statens lånekasse for utdanning |
| |
72 Rentestønad, |
| |
forhøyes med |
kr |
215.000.000 |
| |
fra kr 2.301.481.000 til kr 2.516.481.000 |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse konstaterer at det stortingsflertallet som har sikret en politisk bestemt rente i Statens lånekasse for utdanning som ligger langt over markedsnivå, benytter sjansen nå som markedsrenta er lav til å knytte renta på studielån til markedsrenta. Disse medlemmer viser derfor til at det er Regjeringens egen høyrentepolitikk overfor låntakerne i Statens lånekasse for utdanning og manglende politiske vilje til å sette ned renta på studielån som bereder grunnen for en systemendring som hadde vært umulig å få oppslutning om i en situasjon med høy markedsrente. Disse medlemmer viser til at en slik systemendring i en situasjon med høy markedsrente vil gi etableringsgenerasjonen en « dobbeltsmell » - høyere renter på boliglån og automatisk også høyere rente på studielån. Disse medlemmer viser til at svært mange kan få alvorlige betalingsproblemer dersom det rentenivået stiger - særlig når mange er tvunget til å etablere seg i et boligmarked der det settes stadig nye prisrekorder. I en slik situasjon vil omleggingen av rentefastsettelsen i Statens lånekasse for utdanning avvikle muligheten for å motvirke problemene av en generell renteøkning for etableringsgenerasjonen og i stede binde et viktig utdanningspolitisk virkemiddel til å forsterke den enkeltes betalingsproblemer.
Disse medlemmer konstaterer at i en situasjon hvor Regjeringspartiet ikke inngår omfattende forlik med et flertall på Stortinget i forbindelse med behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett for 1997 - har Arbeiderpartiet likevel inngått et forlik med Høyre for å sikre en markedsbestemt studielånsrente og for at renta i Statens lånekasse for utdanning i 1997 blir på 5,5 % i stedet for 5 %.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til eget forslag under statsbudsjettbehandlinga om å senke studielånsrenta til 4 %, og vil subsidiært stemme for forslag i denne innstillinga om å redusere rentenivået.
18.51 Kap. 2414 Statens Fiskarbank
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener fiskerinæringen bør bygges på en strek og fleksibel kystflåte. En slik flåte kan best legge grunnlaget for bosetting, arbeidsplasser og verdiskaping i kombinasjon med en bærekraftig ressursutnytting. Disse medlemmer viser til at store fabrikktrålere med ombordproduksjon har mottatt betydelige subsidier i form av gjeldsettergivelse, byggestøtte og lavere avgifter til fiskernes sosiale ordninger. Disse medlemmer mener en satsing på store enheter er en feilprioritering i fiskeripolitikken.
Disse medlemmer vil derfor foreslå at det opprettes et fond for fornying av kystfiskeflåten, og at det tilføres 50 mill. kroner til dette formålet i dette reviderte budsjettet. Fondets midler skal benyttes til den del av kystflåten som er under gjeldende konsesjonsgrenser - i hovedsak under 90 fot. Statens Fiskarbank administrerer ordninga, og fondet skal innenfor rammene av kystfiskeflåten bidra til finansiering etter de samme retningslinjer, nivå og støttesatser som den gjeldende fiskebåtfinansieringen.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
« a.
Det opprettes et fond for fornying av kystfiskeflåten. Fondets midler prioriteres til den del av kystflåten som er under 90 fot. »
b.
| Kap. 2414 |
Statens Fiskarbank |
| |
50 (ny) Fond for kystfiskeflåten, |
| |
kan overføres, bevilges med |
kr |
50.000.000 |
18.52 Kap. 2415 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
Fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til Innst.S.nr.193 (1996-1997) hvor flertallet i komiteen uttaler:
|
« Flertallet vil under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett fremme forslag om at kontraheringstilskuddet for 1997 økes med 27 mill. kroner, fra 65 mill. kroner til 92 mill. kroner. Dette vil øke investeringsnivået i 1997 fra 700 mill. kroner til 1 mrd. kroner. »
|
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, vil på denne bakgrunn foreslå følgende:
| Kap. 2415 |
SND, fiskeri og regionalpolitiske tiltak |
| |
70 Tilskudd til fiskebåtkontrakter, |
| |
forhøyes med |
kr |
27.000.000 |
| |
fra kr 65.000.000 til kr 92.000.000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Stortinget nylig behandlet et forslag fra Høyre om endringer og forenklinger i regelverket for kontrahering og kontraheringstilskudd for fiskefartøy, jf. Dok.nr.8:44 (1996-1997) og Innst.S.nr.193 (1996-1997). Disse medlemmer viser til at endringer i tråd med dette forslaget ville innebære likestilling av norske fiskere med utenlandske, og bidra til en raskere fornying av fiskeflåten. Disse medlemmer viser til at dette forslaget bare fikk støtte fra Kristelig Folkeparti, til tross for den store enigheten som tilsynelatende er til stede på Stortinget for en raskere fornying av fiskeflåten. Disse medlemmer viser til at partier som sier de er for forenkling og likestilling, allikevel imot å gjøre noe med skjevhetene og urimelighetene.
Disse medlemmer viser til at en fornying av fiskeflåten er av stor betydning for næringsliv og bosetting i kystdistriktene
Disse medlemmer vil i denne innstilling støtte forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 2415, post 70 med 27 mill. kroner.
18.53 Kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil videre vise til at rammen for distriktsrettede risikolån ikke blir utnyttet fullt ut, og vil derfor foreslå en økning i tapsfondet på slike lån til 35 % av den totale rammen. Disse medlemmer vil understreke at dette er nødvendig for at fylkene ikke skal være for reserverte i forhold til å gi tilsagn på slike risikolån på grunn av frykt for store tap.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå følgende:
| Kap. 2425 |
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond |
| |
(SND) og fylkeskommunene |
| |
53 Tilskudd til dekning av tap på lån, |
| |
forhøyes med |
kr |
50.000.000 |
| |
fra kr 123.550.000 til kr 173.550.000 |
18.54 Kap. 2650 Sykepenger
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til merknader under avsnitt 7.30 foran og fremmer følgende forslag:
| Kap. 2650 |
Sykepenger |
| |
71 Sykepenger for selvstendige, |
| |
nedsettes med |
kr |
33.000.000 |
| |
fra kr 1.001.000.000 til kr 968.000.000 |
| |
72 Sykepenger for statsansatte, |
| |
nedsettes med |
kr |
20.000.000 |
| |
fra kr 575.000.000 til kr 555.000.000 |
18.55 Særtillegget i folketrygden
18.55.1 Satsøkning
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil foreslå en økning i særtillegget i folketrygden på 700 kroner pr. år, slik at minstepensjonistene får en økning i pensjonsinntektene på 1 % fra 1. mai i år og utover den pensjonsøkning som følger av økt grunnbeløp fra 1.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Særtillegget Folketrygdens økes med 700 kroner med virkning fra 1. mai 1997. Særtilleggsatsene blir for ordinær sats 63,20 % og for minste sats 57,49 % av grunnbeløpet. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til trygdeoppgjøret for 1997, jf. Innst.S.nr.293 (1996-1997) der disse partier har foreslått å øke særtillegget i folketrygden (post 72) med kr 1.000 pr. måned.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at minstepensjonistene ikke har kunnet ta del i velstandsøkningen ellers i samfunnet. Minstepensjonistene er blant dem som har aller trangest økonomisk. De opplever også at stønadsordninger uthules og at pengene ikke strekker til. Dette medlem viser til Rød Valgallianses forslag under behandling av statsbudsjett sist høst, om å øke pensjonsutbetalingene med 20 % for de dårligst stilte mottakerne alders- og uføretrygd og eneforsørgere som mottar overgangsstønad, Dette medlem gjentar dette forslaget nå med sikte på at de nye satsene skal gjelde fra samme dato som øvrige trygdeendringer. Praktisk betyr forslaget, ifølge beregninger i finansdepartementets brev av 15. oktober 1996 til Rød Valgallianses stortingsgruppe, at begge satsene for særtillegget økes med kr 13.247 ut over de satser som gjaldt før trygdeoppgjøret 1997. Det er en beskjeden økning, som på ingen måte fører til at disse pensjonistene får sin rettmessige del av samfunnskaka, men det er et steg i riktig retning.
Dette medlem vil foreslå å øke pensjonsutbetalingene med 20 % for de som i dag har de aller laveste pensjonsutbetalingene ved behandlingen av trygdeoppgjøret i Stortinget, jf. Innst.S.nr.293 (1996-1997).
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen reagerer sterkt på den typen overbud som ligger til grunn for å foreslå en slik dramatisk økning av særtillegget i folketrygden som mindretallet her går inn for, og regner med at forslaget må skrives på konto for valgkamp. Dette medlem reagerer på at man her synes å betrakte samtlige minstepensjonister i landet som svakstilte, til tross for at man vet det kun er en meget liten del av denne gruppen som har det vanskelig økonomisk.
Dette medlem mener prinsipielt at behandlingen av denne posten burde skje under behandlingen av St.prp. nr. 77 (1996-1997) Trygdeoppgjøret. Dette medlem har imidlertid merket seg at komiteen foretrekker å ta denne beslutningen over hodet på sosialkomiteen som i disse dager arbeider med nettopp trygdeoppgjøret. Dette medlem slutter seg til innstillingen i trygdeoppgjøret også når det gjelder særtillegget, og vil stemme imot flertallets forslag om å forhøye bevilgningen til dette formål med ytterligere 153 mill. kroner.
18.55.2 Bevilgningsøkninger som følge av satsøkning
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:
| Kap. 2660 |
Uførhet |
| |
72 Foreløpig uførestønad, |
| |
overslagsbevilgning, forhøyes med |
kr |
21.000.000 |
| |
fra kr 700.000.000 til kr 721.000.000
|
| Kap. 2670 |
Alderdom |
| |
73 Særtillegg, |
| |
overslagsbevilgning, forhøyes med |
kr |
116.000.000 |
| |
fra kr 3.875.000.000 til kr 3.991.000.000
|
| Kap. 2683 |
Ugifte, skilte og separerte forsørgere |
| |
71 Særtillegg, |
| |
overslagsbevilgning, forhøyes med |
kr |
28.000.000 |
| |
fra kr 901.000.000 til kr 929.000.000 |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremme forslag om bevilgningsøkninger under kap. 2660, 2670 og 2683 ved behandlingen av Innst.S.nr.293 (1996-1997), jf. St.prp. nr. 77 (1996-1997).
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknad foran og fremmer følgende forslag:
| Kap. 2670 |
Alderdom |
| |
73 Særtillegg, |
| |
forhøyes med |
kr |
2.666.000.000 |
| |
fra kr 3.875.000.000 til kr 6.541.000.000
|
| Kap. 2683 |
Ugifte, skilte og separerte forsørgere |
| |
71 Særtillegg, |
| |
forhøyes med |
kr |
400.000.000 |
| |
fra kr 901.000.000 til kr 941.000.000 |
18.56 Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten
Post 74 Tilskudd til spesielle helseinstitusjoner
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til at stortingsflertallet ved behandlingen av statsbudsjettet for 1996 gikk inn for å øke antall plasser i Landsbystiftelsen som folketrygden dekker deler av kostnadene for fra 121 til 170. Flertallet har merket seg at bevilgningen som ble gitt bare ga rom for 40 nye plasser.
Flertallet mener bevilgningen til landsbystiftelsen bør økes med 1,5 mill. kroner for 1997 for å gi rom for de 9 plasser Stortinget har vedtatt tidligere. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
| Kap. 2711 |
Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v. |
| |
74 Tilskudd til spesielle helseinstitusjoner, |
| |
forhøyes med |
kr |
1.500.000 |
| |
fra kr 234.300.000 til kr 235.800.000 |
18.57 Kap. 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens banksikringsfond
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, går inn for å tilbakeføre 200 mill. kroner fra Statens banksikringsfond til dekning av merbehov som følge av andre forslag i denne innstilling.
Flertallet fremmer følgende forslag:
| Kap. 5350 |
Tilbakeføring av midler fra |
| |
Statens banksikringsfond |
| |
50 Overføring, |
| |
forhøyes med |
kr |
200.000.000 |
| |
fra kr 975.000.000 til kr 1.175.000.000 |
18.58 Kap. 5623 Aksjer i SAS Norge ASA
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, går inn for å øke utbytte fra SAS Norge med 16 mill. kroner til dekning av merbehov som følge av andre forslag i denne innstilling.
Flertallet fremmer følgende forslag:
| Kap. 5623 |
Aksjer i SAS Norge ASA |
| |
80 Utbytte, |
| |
forhøyes med |
kr |
16.000.000 |
| |
fra kr 50.000.000 til kr 66.000.000 |
18.59 Kap. 5651 Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, går inn for å selge aksjer i Statkorn Holding A/S for inntil 200 mill. kroner. Departementet gis fullmakt til å gjennomføre salget.
Flertallet fremmer følgende forslag:
I.
| Kap. 5651 |
Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet |
| |
90 (ny) Salg av aksjer i Statkorn Holding A/S, |
| |
bevilges med |
kr |
200.000.000 |
« II.
Det gjennomføres salg av aksjer fra Statkorn Holding A/S for kr 200.000.000. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse vil peke på at omsetning og fordeling av korn er en sentral del av ethvert lands beredskaps- og jordbrukspolitikk. Statkorn Holding A/S bør spille en viktig rolle for å fylle disse oppgavene. På denne bakgrunn går disse medlemmer prinsipielt mot at private eiere med formål å få høgest mulig avkastning av investert kapital, blir eiere av aksjer i Statkorn Holding A/S. Disse medlemmer vil stemme imot salg av aksjer for kr 200.000.000.
18.60 Mikro- og minikraftverk
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at det etterhvert er utviklet rimelig og god teknologi i form av såkalte mikro- og minikraftverk som kan utnytte vannkraftpotensiale som i dag ikke er utnyttet, på en måte som ikke vil ha negative virkninger på vannveier. En rekke steder kan installering av mikro- og minikraftverk representere utnytting av kraftressurser, som også kan være økonomisk interessant om adgangen til å levere overskuddsproduksjon til lokale nettleverandører er god. Disse medlemmer viser til at det stadig er øket etterspørselspress i kraftmarkedet, som over tid fører til press for utbygging av gasskraft og etterhvert ny vannkraft. Disse medlemmer mener Regjeringen må ta sin målsetting om at innenlandsk kraftforbruk skal dekkes av fornybare energikilder på alvor. Dette må innebære an øket satsing på ENØK og alternative fornybare energikilder. En skikkelig kartlegging av det uutnyttede potensialet i mikro- og minikraftverk vil være et bidrag til en slik utvikling. En slik kartlegging må inneholde en oversikt over det potensialet som finnes, en vurdering av miljøaspekter, tiltak som kan gjøre det mer attraktivt å installere slike kraftverk, bl.a. gjennom endringer i grunnlaget for å levere overskuddsproduksjon til nettleverandører.
Komiteen vil ta opp følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å vurdere mulighetene for å øke den innenlandske kraftproduksjon gjennom utbygging av såkalte mikro- og minikraftverk i privat regi. Regjeringen bes om å komme tilbake med en vurdering av potensialet i dette, og eventuelle behov for endringer i bl.a. energiloven for å legge til rette for dette, i egen sak våren 1998. »
18.61 Tilbakebetaling av skattepenger
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at flere tusen personer i 1994 fikk beslaglagt penger de hadde til gode på skatten. En utredning fra Sivilombudsmannen klargjør at dette for svært manges vedkommende ble gjennomført på en lovstridig måte. Sivilombudsmannen fastslår entydig at det både var i strid med loven når det ble gjort generelt unntak fra bestemmelsen om forhåndsvarsling i forvaltningslovens § 6, og at det var lovstridig å vedta inndragning av personer tilgodehavende på skatten uten at sosialkontoret først foretok en individuell vurdering. Likevel er det bare et fåtall av de som har blitt ramma av kommunenes ulovligheter, som har hatt nødvendig juridisk bistand til å fremme klager. Hvis en skal oppnå likebehandling av de som har vært utsatt for urett fra det offentlige, er det derfor nødvendig å foreta tilbakebetaling til samtlige som fikk skattepenger inndratt i 1994 med hjemmel i sosialtjenestelovens § -10.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa sørge for at kommunene foretar tilbakebetaling til de skattytere som fikk tilgodebeløp på skatten inndratt i 1994 med hjemmel i sosialtjenestelovens § 5-10, og gi en tilbakemelding til Stortinget om hvordan dette er gjennomført, senest i forbindelse med framlegginga av forslag til statsbudsjett for 1998. »
18.62 Organiseringen av Oslo Børs og Verdipapirsentralen
Komiteen viser til at Verdipapirsentralen allerede i en henvendelse til departementet i 1995 påpekte behovet for revisjon av verdipapirsentralloven, og at også departementet har gitt uttrykk for at det kan være behov for endringer i reguleringen av Verdipapirsentralen.
Komiteen har merket seg at revisjon og modernisering av lov og regelverk som gjelder Verdipapirsentralen, bl.a. kan gjøre det mulig å etablere ordninger for oppgjør og registrering av verdipapirhandel som kan være klarere og mer betryggende og redusere risikoen. Komiteen legger til grunn at departementet snarest legger opp til en utredning og vurdering av disse spørsmål, og forutsetter at departementet gir en nærmere redegjørelse for fremdriften i dette i Nasjonalbudsjettet for 1998. Komiteen vil bemerke at den utredningen av Børsens organisering m.v. som nå blir iverksatt ytterligere aktualiserer behovet for en revisjon av Verdipapirsentrallovgivningen og vil finne det naturlig at disse problemstillingene ses i sammenheng.
18.63 NRK2 og lokalfjernsyn
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 13 (1995-1996) om Lokalfjernsyn gikk inn for et samarbeid mellom ideelle organisasjoner og lokal-TV konsesjonærer på NRK2-kanalen. Flere organisasjonseide lokal-TV stasjoner har inngått samarbeid med NRK2 om sendetid.
Disse medlemmer hadde regnet med at disse lokalfjernsynskanalene med et slikt samarbeid ville nå ut til samme seere som NRK2. Kabelselskapene har imidlertid i dag ingen plikt til å videreformidle sendingene, og de fleste kabelselskapene sender derfor ikke disse sendingene.
Disse medlemmer mener kabelselskapene bør få plikt til å videresende organisasjonenes fjernsynssendinger dersom det er tilgjengelig sendetid og fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen medvirke til at kabelselskapene videreformidler organisasjonenes lokal-TV-sendinger på NRK2 slik at disse sendingene når ut til de samme seerne som NRK2 via kabel. »
18.64 Like drivstoffpriser i hele landet
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at det er store variasjoner i bensinpriser i landet. Prisen i sentrale strøk hvor kollektivtilbudet er godt utbygd, kan være flere kroner lavere enn i de mest avsidesliggende distriktene med svakt utbygd kollektivtilbud og hvor folk i stor grad er avhengige av personbilen for å kunne fungere i samfunnet. En undersøkelse blant 550 bensinforhandlere i hele landet høsten 1996 viste at bensinprisene varierte fra kr 5,52 til kr 9,60 pr. liter for 95 oktan blyfri bensin. Dette var situasjonen mens det pågikk en såkalt bensinkrig, men selv etter at den er over varierer prisene med over kr 2 pr. liter. En så stor variasjon i drivstoffprisene er kun mulig ved at oljeselskapene tar sin del av prisavslaget, idet forhandlernes avanse ikke tillater mer en noen øres avslag per liter hvis de skal ha igjen noen fortjeneste. For å finansiere prisavslaget i sentrale strøk må oljeselskapet ta noe høyere pris enn det som ellers ville vært nødvendig. Disse medlemmer finner det urimelig at brukerne i distriktene på denne måten skal subsidiere brukerne i sentrale strøk. Det bør være et mål at drivstoffprisen er tilnærmet lik i hele landet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen pålegge oljeselskapene å levere drivstoff til reelt samme pris til alle sine forhandlere i hele landet. »
18.65 Omsorgslønn
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at økt bruk av avlasting og omsorgslønn kan bidra til å ta vare på de mange som har omsorg for pleietrengende familiemedlemmer og gjøre det mulig å opprettholde denne innsatsen. Disse medlemmer mener pleietrengende og deres pårørende skal sikres rett til omsorgskontrakt om blant annet omsorgslønn og avlastningstiltak. Disse medlemmer mener staten må dekke 50 % av utgiftene til omsorgslønn. Dette vil gi kommunene en langt større mulighet til å tilby omsorgslønn til de med tyngende omsorgsoppgaver. Disse medlemmer vil samtidig understreke viktigheten av at personer som har, eller går inn i, omsorgsarbeid, blir informert om retten til pensjonspoeng på grunnlag av slikt arbeid.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 1998 foreslå en ordning der staten dekker 50 % av kommunenes utgifter til omsorgslønn. »
18.66 Hjemmesykepleie
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stortingets flertall enstemmig har gått inn for at det ikke lenger skal være tillatt å ta betaling for hjemmesykepleie. De kommuner som har tatt slik betaling vil på bakgrunn av dette få reduserte inntekter. Disse medlemmer mener kommunene må kompenseres for dette. Regjeringen bør beregne de økonomiske virkningene for kommunene, og øke rammeoverføringene til kommunene med det nødvendige beløp i statsbudsjettet for 1998. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen beregne de tapte inntekter ved bortfall av egenandeler på hjemmesykepleie for kommunene i 1997 og 1998, og kompenserer for dette i rammene for kommunene i 1998. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at stortingsflertallet har vedtatt å forby kommunene å innkreve egenandeler på hjemmesykepleie. Disse medlemmer viser til at en rekke kommuner likevel kan ta egenandeler for tjenester som dreier seg om rett og mulighet til å leve et fullverdig liv for funksjonshemmede og eldre. Disse medlemmer mener derfor det er behov for å avgrense hvilke tjenester det skal være mulig for kommunene å innkreve egenandeler for. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet en rekke forslag for å redusere egenandelene, og var imot innføring av egenandeler på hjemmesykepleie.
Disse medlemmer vil ta opp dette i forbindelse med statsbudsjettet for 1998.
Komiteens medlem representanten Bråthen vil understreke at dette medlem prinsipielt sett er for egenbetaling på hjemmetjenestene generelt, og at dette medlem derfor stemte imot å avvikle ordningen med betaling for hjemmesykepleie. Dette medlem tar imidlertid til etterretning at Stortingets flertall på dette området har vært mest opptatt av å tekkes opinionen i et valgår. Dette medlem mener det vil være ryddig å kompensere kommunene for dette eventuelle inntektstapet, i og med at man reduserte overføringene til kommunene da denne muligheten til å øke inntektene selv ble innført. Dette medlem støtter derfor ovennevnte forslag.
18.67 Rett til gratis hjemmetjenester
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at Stortinget 22. mai 1997 vedtok å be regjeringa « fremme de nødvendige forslag, eller foreta de nødvendige endringer i forskrifter og regler slik at det ikke lenger skal være tillatt for kommuner å kreve egenbetaling for hjemmesykepleie ». Flere av talerne ga uttrykk for sammenfallende syn med Valgerd Svarstad Haugland som bl.a. sa « at det er uverdig at enkelte av oss må betala for å få hjelp til dei mest dagligdagse gjeremåla som var som sjølsagt at dei aller fleste av oss klarar utan noka hjelp ». For å oppfylle dette er det nødvendig å fjerne egenandeler på alle hjemmebaserte tjenester, ikke bare heimesykepleie. I det daglige tjenesteytende arbeidet er det ikke et skarpt skille mellom det som ytes av sykepleiere og det som gjøres av andre. Det er videre nødvendig at kommunene for kompensasjon for inntektstapet. For at gjennomføringa av vedtaket om fjerning av egenandeler tjenester ikke skal bli forsinka av manglende bevilgninger, foreslår dette medlem en bevilgning som er øremerka til å dekke kommunenes inntektstap. Ifølge finansdepartementets beregninger i brev av 15. oktober 1996 til RVs stortingsgruppe vil inntektsbortfallet ved fjerning av egenandeler på hjemmebaserte tjenester utgjøre ca 290 mill. kroner på årsbasis i 1996. Det finnes ikke sikre tall for hvor mye egenandelene er økt i 1997. Dette medlem foreslår at det bevilges et beløp som tilsvarer en tredjedel av sannsynlig kommunalt inntektsbortfall, slik at ordninga kan gjennomføres fra 1. september. Det er en forutsetning at utbetaling til kommunene bare skal skje i den grad og i fra den dato at egenandelene i vedkommende kommune er fjerna.
Dette medlem fremmer følgende to forslag:
« a.
Stortinget ber Regjeringa sørge for at kommuner som fjerner egenandel på hjemmebaserte tjenester får kompensert inntektstapet, med virkning tidligst fra 1. september 1997 eller den dato endringa tar til å gjelde i den enkelte kommune. »
b.
| Kap. 571 |
Rammetilskudd til kommuner |
| |
64 Skjønnstilskudd, |
| |
forhøyes med |
kr |
97.000.000 |
| |
fra kr 1.908.207.000 til kr 2.015.207.000 |
18.68 Premiefond
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Stephen Bråthen viser til at premiefond i private pensjonskasser har vært bufferkapital som kunne nyttes til å dekke eventuelle underskudd. Denne adgangen har medført at pensjonskasser med betydelige premiefond historisk har hatt en meget sterk solvensmessig stilling, med hjemmel i lov og normalvedtektene for pensjonskassen. Disse medlemmer har merket seg at normalvedtektene for pensjonskasser i 1995 ble endret, slik at adgangen til å benytte premiefondene til dekning av underskudd ble begrenset til situasjoner hvor premiefondet overstiger 10 ganger årlig premie.
Disse medlemmer vil bemerke at begrensningen i adgangen til å anvende premiefondsmidler i kassene som bufferkapital kan ha uheldige virkninger for pensjonskassene, de pensjonsberettigede medlemmer og de foretak kassene er opprettet for.
Disse medlemmer vil vise til at premiefondenes status som solvensmessig bufferkapital i pensjonskasse er en del av den brede lovutredning om private tjenestepensjoner som Selvig-utvalget nå foretar. Disse medlemmer finner det uheldig at det foretas en innstramning i den 40-årige praksis med hensyn til private pensjonskassers premiefond mens denne utredning foregår. Disse medlemmer viser til sine merknader om dette i B.innst.S.nr.IV (1995-1996), avsnitt 3.9.7.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen opprettholde reglene og praksis som gjaldt inntil 1995 om private pensjonskassers rett til å benytte premiefondsmidler til dekning av eventuelle underskudd inntil Regjeringen og Stortinget har behandlet spørsmålene om premiefondenes rolle i tilknytning til lovutredningen om private tjenestepensjonsordninger. »
18.69 Reduksjon i byggebevilgninger
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, går inn for en reduksjon i statlige byggebevilgninger med 137 mill. kroner til dekning av merbehov som følge av andre forslag i denne innstilling.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Finansdepartementet gis fullmakt til å fordele reduksjon i byggebevilgninger med kr 137.000.000 på aktuelle budsjettkapitler og poster. »
Forslag fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse:
Forslag 1
| Kap. 430 |
Kriminalomsorg i anstalt |
| |
38 Oslo Kretsfengsel, rehabilitering, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
20.000.000 |
| |
fra kr 1.929.000 til kr 21.929.000 |
Forslag fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen:
Forslag 2
| Kap. 1761 |
Forsvarets relokalisering Gardermoen |
| |
47 Nybygg og nyanlegg, |
| |
forhøyes med |
kr |
57.900.000 |
| |
fra kr 554.752.000 til kr 612.652.000 |
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1998 gjennomgå reglene for beskatning av naturalytelser med sikte på forenklinger og forbedringer av systemet.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om beskatning av utenlandstillegg og grunnlaget for slik beskatning i forbindelse med budsjettet for 1998.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring i skattereglene når det gjelder leie av flyttbare produksjonsinnretninger på kontinentalsokkelen, som er i tråd med den skisserte løsning i departementets høringsnotat av 12. mai 1997.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen opprettholde reglene og praksis som gjaldt inntil 1995 om private pensjonskassers rett til å benytte premiefondsmidler til dekning av eventuelle underskudd inntil Regjeringen og Stortinget har behandlet spørsmålene om premiefondenes rolle i tilknytning til lovutredningen om private tjenestepensjonsordninger.
Forslag fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen medvirke til at kabelselskapene videreformidler organisasjonenes lokal-TV-sendinger på NRK2 slik at disse sendingene når ut til de samme seerne som NRK2 via kabel.
Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse:
Forslag 8
| Kap. 231 |
Tilskudd til videregående opplæring |
| |
61 Tilskudd til opplæring innenfor |
| |
kriminalomsorgen |
| |
forhøyes med |
kr |
7.000.000 |
| |
fra kr 76.704.000 til kr 83.704.000
|
| Kap. 234 |
Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger |
| |
70 Tilskudd til bedrifter som tar inn |
| |
lærlinger, |
| |
forhøyes med |
kr |
5.000.000 |
| |
fra kr 408.000.000 til kr 413.000.000
|
| Kap. 253 |
Folkehøgskular |
| |
75 Tilskot, |
| |
vert auka med |
kr |
500.000 |
| |
frå kr 2.081.000 til kr 2.581.000
|
| Kap. 281 |
Bygg og fellesutgifter for universiteter og |
| |
høgskoler (jf. kap. 3281) |
| |
45 Store nyanskaffelser, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
35.000.000 |
| |
fra kr 20.050.000 til kr 55.050.000
|
| Kap. 320 |
Allmenne kulturformål |
| |
50 Norsk kulturfond, |
| |
forhøyes med |
kr |
2.500.000 |
| |
fra kr 159.644.000 til kr 162.144.000
|
| Kap. 572 |
Rammetilskudd til fylkeskommuner |
| |
60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, |
| |
forhøyes med |
kr |
300.000.000 |
| |
fra kr 13.449.453.000 til kr 13.749.453.000
|
| Kap. 586 |
Tilskudd til omsorgsboliger og |
| |
sykehjemsplasser |
| |
62 Tilskudd til omsorgsboliger og |
| |
sykehjemsplasser, |
| |
forhøyes med |
kr |
100.000.000 |
| |
fra kr 557.000.000 til kr 657.000.000
|
| Kap. 651 |
Forsøksvirksomhet, opplysningsvirksomhet m.v i |
| |
sosialsektoren |
| |
70 Tilskudd til spesielle formål, |
| |
forhøyes med |
kr |
2.000.000 |
| |
fra kr 7.942.000 til kr 9.942.000
|
| Kap. 674 |
Handlingsplan for funksjonshemmede |
| |
60 Tilskudd til assistenter for |
| |
funksjonshemmede, |
| |
forhøyes med |
kr |
10.000.000 |
| |
fra kr 9.600.000 til kr 19.600.000
|
| Kap. 718 |
Handlingsprogram for redusert |
| |
spedbarnsdødelighet |
| |
(ny) Tilskudd til forskningsprogram, |
| |
bevilges med |
kr |
3.000.000
|
| Kap. 719 |
Andre forebyggende tiltak |
| |
70 Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien m.v, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
2.000.000 |
| |
fra kr 19.780.000 til kr 21.780.000
|
| Kap. 854 |
Tiltak i barne- og ungdomsvernet |
| |
63 Særskilte tiltak, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
10.000.000 |
| |
fra kr 10.500.000 til kr 20.500.000 |
| |
71 Forskning, utvikling og |
| |
opplysningsarbeid m.v, |
| |
forhøyes med |
kr |
10.000.000 |
| |
fra kr 10.800.000 til kr 20.800.000
|
| Kap. 856 |
Barnehager |
| |
60 Driftstilskudd, |
| |
overslagsbevilgning, forhøyes med |
kr |
80.000.000 |
| |
fra kr 4.170.600.000 til kr 4.250.600.000
|
| Kap. 1050 |
Diverse fiskeriformål |
| |
71 Sosiale tiltak for fiskerne, |
| |
forhøyes med |
kr |
1.500.000 |
| |
fra kr 1.500.000 til kr 3.000.000
|
| Kap. 1159 |
Til gjennomføring av reindriftsavtalen |
| |
83 (Ny) Tiltak for reindrifta som har lidd |
| |
ekstraordinære tap i sammenheng med |
| |
ekstreme værforhold i Finnmark og |
| |
Troms vinteren 1996/97, |
| |
bevilges med |
kr |
5.000.000
|
| Kap. 1406 |
Miljøvernavdelingen ved fylkesmannsembetene |
| |
70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, |
| |
forhøyes med |
kr |
400.000 |
| |
fra kr 118.801.000 til kr 119.201.000
|
| Kap. 1410 |
Miljøvernforskning |
| |
73 (ny) Tilskudd til uavhengig, ikke |
| |
næringsrettet matforskning, |
| |
bevilges med |
kr |
5.000.000
|
| Kap. 1427 |
Direktoratet for naturforvaltning |
| |
73 Erstatninger og forebyggende tiltak mot |
| |
rovviltskader, |
| |
forhøyes med |
kr |
30.000.000 |
| |
fra kr 49.802.000 til kr 79.802.000
|
| Kap. 1429 |
Riksantikvaren |
| |
72 Vern og sikring av fredet og |
| |
bevaringsverdige kulturminner og |
| |
kulturmiljøer, |
| |
forhøyes med |
kr |
8.300.000 |
| |
fra kr 57.958.000 til kr 66.258.000
|
| Kap. 1820 |
Norges vassdrags- og energiverk |
| |
72 Tilskudd til investeringer i ledningsnett |
| |
forhøyes med |
kr |
30.000.000 |
| |
fra kr 20.000.000 til kr 50.000.000
|
| Kap. 2410 |
Statens lånekasse for utdanning: |
| |
71 Andre stipend, |
| |
overslagsbevilgning, forhøyes med |
kr |
20.600.000 |
| |
fra kr 503.800.000 til kr 524.400.000 |
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med nasjonalbudsjettet legge fram en plan for tilrettelegging av boliger for ungdom.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen endre garantiansvaret for etableringslånene slik at staten tar et vesentlig større ansvar enn i dag.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om tilstrekkelige midler til å bygge opp ettervernstilbudet for behandling av narkomane i statsbudsjettet for 1998.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan for å bedre inneklimaet i grunnskolen i forbindelse med statsbudsjettet for 1998.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen om å likebehandle de nasjonale- og knutepunkt-/regionale-/landsdelsinstitusjoner på de forskjellige kulturområder med hensyn til antatt pris- og lønnskompensasjon for året 1997.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen opprette et energifond for forskning, utvikling og anvendelse av nye fornybare energikilder.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen pålegge oljeselskapene å levere drivstoff til reelt samme pris til alle sine forhandlere i hele landet.
Forslag fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen:
Forslag 16
| Kap. 281 |
Bygg og fellesutgifter for universiteter |
| |
og høgskoler |
| |
30 Bygg, |
| |
kan overføres, nedsettes med |
kr |
22.800.000 |
| |
fra kr 508.150.000 til kr 485.350.000
|
| Kap. 719 |
Andre forebyggende tiltak |
| |
21 Tilskudd til helsefremmende og forebyggende |
| |
tiltak i helse og sosialsektoren, |
| |
forhøyes med |
kr |
400.000 |
| |
fra kr 57.465.000 til kr 57.865.000
|
| Kap. 1429 |
Riksantikvaren |
| |
72 Vern og sikring av fredet og |
| |
bevaringsverdige kulturminner og |
| |
kulturmiljøer, |
| |
nedsettes med |
kr |
1.800.000 |
| |
fra kr 57.958.000 til kr 56.158.000 |
Forslag 17
Stortinget samtykkjer i at fullmakta for Kyrkje- utdannings- og forskningsdepartementet til å gi tilsegn om støtte til studentbustader i 1997 blir auka med 10 mill. kroner frå 14 mill. kroner til 24 mill. kroner ut over løyvinga under kap. 291 post 75.
Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 18
| Kap. 320 |
Allmenne kulturformål |
| |
60 Lokale og regionale kulturbygg, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
20.000.000 |
| |
fra kr 25.050.000 til kr 45.050.000
|
| Kap. 287 |
Forskningsinstitutter: |
| |
70 Tilskudd til forskningsstiftelser, |
| |
forhøyes med |
kr |
5.000.000 |
| |
fra kr 45.836.000 til kr 50.836.000
|
| Kap. 294 |
Kirkelig administrasjon |
| |
01 Lønn og godtgjørelse, |
| |
forhøyes med |
kr |
2.000.000 |
| |
fra kr 41.478.000 til kr 43.478.000
|
| Kap. 320 |
Allmenne kulturformål: |
| |
79 Ymse tiltak, |
| |
forhøyes med |
kr |
50.000.000 |
| |
fra kr 39.218.000 til kr 89.218.000
|
| Kap. 923 |
Forsknings- og utviklingskontrakter |
| |
70 Tilskudd, |
| |
forhøyes med |
kr |
6.000.000 |
| |
fra kr 183.000.000 til kr 189.000.000
|
| Kap. 1114 |
Statens næringsmiddeltilsyn |
| |
51 Tilskudd til fondet for statlig |
| |
næringsmiddeltilsyn i kommunene, |
| |
forhøyes med |
kr |
5.000.000 |
| |
fra kr 38.885.000 til kr 43.885.000
|
| Kap. 1401 |
Opplysningsvirksomhet, tilskudd til |
| |
organisasjoner |
| |
70 Tilskudd til miljøvernorganisasjoner, |
| |
forhøyes med |
kr |
5.000.000 |
| |
fra kr 21.189.000 til kr 26.189.000
|
| Kap. 1406 |
Miljøvernavdelingen ved fylkesmannsembetene |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
kr |
1.474.000 |
| |
fra kr 56.506.000 til kr 57.980.000
|
| Kap. 2410 |
Statens lånekasse for utdanning |
| |
72 Rentestønad, |
| |
forhøyes med |
kr |
215.000.000 |
| |
fra kr 2.301.481.000 til kr 2.516.481.000 |
Forslag 19
Renta i Statens lånekasse for utdanning settes til 5 % for alle lån fra 1. juli 1997.
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen beregne de tapte inntekter ved bortfall av egenandeler på hjemmesykepleie for kommunene i 1997 og 1998, og kompensere for dette i rammene for kommunene i 1998.
Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse:
Forslag 21
| Kap. 328 |
Museums- og andre kulturvernformål |
| |
70 Nasjonale institusjoner, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
3.260.000 |
| |
fra kr 97.354.000 til kr 100.614.000
|
| Kap. 651 |
Forsøksvirksomhet |
| |
73 (Ny) Landsforeningen Rettferd for tapere, |
| |
bevilges med |
kr |
500.000
|
| Kap. 1610 |
Toll- og avgiftsdirektoratet |
| |
01 Lønn og godtgjørelse, |
| |
forhøyes med |
kr |
20.000.000 |
| |
fra kr 462.400.000 til kr 482.400.000 |
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 22
| Kap. 440 |
Politi- og lensmannsetaten |
| |
(jf. kap. 3440) |
| |
01 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
kr |
17.900.000 |
| |
fra kr 3.216.789.000 til kr 3.234.689.000
|
| Kap. 1406 |
Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene |
| |
70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, |
| |
nedsettes med |
kr |
7.000.000 |
| |
fra kr 118.801.000 til kr 111.801.000 |
Forslag 23
Det etableres et prøveprosjekt med desentralisert sykepleierutdanning i Orkdalregionen. Studiet vil være avkortet, slik at søkeren gis uttelling for sin realkompetanse. Det er en forutsetning at søkerne har generell studiekompetanse. På bakgrunn av den store etterspørselen i regionen bør studiet startes opp våren 1998.
Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:
Forslag 24
| Kap. 1322 |
Statens veganlegg (jf. kap. 4322) |
| |
30 Riksveganlegg, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
4.100.000 |
| |
fra kr 3.872.200.000 til kr 3.876.300.000 |
Forslag 25
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1998 fremme forslag til retningslinjer og nødvendige lovendringer for å innføre et skattefradrag på kr 2.000 for yrkesaktive skattytere som lever i enpersonshusholdninger, uten at fradraget skal kunne benyttes av studenter som får ytelser fra Statens lånekasse for utdanning, trygdede eller enslige forsørgere.
Forslag fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse:
Forslag 26
| Kap. 761 |
Kommunenes helse- og sosialtjeneste |
| |
62 Tilskudd til psykiatri i kommuner, |
| |
forhøyes med |
kr |
200.000.000 |
| |
fra kr 290.000.000 til kr 490.000.000
|
| Kap. 1323 |
Tilskudd til fylkesveganlegg |
| |
60 Tilskudd til fylkesveganlegg og Aksjon |
| |
skoleveg m.v, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
200.000.000 |
| |
fra kr 162.900.000 til kr 362.900.000
|
| Kap. 1350 |
Jernbaneverket (jf. kap. 4350) |
| |
30 Investering i linjen, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
250.000.000 |
| |
fra kr 1.245.000.000 til kr 1.495.000.000
|
| Kap. 1825 |
Energiøkonomisering |
| |
71 (ny) Tilskudd til enøktiltak, |
| |
bevilges med |
kr |
50.000.000 |
| |
72 Tilskudd til introduksjon av ny |
| |
energiteknologi og bioenergi, |
| |
forhøyes med |
kr |
75.000.000 |
| |
fra kr 91.000.000 til kr 166.000.000 |
Forslag 27
Stortinget ber Regjeringen legge fram et nasjonalt program for satsing på energisparing og nye fornybare energikilder i sitt forslag til statsbudsjett for 1998. Målsettingen må være å spare minst 10 TWh innen utgangen av år 2001. Videre bør det i samme tidsrom skapes ny produksjonskapasitet tilsvarende 5 TWh i samme tidsrom i form av nye fornybare alternative energikilder (sol-, vind-, bølge- og bioenergi).
Forslag 28
Stortinget ber Regjeringen om at tilskudd til enøktiltak i boliger gjeninnføres. Den regulære satsen for statstilskudd settes til 30 % av investeringskostnadene.
Forslag 29
Stortinget ber Regjeringen om å innføre investeringsstøtte til installasjon av biobrensel-, sol- og vindkraftanlegg, og varmepumper og vannbårne varmesystemer i den forbindelse.
Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse:
Forslag 30
| Kap. 252 |
Fjernundervisning |
| |
70 Tilskudd til fjernundervisning, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
6.000.000 |
| |
fra kr 26.138.000 til kr 32.138.000
|
| Kap. 335 |
Pressestøtte |
| |
76 Tilskudd til ymse publikasjoner, |
| |
forhøyes med |
kr |
500.000 |
| |
fra kr 35.199.000 til kr 35.699.000
|
| Kap. 846 |
Familie- og likestillingspolitisk |
| |
forskning, opplysningsarbeid m.m. |
| |
70 Tilskudd, |
| |
forhøyes med |
kr |
5.000.000 |
| |
fra kr 16.140.000 til kr 21.140.000
|
| Kap. 856 |
Barnehager |
| |
61 (Ny) Stimuleringstilskudd, |
| |
overslagsbevilgning, bevilges med |
kr |
37.500.000 |
| |
63 Omstillingstilskudd, |
| |
overslagsbevilgning, forhøyes med |
kr |
20.208.330 |
| |
fra kr 21.500.000 til kr 41.708.330
|
| Kap. 1320 |
Vegadministrasjon |
| |
01 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
kr |
16.400.000 |
| |
fra kr 11.035.200.000 til kr 1.051.600.000
|
| Kap. 5565 |
Dokumentavgift |
| |
72 (ny) Avgift på annenhåndsomsetning av aksjer |
| |
bevilges med |
kr |
1.000.000.000 |
Forslag 31
Avgift på sluttsedler av aksjer ved overføring av aksjer
§ 1.
Fra 1. august 1997 skal det i henhold til lov av 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift svares avgift til statskassen av sluttsedler vedrørende overføring av eiendomsrett til aksjer i norske eller utenlandske aksjeselskap som er notert på norsk eller utenlandsk børs, og som er underlagt norsk avgiftsmyndighet med 1 % av avgiftsgrunnlaget for hver sluttseddel.
§ 2.
Fritatt for avgift på vilkår som departementet kan fastsette, er:
| a) |
Første utlevering av aksjer fra aksjens utseder. |
| b) |
Tegningsrettsbevis, tildelingsbevis, interimskvittering eller annet dokument som gir rett til forholdsmessig andel av eierkapital i aksjeselskap.
|
§ 3.
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4.
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp, som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Forslag 32
Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 1998 fremlegge en modell for et veid gjennomsnitt av Norges handelspartneres valutaer for å erstatte bruk av ECU som referansevaluta for norsk valutapolitikk i det internasjonale valutasamarbeidet.
Forslag fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 33
| Kap. 249 |
Andre tiltak i utdanningen |
| |
73 Tilskudd til privateide skole- og |
| |
kirkebygg, |
| |
forhøyes med |
kr |
10.000.000 |
| |
fra kr 10.335.000 til kr 20.335.000
|
| Kap. 294 |
Kirkelig administrasjon |
| |
71 Tilskudd til kirkelige formål, |
| |
økes med |
kr |
5.000.000 |
| |
fra kr 48.585.000 til kr 53.585.000
|
| Kap. 440 |
Politi- og lensmannsetaten |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
kr |
6.306.000 |
| |
fra kr 1.372.637.000 til kr 1.378.943.000
|
| Kap. 552 |
Regionale programmer og tiltak for regional |
| |
utvikling |
| |
57 (ny) Tiltakspakke for utviklingskommuner, |
| |
bevilges med |
kr |
5.000.000
|
| Kap. 830 |
Foreldreveiledning og samlivstiltak |
| |
70 Samlivstiltak, |
| |
forhøyes med |
kr |
3.500.000 |
| |
fra kr 2.500.000 til kr 6.000.000
|
| Kap. 1137 |
Forskning og utvikling |
| |
51 Basisbevilgninger til forskningsinstitutt, |
| |
forhøyes med |
kr |
5.000.000 |
| |
fra kr 133.666.000 til kr 138.666.000
|
| Kap. 2410 |
Statens lånekasse for utdanning |
| |
(jf. kap. 5310) |
| |
70 Utdanningsstipend, |
| |
overslagsbevilgning, forhøyes med |
kr |
103.500.000 |
| |
fra kr 3.581.300.000 til kr 3.684.800.000 |
Forslag 34
Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning, hvor særlig spørsmålet om hvordan ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger kan bli påvirket av eventuelle nye innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger, blir vurdert. Utredningen med eventuelle forslag bes lagt fram for Stortinget som egen sak høsten 1997.
Forslag 35
Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 1998 foreslå en ordning der staten dekker 50 % av kommunenes utgifter til omsorgslønn.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Stephen Bråthen:
Forslag 36
Stortinget ber Regjeringen utforme regelverket for vann- og avløpsgebyr slik at den enkelte husstand gis rett til å velge regning etter målt forbruk og slik at faste gebyrer ikke kan settes høyere enn en rimelig del av kommunenes faste kostnader.
Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 37
| Kap. 118 |
Internasjonal bistand |
| |
75 Prosjektsamarbeid overfor Øst-Europa, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
5.000.000 |
| |
fra kr 125.000.000 til kr 130.000.000
|
| Kap. 1465 |
Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk |
| |
21 Betaling for statsoppdraget |
| |
forhøyes med |
kr |
15.000.000 |
| |
fra kr 279.335.000 til kr 294.335.000 |
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 38
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av skogavgiftsreglene slik at det åpnes for bruk av skogavgift til bioenergitiltak og slik at de stimulerer til generelt høyere investeringer ut fra skogbrukets muligheter i klimapolitikken.
Forslag fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen:
Forslag 39
| Kap. 590 |
Arbeidsmarkedsetaten |
| |
01 Lønn og godtgjørelser, |
| |
nedsettes med |
kr |
40.000.000 |
| |
fra kr 941.060.000 til kr 901.060.000
|
| Kap. 1544 |
Boliglån til statsansatte |
| |
90 Lån, |
| |
overslagsbevilgning, reduseres med |
kr |
25.000.000 |
| |
fra kr 50.000.000 til kr 25.000.000
|
| Kap. 2310 |
Ekstraordinære sysselsettingstiltak |
| |
70 Til disposisjon, |
| |
nedsettes med |
kr |
396.000.000 |
| |
fra kr 1.805.400.000 til kr 1.409.400.000
|
| Kap. 2650 |
Sykepenger |
| |
70 Sykepenger for arbeidstagere m.v, |
| |
nedsettes med |
kr |
330.000.000 |
| |
fra kr 11.933.000.000 til kr 11.603.000.000
|
| Kap. 2650 |
Sykepenger |
| |
71 Sykepenger for selvstendige, |
| |
nedsettes med |
kr |
33.000.000 |
| |
fra kr 1.001.000.000 til kr 968.000.000 |
| |
72 Sykepenger for statsansatte, |
| |
nedsettes med |
kr |
20.000.000 |
| |
fra kr 575.000.000 til kr 555.000.000 |
Forslag 40
Ordningen med boliglån til statsansatte opphører fra 1. juli 1997.
Forslag 41
Refusjonen i sykelønnsordningen reduseres fra 100 % til 90 % med virkning fra 1. juli 1997.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse:
Forslag 42
| Kap. 255 |
Forskning, utvikling og diverse tilskudd |
| |
70 Tilskudd, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
1.800.000 |
| |
fra kr 16.400.000 til kr 18.200.000 |
Forslag fra Senterpartiet og Rød Valgallianse:
Forslag 43
| Kap. 2425 |
SND og fylkeskommunene |
| |
51 Distriktsutviklingstilskudd, |
| |
forhøyes med |
kr |
100.000.000 |
| |
fra kr til 781.239.000 til kr 881.239.000 |
Forslag fra Høyre og representanten Stephen Bråthen:
Forslag 44
| Kap. 1510 |
Fylkesmannsembetene |
| |
01 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
kr |
7.000.000 |
| |
fra kr 193.073.000 til kr 200.073.000
|
| Kap. 2445 |
Statsbygg |
| |
31 Videreføring av byggeprosjekter, |
| |
nedsettes med |
kr |
120.600.000 |
| |
fra kr 1.197.770.000 til kr 1.077.170.000
|
| Kap. 5536 |
Avgift på motorvogner m.m. |
| |
77 Avgift på mineralolje til framdrift av |
| |
motorvogn (autodiesel), |
| |
nedsettes med |
kr |
130.000.000 |
| |
fra kr 3.435.000.000 til kr 3.305.000.000 |
Forslag 45
I Stortingets vedtak av 21. desember 1996 om avgifter til statskassen på motorvogner m.m for budsjetterminen 1998, VI Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), gjøres følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 1997 skal det i henhold til lov av 19. mai 1993 nr 11 betales avgift til statskassen med kr 3,00 pr liter av følgende oljer:
Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje, lett fyringsolje, samt etter forskrift gitt av departementet, annen mineralolje dersom denne oljen kan brukes til framdrift av motorvogn.
Forslag 46
Stortinget ber Regjeringen iverksette hovedtrekkene i OECDs strategi for jobbskaping slik denne fremgår av sammenfatningen av anbefalingene for Norge i St.meld. nr. 2 (1996-1997).
Forslag 47
Stortinget ber Regjeringen snarest oppnevne et lovutvalg for å utrede og fremlegge forslag som gir adgang til innskuddsbasert tjenestepensjon.
Forslag 48
Stortinget legger til grunn at Statens Bankinvesteringsfond selger aksjer i DnB og Kreditkassen i et slikt omfang at staten oppfyller de generelle lovbestemmelser som gjelder for private eiere i norske finansinstitusjoner.
Forslag 49
Sosial- og helsedepartementet har fullmakt til å gjennomføre forhandlinger om salg av statens eierinteresser i Norsk medisinaldepot. Avtalen må legges frem for Stortinget til endelig godkjenning.
Forslag 50
Norges Forskningsråd har fullmakt til å selge eiendom innenfor en ramme på 30 mill. kroner for å finansiere investeringer i vitenskapelig utstyr innen forskningen.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 51
| Kap. 274 |
Statlige høgskoler |
| |
01 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
kr |
75.000.000 |
| |
fra kr 2.579.422.000 til kr 2.654.422.000
|
| Kap. 551 |
Regional næringsutvikling i fylke og kommuner |
| |
55 Etablererstipend, |
| |
forhøyes med |
kr |
10.000.000 |
| |
fra kr 121.200.000 til kr 131.200.000
|
| Kap. 581 |
Bolig- og boligmiljø |
| |
60 (ny) Handlingsprogram for Oslo indre øst, |
| |
kan overføres, bevilges med |
kr |
150.000.000
|
| Kap. 1142 |
Miljø- og næringstiltak i skogbruket |
| |
76 Ressurs- og miljøtiltak i skogbruket, |
| |
forhøyes med |
kr |
60.000.000 |
| |
fra kr 39.640.000 til kr 99.640.000
|
| Kap. 1510 |
Fylkesmannsembeta |
| |
01 Lønn og godtgjersle, |
| |
forhøyes med |
kr |
8.000.000 |
| |
fra kr 193.073.000 til kr 201.073.000 |
| |
11 Varer og tjenester |
| |
forhøyes med |
kr |
4.000.000 |
| |
fra kr 109.400.000 til kr 113.400.000
|
| Kap. 2310 |
Ekstraordinære sysselsettingstiltak |
| |
71 (ny) Tiltak for langtidsledige, |
| |
bevilges med |
kr |
64.000.000
|
| Kap. 2425 |
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond |
| |
(SND) og fylkeskommunene |
| |
53 Tilskudd til dekning av tap på lån, |
| |
forhøyes med |
kr |
50.000.000 |
| |
fra kr 123.550.000 til kr 173.550.000
|
| Kap. 2440 |
Statens direkte økonomiske engasjement i |
| |
petroleumsvirksomheten (SDØE) |
| |
24 Driftsresultat |
| |
bevilges med |
kr |
314.600.000 |
| |
30 Investeringer |
| |
forhøyes med |
kr |
5.015.000.000 |
| |
fra kr 16.165.000.000 til kr 21.180.000.000 |
Forslag 52
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en reduksjon av dieselavgiften med 43 øre pr. liter kombinert med forslag om økning av mineraloljeavgiften i et omfang som kompenserer for provenytapet for nevnte reduksjon i dieselavgiften.
Forslag 53
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til nødvendige endringer i skatteloven for å innføre et skattefradrag for sparing i bank (SMS-ordning) på samme vilkår som dagens AMS-ordning, med virkning fra og med inntektsåret 1997.
Forslag 54
Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 1998 foreta en samfunnsmessig vurdering både på makronivå og mikronivå av fordeler og ulemper ved styrket kronekurs kontra lavere rentenivå, og vilkårene for en balanse mellom disse to faktorene.
Forslag 55
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av konsekvenser for de forskjellige grupper av skattytere av å øke den generelle skattesatsen på 28 % med separat vurdering for hvert enkelt prosentpoengs økning, samtidig som skattebelastningen for dem som har lav inntekt og/eller formue reduseres.
Forslag fra Høyre:
Forslag 56
| Kap. 285 |
Norges Forskningsråd |
| |
52 Forskningsformål, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
70.000.000 |
| |
fra kr 561.874.000 til kr 631.874.000
|
| Kap. 760 |
Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste |
| |
65 Tilskudd til pasientbehandling, |
| |
rehabilitering m.m |
| |
forhøyes med |
kr |
192.200.000 |
| |
fra kr 3.729.124.000 til kr 3.921.324.000
|
| Kap. 1510 |
Fylkesmannsembetene |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
kr |
6.859.000 |
| |
fra kr 109.400.000 til kr 116.259.000 |
Forslag 57
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1998 legge frem forslag for Stortinget om en omlegging av Husbanken og Husbankens etableringslåneordning i tråd med Høyres merknader i Innst.S.nr.295 (1996-1997).
Forslag 58
Stortinget ber Regjeringen legge til grunn 50 % refusjonsandel i det innsatsbaserte finansieringssystemet fra 1. juli 1997.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse:
Forslag 59
| Kap. 221 |
Tilskudd til grunnskolen |
| |
61 Tilskudd til institusjoner, |
| |
forhøyes med |
kr |
300.000.000 |
| |
fra kr 31.568.000 til kr 331.568.000
|
| Kap. 228 |
Kvalitetsutvikling i grunnskolen |
| |
21 Spesielle driftsutgifter, |
| |
forhøyes med |
kr |
200.000.000 |
| |
fra kr 149.955.000 til kr 349.955.000
|
| Kap. 229 |
Andre formål i grunnskolen |
| |
70 Tilskudd |
| |
forhøyes med |
kr |
400.000.000 |
| |
fra kr 3.055.000 til kr 403.055.000
|
| Kap. 274 |
Statlige høgskoler |
| |
01 Lønn og godtgjørelse, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
125.000.000 |
| |
fra kr 2.579.422.000 til kr 2.704.422.000
|
| Kap. 291 |
Studium i utlandet og sosiale formål for |
| |
elever og studenter |
| |
73 Tilskudd til studentbarnehageplasser, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
2.300.000 |
| |
fra kr 58.059.000 til kr 60.359.000
|
| Kap. 328 |
Museums- og andre kulturvernformål |
| |
79 Ymse tiltak, |
| |
forhøyes med |
kr |
5.000.000 |
| |
fra kr 33.717.000 til kr 38.717.000
|
| Kap. 552 |
Nasjonale programmer og tiltak for regional |
| |
utvikling |
| |
58 (ny) Fond for hjemflytting, |
| |
kan overføres, bevilges med |
kr |
35.000.000
|
| Kap. 581 |
Bolig og bomiljøtak |
| |
60 (ny) Handlingsprogram Oslo Øst, |
| |
bevilges med |
kr |
110.000.000
|
| Kap. 581 |
Bolig- og bomiljøtiltak |
| |
74 Boligtilskudd til etablering, utbedring og |
| |
utleieboliger, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
200.000.000 |
| |
fra kr 447.000.000 til kr 647.000.000
|
| Kap. 1825 |
Energiøkonomisering |
| |
50 Energifond, |
| |
kan overføres, bevilges med |
kr |
500.000.000
|
| Kap. 2410 |
Statens lånekasse for utdanning |
| |
70 Utdanningsstipend, |
| |
overslagsbevilgning, forhøyes med |
kr |
178.500.000 |
| |
fra kr 3.581.300.000 til kr 3.759.800.000
|
| Kap. 2414 |
Statens Fiskarbank |
| |
50 (ny) Fond for kystfiskeflåten, |
| |
kan overføres, bevilges med |
kr |
50.000.000
|
| Kap. 2530 |
Fødselspenger |
| |
70 Fødselspenger til yrkesaktive, |
| |
forhøyes med |
kr |
100.000.000 |
| |
fra kr 5.888.500.000 til kr 5.988.500.000 |
Forslag 60
Stortinget ber Regjeringen opprette et fond som tar sikte på å fremme hjemflytting til små lokalsamfunn i Distrikts-Norge. Fondet skal være fleksibelt med hensyn til hvem som kan søke om midler, og det skal innrettes mot nærings-, kultur og sosiale formål.
Forslag 61
Det opprettes et fond for fornying av kystfiskeflåten. Fondets midler prioriteres til den del av kystflåten som er under 90 fot.
Forslag 62
Stortinget ber Regjeringa sørge for at kommunene foretar tilbakebetaling til de skattytere som fikk tilgodebeløp på skatten inndratt i 1994 med hjemmel i sosialtjenestelovens § 5-10, og gi en tilbakemelding til Stortinget om hvordan dette er gjennomført, senest i forbindelse med framlegginga av forslag til statsbudsjett for 1998.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 63
| Kap. 274 |
Statlige høgskoler |
| |
01 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
kr |
27.000.000 |
| |
fra kr 2.579.422.000 til kr 2.606.422.000
|
| Kap. 2440 |
Statens direkte økonomiske engasjement i |
| |
petroleumsvirksomheten (SDØE) |
| |
24.3 Lete- og feltutviklingsutgifter, |
| |
nedsettes med |
kr |
100.000.000 |
| |
fra kr 1.900.000.000 til kr 1.800.000.000 |
| |
31 Utgifter, prosjekt under vurdering, |
| |
nedsettes med |
kr |
300.000.000 |
| |
fra kr 3.925.000.000 til kr 3.625.000.000 |
Forslag 64
Stortinget ber Regjeringen legge fram retningslinjer for investeringsprofilen på den andelen av Statens petroleumsfond som skal investeres i egenkapitalinstrumenter i utlandet. Disse retningslinjene bør formuleres slik at det stilles krav om at selskaper/virksomheter det skal investeres i utviser respekt for grunnleggende menneskerettigheter og tilfredsstiller rimelige miljøkrav. Regjeringen bes om å legge fram slike retningslinjer i forbindelse med statsbudsjettet for 1998.
Forslag 65
Regjeringen anmodes om i Statsbudsjettet for 1998 redegjøre for antallet av gjeldsoffersaker som venter hos namsmennene og hvilken effektivisering som kan oppnås ved å konsentrere saksbehandlingen til regionale kontor som dekker flere kommuner.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 66
| Kap. 1310 |
Flytransport |
| |
70 Tilskudd til innenlandske flyruter, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
3.000.000 |
| |
fra kr 235.000.000 til kr 238.000.000
|
| Kap. 1323 |
Tilskudd til fylkesveganlegg |
| |
60 Tilskudd til fylkesveganlegg og Aksjon |
| |
skoleveg m.v, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
75.000.000 |
| |
fra kr 162.900.000 til 237.900.000
|
| Kap. 1760 |
Nyanskaffelser av materiell og nybygg |
| |
og nyanlegg |
| |
45 Store nyanskaffelser, |
| |
kan overføres, nedsettes med |
kr |
925.000.000 |
| |
fra kr 5.465.632.000 til kr 4.540.632.000
|
| Kap. 1825 |
Energiøkonomisering |
| |
72 Introduksjon av ny energiteknologi og |
| |
bioenergi, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
kr |
100.000.000 |
| |
fra kr 91.000.000 til kr 191.000.000
|
| Kap. 2440 |
Statens direkte økonomiske engasjement i |
| |
petroleumsvirksomheten (SDØE) |
| |
24.3 Lete- og feltutviklingsutgifter, |
| |
nedsettes med |
kr |
200.000.000 |
| |
fra kr 1.900.000.000 til kr 1.700.000.000 |
| |
31 Utgifter, prosjekter under vurdering, |
| |
nedsettes med |
kr |
1.925.000.000 |
| |
fra kr 3.925.000.000 til kr 2.000.000.000 |
Forslag 67
Stortinget ber Regjeringen om å utrede følgende:
| - |
ordinær skattlegging av aksjeutbytte, |
| - |
tiltak for å oppnå en likere beskatning av arbeid og kapital, |
| - |
hvordan innføre et tredje trinn i toppskatten for høyere inntekter, |
| - |
hvordan klassefradraget/minstefradraget kan justeres opp for å lette beskatningen av lavere inntekter, |
| - |
en delingsmodell som er basert på uttaksprinsippet. |
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 68
| Kap. 5536 |
Avgift på motorvogner m.m. |
| |
77 Avgift på mineralolje til framdrift av |
| |
motorvogn (autodiesel) |
| |
reduseres med |
kr |
50.000.000 |
| |
fra kr 3.435.000.000 til kr 3.385.000.000 |
Forslag 69
Stortinget samtykker i at det opprettes en stilling i Kirkerådet til forvaltning av Opplysningsvesenets fond.
Forslag 70
Autodieselavgiften for lastebiler, som driver transport etter egne løyver, blir redusert med 30 øre pr. liter fra 1. juli 1997. Reduksjonen gjennomføres som en refusjonsordning mot kvitteringer/bekreftede oppgaver.
Forslag fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen:
Forslag 71
Stortinget ber Regjeringen sørge for at de som urettmessig står oppført i kirkens foreløpige medlemsoversikt som skal legges ut høsten 1997 gis anledning til å bli strøket fra registeret ved henvendelse pr. telefon eller pr. brev. Det skal ikke kunne kreves personlig oppmøte for å slippe å stå urettmessig i kirkens register.
Forslag fra Rød Valgallianse:
Forslag 72
| Kap. 229 |
Andre formål i grunnskolen |
| |
60 Kompensasjon for investeringskostnader |
| |
ved grunnskolereformen, |
| |
økes med |
kr |
100.000.000 |
| |
fra kr 1.959.716.000 til kr 395.716.000
|
| Kap. 440 |
Politi- og lensmannsetaten |
| |
01 Lønn og godtgjørelser, |
| |
nedsettes med |
kr |
2.350.000 |
| |
fra kr 3.216.789.000 til kr 3.219.139.000
|
| Kap. 2670 |
Alderdom |
| |
73 Særtillegg, |
| |
forhøyes med |
kr |
2.666.000.000 |
| |
fra kr 3.875.000.000 til kr 6.541.000.000
|
| Kap. 2683 |
Ugifte, skilte og separerte forsørgere |
| |
71 Særtillegg, |
| |
forhøyes med |
kr |
400.000.000 |
| |
fra kr 901.000.000 til kr 941.000.000
|
| Kap 571 |
Rammetilskudd til kommuner |
| |
64 Skjønnstilskudd, |
| |
forhøyes med |
kr |
97.000.000 |
| |
fra kr 1.908.207.000 til kr 2.015.207.000 |
Forslag 73
Stortinget ber Regjeringa sørge for at staten dekker de faktiske investerings- og ombyggingskostnadene i tilknytning til gjennomføringa av Reform 97 ved de 159 grunnskolene som har søkt om å få slike utgifter dekka.
Forslag 74
Stortinget ber Regjeringa sørge for at kommuner som fjerner egenandel på hjemmebaserte tjenester får kompensert inntektstapet, med virkning tidligst fra 1. september 1997 eller den dato endringa tar til å gjelde i den enkelte kommune.
Forslag fra representanten Stephen Bråthen:
Forslag 75
| Kap. 281 |
Bygg og fellesutgifter for universiteter |
| |
og høgskoler (jf. kap. 3281): |
| |
01 Lønn og godtgjørelse, |
| |
forhøyes med |
kr |
25.000.000 |
| |
fra kr 293.508.000 til kr 318.508.000
|
| Kap. 440 |
Politi- og lensmannsetaten |
| |
01 Lønn og godtgjørelser, |
| |
nedsettes med |
kr |
2.100.000 |
| |
fra kr 3.216.789.000 til kr 3.214.689.000
|
| Kap. 1442 |
Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak |
| |
70 Tilskudd til avfallsreduksjon, |
| |
gjenvinning og kompetanseformidling, |
| |
nedsettes med |
kr |
17.966.000 |
| |
fra kr 54.800.000 til kr 36.834.000 |
Komiteen viser til at forslag fremsatt i B.innst.S.nr.IV (1996-1997) Revidert nasjonalbudsjett 1997 er ført til enten pkt. 19 Forslag fra mindretall eller til denne tilrådning.
Komiteen viser for øvrig til proposisjonen og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I.
På statsbudsjettet medrekna folketrygda 1997 blir gjort desse endringane:
| Kap. 11 |
Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
100.000 |
| |
fra kr 19.841.000 til kr 19.941.000 |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
100.000 |
| |
fra kr 11.430.000 til kr 11.530.000 |
| Kap. 20 |
Statsministerens kontor: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
500.000 |
| |
fra kr 15.000.000 til kr 15.500.000 |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
3.300.000 |
| |
fra kr 16.600.000 til kr 19.900.000 |
| Kap. 21 |
Statsrådet (jf. kap. 3021): |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
4.420.000 |
| |
fra kr 31.350.000 til kr 35.770.000 |
| Kap. 101 |
Utenriksrepresentasjon: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
800.000 |
| |
fra kr 177.121.000 til kr 177.921.000 |
| Kap. 102 |
Særavtale i utenrikstjenesten: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
800.000 |
| |
fra kr 95.404.000 til kr 96.204.000 |
| Kap. 153 |
Bistand til andre prioriterte områder: |
| |
71 Tilskudd til gjenoppbygging av det |
| |
tidligere Jugoslavia, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
|
|
kr |
10.000.000 |
| |
fra kr 100.000.000 til kr 110.000.000 |
| Kap. 195 |
Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som |
| |
utviklingshjelp (ODA): |
| |
21 Spesielle driftsutgifter, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
10.000.000 |
| |
fra kr 174.000.000 til kr 164.000.000 |
| Kap. 200 |
Kirke-, utdannings- og |
| |
forskningsdepartementet: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
5.000.000 |
| |
fra kr 100.664.000 til kr 105.664.000 |
| Kap. 203 |
Statens utdanningskontorer (jf. kap. 3203): |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
kan nyttes under kap. 200 postene 1 og 11, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
112.000 |
| |
fra kr 38.776.000 til kr 38.888.000 |
| Kap. 222 |
Statens grunnskoler og grunnskoleinternat: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
3.740.000 |
| |
fra kr 18.654.000 til kr 22.394.000 |
| Kap. 229 |
Andre formål i grunnskolen: |
| |
60 Kompensasjon for investeringskostnader ved |
| |
grunnskolereformen, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
2.348.000 |
| |
fra kr 195.716.000 til kr 198.064.000 |
| |
62 (NY) Kompensasjon for merutgifter i |
| |
forbindelse med midlertidige lokaler, |
| |
kan overføres, bevilges med |
|
|
kr |
100.000.000 |
| |
63 (NY) Ekstraordinært tilskudd til læremidler, |
| |
kan overføres, bevilges med |
|
|
kr |
50.000.000 |
| Kap. 231 |
Tilskudd til videregående opplæring: |
| |
62 (NY) Ekstratilskudd til økt elevtall i |
| |
fylkeskommunale videregående skoler, |
| |
kan overføres, bevilges med |
|
|
kr |
1.664.000 |
| Kap. 240 |
Private skoler m.v.: |
| |
70 Tilskudd, |
| |
overslagsbevilgning, nedsettes med |
|
|
kr |
20.000.000 |
| |
fra kr 843.044.000 til kr 823.044.000 |
| Kap. 260 |
Universitetet i Oslo: |
| |
49 (NY) Kjøp av eiendommer, |
| |
kan overføres, bevilges med |
|
|
kr |
10.000 |
| Kap. 261 |
Universitetet i Bergen: |
| |
49 (NY) Kjøp av eiendom, |
| |
kan overføres, bevilges med |
|
|
kr |
10.000 |
| Kap. 262 |
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet |
| |
(jf. kap. 3262): |
| |
49 (NY) Kjøp av eiendom, |
| |
kan overføres, bevilges med |
|
|
kr |
5.044.000 |
| Kap. 263 |
Universitetet i Tromsø: |
| |
49 (NY) Kjøp av eiendom, |
| |
kan overføres, bevilges med |
|
|
kr |
10.000 |
| Kap. 274 |
Statlige høgskoler: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
6.500.000 |
| |
fra kr 2.579.422.000 til kr 2.572.922.000 |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
3.510.000 |
| |
fra kr 1.726.512.000 til kr 1.723.002.000 |
| |
21 Spesielle driftsutgifter, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
100.000 |
| |
fra kr 168.461.000 til kr 168.361.000 |
| Kap. 278 |
Norges landbrukshøgskole: |
| |
49 (NY) Kjøp av eiendom, |
| |
kan overføres, bevilges med |
|
|
kr |
10.000 |
| Kap. 281 |
Bygg og fellesutgifter for universiteter og |
| |
høgskoler |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
31.500.000 |
| |
fra kr 293.508.000 til kr 325.008.000 |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
3.510.000 |
| |
fra kr 119.013.000 til kr 122.523.000 |
| |
21 Spesielle driftsutgifter, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
100.000 |
| |
fra kr 1.271.000 til kr 1.371.000 |
| |
30 Bygg, |
| |
kan overføres nedsettes med |
|
|
kr |
12.800.000 |
| |
fra kr 508.150.000 til kr 495.350.000 |
| Kap. 285 |
Norges Forskningsråd |
| |
52 Forskningsformål, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
|
|
kr |
35.000.000 |
| |
fra kr 561.874.000 til kr 596.874.000 |
| Kap. 287 |
Forskningsinstitutter: |
| |
50 NOVA, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
770.000 |
| |
fra kr 14.679.000 til kr 15.449.000 |
| |
52 Norsk utenrikspolitisk institutt, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
1.047.000 |
| |
fra kr 12.348.000 til kr 13.395.000 |
| Kap. 291 |
Studium i utlandet og sosiale formål for elever |
| |
og studenter: |
| |
74 Tilskudd til velferdsarbeid, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
5.800.000 |
| |
fra kr 48.653.000 til kr 54.453.000 |
| |
75 Tilskudd til bygging av studentboliger, |
| |
kan overføres, nedsettes med |
|
|
kr |
10.000.000 |
| |
fra kr 72.322.000 til kr 62.322.000 |
| Kap. 294 |
Kirkelig administrasjon |
| |
71 Tilskudd til Den norske sjømannsmisjon, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
3.000.000 |
| |
fra kr 48.585.000 til kr 51.585.000 |
| Kap. 295 |
Presteskapet: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
900.000 |
| |
fra kr 62.173.000 til kr 63.073.000 |
| Kap. 300 |
Kulturdepartementet: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
1.200.000 |
| |
fra kr 33.993.000 til kr 35.193.000 |
| Kap. 301 |
Deltaking i internasjonale |
| |
organisasjoner: |
| |
21 Spesielle driftsutgifter, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
2.200.000 |
| |
fra kr 3.000.000 til kr 800.000 |
| Kap. 322 |
Billedkunst, kunsthåndverk og design: |
| |
79 Ymse tiltak, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
100.000 |
| |
fra kr 12.394.000 til kr 12.294.000 |
| Kap. 324 |
Teater- og operaformål: |
| |
79 Ymse tiltak, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
200.000 |
| |
fra kr 32.498.000 til kr 32.298.000 |
| Kap. 326 |
Språk-, litteratur- og bibliotekformål: |
| |
79 Ymse tiltak, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
500.000 |
| |
fra kr 33.242.000 til kr 32.742.000 |
| Kap. 328 |
Museums- og andre kulturvernformål: |
| |
70 Nasjonale institusjoner, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
2.260.000 |
| |
fra kr 97.354.000 til kr 99.614.000 |
| |
79 Ymse tiltak, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
3.000.000 |
| |
fra kr 33.717.000 til kr 36.717.000 |
| Kap. 334 |
Film- og medieformål: |
| |
79 Ymse tiltak, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
200.000 |
| |
fra kr 15.042.000 til kr 14.842.000 |
| Kap. 400 |
Justisdepartementet (jf. kap. 3400): |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
2.350.000 |
| |
fra kr 127.242.000 til kr 129.592.000 |
| Kap. 410 |
Herreds- og byrettene: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
250.000 |
| |
fra kr 406.756.000 til kr 406.506.000 |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
3.347.000 |
| |
fra kr 250.117.000 til kr 246.770.000 |
| Kap. 435 |
Kriminalomsorg i frihet: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
237.000 |
| |
fra kr 26.938.000 til kr 27.175.000 |
| Kap. 440 |
Politi- og lensmannsetaten: |
| |
1 Lønn og godtgjørelse, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
20.000.000 |
| |
fra kr 3.216.789.000 til 3.236.789.000 |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
1.306.000 |
| |
fra kr 1.372.637.000 til kr 1.373.943.000 |
| |
45 Store nyanskaffelser, |
| |
kan overføres, nedsettes med |
|
|
kr |
23.000.000 |
| |
fra kr 201.276.000 til kr 178.276.000 |
| Kap. 444 |
Politiets materielltjeneste: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
225.000 |
| |
fra kr 9.754.000 til kr 9.979.000 |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
113.000 |
| |
fra kr 8.656.000 til kr 8.769.000 |
| Kap. 445 |
Påtalemyndigheten: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
2.580.000 |
| |
fra kr 18.135.000 til kr 20.715.000 |
| Kap. 446 |
Kontrollen med den militære |
| |
disiplinærmyndighet: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
767.000 |
| |
fra kr 1.227.000 til kr 1.994.000 |
| Kap. 450 |
Sivile tjenestepliktige: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
1.000.000 |
| |
fra kr 78.356.000 til kr 77.356.000 |
| Kap. 455 |
Hovedredningssentralene: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
2.000.000 |
| |
fra kr 13.981.000 til kr 15.981.000 |
| |
45 Store nyanskaffelser, |
| |
kan overføres, nedsettes med |
|
|
kr |
1.000.000 |
| |
fra kr 5.075.000 til kr 4.075.000 |
| Kap. 472 |
Trossamfunn, m.m.: |
| |
70 Tilskudd til registrerte trossamfunn, |
| |
overslagsbevilgning, forhøyes med |
|
|
kr |
4.631.000 |
| |
fra kr 37.219.000 til kr 41.850.000 |
| |
71 Tilskudd til uregistrerte trossamfunn, |
| |
overslagsbevilgning, forhøyes med |
|
|
kr |
1.254.000 |
| |
fra kr 3.106.000 til kr 4.360.000 |
| |
72 Tilskudd til livssynssamfunn, |
| |
overslagsbevilgning, forhøyes med |
|
|
kr |
2.115.000 |
| |
fra kr 10.401.000 til kr 12.516.000 |
| Kap. 475 |
Bobehandling: |
| |
21 Spesielle driftsutgifter, |
| |
kan overføres, nedsettes med |
|
|
kr |
554.000 |
| |
fra kr 31.036.000 til kr 30.482.000 |
| Kap. 481 |
Direktoratet for sivilt beredskap: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
300.000 |
| |
fra kr 126.661.000 til kr 126.361.000 |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
2.053.000 |
| |
fra kr 101.000.000 til kr 98.947.000 |
| |
45 Store nyanskaffelser, |
| |
kan overføres, nedsettes med |
|
|
kr |
4.300.000 |
| |
fra kr 21.445.000 til kr 17.145.000 |
| |
46 Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært |
| |
vedlikehold, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
|
|
kr |
2.900.000 |
| |
fra kr 5.300.000 til kr 8.200.000 |
| Kap. 521 |
Bosetting av flyktninger og tiltak for |
| |
innvandrere (jf. kap. 3521): |
| |
72 Tilbakevending av flyktninger, |
| |
kan overføres, nedsettes med |
|
|
kr |
10.000.000 |
| |
fra kr 112.500.000 til kr 102.500.000 |
| Kap. 530 |
Arbeidstilsynet (jf. kap. 3530): |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
32.000 |
| |
fra kr 76.472.000 til kr 76.504.000 |
| Kap. 536 |
Arbeidsmiljøtiltak: |
| |
70 Tilskudd til informasjon og opplæring, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
1.700.000 |
| |
fra kr 1.850.000 til kr 3.550.000 |
| |
71 Forskning og utredning, |
| |
kan overføres, nedsettes med |
|
|
kr |
1.700.000 |
| |
fra kr 16.886.000 til kr 15.186.000 |
| Kap. 551 |
Regional næringsutvikling i fylker og kommuner: |
| |
55 Etablererstipend, fond, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
1.500.000 |
| |
fra kr 121.200.000 til kr 122.700.000 |
| Kap. 571 |
Rammetilskudd til kommuner: |
| |
60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
160.717.000 |
| |
fra kr 19.723.145.000 til kr 19.883.862.000 |
| Kap. 580 |
Bostøtte: |
| |
70 Bostøtte, |
| |
overslagsbevilgning, forhøyes med |
|
|
kr |
419.000.000 |
| |
fra kr 735.000.000 til kr 1.154.000.000 |
| Kap. 581 |
Bolig- og bomiljøtiltak: |
| |
60 (Ny) Handlingsprogram for Oslo øst, |
| |
bevilges med |
|
|
kr |
50.000.000 |
| Kap. 586 |
Tilskudd til omsorgsboliger og |
| |
sykehjemsplasser: |
| |
62 Tilskudd til omsorgsboliger og |
| |
sykehjemsplasser, |
| |
kan overføres, nedsettes med |
|
|
kr |
50.000.000 |
| |
fra kr 607.000.000 til kr 557.000.000 |
| Kap. 590 |
Arbeidsmarkedsetaten: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
686.000 |
| |
fra kr 591.205.000 til kr 591.891.000 |
| Kap. 614 |
Tiltak for rusmiddelmisbrukere: |
| |
21 Spesielle driftsutgifter, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
2.000.000 |
| |
fra kr 23.237.000 til kr 25.237.000 |
| |
63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, |
| |
kan overføres, nedsettes med |
|
|
kr |
2.000.000 |
| |
fra kr 57.480.000 til kr 55.480.000 |
| Kap. 665 |
Bostøtte for pensjonister: |
| |
60 Tilskudd til kommuner til reduksjon av |
| |
boutgifter, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
634.000.000 |
| |
fra kr 634.000.000 til kr 0 |
| Kap. 674 |
Handlingsplan for funksjonshemmede: |
| |
21 Spesielle driftsutgifter, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
|
|
kr |
5.500.000 |
| |
fra kr 69.000.000 til kr 74.500.000 |
| Kap. 700 |
Statens helsetilsyn og fylkeslegene: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
700.000 |
| |
fra kr 64.610.000 til kr 65.310.000 |
| Kap. 710 |
Statens institutt for folkehelse: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
1.200.000 |
| |
fra kr 106.677.000 til kr 107.877.000 |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
3.300.000 |
| |
fra kr 69.319.000 til kr 72.619.000 |
| Kap. 719 |
Andre forebyggende tiltak: |
| |
21 Tilskudd til helsefremmende og forebyggende |
| |
tiltak i helse- og sosialsektoren, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
700.000 |
| |
fra kr 57.465.000 til kr 58.165.000 |
| |
61 Mammografiscreening, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
7.000.000 |
| |
fra kr 17.240.000 til kr 24.240.000 |
| Kap. 730 |
Rikshospitalet: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
108.400.000 |
| |
fra kr 1.188.150.000 til kr 1.296.550.000 |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
22.000.000 |
| |
fra kr 493.400.000 til kr 515.400.000 |
| Kap. 734 |
Det norske Radiumhospital: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
14.470.000 |
| |
fra kr 402.495.000 til kr 416.965.000 |
| Kap. 735 |
Statens senter for epilepsi: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
900.000 |
| |
fra kr 72.595.000 til kr 73.495.000 |
| Kap. 737 |
Barnesykehus (jf. kap. 3737): |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
325.000 |
| |
fra kr 38.374.000 til kr 38.699.000 |
| Kap. 738 |
Helsetjenesten på Svalbard: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
1.100.000 |
| |
fra kr 6.828.000 til kr 7.928.000 |
| Kap. 740 |
Statens senter for barne- og |
| |
ungdomspsykiatri: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
1.005.000 |
| |
fra kr 69.347.000 til kr 70.352.000 |
| Kap. 751 |
Apotekvesenet: |
| |
70 Tilskudd til apotek, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
7.500.000 |
| |
fra kr 15.472.000 til kr 7.972.000 |
| |
72 Tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
7.500.000 |
| |
fra kr 36.101.000 til kr 43.601.000 |
| Kap. 760 |
Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste: |
| |
61 Refusjon poliklinisk virksomhet ved |
| |
sykehus m.v, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
3.200.000 |
| |
fra kr 2.733.500.000 til kr 2.730.300.000 |
| |
64 Utstyrsinvesteringer, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
100.000.000 |
| |
fra kr 50.000.000 til kr 150.000.000 |
| |
65 Tilskudd til pasientbehandling, |
| |
rehabilitering m.m, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
67.800.000 |
| |
fra kr 3.729.124.000 til kr 3.661.324.000 |
| |
67 Andre tilskudd, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
3.200.000 |
| |
fra kr 7.000.000 til kr 10.200.000 |
| |
68 Tilskudd til styrking av tilbudet i psykisk |
| |
helsevern, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
100.000.000 |
| |
fra kr 409.300.000 til kr 509.300.000 |
| Kap. 761 |
Kommunenes helse- og sosialtjeneste |
| |
62 Tilskudd til psykiatri i kommuner, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
50.000.000 |
| |
fra kr 290.000.000 til kr 340.000.000 |
| Kap. 841 |
Familievern |
| |
60 Tilskudd til familievernkontorer, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
5.000.000 |
| |
fra kr 101.700.000 til 106.700.000 |
| Kap. 860 |
Forbrukerrådet: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
53.000 |
| |
fra kr 23.760.000 til kr 23.813.000 |
| Kap. 900 |
Nærings- og handelsdepartementet: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
2.500.000 |
| |
fra kr 23.245.000 til kr 25.745.000 |
| |
70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
1.300.000 |
| |
fra kr 11.267.000 til kr 12.567.000 |
| Kap. 950 |
Sydvaranger ASA: |
| |
70 (NY) Tilskudd, |
| |
kan overføres, bevilges med |
|
|
kr |
3.000.000 |
| Kap. 951 |
Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S: |
| |
70 Tilskudd, |
| |
kan overføres, nedsettes med |
|
|
kr |
1.000.000 |
| |
fra kr 64.000.000 til kr 63.000.000 |
| Kap. 952 |
Svalbard Samfunnsdrift A/S: |
| |
70 Tilskudd, |
| |
kan overføres, nedsettes med |
|
|
kr |
1.500.000 |
| |
fra kr 50.000.000 til kr 48.500.000 |
| Kap. 954 |
Sulitjelma Bergverk A/S: |
| |
70 (NY) Tilskudd til avvikling og miljøtiltak, |
| |
kan overføres, bevilges med |
|
|
kr |
2.500.000 |
| Kap. 962 |
Omstillingstiltak: |
| |
71 (NY) Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, |
| |
kan overføres, bevilges med |
|
|
kr |
5.200.000 |
| Kap. 966 |
Støtte til skipsbygging: |
| |
50 Overføring til fond for støtte ved |
| |
skipskontrakter, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
400.000.000 |
| |
fra kr 400.000.000 til kr 800.000.000 |
| Kap. 1020 |
Havforskningsinstituttet: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
1.450.000 |
| |
fra kr 72.475.000 til kr 73.925.000 |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
1.050.000 |
| |
fra kr 44.640.000 til kr 45.690.000 |
| Kap. 1021 |
Drift av forskningsfartøyene: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
1.500.000 |
| |
fra kr 40.165.000 til kr 38.665.000 |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
1.000.000 |
| |
fra kr 31.910.000 til kr 30.910.000 |
| Kap. 1064 |
Havnetjenesten (jf. kap. 4064): |
| |
60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, |
| |
kan overføres, kan nyttes under |
| |
kap. 1064 postene 30 og 33, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
7.456.000 |
| |
fra kr 26.000.000 til kr 18.544.000 |
| Kap. 1067 |
Drift av trafikksentraler: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
5.400.000 |
| |
fra kr 16.090.000 til kr 10.690.000 |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
2.000.000 |
| |
fra kr 14.075.000 til kr 12.075.000 |
| Kap. 1100 |
Landbruksdepartementet: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
638.000 |
| |
fra kr 34.083.000 til kr 33.445.000 |
| Kap. 1102 |
Fylkesmannens landbruksavdeling: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
319.000 |
| |
fra kr 73.475.000 til kr 73.794.000 |
| Kap. 1103 |
Reindriftsforvaltningen: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
110.000 |
| |
fra kr 4.225.000 til kr 4.115.000 |
| Kap. 1107 |
Statens dyrehelsetilsyn: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
714.000 |
| |
fra kr 27.499.000 til kr 26.785.000 |
| Kap. 1110 |
Statens landbrukstilsyn: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
556.000 |
| |
fra kr 29.727.000 til kr 29.171.000 |
| Kap. 1112 |
Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og |
| |
kunnskapsformidling m.m.: |
| |
53 Utvikling og kunnskapsformidling, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
163.000 |
| |
fra kr 24.917.000 til kr 24.754.000 |
| Kap. 1114 |
Statens næringsmiddeltilsyn: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
490.000 |
| |
fra kr 31.292.000 til kr 30.802.000 |
| Kap. 1137 |
Forskning og utvikling: |
| |
50 Forskningsprogrammer, |
| |
kan nyttes under kap. 1137 post 51, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
792.000 |
| |
fra kr 101.850.000 til kr 101.058.000 |
| |
51 Basisbevilgninger til |
| |
forskningsinstitutter, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
1.045.000 |
| |
fra kr 133.660.000 til kr 132.615.000 |
| Kap. 1140 |
Miljø- og næringstiltak i jordbruket: |
| |
78 Konkurransestrategier for norsk mat, |
| |
kan overføres, nedsettes med |
|
|
kr |
4.000.000 |
| |
fra kr 19.000.000 til kr 15.000.000 |
| Kap. 1145 |
Jordskifteverket: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
802.000 |
| |
fra kr 34.983.000 til kr 34.181.000 |
| Kap. 1146 |
Norsk institutt for jord- og |
| |
skogkartlegging: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
170.000 |
| |
fra kr 14.386.000 til kr 14.216.000 |
| Kap. 1300 |
Samferdselsdepartementet: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
2.000.000 |
| |
fra kr 29.065.000 til kr 27.065.000 |
| Kap. 1301 |
Forskning og utvikling m.v.: |
| |
21 Utredninger vedrørende miljø, |
| |
trafikksikkerhet m.v, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
3.000.000 |
| |
fra kr 18.900.000 til kr 15.900.000 |
| |
70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig |
| |
transport, |
| |
kan overføres, nedsettes med |
|
|
kr |
20.000.000 |
| |
fra kr 36.200.000 til kr 16.200.000 |
| Kap. 1320 |
Vegadministrasjon: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
24.000.000 |
| |
fra kr 1.035.200.000 til kr 1.011.200.000 |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
10.000.000 |
| |
fra kr 424.000.000 til kr 414.000.000 |
| Kap. 1321 |
Drift av statens veger m.v. |
| |
23 Vedlikehold og drift, |
| |
kan overføres, reduseres med, |
| |
kan nyttes under post 24 |
|
|
kr |
49.600.000 |
| |
fra kr 3.831.700.000 til kr 3.782.100.000 |
| Kap. 1350 |
Jernbaneverket: |
| |
23 Drift og vedlikehold, |
| |
kan overføres, kan nyttes under post 30, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
10.000.000 |
| |
fra kr 1.815.000.000 til kr 1.825.000.000 |
| Kap. 1406 |
Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
474.000 |
| |
fra kr 56.506.000 til kr 56.980.000 |
| Kap. 1427 |
Direktoratet for naturforvaltning: |
| |
01 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
833.000 |
| |
fra kr 43.301.000 til kr 44.134.000 |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
8.133.000 |
| |
fra kr 34.141.000 til kr 42.274.000 |
| |
73 Erstatninger og forebyggende tiltak mot |
| |
rovviltskader, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
|
|
kr |
20.000.000 |
| |
fra kr 49.802.000 til kr 69.802.000 |
| Kap. 1429 |
Riksantikvaren: |
| |
72 Vern og sikring av fredete og |
| |
bevaringsverdige kulturminner og |
| |
kulturmiljøer, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
6.500.000 |
| |
fra kr 57.958.000 til kr 64.458.000 |
| |
74 Vernebygg domkirkeruinen på Hamar, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
|
|
kr |
9.800.000 |
| |
fra kr 20.000.000 til kr 29.800.000 |
| Kap. 1442 |
Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak: |
| |
70 Tilskudd til avfallsreduksjon, gjenvinning |
| |
og kompetanseformidling, |
| |
kan overføres, nedsettes med |
|
|
kr |
10.000.000 |
| |
fra kr 54.800.000 til kr 44.800.000 |
| Kap. 1443 |
Miljøovervåking og akutt forurensing: |
| |
45 Store nyanskaffelser, |
| |
kan overføres, nedsettes med |
|
|
kr |
2.000.000 |
| |
fra kr 15.243.000 til kr 13.243.000 |
| Kap. 1465 |
Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk: |
| |
21 Betaling for statsoppdraget, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
4.000.000 |
| |
fra kr 279.335.000 til kr 283.335.000 |
| Kap. 1500 |
Planleggings- og samordningsdepartementet: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
300.000 |
| |
fra kr 48.302.000 til kr 48.602.000 |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
1.400.000 |
| |
fra kr 42.469.000 til kr 43.869.000 |
| Kap. 1503 |
Tilskudd til tjenestemannsorganisasjonenes |
| |
opplysnings- og utviklingsfond: |
| |
70 Tilskudd, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
7.056.000 |
| |
fra kr 118.879.000 til kr 125.935.000 |
| Kap. 1510 |
Fylkesmannsembetene: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
14.000.000 |
| |
fra kr 193.073.000 til kr 207.073.000 |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
10.559.000 |
| |
fra kr 109.400.000 til kr 119.959.000 |
| Kap. 1522 |
Statens forvaltningstjeneste: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
1.700.000 |
| |
fra kr 88.842.000 til kr 90.542.000 |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
16.900.000 |
| |
fra kr 186.736.000 til kr 203.636.000 |
| Kap. 1540 |
Statens Pensjonskasse: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
1.500.000 |
| |
fra kr 44.038.000 til kr 45.538.000 |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
1.000.000 |
| |
fra kr 32.903.000 til kr 33.903.000 |
| Kap. 1545 |
Ventelønn m.v.: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
overslagsbevilgning, forhøyes med |
|
|
kr |
36.000.000 |
| |
fra kr 115.000.000 til kr 151.000.000 |
| Kap. 1550 |
Konkurransetilsynet: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
1.115.000 |
| |
fra kr 19.641.000 til kr 20.756.000 |
| Kap. 1600 |
Finans- og tolldepartementet: |
| |
21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
1.000.000 |
| |
fra kr 21.400.000 til kr 20.400.000 |
| Kap. 1610 |
Toll- og avgiftsdirektoratet |
| |
- toll- og avgiftsetaten: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
225.000 |
| |
fra kr 459.400.000 til kr 459.175.000 |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
113.000 |
| |
fra kr 225.650.000 til kr 225.537.000 |
| Kap. 1615 |
Skattefogdene: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
1.000.000 |
| |
fra kr 44.750.000 til kr 45.750.000 |
| Kap. 1618 |
Skattedirektoratet - skatteetaten: |
| |
21 Spesielle driftsutgifter, |
| |
overslagsbevilgning, nedsettes med |
|
|
kr |
4.000.000 |
| |
fra kr 4.000.000 til kr 0 |
| Kap. 1760 |
Nyanskaffelser av materiell og nybygg og |
| |
nyanlegg: |
| |
45 Store nyanskaffelser, |
| |
kan overføres, kan nyttes under kap. 1790 |
| |
post 45, nedsettes med |
|
|
kr |
25.000.000 |
| |
fra kr 5.465.632.000 til kr 5.440.632.000 |
| Kap. 1761 |
Forsvarets relokalisering Gardermoen: |
| |
47 Nybygg og nyanlegg, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
|
|
kr |
36.000.000 |
| |
fra kr 554.752.000 til kr 590.752.000 |
| Kap. 1800 |
Olje- og energidepartementet: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
5.400.000 |
| |
fra kr 29.300.000 til kr 34.700.000 |
| |
22 (NY) Utgifter ved forlik, |
| |
bevilges med |
|
|
kr |
47.500.000 |
| Kap. 1810 |
Oljedirektoratet: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
5.000.000 |
| |
fra kr 124.000.000 til kr 129.000.000 |
| Kap. 1820 |
Norges vassdrags- og energiverk: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
1.500.000 |
| |
fra kr 74.200.000 til kr 75.700.000 |
| |
61 (NY) Kompensasjon til kommunene Trysil og |
| |
Engerdal for tapt fiske i Trysilelva, |
| |
bevilges med |
|
|
kr |
7.000.000 |
| |
71 Refusjon av dokumentavgift, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
|
|
kr |
272.700.000 |
| |
fra kr 177.300.000 til kr 450.000.000 |
| Kap. 1825 |
Energiøkonomisering: |
| |
21 Informasjon og opplæring m.v, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
1.500.000 |
| |
fra kr 41.550.000 til kr 40.050.000 |
| Kap. 1861 |
Statkraft SF: |
| |
81 (NY) Tilbakeføring av renter, |
| |
bevilges med |
|
|
kr |
205.000.000 |
| Kap. 2309 |
Tilfeldige utgifter: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
878.372.000 |
| |
fra kr 3.792.355.000 til kr 2.913.983.000 |
| Kap. 2310 |
Ekstraordinære sysselsettingstiltak: |
| |
70 Til disposisjon, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
|
|
kr |
64.000.000 |
| |
fra kr 1.805.400.000 til kr 1.869.400.000 |
| Kap. 2410 |
Statens lånekasse for utdanning: |
| |
70 Utdanningsstipend, |
| |
overslagsbevilgning, forhøyes med |
|
|
kr |
17.800.000 |
| |
fra kr 3.581.300.000 til kr 3.599.100.000 |
| |
71 Andre stipend, |
| |
overslagsbevilgning, forhøyes med |
|
|
kr |
600.000 |
| |
fra kr 503.800.000 til kr 504.400.000 |
| Kap. 2410 |
Statens lånekasse for utdanning |
| |
72 Rentestønad, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
125.000.000 |
| |
fra kr 2.301.481.000 til kr 2.426.481.000 |
| Kap. 2411 |
Statens Landbruksbank: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
354.000 |
| |
fra kr 18.116.000 til kr 17.762.000 |
| Kap. 2412 |
Den norske stats husbank: |
| |
90 Lån til Den norske stats husbank, |
| |
overslagsbevilgning, nedsettes med |
|
|
kr |
500.000.000 |
| |
fra kr 8.080.000.000 til kr 7.580.000.000 |
| Kap. 2415 |
SND, fiskeri og regionalpolitiske tiltak |
| |
70 Tilskudd til fiskebåtkontrakter, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
27.000.000 |
| |
fra kr 65.000.000 til kr 92.000.000 |
| Kap. 2425 |
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond |
| |
(SND) og fylkeskommunene: |
| |
51 Distriktsutviklingstilskudd, fond, |
| |
kan nyttes under kap. 551 post 51, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
1.500.000 |
| |
fra kr 781.239.000 til kr 779.739.000 |
| Kap. 2440 |
Statens direkte økonomiske engasjement i |
| |
petroleumsvirksomheten: |
| |
24 Driftsresultat: |
| |
1 Driftsinntekter |
kr |
-74.700.000.000 |
| |
2 Driftsutgifter |
kr |
12.800.000.000 |
| |
3 Lete- og |
| |
feltutviklingsutgifter |
kr |
2.200.000.000 |
| |
4 Avskrivninger |
kr |
15.200.000.000 |
| |
5 Renter |
kr |
9.100.000.000 |
| |
Sum |
kr |
-35.400.000.000
|
| |
30 Investeringer, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
5.635.000.000 |
| |
fra kr 16.165.000.000 til kr 21.800.000.000 |
| |
31 Utgifter, prosjekter under vurdering, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
425.000.000 |
| |
fra kr 3.925.000.000 til kr 3.500.000.000 |
| |
50 Overføring til Statens |
| |
petroleumsforsikringsfond, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
600.000.000 |
| |
fra kr 1.200.000.000 til kr 600.000.000 |
| Kap. 2445 |
Statsbygg: |
| |
30 Igangsetting av byggeprosjekter, |
| |
kan overføres, forhøyes med |
|
|
kr |
8.000.000 |
| |
fra kr 79.130.000 til kr 87.130.000 |
| |
31 Videreføring av byggeprosjekter, |
| |
kan overføres, nedsettes med |
|
|
kr |
20.600.000 |
| |
fra kr 1.197.770.000 til kr 1.177.170.000 |
| Kap. 2450 |
Luftfartsverket: |
| |
30 Flyplassanlegg, |
| |
kan overføres, nedsettes med |
|
|
kr |
20.000.000 |
| |
fra kr 973.800.000 til kr 953.800.000 |
| Kap. 2465 |
Statens kartverk: |
| |
45 Store nyanskaffelser, |
| |
kan overføres, nedsettes med |
|
|
kr |
4.000.000 |
| |
fra kr 21.653.000 til kr 17.653.000 |
| Kap. 2541 |
Dagpenger: |
| |
70 Dagpenger, |
| |
overslagsbevilgning, nedsettes med |
|
|
kr |
400.000.000 |
| |
fra kr 7.900.000.000 til kr 7.500.000.000 |
| Kap. 2600 |
Trygdeetaten: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
11.000.000 |
| |
fra kr 1.746.200.000 til kr 1.735.200.000 |
| Kap. 2601 |
Hjelpemiddelsentraler m.m.: |
| |
1 Lønn og godtgjørelser, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
5.500.000 |
| |
fra kr 205.100.000 til kr 199.600.000 |
| Kap. 2603 |
Trygderetten: |
| |
11 Varer og tjenester, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
2.000.000 |
| |
fra kr 7.000.000 til kr 9.000.000 |
| Kap. 2650 |
Sykepenger: |
| |
70 Sykepenger for arbeidstakere m.v, |
| |
overslagsbevilgning, forhøyes med |
|
|
kr |
120.000.000 |
| |
fra kr 11.933.000.000 til kr 12.053.000.000 |
| Kap. 2660 |
Uførhet |
| |
72 Foreløpig uførestønad, |
| |
overslagsbevilgning, forhøyes med |
|
|
kr |
21.000.000 |
| |
fra kr 700.000.000 til kr 721.000.000 |
| Kap. 2670 |
Alderdom |
| |
73 Særtillegg, |
| |
overslagsbevilgning, forhøyes med |
|
|
kr |
116.000.000 |
| |
fra kr 3.875.000.000 til kr 3.991.000.000 |
| Kap. 2683 |
Ugifte, skilte og separerte forsørgere |
| |
71 Særtillegg, |
| |
overslagsbevilgning, forhøyes med |
|
|
kr |
28.000.000 |
| |
fra kr 901.000.000 til kr 929.000.000 |
| Kap. 2711 |
Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v: |
| |
74 Tilskudd til spesielle helseinstitusjoner, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
1.500.000 |
| |
fra kr 234.300.000 til kr 235.800.000 |
| Kap. 2751 |
Medisiner m.v.: |
| |
70 Legemidler, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
40.000.000 |
| |
fra kr 4.480.000.000 til kr 4.520.000.000 |
Inntekter:
| Kap. 3101 |
Utenriksrepresentasjon: |
| |
10 Refusjon lønnsutgifter TI, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
1.600.000 |
| |
fra kr 1.500.000 til kr 3.100.000 |
| Kap. 3260 |
Universitetet i Oslo: |
| |
49 (NY) Salg av eiendom, |
| |
bevilges med |
|
|
kr |
10.000 |
| Kap. 3261 |
Universitetet i Bergen: |
| |
49 (NY) Salg av eiendom, |
| |
bevilges med |
|
|
kr |
10.000 |
| Kap. 3263 |
Universitetet i Tromsø: |
| |
49 (NY) Salg av eiendom, |
| |
bevilges med |
|
|
kr |
10.000 |
| Kap. 3274 |
Statlige høgskoler: |
| |
1 Inntekter ved oppdrag, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
100.000 |
| |
fra kr 176.665.000 til kr 176.565.000 |
| |
2 Salgsinntekter m.v, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
100.000 |
| |
fra kr 76.404.000 til kr 76.304.000 |
| Kap. 3278 |
Norges landbrukshøgskole: |
| |
49 (NY) Salg av eiendom, |
| |
bevilges med |
|
|
kr |
10.000 |
| Kap. 3281 |
Bygg og fellesutgifter for universiteter |
| |
og høgskoler: |
| |
1 (NY) Inntekter ved oppdrag, |
| |
bevilges med |
|
|
kr |
100.000 |
| |
2 (NY) Salgsinntekter m.v, |
| |
bevilges med |
|
|
kr |
100.000 |
| Kap. 3301 |
Deltaking i internasjonale organisasjoner: |
| |
2 Inntekter ved oppdrag, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
2.200.000 |
| |
fra kr 3.000.000 til kr 800.000 |
| Kap. 3521 |
Bosetting av flyktninger og tiltak for |
| |
innvandrere: |
| |
1 Tilbakevending av flyktninger, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
10.000.000 |
| |
fra kr 112.500.000 til kr 102.500.000 |
| Kap. 3574 |
Den norske stats husbank: |
| |
6 Forvaltningsgebyr, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
1.500.000 |
| |
fra kr 18.085.000 til kr 16.585.000 |
| Kap. 3730 |
Rikshospitalet: |
| |
2 Salgs- og leieinntekter, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
17.000.000 |
| |
fra kr 159.696.000 til kr 142.696.000 |
| |
4 DRG-refusjon, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
6.735.000 |
| |
fra kr 96.200.000 til kr 89.465.000 |
| |
60 Refusjon fra fylkeskommuner, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
37.270.000 |
| |
fra kr 589.873.000 til kr 627.143.000 |
| Kap. 3734 |
Det norske Radiumhospital: |
| |
4 DRG-refusjon, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
1.700.000 |
| |
fra kr 28.000.000 til kr 26.300.000 |
| |
60 Refusjon fra fylkeskommuner, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
1.700.000 |
| |
fra kr 294.904.000 til kr 296.604.000 |
| Kap. 3735 |
Statens senter for epilepsi: |
| |
60 Refusjon fra fylkeskommuner, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
1.300.000 |
| |
fra kr 65.917.000 til kr 67.217.000 |
| Kap. 3737 |
Barnesykehus (jf. kap. 737): |
| |
60 Refusjon fra fylkeskommuner, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
90.000 |
| |
fra kr 4.459.000 til kr 4.549.000 |
| Kap. 3740 |
Statens senter for barne- og |
| |
ungdomspsykiatri: |
| |
60 Refusjon fra fylkeskommuner, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
900.000 |
| |
fra kr 45.349.000 til kr 46.249.000 |
| Kap. 3741 |
Statens klinikk for narkomane: |
| |
60 Refusjon fra fylkeskommuner, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
280.000 |
| |
fra kr 14.238.000 til kr 14.518.000 |
| Kap. 4067 |
Drift av trafikksentraler: |
| |
4 Gebyrinntekter trafikksentral Oslofjorden, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
10.630.000 |
| |
fra kr 10.630.000 til kr 0 |
| Kap. 4070 |
Elektroniske navigasjonshjelpemidler: |
| |
3 (NY) Inntekter avhending Decca, |
| |
bevilges med |
|
|
kr |
10.000 |
| Kap. 4107 |
Statens dyrehelsetilsyn: |
| |
2 Driftsinntekter, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
1.000.000 |
| |
fra kr 3.348.000 til kr 2.348.000 |
| |
40 (NY) Salg av eiendom, |
| |
bevilges med |
|
|
kr |
525.000 |
| Kap. 4161 |
Statskog SF: |
| |
91 Avdrag, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
18.334.000 |
| |
fra kr 5.833.000 til kr 24.167.000 |
| Kap. 4320 |
Vegadministrasjon: |
| |
2 Diverse gebyrer, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
24.800.000 |
| |
fra kr 94.700.000 til kr 119.500.000 |
| |
4 Kontrollgebyrer, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
8.400.000 |
| |
fra kr 31.400.000 til kr 23.000.000 |
| Kap. 4761 |
Forsvarets relokalisering Gardermoen: |
| |
47 Salg av eiendom, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
15.000.000 |
| |
fra kr 264.350.000 til kr 279.350.000 |
| Kap. 4810 |
Oljedirektoratet: |
| |
3 Refusjon av kontrollutgifter, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
7.300.000 |
| |
fra kr 50.700.000 til kr 58.000.000 |
| Kap. 4829 |
Konsesjonsavgiftsfondet: |
| |
1 Overføring fra fondet, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
7.000.000 |
| |
fra kr 99.500.000 til kr 106.500.000 |
| Kap. 4860 |
Statnett SF: |
| |
80 Inntekter fra oppgjørsordningen for |
| |
utenlandshandelen med kraft, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
66.500.000 |
| |
fra kr 35.000.000 til kr 101.500.000 |
| |
90 Avdrag, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
400.200.000 |
| |
fra kr 400.200.000 til kr 0 |
| Kap. 5311 |
Statens Landbruksbank: |
| |
3 Husleieinntekter, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
1.572.000 |
| |
fra kr 4.572.000 til kr 3.000.000 |
| Kap. 5320 |
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond: |
| |
50 Tilbakeføring av utviklingstilskudd, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
10.134.000 |
| |
fra kr 5.000.000 til kr 15.134.000 |
| |
51 Tilbakeføring fra tapsfond, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
41.578.000 |
| |
fra kr 5.000.000 til kr 46.578.000 |
| Kap. 5340 |
Lån til statsbankene: |
| |
91 Avdrag, Den norske stats husbank, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
2.000.000.000 |
| |
fra kr 4.900.000.000 til kr 6.900.000.000 |
| Kap. 5341 |
Avdrag på utestående fordringer: |
| |
91 Alminnelige fordringer, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
39.345.000 |
| |
fra kr 109.345.000 til kr 70.000.000 |
| Kap. 5342 |
Tilbakeføring av midler fra Statens |
| |
Fiskarbank: |
| |
1 Vågnadsfondet til Statens Fiskarbank, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
3.754.000 |
| |
fra kr 37.000.000 til kr 40.754.000 |
| |
91 2. prioritetsfond, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
1.618.000 |
| |
fra kr 2.200.000 til kr 582.000 |
| Kap. 5350 |
Tilbakeføring av midler fra |
| |
Statens banksikringsfond |
| |
50 Overføring, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
200.000.000 |
| |
fra kr 975.000.000 til kr 1.175.000.000 |
| Kap. 5440 |
Statens direkte økonomiske engasjement |
| |
i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440): |
| |
30 Avskrivninger, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
300.000.000 |
| |
fra kr 15.500.000.000 til kr 15.200.000.000 |
| |
80 Renter, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
40.000.000 |
| |
fra kr 9.060.000.000 til kr 9.100.000.000 |
| |
81 Inntekter, |
| |
prosjekter under vurdering, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
240.000.000 |
| |
fra kr 340.000.000 til kr 100.000.000 |
| Kap. 5445 |
Statsbyg: |
| |
39 Avsetning til investeringsformål, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
4.640.000 |
| |
fra kr 999.625.000 til kr 1.004.265.000 |
| Kap. 5450 |
Luftfartsverket (jf. kap. 2450): |
| |
35 Til investeringsformål |
| |
(overført fra kap. 2450, |
| |
post 24 Driftsresultat), |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
20.000.000 |
| |
fra kr 888.800.000 til kr 868.800.000 |
| Kap. 5541 |
Avgift på elektrisk kraft: |
| |
71 Produksjonsavgift, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
250.000.000 |
| |
fra kr 1.410.000.000 til kr 1.660.000.000 |
| Kap. 5601 |
Renter fra statsbankene: |
| |
85 Statens fiskarbank: |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
3.291.000 |
| |
fra kr 13.900.000 til kr 10.609.000 |
| Kap. 5603 |
Renter av statens kapital i statens |
| |
forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481): |
| |
80 Renter av statens faste kapital, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
17.991.000 |
| |
fra kr 196.020.000 til kr 178.029.000 |
| Kap. 5609 |
Renter av lån i selskaper under |
| |
Landbruksdepartementet: |
| |
80 Statskog SF, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
1.644.000 |
| |
fra kr 1.700.000 til kr 56.000 |
| |
82 Drevsjø Trelast AS, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
416.000 |
| |
fra kr 416.000 til kr 0 |
| Kap. 5623 |
Aksjer i SAS i Norge ASA |
| |
80 Utbytte, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
16.000.000 |
| |
fra kr 50.000.000 til kr 66.000.000 |
| Kap. 5651 |
Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet |
| |
90 (NY) Salg av aksjer i Statkorn Holding AS, |
| |
bevilget med |
|
|
kr |
200.000.000 |
| Kap. 5656 |
Aksjer i selskaper under Nærings- og |
| |
handelsdepartementets forvaltning: |
| |
80 Utbytte, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
141.000.000 |
| |
fra kr 757.000.000 til kr 898.000.000 |
| Kap. 5682 |
Innskuddskapital i Statens nærings- |
| |
og distriktutviklingsfond: |
| |
80 Utbytte, |
| |
nedsettes med |
|
|
kr |
3.300.000 |
| |
fra kr 41.000.000 til kr 37.700.000 |
| Kap. 5691 |
Avkastning på bevilget kapital i |
| |
Statens bankinvesteringsfond: |
| |
80 Avkastning, |
| |
forhøyes med |
|
|
kr |
14.380.000 |
| |
fra kr 1.330.000.000 til kr 1.344.380.000 |
II.
Stortinget samtykkjer i at det blir oppretta, omgjord og inndrege stillingar i samsvar med spesifiserte framlegg i denne proposisjon.
III.
Stortinget samtykkjer i at Utanriksdepartementet og Norad vert gitt løyve til å utgiftsføre/inntektsføre utan løyving kursgevinst og -tap som følgje av justering av midla ved utanriksstasjonane ved slutten av kvart år under kap. 101/3101 Utanriksrepresentasjon og kap. 142/3142 Lokale representasjonar, post 89 Agio/Disagio.
IV.
Stortinget samtykkjer i at Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet får fullmakt til å halde fram drifta av navigasjonsfartyet M/S « Sjøvegen » ut skoleåret 1997-98, jf. kap. 232.
V.
Stortinget samtykkjer i at Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet i 1997 kan overskride løyvinga på kap. 278, post 49, mot tilsvarande auka inntekter på kap. 3278, post 49.
VI.
Stortinget samtykker i at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 1997 kan gi tilsagn til studentboliger med inntil 48 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget under kap. 291 Studium i utlandet post 75 Sosiale formål for elever og studenter.
VII.
Stortinget samtykkjer i at kap. 297 post 47 får stikkordet « kan overførast ».
VIII.
Stortinget samtykkjer i at fullmakta for Kulturdepartementet til å gi tilsegn om statstilskott til nasjonale kulturbygg i 1997 blir auka med 36 mill. kroner frå 45,3 mill. kroner til 81,3 mill. kroner ut over løyvinga under kap. 320, post 73.
IX.
Stortinget samtykkjer i at fullmakta for Justisdepartementet til å tinge varer utover løyvinga under kap. 440, post 45, i 1997 blir auka med 15 mill. kroner å 70 mill. kroner til 85 mill. kroner.
X.
Stortinget samtykkjer i at garantiramma for lån til Norges Kommunalbank i 1997 blir auka med 1.000 mill. kroner frå 31.000 mill. kroner til 32.000 mill. kroner.
XI.
I Stortingets vedtak av 25. november 1996 om tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser gjøres følgende endringer
Frå 1. januar 1997 blir satsane for tilskott under kap. 586 fastsette slik:
| Tilskott til nye sjukeheimsplassar |
kroner 250.000 |
| Tilskott til nye omsorgsbustader |
kroner 125.000 |
| Tilskott til utbetring av eksisterande bustadstilbod |
| i sjukeheim |
kroner 60.000 |
XII.
Sosial- og helsedepartementet har fullmakt til å gjennomføre forhandlinger om sal (heilt eller delvis) av statens eigarinteresser i Norsk Medisinaldepot. Avtala må leggjast fram for Stortinget til endeleg godkjenning.
XIII.
Stortinget samtykkjer i at fullmakta for Sosial- og helsedepartementet til å tinge varer i 1997 for Statens institutt for folkehelse blir sett opp med 16 mill. kroner, frå 33 mill. kroner til 49 mill. kroner utover løyving under kap. 710, post 21.
XIV.
Stortinget samtykkjer i at Sosial- og helsedepartementet i 1997 kan
| - |
overskride løyvinga under kap. 715 Statens strålevern, post 01 Lønn og godtgjersle og post 21 Særskilde driftsutgifter mot tilsvarande meirinntekt under kap. 3715, post 02 Sals- og leieinntekter og post 03 Diverse lønnsinntekter. |
| - |
kan overskride løyvinga under kap. 716 Kreftregistret, post 01 Lønn og godtgjersle mot tilsvarande meirinntekt under kap. 3716, post 02 Salgs- og leigeinntekter og post 03 Oppdragsinntekter. |
XV.
Stortinget samtykkjer i at det blir oppretta ei frivillig førtidspensjonsordning for tilsette ved Sydvaranger ASA på dei premissar og føresetnader som er skisserte i proposisjonen.
XVI.
Stortinget samtykkjer i at Nærings- og handelsdepartementet kan gi tilsegn om refusjon for pålagte miljøtiltak på tomta til tidlegare Norsk Koksverk A/S for inntil 50 mill. kroner utover tidlegare gitt tilsegnsramme på 130 mill. kroner og kan utgiftsføre refusjonsutbetalingar i 1997 utan løyving under kap. 955 Norsk Koksverk A/S, post 71 Refusjon for miljøtiltak.
XVII.
Stortinget samtykkjer i at Nærings- og handelsdepartementet i 1997 kan gi garanti for låneopptak til Svensk-Norsk Industrifond (SNI) for inntil motverdien av SEK 80.000.000.
XVIII.
Stortinget samtykkjer i at Nærings- og handelsdepartementet kan overdra staten sine aksjar i AS Kongsberg Våpenfabrikk til Kongsberg Gruppen ASA på dei vilkår som går fram av proposisjonen, og etter forhandlingar mellom departementet og Kongsberg Gruppen ASA.
XIX
Stortinget samtykkjer i at Samferdselsdepartementet i 1997 kan gi tilsegn om tilskott til rasjonell og miljøvennleg transport med inntil 20 mill. kroner utover løyvinga under kap. 1301, post 70.
XX.
Stortinget samtykkjer i at ramma for tilsegn om tilskott blir redusert med 180 mill. kroner frå 618.818.000 kroner til 438.818.000 kroner ut over løyvinga under kap. 1441 Statens forureiningstilsyn post 63 Tilskott til kommunale avløpstiltak, jf. kap. 1441.
XXI.
I Stortingets vedtak av 21. november 1996 gjøres følgende endringer:
Stortinget samtykkjer i at Planleggings- og samordningsdepartementet i 1997 kan foreta sal, makeskifte og/eller bortfeste som er naudsynte ved disponering og sal av statens eigedomar på Fornebu for inntil 500 mill. kroner, samt reinvestere inntekter frå sal/makeskifte/bortfeste i same område for inntil 25 mill. kroner.
XXII.
Med heimel i lov av 28. februar 1997 nr 19 om folketrygd § 23-11 fjerde ledd fastsett ein følgjande reglar om administrasjon av Folketrygdfondet og om forvalting av midlane, revisjon m.v. Endringar i forhold til den opprinelege teksten er sette i kursiv.
Regler for administrasjon av Folketrygdfondet og om forvaltning av midlene, revisjon m.v.
§ 1.
De midler som blir overført til Folketrygdfondet i medhold av § 23-11 annet ledd i lov om folketrygd, skal forvaltes av et styre. Styret forvalter også rentene av disse midlene.
Fondsforvaltningen skal ta sikte på at Folketrygdfondet gjennom formuesoppbygging skal bli til størst mulig nytte for folketrygden.
§ 2.
Styret skal bestå av ni medlemmer, som med personlige varamedlemmer oppnevnes av Kongen for fire år om gangen, inntil regnskapet er avsluttet for det fjerde år som er gått etter at oppnevningen ble foretatt. Ved første gangs oppnevning skal fire av medlemmene oppnevnes for to år.
Dersom medlemmer eller varamedlemmer entlediges eller dør i løpet av den tid de er oppnevnt for, skal nytt medlem eller varamedlem oppnevnes for den gjenstående tid.
Kongen utpeker lederen for styret. Styret velger nestlederen blant sine medlemmer.
Styret skal ha sete i Oslo.
§ 3.
Styremøte holdes når lederen eller et av styrets øvrige medlemmer krever det. Lederen sørger for innkalling til møtene med minst 8 dagers varsel.
Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene eller deres varamedlemmer er tilstede - herunder lederen eller nestlederen.
Styremedlemmene og varamedlemmene skal ha godtgjøring som fastsettes av vedkommende departement. Under reise tilkommer de skyss- og kostgodtgjøring som bestemt for offentlige tjenestemenn.
§ 4.
Fondets administrasjon har ansvar for å forberede og forelegge de saker som skal behandles av styret, og skal også forestå den administrative håndtering av plasseringsvirksomheten, dersom styret ikke har bestemt noe annet.
Utgifter til forvaltning av Folketrygdfondet dekkes av fondets midler.
Kongen tilsetter direktør for fondets administrasjon etter innstilling fra fondets styre.
De øvrige tjenestemenn tilsettes av styret. Deres lønns- og arbeidsvilkår fastsettes av styret med godkjenning av vedkommende departement.
Styret har ansvaret for å fastsette nærmere instruks for direktøren.
§ 5.
Styret har ansvaret for at fondets midler anbringes med sikte på best mulig avkastning under hensyntaken til betryggende sikkerhet og den nødvendige likviditet.
Fondets midler kan plasseres i norske ihendehaverobligasjoner og sertifikater, som kontolån til statskassen og som innskudd i Postbanken og forretnings- og sparebanker. Innenfor en ramme på 20 % av forvaltningskapitalen kan fondets midler plasseres i børsnoterte aksjer i norske selskaper og, etter godkjenning fra Finansdepartementet, aksjer i norske selskaper ellers hvor aksjene er gjenstand for regelmessig og organisert omsetning, børsnoterte grunnfondsbevis i norske sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper, og børsnoterte konvertible obligasjoner og børsnoterte obligasjoner med kjøpsrett til aksjer i norske selskaper. Fondet kan delta i emisjoner i ikke-børsnoterte aksjer i norske selskaper umiddelbart før børsintroduksjon, dersom det er klargjort på emisjonstidspunktet at de aktuelle aksjene vil bli børsnotert kort tid etter emisjonen.
Annet ledd er ikke til hinder for at Folketrygdfondet kan beholde aksjer i norsk selskap som i forbindelse med oppkjøp, fusjon e.l. endrer status til å bli utenlandsk selskap.
Fondet kan videre, innenfor den samlede rammen på 20 % av fondskapitalen, gå inn med egenkapitalinnskudd i form av ikke-børsnoterte papirer, i tilfelle hvor fondet står i fare for å lide betydelige tap på plasseringer i obligasjoner. Dette må i så fall være ledd i en koordinert aksjon, hvor en dominerende gruppe av kreditorene deltar, og hvor siktemålet for fondet alene er å trygge fondets egne interesser.
Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil 15 % av total aksjekapital eller grunnfondsbeviskapital i ett enkelt selskap. Styret kan ta opp kortsiktige lån dersom dette finnes hensiktsmessig.
§ 6.
Styret skal sørge for at det ved utgangen av hvert kalenderår blir utarbeidet årsberetning og for at det blir satt opp regnskap og balanse i samsvar med grunnsetningene om ordentlig regnskapsføring og med forsiktig og god forretningsskikk. Årsregnskapet skal være underskrevet og ferdig til revisjon senest innen utgangen av februar måned.
§ 7.
Revisjonen av regnskapene skal utføres av Riksrevisjonen.
Styret skal snarest mulig og senest innen utgangen av april måned sende årsberetning og regnskap til vedkommende departement som sender melding til Stortinget.
§ 8.
Alle som deltar i fondsforvaltningen i medhold til disse regler, har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 til 13e.
§ 9.
Kongen kan gi nærmere regler om fondsforvaltningen og treffe nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av reglene.
§ 10.
Disse reglene trer i kraft straks. Fra den tid reglene trer i kraft, oppheves regler om administrasjon av folketrygdfondet og om forvaltning av midlene, revisjon m.v. fastsatt av Stortinget 15. februar 1990, sist endret 21. juni 1996.
XXIV.
I Stortingets vedtak av 15. november og 21. desember 1996 om produksjonsavgift på elektrisk kraft blir det gjort slik endring:
XXIII.
Stortinget samtykkjer i at Finansdepartementet har fullmakt til å auke uteståande kortsiktige marknadslån frå 100.000 mill. kroner til 150.000 mill. kroner.
A.
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 1997 skal det i henhold til lov av 8. januar 1993 nr. 3 betales produksjonsavgift til statskassen på elektrisk kraft produsert i vannkraftverk. Avgiftssatsen er 1,88 øre pr. kWh av avgiftsgrunnlaget.
B.
Endringen trer i kraft 1. juli 1997.
XXV.
Stortinget samtykkjer i at Finansdepartementet kan samtykkje i overskriding av løyvinga under kap. 1820 Noregs vassdrags- og energiverk, post 71 Refusjon av dokumentavgift mot tilsvarande inntektsføring under kap. 5565 Dokumentavgift, post 70 Avgift.
XXVI.
Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at avfallsgebyrer bør utformes basert på sorteringsgrad og mengde.
XXVII.
Stortinget ber Regjeringen kompensere for investeringskostnader til alle kommuner som må gjøre bygningsmessige tilpasninger for 6-åringer som ikke utløser nye klasser.
XXVIII.
Stortinget ber Regjeringen føre videre forhandlinger med Det teologiske Menighetsfakultet om overtakelse av Gydas vei 4 med sikte på å samlokalisere Norges Musikkhøgskole og tidligere Østlandets musikkonservatorium i dette bygget. Det legges fram forslag til bevilgninger til rehabilitering og reetablering i St.prp. nr. 1 (1997-1998).
XXIX.
Stortinget ber Regjeringen oppheve slagvolumbegrensningen på 500 ccm i forskrift nr. 49.
XXX.
Stortinget finner ikke å kunne behandle Regjeringens redegjørelse om ELSAM-avtalen i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett, og ber Regjeringen på nytt å foreta en gjennomgang av ELSAM-avtalen som egen sak høsten 1998.
XXXI.
Det statlege tilskotet til Den norske Kirken i utlandet skal gå til full dekning av personalkostnader for prest, assistent og husmor ved utestasjonane og avgrensast til det statlege regulativet for tilsvarande stillingar i Den norske Kyrkja.
XXXII.
Stortinget ber Regjeringen fremforhandle en avtale med Haldenvassdragets Kanalselskap om det videre statlige engasjement i Haldenkanalen i form av direkte tilskudd over NVEs budsjett samt andre ordinære statlige finansierings/tilskuddsordninger innenfor en ramme på 5 mill. kroner gjeldende fra og med 1998. Tidligere bevilget tilskudd for 1997 på 2 mill. kroner forutsettes i tillegg utbetalt mot nærmere dokumentasjon.
XXXIII.
Renta i Statens lånekasse settes til 5,5 % for alle lån fra 1. juli 1997.
XXXIV.
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om regler for rentefastsettelse for studielån i Statens lånekasse for utdanning i tråd med innstillingen fra Statsbankutvalget ( NOU 1995:11 ) med sikte på ikrafttredelse fra 1. januar 1998.
XXXV.
Særtillegget i Folketrygden økes med 700 kroner med virkning fra 1. mai 1997.
Særtilleggssatsene blir da for ordinær sats 63,20 % og for minste sats 57,49 % av grunnbeløpet.
XXXVI.
Det gjennomføres salg av aksjer fra Statkorn Holding A/S for kr 200.000.000.
XXXVII.
Stortinget ber Regjeringen om å vurdere mulighetene for å øke den innenlandske kraftproduksjon gjennom utbygging av såkalte mikro- og minikraftverk i privat regi. Regjeringen bes om å komme tilbake med en vurdering av potensialet i dette, og eventuelle behov for endringer i bl.a. energiloven for å legge til rette for dette, i egen sak våren 1998.
XXXVIII.
Finansdepartementet gis fullmakt til å fordele reduksjon i byggebevilgninger med kr 137.000.000 på aktuelle budsjettkapitler og poster.
XXXIX.
Utredningsgruppens forslag vedrørende prøveprosjekt om forkortet sykepleierutdanning for hjelpepleiere sendes på høring blant berørte parter og saken legges frem for Stortinget i løpet av høsten 1997. Utdanningen skal være fullverdig og innenfor gjeldende EØS-regelverk. Det forutsettes at søkerne oppfyller kravene til generell studiekompetanse.
XL.
Stortinget legger til grunn at 0,7 mill. kroner av bevilgningsøkningen under kap. 281 post 70 ved behandlingen av Innst.S.nr.295 (1996-1997) skal benyttes til utvidelse med 15 plasser for nautikkutdanning ved Høgskolen i Haugesund.
XLI.
I Stortingets sksttevedtak for inntektsåret 1997 av 12. desember 1996 gjøres følgende endring:
§ 6.1 Tonnasjeskatt skal lyde:
Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven § 51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 51 A-7, etter følgende satser:
Kr 0 for de første 1.000 nettotonn, deretter kr 18 pr. dag pr. 1.000 nettotonn opp til 10.000 nettotonn, deretter kr 12 pr. dag pr. 1.000 nettotonn opptil 25.000 nettotonn, deretter kr 6 pr. dag pr. 1.000 nettotonn.
|
Oslo, i finanskomiteen, den 15. juni 1997.
|
| Bjørnar Olsen, |
Per-Kristian Foss, |
| leder og ordfører. |
sekretær. |