Forsvarsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag om godkjenning/endring av en del materiellprosjekt under kapittel 1760 post 45, samt godkjenning/endring av eiendoms-, bygg- og anleggsprosjekt under kapitlene 1760, 1761 og 1795 post 47. I tillegg fremmes to informasjonssaker knyttet til utlån av NASAMS-materiell til Nederland og fremtidig erstatning for Forsvarets F-16.
Proposisjonen bygger på en etablert praksis fra våren 1995 om å utvide den tidligere bygg- og anleggsproposisjonen til også å omfatte materiellinvesteringer.
Formålet med investeringsproposisjonen er å legge frem for Stortinget Regjeringens politikk for ulike områder av investeringsvirksomheten i Forsvaret og endringer og tillegg i investeringsrammen. Utgangspunktet for godkjenning av investeringsbudsjettet vil fortsatt være budsjettproposisjonen som fremmes hver høst, men investeringsproposisjonen gjør det mulig å ta opp med Stortinget nødvendige endringer i forhold til budsjettproposisjonen.
Et sammendrag av de enkelte prosjekter er gitt i innstillingens kapittel 2.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marie Brenden, Odd Eriksen, Ranja Hauglid og Gard Folkvord, fra Senterpartiet, Bjørg Hope Galtung og Johan J Jakobsen, fra Høyre, Ingvald Godal og Bjørn Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Ketil Bjørn, fra Kristelig Folkeparti, Are Næss og fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J Røsjorde, viser til merknader under de enkelte prosjekter.
Godkjenning/endring av materiellprosjekt (kap. 1760 post 45)
Kap. 6077 Kystartilleriets undervannsforsvar
Sammendrag
Prosjektet omfattet innledningsvis modernisering/bygging av fire torpedobatterier og seks minefelt, mineverksteder ved Karljohansvern og Olavsvern, samt systemtrener ved KNM Tordenskjold.
Fordi statiske anlegg har mindre operativ verdi enn tidligere, og at prosjektet er blitt dyrere enn først antatt, er det ikke ønskelig å føre videre KA undervannsforsvar i et slikt omfang som tidligere planlagt. Det foreslås i proposisjonen at prosjektet blir redusert med fire anlegg, dvs. tre minefelt og et torpedobatteri.
Reduksjonen av tallet på anlegg har likevel den konsekvens at det er nykjøpt materiell i prosjektet for 126 mill. kroner, som var planlagt til anlegg som nå ikke vil bli bygget. Dette materiellet skal benyttes som reservedeler og som beredskapsreserve, eller hvis mulig, bli solgt.
Reduksjon fra seks til tre minefelt medfører en reduksjon av kostnadene med 6 mill. kroner pr. år. En reduksjon av antallet torpedobatterier fra fire til tre vil medføre en tilsvarende reduksjon på ca 0,5 mill. kroner pr. år.
For å fullføre byggingen av tre torpedobatterier og tre minefelt blir Stortinget bedt om å godkjenne en økning av det totale planbeløpet for materiellkjøp fra 763 mill. kroner til 815 mill. kroner, dvs. en utvidet ramme på 52 mill. kroner. Merbehovet skyldes delvis merinvesteringer på ca 37 mill. kroner for materiell til eksisterende anlegg.
KA undervannsforsvar blir fullført ved at torpedo- og mineanlegg på Visterøy og Herdla fort blir sluttført. Av torpedobatteriene blir Brettingen terminert, mens batteriet i Korshamn blir reetablert i Malangen. Minefeltet i Grøtsund blir sluttført, mens minefeltene på Randøy, Krossodden og Mastrafjord blir terminert.
Komiteens merknader
Komiteen vil peke på at det allerede i Forsvarskommisjonen av 1990, som ble avgitt i mars 1992, ble påpekt i forbindelse med Sjøforsvarets krigsstruktur at den våpenteknologiske utvikling hadde gjort stasjonære anlegg mer sårbare og at det burde utredes nærmere om og hvordan nye kystartillerifort bør bygges.
I Innst.S.nr.150 (1992-1993), ref. St.meld. nr. 16 (1992-1993) sa komiteen i sine merknader om Forsvarets krigsstruktur:
|
« Komiteen viser i denne sammenheng til at den våpenteknologiske utvikling har medført at stasjonære anlegg er blitt mere sårbare for presisjonsstyrte våpen. Derfor er det positivt at Regjeringen gjennom meldingen søker å motvirke dette enten gjennom større mobilitet eller bedre fortfikatorisk beskyttelse. »
|
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at operative og våpenteknologiske forhold, i tillegg til økonomiske, medfører at prosjektet ikke vil bli videreført i et slikt omfang som tidligere planlagt ved at tre minefelt og ett torpedobatteri ikke blir fullført. Flertallet slutter seg til dette.
Komiteen har ellers registrert at en del nyinnkjøpt materiell vil bli til overs på grunn av at planlagte anlegg ikke bygges og at dette materiell i hovedsak kan nyttes som reservedeler.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forsvarskonsept slik det er beskrevet i tidligere innstillinger, og der man går inn for å øke antall minefelt fra dagens nivå. Dette medlem vil understreke at miner er svært kostnadseffektive og anvendelige våpen for norske farvann. Dette medlem går derfor imot forslaget om å redusere antallet på dagens minefelt. I Forsvarskommisjonen av 1990 gikk Sosialistisk Venstrepartis medlem inn for totalt 14 lette mobile missilbatterier (flertallets forslag var 12 stk.). I tillegg gikk Sosialistisk Venstreparti inn for 4 stk. tunge mobile missilbatterier (flertallet ønsket ingen slike). I tråd med Forsvarets generelle konsept mener dette medlem at mobile missilbatterier vil kunne brukes til å bestryke strategisk plasserte minefelter.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
« Antall minefelt reduseres ikke. »
Kap. 7630 Nye middels tunge transportfly
Sammendrag
Prosjektet omfatter utskifting av seks middels tunge transportfly av typen C-130 Hercules. Flyene er nærmere 30 år gamle. Både driftsøkonomisk og operativt er en utskifting å foretrekke fremfor en levetidsforlegning.
For å sikre behovet for Forsvaret og det sivile samfunn for en kostnadseffektiv middels tung transportkapasitet, er det nødvendig å fornye materiellet. Den planlagte kostnadsrammen for prosjektet er 2.630 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen viser til at beskrivelsen av prosjektet i liten grad beskriver hvilke alternativer som er vurdert og hvilket antall og type fly som er vurdert. Komiteen viser til at kostnadsrammen på 2.630 mill. kroner kan være beheftet med usikkerhet. Departementet har på forespørsel bekreftet at det er fly av typen C-130J Hercules som er planlagt anskaffet. Komiteen henviser i denne sammenheng til meldinger i media og fagpresse om problemer knyttet til anskaffelsen av denne flytypen innen RAF i Storbritannia, og ber departementet utvirke til at lignende problemer kan unngås. Det vises i denne sammenheng til brev fra Forsvarsdepartementet som er gitt som trykt vedlegg.
Kap. 6048 Nye mineryddere - løftevifter
Sammendrag
Problemene med løfteviftene til de nye minerydderne ble omtalt i St.prp. nr. 1 (1996-1997). Det ble i omtalen av prosjektet ikke lagt inn kostnader for kjøp av nye forsterkede vifter.
De nye minerydderne har siden 1995 hatt skader og havari på viftene på fartøyene. Det er nå enighet mellom Forsvaret og Kværner Mandal A/S om at havariet skyldes belastningsbrudd. For å løse problemet må det installeres nye forsterkede vifter i alle de ni fartøyene.
Utgiftene skal, med bakgrunn i en tilleggsavtale fra 1994, finansieres ved at Forsvaret og Kværner Mandal A/S dekker en halvpart hver av prisen for nye vifter. Prisen er satt til 24 mill. kroner, der Forsvarets andel er 12 mill. kroner.
Utgifter på 4 mill. kroner knyttet til en opsjon på støytiltak, samt 4 mill. kroner i forbindelse med at eksisterende vifter må holdes i drift, medfører at totalbehovet for å fullføre prosjektet utgjør 20 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at ved gjennomgang av minerydderprosjektet i St.prp. nr. 1 (1996-1997) var ikke kjøp av forsterkede vifter lagt inn.
Komiteen tar til etterretning det opplegg til finansiering som tilleggsavtalen mellom Forsvaret og Kværner Mandal A/S har forhandlet seg frem til.
Godkjenning/endring av eiendoms-, bygg- og anleggsprosjekt (kap. 1760, 1761 og 1795 post 47)
Kystartilleriets undervannsforsvar (bygg- og anleggsdelen)
Sammendrag
Under godkjenning/endring av materiellprosjektet er det redegjort for endringer knyttet til kap. 6077 KA undervannsforsvar. Totalt kostnadsoverslag for bygg- og anleggsdelen av de 6 anleggene som nå er foreslått, inkludert fellesanlegg, prosjekterings- og planleggingskostnader og prisstigning, kommer på 283 mill. kroner. Summen omfatter også forbruk på i alt 9,8 mill. kroner til diverse tiltak som var planlagt gjennomført, men forutsatt utgiftsført andre poster.
Stortinget blir bedt om å godkjenne en økning av de totale plankostnadene for bygg- og anleggsdelen av prosjektet fra 169 mill. kroner til 233 mill. kroner, en utvidelse av kostnadsrammen på 64 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen viser til tidligere merknader under kap. 6077 og har ingen merknader til bygg- og anleggsdelen som følger av dette.
Grøtsund Minestasjon
Sammendrag
Kostnadene knyttet til utbygging av Grøtsund minestasjon ble i St.prp. nr. 1 (1996-1997) beregnet til ca 26 mill. kroner. Kompliserte grunnforhold har ført til store tekniske problemer og forsinkelser. Kostnadsutviklingen i prosjektet ble ikke rapportert i samsvar med forskriftene.
Totalkostnaden, inkludert prisstigning, kommer nå på 42,8 mill. kroner, inkludert 3,3 mill. kroner til tiltak som var godkjent og forutsatt ført på andre prosjekt. Forsvarets bygningstjeneste har avvist et krav fra entreprenøren om ytterligere 8 mill. kroner.
Det er igangsatt en omfattende kvalitetsrevisjon av prosjektet med gjennomgang av rutiner og ansvars- og rapporteringslinjer. Dette for å avdekke årsakssammenhengen og unngå lignende tilfeller i fremtiden.
Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at grunnforhold og tekniske problem m.m. har gjort dette prosjektet dyrere enn først antatt. Komiteen tar dette til etterretning, men vil sterkt understreke det kritikkverdige i at kostnadsutviklingen ikke ble rapportert i samsvar med forskriftene.
Komiteen forventer at den kvalitetsrevisjon som nå pågår vil gi sikkerhet for at slikt ikke skjer med framtidige prosjekter.
Malangen torpedobatteri
Sammendrag
Lokalisering til Malangen kommer etter fornyet operativ vurdering som erstatning for tidligere godkjent lokalisering av torpedobatteriet til Ofoten. Prosjektet blir foreslått gjennomført innenfor en kostnadsramme på 97 mill. kroner. For 1997 er det avsatt 10 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen viser til at prosjektet ble omtalt i St.prp. nr. 48 (1994-1995), og at det i St.prp. nr. 1 (1996-1997) ble varslet om at videreføring av anlegg i prosjektet var stanset, samt at prosjektet var gjenstand for ny operativ og økonomisk vurdering.
Med utgangspunkt i dette gir komiteen sin tilslutning til lokalisering av torpedobatteri til Malangen i stedet for tidligere godkjent lokalisering i Ofoten.
Oslo - ny « Perminal »
Sammendrag
Departementet foreslo i St.prp. nr. 1 (1996-1997) at Stortingets administrasjon skulle overta « Perminalen » i Nedre Vollgt. 18 fra Forsvaret, og at Forsvaret skulle kjøpe Øvre Slottsgt. 2 fra Statsbygg for etablering av en ny « perminal ». Dette er nå gjennomført. Prosjektet foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 50 mill. kroner, der Forsvaret får dekket 20,6 mill. kroner som ekstra bevilgning til flytte- og ominnredningskostnader.
Komiteens merknader
Komiteen vil uttrykke tilfredshet med at arbeidet med ny « Perminal » er kommet i gang.
Lutvann - nytt forvaltningsbygg og garasje for Stor-Oslo HV-område
Sammendrag
Det planlegges oppføring av et nytt forvaltningsbygg med et frittliggende garasjebygg for administrative kjøretøy. Bygget skal inneholde lager for all materiell- og leirforvaltning i HV-O2 og kontor for de respektive forvaltningsfunksjonene. Den nye forvaltningsbygningen vil medføre utrangering av ca 1800 m2 eldre bygningsmasse. Prosjektet foreslås gjennomført innenfor en total kostnadsramme på 23 mill. kroner. For 1997 er det avsatt 2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
Luftforsvarets stasjon Mågerøy - utbedring av kjøkken og befalsforlegning
Sammendrag
Befalsforlegning og kjøkken på Luftforsvarets stasjon Mågerøy vil bli utbedret til moderne standard. Kostnadene er beregnet til 17 mill. kroner. For 1997 er det satt av 7 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
Regional mobiliseringslagring for Hæren
Sammendrag
Regional mobiliseringslagring for Hæren legges om fra avfukting av containerhaller til den enkelte container. Dette medfører en ombygging av avfuktingssystemene, samt enkelte andre tiltak. Totalkostnadene i fase I for prosjektet blir økt med 3 mill. kroner, fra 44 til 47 mill. kroner. På grunn av en justering av arealbehovene blir det en reduksjon av kostnadsrammen for fase II med 30 mill. kroner, fra 123 til 93 mill. kroner. Med disse endringene kan fase II fullføres i 1998.
Fase III i prosjektet, bygging/ombygging i alle distriktskommandoer, blir foreslått gjennomført innenfor en kostnadsramme på 313 mill. kroner. Det er avsatt 40 mill. kroner i 1997. De to siste fasene i prosjektet vil bli lagt fram for Stortinget på et senere tidspunkt.
Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at arealbehovene er justert og at fase II fullføres i 1998 med reduksjon av tidligere antatte kostnader.
Komiteen har også merket seg at de to siste fasene i prosjektet blir lagt frem for Stortinget senere.
Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller - laboratoriebygg for avdeling for miljøtoksikologi
Sammendrag
Det foreslås å erstatte eksisterende bygningsmasse med nytt kontor- og laboratoriebygg. Investeringen er beregnet til 85 mill. kroner, og det foreslås 25 mill. kroner avsatt i 1997.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
Starum - lager for Sanitetsmagasin Østlandet, nytt kostnadsoverslag
Sammendrag
Prosjektet hadde en kostnadsramme på 20 mill. kroner. Ved en feil var ikke merverdiavgift lagt inn i kostnadsoverslaget. Dette, samt mindre justeringer, har gitt et merbehov på 2,7 mill. kroner. Byggestart er fortsatt i 1997.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
Utbedring av Hortenskanalen
Sammendrag
Utbedringen innebærer mudring og deponering av sedimenterte masser, rehabilitering av steinsettingen langs breddene og tildekking av kanalbunnen.
Totalkostnadene for prosjektet er beregnet til 18,7 mill. kroner, og kostnadene over forsvarsbudsjettet på kap. 1795 Kulturelle og allmennyttige formål post 47 blir 12,3 mill. kroner. Nødvendige midler for inneværende år foreslås tilført posten ved omgruppering.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, lederen, registrerer at denne saken er både kultur- og forurensningsrelatert. Dette flertall finner det naturlig med bakgrunn i forsvarshistoriske forhold at Forsvaret tar sin del av kostnadene og at dette tas av bevilgede midler til « Kulturelle og allmennyttige formål. »
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, lederen, kan ikke se at dette er en naturlig oppgave å belaste forsvarsbudsjettet med, og går mot at midler blir tilført over forsvarsbudsjettet.
Forsvarets relokalisering Gardermoen - lokaler for den gjenværende flysamlingen
Sammendrag
En ny hangar for den gjenværende flysamlingen er kostnadsberegnet til 51 mill. kroner. Det har i ettertid vist seg at de resterende midlene på kap. 1761 post 47 ikke har vært tilstrekkelig til å finansiere hangaren. Derfor foreslår departementet at det blir tilleggsbevilget 21 mill. kroner til forsvarsbudsjettet, mens 15 mill. kroner dekkes innenfor rammen av budsjettet. Disse forslagene blir lagt fram i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. De resterende 15 mill. kroner blir dekket innenfor avsetninger til Luftfartsverkets budsjett for grunnerverv og erstatninger til Forsvaret.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, mener Regjeringens forslag ikke oppfyller Stortingets forutsetninger om tilgjengelighet for publikum. Disse medlemmer viser til at Stiftelsen Militærhistorisk Forum Østlandet har en støttegruppe på 1.100 medlemmer som bistår stiftelsen økonomisk og faglig og at disse entusiastene har klart, under kummerlige forhold, å vise flysamlingen til 25.000 besøkende hvert år fra 1984 til 1993. Disse medlemmer viser også til mellom 6.500 til 7.000 gratis dugnadstimer til vedlikehold og utbedring av flyene og at uten denne frivillige innsatsen ville det neppe vært noen fly å stille ut. Disse medlemmer har merket seg at Stiftelsen stiller ca 5 mill. kroner til disposisjon til å dekke kostnadene til publikumsareal som ankomst, garderobe, toaletter, kiosksalg, butikk, auditorium, billed- og tekstmateriell, publikumsparkering, lysanlegg m.v.a., og at Stiftelsen kun ber staten om det nødvendige bygningsareal for selv å kunne innrede publikumsdelen. Disse medlemmer viser til at Stiftelsen selv vil ta seg av driften av samlingen uten kostnader for staten, og at inntektene fra publikumsfascilitetene, helt eller delvis, skal finansiere denne driften. Disse medlemmer viser også til at eventuelt overskudd i sin helhet tilfaller Stiftelsen og dermed kommer flysamlingen til gode.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at Stiftelsen må få en bygning til disposisjon som dekker behovet frem til år 2010 og viser til at Forsvarets bygningstjeneste har kostnadsberegnet et slik bygg på 6.400 m2 pluss publikumsdel på 1.000 m2 til kr 72,9 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor at den foreslåtte bevilgningen økes med 21,9 mill. kroner.
Disse medlemmer forutsetter at Forsvarsdepartementet gir Stiftelsen Militærhistorisk Forum Østlandet tilfredsstillende muligheter til å utforme, utvikle og drive en publikumstilpasset utstilling i hallen og henviser til forslag fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Bråthen i Innst.S.nr.295 (1996-1997).
Komiteen viser ellers til Stortingets tidligere vedtak om at det nasjonale Luftfartshistoriske museum med en integrert formidling av både den militære og sivile luftfartshistorie skal ligge i Bodø.
Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til det skisserte opplegg til finansiering av ny hangar til oppbevaring av flysamlingen på Gardermoen. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette opplegg danner et godt samarbeidsgrunnlag med flyentusiastene på Gardermoen til å sikre allmennheten tilgang til denne flysamlingen.
Informasjonssaker
Utlån av NASAMS-materiell til Nederland
Sammendrag
Departementet vurderer å låne ut luftvernutstyr tilsvarende to NASAMS-batterier til det nederlandske luftforsvaret. Siden ingen av de aktuelle leverandørene kan levere fra lager til Nederland, ønsker den norsk/amerikanske produsentgruppen å tilby en midlertidig låneløsning. Det nederlandske luftforsvaret tar sikte på å velge leverandør innen årsskiftet.
For Norge medfører ikke lånet noe avvik fra innfasingsplanen, men et utlån medfører at to av seks batterier midlertidig er utenfor landet. Dette vil ikke ha direkte konsekvenser for styrkeproduksjon og trening. Det tas sikte på å legge inn en klausul i utlånsvilkårene om at utstyret må kunne leveres tilbake innen 30 dager.
Et slikt utlån vil ha en rekke positive virkninger både for Norges forhold til en sentral alliert, for utviklingen i det norske luftforsvaret, og for det norske forsvarsindustrielle miljøet. NATO er innforstått med et slikt utlån.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen innvendinger mot at det nederlandske luftforsvaret får låne luftvernutstyr tilsvarende to NASAMS-batterier.
Komiteen ser det som viktig at utstyret skal kunne leveres tilbake innen 30 dager, og at dette ikke medfører endringer i vår egen innfasingsplan.
Komiteen har ellers merket seg at NATO er innforstått med lånet.
Fremtidig erstatning for Forsvarets F-16
Sammendrag
Departementet ønsker å være orientert om det amerikanske kampflyprogrammet Joint Strike Fighter (JSF). Det er utarbeidet en avtale mellom USA, Nederland, Danmark og Norge om å delta i et program som gjelder utvikling av krav til det nye flyets egenskaper. Kostnadene for prosjektet for fireårsperioden fram til 2001 er satt til USD 60 mill. dollar. Halvparten betales av de europeiske nasjonene.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ser positivt på den samarbeidsavtalen som er inngått mellom USA, Nederland, Danmark og Norge der formålet er å delta i utformingen av kravspesifikasjoner til neste generasjon av kampfly: Joint Strike Fighter (JSF).
Dette flertall finner en slik programdeltagelse viktig for å kunne få en utvikling av JSF som i størst mulig grad ivaretar norske behov.
Dette flertall forutsetter at den norske andelen av kostnadene for deltagelse innarbeides i kommende budsjetter.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad i Innst.S.nr.265 (1995-1996) om norsk deltakelse i det amerikanske kampflyprogrammet Joint Strike Fighter (JSF) der det sies:
|
« Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn, viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt forsvarskonsept, i Forsvarskommisjonen av 1990 ikke ønsker å prioritere kjøp av nye kampfly fordi slike fly og våpensystemer er uforholdsmessig dyre. Derfor ønsker Sosialistisk Venstreparti å prioritere andre elementer innen Forsvaret, som for eksempel luftvern. |
|
Dette medlem vil advare mot at Norge lar seg representere som observatør i det amerikanske kampflyprogrammet Joint Strike Fighter (JSF). Dette vil i neste omgang føre til at Norges handlefrihet i en eventuelt anbudsrunde blir illusorisk ». |
Ut fra ovennevnte vil dette medlem beklage at en slik avtale er underskrevet.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Antall minefelt reduseres ikke.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Forsvarsdepartementet får fullmakt til å starte opp eller føre videre de prosjektene som er nevnt i St.prp. nr. 57 (1996-1997).
|
Oslo, i forsvarskomiteen, den 16. juni 1997.
|
| Hans J Røsjorde, |
Marie Brenden, |
Are Næss, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |
Brev fra forsvarsministeren til Stortingets forsvarskomité, datert 11. juni 1997.
Spørsmål til St.prp. nr. 57 (1996-1997) - om investeringer i Forsvaret
I forbindelse med behandlingen av ovennevnte proposisjon, ønsker komiteen svar på en del forhold knyttet til prosjekt 7630 - Nye middels tunge transportfly. Under følger en nærmer redegjørelse i tilknytning til de fremsendte spørsmål.
Hvilke behov knyttet til antall fly, og hvilken tidshorisont er det som ligger til grunn for det skisserte programmet?
| - |
Forsvarets seks C-130H Herkules middelstunge transportfly nærmer seg sin maksimale tekniske levealder. De vil ikke kunne operere sikkert etter år 2000 uten stadig økende driftskostnader og en omfattende oppdatering. Kostnytte analyser viser at det vil være økonomisk fornuftig å skifte ut flyene nå. for at Forsvaret skal kunne opprettholde nåværende lufttransportkapasitet i fred, krise og krig forutsetter nyanskaffelsen et samme antall fly som i dag. |
| - |
Gitt Stortingets tilslutning til prosjektet i St.prp. nr. 57 (1996-1997) vil levering av nye fly skje i perioden 1999-2000. Levetiden for de nye flyene (med en oppdatering i løpet av perioden) er beregnet til 30 år.
|
Hvilke alternativer knyttet til flytyper, antall, tekniske spesifikasjoner m.v. er det som legger til grunn for den antatte kostnadsrammen på prosjektet?
| - |
Det finnes ikke alternative kandidater i den vestlige verden i klassen « middels tunge » transportfly. Det er ønskelig at det er en kjent flytype hvor Norge ikke blir første brukernasjon. Ved valg av flytype må gjenbruk av støtteutstyr og materiell som Forsvaret allerede disponerer vektlegges. Det er også viktig at flyene skal kunne operere fra nye Gardermoen flystasjon uten endringer av bygg og anlegg, og å begrense initiell utdanning og trening av operativt og teknisk personell. Som nevnt over er det behov for like mange fly som før for å opprettholde dagens lufttransportkapasitet. |
| - |
De tekniske spesifikasjonene forutsetter bruk av standard fly («baseline version»). I tillegg har Forsvaret stil krav om egenbeskyttelse av fire fly slik at de kan operere sikrere i områder hvor de kan bli utsatt for beskytning av lettere våpen på bakken. I tillegg ønskes en avtale om teknisk støtte fra leverandøren i tre år som vil kunne redusere risikoen ved prosjektet, og samtidig skaffe til veie bedre data ifm kjøp av reservedeler og etablering av vedlikeholdskonsept. |
| - |
Blant annet med utgangspunkt i ovennevnte er kostnadsrammen beregnet på grunnlag av markedsundersøkelser i 1996. Formelle bindende tilbud, som vil gi mer eksakt kostnadsgrunnlag, blir først innhentet når Stortinget har godkjent prosjektet.
|
Hvilke kravspesifikasjoner er det som ligger som grunnlag for nyanskaffelsene?
| - |
Spesifikasjonene tilfredsstilles av standard fly med norske tilpasninger for egenbeskyttelse som nevnt over.
|
Hvilke avhendingspriser på de flyene vi har er det som ligger til grunn, og er dette en eventuell (redusert) del av den totale kostnadsrammen?
| - |
Det er vanskelig å si noe sikkert om hva avhendingsprisene på de eksisterende flyene vil bli. Det er ikke tatt hensyn til avhendingsinntekter i kostnadsrammen. Utgangspunktet er at avhendingsinntektene skal dekke de kostnader som en utfasing av den gamle flyparken vil medføre. En eventuell avhending ved salg vil bli foretatt etter de regler som gjelder for all avhending av materiell i Forsvaret i henhold til Tjenestereglement for Forsvaret klasse 7.
|
Er det C-130J som er tenkt anskaffet? Er det i så fall de samme kravspesifikasjonene vi har lagt til grunn som britene har? Det er kjent fra media (ref JANEs Defence Weekly 28 May 1997) at det er oppstått forsinkelser i leveransene til RAF. Er Norge blitt orientert om slike problemer, og er det eventuelt iverksatt tiltak for å unngå at vi skal komme opp i tilsvarende problemer som britene har?
| - |
Det er ennå ikke foretatt noe formelt valg, men C-130J er for tiden den eneste aktuelle kandidaten. Den kravspesifikasjon som legges til grunn er i all hovedsak den samme som RAF/Storbritannia; RAAF/Australia og USAF/USA benytter ved sine kjøp. RAF kjøper 25 fly, RAAF kjøper 12 fly og USAF kjøper foreløpig 2 fly. Luftforsvaret har nær kontakt med nevnte kjøpere. |
| - |
Storbritannia vil bli det første landet som mottar nye fly. Forsinkelsen i leveransene til RAF skyldes problemer knyttet til sertifiseringen av de nye flyene, noe Luftforsvaret er kjent med. Forsvaret er av den oppfatning at forsinkelsene ikke vil kreve spesielle tiltak fra norsk side, da sertifiseringen er forutsatt være avsluttet lenge før Norge planlegger mottak av første fly mot slutten av 1999. |