Brev av 12. januar 1998 fra helseminister Dagfinn Høybråten til sosialkomiteen:

       Jeg viser til oversendelse 19. desember 1997 av Dok.nr.8:08 (1997-1998) med forslag fra stortingsrepresentantene Annelise Høegh og Fridtjof Frank Gundersen.

       Etter EØS-avtalen rådsforordning nr 1408/71 artikkel 22 nr 1 c må en pasient ha samtykke fra den kompetente institusjon i bostedslandet for å få dekning av utgifter til behandling i annet EØS-land. I Norge er den kompetente institusjon Rikstrygdeverket.

       Samtykke til behandling i annet EØS-land skal etter rådsforordning 1408/71 artikkel 22 nr 2 annet ledd gis når behandlingen er blant de tjenester eller ytelser som er fastsatt i lovgivningen i bostedslandet. Det er ikke et vilkår at behandling skal være hjemlet i formell lov eller forskrift. Bestemmelsen i rådsforordningen gir imidlertid kun rett til slik behandling som medlemslandet tilbyr sin befolkning.

       Det er et vilkår at behandlingen ikke kan gis innen den frist som normalt er nødvendig for å få behandling i bostedslandet, når en tar hensyn til helsetilstanden til vedkommende og utsiktene til hvordan sykdommen utvikler seg.

       I en betenkning fra en arbeidsgruppe nedsatt av regjeringen Jagland bestående av representanter fra Regjeringsadvokaten, Utenriksdepartementet og Justisdepartementets lovavdeling ble det konkludert med at ventetidsgarantien ikke har direkte betydning for tolkningen og anvendelsen av forordningen. Bestemmelsen gir etter arbeidsgruppens mening vid skjønnsadgang ved vurderingen av om det skal gis tillatelse. Bare i tilfeller hvor ventetiden blir vesentlig lenger enn det som ellers er vanlig for vedkommende sykdom i Norge, kan forordningen gi en rett for pasienten til behandling i et annet land.

       Helseministeren slutter seg til ovennevnte tolkning. Når det gjelder spørsmålet om å gi pasienter en juridisk rett til behandling i utlandet ved brudd på ventetidsgarantien, vil jeg vurdere dette i forbindelse med forslaget til ny lov om pasientrettigheter. Lovforslaget vil bli fremmet for Stortinget i løpet av våren. På denne bakgrunn finner jeg det ikke hensiktsmessig å innta en slik regel i gjeldende sykehuslov.