1. Innledning

1.1 Sammendrag

       I samsvar med det etablerte styringsopplegget for Telenor AS legg Samferdselsdepartementet fram ei melding om selskapet si verksemd.

       Framlegget frå departementet er basert på Telenors plandokument for 1997 som følgjer som trykt vedlegg til meldinga. Planen gjeld for perioden 1997-99.

       Departementet vil vise til at styret for Telenor har lagt fram ei tilråding til staten om å tilføre selskapet 3 mrd. kroner i ny eigenkapital. Regjeringa vil tidleg på nyåret komme tilbake til spørsmålet om å utvide kapitalen i Telenor AS i eit eige framlegg for Stortinget. Det er no og i dei næraste åra etter gjennomføringa av den globale liberaliseringa av telemarknaden frå 1. januar 1998 at dei mest interessante investeringsprosjekt truleg vil syne seg. For at Telenor skal kunne utnytte investeringspotensialet er det avgjerande å ha finansiell styrke til å kunne forplikte seg når høve oppstår.

1.2 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Sverre Myrli, Gunn Olsen, Ola Røtvei og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Høyre, Ellen Gjerpe Hansen og lederen Oddvard Nilsen, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll og fra Venstre, May Britt Vihovde, viser til at meldinga kommer i ei tid med raske og store endringer på telemarkedet som også vil påvirke Telenors virksomhet. Etter den forrige melding om Telenors virksomhet høsten 1995 er de siste enerettene blitt opphevet ved årsskiftet 1997-98, en ny telelov har vært behandlet og Stortinget har også fått seg forelagt en proposisjon om kapitalutvidelse i Telenor. Det vises også til de forhandlinger som har vært ført med Telia med sikte på fusjon.

       Komiteen vil peke på at de telepolitiske målsettingene kommer til uttrykk i Innst.S.nr.284 (1995-1996) ligger fast og lyder slik:

-	Sikre alle husstander og bedrifter over hele landet grunnleggende teletjenester av høy kvalitet til lavest mulig pris.

-	Sikre størst mulig verdiskapning og effektiv utnyttelse av de ressurser som settes inn på tjenestesiden.

       Komiteen understreker at teletjenestene i Norge er blant de beste i verden både når det gjelder pris og tjenestetilbud og at Televerket/Telenor har vært et viktig redskap for å fremme denne utvikling.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at ved behandling av meldinga om Telenor for to år siden uttrykte komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, det slik :

« Flertallet viser til at Telenors dominerende rolle i Norge har bidratt til likeverdighet i tilbud, reduserte priser og nye tjenester både til forbrukere og næringsliv. Totaltilbudet kan åpenbart måle seg med de aller beste. Slik sett ser flertallet ikke at en svekkelse av Telenors rolle kan være et mål i seg selv. »

       Flertallet vil peke på at dette ble fulgt opp i Innst.S.nr.284 (1995-1996) Om avvikling av de resterende eneretter i telesektoren, der komiteens flertall sier:

« Flertallet mener at Telenor også i framtiden skal være et viktig redskap for å sikre landsdekkende tjenester og oppfylle samfunnspålagte oppgaver. »

       Flertallet legger dette fortsatt til grunn.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringa i en situasjon med generell konkurranse vil oppnå telepolitiske mål ved generelle reguleringer og konsesjonskrav og ved offentlig kjøp av spesielle samfunnstjenester, og videre at Regjeringa vil vurdere en ordning for aktør-finansiering av de pålagte landsdekkende tjenester med en eventuell innføring fra 1999.

       Disse medlemmer viser til Innst.O.nr.33 (1997-1998) der medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti uttalte følgende:

« Disse medlemmer mener at behovet for politisk styring av utviklingen i telemarkedet, hensynet til de telepolitiske målene og hensynet til virksom konkurranse tilsier at det bør være allmenn konsesjonsplikt. »

       Disse medlemmer fremmet i tråd med dette forslag om allmenn konsesjonsplikt i telemarkedet i Norge. Forslaget fikk ikke flertall.

       Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslo at ordning for å sikre delt finansiering av leveringsforpliktelser settes i verk snarest mulig og senest fra 1. juli 1998.

       Disse medlemmer konstaterer at heller ikke dette forslaget oppnådde flertall.

2. Utviklingstrekk og utfordringer

2.1 Sammendrag

Teknologiutvikling

       Som følgje av raske endringar i teknologi, marknad og regelverk er Telenor sine rammevilkår i stadig forandring. Utfordringane som ligg i å møte denne utviklinga er store og krevjande, og stiller krav til kontinuerleg omstilling og fornying både med omsyn til teknologi, produkt og tenester, og i høve til arbeidsformer og -organisering.

       Utviklinga innafor telekommunikasjon har fram til no i stor grad vore teknologidriven. Den raske utviklinga på telekommunikasjonssektoren vi no er inne i er meir prega av at fleire faktorar verkar samtidig, og i eit forsterkande samspel: Teknologiutvikling, nye bruksmåtar, sterk auke i etterspurnad etter overføringskapasitet, høgare kompetansekrav og sterkare konkurranse både på regionalt og globalt nivå.

       Dei store teknologiske spranga vi er vitne til skriv seg for ein stor del frå framsteg innan mikroelektronikk og datateknologi, som har gjort det mogleg at informasjon i einkvar form (lyd, tekst, data og bilete) kan digitaliserast og formidlast med større kapasitet enn tidlegare. Dette gjer at ulike tenester kan utførast på alle typar nett, trådlaust eller i kabelnett. På denne måten kan den samla nettkapasiteten nyttast meir effektivt og fleksibelt.

       Utviklinga er prega av at moderne nett har fått mykje høgare kapasitet, blitt meir fleksible og pålitelege. Som ein følgje av dette kan ledig kapasitet utnyttast betre, nye tenester kan bli tilbode og kvaliteten på tenester og service kan lettare tilpassast aukande krav og forventingar i marknaden.

       Ein markert effekt er at auka nettkapasitet gir lågare og stadig fallande kostnader og prisar på overføring av signal, og at prisane blir mindre avstandsavhengige.

       Samansmeltinga mellom telekommunikasjon, databehandling og innhaldsformidling kjem til syne gjennom ei rivande utvikling både på nett- og tenestesida. På nettsida er det ei samansmelting mellom telekommunikasjon og IT-bransjane t.d. med omsyn til signaloverføring, netteknologi og terminalutstyr. På tenestesida fører samansmeltinga til nye og raskt veksande marknader for avanserte og verdiaukande tenester, bygd på samarbeid og tilbod av produkt og tenester som kombinerer lyd, tekst, data og bilete på tvers av tidlegare skilde bransjar.

Regulatorisk utvikling

       Samansmeltinga av tidlegare ulike teknologiar skaper behov for å sjå på reguleringa av tradisjonelle tenester på nytt.

       Med digitaliseringa av nett og tenester og tilrettelegging av regelverk, vil samansmeltinga i første rekkje vere eit marknadsfenomen.

       Departementet behandlar ikkje allmenne reguleringsspørsmål i meldinga, men viser til St.prp. nr. 70 (1995-1996) Om avvikling av resterende eneretter i telesektoren, jf. Innst.S.nr.284 (1995-1996). Fordi reguleringsordningane utgjer ein sentral del av Telenor sine rammevilkår, gir departementet likevel ei kort skisse av utviklinga i regelverket, jf. pkt. 2.2 i meldinga.

       Restererande einerettar blei avvikla frå 1. januar 1998. Dette fører til at Telenor frå årsskiftet møter konkurranse på alle sine forretningsområde. Auka konkurranse og fleire tilbydarar vil innebere eit sterkare press på Telenor sin kostnadsstruktur og lønsemd, og etter kvart føre til at Telenor får redusert sin del av telemarknaden.

Marknads- og konkurranseutvikling

       Endringane i rammevilkår har medverka til at strukturen i telemarknaden generelt er i endring over heile den industrialiserte verda. Telemarknaden har endra seg frå å vere ei avgrensa verksemd, til å vere blant dei mest dynamiske og raskast veksande bransjane i økonomien.

       Internasjonalt pågår det omfattande posisjonering og restrukturering i tele-/IT-industrien, for at selskapa skal sikre seg fotfeste i dei nye marknadsstrukturane.

       I dette nye konkurransebiletet er Regjeringa oppteken av at Telenor framleis skal vere ein leiande tele-/IT-aktør i Noreg, som kan bidra til verdiskaping og sikre moderne og konkurransedyktige tilbod over heile landet. Dette gir Telenor store utfordringar når det gjeld å utnytte sine konkurransemessige fordelar i ein situasjon der nye aktørar skal kunne tilby teletenester på like vilkår.

2.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at den teknologiske utvikling har medført sammensmelting mellom telekommunikasjonsteknologi og informasjonsteknologi, hvor tidligere skiller oppheves. Dette, samt politiske vedtak, har medført at telemarkedet endres raskt, og at dette markedet er blitt internasjonalisert. De regulatoriske endringer vil komiteen ikke gå inn på her da de har vært behandlet tidligere.

       Komiteen viser til sine merknader i Innst.S.nr.284 (1995-1996) og i Innst.O.nr.33 (1997-1998) hvor bl.a. partigruppenes synspunkter på bruk av konsesjon, fordeling av kostnader for ulønnsomme tjenester etc. er behandla.

3. Om utviklingen i telenorkonsernet i perioden 1995-97

3.1 Sammendrag

Endringar i organisasjonen

       I førre planperiode gjennomførte Telenor vesentlege endringar i konsernet sin organisasjons- og styringsmodell. Som totalleverandør av tele-/IT-tenester har Telenor sett det føremålstenleg å gjennomføre ei restrukturering av konsernet for å tilpasse verksemda til denne utviklinga i marknaden, som elles følgjast av internasjonaliseringa av televerksemda og regulatoriske endringar som i seg sjølv har gitt impulsar til endringane i konsernstrukturen, jf. pkt. 3.1 meldinga om organisasjonsmodellen m.v.

       Samferdselsdepartementet slutta seg til omorganiseringa av konsernet gjennom handsaminga av Telenor sin § 10-plan for 1996. Overgang til ein situasjon med nettkonkurranse, saman med den teknologiske utviklinga som gradvis viskar ut skilje mellom ulike typar nett, skaper større behov for å samordne nettressursane.

       I denne samanheng kan det nemnast at somme har teke til orde for at det beste verkemiddel for å sikre likeverdige konkurransevilkår på teleområdet er å gjennomføre eit gjennomgåande skilje mellom nett og tenester, slik det er gjennomført i elektrisitetssektoren. Samferdselsdepartementet ser det i dag som lite føremålstenleg å gjennomføre eit tilsvarande strukturelt skilje på telesektoren. Det er svært vanskeleg å trekkje eit skilje mellom telenett og teletenester fordi ei rekkje tenester er tett integrerte i telenettet.

       Etter gjeldande krav skal strategisk forretningsverksemd vere heileigd av statsaksjeselskapet. Utskiljing av verksemd frå morselskapet inneber inga endringar i eigarskapstilhøva.

       Departementet meiner generelt at omsynet til effektiv ressursbruk og den nye konkurransesituasjonen på teleområdet tilseier at Telenor kontinuerleg greier ut og set i verk tiltak for å oppnå ei meir effektiv drift. Departementet vil framleis leggje stor vekt på at effektiviseringstiltaka blir gjennomførte på ein måte som gjer at ein kan unngå oppseiingar, og at ein får til ein god distriktsmessig lokaliseringsprofil trass i at det er nødvendig å konsentrere verksemda til færre stader.

Service- og prisutvikling

       Eit hovudmål for telepolitikken er å sikre husstandar og bedrifter over heile landet grunnleggjande teletenester av høg kvalitet og til lågast moglege prisar. Dei siste åra har det vore ei rask teknologiutvikling i telemarknaden som har ført til betre og billegare teletenester. I tillegg til at teknologiutviklinga gjer det mogleg å gjennomføre store prisreduksjonar generelt sett, bidrar den også til å gjere prisane mindre avhengige av avstand.

       Regjeringa legg til grunn at effektivisering og omstilling i Telenor skal bidra til å oppnå måla om god service og låge prisar. I ein marknad med konkurranse vil pris og service også vere avgjerande for kor store delar av marknaden dei ulike aktørane vil få. Det er difor svært viktig at Telenor er i stand til å vere leiande på desse områda.

       Departementet legg til grunn at vidare effektivisering av verksemda ikkje skal gå ut over nivået på service og kvalitet på tenestene i nokon region av landet.

       Departementet er nøgd med at parametrar indikerer at nivået på service og kvalitet er tilnærma likt over heile landet. Tala syner likevel at nivået på service og kvalitet enno kan forbetrast, mellom anna i høve til kundeservice, leveringskvalitet, feilfrekvens og -retting. Departementet legg difor vekt på at Telenor tek tak i og utbetrar desse områda, og at dei arbeider med å vidareutvikle måleindikatorane for å gi eit meir presist bilete av service og kvalitet. Departementet vil ved hjelp av mellom anna rapportane frå Telenor følgje nøye opp utviklinga av service og kvalitet i tida framover. Departementet vil vidare setje i gang ei eiga utgreiing om mål og resultat for kvalitet og service.

       Satsingane og omstillingane har gjort det mogleg å gjennomføre store prisreduksjonar på teletenester i Noreg på 1990-talet. Gjennomsnittsprisane på telefoni er halvert i denne perioden, og prisane på fjernsamtalar spesielt er redusert med over 70 %. Til dømes kosta ein fjernsamtale på 10 minutt på dagtid i 1989 kr  27,50, medan tilsvarande samtale i dag kostar kr  6,40.

       Regjeringa vil fremje ei utvikling som kan føre til ytterlegare utjamning av differansen mellom fjern- og lokaltakst. Tidlegare var forholdet mellom fjern- og lokaltakst ni til ein, mens forholdet i dag er under tre til ein. Den teknologiske utviklinga vil truleg bidra til å gjere kostnadene enno mindre avstandsavhengige, noko som vil bidra til ytterlegare reduksjon i fjerntaksten.

       Frå og med 1. januar 1997 blei det innført ei maksimalprisordning på fast teletelefoni og leigde samband. Ordninga for teletelefoni er utforma slik at alle i heile landet skal få ein realprisnedgang over dei nærmaste åra, og slik at alle delar av landet skal nyte godt av kostnadsreduksjonar. Maksimalprisordninga vil vidare sikre alle mot prisauke på leigde samband.

       Samferdselsdepartementet vil vurdere å innføre ei ordning for finansiering av grunnleggjande teletenester, som vil gi Telenor ein kompensasjon for meirkostnadene ved betjening av ulønsame kundar/område.

       Lågt folketal, som normalt gir låg trafikk, kan i framtida føre til at telekundar i Noreg ikkje fullt ut får hauste fordelane av den vidare teknologiutviklinga. Dette er ei ekstra utfordring for nettoperatørar i den norske marknaden og fører til at trafikkvolum i seg sjølv blir ein særleg viktig konkurranseparameter.

Bemanningsutvikling

       Ved inngangen til 1997 hadde Telenor totalt 19.362 tilsette, som sto for til saman 18.227 årsverk. Talet på tilsette i Telenor har med dette auka med rundt 900 sidan førre årsskifte.

       Telenor har framleis eit svært desentralisert lokaliseringsmønster. Avgang av personell som følgje av bortfall av arbeidsoppgåver fordeler seg relativt jamt over heile landet. Det har likevel vist seg vanskeleg å skaffe alternative arbeidsplassar i desentrale strok, slik at nedgangen i bemanninga har vore relativt større her.

       I samsvar med føresetnadene blei omstillingseininga Televerkets Nye Muligheter (TNM) avvikla 1. februar 1997. Over dei 4 åra som TNM eksisterte har om lag 4.700 tilsette vore innom eininga.

       Samferdselsdepartementet vil gjere merksam på at talet på personar som er innvilga rett til venteløn har auka stort i den tida som har gått sidan TNM blei avvikla.

Økonomi

       Konsernet hadde ei positiv utvikling i omsetnad og resultat i 1996. Resultatet før skatt blei 2.354 mill. kroner som er ein auke på 251 mill. kroner i høve til 1995. Avkastninga på sysselsett kapital (eigenkapital og renteberande gjeld) blei 14,9 %. Avkastninga på eigenkapitalen blei 17,8 %, mot 18,5 % i 1995.

       Telenorkonsernet har i dag ein god økonomi med omsyn til drift og finansiering. For 1997 blir det investert for om lag 9,4 mrd. kroner. Ein reknar med at investeringane fram til år 2000 vil vere på om lag 28 mrd. kroner, der om lag halvparten vil vere investeringar i Noreg.

3.2 Komiteens merknader

Prisutvikling

       Komiteen er tilfreds med at Norge ligger langt framme i utviklinga av nye teletjenester, og dette har positiv betydning for næringsliv, offentlig tjenesteyting og personkunder.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil si seg fornøyd med utviklingstendensen for prisen på teletjenester.

       Flertallet vil særskilt vektlegge den betydelige reduksjon det har vært i fjerntakst. Flertallet ser det som ønskelig med ytterligere reduksjon av fjerntakst, noe som vil redusere avstandsulempene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser i denne forbindelse til Innst.S.nr.132 (1995-1996) hvor det bl.a uttales:

« Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til målsettingen om å redusere avstandsulempene ved ny teknologi, og ser positivt på den betydelige reduksjon av fjerntaksten som er gjennomført de siste år. Det vil være et framskritt dersom fjerntakst fjernes over tid, og at vi bare får to takstgrupper: lokaltakst og nærtakst.

Disse medlemmer vil be eieren vurdere dette i samarbeid med Telenor. »

       Disse medlemmer viser videre til den målsetting som ble stilt i Innst.O.nr.66 (1994-1995) hvor flertallet, alle unntatt medlemmene fra Høyre uttaler:

« Videre må en sikre fordelingspolitiske mål som likeverdige tilbud og lik pris i hele landet, og sikre evt. skape nye arbeidsplasser i distriktene. »

       Disse medlemmer viser til merknader i Innst.O.nr.66 (1994-1995) der komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, skrev følgende:

« Flertallet mener det er viktig at alle husstander og bedrifter over hele landet skal være sikret et grunnlegende tilbud av teletjenester av høg kvalitet og til like vilkår. »

       Disse medlemmer vil peke på at med « like vilkår » mener man at tjenestekjøpere av samme størrelse eller med samme teknologiske behov må sikres likeverdige priser, tjenester og service uavhengig av geografisk beliggenhet.

       Disse medlemmer forutsetter at departement gjennom forskrift og konsesjoner sikrer at sammenlignbare teletjenestekjøpere sikres likeverdighet i telemarkedet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har med interesse merket seg at liberaliseringen og åpen konkurranse har gitt forbrukerne reduserte telepriser. Dette viser at det var riktig å avmonopolisere denne sektoren. Disse medlemmer mener denne gevinsten kunne vært tatt ut til fordel for forbrukerne på et langt tidligere tidspunkt, men at politisk motvilje mot konkurranse innen det nasjonale telemarkedet har hindret det.

       Disse medlemmer vil videre peke på at selv om det har skjedd en reduksjon i Telenors priser på de områder hvor bedriften er utsatt for konkurranse, har det vært en merkbar prisøkning der hvor Telenor de facto har monopol. Disse medlemmer viser her til prisøkningen på de faste abonnementer, her har forbrukerne fått et betydelig prispåslag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil på bakgrunn av St.prp. nr. 70 (1995-1996) og Innst.S.nr.284 (1995-1996) som legger grunnlaget for den norske telepolitikken, forutsette at departementet, gjennom de virkemidler som er til disposisjon i et marked med konkurranse, påser at det ikke blir politisk uakseptable prisforskjeller.

Serviceutvikling

       Komiteen har med bekymring registrert at det de siste år har vært presentert i media en del enkelttilfeller av dårlig service og høy pris for service i distriktene.

       Komiteen understreker viktigheten av et godt og likeverdig servicetilbud over hele landet. Dette er viktig for næringsliv og bosetting i distriktene ettersom tilgang til rimelig og god tele- og IT-teknologi har en mer og mer sentral rolle.

Organisasjon

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil peke på at Telenor har en spesiell oppgave i å sikre hele landet gode teletjenester til høy kvalitet og til lavest mulig pris.

       Flertallet vil samtidig understreke at service og tjenestekvaliteten ikke må svekkes som følge av omorganiseringer.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Telenor på de fleste områder har sterk konkurranse. Disse medlemmer har som mål at denne konkurransen også skal utvides til å gjelde alle områder innen telesektoren. Dette rokker ikke ved de telepolitiske retningslinjer nedfelt i Innst.S.nr.284 (1995-1996), som innebærer at felles basistjenester skal være tilgjengelig over hele landet til lavest mulig pris.

       Disse medlemmer mener den regulatoriske ordningen i teleloven har som mål å sikre en slik utvikling.

       Disse medlemmer vil peke på at i en situasjon med åpen konkurranse vil det være galt å påføre Telenor ineffektive kostnadstrukturer. Disse medlemmer vil i denne sammenheng også peke på at Telenor skal drive lønnsomt og at det tilsier at Telenor AS må ha frihet til å organisere sin egen drift.

Bemanningsutvikling

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til Innst.O.nr.66 (1994-1995) hvor flertallet, alle unntatt Høyre, presiserer:

« Flertallet vil bemerke at effektivisering av telesektoren og utviklingen av nye teletjenester har skapt nye arbeidsplasser, men har også ført til overtallighet i stillinger. Det er etter flertallets oppfatning viktig at utvikling av nye teletjenester også kommer sysselsettingen i distriktene til gode. »

       Flertallet mener Telenor har en viktig rolle med tanke på å legge til rette for verdiskaping og skaping av arbeidsplasser i distriktene. Det er en viktig oppgave for Telenor å sikre distriktene et godt tilbud av teletjenester slik at avstandsulempene reduseres. Samtidig er det et mål at Telenor i større grad vektlegger distriktshensyn ved lokalisering av oppgaver i egen bedrift. Utviklingen de siste årene har gitt en økning i arbeidsplasser i sentrale strøk, mens antall arbeidsplasser i distriktene er redusert. De arbeidsplassene som er opprettet i sentrale strøk er i stor grad en annen type arbeidsplasser enn de som er lagt ned, og krever derfor også arbeidskraft med annen kompetanse.

       Flertallet mener likevel Telenor bør styrke innsatsen og utarbeide en klarere strategi for hvordan selskapet i større grad selv kan utnytte potensialet tele- og informasjonsteknologien gir med tanke på desentralisering av arbeidsplasser.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil minne om merknad i Innst.S.nr.25 (1992-1993) Om organisering av Televerket, hvor det heter:

« Komiteens fleirtal, medlemene frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, er samd i at Oslo-områdets relative andel av bemanninga ikkje skal aukast, og at sentrale oppgåver kan lokaliserast andre stader enn i Oslo-området. Tenester som kan ligge utanfor regionsenteret bør flyttast ut. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har ved gjennomgang av bemanningsutviklingen i så vel siste femårsperiode, som i de to år som er gått siden forrige melding, kunnet konstatere at utvikling av nye teletjenester i distriktene ikke er fulgt godt nok opp. Det har skjedd en klar sentralisering både mellom landsdelene og innenfor landsdelene, hvor de større byområdene har blitt tilført en rekke arbeidsplasser, mens distriktene med få unntak er bygd ned. Med bakgrunn i de tall komiteen har fått oversendt fra departementet, er i særdeleshet Finnmark og Nordland kommet dårlig ut.

       Dette medlem vektlegger at denne utvikling har fortsatt de siste to år etter at den forrige melding vedr. Telenors virksomhet ble behandlet, og målsettingene om å la den nye teknologien komme distriktene til gode ble gjentatt.

       Det har vært en betydelig øking av arbeidsplasser innenfor konsernet i Oslo, Akershus og Trondheim. Tidligere sterke telemiljø som Vadsø, Lenvik, Vestvågøy, Lødingen, Sandnessjøen, Seljord m.fl. er bygd ned. Dette medlem vil vektlegge viktigheten av at en oppgavefordeling i konsernet som medfører at slike lokale miljøer opprettholdes og utvikles.

4. Mål og planer for Telenors virksomhet i perioden 1997-99

4.1 Sammendrag

Overordna konsernmål og strategiar

       Hovudmålet for telepolitikken er at alle husstandar og bedrifter over heile landet skal få grunnleggjande teletenester av høg kvalitet og til lågast moglege prisar. Verksemda til Telenor er viktig for å kunne oppfylle dette målet. For å sikre eit likeverdig tilbod av tenester vil Regjeringa vidareføre Telenor si plikt til å levere tenester til heile landet, sjølv om tenestene ikkje overalt gir grunnlag for bedriftsøkonomisk lønsemd.

       Telenor skal elles bidra til gjennomføringa av ei rekkje meir generelle samfunnsmessige omsyn og målsetjingar. Dette gjeld t.d. omsynet til miljøet, arbeidsplassar i distrikta, likestilling, lønnstilhøve og tryggleik for arbeidstakarane. På desse områda tek Telenor sikte på å ligge langt framme samanlikna med andre bedrifter.

       Samferdselsdepartementet vil peike på at oppfylling av dei telepolitiske måla i åra som kjem vil måtte skje ved bruk av meir konkurransenøytrale verkemiddel som generelle reguleringar og konsesjonskrav, og ved offentleg kjøp av spesielle samfunnstenester.

       For å kunne tilfredsstille eigars krav til kapitalavkastning og oppfylle si rolle i telepolitikken har Telenor i sitt strategiarbeid valt ut fire operasjonelle delmål:

-	Telenor skal vere den leiande tele-/IT-leverandøren i Noreg

-	Telenor skal oppnå ein vekst på line med veksten på den europeiske tele-/IT-marknaden; noko som inneber eit krav om ein årleg vekst i omsetninga på 6-8 %

-	Telenor skal basere si verksemd på lønsam verdiskaping

-	Telenor må ha ein finansiell soliditet som tryggjer langsiktig handlefridom, jf. mål om å halde eigenkapitalprosenten over 42,5 %

       For å kunne realisere dei strategiske hovudmåla som er lagt til grunn for utviklinga framover, må Telenor òg satse sterkt i utlandet.

       Konkret inneber vekstmålet på 6-8 % at Telenor tek sikte på å halde på 70 % av marknaden innan basisverksemda i Noreg. I Norden vil Telenor bygge opp ein leiande marknadsposisjon saman med alliansepartnarar. Målet er her å oppnå 40 % av marknaden saman med partnarar. I dag er denne prosenten om lag 35.

       I St.meld. nr. 21 (1995-1996) blei det lagt til grunn at Telenor ikkje skal ha strategiske eigarposisjonar innafor selskap som driv programverksemd i Noreg. Departementet meiner at denne restriksjonen framleis bør gjelde. Restriksjonen er grunngitt ut frå mediepolitiske omsyn for å unngå at dominans på infrastruktur skal føre til tilsvarande kontroll over programtilbodet.

Organisering og lokalisering

       Regjeringa ønskjer at Telenor skal vere ein leiande aktør på den norske tele-/IT-marknaden. Slik Regjeringa ser det vil eit sterkt og konkurransedyktig Telenorkonsern framleis vere den beste garantien for at moderne tele- og IT-tenester kjem alle kundar over heile landet til gode. Det er likevel grunn til å understreke at i ein situasjon med generell konkurranse kan ikkje styresmaktene lenger bruke Telenor som eit spesielt sektorpolitisk instrument. Selskapet vil som leiande aktør framleis ha viktige oppgåver i sjølve gjennomføringa av telepolitikken, men det må vere slik at Telenor baserer si leiande stilling i marknaden på konkurransekraft. Regjeringa ser det som viktig at konkurransen blir verksam og vil gjennom regelverket sikre mot uheldig utnytting av dominerande stilling i marknaden.

       For å oppfylle det telepolitiske hovudmålet om landsdekkjande tilbod av gode og billege tenester har det gjennom Telenor over lang tid blitt gjennomført store investeringar i ny og kostnadsreduserande teknologi. Investeringane har gjort det nødvendig med store og krevjande omstillingar i form av omorganiseringar og endringar i lokaliseringsmønster for verksemda.

       Låge prisar og effektive teletenester over heile landet er Telenor sitt viktigaste bidrag til å oppfylle Regjeringa sitt mål om å oppretthalde ein desentralisert befolknings- og næringsstruktur i Noreg. Trenden i retning av lågare og meir avstandsuavhengige prisar vil venteleg halde fram i tida framover. Fjerntaksten og lokaltaksten vil truleg nærme seg kvarandre endå meir, og det same gjeld prisane på fasttelefoni og mobiltelefoni. Regjeringa legg vekt å at tenestetilbodet til Telenor skal tilfredsstille kundane sine krav og forventingar til kvalitet og service i alle regionar. Regjeringa legg til grunn at vidare effektivisering av verksemda ikkje skal gå ut over nivået på service vil vere ein avgjerande faktor for konkurranseevna til konsernet i åra som kjem. Samferdselsdepartementet vil difor lage ei eiga utgreiing om mål og resultat for kvalitet og service.

       Telenor må ha stor handlefridom til å velje verkemiddel mellom anna med omsyn til organisering og bemanning av verksemda. Regjeringa legg til grunn at Telenor framleis nyttar teknologien til å oppretthalde desentraliserte lokaliseringar der det er grunnlag for det.

       Teleteknologien har ulike eigenskapar som stimulerer til både sentralisering og desentralisering. Sentraliseringa kjem i første rekkje ved at fleire og fleire funksjonar blir tekne over eller baserte på datamaskinar og programvare som gjer det mogleg å ta ut effektiviseringsgevinstar ved å konsentrere oppgåver til færre stader, utan at det går utover kvalitets- og servicenivået. Trekk ved utviklinga som verkar i desentraliserande retning er at tenestetilbodet blir breiare og meir tilgjengeleg over store avstandar mellom anna ved at kapasiteten aukar og ved at prisane blir meir og meir uavhengig av avstand.

       Departementet vil peike på at effektiv ressursbruk rg er eit hovudmål for telepolitikken. Sett i samanheng med den nye konkurransesituasjonen på teleområdet tilseier dette at Telenor stadig må greie ut og setje i verk tiltak for å oppnå ei meir effektiv drift. Det er likevel grunn til å tru at behovet for omstillingar framover vil kunne bli mindre enn tidlegare på 1990-talet. Departementet vil framleis leggje stor vekt på at effektiviseringstiltaka blir gjennomførte på ein måte som gjer at ein kan unngå oppseiingar, og at ein får til ein best mogleg distriktsmessig lokaliseringsprofil trass i at det er nødvendig å konsentrere kjerneverksemda til færre stader. Telenorkonsernet har framleis ein svært desentralisert lokaliseringsstruktur med arbeidsplassar i 125 kommunar i landet. Hovudelement i Telenors lokaliseringsstrategi er nærare omtala i pkt. 4.2 i meldinga.

       Sjølv om teknologi og konkurransesituasjon legg klare føringar, vil Telenor framleis ha vesentleg handlefridom til å velje effektive og lønsame desentrale løysingar. Samferdselsdepartementet vil understreke at Telenor framleis skal vere ei føregangsbedrift for å få til slike løysingar.

       Departementet vil leggje til grunn at det vidare arbeidet med lokaliseringsstrategien skjer innafor ei ramme der dei ulike regionane kjem relativt likt ut. Vidare vil det vere ein føresetnad at Telenor jamleg, og meir systematisk i § 10-planane, greier ut om tiltak og resultat av arbeidet med å få i stand effektive løysingar for distribuert verksemd utanfor dei sentrale områda.

       Regjeringa tek sikte på å greie ut potensialet for desentralisering av statleg verksemd mellom anna ved hjelp av ny teknologi. Samferdselsdepartementet legg til grunn at Telenor i kraft av sin høge kompetanse bør vere ein sentral bidragsyter i dette utgreiingsarbeidet.

Forsking, kompetanseutvikling m.m.

       Samferdselsdepartementet meiner at det må leggjast til rette for at Telenor framleis kan vere ein sterk og konkurransedyktig aktør som stadig er jamgod med utviklinga innan sin bransje. Dette krev mellom anna at Telenor vidarefører eit høgt nivå og breitt omfang på sine forskings- og utviklingsaktivitetar og såleis bidrar til å sikre eit sterkt nasjonalt FoU-miljø innan telekommunikasjon/IT-sektoren.

       Telenor Forsking og Utvikling (FoU) blei etablert som eit eige forretningsområde 1. januar 1997. FoU skal vere eit fagleg sjølvstendig kompetansesenter, og samtidig ein leverandør av rådgivingstenester og løysingar for plattformer, produkt og forretningsprosessar i konsernet. FoU består av fire satsingsområde; nettløysingar, tenesteutvikling, IT-utvikling og rådgiving.

       Samferdselsdepartementet føreset at Telenor som ein stor aktør framleis skal spele ei aktiv rolle i dette arbeidet, og at dei vidarefører eit høgt nivå og breitt omfang på sine aktivitetar og såleis bidrar til å sikre eit sterkt nasjonalt FoU-miljø innan telekommunikasjon/IT-sektoren. Det er i den samanheng viktig at Telenor sikrar ein god balanse mellom langsiktig og strategisk forsking i høve til meir kortsiktig og produktretta utviklingsarbeid. Departementet ser vidare som viktig at eit nært samarbeid med nasjonal industri, forskingsinstitutt, universitet og høgskular blir ført vidare og styrkja.

       Etter departementet si meining har Telenor greidd overgangen til aksjeselskap og marknadstilpassinga av leiarlønningane på ein tilfredsstillande måte. Samanlikna med næringslivet elles ser det ut til at leiarlønningane i Telenor gjennomgåande ligg på eit lågare nivå. Telenor er ikkje lønnsleiande på leiarmarknaden.

       Med stadig fleire aktørar på tele-/IT-marknaden vil tilgangen på leiarstillingar auke, og ein kan ikkje utelukke at Telenor må gjere visse tilpassingar i sin politikk for belønning av leiarar. Departementet legg til grunn at slike eventuelle tilpassingar må skje innafor dei rammer som følgjer av bedrifta sitt ansvar for framleis å medverke til ei moderat utvikling i leiarlønningane.

Nærare om internasjonaliseringsstrategien

       Telenors internasjonale satsing skal vidareutvikle og forsterke konsernet sin konkurransekraft på heimemarknaden, og bidra til at Telenor kan oppretthalde sin forretningsmessige handlefridom i framtida.

       Den internasjonale satsinga vil krevje store investeringar i åra framover. I planperioden 1997-99 vil investeringane i utlandet utgjere om lag 16 mrd. kroner.

       Innføring av konkurranse på alle delar av telemarknaden frå årsskiftet inneber at Telenor etter kvart kjem til å tape delar av marknaden i Noreg. For å oppretthalde ein stor og konkurransekraftig norsk teleoperatør meiner departementet at det er nødvendig å gi Telenor høve til å kompensere for dette ved å ekspandere i utlandet.

       Regjeringa vil likevel understreke at Telenor sin primære marknad skal vere Noreg og norske kundar. Frå Regjeringa si side er det òg ein klar føresetnad at den internasjonale satsinga ikkje skal gå utover oppgåveløysinga i Noreg. Departementet vil peike på at det er ein avansert heimemarknad som har lagt grunnlag for det potensialet Telenor no har til å gjere gode forretningar i utlandet. Vekstambisjonane i utlandet må ikkje føre til at det blir satsa mindre på å utvikle avanserte og gode løysingar for kundane i Noreg. Samtidig er det grunn til å peike på at ein strategi der Telenor ikkje satsar utanfor Noreg inneber ein stor risiko for at selskapet blir isolert til ein relativt liten marknad, i ein global industri der stadig fleire kundar etterspør globale løysingar. Selskapet si evne til å utvikle seg og halde oppe konkurransekraft på ein marknad som blir stadig meir internasjonal krev eit breiare marknadsgrunnlag. Aktivitetane ute skal bidra til å oppretthalde rolla som leiande tele-/IT-selskap i Noreg.

       Gjennom satsinga i utlandet gir ein også norskutvikla kompetanse ein sjanse til å verke til det beste for ei framtidig næring som truleg vil ha mykje å seie for utvikling av næringsstrukturen i landet vårt. Regjeringa ser det som viktig å utnytte slike nasjonale konkurransefordelar. Aktiv deltaking og påverknad no er det sikraste verkemiddel for langsiktig utviklingskraft og framtidige posisjonar både på heimemarknaden og internasjonalt.

       På bakgrunn av Telenors relative storleik og dermed avgrensa evne til å bere risiko, er det òg ein føresetnad at internasjonale investeringar som hovudregel skal skje gjennom deltaking i konsortium og/eller alliansar.

       Samferdselsdepartementet meiner at satsinga i utlandet også vil bidra til å sikre dei overordna telepolitiske måla om effektive og landsdekkjande tenester til rimelege prisar, fordi det truleg i lang tid berre vil vere eit sterkt og konkurransedyktig Telenor som kan løyse desse oppgåvene tilfredsstillande i Noreg.

Investeringsplanar

       I Telenors § 10-plan for 1996 og på tidspunktet for framlegget om kapitalutviding i 1996, jf. St.prp. nr. 64 (1995-1996), blei det lagt til grunn ei investeringsramme for perioden 1997-99 på totalt 22,5 mrd. kroner. Fordi selskapet no ser for seg eit vesentleg større potensial for å ta del i lønsame prosjekt i utlandet, er det lagt opp til å auke denne investeringsramma til 28 mrd. kroner.

       Totalt vil investeringane i Noreg i planperioden 1997-99 venteleg kome opp i 12 mrd. kroner. Av dette er det budsjettert med 6 mrd. kroner til fastnettet, 2,3 mrd. kroner til mobilnetta og 1,6 mrd. kroner til IT og verdiaukande tenester (VØT).

       Målet å oppnå 40 % av marknaden i Norden saman med partnarar, dette utløyser eit stort investeringsbehov i dei komande åra. Det er særleg den strategiske satsinga i Sverige der Telenor vil utvikle ei kombinert løysing for fast- og mobilbasert kommunikasjon, som krev store investeringar. Telenor har identifisert eit investeringsbehov i Sverige på til saman 2,7 mrd. kroner.

       Investeringar i satellittkapasitet utgjer ein nødvendig basis for vidare ekspansjon i Europa og globalt. Investeringsbehov i planperioden er på totalt 3,1 mrd. kroner innafor satellittområdet.

       Det er likevel satsingar innan mobilområdet som dominerer investeringsbudsjettet for utlandet i planperioden. Telenor har lagt opp til eit investeringsnivå på til saman 8,7 mrd. kroner.

       Innafor VØT-området (katalogverksemd, Internett, bransjenettverk som Marlink etc.) har Telenor sett av 1,5 mrd. kroner. Telenors totale investeringar internasjonalt i 1997-99 vil kome opp i rundt 16 mrd. kroner.

4.2 Komiteens merknader

Overordnede konsernmål, strategier m.v.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil understreke at hovedmålet for telepolitikken er at alle husstander og bedrifter over hele landet skal ha grunnleggende teletjenester av høy kvalitet og til lavest mulig priser. Flertallet vil peke på at Telenor er det viktigste redskapet for å oppfylle dette målet. Flertallet vil peke på at for å sikre likeverdige tjenester må Telenors leveringsplikt videreføres, selv om tjenestene overalt ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme.

       Flertallet vil videre peke på at Telenor også skal bidra til å gjennomføre en rekke mer generelle samfunnsmessige hensyn og målsettinger. Dette kan være omsynet til miljø, arbeidsplasser i distriktene, likestilling, lønnsforhold og trygghet for arbeidstakerne. Flertallet forventer at Telenor ligger langt framme på disse områdene sammenlignet med andre bedrifter.

       Flertallet vil peke på at de telepolitiske mål i årene som kommer skje ved hjelp av reguleringer og konsesjonskrav og ved offentlig kjøp av spesielle samfunnstjenester.

       Flertallet har merket seg Telenors fire operasjonelle delmål:

-	Telenor skal være den ledende tele/IT leverandøren i Norge

-	Telenor skal oppnå vekst på lik linje med veksten i det europeiske tele-/IT-markedet, noe som tilsier et krav til årlig vekst i omsetningen på 6-8 prosent

-	Telenor skal basere sin virksomhet på lønnsom verdiskapning

-	Telenor må ha finansiell soliditet som trygger langsiktig handlefrihet, jf. mål om å holde egenkapitalprosenten over 42,5 prosent.

       Flertallet er enig i dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at det er reist spørsmål om geografiske prisforskjeller. Gjennom maksimalprisordningen Telenor er pålagt i sine konsesjonsvilkår, sikres alle deler av landet reell prisreduksjon. Dersom utviklingen i markedet likevel fører til uakseptable prisforskjeller mellom ulike deler av landet, bør maksimalprisordningen, i kombinasjon med en ordning for felles finansiering, f.eks. et USO-fond, benyttes for å bidra til minst mulig prisforskjeller. Det er avgjørende at Telenor sikres kompensasjon for samfunnspålagte leveringsforpliktelser som påfører selskapet en økonomisk belastning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser i denne forbindelse til sine forslag om allmenn konsesjonsplikt og delt finansiering, jf. Innst.O.nr.33 (1997-1998).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, understreker at de ansattes trygghet må tillegges stor vekt i omstillingsprosessen. Det er viktig at Telenor viderefører innsatsen for de ansattes trygghet. Flertallet forutsetter at omstillingsprosessen skjer i samarbeid med de ansattes organisasjoner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, forutsetter at Telenor er seg bevisst det ansvar bedriften har til å medvirke til en moderat lederlønnsutvikling.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at den teknologiske utvikling har medført sammensmelting mellom telekommunikasjon og IT-bransje, hvor tidligere skiller oppheves. Dette, samt politiske vedtak, har medført at telemarkedet endres raskt, og at dette markedet er blitt internasjonalisert.

       Disse medlemmer går inn for å omgjøre Telenor AS til et børsnotert selskap, innføre en « gylden aksje », dele ut noe av aksjene til norske borgere, innhente frisk egenkapital fra det private kapitalmarked og deretter overføre statens gjenværende ordinære aksjer til Folketrygdfondet. Disse medlemmer vil i denne forbindelse vise til sine merknader og forslag i Innst.S.nr.124 (1997-1998), jf. Innst.O.nr.33 (1997-1998) og Innst.S.nr.126 (1997-1998), jf. Dok.nr.8:56 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til de telepolitiske målene som en samlet komité sluttet seg til i Innst.O.nr.33 (1997-1998) og som sikter mot:

-	å sikre alle husstander og bedrifter over hele landet grunnleggende teletjenester av høy kvalitet til lavest mulig pris.

-	å sikre størst mulig verdiskapning og effektiv utnyttelse av de ressurser som settes inn på tjenestesiden.

       Disse medlemmer mener den nye Teleloven som skal gjelde alle aktørene i markedet, skal være et virkemiddel for realisere disse telepolitiske målene. Disse målene har først og fremst til hensikt å ivareta forbrukerens behov for effektive tjenester og ikke interessene til dem som produserer tjenestene.

       Disse medlemmer slutter seg til at Telenor AS som en vanlig bedrift skal ha som overordnet mål « å skape størst mulige verdier for eieren » i åpen konkurranse med andre aktører på dette markedet.

       Disse medlemmer viser til at Høyre gjentatte ganger har fremmet forslag i Stortinget om hel/delprivatisering av Telenor.

       Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Innst.S.nr.124 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 33 (1997-1998), hvor Høyre fremmet følgende forslag:

« Telenor AS tillates å øke sin aksjekapital med 2 mrd. kroner. Aksjeutvidelsen gjennomføres ved en emisjon i det private marked og til en markedsbasert kurs. »

       Disse medlemmer viser videre til sine merknader i Innst.S.nr.126 (1997-1998), jf. Dok.nr.8:56 (1997-1998), hvor Høyre har signalisert at en ønsker å komme tilbake til Telenors eierstruktur gjennom en bred debatt knyttet til Eierskapsmeldingen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til signalene om mulig utvikling av geografisk prisdifferensiering i det liberaliserte marked. Dette medlem vil understreke viktigheten av at det opprettholdes et mest mulig likt prisnivå av hensyn til næringslivets rammebetingelser og bosetting, og at departementet derfor må følge opp en evt. prisdifferensiering gjennom maksimalpriser og bruk av USO-fond.

       Dette medlem viser til at meldingen understreker de ansattes trygghet i omstillingsprosessen og stiller seg tvilende til at dette har vært tilstrekkelig ivaretatt under omstillingsprosessen.

Lokalisering, samfunnsmessig styring m.v.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, legger til grunn at effektivisering av virksomheten til Telenor ikke skal skje på bekostning av service- og kvalitetsnivået på tjenesten i noen del av landet.

       Flertallet vil peke på at telekommunikasjons- og informasjonsteknologien bærer i seg betydelige muligheter for desentralisering av arbeidsoppgaver. Telenor er i fremste rekke når det gjelder slik teknologi. Flertallet mener derfor at Telenor bevisst må benytte den nye teknologien til å lokalisere virksomhet desentralt, også utenfor regionale sentra. Flertallet viser til at deler av tidligere aktivitet er omorganisert og enkelte steder nedlagt. Flertallet mener imidlertid at oppmerksomheten nå i første rekke må settes inn mot at alle deler av landet sikres likeverdig tilgang til den nye teknologien og at framtidsrettede arbeidsplasser i Telenor basert på ny teknologi utvikles i alle deler av landet. Dette er viktig for å utvikle teknologiske miljøer også utenom sentrale strøk. Flertallet legger derfor til grunn at Telenor bevist må søke å lokalisere arbeidsplasser basert på ny teknologi til distriktene. Dette gjelder ikke minst de områder som under omstillingen har hatt sterkest nettoreduksjon av arbeidsplasser, bl.a. Finnmark og Nordland.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at det etablerte styringsopplegget overfor Telenor AS gir mulighet til å utøve sterk samfunnsmessig styring av virksomheten. Telenor er statens viktigste instrument for å sikre alle husstander og bedrifter over hele landet grunnleggende teletjenester til lav og likeverdig pris og av høy kvalitet.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til merknadene til kapittel 3 knyttet til bemanningsutviklingen. Disse medlemmer forutsetter at Telenors lokaliseringsmessige handlefrihet utnyttes for å motvirke sentralisering. Disse medlemmer viser til at departementet forutsetter at Telenor jevnlig, og mer systematisk i § 10-planene, redegjør for tiltak og resultater av arbeidet med å få i stand effektive desentrale løsninger. Disse medlemmer vil understreke betydningen av dette arbeidet, og at Regjeringen også på generell basis vil utrede potensialet for desentralisering av statlig virksomhet ved hjelp av ny teknologi.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser at meldinga trekker opp som Telenors overordnede mål « å skape størst moglege verdiar for eigaren », samtidig som Telenor skal medvirke til målet om « å oppretthalde ein desentralisert befolknings- og næringsstruktur i Noreg ».

       Dette medlem vil understreke de samfunnsmessige målsettingene og at begrunnelsen for å ha et statlig teleselskap ligger i bl.a. muligheten til å kunne stille samfunnsmessige krav til selskapet.

       Dette medlem viser bl.a. til en unødig sterk sentralisering av oppgavene hvor potensialet i den nye teleteknologien ikke har vært godt nok utnyttet for å skape og opprettholde arbeidsplasser i distriktene.

       Dette medlem vil henstille til at det legges en plan for desentralisering av oppgaver og vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber departementet sørge for at Telenor utarbeider en plan for desentralisering av funksjoner for å opprettholde og utvikle telemiljøer i distriktene. »

Utbygging av infrastrukturen

       Komiteen understreker at hva som til enhver tid er pålagte landsdekkende tjenester, vil endres med den teknologiske utvikling. Komiteen viser til Innst.O.nr.33 (1997-1998):

« Komiteen viser til at tilgang til infrastruktur med bl.a. bånd av tilstrekkelig bredde og kvalitet vil være avgjørende for konkurranseevnen til næringslivet i Distrikts-Norge.

Komiteen ber i denne sammenheng Regjeringen vurdere hvordan ISDN-tilknytning kan sikres for abonnenter i hele landet. »

       Komiteen er opptatt av at det i hele landet skal være tilgang til informasjonsteknologi med best mulig kvalitet. En slik landsdekkende tilgjengelighet for alle av overføringssystemer med meget høy kapasitet vil være av stor betydning ikke minst for utdanning og næringsliv.

       Komiteen viser til at norsk næringsliv som følge av Norges beliggenhet og geografi har vesentlige avstandsulemper i forhold til næringsliv som ligger nærmere de sentrale markedene. Det er derfor et siktemål å redusere kostnadsmessige og tidsmessige ulemper knyttet til avstand.

       Komiteen viser til at næringslivet i distriktene har avstandsulemper både i forhold til nasjonale og internasjonale markeder.

       Komiteen vil peke på at det er viktig for næringslivets konkurranseevne at Norge ligger i fremste rekke både når det gjelder utvikling og bruk av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og når det gjelder reduksjoner i priser og kostnader forbundet med bruk av slik teknologi.

       Komiteen viser i denne forbindelse til at komiteen i Innst.O.nr.33 (1997-1998) uttalte:

« Komiteen ser det som viktig for utviklingen av telekommunikasjonstilbudet i Norge at Regjeringen og reguleringsmyndighetene legger til rette for en konkurranse som gir incentiver til innovasjon og investeringer som utnytter teknologiske muligheter for utvikling av et moderne tjenestetilbud for det norske markedet. »

       Komiteen vil peke på at informasjons- og kommunikasjonsteknologien kan bidra til utvikling i distriktene ved at teknologien reduserer betydningen av avstand. Ulike funksjoner kan således knyttes sammen via nettverk uavhengig av hvor de ulike arbeidsoperasjoner utføres.

       Komiteen vil imidlertid vise til at den nye teknologien også kan virke sentraliserende ved at bearbeidingen av informasjon kan konsentreres.

       Komiteen ser det som et mål at utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologien skal bidra til å fremme en positiv utvikling i distriktene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser i denne sammenheng til at det vil være avgjørende at hele landet sikres tilgang til bånd og linjer av tilstrekkelig omfang og kvalitet til at en fullt ut kan utnytte de nye muligheter som teknologien gir. Disse medlemmer viser til at dette er en forutsetning for å sikre likeverdige tjenester i alle deler av landet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at dette i tillegg vil gi den enkelte muligheter til kommunikasjon med andre miljøer og mennesker langt utover det som til nå har vært mulig. I dette ligger det muligheter til forståelse, kunnskap og samhandling som vil være av stor betydning både nasjonalt og internasjonalt.

       Flertallet mener vi som nasjon bør ha som mål å gi alle innbyggerne tilgang til et slikt høyhastighetsnett og vil be Regjeringen vurdere hvordan dette kan finansieres, bygges og drives.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en plan for forsert utbygging av framtidsrettede bånd og linjer av tilstrekkelig bredde og kapasitet slik at husstander og virksomheter i hele landet sikres mulighet for overføringskapasitet som er tilstrekkelig til å ta i bruk stadig nye kommunikasjonsmuligheter. Planen forutsettes lagt fram for Stortinget senest våren 1999 sammen med en vurdering av ulike finansierings- og driftsformer. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre forutsetter at Telenor forbedrer det norske linjenettet slik at norske kunder til enhver tid får tilgang til de mest moderne tjenestene basert på en kommersiell vurdering. En utbygging ut over dette må klargjøres når det gjelder kostnader og eventuell statlig finansiering.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at prisen på teletjenester har stor betydning i denne forbindelse. Flertallet har merket seg at den teknologiske utviklingen bidrar til å gjøre kostnadene og dermed prisen mindre avhengig av avstand. Flertallet ser det som positivt at prisen på teletjenester er redusert betydelig de senere år. Flertallet vil samtidig peke på viktigheten av at særlig fjerntaksten reduseres ytterligere.

       Komiteen har merket seg at Norge er det land som har størst mobiltelefontetthet i forhold til folketall. Samtidig er det deler av landet med dårlig dekning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil henstille til at departementet gir prioritet til bedre dekningsgrad til dagens mobiltelefonsystemer slik at noen av dem blir reelt landsdekkende.

Forskning, kompetanseutvikling m.v.

       Komiteen er opptatt av Telenor fortsatt kan være en sterk og konkurransedyktig aktør i telemarkedet. Det er derfor viktig at Telenor har en omfattende forsknings og utviklingsaktivitet. Dette vil også bidra til å sikre et sterkt nasjonalt FoU-miljø innen telekommunikasjon/IT-sektoren. Telenors FoU-aktivitet er organisert i fire områder: nettløsninger, tjenesteutvikling, IT-utvikling og rådgivning. Komiteen vil understreke viktigheten at Telenor har et nært samarbeid med nasjonal industri, forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre aksepterer at Telenor AS er en bedrift som skal drive i konkurranse og har lønnsomhet. Disse medlemmer har derfor forståelse for at Telenor AS som enhver annen teknologibedrift ikke kan eksponere sine ideer, planer og forskningsresultater i full åpenhet. Dette er selvsagt ikke til hinder for at Telenor AS kan finne det riktig å ha utbredt samarbeid og kompetanseoverføring med andre der hvor Telenor finner det riktig. Disse medlemmer vil peke på at statens egen innsats knyttet til industrirettet FoU-utvikling ikke er tilfredsstillende. Disse medlemmer vil i denne sammenheng blant annet peke på programmet Telecom 2005 som et viktig område for statens forskning og utvikling på dette området.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser det som en målsetting av ved utviding av utdanningskapasitet for å heve kompetanseutvikling på tele- og IT-sektoren, så bør det tas sikte på å utvikle dette ved etablerte universiteter og høgskoler og ikke ved å utvikle et nytt utdanningstilbud på Fornebu.

Internasjonalisering og investeringsplaner

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til den strategi for internasjonalisering og investeringer som skisseres i meldingen. Flertallet mener den internasjonale satsingen til Telenor er viktig, ikke minst for at selskapet skal kunne tilegne seg kompetanse og teknologi som dermed også vil komme det norske telemarkedet til gode.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er kjent med at investeringsplanene i utlandet innebærer en høyere risiko enn investeringer i Norge. Flertallet støtter derfor at avkastningskravet knyttet til investeringer i utlandet settes høyere enn for investeringer i Norge.

       Flertallet støtter også strategien om at utenlandsinvesteringene kan skje i samarbeid med andre selskap.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at konkurransen i internasjonal IT sammenheng er stor og at risikoen for tap dermed er til stede. Disse medlemmer regner derfor med at Telenor som AS i alle slike sammenhenger vurderer sine engasjement ut fra rent forretningsmessige hensyn. Disse medlemmer vil understreke at den beste garanti for at slike hensyn blir lagt til grunn er en hel/delprivatisering av Telenor AS. Disse medlemmer viser til at Høyre gjentagende ganger har foreslått dette.

       Disse medlemmer viser til de investeringsplaner som framkommer i meldingen. Disse medlemmer vil understreke de forretningsmessig prinsipper Høyre legger til grunn for Telenor AS sin virksomhet og forutsetter at investeringene skjer i samsvar med dette.

       Disse medlemmer vil understreke at Høyre ønsker en hel-/delprivatisering av Telenor AS nettopp fordi Høyre mener dette vil være den beste garanti for sunn og god forretningsdrift.

       Disse medlemmer vil ikke støtte et forslag om å gå inn med statlige midler i de mange prosjekter med høy risiko som Telenor AS måtte ønske å delta i.

Infrastrukturnettet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at i elektrisitetssektoren er det skille i eierskapet mellom det fysiske nettet og levering av energi. Flertallet viser til at i telesektoren er det et tett samspill mellom nett og tjenester og er derfor enig i departementets vurderinger om at et slik skille i telesektoren er svært lite formålstjenlig.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å skille ut infrastrukturen og på den måten gi alle aktører like vilkår på nettet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å skille ut Telenor AS' infrastrukturnett i eget selskap. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig hele tiden å vurdere nye tiltak eller organisatoriske endringer som kan stimulere konkurransen i markedet. En fungerende og rettferdig konkurranse vil bety at kundene i markedet tilbys tjenester med høyere kvalitet og til lavere priser enn ellers. Det er samtidig viktig at omfattende endringer er forsvarlig belyst før de iverksettes. Disse medlemmer vil minne om at forhastede tiltak kan bidra til å bringe en friere konkurranse i miskreditt og dermed motvirke kundenes interesser på kort og lang sikt. Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « Regjeringen bes innen utløpet av 1998 fremme for Stortinget en vurdering av hvordan en utskillelse av Telenors infrastrukturnett i et eget selskap kan bidra til å fremme konkurransen i markedet og dermed legge grunnlaget for tjenester av høyere kvalitet og til lavere priser. »

5. Samfunnspålagte oppgaver

5.1 Sammendrag

       Fram til i dag har styresmaktene pålagt Telenor samfunnsoppgåver som motyting for einerettar i telesektoren.

       I ein situasjon med generell konkurranse vil oppfylling av dei telepolitiske måla måtte skje ved bruk av andre verkemiddel som generelle reguleringar og konsesjonskrav og ved offentleg kjøp av spesielle samfunnstenester. Sikring av likeverdige konkurransevilkår krev i utgangspunktet at meirkostnader knytt til samfunnspålegg anten blir dekte av det offentlege eller fellesfinansierte av aktørane i marknaden. Regjeringa vil vurdere ei ordning med aktørfinansiering av dei pålagde landsdekkjande tenestene i 1998 for eventuell innføring frå 1999.

       Inntil vidare vil Regjeringa påleggje Telenor å levere landsdekkjande tenester på grunn av verksemda si dominerande stilling i marknaden. Når det gjeld dei spesielle samfunnspålagde oppgåvene, som naud- og tryggingstenesta knytt til kystradioen, ytingar vedrørande Svalbard og ytingar til totalforsvaret, blir desse frå 1998 finansierte over statsbudsjettet.

       Frå og med 1. januar 1998, da eineretten for taletelefoni blei avvikla, vil Telenor AS og ha ei plikt til å levere tilknyting til digitalt nett til alle abonnentar i det faste jordbundne nettet. Tilknyting til digitalt nett vil betre kvaliteten på tenestene og gjere det mogleg for abonnentane å nytte andre tenester som ein ikkje kan tilby i eit analogt nett.

       Ytingar til funksjonshemma og drift av telefonautomatar vil vere omfatta av leveringsplikta for dei pålagde landsdekkjande tenestene.

       Samferdselsdepartementet vil vurdere omfanget av dei pålagde landsdekkjande tenestene med jamne mellomrom.

       Samferdselsdepartementet er open for at det i framtida kan vere ein eller fleire andre aktørar, i staden for eller i tillegg til Telenor, som vil ha ansvar for å levere dei pålagde landsdekkjande tenestene.

5.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at fra og med 1998 blir kostnadene ved de spesielle samfunnspålagte oppgaver som Telenor er pålagt, finansiert over de respektive departementers budsjett.

6. Avkastningskrav og utbyttepolitikk

6.1 Sammendrag

       Samferdselsdepartementet har allereie, som ledd i si eigaroppfølging, gitt to konsulentar i oppdrag å utføre uavhengige verdivurderingar av Telenor. Totale aktiva i konsernet er av konsulentane verdsette til 30-36 mrd. kroner pr. juni 1997, medan selskapet blei verdsett til om lag 24 mrd. kroner ved etableringa. Føremålet med den førre verdsettinga var å kome fram til ein opningsbalanse for statsaksjeselskapet. Trass i skilnaden i tilnærming, meiner departementet at ein med dei nye verdivurderingane likevel har fått sannsynleggjort at Telenor har auka tilfredsstillande i verdi sidan omdanninga til statleg aksjeselskap frå 1. november 1994.

       Konsulentane meiner at Telenor har vore dyktig til å tilpasse seg ein marknad med stadig aukande konkurranse. Det blir mellom anna vist til dei store prisreduksjonane som er gjennomførte, og at Telenor hevdar seg godt på dei allereie sterkt konkurranseutsette vekstområda som mobil- og satellittkommunikasjon og ulike verdiaukande tenester. Samferdselsdepartementet har særleg merka seg at det er Telenors konkurranseevne på desse vekstområda som medverkar til den verdiauken som konsulentane sannsynleggjer. Hadde ikkje Telenor greidd å effektivisere og omstille den tradisjonelle basisverksemda og oppnådd den sterke posisjonen på dei nye vekstområda, ville ikkje berre verdien av Telenor blitt vesentleg redusert, men ein hadde heller ikkje klart å oppretthalde talet på arbeidsplassar i verksemda.

       Departementet meiner at det særleg i den internasjonale ekspansjonsfasen som konsernet no er på veg inn i, er behov for å legge større vekt på slike supplerande verdivurderingar. I den samanheng ser departementet det som særleg viktig at Telenor også legg opp til å gjennomføre separate verdivurderingar av dei internasjonale engasjementa på regelmessig basis.

       Samferdselsdepartementet vil framleis leggje eit høgt avkastningskrav på Telenor. For å få eit meir dekkjande bilete av den reelle avkastinga i ein periode med stor etablering av ny verksemd, særleg internasjonalt, vil den ordinære finansrekneskapen bli supplert med meir verdiorienterte vurderingar av verksemda. Departementet vil inntil vidare leggje til grunn eit avkastningskrav på minimum 13 % før skatt.

       Det er behov for å etablere ein langsiktig og stabil utbyttepolitikk overfor Telenor AS. Ikkje minst av styringsmessige omsyn er det viktig at eigaren, etter at retningslinene er lagt, ser på utbyttepolitikken som forpliktande, og det difor berre blir gjort avvik frå den dersom særskilte omstende inntrer.

       Telenor er inne i ein ekspansjonsfase på ein marknad der det skjer store omveltingar, og der det er god tilgang på interessante investeringsprosjekt. Fortenestenivået i bransjen har vore høgt, og storleiken på marknaden veks som følgje av teknologiutviklinga og innføring av generell konkurranse både på regionalt og globalt nivå.

       Med slike utsikter vil eit relativt lågt utbyttenivå i denne fasen vere det som best legg til rette for utnytting av Telenors verdiskapingspotensial og størst mogleg samla avkasting for eigaren.

       Sjølv om det er sterke argument for å leggje seg på eit lågt utbyttenivå i dei næraste åra, vil det kunne verke uheldig om utbyttepolitikken for Telenor avvik mykje frå kva som normalt er tilfelle for samanliknbare bedrifter. Ut frå ei samla vurdering vil Samferdselsdepartementet foreslå at utbytte frå Telenor AS inntil vidare blir fastsett til 30-40 % av resultatet etter skatt.

       Regjeringa tek sikte på å utarbeide generelle prinsipp for fastsetjing av avkastningskrav og utbyttepolitikk i statlege selskap i 1998, og ein vil difor eventuelt måtte komme attende til avkastningskravet og utbyttepolitikken også for Telenor i St.prp. nr. 1 for 1999.

6.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til Telenors sentrale rolle i telepolitikken i Norge, og at den bare kan ivaretas gjennom at Telenor ligger i front teknologisk. Dette innebærer et behov for store investeringer i årene framover.

       Komiteen understreker derfor viktigheten av en langsiktig og stabil utbyttepolitikk, og at lavt utbyttenivå de nærmeste år vil legge til rette for den beste utnytting av Telenors verdiskapingspotensial.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, understreker betydningen av en forutsigbar utbyttepolitikk for Telenor. Flertallet vil understreke at staten som eier av Telenor, må sikre et solid økonomisk fundament for selskapet. Flertallet mener at Telenor må gis mulighet for økt deltakelse i telesektoren internasjonalt. Dette krever at Telenor har mulighet for langsiktig teknologisk, markeds- og økonomisk planlegging.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti forutsetter at Regjeringa i forbindelse med St.prp. nr. 1 (1998-1999) vil komme til Stortinget med et forslag til generelle prinsipp for fastsetting av avkastningskrav og utbyttepolitikk for statlige selskaper.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på det paradoksale i at den samme regjering som fremmet forslag om å øke utbytte til staten fra Telenor fra 300 mill. kroner til 475 mill. kroner i Regjeringen Bondeviks statsbudsjett for 1998, i St.prp. nr. 33 (1997-1998) fremmer forslag om å tilføre 2 mrd. kroner i statlig kapital.

       Disse medlemmene ser det problematiske ved mangelen på den forutsigbarhet Telenor opplever ved at det er salderingen av statsbudsjettet som i stor grad styrer eierens utbyttepolitikk. Dette gjør det vanskeligere for selskapet å planlegge sin virksomhet. Ved å få private eiere inn i Telenor ville selskapet kunne oppnå større forutsigbarhet i eiernes utbyttepolitikk og det vil bli enklere å planlegge den videre virksomhet.

7. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å skille ut Telenor AS' infrastrukturnett i eget selskap.

Forslag fra Høyre:

Forslag 2

       Regjeringen bes innen utløpet av 1998 fremme for Stortinget en vurdering av hvordan en utskillelse av Telenors infrastrukturnett i et eget selskap kan bidra til å fremme konkurransen i markedet og dermed legge grunnlaget for tjenester av høyere kvalitet og til lavere priser.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 3

       Stortinget ber departementet sørge for at Telenor utarbeider en plan for desentralisering av funksjoner for å opprettholde og utvikle telemiljøer i distriktene.

8. Komiteens tilråding

       Komiteen har ellers ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I.

       Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en plan for forsert utbygging av framtidsrettede bånd og linjer av tilstrekkelig bredde og kapasitet slik at husstander og virksomheter i hele landet sikres mulighet for overføringskapasitet som er tilstrekkelig til å ta i bruk stadig nye kommunikasjonsmuligheter. Planen forutsettes lagt fram for Stortinget senest våren 1999 sammen med en vurdering av ulike finansierings- og driftsformer.

II.

       St.meld. nr. 17 (1997-1998) - Om Telenor AS si verksemd - blir lagt ved protokollen.

Oslo, i samferdselskomiteen, den 19. mars 1998.

Oddvard Nilsen,	Inge Myrvoll,	May Britt Vihovde,
leder.	ordfører.	sekretær.