Brev fra Finans- og tolldepartementet til Stortingets finanskomité datert 23. april 1998:
Dok.nr.8:57 (1997-1998) om endring i rammevilkår for livsforsikringsselskap
1.
Jeg viser til brev datert 16. april hvor finanskomiteen ber om en utdyping av de faglige vurderinger som ble gitt i mitt brev av 4. mars 1998, med de henvisninger som der ble gjort til Banklovkommisjonens arbeid, vedrørende forslaget i Dok.nr.8:57 (1997-1998). Finanskomiteen ber spesielt om en redegjørelse for « hvilke konkrete farer, ulemper eller negative effekter departementet ser ved å lempe på vurderingene rundt egenkapitalen for livsforsikringsselskapene ». Jeg antar at finanskomiteen her sikter til forslaget i Dok.nr.8:57 om å unnta forsikringsselskapene for § 7 e og f i forskrift 1. juni 1990 nr 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner (beregningsforskriften) ved beregning av ansvarlig kapital.
I henhold til de aktuelle bestemmelsene i beregningsforskriften § 7 skal det gjøres fratrekk for følgende poster i den samlede ansvarlige kapital:
| « e |
Bokførte verdier av enhver form for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner for den del av den ansvarlige kapital i det mottakende selskap som overstiger 2 %. |
| f |
Bokførte verdier av enhver form for ansvarlig kapital som ikke trekkes fra i henhold til bokstav e, for del av summen av slik ansvarlig kapital som overstiger 10 % av finansinstitusjonens egen ansvarlige kapital. » |
Som jeg redegjorde for i brev av 4. mars 1998 bygger disse bestemmelsene på Rådsdirektiv 89/299/EØF om kredittinstitusjoners ansvarlige kapital, artikkel 2 nr 12 og 13. I Norge gjelder fradragsbestemmelsene også for forsikringsselskaper som en følge av at alle finansinstitusjoner i henhold til forskrift 22. oktober 1990 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner (kapitaldekningsforskriften) er underlagt et minstekrav til ansvarlig kapital på 8 % av risikoveiet balanse. Beregningsforskriften gir som nevnt regler om hvilke poster som kan inngå i grunnlaget for beregning av den ansvarlige kapitalen.
2.
Bakgrunn for å la forsikringsselskapene omfattes av disse fradragsbestemmelsene i beregningsforskriften § 7 e og f har sammenheng med en målsetning om størst mulig grad av konkurransemessig likebehandling av finansinstitusjonene i Norge. Jeg viser i den forbindelse til utredning « Konkurransen på finansmarkedet », jf. NOU 1986:5 s. 195, hvor utvalget konkluderte:
|
« I noen grad av konkurransehensyn, men i vesentlig grad av soliditetshensyn, mener arbeidsgruppen at alle grupper finansinstitusjoner bør underlegges et lovmessig egenkapitalkrav eller krav til ansvarlig kapital. Bare i den grad det klart vil være ulik risiko ved plassering av midlene, bør dette kravet variere mellom de ulike grupper av finansinstitusjoner. » |
Disse synspunkter var Stortinget enig i ved den senere lovgjennomføring.
I St.meld. nr. 39 (1993-1994) om bankkrisen (s. 98) er det lagt vekt på identiske regler for ansvarlig kapital for ulike typer finansinstitusjoner. Reglene er basert på et risikovektingssystem som skal ivareta hensynet til ulike aktivastrukturer i ulike finansinstitusjoner. Finanskomiteens flertall viser i Innst.S.nr.213 (1993-1994) (s. 120) til « at det i 1991 ble vedtatt nye krav til ansvarlig kapital », og gjengir (s. 17) i innstilling fra St.meld. nr. 39 (1993-1994) vedrørende dette.
3.
Når det gjelder den soliditetsmessige begrunnelse, har departementet en rekke ganger uttalt at en legger vekt på å unngå krysseierskap som ikke har basis i egen ansvarlig kapital, og som ville muliggjøre at samme kapital brukes mer enn én gang som tellende i den ansvarlige kapital. Bestemmelsen er altså ikke til hinder for at en finansinstitusjon kan eie aksjer i andre finansinstitusjoner, men skal sikre at soliditeten i finansnæringen ikke undergraves ved at kravene til ansvarlig kapital oppfylles ved å sette inn ansvarlig kapital hos hverandre.
Reglene forutsettes også anvendt på konsolidert basis. Dette var for øvrig en forutsetning for daværende regjerings forslag til konsernlovgivning for finansinstitusjoner høsten 1991. Utviklingen på finansmarkedet går også i retning av større enheter. I dag innehas cirka 75 % av all forvaltningskapital av åtte større konserngrupper. Betydningen av konsoliderte egenkapitalregler vil som følge av dette øke.
For øvrig viser jeg som nevnt i mitt brev av 4. mars 1998 til at Banklovkommisjonen vil gi en vurdering av disse forholdene. Dette vil gi mulighet til å se disse reglene i sammenheng med en vurdering av finanslovgivningen generelt. Det ville være uheldig å foregripe utfallet av Banklovkommisjonens arbeid.