Brev fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen til Barne- og familiedepartementet, datert 27. mai 1998.
St.prp. nr. 53 (1997-1998) Innføring av kontantstøtte
Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen viser til vedlagte brev fra Kommunenes Sentralforbund med synspunkter fra KS på punkter i avtalen om kontantstøtte mellom Regjeringen og Høyre og Fremskrittspartiet.
Komiteen ber om departementets kommentarer til brevet.
Undervedlegg: Brev fra Kommunenes Sentralforbund til Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomite, datert 26. mai 1998.
Synspunkter fra KS på punkter i avtalen om kontantstøtte mellom regjeringen og høyre og fremskrittspartiet
Vi viser til inngått avtale av 11. mai 1998 mellom Fremskrittspartiet, Høyre og regjeringspartiene om innføring av kontantstøtte. KS ønsker å gi uttrykk for følgende synspunkter i anledning enkelte av punktene:
| 1b) |
Her ber partiene Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag med sikte på å gi større grad av økonomisk likebehandling mellom kommunale og private barnehager. KS vil peke på at dette er et svært komplisert forhold. Hvis kommunene f.eks. pålegges å fordele kommunale tilskudd til barnehagene på en annen måte enn i dag, kan det f.eks. resultere i |
| - |
dårligere kvalitet på tilbudet |
| - |
større kostnader til barnehagedrift for kommunene, som igjen vil resultere i økte krav overfor staten om kostnadsdekning |
KS vil med dette be om at hele spørsmålet om økonomisk likebehandling blir skikkelig utredet før eventuelle nye retningslinjer kommer.
| 1e) |
Her foreslås det at fradrag til dokumenterte utgifter til pass og stell av barn økes innenfor en ramme av 96 mill kroner. KS vil peke på de inntektsmessige konsekvensene dette vil kunne få for kommunene som følge av lavere skatteinngang. |
Svarbrev fra Barne- og familiedepartementet til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 28. mai 1998.
St.prp. nr. 53 (1997-1998) - Spørsmål fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
Det vises til brev fra stortingskomiteen av 27. mai. Komiteen ber om kommentarer til brevet fra Kommunenes Sentralforbund (KS) til stortingskomiteen, datert 26. mai 1998, der KS kommer med synspunkter til kompromisset regjeringen har inngått med Fremskrittspartiet og Høyre i anledning kontantstøtten.
1) Vedr. KS sine synspunkter til avtalens punkt 1 b):
I brevet fra KS blir det vist til at Regjeringen i kompromisset blir bedt om å komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag med sikte på å gi større grad av økonomisk likebehandling mellom kommunale og private barnehager. KS peker på at dette er et svært komplisert forhold, og viser til at et slikt forslag bl.a. vil kunne få følgende virkninger:
| - |
høyere foreldrebetaling |
| - |
dårligere kvalitet i tilbudet |
| - |
kostnadsøkning for kommunene, som igjen vil føre til økte krav overfor staten |
På denne bakgrunn ber KS om at hele spørsmålet om økonomisk likebehandling blir skikkelig utredet før eventuelle retningslinjer kommer.
Jeg vil i denne sammenheng vise spesielt til svar på komiteens spørsmål av 14. mai. Det understrekes der at før Regjeringen kan komme med konkrete tiltak for å følge opp likebehandling av kommunale og private barnehager, må ulike forhold vedrørende denne problemstillingen utredes og kostnadsberegnes nærmere. I likhet med KS, vil jeg peke på at det her er tale om svært kompliserte forhold. Det vil derfor være viktig å få avklart hvilke konsekvenser en økonomisk likebehandling mellom kommunale og private barnehager medfører fordi det her er snakk om kommuneøkonomi. Som kjent blir private og kommunale barnehager likebehandlet mht. tilskudd fra staten.
2) Vedr. KS sine synspunkter til avtalens punkt 1 e):
KS poengterer i sitt brev at økningen i fradraget for dokumenterte utgifter til pass og stell av barn, vil ha inntektsmessige konsekvenser for kommunene. En reduksjon i personskatten vil selvfølgelig påvirke skatteinngangen for både kommune og stat. Den endringen det er lagt opp til i regjeringspartienes kompromiss med Høyre og Fremskrittspartiet, vil imidlertid gi relativt begrenset utslag i den enkelte kommunes inntekter. Det er fastlagt at økningen i fradraget skal foretas innenfor en ramme på 96 mill kroner. For kommunesektoren vil dette anslagsvis gi en lavere skatteinngang på i underkant av 40 mill kroner.