Brev fra Samferdselsdepartementet, statsråden, til samferdselskomiteen, datert 4. mai 1998.
Dok.nr.8:89 (1997-1998) krav til effektiv lønnsom og ikke konkurransevridende drift av Statens vegvesens egenproduksjon
Jeg viser til brev fra Samferdselskomiteen av 25. mars 1998 vedlagt Dok.nr.8:89 (1997-1998) Forslag fra stortingsrepresentant Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker om å sette krav til effektiv, lønnsom og ikke konkurransevridende drift av Statens vegvesens egenproduksjon.
Forslaget er:
|
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide alternativer til dagens organisering av Statens vegvesen, slik at Stortingets krav til dokumentasjon av konkurranseevnen kan ivaretas. » |
Komiteen ber om Samferdselsdepartementets uttalelse i saken.
Samferdselsdepartementet vil bemerke at det alltid vil være grunn til å vurdere om organisasjonsformer og styringssystemer er tjenlige ut fra de mål man har for virksomhetene. Mest mulig effektiv produksjon er et slikt mål. Det å kunne dokumentere Vegvesenets konkurranseevne i forhold til privat virksomhet er viktig sett i en slik sammenheng. Produksjonsvirksomheten i vegsektoren utføres i dag for en stor del av private entreprenører. Om lag 40 % av anleggsmidlene går direkte ut på anbud. Av de resterende 60 % som fordeles til egne produksjonsavdelinger, går 60 % videre ut i det private markedet til underentreprenører og kjøp av varer. Dette innebærer at omtrent 75 % av vegvesenets anleggsmidler går til privat sektor gjennom hovedentrepriser, underentrepriser eller til kjøp av varer.
Flere store prosjekter gjennomføres med en del som Statens vegvesen utfører, mens andre deler utføres av private entreprenører. Lærdalstunnelen er et eksempel på dette. Her drives tunnelen fra to sider; fra den ene i privat regi og fra den andre i statlig. Dette gir muligheter til å foreta direkte sammenlikninger av kostnader og effektivitet, og å kontrollere om Statens vegvesen driver mer eller mindre effektivt enn andre aktører.
Regjeringen har også påbegynt en gjennomgang av dagens systemer for planlegging, gjennomføring og oppfølgning av store investeringsprosjekter. I dette arbeidet vil en nøye gjennomgå flere prosjekter av ulik art og sammenlikne de ulike systemene som brukes. Hensikten er å få bedre beslutningsgrunnlag samt å sikre at prosjektene drives på en så rasjonell måte som mulig. Samferdselsdepartementet vil pekte på at spørsmål om organisering av Statens vegvesen ble behandlet i St.meld. nr. 41 (1993-1994) « Nytt overordnet styringssystem for Statens vegvesen ». Dette resulterte i en omorganisering i 1995, og at nytt regnskapssystem ble tatt i bruk i 1998. Dette vil gjøre det lettere for framtiden å dokumentere konkurranseevnen. Departementet mener at det knapt 4 måneder etter omleggingen er for tidlig å trekke konklusjoner.
Organisasjonsform og styringssystem for Statens vegvesen vil også avhenge av politiske prioriteringer og organisatorisk ansvarsdeling i vegsektoren. Samferdselsdepartementet vil peke på at det innenfor rammen av Statens vegvesen er flere grunner til å ha en viss aktivitet på dette området. I noen grad kan statlig produksjon være en stabiliserende faktor i markedet. Egen produksjon sikrer også at staten har sin beredskap, og dermed er uavhengig av kapasiteten i det private entreprenørmarkedet. Egen produksjon bidrar videre til at staten besitter viktig kunnskap, ekspertise og kompetanse når private entreprenører skal vurderes og kontrolleres. Dette er viktig for å sikre at staten er sikker på å få hva den betaler for.