1.1 Innledning

       Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om reindriftsavtalen 1998-99 og om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, med forslag om endrede bevilgninger over statsbudsjettet for 1998.

       Inneværende reindriftsavtale har en bevilgning på 75,0 mill. kroner over statsbudsjettets kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen. Dette beløp er ført opp i forslag og vedtak til Landbruksdepartementets budsjett for 1998 under kap. 1151 ( ( St.prp. nr. 1 (1997-1998)).

1.2 Grunnlaget for reindriftsforhandlingene 1998

       De mål og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftspolitikken er trukket opp av Regjeringen i St.meld. nr. 28 (1991-1992) En bærekraftig reindrift, og av Stortinget i Innst.S.nr.167 (1991-1992). I innstillingen konkretiseres « En bærekraftig reindrift » gjennom følgende tre punkter (mål):

       Disse tre målene står i en innbyrdes sammenheng; Økologisk bærekraft gir grunnlag for økonomisk bærekraft, og sammen gir økologisk og økonomisk bærekraft mulighet for å utvikle kulturell bærekraft.

       Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, den viktigste operative redskap for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken.

1.3 Nærmere om utviklingen i næringen og hovedutfordringer og strategi i reindriftspolitikken

1.3.1 Den økologiske situasjonen

       Det totale reindriftsareal i Norge er drøyt 140.000 km2. Dette utgjør mer enn 40 % av det samlede areal i landet, og berører innpå 140 kommuner fra Hedmark i sør til Finnmark i nord.

       Innen det samiske reinbeiteområdet er både balansen mellom de ulike sesongbeiter og reintalltilpassingen til beitegrunnlaget best innen Sør-Trøndelag/Hedmark. Her er også produksjonen optimal i forhold til ressursgrunnlaget. I Vest-Finnmark og deler av Øst-Finnmark har derimot reintettheten og beitebelastningen vært for stor gjennom mange år, og beitepotensialet er betydelig forringet i forhold til hva det var på 1960-tallet.

       Finnmark har 70 % av driftsenhetene, 73 % av reintallet, og står for 68 % av reinkjøttproduksjonen innen det samiske reindriftsområdet. Fra 1989 til 1997 har samlet reintall i fylket gått ned med 35 %, men fortsatt er reinbestanden for stor i forhold til beitenes bæreevne. En reintallsreduksjon i Finnmark forutsetter forutsigbare rammebetingelser. Det alt vesentlige av reinbeitene forvaltes som en fellesressurs. Dette gir lett grunnlag for konflikt/motstrid mellom fellesinteresser og egeninteresser.

       Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark ble etablert høsten 1993. Det overordnede mål med programmet var å legge forholdene til rette for utvikling av en økologisk og økonomisk bærekraftig reindrift ved å redusere reintallet og antall driftsenheter innen fylket. I tillegg skulle programmet styrke det øvrige næringsliv og gi utdanningsmuligheter for omstillerne slik at de kunne søke sysselsetting utenfor reindriften.

       De som valgte å avvikle driftsenheten for å gå over i aktiv omstilling ble tilbudt omstillingslønn i 5 år etter avviklingen.Dersom en stor andel av omstillingsdriftsenheten vender tilbake til reindriften, har programmet langt på vei mislyktes i sin målsetning om å få ned antallet rein og driftsenheter i Indre Finnmark.

       Reindriften, spesielt i Finnmark, utvikler seg i stor grad til bierverv for mange og til yrke og livsform for stadig færre.

1.3.2 Den økonomiske situasjonen

       Totalregnskapet for reindriftsnæringen viser at det totale slaktekvantum var i 1996 på 1.829 tonn, som er en nedgang på 450 tonn (19,7 %) i forhold til året før. I foreløpig regnskap for 1997 er det regnet med en nedgang i antall dyr levert slakteri fra 51.736 rein i 1996 til 42.593 rein i 1997. Den private omsetningen regner en med har vært stabil fra 1996 til 1997.

       Parallelt med reduksjonen i antall slaktedyr og slaktekvantum, var det en prisoppgang på 1,38 kr/kg (3,2 %). Gjennomsnittlig utbetalingspris til produsent var i 1996 på 44,64 kr/kg, mens den i 1995 var på 43,26 kr/kg.

       Det er nesten en fordobling av rovdyrerstatningene fra 1995 til 1996. Økningen i disse erstatningene var så store allerede fra 1994 til 1995 at det ikke var budsjettdekning for alle utbetalingene i 1995. For 1997 forventes en ytterligere økning i erstatningsutbetalingene.

       Kostnadsnivået økte med 2,5 mill. kroner fra 1995 til 1996, i det vesentlige som følge av økningen i driftsenhetenes kostander. I prognosen for 1998 regnes det med en betydelig bedring i lønnsomheten igjen sett i forhold til foreløpig regnskap for 1997. De 3 viktigste årsakene til dette er:

       Departementet vil peke på de store forskjellene i økonomisk resultat mellom områder, som gjenspeiler forskjeller i produksjonstilpasning og effektivitet i næringen. Den økonomiske og sosiale situasjonen for reineiere i store deler av de sentrale reindriftsområdene i Finnmark er fortsatt meget vanskelig.

       Situasjonen krever at omleggingene som er iverksatt i næringen fortsetter gjennom de økonomiske virkemidlene.

1.3.3 Markedssituasjonen

       Markedet for reinkjøttet har også det siste året vært meget lett. Produksjonen ble stort sett omsatt løpende og svært lite av kjøttet ble lagt inn på lager. Etterspørselen etter reinkjøtt har vært meget god, og gjennomsnittlig utbetalingspris til produsent har økt med 3,2 %. I likhet med de tre foregående årene er det også det siste året bli importert en del reinkjøtt. Den relativt store underdekningen i reinkjøttmarkedet med påfølgende importbehov indikerer at det er et potensiale for økt prisuttak i markedet.

1.4 Nærmere om reindriftsavtalen

       Den reindriftsavtalen som nå er forhandlet vil tre i kraft 1. juli 1998 og gjelde fram til 30. juni 1999.

       De bevilgningsendringer som avtalen medfører foreslås innarbeidet med halvt utslag i statsbudsjettet for 1998.

       Markedssituasjonen for reinkjøtt har også det siste året vært meget lett, og de markedsfremmende tiltak bør utformes og dimensjoneres ut fra dette.

       Udisponerte midler på kap. 1151 post 74 Markedsfremmende tiltak var pr. 31. desember 1997 på om lag 0,6 mill. kroner. Bevilgningen til markedsfremmende tiltak foreslås satt til 0,5 mill. kroner for avtaleåret 1998-99. Det vil ut fra dette være om lag 1,1 mill. kroner disponibelt til markedsfremmende tiltak for kalenderåret 1998 og første halvår 1999.

       Det ble for avtaleperioden 1997-98 gitt en ordinær bevilgning til Reindriftens Utviklingsfond (RUF) på 31,1 mill. kroner. For avtaleperioden 1998-99 foreslås bevilgningen satt til 29,2 mill. kroner. Dette vil gi rom for fortsatt sterk satsning på utvikling og investeringer i næringen.

       Vinteren 1996-97 var kritisk for reindriften i Finnmark. Låste beiter på grunn av ising og mye snø førte til store tap av slaktedyr og betydelig redusert kalveproduksjon.

       Det fremmes forslag om en engangsbevilgning på 5,0 mill. kroner. Engangsbevilgningen forutsettes nyttet til finansiering av tiltak etter fjorårets krisevinter i Finnmark og Troms. Eventuelt behov for midler utover 5,0 mill. kroner dekkes ved å bruke av de 4,0 mill. kroner som omdisponeres fra overført beløp på kap. 1151 post 75.

       Det ble for avtaleåret 1997-98 bevilget 35,0 mill. kroner til ulike kostnadssenkende tilskudd (post 75 i statsbudsjettet for 1998). For avtaleperioden 1998-99 foreslås bevilgningen til kostnadssenkende og direkte tilskudd økt med 2,3 mill. kroner til 37,3 mill. kroner. Bevilgningen er beregnet å dekke kostnadene ved ordningene som vil gjelde i slaktesesongen 1998-99.

1.5 Virkemiddelsystemet for reintalltilpassingen

       Ved inngåelsen av tidligere reindriftsavtaler har det i stor grad vært forhandlet ut fra en tankegang om at det skulle være mulig å « kjøpe » seg til reintallsreduksjon i de største driftsenhetene. Dette har imidlertid ikke slått til.

       I årets reindriftsavtale legges det til grunn at sanksjonshjemlene i reindriftsloven og stimuleringstiltakene over reindriftsavtalen i sterkere grad skal kunne brukes sammen for å nå fram til større måloppnåelse i reindriftspolitikken i tida framover, ved at reindriftslovens virkemidler (øvre reintall pr. driftsenhet, vektgrenser og ressursavgift) forutsettes tatt i bruk for å regulere reintallet i driftsenheter med mer enn 600 rein.

1.6 Radioaktivitet

       Statens dekning av kostnader som en følge av radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken har som prinsipielt utgangspunkt det vedtak som Regjeringen fattet om økonomisk skadesløshet 31. juli 1986.

       Departementet vil, i tråd med tidligere praksis, foreslå at det avsettes en disposisjonsbevilgning på 4,5 mill. kroner for å finansiere iverksetting av en tiltakspakke for slaktesesongen 1998-99.

1.7 Situasjonen etter Høyesteretts dom av 24. oktober 1997 (Aursundendommen) og spørsmålet om nedsettelse av en reindriftslovkommisjon og øvrig oppfølging fra myndighetenes side

       Departementet forutsetter at spørsmål om endringer i reindriftsloven, som berører de grunnleggende rettighetsspørsmål for næringen, må vurderes i forbindelse med videreføring av Samerettsutvalgets arbeid. Dette er en prosess som nødvendigvis vil være tidkrevende. Det er imidlertid mye som taler for at en mer begrenset revisjon av loven, som berører forvaltningen og de mer interne forhold i næringen, er ønskelig og nødvendig.

1.8 Endringer i statsbudsjettet for 1998

       I samsvar med St.prp. nr. 1 (1997-1998) har Stortinget vedtatt bevilgninger over kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen med i alt 75,0 mill. kroner. Endringene i avtalen innebærer et uendret samlet behov for midler på statsbudsjettet for 1998. Avtalen innebærer imidlertid en økning av post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, og en reduksjon av post 51 Tilskudd til Reindriftens Utviklingsfond og post 74 Tilskudd til markedsfremmende tiltak. Det fremmes forslag til vedtak om endringer i statsbudsjettet for 1998 i samsvar med dette. I tillegg foreslås en disposisjonsbevilgning på 4,5 mill. kroner til dekning av tiltak mot radioaktivitet, og en engangsbevilgning på 5,0 mill. kroner på kap. 1151 post 51 til finansiering av tiltak etter krisevinteren 1996-97 i Finnmark og Troms.