1. Sammendrag

1.1 Innledning

       Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om reindriftsavtalen 1998-99 og om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, med forslag om endrede bevilgninger over statsbudsjettet for 1998.

       Inneværende reindriftsavtale har en bevilgning på 75,0 mill. kroner over statsbudsjettets kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen. Dette beløp er ført opp i forslag og vedtak til Landbruksdepartementets budsjett for 1998 under kap. 1151 ( ( St.prp. nr. 1 (1997-1998)).

1.2 Grunnlaget for reindriftsforhandlingene 1998

       De mål og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftspolitikken er trukket opp av Regjeringen i St.meld. nr. 28 (1991-1992) En bærekraftig reindrift, og av Stortinget i Innst.S.nr.167 (1991-1992). I innstillingen konkretiseres « En bærekraftig reindrift » gjennom følgende tre punkter (mål):

1.	Økologisk bærekraft.

2.	Økonomisk bærekraft.

3.	Kulturell bærekraft.

       Disse tre målene står i en innbyrdes sammenheng; Økologisk bærekraft gir grunnlag for økonomisk bærekraft, og sammen gir økologisk og økonomisk bærekraft mulighet for å utvikle kulturell bærekraft.

       Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, den viktigste operative redskap for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken.

1.3 Nærmere om utviklingen i næringen og hovedutfordringer og strategi i reindriftspolitikken

1.3.1 Den økologiske situasjonen

       Det totale reindriftsareal i Norge er drøyt 140.000 km2. Dette utgjør mer enn 40 % av det samlede areal i landet, og berører innpå 140 kommuner fra Hedmark i sør til Finnmark i nord.

       Innen det samiske reinbeiteområdet er både balansen mellom de ulike sesongbeiter og reintalltilpassingen til beitegrunnlaget best innen Sør-Trøndelag/Hedmark. Her er også produksjonen optimal i forhold til ressursgrunnlaget. I Vest-Finnmark og deler av Øst-Finnmark har derimot reintettheten og beitebelastningen vært for stor gjennom mange år, og beitepotensialet er betydelig forringet i forhold til hva det var på 1960-tallet.

       Finnmark har 70 % av driftsenhetene, 73 % av reintallet, og står for 68 % av reinkjøttproduksjonen innen det samiske reindriftsområdet. Fra 1989 til 1997 har samlet reintall i fylket gått ned med 35 %, men fortsatt er reinbestanden for stor i forhold til beitenes bæreevne. En reintallsreduksjon i Finnmark forutsetter forutsigbare rammebetingelser. Det alt vesentlige av reinbeitene forvaltes som en fellesressurs. Dette gir lett grunnlag for konflikt/motstrid mellom fellesinteresser og egeninteresser.

       Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark ble etablert høsten 1993. Det overordnede mål med programmet var å legge forholdene til rette for utvikling av en økologisk og økonomisk bærekraftig reindrift ved å redusere reintallet og antall driftsenheter innen fylket. I tillegg skulle programmet styrke det øvrige næringsliv og gi utdanningsmuligheter for omstillerne slik at de kunne søke sysselsetting utenfor reindriften.

       De som valgte å avvikle driftsenheten for å gå over i aktiv omstilling ble tilbudt omstillingslønn i 5 år etter avviklingen.Dersom en stor andel av omstillingsdriftsenheten vender tilbake til reindriften, har programmet langt på vei mislyktes i sin målsetning om å få ned antallet rein og driftsenheter i Indre Finnmark.

       Reindriften, spesielt i Finnmark, utvikler seg i stor grad til bierverv for mange og til yrke og livsform for stadig færre.

1.3.2 Den økonomiske situasjonen

       Totalregnskapet for reindriftsnæringen viser at det totale slaktekvantum var i 1996 på 1.829 tonn, som er en nedgang på 450 tonn (19,7 %) i forhold til året før. I foreløpig regnskap for 1997 er det regnet med en nedgang i antall dyr levert slakteri fra 51.736 rein i 1996 til 42.593 rein i 1997. Den private omsetningen regner en med har vært stabil fra 1996 til 1997.

       Parallelt med reduksjonen i antall slaktedyr og slaktekvantum, var det en prisoppgang på 1,38 kr/kg (3,2 %). Gjennomsnittlig utbetalingspris til produsent var i 1996 på 44,64 kr/kg, mens den i 1995 var på 43,26 kr/kg.

       Det er nesten en fordobling av rovdyrerstatningene fra 1995 til 1996. Økningen i disse erstatningene var så store allerede fra 1994 til 1995 at det ikke var budsjettdekning for alle utbetalingene i 1995. For 1997 forventes en ytterligere økning i erstatningsutbetalingene.

       Kostnadsnivået økte med 2,5 mill. kroner fra 1995 til 1996, i det vesentlige som følge av økningen i driftsenhetenes kostander. I prognosen for 1998 regnes det med en betydelig bedring i lønnsomheten igjen sett i forhold til foreløpig regnskap for 1997. De 3 viktigste årsakene til dette er:

1.	Erstatninger for tap av rein øker betydelig, i hovedsak som følge av de ekstraordinære støttetiltak til kriserammede driftsenheter i Finnmark etter den vanskelige vinteren 1996/97.

2.	Det forventes ingen endring i reinhjordverdien fra 1997 til 1998.

3.	Det forventes en økning i de ordinære statstilskudd i 1998 som følge av omlegging i utbetalingen av tidligslaktetilskuddet.

       Departementet vil peke på de store forskjellene i økonomisk resultat mellom områder, som gjenspeiler forskjeller i produksjonstilpasning og effektivitet i næringen. Den økonomiske og sosiale situasjonen for reineiere i store deler av de sentrale reindriftsområdene i Finnmark er fortsatt meget vanskelig.

       Situasjonen krever at omleggingene som er iverksatt i næringen fortsetter gjennom de økonomiske virkemidlene.

1.3.3 Markedssituasjonen

       Markedet for reinkjøttet har også det siste året vært meget lett. Produksjonen ble stort sett omsatt løpende og svært lite av kjøttet ble lagt inn på lager. Etterspørselen etter reinkjøtt har vært meget god, og gjennomsnittlig utbetalingspris til produsent har økt med 3,2 %. I likhet med de tre foregående årene er det også det siste året bli importert en del reinkjøtt. Den relativt store underdekningen i reinkjøttmarkedet med påfølgende importbehov indikerer at det er et potensiale for økt prisuttak i markedet.

1.4 Nærmere om reindriftsavtalen

       Den reindriftsavtalen som nå er forhandlet vil tre i kraft 1. juli 1998 og gjelde fram til 30. juni 1999.

       De bevilgningsendringer som avtalen medfører foreslås innarbeidet med halvt utslag i statsbudsjettet for 1998.

       Markedssituasjonen for reinkjøtt har også det siste året vært meget lett, og de markedsfremmende tiltak bør utformes og dimensjoneres ut fra dette.

       Udisponerte midler på kap. 1151 post 74 Markedsfremmende tiltak var pr. 31. desember 1997 på om lag 0,6 mill. kroner. Bevilgningen til markedsfremmende tiltak foreslås satt til 0,5 mill. kroner for avtaleåret 1998-99. Det vil ut fra dette være om lag 1,1 mill. kroner disponibelt til markedsfremmende tiltak for kalenderåret 1998 og første halvår 1999.

       Det ble for avtaleperioden 1997-98 gitt en ordinær bevilgning til Reindriftens Utviklingsfond (RUF) på 31,1 mill. kroner. For avtaleperioden 1998-99 foreslås bevilgningen satt til 29,2 mill. kroner. Dette vil gi rom for fortsatt sterk satsning på utvikling og investeringer i næringen.

       Vinteren 1996-97 var kritisk for reindriften i Finnmark. Låste beiter på grunn av ising og mye snø førte til store tap av slaktedyr og betydelig redusert kalveproduksjon.

       Det fremmes forslag om en engangsbevilgning på 5,0 mill. kroner. Engangsbevilgningen forutsettes nyttet til finansiering av tiltak etter fjorårets krisevinter i Finnmark og Troms. Eventuelt behov for midler utover 5,0 mill. kroner dekkes ved å bruke av de 4,0 mill. kroner som omdisponeres fra overført beløp på kap. 1151 post 75.

       Det ble for avtaleåret 1997-98 bevilget 35,0 mill. kroner til ulike kostnadssenkende tilskudd (post 75 i statsbudsjettet for 1998). For avtaleperioden 1998-99 foreslås bevilgningen til kostnadssenkende og direkte tilskudd økt med 2,3 mill. kroner til 37,3 mill. kroner. Bevilgningen er beregnet å dekke kostnadene ved ordningene som vil gjelde i slaktesesongen 1998-99.

1.5 Virkemiddelsystemet for reintalltilpassingen

       Ved inngåelsen av tidligere reindriftsavtaler har det i stor grad vært forhandlet ut fra en tankegang om at det skulle være mulig å « kjøpe » seg til reintallsreduksjon i de største driftsenhetene. Dette har imidlertid ikke slått til.

       I årets reindriftsavtale legges det til grunn at sanksjonshjemlene i reindriftsloven og stimuleringstiltakene over reindriftsavtalen i sterkere grad skal kunne brukes sammen for å nå fram til større måloppnåelse i reindriftspolitikken i tida framover, ved at reindriftslovens virkemidler (øvre reintall pr. driftsenhet, vektgrenser og ressursavgift) forutsettes tatt i bruk for å regulere reintallet i driftsenheter med mer enn 600 rein.

1.6 Radioaktivitet

       Statens dekning av kostnader som en følge av radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken har som prinsipielt utgangspunkt det vedtak som Regjeringen fattet om økonomisk skadesløshet 31. juli 1986.

       Departementet vil, i tråd med tidligere praksis, foreslå at det avsettes en disposisjonsbevilgning på 4,5 mill. kroner for å finansiere iverksetting av en tiltakspakke for slaktesesongen 1998-99.

1.7 Situasjonen etter Høyesteretts dom av 24. oktober 1997 (Aursundendommen) og spørsmålet om nedsettelse av en reindriftslovkommisjon og øvrig oppfølging fra myndighetenes side

       Departementet forutsetter at spørsmål om endringer i reindriftsloven, som berører de grunnleggende rettighetsspørsmål for næringen, må vurderes i forbindelse med videreføring av Samerettsutvalgets arbeid. Dette er en prosess som nødvendigvis vil være tidkrevende. Det er imidlertid mye som taler for at en mer begrenset revisjon av loven, som berører forvaltningen og de mer interne forhold i næringen, er ønskelig og nødvendig.

1.8 Endringer i statsbudsjettet for 1998

       I samsvar med St.prp. nr. 1 (1997-1998) har Stortinget vedtatt bevilgninger over kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen med i alt 75,0 mill. kroner. Endringene i avtalen innebærer et uendret samlet behov for midler på statsbudsjettet for 1998. Avtalen innebærer imidlertid en økning av post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, og en reduksjon av post 51 Tilskudd til Reindriftens Utviklingsfond og post 74 Tilskudd til markedsfremmende tiltak. Det fremmes forslag til vedtak om endringer i statsbudsjettet for 1998 i samsvar med dette. I tillegg foreslås en disposisjonsbevilgning på 4,5 mill. kroner til dekning av tiltak mot radioaktivitet, og en engangsbevilgning på 5,0 mill. kroner på kap. 1151 post 51 til finansiering av tiltak etter krisevinteren 1996-97 i Finnmark og Troms.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Einar Johansen, Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og Anita Apelthun Sæle, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, lederen Odd Roger Enoksen, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til den fremlagte proposisjonen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger vekt på at reindriftsavtalen og reindriftslova skal være gode styringselement for å utvikle ei bærekraftig reindrift. Flertallet viser til at forhandlingene mellom staten og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) har ført til enighet om en avtale med en ordinær ramme på 75  mill. kroner.

       Flertallet mener at det er viktig at midler fra Reindriftens Utviklingsfond (RUF) brukes til innhenting av resursdata, kontroll av beitetider og arbeid med ny distriktsinndeling i Nordland og Troms.

       Flertallet er også enig i at det er viktig å styrke kontrollfunksjonen for å sikre at de tilskottsordninger en har virker etter hensikten.

       Flertallet er positiv til at det skal foretas en nærmere utredning av generasjonsoverganger i reindrifta. Det er viktig at dette utredningsarbeidet er ferdig før prisforhandlingene høsten 1998.

       Flertallet er klar over de muligheter som ligger i kombinasjonsnæringer der reindrifta inngår som en komponent. Det er derfor riktig at dette videreføres også i denne avtaleperioden.

       Flertallet er klar over at reindrifta er hovedbærer av samisk kultur, men vil peke på at dersom reindrifta også i fremtiden skal ha denne posisjonen så må næringa drives på en slik måte at den økologiske balansen opprettholdes. I denne sammenheng har næringa sjøl et ansvar for å bidra til en bærekraftig reindrift der det er en klar sammenheng mellom beitegrunnlaget og antallet dyr.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at næringa er opptatt av slitasje på naturen, og især slitasje som er forårsaket av motoriserte kjøretøy. Dette flertallet mener at dette spørsmålet må tas opp i sin fulle bredde der også signalene om et forbud mot motorisert ferdsel i utmark i sommerhalvåret må vurderes, inklusivt et forbud også for reindriftsnæringa som næringa sjøl har signalisert.

       Dette flertallet vil peke på at slakterivirksomheten er en svært viktig del av reindriftsnæringa og må gis levelige rammevilkår. I den forbindelse bør det gis tillatelse til import av rein fra Russland og Finland for å kunne utnytte kapasiteten ved slakteriene. Importen må heller ikke avgiftsbelastes slik at produksjon blir ulønnsom, med de negative følger dette vil ha både for reindrifta og for ledigheten i disse områdene som har en høy arbeidsledighet.

       Dette flertallet vil peke på at rovdyrplagene har økt i omfang i alle de områdene der det drives reindrift. Det er viktig at det blir gjort en grundig vurdering av hvilke tiltak som kan iverksettes for å minske disse plagene.

       Dette flertallet er positiv til at det gis et driftstilskott for en halv driftsenhet for kvinner der begge er aktivt med i drifta, og der det leveres felles driftsmelding.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på Fremskrittspartiets konsekvente kritikk av systemet med støtte til distrikter og kulturelle formål i form av næringsavtaler og har programfestet en avvikling av disse.

       Disse medlemmer mener reindriftsnæringens statssubsidierte natur gjør at naturlige begrensninger satt av et marked ikke fungerer. Tilskudds- og reguleringsordninger er uheldige virkemidler som motvirker en helt nødvendig strukturrasjonalisering av reindriften. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at antallet yrkesutøvere og dyr fortsatt er for høyt i forhold til beitegrunnlaget. Videre er arealbruken i reindriftsnæringen, relatert til produksjonen, ekstremt høy.

       Disse medlemmer er kjent med mulighetene for bruk av sterkere virkemidler i kraft av reindriftsloven og over reindriftsavtalen. Disse medlemmer vil fraråde en utvikling mot sterkere offentlige inngrep gjennom statlig styring. En politikkomlegging med en overgang til et markedsstyrt system vil sikre en nødvendig flokkreduksjon i forhold til tilgjengelige beiteressurser. Skal sanksjoner benyttes, mener disse medlemmer de må rette seg mot det totale antallet rein, og ikke ta form av et øvre tak pr. driftsenhet, som på sikt kan fremelske små enheter med sårbar økonomi. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst.S.nr.167 (1991-1992) Om fremtidig reindriftspolitikk og Innst.O.nr.8 (1995-1996) Om endringer i reindriftsloven, jordskifteloven og viltloven.

       Disse medlemmer mener det haster med å gjennomføre et systemskifte i reindriftspolitikken. Nedbeiting forårsaket av rein har alt skadet over 70 % av økosystemet i større eller mindre grad på Finnmarksvidda.

       Disse medlemmer ønsker ingen ensidig fokusering på reindriftsavtalen som et etnisk kulturbidrag til tross for at det finnes forskjellige samiske grupper. Disse medlemmer finner ikke at reindriftsnæringen er av avgjørende betydning for utviklingen av samisk kultur. En sammenblanding av kulturstøtte og næringssubsidier rettet mot en del av den samisktalende befolkningen, svekker mulighetene for en generell, positiv utvikling av hele den samisktalende befolkning. Disse medlemmer ønsker å innlemme alle samiske grupper og næringer i den generelle velstandsutvikling, gjennom bruk av generelle virkemidler og derved muliggjøre kulturell styrke og mangfold i de samiske miljøer, også utover den beskjedne gruppe som er involvert i reindriftsnæringen.

       Disse medlemmer registrerer at det fortsatt avsettes betydelige beløp fordi rein som inneholder mer enn 3.000 ba/kg skal omfattes av tiltak som reduserer radioaktiviteten. Fremskrittspartiet har ved flere anledninger stilt spørsmålstegn ved om man er i ferd med å innføre en ny subsidieordning kamuflert som et tilskudd mot radioaktivitet. Disse medlemmer vil vise til forskningsmiljøer som mener det ikke finnes faglig grunnlag for å bruke store beløp på ovennevnte tiltak.

       Disse medlemmer vil gå imot den foreslåtte økte bevilgning på post 51 og post 75 samt bevilgning på post 82 som følge av reindriftsavtalen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ser det som særdeles viktig å holde oppe de markedsfremmende tiltak. Disse medlemmer mener det er uheldig at det i årets avtale legges opp til en reduksjon i markedsføringstiltakene. Etter Høyres oppfatning er det et voksende marked og potensiale for reindriftsnæringens produkter. Dette potensiale må etter disse medlemmers oppfatning utnyttes. Økt markedsføring vil i tillegg til økt etterspørsel også kunne gi en bedre prisutvikling. I denne forbindelse vil disse medlemmer understreke både betydningen og viktigheten av import av rein fra naboland i nord. Høyre understreker at avtalepartene bør ha som målsetting å redusere de totale avgifter ved import. Import vil etter disse medlemmers oppfatning være et viktig bidrag overfor reindriftsindustrien.

       Disse medlemmer mener reindriftsnæringen i mindre grad må detaljstyres. Disse medlemmer mener at det bør settes et maksimalt reintall innenfor de enkelte distrikter i stedet for et øvre tak på 600 dyr som tilskuddsgrense pr. enhet. Disse medlemmer mener det bør utredes en ordning med omsettelige reinkvoter. Videre mener disse medlemmer at fellesbeiteområdene for fremtiden helt eller delvis må deles inn i distrikt. Dette for å få til en mer bærekraftig utnytting av beiteområdene.

       Disse medlemmer går mot å opprette totalforbud for motorisert ferdsel i utmark - et forslag som vil kunne forverre reindriftsnæringens situasjon og muligheter vesentlig. Imidlertid mener disse medlemmer at partene - næring og myndigheter - må komme frem til løsninger som kan hindre miljøødeleggende barmarkskjøring.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og råder Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

       På statsbudsjettet for 1998 gjøres følgende endringer:

I.

Kap.	Post		Kroner
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Reindriftens Utviklingsfond,
		økes med	4.050.000
		fra kr 31.100.000 til kr 35.150.000
	74	Tilskudd til markedsfremmende tiltak,
		kan overføres, reduseres med	200.000
		fra kr 900.000 til kr 700.000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd,
		kan overføres, økes med	1.150.000
		fra kr 35.000.000 til kr 36.150.000
	82	(Ny) Kostnader vedrørende radioaktivitet i
		reinkjøtt, bevilges med	4.500.000

II.

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet kan omdisponere inntil 4,0 mill. kroner av overført beløp på kap. 1151 post 75 til finansiering av tiltak etter fjorårets krisevinter i Finnmark og Troms og til finansiering av tiltak for å avhjelpe situasjonen for enkelte driftsenheter i Troms, Nordland og Sør-Trøndelag/Hedmark etter flere år med vedvarende tap.

Oslo, i næringskomiteen, den 10. juni 1998.

Odd Roger Enoksen,	Einar Johansen,	Kjell Opseth,
leder.	ordfører.	sekretær.