1. Sammendrag

       Kulturdepartementet legger i denne proposisjonen fram forslag til innhold i og økonomisk ramme for markeringen av tusenårsskiftet.

       Arrangørselskapet (Tusenårsselskapet) ble stiftet som heleid statsaksjeselskap under navnet Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS på konstituerende generalforsamling 3. februar 1998.

       Selskapets formål er å forberede og gjennomføre markeringen av nytt årtusen og hundreårsjubileet for unionsoppløsningen i 1905. Selskapet skal ha hele landet som virkeområde og virksomheten skal reflektere den pågående verdidebatten i Norge.

       Tusenårsselskapet er midlertidig, virksomheten i selskapet skal avsluttes i år 2005.

       Bevilgningen for 1998 er på 10 mill. kroner. Av dette er 50.000 kroner avsatt til aksjekapital og 1 mill. kroner er bevilget til Jubileum 2000 (Kirkens feiring). De resterende midlene vil bli brukt til tusenårsprosjekter og til etablering og drift av Tusenårsselskapet. Styret startet sitt arbeid 13. februar 1998.

Tusenårsmarkeringen

       Markeringen av tusenårsskiftet skal preges av fem sentrale verdier:

-

optimisme

-	fellesskap

-	ansvarlighet

-

åpenhet

-	miljøbevissthet.

       Disse verdiene peker framover mot utviklingen av demokrati, nestekjærlighet og solidaritet i fremtidens samfunn og er forankret i vår historie og identitet.

       Markeringen av årtusenskiftet skal starte nyttårshelgen 1999 (Tusenårshelgen) og avsluttes i 2005 med markeringen av hundreårsjubileet for unionsoppløsningen i 1905.

Tusenårshelgen 1999-2000

       Tusenårsskiftet 1999/2000 skal markeres over tre dager: fredag 31. desember, lørdag 1. januar og søndag 2. januar.

       Vi ønsker en feiring i åpenhet og fellesskap, der vi sammen skal gå inn i det nye årtusen med håp og optimisme.

       50 mill. kroner eller vel 12 kroner pr. innbygger foreslås avsatt til folkefesten og Tusenårshelgen.

Nyttårsaften - fredag 31. desember 1999 - Den store folkefesten

       Denne dagen skal være viet nasjonens og innbyggernes inntreden i det nye årtusen, og skal visualiseres og dokumenteres blant annet gjennom TV.

-	Timene rundt tusenårsskiftet er tenkt brukt i fellesskap ute i det offentlige rom, i kirker, på felles arrangementer og lignende. Gudstjenestetiden vil bli tilpasset slik at alle to minutter før midnatt tenner et lys i stillhet og ettertanke.

-	Alle som ønsker det skal få tilbud om å delta i denne markeringen av tusenårsskiftet gjennom prosjektet « Ingen skal være alene ». Det innebærer mobilisering til store felles arrangementer (folkefest) rundt i landet.

       For å kunne realisere prosjektet « Ingen skal være alene » er det viktig med et nært samarbeid med kommunene, statlige etater, Kirken, de store landsdekkende organisasjonene, media samt kommersielle « event »-arrangører og næringslivet. Samarbeidet med Jubileum 2000 (Kirkens markering) har startet opp. Det er også gitt informasjon til organisasjoner og kommuner gjennom uformelle samtaler og deltakelse på informasjonsmøter.

1. nyttårsdag - lørdag 1. januar 2000

       Denne dagen er viet hovedstaden og lokalsamfunnet gjennom ulike markeringer.

2. nyttårsdag - søndag 2. januar 2000

       Denne dagen skal være preget av internasjonal solidaritet og felles opplevelser.

-	Jubileum 2000 er bedt om å bidra til et samarbeid mellom Den norske kirke og andre kirkesamfunn for å få til felles gudstjenester.

-	Det arbeides med å få til en felles premiere på kino og i TV. En tenker seg en film som skal reflektere overgangen til et nytt årtusen i et moralsk/filosofisk perspektiv, og som skal avspeile verdidebatten.

Tusenårsprosjektene

       Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS skal være katalysator og koordinator for prosjekter, knytte ulike aktører og miljøer sammen, og bidra til å tydeliggjøre tusenårsmarkeringens verdier.

       Tusenårsprosjektene kan ha mange former og være av ulik varighet innenfor perioden 2000-2005. Noen prosjekter vil være tilbakeskuende, noen skal ta for seg øyeblikket, og andre kan være fremadskuende. Det kan være utstillinger, konserter, skuespill, andre former for kunstformidling, kampanjer, TV-programmer, forskjellige former for opplæringstilbud, debatter m.m.

       Men felles for prosjektene er at de skal stimulere til kreativitet og fylle visse krav for å bli anerkjent som og kunne bli markedsført som et tusenårsprosjekt. Prosjektene skal være i tråd med tusenårsskiftets visjon og verdigrunnlag. Prosjektene skal være kunnskapsbefordrende og bidra til at Norge som nasjon blir best mulig rustet for å møte forandring i det neste årtusen.

       Før Tusenårsselskapet var formelt etablert var det allerede kommet inn forslag fra hele landet til tusenårsprosjekter med en kostnadsramme på omlag 100 mill. kroner.

       Prosjektene forutsettes å:

-	sette fokus på hva vi kan lære av andre

-	bringe inn ny kunnskap

-	gi inspirasjon til å tenke nytt

-	bidra til at Norge og det norske folk står rustet til å møte forandring.

       Det forutsettes at søknadene om midler til tusenårsprosjekter inneholder en viss egenfinansiering, eventuelt i form av sponsormidler.

Kirkens markering - Jubileum 2000

       For kristne nasjoner og kirker representerer år 2000 noe helt spesielt. Norges Kristne Råd har nedsatt en nasjonal felleskirkelig hovedkomité for å legge planer for og gjennomføre en kirkelig og kulturell, nasjonal og lokal markering av år 2000. Hovedkomiteen består av syv representanter for Den norske kirke og tre fra de øvrige kirkesamfunn. Kirkens markering starter opp ved advent i 1999. Det er planlagt arrangementer gjennom hele år 2000, med hovedvekt lagt til første halvår med Helligtrekongersdag 6. januar, fasten, påske og pinse. Til Kirkens markering er det bevilget 1 mill. kroner i 1998. I 1999 og 2000 vil det bli foreslått å bevilge i alt 18 mill. kroner over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

Tusenårsstedene

       Tusenårsstedene skal være møtesteder for samhandling, kulturopplevelser og utfoldelse slik en ser i mange andre land. Tusenårsstedene skal bygge videre på våre egne historiske og kulturelle verdier, hente inspirasjon fra andre kulturer og representere verdier for framtida.

       Tusenårsstedene må ikke nødvendigvis være nye prosjekter, men ordningen skal bidra til at anlegg, institusjoner, kulturmiljøer, naturområder m.v. av stor historisk, kulturell og miljømessig verdi blir tatt vare på og blir markert på en særskilt måte.

       Regjeringen foreslår tre kategorier tusenårssteder:

-	det nasjonale tusenårsstedet

-	fylkenes tusenårssted

-	kommunenes tusenårssted.

       Alle kommuner og fylkeskommuner skal gis anledning til å søke om tilskuddsmidler til etablering av sitt tusenårssted.

Det nasjonale tusenårsstedet

       Regjeringen har i St.prp. nr. 37 (1997-1998) Om nytt operahus lagt fram forslag om at det skal bygges ny opera på Vestbanetomta i Oslo. Regjeringen ønsker at det nye operahuset skal bli markert som det nasjonale tusenårsstedet med nedleggelse av grunnstenen 1. nyttårsdag i år 2000 og med sikte på ferdigstillelse innen hundreårsjubileet for unionsoppløsningen i 1905.

Tusenårsstedet i fylkene

       Tusenårsstedet i fylkene skal ha nasjonal kulturell og miljømessig betydning som peker utover det enkelte fylke, for at prosjektet skal få status som fylkets tusenårssted. Tilskuddsmidler skal fordeles etter søknad fra fylkeskommunene og etter nærmere retningslinjer. Forslag om hvilke prosjekter som skal få status som tusenårssteder i fylkene vil bli lagt fram for Stortinget gjennom statsbudsjettet for det enkelte år i perioden 1999-2005 sammen med tilhørende bevilgningsforslag.

       I statsbudsjettet for 1999 vil det bli foreslått å avsette 30 mill. kroner til tusenårssteder i fylkene.

Rikspolitisk historisk senter

       Åpning av et Rikspolitisk historisk senter på Eidsvoll 17. mai år 2000 framstår som et naturlig sted for en nasjonal historisk markering av tusenårsskiftet. Kulturdepartementet tar i forståelse med Akershus fylkeskommune sikte på at Rikspolitisk historisk senter på Eidsvoll blir utpekt som tusenårssted i Akershus fylke.

       Med utgangspunkt i dette prosjektets nasjonale karakter, vil Regjeringen tilrå at staten helt ut dekker merkostnadene ved å realisere prosjektet innenfor en ramme på 56 mill. kroner. Det innebærer at det gjenstår å bevilge til sammen 16,3 mill. kroner til prosjektet. Forslag om dette vil bli innarbeidet i statsbudsjettproposisjonene for 1999 og 2000. Det vil være nødvendig å øke tilsagnsrammen for tilskudd til nasjonale kulturbygg med 11,0 mill. kroner, jf. utkast til vedtak i denne proposisjonen.

Tusenårsstedet i kommunene

       Tusenårsstedet i kommunene skal være en lokal møteplass og skal bidra til å forankre markeringen av tusenårsskiftet hos befolkningen i alle deler av landet. Regjeringen ønsker derfor å stimulere til lokalt engasjement både for å få fram forslag om og for å velge ut det lokale tusenårsstedet.

       Tusenårsstedet skal fortrinnsvis være et prosjekt i regi av en frivillig organisasjon, men det er den enkelte kommune som skal prioritere mellom prosjektforslag og fremme én søknad om tilskudd til ett prosjekt.

       Regjeringen ønsker å sikre at også de små kommunene får økonomisk mulighet til å etablere sitt tusenårssted. Det vil bli utarbeidet et sett kriterier for fordeling av tilskuddsmidlene der folketall og kvalitetskrav til prosjektene skal inngå. Det skal settes et minste tilskuddsbeløp pr. kommune på 200.000 kroner.

       Tilskuddet forutsettes fordelt uten at det skal stilles krav til egenandel. Regjeringen vil komme tilbake til utformingen av ordningen i budsjettproposisjonen for 1999. Det vil for eksempel ikke være unaturlig om fylkeskommunene administrerer denne ordningen. Forslag om økonomisk omfang for bevilgningen til tusenårsstedet i kommunene vil bli lagt fram for Stortinget i statsbudsjettet for det enkelte år i perioden fram til og med år 2005.

Økonomiske rammer

Tilsagnsfullmakt til arrangørselskapet

       For at planlegging og framdrift av markeringene skal kunne bli hensiktsmessig og rasjonell, er det viktig at de økonomiske rammebetingelsene blir fastlagt nå. Dette gjelder særlig de aktiviteter som skal foregå i regi av arrangørselskapet, dvs. tusenårshelgen og tusenårsprosjektene. Tusenårshelgen må være ferdig planlagt og finansiert i løpet av 1999. Tusenårsprosjektene, som ofte vil strekke seg over flere år, forutsetter også finansiell avklaring før prosjektoppstart. Regjeringens forslag til økonomisk ramme for bevilgning til arrangørselskapet er på 280 mill. kroner for perioden 1999-2005 og det foreslås tilsagn om statstilskudd til selskapet « Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS » på dette beløpet, fordelt slik:

Tusenårshelgen	50 mill. kroner
Tusenårsprosjekter	212 mill. kroner
Kirkens markering	18 mill. kroner
Sum	280 mill. kroner

       Tilsagnet vil bli utløst ved bevilgninger over statsbudsjettet i årene 1999-2005. I de årlige budsjettproposisjonene vil det bli redegjort nærmere for hvilke prosjekter og tiltak som forutsettes realisert det enkelte år. Stortinget vil da kunne ta stilling til ønsket innretning på markeringene i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen.

Tilskudd til tusenårsstedene

       Det opprettes i tillegg en egen tilskuddsordning for etablering av tusenårssteder i fylkene og kommunene. Midlene skal fordeles etter søknad som tilskudd til etablering av tusenårssteder. Regjeringen tar sikte på å foreslå å avsette 30 mill. kroner til tusenårsstedet i fylkene i statsbudsjettproposisjonen for 1999. Etableringen av tilskuddsordningen for tusenårsstedet i kommunene forutsettes startet opp i år 2000. Størrelsen på bevilgningene i årene 2000-2005 fastsettes i forbindelse med den ordinære statsbudsjettprosessen.

2. Komiteens merknader

Generelt

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til følgende visjon for tusenårsmarkeringen:

       « Vi skal bruke Tusenårsskiftet til å gjøre Norge best mulig rustet for å møte forandring - ved at vi denne gangen skal være mer opptatt av hva vi kan lære av andre, enn hva andre kan lære av oss. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at den norske markeringen av tusenårsskiftet skal skje i hele perioden år 2000-2005, fra Tusenårshelgen til hundreårsjubileet for unionsoppløsningen. Flertallet har videre merket seg at markeringen vil bestå av disse elementene: Tusenårshelgen, tusenårsprosjektene og tusenårsstedene. Flertallet er enig i at markeringene skal bidra til at vi tar vare på viktige historiske og kulturelle minner fra fortida, og være en bevisst satsing for å møte de utfordringene Norge står overfor. Markeringen av tusenårsskiftet skal også reflektere den pågående verdidebatten. Verdiene optimisme, fellesskap, ansvarlighet, åpenhet, toleranse og miljøbevissthet må stå sentralt i markeringene. Disse verdiene peker framover mot utviklingen av demokrati, nestekjærlighet og solidaritet i fremtidens norske samfunn.

       Flertallet vil understreke at tusenårsmarkeringen må føre til et varig kulturpolitisk løft. Det forutsetter at kunst- og kulturlivet styrkes og synliggjøres, og at markeringene skjer i et nært samarbeid med kultur- og kunstnerorganisasjoner i bygd og by. Flertallet vil også understreke at tusenårsmarkeringen ikke må bidra til konstruering av nye fiendebilder mot den vestlige sivilisasjonen. Det betyr at det må legges vekt på å hente inn impulser fra andre land og fra kulturer som har en annen tidsrekning enn vår egen. Når feiringen skal ta utgangspunkt i at « alle skal delta », betyr det, etter flertallets mening, at feiringen må bygge opp under det flerkulturelle arbeidet. Det flerkulturelle møtet på den hjemlige arena vil bidra til nye og verdifulle impulser. Feiringen må gjenspeile at « Norge er i verden, og verden er i Norge ».

       Flertallet viser til at Bergen er valgt av EU som europeisk kulturby i år 2000. Den europeiske kulturbystatusen gir nasjonal mulighet til å synliggjøre vår kultur på den europeiske arena. Denne muligheten må også utnyttes gjennom tusenårsmarkeringen. Før øvrig vises det til at Oslo kommune planlegger sitt 1000-årsjubileum.

       Flertallet forutsetter at det blir etablert et samarbeid med Sametinget, som representanter for vår urbefolkning, slik at samenes interesser blir ivaretatt i tusenårsmarkeringen.

       Flertallet peker på at nyttårsmarkeringen vil skille seg ut som noe spesielt, siden dette er en markering som vi har felles i hele den kulturkrets som har tidsrekning fra det tidspunkt vi regner som Kristi fødsel. Denne tidsregningen deler vi i Norge med store deler av verden, uavhengig av forskjeller som splitter oss i andre sammenhenger.

       Flertallet har merket seg at Kirkas markering vil bli planlagt og gjennomført av en felleskirkelig hovedkomité hvor også øvrige kirkesamfunn er representert. Glede, fellesskap og solidaritet vil også være viktige stikkord i Kirkas markering.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at også Kirkas markering må medvirke til å bygge ned motsetningsforhold mellom enkeltmennesker og mellom kirkesamfunn og religioner. Kirka har et medansvar å bygge mellommenneskelig forståelse til kulturer med en annen tidsregning enn vår egen.

       Disse medlemmer vil uttrykke håp om at også Kirka bl.a. gjennom prosjektet « Ingen skal være alene », vil medvirke til at ingen mennesker skal føle seg utstøtt hverken under selve markeringen eller i ettertid.

       Disse medlemmer viser til at begrep som fellesskap og solidaritet må bl.a. innebære at homofile og lesbiske mennesker får sin selvsagte plass innenfor Kirka.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet har tillit til at Den norske kirke og de øvrige kirkesamfunn som deltar i felleskirkelige hovedkomit, selv er i stand til å finne frem til en verdig markering av 2000-års jubileet for Kristi fødsel.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til langtidsprogrammet for 1998-2001 og St.prp. nr. 1 (1997-1998), og konstaterer at Kulturdepartementet i grove trekk, rent innholdsmessig, følger opp det som her var forutsatt.

       Disse medlemmer viser til opplegget for markeringen som er skissert i langtidsprogrammet. Her ble det bl.a. forutsatt innsats innefor fire områder som fanger opp viktige utfordringer det neste tiåret:

-	Barn og unge bør i større grad gis rom for skapende utvikling. Særlig er det en utfordring å sikre ungdom bedre mulighet til utfoldelse innenfor egne kulturuttrykk.

-	Det flerkulturelle Norge. Mennesker med innvandrerbakgrunn må ha mulighet til å utvikle egen kultur, identitet, bidra til kulturell nyskaping og delta i storsamfunnet som naturlige og likeverdige deltakere.

-	Formidling av kunnskap, informasjon og kultur er nøkkelen til økt deltakelse og egenutvikling. De frivillige organisasjonene har bl.a. en viktig rolle som formidlere mellom fagmiljøer og publikum.

-	Møtesteder for samhandling, kulturopplevelser og utfoldelse er nødvendig for å motvirke økende privatisering og ensomhet. Lokalsamfunn må sikres arenaer både for hverdagens møter og samspill - og for festdagens begivenheter.

       Gjennom en målrettet innsats over hele landet skal disse fire ledetrådene knyttes sammen. På veg mot år 2005 vil disse medlemmer at Regjeringen velger ut noen lokale signalprosjekter rundt om i landet som kunne styrke kulturengasjementet, livslang læring og fysisk aktivitet. Disse medlemmer ønsker at det skal satses på et knippe utvalgte steder hvert år og at satsingen tar utgangspunkt i potensialet som finnes i det lokale kulturlivet. Det vises også til ideen om å etablere et nasjonalt nettverk bestående av musikk-, kultur- og kunstskoler. Nasjonalbiblioteket skal være et sentralt knutepunkt i et slikt nettverk. Disse medlemmer viser for øvrig til at ingen partier ga uttrykk for motforestillinger til Regjeringens opplegg ved behandlingen av langtidsprogrammet.

       Disse medlemmer vil hevde at den store utfordringen i framtida vil være å ta vare på de mellommenneskelige relasjonene. Greier vi ikke det nytter det lite å etablere større eller mindre monumenter rundt om i landet. Spesielt viktig er det å skape et bevisst forhold til andre kulturer. Derfor bør de økonomiske midlene i størst mulig grad brukes i tråd med de nevnte ledetrådene og ikke til nye bygg og anlegg som det kanskje i neste omgang vil bli vanskelig å skaffe driftsmidler til.

       Disse medlemmer mener at en gjennom et slikt opplegg vil få en mer målrettet satsing og innenfor de økonomiske rammene som til enhver tid vil være tilstede. En vil også hele tiden ha god kontroll med økonomien også hva angår eventuell framtidig drift, samtidig som forventningspresset holdes lavere og vil være mer oversiktlig. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot etablering av såkalte tusenårssteder når dette ikke målrettes, og vil i stedet etablere tusenårssteder innenfor eksisterende budsjettposter. Det forutsettes at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget ved hvert årsbudsjett med konkrete bevilgninger og forslag til prosjekter som ikke går på bekostning av allerede planlagte prosjekter. Det er videre viktig at disse prosjektene også har en overføringsverdi til andre kommuner og fylkeskommuner og at de dermed vil bidra til et betydelig større løft innen kultursektoren enn forslagene i St.prp. nr. 55 (1997-1998) innebærer.

       Ifølge St.prp. nr. 1 (1997-1998) skulle den nedsatte arbeidsgruppens forslag gjennomgås med sikte på å legge fram for Stortinget endelig forslag til program og budsjett. Disse medlemmer kan ikke se at denne forutsetningen er fulgt opp på tilfredsstillende måte spesielt hva angår den budsjettmessige siden. Dette gjelder i særlig grad tusenårsprosjektene, hvor framtidige driftskostnader og driftsansvar ikke synes gjennomtenkt. Disse medlemmer stiller seg ytterst skeptisk til at Regjeringen i så stor grad skyver de økonomiske problemstillingene foran seg både når det gjelder etablering og drift. Ingen av de foreslåtte prosjektene vil være fullfinansiert med Regjeringens opplegg. Det er ikke tilfredsstillende at Stortinget blir invitert til å gi tilsagn om 280 mill. kroner utover bevilgningen for 1998, uten at det sies noe som helst om hvordan kostnadene skal inndekkes. Departementet har ikke godtgjort at tilsagnsmidlene vil komme i tillegg til dagens ramme for kultursektoren, jf. departementets svar på spørsmål i brev av 28. mai 1998, se vedlegg. At det ved hvert enkelt årsbudsjett vil bli redegjort for hvilke prosjekter som skal gjennomføres og hvordan finansieringen skal løses, kan komme til å innebære svært vanskelige prioriteringssituasjoner. I verste fall kan det gå ut over allerede prioriterte prosjekter og oppgaver. At det er snakk om fordeling over hele 5 år og at det skapes store forventninger om statlig deltakelse både innen offentlig sektor og blant frivillige organisasjoner gjør forholdet enda mer tvilsomt.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med konkret forslag til inndekning av eventuelt tilsagnsbeløp innenfor statsbudsjettet for 1999.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med bevilgningsforslag til markeringen av tusenårsskiftet 2000-2005 i forbindelse med budsjettet for 1999. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Tusenårsskiftet skal markeres fra og med nyttårsaften 1999 (om ca 18 måneder). Det er nødvendig å gå videre i planleggingen av de tiltak/prosjekter m.m. som det er redegjort for i proposisjonen nå for å kunne gjennomføre markeringen på en god måte. Det er ikke mulig å planlegge i detalj uten at finansieringen i hovedsak er sikret. Disse medlemmer vil understreke at dersom planleggingen ikke kan komme i gang, vil det redusere muligheten for en verdig markering og et kulturelt løft for Norge.

       Disse medlemmer viser til at komiteens flertall, som en hovedbegrunnelse for sin avvisning av Regjeringens forslag om å gi tilsagn om tilskudd på 280 mill. kroner for perioden 1999-2005 til Tusenårsselskapet, legger vekt på at det mangler garantier for at tilsagnsmidlene vil komme i tillegg til dagens kulturbudsjettrammer. Bevilgningssystemet gir selvfølgelig ikke et departement, og heller ikke Stortinget, adgang til å garantere størrelsesorden på et bestemt budsjettområde i mange år framover. Dette burde komiteens flertall være klar over.

       Disse medlemmer merker seg for øvrig at Regjeringen vil legge opp til at tusenårsmarkeringen skal innebære et kulturpolitisk løft og vil følge dette opp gjennom bevilgningsforslag i kommende budsjetter.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at det i proposisjonen legges opp til en omfattende satsing i forbindelse med feiringen av tusenårsskiftet, frem mot unionsoppløsningsjubileet i år 2005. Det foreslås en bevilgning på 212 mill. kroner til prosjekter som sannsynligvis vil medføre betydelige driftsutgifter for kommuner og fylkeskommuner som man i dag ikke kjenner omfanget av.

       Disse medlemmer har registrert at Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS er stiftet og at selskapet er påtenkt ansvaret for feiringen.

       Disse medlemmer mener selskapets driftsutgifter må holdes på et minimalt nivå og at planer og organisering av tusenårsfeiringen i størst mulig grad baseres på et samarbeide med det lokale næringsliv og frivillige lag og organisasjoner.

       Disse medlemmer mener det må være opp til hver enkelt kommune og fylkeskommune å utpeke tusenårssteder, dersom de finner dette ønskelig. Disse medlemmer mener det i så fall påligger den enkelte kommune og fylkeskommune å finansiere eventuelle utgifter i forbindelse med dette. Disse medlemmer vil antyde at det kan være fornuftig at dette skjer i fellesskap med lokalt næringsliv og organisasjoner.

       Disse medlemmer ser ikke grunn til å ta stilling til feiring av jubileet for Unionsoppløsningen allerede nå og mener at feiringen av tusenårsskiftet bør begrenses til å omfatte tiden rundt selve årsskiftet.

       Disse medlemmer mener at det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige løft skal skje gjennom den daglige oppbyggingen av vårt samfunn, ikke gjennom en satsing som utløses ved runding av et nytt årtusen - en hendelse som inntreffer uavhengig av vår innsats.

       Disse medlemmer vil overlate til det da sittende Storting å vurdere feiring av unionsoppløsningen - noe som disse medlemmer for øvrig vil vurdere som en mer betydelig begivenhet i vårt lands historie enn runding av tusenårsskiftet.

       Disse medlemmer er positive til en fornuftig og begrenset markering av tusenårsskiftet, men kan ikke se at dette er en statlig oppgave og vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen planlegge statlig deltakelse i nyttårsfeiringen ved tusenårsskiftet innenfor rammen av en bevilgning på 35 mill. kroner. »

Tusenårsmarkeringene: Tusenårshelgen og tusenårsprosjektene

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg målsettingen « Ingen skal være alene » som en positiv ambisjon for Tusenårshelgen. Personlig ansvar for familie, venner og nærmiljø bør være et viktig element i den pågående verdidebatt, og dette bør gjenspeiles i forberedelsene til Tusenårsfeiringen. Flertallet vil derfor utvide målsettingen « Ingen skal være alene » med en utfordring til det private samfunn som kan nå utover tusenårshelgen. « Ingen skal være alene - noen trenger deg ».

       Flertallet mener at satsingen på framtida, barn og unge må være svært viktig i feiringen. Barn og unge bør i større grad gis rom for skapende utvikling. Særlig er det en utfordring å sikre ungdom bedre mulighet til utfoldelse innenfor egne kulturuttrykk. Flertallet er derfor opptatt av at det blir gitt rom for prosjekt som synliggjør ressursene i ungdomskulturen og for utveksling mellom norsk ungdom og ungdom fra andre land.

       Flertallet viser til det som er sagt i proposisjonen om at overgangen til et nytt årtusen ikke bare blir et øyeblikks fest og opplevelse. Flertallet forutsetter derfor at statlige midler ikke blir benyttet til fyrverkeri o.l., noe som for øvrig anses unødvendig. Dette bør overlates til private.

       Flertallet forutsetter at de foreslåtte 280 mill. kroner til Tusenårshelgen, Tusenårsprosjektene og Kirkens markering er en ekstra kultursatsing i perioden 2000-2005 og at disse bevilgningene ikke noe år skal føre til reduksjoner på andre deler av kulturbudsjettet. Flertallet har merket seg at selskapet Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS er etablert og at selskapet får ansvaret for Tusenårsmarkeringen: Tusenårshelgen og Tusenårsprosjektene. Drift av Tusenårsselskapet må, etter flertallets mening holdes på et forsvarlig minstenivå. Planlegging og organisering må i stor grad baseres på eksisterende kompetansemiljø i kommuner og fylkeskommuner, koordinering av samarbeidet med sentrale organisasjoner som Kulturrådet, Kunstnerrådet, Norsk Form, Norsk Kulturforum og Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter (KIM), og på samarbeid med frivillige organisasjoner. Det innebærer også samarbeid med innvandrerorganisasjoner, som må utfordres til egne bidrag. Særlig er det viktig at innvandrere, kunstnere og kulturarbeidere med annen kulturbakgrunn enn den norske gis muligheten til å være aktive deltakere i planleggingsfasen og feiringen. Flertallet vil i den sammenheng peke på viktige innspill fra KIM og Kulturrådet i høringene i komiteen.

       Flertallet har merket seg at tusenårsprosjektene skal stimulere til kreativitet og fylle visse kvalitetskrav. Flertallet er enig i det, men vil peke på at det er viktig at flest mulig får delta og at det derfor ikke må legges opp til byråkratiske søknadsprosedyrer og eksklusive kvalitetskriterier.

       Flertallet vil peke på at det nå haster med å få ut informasjon til kommuner og organisasjoner. Flertallet har merket seg at det i løpet av 1998 vil bli arrangert informasjons- og samarbeidsmøter og idédugnader.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader foran og kan ikke se at det på noen måte er dokumentert at de foreslåtte 280 mill. kroner vil komme som en ekstra kultursatsing i perioden 2000-2005.

Tusenårsstedene

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at tusenårsstedene skal være møteplasser for samhandling, kulturopplevelser og utfoldelse, og at tusenårsstedene skal bygge videre på våre egne historiske og kulturelle verdier, hente inspirasjon fra andre kulturer og representere verdier for framtida. Flertallet er også enig i at tusenårsstedene ikke nødvendigvis må være nye prosjekt, men like gjerne kan være anlegg og naturområder, institusjoner/ museer og kulturmiljøer som blir tatt vare på for framtida. Flertallet har merket seg at forslag til finansiering vil bli lagt fram i budsjettproposisjonene for det enkelte år i perioden 1999-2005.

       Flertallet vil understreke at utvelgelsen av tusenårsstedene må skje i et nært samarbeid mellom de berørte parter og staten, og at både evt. investeringer og driftskostnader avklares på forhånd.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader.

Det nasjonale tusenårssted

       Komiteen viser til at samene er Norges urbefolkning og finner det naturlig at det blir etablert et nasjonalt samisk tusenårssted.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig i at nytt operahus skal være et nasjonalt tusenårssted.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet har merket seg Regjeringen ønske om å reise et operabygg på Vestbanen og markere dette som et nasjonalt tusenårssted. Disse medlemmer støtter dette, og vil påpeke at den sentrale beliggenhet kombinert med den arkitektoniske utfordring, å skape harmoni mellom den vernede og den nyskapende arkitektur gjør dette spesielt egnet som tusenårssted. Disse medlemmer forutsetter at tusenårsstedet kan ferdigstilles innen år 2005.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Sametinget har ønske om Østsamisk museumsanlegg i Neiden som nasjonalt tusenårssted.

Tusenårssteder i fylkene

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at forslag om hvilke prosjekter som skal få status som tusenårssteder i fylkene, etter søknad fra fylkeskommunen, vil bli lagt fram for Stortinget i statsbudsjettene.

       Flertallet er enig i at tusenårsstedene i fylkene skal ha nasjonal kulturell og miljømessig betydning som peker utover det enkelte fylket. Flertallet legger til grunn at utpeking av tusenårssteder i fylkene ikke vil medføre endringer for den etablerte funksjonsfordelingen for driftsutgiftene mellom staten og fylkeskommunene.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter at Rikspolitisk historisk senter på Eidsvoll blir realisert som tusenårssted.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser av proposisjonen at Regjeringen foreslår at Rikspolitisk historisk senter på Eidsvoll blir utpekt som tusenårssted.

       Disse medlemmer synes det er underlig at bevilgningsforslaget ikke legges fram i budsjettet, både fordi bevilgningsforslaget ikke haster i forhold til utbygging i 1998 og fordi en ikke har vurdert den gjeldende funksjonsfordeling.

       Disse medlemmer ber departementet komme tilbake til disse problemstillingene i budsjettproposisjonen for 1999.

Tusenårssteder i kommunene

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at tusenårsstedene i kommunene skal være en lokal møteplass for samhandling, kulturopplevelser og utfoldelse, og skal bidra til å forankre markeringen av tusenårsskiftet hos befolkningen i alle deler av landet. Flertallet viser til St.meld. nr. 4 (1996-1997) der møtesteder for samhandling, kulturopplevelser og utfoldelse omtales som en særlig viktig utfordring for det neste tiåret, og at det i tråd med dette ble foreslått at « I anledning årtusenskiftet vil bli satt i gang en nasjonal « stafett » for utvikling av offentlige rom i kommunene; et torg, en park e.l. der lokal identitet kan uttrykkes og markere et samlingspunkt for aktivitet og samvær ».

       Flertallet mener at det må være opp til den enkelte kommune å bestemme valg av tusenårssted, men at det ved utvelgelsen i tillegg til historisk, kulturell, miljømessig og lokal forankring, bør settes krav til allmenn tilgjengelighet og ivaretakelse av estetiske og miljømessige krav. Flertallet vil peke på at det må etableres ubyråkratiske saksganger, slik flere av høringsinstansene er opptatt av. Det må samtidig bygges videre på den kompetansen som er utviklet gjennom samarbeid mellom Statens Byggeskikkutvalg, Miljøverndepartement, Kulturdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og fylkeskommunene. Flertallet vil tilrå at fylkeskommunene administrerer ordningen, og at tusenårsselskapet må ha en rolle som veileder i utformingen av tusenårsstedene. Flertallet har for øvrig merket seg at Regjeringa vil komme tilbake til utformingen av tilskuddsordningen i budsjettproposisjonen for 1999.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til sine generelle merknader.

Samarbeid med andre land

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg Regjeringens ønske om at det i forbindelse med tusenårsmarkeringen skal satses både nasjonalt og internasjonalt for å gi tusenårsskiftet en verdig ramme, som samtidig skal innebære et løft for Norge utover selve tusenårsskiftet. Disse medlemmer støtter dette.

       Disse medlemmer har merket seg at Norge 2000 AS skal ha kontorfellesskap med selskapet Norge på EXPO 2000 AS for samarbeide om felles prosjekter. Likeledes har disse medlemmer merket seg kontakten med The Millennium Commission i Storbritannia. Disse medlemmer støtter dette, men vil også vise til at utvandringen til Amerika er en viktig del av norsk historie. Disse medlemmer mener at det norske Amerika har hatt, og fremdeles har så stor betydning for Norge, at Tusenårsselskapet også bør etablere kontakt med de organisasjoner i USA som arbeider med tusenårsmarkeringen.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med bevilgningsforslag til markeringen av tusenårsskiftet 2000-2005 i forbindelse med budsjettet for 1999.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen planlegge statlig deltakelse i nyttårsfeiringen ved tusenårsskiftet innenfor rammen av en bevilgning på 35 mill. kroner.

4. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I.

       Stortinget samtykker i at det gis tilsagn om tilskudd på 280 mill. kroner utover bevilgningen for 1998 under kap. 320 post 76 til Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS for perioden 1999-2005 for å markere tusenårsskiftet.

II.

       Stortinget samtykker i at fullmakten for Kulturdepartementet til å gi tilsagn om statstilskudd til nasjonale kulturbygg i 1998 blir økt med 11 mill. kroner, fra 59,4 mill. kroner til 70,4 mill. kroner utover bevilgningen under kap. 320 post 73.

Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den, 12. juni 1998.

May-Helen Molvær Grimstad,	Ågot Valle,	Grethe G Fossum,
leder.	ordfører.	sekretær.

Vedlegg. Brev fra Kulturdepartementet til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 28. mai 1998.

Vedrørende St.prp. nr. 55 (1997-1998) markering av tusenårsskiftet

       Det vises til Familie-, kultur- og administrasjonskomiteens brev av 27. mai 1998 med følgende spørsmål:

Stortinget inviteres i proposisjonen til å gi tilsagn om tilskudd på 280  mill. kroner utover bevilgningen for 1998 under kap. 320, post 76 til tusenårsskiftet/Norge 2000 AS for perioden 1999 til 2005 for å markere tusenårsskiftet. I proposisjonen fremgår det at i 1999 og år 2000 vil det bli foreslått å bevilge i alt 18  mill. kroner over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

1.	Vil denne bevilgningen komme i tillegg til det tilsagnet om 280  mill. kroner, eller er det tenkt at man skal bevilge penger på kulturbudsjettet som skal disponeres av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet?

2.	Kan kulturministeren garantere at bevilgningen til tusenårsskiftet kommer i tillegg til kulturbudsjettet?

3.

Kulturdepartementet ønsker en fullmakt for å gi tilsagn om et statstilskudd til nasjonale kulturbygg i 1998, og at denne økes med 11  mill. kroner fra 59,4  mill. kroner til 70,4  mill. kroner utover bevilgningen under kap. 320, post 73. Gjenspeiler revidert nasjonalbudsjett for 1998 denne økningen i bevilgningen?

Ad spørsmål 1

       Det statlige tilskuddet på 18  mill. kroner til Kirkens markering av tusenårsskiftet er forutsatt dekket innenfor den totale tilsagnsrammen på 280  mill. kroner, jf. tabelloppstillingen under pkt 4.1, side b, i proposisjonen. Det tas sikte på å bevilge nevnte tilskudd over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett, og slik at formell tilskuddsmottaker vil være selskapet Tusenårsskiftet - Norge 2000 AS. Tilskuddet på 18  mill. kroner vil derved utgjøre en integrert del av det samlede tilskuddet på 280  mill. kroner som må ytes selskapet i perioden 1999-2005 for å oppfylle den statlige tilsagnsforpliktelsen. Selskapet vil videreformidle nevnte 18  mill. kroner til Kirkens markering.

Ad spørsmål 2

       Gjennom Stortingets tilsagnsvedtak på 280 mill. kroner vil selskapet Tusenårsskiftet - Norge 2000 AS få et krav overfor staten på til sammen 280 mill. kroner. Dette forhindrer selvfølgelig ikke at regjering og Storting kan legge ønskete premisser for hvordan bevilgningene skal anvendes. Det legge si proposisjonen opp til at statens forpliktelse overfor selskapet skal bli innfridd i perioden 1999-2005 ved særskilte bevilgninger over statsbudsjettet. De årlige tilskuddene til selskapet vil bli foreslått bevilget ut over en særskilt post på Kulturdepartementets budsjett (bortsett fra tilskuddet til Kirkens markering som vil bli bevilget over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett, jf. spørsmål 1.) Dette vil gjøre det fullt mulig å skille mellom bevilgningene til selskapet og øvrige bevilgninger på Kulturdepartementets budsjett når regjering og Storting skal foreta sine årlige budsjettavveininger.

       Innenfor vårt bevilgningssystem er det for øvrig ikke adgang for en kulturminister til å garantere en bestemt utvikling i kommende års kulturbudsjetter.

Ad spørsmål 3

       Denne økningen i tilsagnsrammen refererer seg til byggeprosjektet « Rikspolitisk historisk senter på Eidsvoll », jf. avsnitt 3.5 i proposisjonen. Hovedtyngden av byggearbeidet vil foregå i årene 1999-2000. Det vil ikke være behov for midler til prosjektet i 1998 utover tidligere tildelte beløp, og det har derfor ikke vært nødvendig å foreslå tilleggsbevilgninger i forbindelse med revideringen av statsbudsjettet for 1998.