Proposisjonen gjelder innlemmelse i EØS-avtalen
av Europaparlaments- og rådsdirektiv 97/5/EF
om pengeoverføringer på tvers av landegrensene.
Ved EØS-komiteens beslutning nr. 1/98
av 30.januar 1998 ble Europaparlaments- og rådsdirektiv
97/5/EF av 27.januar 1997 om pengeoverføringer på tvers
av landegrensene tatt inn i EØS-avtalen. Direktivet vil
gå inn i avtalens vedlegg IX om finansielle tjenester og
vedlegg XIX om forbrukervern. Fordi gjennomføringen i norsk
rett krever lovendring ble EØS-komiteens beslutning fattet
med forbehold om Stortingets samtykke.
EØS-komiteens beslutning nr. 1/98
og Europaparlaments- og rådsdirektiv 97/5/EF
følger som trykt vedlegg til proposisjonen i norsk versjon.
EØS-komiteens beslutning innebærer
at direktivets bestemmelser, med enkelte tekniske tilpasninger,
vil være bindende også for EFTA-statene.
Formålet med direktivet er å ivareta
interessene til forbrukere samt små og mellomstore bedrifter
i forbindelse med betalinger over landegrensene, samt å bidra til å effektivisere
slike betalingssystemer slik at forholdene ligger til rette for å nå intensjonene
bak opprettelsen av det indre markedet i EØS-området.
Direktivet får anvendelse på pengeoverføringer
på tvers av landegrensene innenfor EØS-området
i EØS-statenes valutaer og i ECU på inntil motverdien
av 50000 ECU, dvs. om lag NOK410000. Direktivet gjelder ikke overføringer
der en finansinstitusjon eller en lignende institusjon er oppdragsgiver.
Etter direktivets artikkel 3 skal institusjonene
i en lettfattelig form stille bestemte opplysninger om vil-kårene
for pengeoverføringer på tvers av landegrensene
til rådighet for sine faktiske og potensielle kunder. Opplysningsplikten
omfatter bl.a. tiden overføringen vil ta, beregningen av
provisjoner og gebyr og veks-lingskurser som vil bli anvendt. Ved
effektuering av betalingsoppdrag skal kundene etter direktivets
artikkel4 få oppgitt eksakte opplysninger om bl.a. over-føringsbeløpets
opprinnelige størrelse, summen av alle gebyrer og provisjoner
og om valuteringsdato.
Direktivets artikkel 6 regulerer tidsrammen
for pengeoverføringer på tvers av landegrensene.
Dersom ikke annet er avtalt, skal en overføring være
godskrevet kontoen til mottakers institusjon ved slutten av den
femte bankdagen etter datoen for aksept av oppdraget. Dersom overføringen
ikke er fremme innen femdagersfristen, eventuelt en avtalt frist,
skal oppdragsgiveren ha krav på rentekompensasjon.
Artikkel 6 fastsetter videre at overført
beløp, dersom ikke annet er avtalt, skal være
godskrevet mottakers konto senest dagen etter at beløpet
er kommet fram til mottakers institusjon. Dersom dette ikke skjer,
skal institusjonen ha plikt til å betale rentekompensasjon.
Direktivets artikkel 7 fastsetter at betalingen,
dersom ikke annet er avtalt, skal overføres uavkortet til mottaker.
Utgangspunktet er således at omkostningene ved overføringen
skal bæres av oppdragsgiveren.
Artikkel 8 fastsetter at dersom en pengeoverføring ikke
blir gjennomført, er institusjonene i utgangspunktet forpliktet
til uten videre å erstatte overføringsbeløpet,
begrenset oppad til 12500 ECU, dvs. om lag NOK102500.
Etter artikkel 10 er statene forpliktet til å påse
at det finnes hensiktsmessige og effektive klageordninger for avgjørelser
knyttet til betalingsoverføringer. Direktivet understreker
i denne forbindelse at det så vidt mulig skal gjøres
bruk av eksisterende ordninger.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere
for EØS-komiteens beslutning.
Det er for tiden ingen norsk lovgivning som
særskilt regulerer pengeoverføringer på tvers
av landegrensene.
I proposisjonen er det redegjort nærmere
for forholdet til norsk rett.
Regjeringen tar sikte på å fremme
en odelstingsproposisjon om lov om finansavtaler og finansoppdrag senest
våren 1999. Utkast til forskriftsbestemmelser om grenseoverskridende
betalingsoverføringer vil på vanlig måte
bli sendt på høring til berørte instanser.
Direktivet gjelder forholdet mellom finansinstitusjoner
og deres kunder, og innlemmelse vil dermed ikke få noen økonomiske
eller administrative konsekvenser for det offentlige.
Direktivets regler om kostnadsdelingen mellom institusjonene
kan samlet sett ikke antas å få vesentlige økonomiske
konsekvenser for finansinstitusjonene.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere
for administrative og økonomiske konsekvenser av innlemmelse
av direktivet.
I Norge har man nasjonalt lagt vesentlig vekt
på behovet for en nærmere lovregulering av finansavtaler og
finansoppdrag, herunder betalingsformidling. Dette var også bakgrunnen
for Banklovkommisjonens utredning. Et vesentlig siktemål
med dette lovarbeidet er å sikre forbrukernes interesser
i forbindelse med ulike former for finansavtaler og finansoppdrag.
Direktivet om pengeoverføringer på tvers
av landegrensene inneholder regler som i nokså stor grad
er parallelle til reglene om betalingsoverføring i Banklovkommisjonens
lovforslag. I tillegg inneholder direktivet en regulering av enkelte
særlige forhold som foreligger ved grenseoverskridende
betalingsoverføring. Fra en norsk synsvinkel kan en tilpasning
til direktivet langt på vei sees som en naturlig forlengelse
av det nasjonale lovarbeidet som allerede pågår.
Samtidig innebærer direktivet at man oppnår en
harmonisering av regelverket innenfor hele EØS-området.
Forordningen har vært sendt på høring
til Justis-departementet og Finansdepartementet. En bredere høring
av direktivteksten har ikke vært ansett som nødvendig.
Justisdepartementet og Finansdepartementet finner at direktivet
om pengeoverføringer på tvers av landegrensene
ivaretar norske interesser på en tilfredsstillende måte
og tilrår at EØS-komiteens beslutning om å ta
direktivet inn i EØS-avtalen godkjennes. Utenriksdepartementet
slutter seg til dette.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Berit
Brørby Larsen, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet,
Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti,
Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn,
fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra
Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og fra Tverrpolitisk Folkevalgte,
Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens utkast til
innstilling ble 2.november 1998 oversendt utenrikskomiteen. Utenrikskomiteen har
4.november 1998 i brev til komiteen avgitt følgende uttalelse:
«Utenrikskomiteen har ingen merknader til
finans-komiteens enstemmige utkast til innstilling.»
Komiteen viser til
proposisjonen og til det som står foran og rår
Stortinget til å gjøre slikt
v e d t a k :
Stortinget gir samtykke til godkjenning av EØS-komiteens
beslutning nr. 1/98 av 30.januar 1998 om endring av EØS-avtalens
vedlegg IX (Finansielle tjenester) og vedlegg XIX (Forbrukervern),
jf. vedlegg 1 til St.prp. nr. 84 (1997-98).
Oslo, i finanskomiteen, den 6. november 1998.
Lars Gunnar Lie, |
Terje Johansen, |
Siv Jensen, |
leder. |
ordfører. |
sekretær. |