Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Her finner du de nyeste sakene om hovedtemaet finans. For å finne eldre saker velg sakstype eller et av undertemaene.
Foto: Bård Løken/NN/Samfoto/NTB scanpix.
Temaet omfatter saker om aksjer, aksjegevinstbeskatning, aksjefond, aksjeloven, avgifter, banker, beskatning, finansdebatt, forsikring, konkurranseforhold, kredittpolitikk, ligningsvesen, nasjonalbudsjettet, Norges bank, priser, prisregulering, skatteavtaler, skattefradrag, skattelover, skatter, statsbudsjettet, statsregnskapet, toll, verdipapirhandel m.m.
Om kva strakstiltak den nye statsråden vil gjere for at Noreg skal vinne att tilliten som eit attraktivt land å investere i, og for å skalere og bygge nye teknologi- og startup-bedrifter i nødvendig omfang for å fylle verdiskapingsgapet etter oljen
Om hvordan statsråden vil sikre økt bruk av innovative anskaffelser i offentlig sektor, og hvordan kan virkemiddelaktørene bedre støtte næringsutvikling gjennom mer innovative innkjøp
Om hvilke konkrete initiativ regjeringen har tatt overfor EU for å sørge for at Norge ikke behandles som et tredjeland i forbindelse med nye beskyttelsestiltak, og hvilke svar har regjeringen mottatt.
Om hvordan statsråden vurderer utviklingen i lederlønninger i finansnæringen, og om staten vil bruke sin eierposisjon i DNB for å sikre større moderasjon.
Om statsråden vil måtte reservere seg mot EUs nye energipakke for å oppfylle Arbeiderpartiets krav om nasjonal kontroll over utenlandskabler.
Hvis jeg har samme inntekt i kroner og øre, men alt jeg skal kjøpe, blir dyrere, har jeg i praksis blitt fattigere. Det er helt logisk, og det gjelder uansett om jeg er et menneske eller om jeg er et sykehus. Men når jeg ser på sykehusbudsjettet til regjeringen, blir jeg usikker på om regjeringen har forstått denne helt enkle logikken, for i årets reviderte nasjonalbudsjett oppjusterer regjeringen den forventede prisveksten fra 2,2 til 3,5 pst. Det er mye, det er 50 pst. høyere prisvekst, eller 1,3 prosentpoeng, om du vil, og når strikken allerede er strukket veldig langt, så merkes det. I Stavanger, på det nybygde sykehuset, har de ikke råd til skittentøykurver. I stedet ligger håndklær og brukt arbeidstøy og flyter på gulvet i det som egentlig skal være en steril sone. Og det er for få folk, ansatte må springe på jobb og gå med dårlig samvittighet for det de ikke rekker å gjøre. Når prisene stiger, vil denne skrustikken skrus enda hardere til. Alt blir dyrere, samtidig som pengebevilgningen forblir den samme. I praksis er dette et skjult budsjettkutt til sykehusene, det er et reelt kutt, selv om det nominelt er samme sum. Men det er jo ingen naturlov at sykehusbudsjettene må kuttes bare fordi prisene stiger mer enn det man har forventet. Faktisk finnes det en enkel løsning, noe statsministeren har gjort tidligere når det samme skjedde: I revidert budsjett i 2013 valgte man å kompensere sykehusene for den prisveksten. Er statsministeren enig i at dette i realiteten er et kutt til sykehusene, og er statsministeren villig til å kompensere det for å sikre sykehusene en god økonomi?
Nye SIFO-tall viser at hverdagen fortsatt er dyr for mange familier her i landet. Mat, klær og transport – det meste har gått opp, men ett viktig unntak finnes: Barnehagene har blitt billigere. Det merkes for familiene, for kutt i regningen merkes på kontoen. Denne uka har vi hørt KrFU-lederen si at hun aldri ville sendt en ettåring i barnehage, og hun kaller det en syk kultur. Det er hennes rett å mene det, men for ganske mange foreldre er ikke spørsmålet om man har lyst til å levere i barnehagen. Spørsmålet er om man kan gå på jobb, betale regningene og samtidig vite at ungen har det trygt og godt. Barnehage er en viktig investering i ungene våre og i likestilling, i lek, språk, vennskap, læring og trygghet, men også muligheten til å jobbe. For 20 år siden var det en helt annen situasjon, da manglet det plasser. Det var lange køer, men vi klarte å løse det. Vi sikret full dekning, lovfestet rett til barnehageplass for alle, og nå er også prisen historisk lav etter revidert-forhandlingene med SV i fjor. Neste steg burde være åpenbart: personell. Det må være nok folk på jobb, for de ansatte, både i barnehage og SFO, gjør en veldig viktig jobb, men de trenger flere kollegaer, mer tid med ungene og en arbeidsdag de kan stå i over tid. Er statsministeren enig i at det neste, etter historiske steg for både plass og pris, må være nok personell, bedre bemanning i barnehage og SFO? Revidert kan være en mulighet til å fortsette det løftet vi har begynt på, med å sikre toppet bemanning – nok voksne på jobb.
Både statsministeren og jeg har vært så heldig og fått lov til å besøke et veldig flott industriområde ved Hønefoss, Follum. Der har det vært industri i godt over 100 år. Norske Skogs virksomhet der ble lagt ned i 2012, og så har det kommet nye aktører som vil lage industri der, med full kraft. Det er helt konkrete planer om å gjennomføre den største investeringen i norsk treforedlingsindustri på mange tiår. Det er privat kapital, det er aktører som ønsker å bygge – alt ligger til rette. Det er snakk om ca. 750 000 kubikk med tømmer. Det er et voldsomt tall, men det er ca. 17 000 vogntog, for å gjøre litt mer billedlig. Det er store, store mengder. I dag går den ressursen til Sverige og skaper arbeidsplasser og verdiskaping der. Det transporteres fra norske skoger til Sverige, og det er der den store foredlingen skjer. Norge blir en råvareleverandør, og vi får ikke de arbeidsplassene og ringvirkningene som vi ønsker. Statsministeren var i et storslagent møte med Viken Skog og Billerud i 2022. Statsministeren lovpriste initiativet; han sa det var kjempebra, nyskapende, noe av det mest urnorske. Han sa: Her er ressursene, og det vil være veldig trist om disse ressursene ikke blir utnyttet. Dessverre er situasjonen nå, på grunn av langdryghet og veldig streng tolkning av et vanndirektiv, at tillatelsen ennå ikke er blitt gitt. Den ene aktøren, den svenske, har reist. Den norske aktøren er der fortsatt. Mitt spørsmål til statsministeren er: Er han fortsatt begeistret for dette prosjektet, og når kommer tillatelsen?
-ekvivalenter. Det slutter heller ikke der, for ved framleggelsen av statsbudsjettet for 2026 hadde gapet økt til 13,3 millioner tonn, og nå, i RNB, har det økt med ytterligere 500 000 tonn, til 13,8 millioner tonn. På to år har vi gått fra påstander om overoppfylling til kollaps i klimapolitikken. Alt dette skjer samtidig med at Arbeiderpartiet i den samme perioden ikke har fremmet ett eneste nytt tiltak som ikke ble varslet i den klimaplanen Venstres klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn la fram i januar 2021, og som Stortinget sluttet seg til. Ikke bare har Arbeiderpartiet latt være å innføre nye tiltak, de har heller svekket de eksisterende. Den eneste reelle satsingen er kjøp av tvilsomme klimakvoter i Aserbajdsjan og andre tilsvarende land. Resultatet er mindre omstilling i Norge, men mer i utlandet, et mindre konkurransedyktig norsk næringsliv og mindre forutsigbarhet for norske bedrifter. Hva har skjedd med partiet som skulle la klimaet være rammene for all politikk, men som i stedet har latt all annen politikk ramme klimaet? Hvordan synes statsministeren det går med oppfyllelsen av klimamålene han selv har satt?
Om hvorfor departementet ikke har oversikt over hvilke sluttbrukergrupper som ikke har bestilt Norgespris i områder det åpenbart har vært lønnsomt å ha Norgespris, og om regjeringen er tilfreds med at Norgespris ikke kommer alle til gode.
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Amalie Gunnufsen, Haagen Poppe, Mahmoud Farahmand og Aleksander Stokkebø om likere strømpriser og et sterkere forbrukervern
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Oda Indgaard og Frøya Skjold Sjursæther om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen
Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga
Revidert nasjonalbudsjett 2026
Endringer i verdipapirhandelloven (europeiske grønne obligasjoner) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 243/2025 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/2631
Endringer i verdipapirhandelloven mv. (lettelser i prospekt- og verdipapirregelverket) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2024/2809
Endringer i finansmarkedslovgivningen (etablering av felles europeisk tilgangspunkt) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 303/2025, 304/2025 og 305/2025
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Hans Andreas Limi, Bård Hoksrud, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Tom Staahle om endringer i engangsavgiften for kjøretøy
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Hans Andreas Limi, Bård Hoksrud, Bengt Rune Strifeldt, Silje Hjemdal, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Erlend Wiborg om rammebetingelser for entusiastkjøretøy
Riksrevisjonens undersøkelse av Bane NORs eiendomsvirksomhet