Sametinget har avgitt sin årsmelding
til departementet om Sametingets virksomhet i 1997. Årsmeldingen inneholder
en redegjørelse for Sametingets politiske virksomhet, Sametingsvalget
1997, Sametingets forvaltningsmessige oppgaver, samt økonomiske
og administrative konsekvenser.
Etter §1-3 i sameloven skal Sametingets årsmelding oversendes
Regjeringen. Regjeringen legger meldingen frem for Stortinget hvert år.
Meldingen vil således være et viktig styringsinstrument
når de sentrale styresmaktene skal behandle samiske spørsmål.
Det er Regjeringens siktemål at Regjeringens melding
til Stortinget hvert fjerde år skal inneholde en mer grundig
og prinsipiell drøfting av statsmyndig-hetenes samepolitikk.
Dette skjedde sist i St.meld.
nr. 41 (1996-97)
og tilleggsmelding St.meld. nr. 18 (1997-98).
I stortingsmeldingen tar Regjeringens sikte
på å gi en tilbakemelding på de saker
Sametinget tar opp i sin årsmelding og de saker Sametinget
har behandlet i 1997.
Sametinget har over flere år, både
i forbindelse med enkeltsaker og i årsmelding- og prinsippmeldingsammenheng,
vist til mangel på reell tilbakemelding fra sentrale myndigheter
på grunnleggende problemstillinger som tinget reiser. Tinget
har etterlyst en grundig drøfting fra regjering og storting
på fundamentale spørsmål om samepolitikken
og forholdet mellom sentrale myndigheter og Sametinget som folkevalgt
organ.
I årsmelding for 1996 (vedtatt 5.februar
1996) fremmer tinget i kap. 5 Sametingets fremtidige utfordringer
og muligheter. Her reises prinsipielle betraktninger om retten til
selvbestemmelse, om det materielle grunn-laget for samisk kulturutøvelse,
norsk og internasjonal rettsutvikling og påfølgende
praktiske konsekvenser for samepolitikken i Norge. I St.meld. nr. 41
(1996-97) Om norsk samepolitikk, er de prinsipielle utfordringene
for norsk urfolkspolitikk sett i lys av den internasjonale rettsutvikling
som har funnet sted det siste tiår, ikke grepet fatt i
og drøftet av Regjeringen.
For Sametinget er det derfor viktig at Regjeringen vurderer
egen oppfølging av Sametingets vedtak og initiativ i årsmelding-
og prinsippmeldingsammenheng. Sametinget ser behovet for at Regjeringens
prinsippmelding, i tillegg til det tilbakeskuende perspektiv og
beskrivelse av nåsituasjonen, bærer større
preg av respondering på de forslag og problemstillinger
tinget fremmer når det gjelder fremtidige utfordringer
for det samiske samfunn.
I likhet med urfolk verden over har samene hevdet,
og vil hevde, at retten til selvbestemmelse også gjelder verdens
urfolk, og dette må anerkjennes av verdenssamfunnet. For samene
innebærer dette rett til å bestemme over egen kultur, samfunnsliv
og egne områder. Av dette følger det at grunnprinsippet i forholdet
mellom samer og ikke-samer, er at en forhandler seg frem til enighet
og gjensidige avtaler mellom våre folks representative organer.
Dette grunnprinsippet må fastslås i lovs form.
Grunnprinsippet må også legges
til grunn for Sametingets myndighet og ansvar, i tråd med
retten til selvbestemmelse, og tingets rolle som den sentrale premissleverandør
i samepolitikken. Det må foretas en helhetlig gjennomgang
av folkerettens regler for urfolks rettigheter med sikte på å få en
harmonisering og oppdatering av norsk lov. Et alternativ er at en
på generelt grunnlag inkorporerer tiltrådte konvensjoner
i norsk lov.
Den fremtidige samepolitiske utviklingen er
sådan nært knyttet opp mot urfolksutviklingen
internasjonalt. Sametinget vil i samarbeid med Sametinget i Finland og
Sverige fortsatt være en aktør i arbeidet på FN-nivå og øvrige
internasjonale fora der en finner det hensiktsmessig. Samarbeidet
med andre urfolk er her grunnleggende. På nasjonalt nivå må dette
ivaretas ved at Sametinget er representert i offisielle statlige
delegasjoner. Sametinget skal jevnlig gi tilbakemelding på Norges oppfølging
av konvensjoner som berører urfolk. Her er ILO-konvensjonen
nr. 169 og Konvensjon om biologisk mangfold sentrale. Samarbeidet
i arktisk med Arktisk Råd som sentral institusjon, skal
styrkes. De samiske folkevalgte organ innehar også et ansvar
for å gi Barentsregionsamarbeidet et nødvendig
urfolksinnhold. Kontakt og samarbeid med samer på russisk
side, samt andre urfolk i regionen, danner vesentlige utfordringer
for Sametinget. Samtidig foregår det en rekke prosesser
internasjonalt på miljøområdet som Sametinget
vil delta i.
For å møte fremtidige utfordringer
og å løfte samiske spørsmål
opp på et norsk og internasjonalt nivå, betinger
dette et bredt og aktivt samarbeid mellom de samiske folkevalgte
organ. Sametingene er i ferd med å utvikle Samisk parlamentarisk
råd til det organ som blant annet skal håndtere
en "felles samisk utenrikspolitikk". Gjennom etableringen og utvikling
av et sekretariat, vil en effektivisere det nordisk samiske samarbeidet,
og forholdet til samene på russisk side. Samisk parlamentarisk
råd vil styrke det samlede samiske engasjement internasjonalt.
Sametingene i Finland, Sverige og Norge har
samtidig inngått en avtale om et felles samisk språksamarbeid.
Dette er en naturlig konsekvens av den reelle språksituasjonen
i disse landene.
Sametinget ser frem til utforming av en mest
mulig lik samepolitikk i de nordiske land. Samekonvensjonen som
er under utvikling, skal skape rammer for en harmonisering av samepolitikken
mellom landene. Sametinget ser behovet for at dette arbeidet prioriteres
og fremskyndes.
Samlet sett bidrar utfordringene på det
internasjonale og nordiske plan behov for økte ressurser
politisk og administrativt.
Den samepolitiske utviklingen nasjonalt vil
på kort sikt være knyttet opp mot oppfølgingen
av Samerettsutvalgets innstilling om naturgrunnlaget for samisk kultur
(NOU 1994:7). Dette vil legge bånd på betydelige
ressurser i tinget. Behovet for økt samisk kompetanse på de
fleste samfunnsområder danner en av de største
utfordringene for Sametinget og norske myndigheter i fremtiden.
En positiv utvikling på språk- og utdanningssiden
er i denne sammenheng avgjørende. Dette medfører
også behov for økonomiske ressurser.
En sametingsplan skal utarbeides for inneværende periode.
Det ligger store utfordringer i å følge opp og finne
midler til oppfølging av tingets plankonsept på en rekke
områder. Handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder
skal settes ut i livet. Tingets språkplaner, Samisk jordbruksplan,
Samisk forskningsplan, utredning om samiske kulturhus, bibliotek
og infotjeneste samt tiltak på en rekke andre vesentlige
områder skal munne ut i konkrete tiltak. Tinget vil arbeide
for at Sosial- og helsedepartementets Plan for helse- og sosialtjenester
til den samiske befolkning i Norge (NOU 1995:6) følges
opp på en tilfredsstillende måte. Oppfølging
av Fiskeridepartementets innstilling fra Samisk fiskeriutvalg vil
også legge bånd på ressurser i fremtiden.
Sametinget må sikre at informasjonen
om Sametinget og samiske forhold skjer på samiske premisser,
og i takt med utviklingen generelt i og utenfor det samiske samfunn.
Det må derfor tilføres økonomiske midler
og en offentlig samisk informasjonstjeneste.
Det foreligger behov for en betydelig økning
av de økonomiske redskaper tinget rår over på finansieringssiden.
Dette er nødvendig for å skape gode rammevilkår
for samisk kultur- og næringsutøvelse. I tillegg foregår
det en kontinuerlig prosess med å skape gode rammevilkår
for forvaltningen av midlene som bevilges over statsbudsjettet.
Sametingets forvaltningsorganer er fortsatt under oppbygging. For å sikre
forsvarlig forvaltning i henhold til god forvaltningsskikk, er det nødvendig
at organene gis reelle muligheter for dette. Samtidig må de
fysiske rammevilkårene for tingets virksomhet bedres. Planene
for etablering av et verdig sametingsbygg skal realiseres.
Utviklingen siden 1994 viser at tingets reelle økonomi
ikke er styrket, på tross av økende oppgaver og engasjement. Økt
ansvar og virksomhet i Sametinget, har på ingen måte
blitt fulgt opp tilsvarende budsjettmessig.
Sametinget ser ut fra dette behov for at sentrale
myndigheter foretar en grunnleggende vurdering av tingets virksomhet,
sett i lys av de økonomiske rammevilkår tinget
rår over. En positiv holdning, og en reell vilje til å sikre
og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv for fremtiden,
må følges opp i praktisk politikk. Økt innsats
på det samiske området, vil uansett ikke være av
en slik størrelse at det på noen måte
vil forrykke eller true den økonomiske situasjonen i Norge.
For å følge opp og ivareta
de behov som eksisterer i det samiske samfunn, er det derfor nødvendig
med en kraftig oppjustering av tingets budsjett og til øvrige samiske
tiltak. Sametinget foreslås en økning på 27,6mill.
kroner på tingets budsjett, samt vel 60mill. kroner på andre
budsjettposter utenfor sametingssystemet for 1999.
I et eget underkapittel i meldingen presenteres
sentrale saksområder som Sametinget og Sametingsrådet har
behandlet i løpet av året. De fleste av disse
sakene er kommentert av Regjeringen i meldingen, se kap. 1.4. nedenunder.
Regjeringen viser til at Sametinget i sin årsmelding har
understreket at samene vil hevde retten til selvbestemmelse. Sametinget
har ikke gitt noen nærmere definisjon på hva de
mener med denne retten. Slik Regjeringen forstår det vil
kjernen i denne retten måtte være at samene innenfor
det nasjonale rammeverket i størst mulig grad skal kunne
styre utviklingen av det samiske samfunnet, både hva gjelder
det materielle kulturgrunnlaget, retten til å overføre
kultur fra generasjon til generasjon, retten til å formulere
og målbære egne ønsker og å representere
seg selv.
Når det gjelder Sametingets rett til
selvbestemmelse over egen kultur og samfunnsliv, er dette også et
mål for Regjeringen. På denne bakgrunn har det
fra Sametingets opprettelse vært en kontinuerlig prosess
for overføring av myndighet fra departementene til Sametinget.
Regjeringen har i St.meld. nr. 18 (1997-98) tillegg til St.meld.
nr. 41 (1996-97) understreket at Regjeringen har som målsetting å gi
Sametinget større politisk innflytelse i saker som er av
spesiell interesse for den samiske befolkningen, slik som skolepolitikk, næringsutvikling,
språk og kultur.
Når det gjelder samenes rett til selvbestemmelse
over landområder, er dette behandlet i Samerettsutvalgets innstilling.
Regjeringen vil vurdere forhold omkring samenes rett til selvbestemmelse
over egne landområder i denne sammenheng. ILO-konvensjon
nr. 169 om urbefolkninger er en viktig faktor i vurderingen av Samerettsutvalgets
innstilling.
Sametinget har videre i sin årsmelding
understreket at grunnprinsippet i forholdet mellom samer og ikke-samer,
er at en forhandler seg frem til enighet og gjensidige avtaler mellom
våre folks representative organer og at dette grunnprinsippet
må fastsettes i lovs form. Det kommer imidlertid ikke klart
fram hva Sametinget legger i en slik forhandlingsrett.
ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger har
i art. 6 bestemmelser om regjeringenes konsultasjon med urbefolkningenes
representative organer. Konvensjonen understreker at konsultasjonene
skal foregå i beste hensikt og med den målsetting å oppnå enighet
om eller tilslutning til de foreslåtte tiltakene.
I meldingen vises det til at Sametinget skal
være hovedaktør i utviklingen av det samiske samfunnet. Det
er imidlertid på det rene at den øvrige samfunnsutviklingen
i Norge legger rammer for utviklingen av det samiske samfunnet.
Sametinget har derfor en viktig rolle som premissleverandør
og som rådgivende organ overfor myndighetene. For at Sametinget
i størst mulig grad skal kunne påvirke denne utviklingen
er det av avgjørende betydning at det legges opp til et
nært samarbeid mellom Sametinget og Regjeringen. Målet
med et slikt samarbeid må være å komme
frem til ordninger hvor Sametinget i størst mulig grad
skal kunne ha innflytelse på utviklingen av det samiske
samfunnet, samtidig som Regjeringen opprettholder den nødvendige grad
av den helhetlige faglige myndighet på sitt ansvarsområde.
Et mål med samarbeidet må videre være
at Sametinget etterhvert må få større
avgjørelsesmyndighet i saker som angår den samiske
befolkning. Samtidig er det viktig å sikre Sametinget innflytelse
på de generelle samfunnsprosesser i Norge som også vil legge
rammer for det samiske samfunnet. Først og fremst bør
dette gjøres ved at Sametinget kommer inn i prosessen i
utviklingen av de forskjellige politikkområdene så tidlig
som mulig. Regjeringen vil arbeide for å utvikle et nærmere
samarbeid med Sametinget med sikte på å øke
Sametingets mulighet til innflytelse på de prosesser som
direkte berører det samiske samfunnet eller i stor grad
setter rammer for utviklingen av dette.
Et sentralt område for samarbeid mellom
Regjeringen og Sametinget er budsjettprosessen. Regjeringen vil
etablere faste møter på politisk nivå mellom
Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet, og øvrige
berørte departementer. Det ble avholdt møter mellom
kommunal- og regionalministeren og sametingspresidenten, og mellom
kulturministeren og sametingspresidenten, 27.januar 1998. På disse møtene
ble Sametingets prioriteringer for neste års budsjett drøftet.
For å styrke utviklingen av en helhetlig
samepolitikk og Sametingets innflytelse på denne utviklingen
er det av avgjørende betydning med god samordning mellom fagdepartementene.
Ut fra denne erkjennelse har Regjeringen den 12.januar 1998 opprettet
et eget statssekretærutvalg for samiske spørsmål.
Statssekretær-utvalget ledes av statssekretæren
for samepolitiske saker i Kommunal- og regionaldepartementet. Utvalget har
hittil hatt 4 møter. Statssekretærutvalget vil
være et viktig forum for diskusjon om større prinsipielle
samepolitiske saker som Regjeringen behandler. En hovedoppgave for
utvalget er å arbeide for å skape et mest mulig
helhetlig rammeverk for samepolitikken.
Et annet viktig instrument i Regjeringens bestrebelse mot
en bedre samordning av samepolitikken er utnevnelsen av en egen
statssekretær for samiske saker. Gjennom statssekretærens
arbeid har Kommunal- og regionaldepartementet løpende kontakt
med politisk ledelse i fagdepartementene om samepolitiske saker.
Regjeringen legger stor vekt på samordning
av samiske saker også i budsjettsammenheng, og har etablert
nye prosedyrer for behandling av samiske saker. Samiske saker fremmes
samlet til Regjeringens budsjettkonferanser, og Regjeringens samepolitikk
og bevilgninger til særlige samiske tiltak skal gis en
samlet omtale i Kommunal- og regionaldepartementets St.prp. nr.
1. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for å initiere
og samordne de nødvendige prosesser i denne sammenheng.
Sametingsvalget ble avviklet samtidig med stortingsvalget
15.september 1997. Det endelige resultat av sametingsvalget var
klart først 11 dager etter at valget var gjennomført.
Kommuner som tar imot få stemmer til sametingsvalget har
påpekt at det apparat som må bygges opp for å motta
og holde valgoppgjør for disse få stemmene er
svært ressurskrevende. Kommunal- og regionaldepartementet
er derfor enig med Sametinget i at det er grunn til å vurdere
valgreglene før neste sametingsvalg.
I januar 1998 sendte Kirke-, utdannings- og
for-skningsdepartementet ut høringsbrev om presiseringer av
prinsipper og retningslinjer for opplæringen i grunnskolen
etter det samiske læreplanverket. Departementet arbeider
nå med de endelige formuleringene av de nevnte presiseringer.
Det er oppnevnt et utvalg som skal utrede samisk lærerutdanning.
Samisk utdanningsråd, Sametinget og Samisk høgskole
har hver foreslått tre medlemmer. Mandatet for utredningsgruppa
er nå fastsatt.
Den 3.april 1998 fremmet Regjeringen Ot.prp.
nr. 46 (1997-98) Om lov om grunnskolen og den vidare-gåande
opplæringa (opplæringslova). Regjeringens forslag
til nye lovbestemmelser for samisk opplæring bygger i stor
grad på Opplæringslovutvalgets forslag til bestemmelser.
– I Ot.prp.
nr. 46 (1997-98) blir det foreslått at betegnelsen same
og samisk distrikt skal defineres på en utvetydig måte
med referanse til sameloven. Adjektivet og språkbenevnelsen
samisk blir foreslått å omfatte alle de tre samiske
hovedspråkene i Norge. Den individuelle retten til opplæring
i samisk språk for samiske elever foreslås utvidet
til å gjelde hele landet både i grunnskolen og
i den videregående skolen. Kommunene kan etter lovforslaget
gi forskrift om at alle i grunnskolealderen i samiske distrikter
skal ha opplæring i samisk språk. I kommuner utenfor
samiske distrikter vil etter lovforslaget krav fra minst ti elever
gi rett til opplæring i og på samisk. Denne retten
har de så lenge det er minst seks elever igjen i gruppen.
– Lovforslaget innebærer
at Sametinget skal få fullmakt til å fastsette
det samiske innholdet i læreplanverket for grunnskolen
og fastsette læreplaner i samiske språkfag og
de særlige samiske fagene i videregående opplæring
(duodji og reindrift) innenfor rammer for tids- og ressursbruk som
er fastsatt av departementet. Når det gjelder læreplaner
for andre fag enn samisk for elever som har samisk i fagkretsen,
foreslås det at Sametinget i samarbeid med departementet
skal utarbeide utkast til planer som Kirke-, utdannings- og for-skningsdepartementet
skal fastsette.
– Myndighetsoverføring
til Sametinget vil kreve administrativ kapasitet og pedagogisk fagkompetanse.
Departementet vil overføre sekretariatet for Samisk utdanningsråd
til Sametinget. Samisk utdanningsråd vil bli nedlagt fra
samme tidspunkt.
Fra midten av 80-tallet har det innefor rammen
av samarbeidsforumet "Conference of Circumpolar North Ministries
of Education" funnet sted regelmessige samlinger for utdanningsministrene
i nordområdene (Canada, Alaska, Grønland, Norge,
Finland og Russland). Konferansen har hovedsakelig fokusert på utdanning
for urfolksgrupper i nordområdene, og har bl.a. resultert
i etableringen av et nettverk av høgskoler i de aktuelle
land (Consortium of Small Colleges), der også Samisk høgskole
deltar.
Våren 1998 vil det første
kullet samiske sykepleiere bli uteksaminert av Samisk høgskole,
desentralisert fra Høgskolen i Finnmark avd. Hammerfest.
Høsten 1998 vil det bli tatt opp et nytt kull til samisk
sykepleier-utdanning desentralisert til Kautokeino.
Kulturdepartementet vil sette igang et arbeid
med en stortingsmelding om museum, bibliotek og arkiv. Departementet
vil legge opp til et nært samarbeid med Sametinget i dette
arbeidet.
Over Sametingets budsjett ble det i 1997 avsatt
1,5 mill. kroner til samisk forlagsdrift. Tilskuddet er ment som
et bidrag til utgivelse av skjønnlitteratur på samisk og
for å sikre utgivelse av slik litteratur på et
område der salgstallene vanligvis er lave. Det er imidlertid
viktig at produksjonen av skjønnlitteratur på samisk
blir fulgt opp av et tilfredsstillende salgs- og distribusjonsapparat.
Aktiv bruk av samisk språk står
sentralt i den videre utvikling av samisk kultur. Samisk orddatabank
har en viktig oppgave når det gjelder utviklingen av terminologi.
Dette er et arbeid som krever kontinuerlig oppfølging og
videreføring.
Sentralt i utviklingen av den samiske kultur
står kunstnerne. De tilskuddsordninger som finnes under Sametinget
og på statsbudsjettet for øvrig, er viktige bidrag
for å gi kunstnerne et økonomisk grunnlag å arbeide
ut fra. Påvisningen av manglende ressurser er et forhold
både Sametinget og statsmyndigheten for øvrig
har merket seg.
Kulturdepartementet ser det som viktig at det
finner sted et samarbeid mellom samer i alle land når det
gjelder den samiske språkutviklingen. På den måten
hindres en utvikling der språkene i de ulike land går
i forskjellig retning. Det felles nordiske språksamarbeidet som
er satt i gang, og der også samene i Russland er med, må i
denne omgang ses som et positivt tiltak.
Møteplasser er viktig for kulturell
utfoldelse og utvikling. Dette gjelder ikke minst innen området samisk
kultur. Sametinget har utarbeidet en samlet plan for samiske kulturbygg
der dette er et sentralt moment. I sin vurdering av statlige investeringstilskudd
til samiske kulturbygg vil derfor Kulturdepartementet legge Sametingets
plan til grunn og fremme forslag i overensstemmelse med Sametingets
prioriteringer.
I St.meld. nr. 41 (1996-97) Om norsk samepolitikk ble
det foreslått at forvaltningsansvaret for statstilskuddene
til Samisk musikkfestival, Beaivvãs Sãmi Teáhter,
Samisk spesialbibliotek og De Samiske Samlinger overføres
til Sametinget. Stortinget sluttet seg til forslaget under behandlingen
av St.meld. nr. 41 (1996-97) og St.meld. nr. 18 (1997-98). Kulturdepartementet vil
ta initiativ til å drøfte disse overføringene
med Sametinget.
Landbruksdepartementet vil understreke at en
snarlig reintalltilpasning i Finnmark vil være nødvendig
for å sikre et biologisk mangfold og det materielle grunnlaget
for reindriftsnæringen i disse områdene.
Staten og Norske Reindriftssamers Landsforbund avsluttet
forhandlingen om den nye reindriftsavtalen i mars 1998. Reindriftsavtalens økonomiske
ramme er opprettholdt uendret med 75mill. kroner.
I tillegg er partene enige om å disponere
i alt 9mill. kroner til engangstiltak. Av dette bevilges 5mill.
kroner over statsbudsjettet, mens 4mill. kroner dekkes av omdisponeringer
innenfor eksisterende avtalerammer.
Engangstiltakene er delvis rettet mot å avhjelpe
situasjonen for reindriften i Finnmark og Troms etter krisevinteren
1996-97, og delvis for å avhjelpe situasjonen for enkelte
driftsenheter i Troms, Nordland, og Sør-Trøndelag/Hedmark
etter flere år med vedvarende tap. Det avsettes også 4,5
mill. kroner til dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet
i reinkjøtt for slaktesesongen 1998-99.
Det foreslås videre at produksjonstilskudd
skal falle bort for driftsenheter der eieren har alderspensjon. Dette
gjøres for å stimulere til tidligere generasjonsoverganger.
Norske Reindriftssamers Landsforbund framsatte
5. desember 1997 krav om at det må avklares nærmere hvordan
situasjonen som har oppstått i de sørsamiske områdene
etter Høyesteretts dom i Aursundensaken vil bli fulgt opp
fra myndighetenes side, og at det må nedsettes en reindriftslovkommisjon
for en generell gjennomgang av reindriftslovgivningen.
I samråd med Kommunal- og regionaldepartementet la
Landbruksdepartementet frem et opplegg for håndtering av
situasjonen i sørområdene og for revisjon av reindriftsloven.
I meldingen er det redegjort for hvordan situasjonen etter
Aursundendommen forutsettes håndtert.
Når det gjelder spørsmål
om endringer i reindriftsloven som berører de grunnleggende
rettighetsspørsmål for næringen, forutsetter
Landbruksdepartementet at disse vurderes i forbindelse med videreføring
av Samerettsutvalgets arbeid. Det er imidlertid mye som taler for
at en mer begrenset revisjon av loven, som berører forvaltningen
og de mer interne forhold i næringen, er ønskelig
og nødvendig. Landbruksdepartementet har derfor kommet
til at det nedsettes et utvalg med mandat å gjennomgå reindriftsloven
med sikte på å revidere de bestemmelser som gjelder
styringen og forvaltningen av reindriften og regulering av de interne
forhold i reindriften.
Fiskeridepartementet vil med det første
legge fram en stortingsmelding om strategier for fremtidig utvikling
av norsk fiskerinæring. Oppfølgingen av innstillingen
fra Samisk fiskeriutvalg vil bli behandlet i denne.
Sametingets barne- og ungdomsplan ble behandlet
i Sametinget høsten 1997. Planen vil bli et viktig redskap
for oppfølging av Barneombudets kartleggingsprosjekt av
levekår og livssituasjon for samiske barn og unge, og NOU
1995: 6 "Plan for helse- og sosialtjenester i den samiske befolkning
i Norge". Disse utredningene har kartlagt dagens situasjon, og peker
på forhold og foreslår tiltak som det vil være
naturlig å følge opp gjennom en helhetlig barne-
og ungdomsplan.
Barne- og ungdomsplanen inneholder forslag til
tiltak på følgende områder: Identitetsskapende
arbeid, utdanning, helse og sosiale tjenester, media, ungdomsorganisasjoner,
kultur, religion, næring og forskning. Planen vil bli et
viktig bidrag til bedring av samiske barns oppvekstkår,
spesielt når det gjelder barn og ungdom utenfor kjerneområdet
i Finnmark. Barne- og ungdomsplanen vil også kunne bli
et redskap som klargjør mål og bidrar til nødvendig
samarbeid mellom ulike forvaltningsnivå.
Det gis et særskilt tilskudd til samiske
barnehager. Tilskuddet kommer i tillegg til det ordinære
statstilskuddet og skal dekke de ekstrautgifter et samisk barnehagetilbud
medfører. Målet med tilskuddsordningen er å sikre
at samiske barn i barnehagene får utvikle og styrke sitt
samiske språk og kulturgrunnlag.
Departementet igangsatte høsten 1997
en evaluering av det samiske tilskuddet.
Det er foreslått at særskilt
tilskudd til samiske barnehager skal overføres til Sametinget,
men tidspunktet for overføringen er foreløpig
ikke avklart.
Samisk utdanningsråd er fra 1994 styrket
med en egen fagkonsulent på barnehageområdet.
Dette har gitt Samisk utdanningsråd nødvendig
kompetanse og muligheter for å arbeide nærmere
med utfordringer på barnehagefeltet. For Barne- og familiedepartementet og
fylkesmennene er Samisk utdanningsråd et rådgivende
organ i samiske barnehagespørsmål.
Samisk utdanningsråd har i 1997 fått
200000kroner til utviklingsarbeid i barnehager.
Kvinnene innen reindriften har på en del områder
i dag ikke oppnådd den nødvendige likestilling. En viktig målsetting
for Regjeringen er derfor å styrke samiske kvinners situasjon i
reindriften, slik at de yrkesmessig likestilles med menns yrkesaktivitet innenfor
næringen. På denne bakgrunn har avtalepartene i forbindelse med
reindriftsavtalen 1998-99 ønsket å synliggjøre kvinnenes verdiskapende
arbeid i reindriften ved at det gis et ekstra produksjonstilskudd på
22500 kroner til driftsenheter hvor begge ektefellene deltar aktivt
i reindriften. For ytterligere å styrke kvinnene innen reindriften,
vil det bli opprettet en kvinnekonsulentstilling ved Reindriftsforvaltningen
i Alta.
Sosial- og helsedepartementet vil avklare organisatoriske
og administrative forhold vedrørende oppfølgingen
av NOU 1995: 6 "Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske
befolkning i Norge" gjennom en dialog med Sametinget, jf. årsmeldingens
pkt. 2.1.3.
Sosial- og helsedepartementet ønsker
fra 1999 å overføre øremerkede tilskuddsmidler
til opplæringstiltak, forsøks- og utviklingsarbeid
m.m. til Sametinget. Fra høsten 1998 vil dette bli forberedt
gjennom over-føring av midler til en saksbehandlerstilling
ved Sametinget, som vil bistå Sametinget i oppfølgingen
av NOU 1995:6.
Regjeringen vil utarbeide en handlingsplan for
oppfølgingen av NOU 1995:6 for perioden 1998-2001. Denne
vil berøre flere departementers ansvarsområder, men
arbeidet forankres i Sosial- og helsedepartementet.
I forhold til den helse- og sosialfaglige oppfølging vil
Sametinget og dets organer ha en rådgivende rolle overfor
Sosial- og helsedepartementet.
Regjeringen er opptatt av de problemer prostitusjon medfører
i Finnmark. Politiet i Finnmark, spesielt i Vardø politidistrikt,
har lagt ned et stort arbeid for å kontrollere dette. Men politiets
innsats må tilpasses det faktum at kjøp og salg av seksuelle tjenester
ikke er straffbart i Norge. Spørsmålet om å kriminalisere prostitusjon
og/eller kjøp av seksuelle tjenester, ble vurdert av Seksuallovbruddutvalget.
Utvalget gikk ikke inn for kriminalisering. Utredningen har vært
på høring, og saken er nå til vurdering i Justisdepartementet.
Nærings- og handelsdepartementet finner
ikke grunn til å kommentere Sametingets oppfatning av forslaget til
ny minerallov da dette ikke er et forslag utarbeidet av departementet,
men av et utvalg nedsatt av departementet. Forslaget er således
et selvstendig forslag fremmet av Minerallovutvalget.
Departementet finner imidlertid grunn til å kommentere
nærmere Sametingets uttalelse om at de finner det påfallende
at Minerallovutvalget ble nedsatt så lenge Samerettsutvalgets
mandat ikke var oppfylt.
Lovverket knyttet til mineraler er til dels
gammelt, fragmentert og uoversiktlig, og det har lenge vært behov
for å foreta en gjennomgang med tanke på samling
av regelverket i en lov og nødvendige forandringer for å bringe
regelverket mer i pakt med nåtidens behov. Det ble derfor
ansett nødvendig å sette i gang dette lovarbeidet
i 1993. Pga. forholdet til samiske interesser ble det oppnevnt en
representant fra Sametinget (Otto Jebens) til Minerallovutvalget.
Forholdet til samiske spørsmål utgjorde en begrenset
del av arbeidet med ny minerallovgivning, og departementet fant
det ikke forsvarlig å utsette dette omfattende arbeidet
til Samerettsutvalgets utredning var fremlagt bl.a. fordi tidspunktet
for dette var usikkert.
Nærings- og handelsdepartementet arbeider
med en egen proposisjon om ny minerallov. Departementet tar sikte
på at spørsmål omkring mineralutvinning
i samiske områder skal reguleres gjennom egne forskrifter.
Nærings- og handelsdepartementet vil opprette dialog med
Sametinget vedrørende utformingen av forskriften.
Sametinget deltar i oppfølging av konvensjonen
om biologisk mangfold gjennom deltakelse i den norske delegasjonen
på internasjonale møter. Miljøverndepartementet
mener dette er svært positivt og viktig for andre urfolk.
Sametinget fremholder at det biologiske mangfoldet danner
det materielle kulturgrunnlaget også for samene som urfolk
og minoritet, og at sikring av det materielle grunnlaget er den
beste forutsetning for å kunne drive kulturvern. Sametinget
har videre vist til at samisk høsting av ressursene er
i seg selv et vern av det biologiske mangfoldet.
Miljøverndepartementet vil bemerke at samspillet mellom
kultur og natur er viktig. For å kunne bevare det som er grunnlaget
for kulturen - naturen - må utøvelse av samisk kultur skje på en
måte som ikke ødelegger naturgrunnlaget, jf. utstrakt bruk av snøscooter
og barmarks-kjøretøyer. Når det gjelder høsting av ressursene, har reinbeiter
vært - og er - overbeitet, og er eksempel på at samisk høsting av
ressursene ikke alltid verner det biologiske mangfoldet. Høsting
av ressursene skal være bærekraftig, dvs at høstingen må skje innenfor
naturens tålegrense. I denne sammenhengen vil det være viktig å bygge
på samisk kunnskap og tradisjoner.
Samisk kulturminneråds virksomhet er
nå under evaluering og rapport fra evalueringen vil foreligge
i løpet av sommeren 1998. Rapporten vil danne grunnlag
for Miljøverndepartementets videre arbeid med Samisk kulturminneråd.
En nordisk arbeidsgruppe med representanter
fra regjeringene og sametingene i Finland, Sverige og Norge har
i perioden desember 1996-juni 1998 drøftet grunnlag og
behov for en nordisk samekonvensjon.
En enstemmig arbeidsgruppe anbefaler at det
så snart som mulig etableres et nordisk samarbeid der man
får et organisert politisk samarbeid på nordisk
nivå. En erklæring bør danne grunnlag
for opprettelsen og oppfølgingen av samarbeidet. Arbeidsgruppen
har kommet med forslag til hvordan det nordiske samarbeidet i samiske
spørsmål kan organiseres.
Det bør være to nivåer
på dette samarbeidet:
I tillegg nedsettes det ekspertutvalg/komiteer
etter behov.
Den nordiske arbeidsgruppen har utført
et forberedende arbeid for den videre prosess med sikte på en nordisk
samekonvensjon. En enstemmig arbeidsgruppe konstaterer at arbeidet
med en nordisk samekonvensjon er viktig og at det bør føres
videre. Arbeidsgruppen presiserer at det er grunnlag og behov for
en nordisk samekonvensjon. På bakgrunn av dette anbefaler
arbeidsgruppen at det arbeides videre med sikte på en nordisk
samekonvensjon. En mulig måte å gjøre
dette på, er å utpeke et ekspertutvalg som arbeider
videre med spørsmålet, og utreder dette nærmere før
man eventuelt nedsetter et forhandlingsutvalg.
Sametingspresidentene vedtok på møte
den 3.november 1997 at Samisk parlamentarisk råd først formelt
kan oppnevnes den 24.februar 1999. Frem til da vil sametingspresidentene
fungere som styre for dette samarbeidet.
Sametingene har opprettet et fellesprosjekt
for å planlegge etableringen av Samisk parlamentarisk råd. Prosjektet
har sekretariat i Kautokeino. Regjeringen ser utviklingen av Samisk
parlamentarisk råd å være av stor betydning
for utviklingen av det felles samiske samfunnet. Utviklingen av
et Samisk parlamentarisk råd vil også gi nye muligheter
for samarbeid mellom Sametingene og nordiske organer.
Det er viktig å se spørsmålet
om Samisk parlamentarisk råd i sammenheng med det øvrige
samarbeidet som foregår på nordisk plan omkring
samiske spørsmål.
Norge har påtatt seg en rekke forpliktelser
i forhold til de internasjonale konvensjoner og andre instrumenter
Norge har ratifisert. Her er først og fremst Norges forpliktelser
i forhold til bestemmelsene i ILO-konvensjon nr. 169 sentrale. Norge
er videre aktive i arbeidet med FNs urfolkserklæring. Det
er på det rene at utviklingen i det internasjonale samfunnet,
og spesielt Norges aktive rolle i denne utviklingen forplikter Norge
i forhold til gjennomføringen av sin samepolitikk. Videre
er det klart at gjennomføringen av de forpliktelser Norge
har påtatt seg gjennom ratifisering av internasjonale konvensjoner
vil være av betydning for utviklingen av forståelsen
av disse konvensjonene internasjonalt.
Sametinget understreker for øvrig behov for
en forsterket satsing på urfolksamarbeid innenfor Arktisk Råd, Konvensjonen
om biologisk mangfold og Agenda 21. Utenriksdepartementet vil understreke
at utgifter til reisevirksomhet som følge av et økt internasjonalt
engasjement fra samisk side, naturlig bør dekkes over budsjettmidler
som er øremerket til samiske formål og som disponeres av Kommunal-
og regionaldepartementet.