Sammendrag

I brev av 5. august 1998 til Stortingets presidentskap viser Ombudsmannen for sivile tjenestepliktige til at Justis- og politidepartementet med umiddelbar virkning har endret begrepene sivile tjenestepliktige og sivil tjenesteplikt til hhv. sivile vernepliktige og sivil verneplikt.

Stortinget har anvendt de samme benevnelsene som departementet på henholdsvis Ombudsmannsnemnda og Ombudsmannen for sivile tjenestepliktige. Med sikte på å fortsette den samsvarende praksis foreslås at også Stortinget foretar en endring som nevnt når det gjelder benevnelsen for de to nevnte organer. Ombudsmannen og Ombudsmannsnemnda er underlagt Stortinget, og en endring av benevnelsene bør innarbeides i Stortingets instruks for de to organer.

Det blir også foreslått at uttrykket «komitéregula-tivet» blir endret til «utvalgsregulativet» som er dagens benevnelse i Statens Personalhåndbok.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, og fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, viser til Innst. S. nr. 177 (1995-96) jf. St.meld. nr. 22 (1995-96) om sivil tjenesteplikt, der det fremgår at siviltjenesten skal være en del av den alminnelige verneplikten. Dette er bl.a. kommet til uttrykk gjennom følgende vedtak fattet i Stortinget under behandlingen av saken angående målformulering for siviltjenesten:

«Stortinget ber Regjeringa leggja følgjande målformulering til grunn for siviltenesta:

Siviltenesta er ein del av den alminnelege verneplikta. Den skal vera vernerelatert i høve til fredsskapande arbeid og i høve til å førebu mannskapa på ein mogleg beredskapssituasjon. Det bør leggjast vekt på konfliktførebyggjande, fredsbevarande og samfunnsnyttig arbeid i tenesta.»

Flertallet viser videre til at departementet på bakgrunn av Stortingets behandling av stortingsmeldingen har vedtatt å endre begrepene «sivil tjenesteplikt» og «sivile tjenestepliktige» til «sivil verneplikt» og «sivile vernepliktige».

Flertallet er enig i denne endringen, og slutter seg til forslaget fra Ombudsmannen for sivile vernepliktige om at begrepene også bør endres i instruksen for Ombudsmannsnemnda. Flertallet viser for øvrig til sine merknader i Innst. O. nr. 23 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Tor Nymo, viser til sine merknader i Innst. O. nr. 23 (1998-99) der det fremgår at disse medlemmer går imot en omlegging av begrepsbruken fra «tjenestepliktig» til «vernepliktig». Disse medlemmer vil derfor stemme imot forslaget til endringer i instruksens § 1, § 2 andre punktum, §§ 4 til 6, samt i instruksens overskrift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vektlegger at det er betydelig forskjell på å avtjene militær verneplikt og sivil tjenesteplikt. Militærnekting og pasifisme bør fortsatt være mindre velansett i Norge, og begrepene bør være mer nyansert enn hva departementet legger opp til. Disse medlemmer mener det er høyst påkrevd at begrepene «militær verneplikt» og «sivil tjenesteplikt» også skal brukes i fremtiden.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til det som står over og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

«Instruks for Ombudsmannsnemnda for sivile tjenestepliktige» fastsatt ved Stortingets vedtak av 20.februar 1957 med senere endringer av 18.juni 1992 og 19.mai 1994 endres til «Instruks for Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige» og skal lyde:

Instruks for ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige

§1.

Ombudsmannsnemnda skal bidra til å sikre de almenmenneskelige rettigheter for de sivile vernepliktige.

§2.

Ombudsmannsnemnda består av 7 medlemmer som velges av Stortinget for 4 år om gangen. Et av medlemmene velges som formann og benevnes Ombudsmannen for sivile vernepliktige. Han forestår den daglige virksomheten. Ombudsmannen er årslønnet. De øvrige medlemmer tilkommer godtgjørelse etter utvalgsregulativet.

§3.

Nemndas oppgave er å behandle spørsmål som angår:

• a) husrom, bekledning og redskaper,

• b) maten, dens tillagning, porsjonenes størrelse etc.,

• c) alminnelig undervisnings- og velferdsarbeid,

• d) mannskapenes økonomiske og sosiale rettigheter,

• e) den daglige tjenesten og forhold for øvrig som angår mannskapene.

§4.

Saker av generell og prinsipiell art skal forelegges nemnda. I slike saker bør nemnda innkalle en representant for de sivile vernepliktige. Denne representant skal velges av og blant de sivile vernepliktige etter regler som fastsettes av nemnda i samråd med Justis- og politidepartementet. Andre saker som blir tatt opp behandles av Ombudsmannen. Ombudsmannen kan henvende seg til de myndigheter han finner det naturlig å ta saken opp med. Han kan forlange alle opplysninger og har rett til å få utlånt de dokumenter som måtte foreligge.

§5.

Rett til å ta opp saker med Ombudsmannen og Ombudsmannsnemnda har den enkelte sivile vernepliktige og tillitsmannsutvalgene.

§6.

Stortinget og Justis- og politidepartementet kan forelegge for nemnda til uttalelse saker av betydning for de vernepliktige.

§7.

Nemnda sender hvert fjerde år beretning om sin virksomhet til Stortinget, gjenpart av beretningen sendes Justis- og politidepartementet. For øvrig kan nemnda om den finner det nødvendig sende innberetning til Stortinget om enkelte saker.

§8.

Nemnda holder sine møter så ofte den finner det nødvendig.