1.1 Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, lederen Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til at Riksrevisjonen gjennom Dokument nr. 3:2 (1998-99) fortsetter praksisen med å redegjøre for statsrådens (departementets) forvaltning av statens interesser i selskaper, banker, m.v.

Komiteen påpeker at målet for Riksrevisjonens kontroll er å ta standpunkt til om statsråden har utøvet sin oppgave som forvalter av statens interesser i selskaper, banker m.v i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Komiteen ser viktigheten av at Riksrevisjonen i den forelagte form følger opp statens interesser.

Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen for 1997 har tatt opp prinsipielle spørsmål vedrørende Statens lånekasse for utdanning, NRK AS, Statens skogplanteskoler AS, Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS, Arcus AS, Olivin AS, Telenor AS og Medinnova SF.

Komiteen vil i de følgende kapitler kommentere enkelte av sakene som er omhandlet i dokumentet. Når det gjelder de øvrige sakene i Dokument nr. 3:2 (1998-99) slutter komiteen seg uten ytterligere bemerkninger til Riksrevisjonens vurderinger og konklusjoner.

1.2 Kulturdepartementet

1.2.1 Norsk rikskringkasting AS (NRK AS)

NRK ble omdannet fra stiftelse til statlig heleid aksjeselskap 30.april 1996 og har som formål å drive allmennkringkasting i radio og fjernsyn og virksomhet som har sammenheng med dette.

NRK AS kan med samtykke fra generalforsamlingen opprette datterselskaper eller delta i andre selskaper som driver annen type virksomhet enn allmennkringkasting.

Konsernregnskapet omfatter morselskapet NRK AS og det heleide datterselskapet NRK Aktivum AS som ble stiftet 25.april 1997 med formål å utvikle forretningsmessig virksomhet med basis i morselskapets potensiale.

Konsernet NRK AS hadde i 1997 samlede inntekter på 2636 mill. kroner hvorav kringkastingsavgiften utgjorde 2457 mill. kroner. Årets resultat for konsernet viste et underskudd på 145,9 mill. kroner.

Statsråden har i beretningen karakterisert det som bekymringsfullt at NRK AS ikke har oppfylt målsettingen om nullresultat for perioden 1996 og 1997. Det er en forutsetning at årsresultatet for 1998 og årene framover skal gjøres opp i balanse.

Til orientering:

Sponsorinntekter 1997

I St.meld. nr. 42 (1993-94) Kringkasting og dagspresse 1993 m.v., jf. Innst. S. nr. 190 (1994-95) anfører departementet:

«[...]at sponsinga ikkje skal utgjere meir enn 1 pst. av dei samla inntektene til NRK, og at maksimalt halvparten av sponsormidlane bør kome frå næringslivet."

Totale sponsorinntekter i 1997 var 26,6 mill. kroner, eller 1,0 pst. av brutto omsetning. Offentlig og privat sponsing utgjorde henholdsvis 8,1 mill. kroner og 18,5 mill. kroner.

Riksrevisjonen har i brev av 24.august 1998 til Kulturdepartementet bedt om departementets vurdering av at NRK heller ikke i 1997 har fulgt opp forutsetningene om at maksimalt halvparten av sponsormidlene bør komme fra næringslivet.

Kulturdepartementet konstaterer at NRKs sponsorinntekter fra næringslivet utgjorde en større andel enn forutsatt i 1997 og finner ikke dette tilfredsstillende. Departementet vil ta kontakt med NRK med sikte på at målsettingene for sponsorinntektene etterleves.

Kulturdepartementet gjør oppmerksom på at departementet i et høringsnotat om sponsing i kringkasting har foreslått å oppheve prinsippet om at maksimalt en prosent av NRKs driftsinntekter skal komme fra sponsing.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet ikke finner det tilfredsstillende at sponsorinntekter utgjorde en større andel enn forutsatt i 1997.

Riksrevisjonen har for øvrig ikke merknader til statsrådens forvaltning.

1.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det i den trykte årsrapporten til NRK for 1997 fremgår at de totale sponsorinntekter i 1997 var 26,6 mill. kroner, og at offentlig og privat sponsing utgjorde henholdsvis 8,1 mill. kroner og 18,5 mill. kroner. Komiteen har merket seg at NRK med dette heller ikke for 1997 har fulgt opp forutsetningene om at maksimalt halvparten av sponsormidlene bør komme fra næringslivet, jf. St.meld. nr. 42 (1993-94) og Innst. S. nr. 190 (1994-95). Komiteen registrerer at departementet i sitt svarbrev til Riksrevisjonen av 17. september 1998 svarer at dette ikke er tilfredsstillende, og at departementet vil ta kontakt med NRK med sikte på at målsettingene for sponsorinntektene heretter etterleves. Komiteen har for øvrig merket seg at departementet i et høringsnotat om sponsing i kringkastingen har foreslått å oppheve prinsippet om at maksimalt en prosent av NRKs driftsinntekter skal komme fra sponsing.

1.3 Nærings- og handelsdepartementet

1.3.1 Arcus AS

Arcus AS ble skilt ut fra A/S Vinmonopolet 1.januar 1996 og har som formål å drive import, eksport, produksjon, lagring og distribusjon av alkoholholdige drikker og andre varer samt virksomhet som står i forbindelse med dette, samt å eie andeler i andre selskaper som driver slik virksomhet.

Konsernregnskapet omfatter holdingselskapet Arcus AS og de heleide datterselskapene Arcus Produkter AS og Vectura AS.

Konsernets driftsresultat viste i 1997 et underskudd på 12,8 mill. kroner. Konsernet fikk et årsoverskudd på 27,8 mill. kroner etter at ytterligere 38,4 mill. kroner er inntektsført av den opprinnelige omstillingsavsetningen på 226 mill. kroner som selskapet fikk i forbindelse med fisjonen i A/S Vinmonopolet.

Nærings- og handelsdepartementet er ikke fornøyd med Arcus-konsernets driftsresultat på minus 13 mill. kroner for 1997. Styret i Arcus angir som en hovedårsak til det svake resultatet at enkelte omstillingstiltak som er iverksatt, først vil få effekt i 1998 og 1999.

Med bakgrunn i EØS-avtalens forbud mot ulovlig statsstøtte åpnet EFTAs overvåkingsorgan ESA høsten 1996 en undersøkelse av den norske stats verdsettelse av Arcus-gruppen. Saken er pr. 21.oktober 1998 ikke ferdigbehandlet av ESA.

Til orientering:

Bruken av omstillingsmidler

I Dokument nr. 3:4 (1997-98) orienterte Riksrevisjonen om at bruken av omstillingsmidler i Arcus AS fortsatt var til vurdering i Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen tok i brev av 13. mai 1998 til Nærings- og handelsdepartementet opp om behovet for omstillingsmidler har vist seg å bli mindre enn det man la til grunn ved opprinnelig avsetning, og i tilfelle hvor stor andel dette utgjør.

Departementet opplyser i brev av 17.juni 1998 at Arcus AS har anvendt ca. 75 mill. kroner av den opprinnelige avsetningen. Det samlede behov for omstillingsmidler har vist seg å være mindre enn opprinnelig antatt og ubrukte omstillingsmidler tilbakeføres og tillegges egenkapitalen. Det vil deretter bli vurdert om hele eller deler av denne tilbakeføringen skal trekkes ut av selskapet og omgjøres til for eksempel lånekapital.

Riksrevisjonen har merket seg at behovet for omstillingsmidler har vist seg å være mindre enn opprinnelig antatt. Riksrevisjonen har bedt om å bli orientert når det er tatt endelig stilling til behandlingen av tilbakeførte omstillingsmidler. Riksrevisjonen forutsetter videre at det blir gitt en sluttevaluering av bruken av omstillingsmidler, herunder departementets vurdering av bruken av de tilbakeførte/inntektsførte omstillingsmidler i forhold til de forutsetninger som lå til grunn for tildeling av midlene.

Som et ledd i saksbehandlingen tilskrev komiteen 12. januar 1999 departementet for å få nærmere redegjort for status når det gjelder konklusjonen i EFTAs overvåkningsorgan ESAs undersøkelser av den norske stats verdsettelse av Arcus-gruppen. Komiteen ba videre redegjort for hvorvidt departementet nå har konkludert vedrørende bruken av de tilbakeførte/inntektsførte omstillingsmidler i forhold til de forutsetninger som lå til grunn for tildeling av midlene. Departementet svarte i brev av 18. januar 1999 at ESAs beslutning nå var til behandling i departementet og at man i samråd med Regjeringsadvokaten ville vurdere saken og utarbeide et svar til ESA innen fristen 3. februar 1999. Departementet redegjorde nærmere for dette i sitt brev til komiteen av 10. februar 1999 hvor departementet bl. a. opplyste at ESAs vedtak av 3.desember 1998 ikke skal bringes inn for EFTA-domstolen. Vedlagt departementets svarbrev fulgte også kopi av departementets svarbrev av 3.februar 1999 til ESA, samt pressemelding av 3.februar 1999. Brevene og pressemeldingen følger som vedlegg til innstillingen.

1.3.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Nærings- og handelsdepartementet ikke er fornøyd med Arcus-konsernets driftsresultat på minus 13 millioner kroner for 1997, og at dette resultatet ikke tilfredsstiller de lønnsomhetsmål som er stilt for konsernet bl.a. i St.prp. nr 11 (1995-96) om endringer i statsbudsjettet for 1995 under enkelte kapitler under Sosial- og helsedepartementet. Komiteen har videre merket seg at styret i Arcus begrunner det svake resultatet med at enkelte omstillingstiltak som er iverksatt først vil få effekt i 1998 og 1999. Når det gjelder EFTAs overvåkingsorgan ESAs undersøkelser av den norske stats verdsettelse av Arcus-gruppen vil komiteen vise til departementets svarbrev til komiteen av 18. januar 1999 og 10. februar 1999 som følger vedlagt. Komiteen konstaterer at departementet har besluttet at ESAs vedtak av 3. desember 1998 ikke skal bringes inn for EFTA-domstolen. Komiteen har for øvrig merket seg departementets redegjørelse når det gjelder videre tiltak i henhold til omstillingsmidler m.v. i Arcus AS. I denne sammenheng vil komiteen understreke at når det gjelder bruken av omstillingsmidler i Arcus A/S forutsetter komiteen at departementet gir en sluttevaluering av bruken av omstillingsmidler, herunder departementets vurdering av de tilbakeførte/inntektsførte omstillingsmidler i forhold til de forutsetninger som lå til grunn for tildelingen av midlene.

1.4 Samferdselsdepartementet

1.4.1 Telenor AS

Telenorkonsernet består av mer enn 100 hel- eller deleide aksjeselskaper.

Konsernets driftsinntekter var i 1996 på 25,5 mrd. kroner, en økning på 3,3 mrd. kroner fra året før. Årets resultat for konsernet ble et overskudd på 1,2 mrd. kroner. Det er i regnskapet for 1997 avsatt 570 mill. kroner i utbytte til staten. Virksomheten i Telenor Nett, Telenor Privat og Telenor Installasjon er skilt ut i egne selskaper pr. 1.januar 1997.

De gjenværende eneretter innen telesektoren ble avviklet 1.januar 1998. Styret opplyser i sin beretning at Telenor i 1997 har inngått avtaler om samtrafikk med Telia, Tele2 og Global One. Det er innledet forhandlinger med en rekke andre aktører om samtrafikk.

Til orientering:

Telenors AS" engasjement i Nordic Shopping Channel

I henhold til St.meld. nr. 21 (1995-96) Om Telenor AS, jf. Innst. S. nr. 132 (1995-96) skal ikke Telenor ha strategiske eierposisjoner innenfor selskaper som driver programvirksomhet.

Telenor Link, et datterselskap til Telenor AS er aksjonær i Nordic Shopping Channel. Riksrevisjonen har i brev av 12.januar 1998 bedt om departementets vurdering av om Telenors eierposisjon i Nordic Shopping Channel ligger innenfor de rammene som er forutsatt.

Samferdselsdepartementet svarer i brev av 10.februar 1998 at:

«[---] Samferdselsdepartementet kan ikke se at en telekjøpkanal som Nordic Shopping Channel i en mediepolitisk sammenheng er så viktig at det skulle tilsi at Telenor ikke kan ha en strategisk eierposisjon i selskapet.»

Etter ordlyden i St.meld. nr. 21 (1995-96) skal Telenor AS ikke ha strategiske eierposisjoner innenfor selskaper som driver programvirksomhet i Norge, jf. også St.meld. nr. 17 (1997-98) og Innst. S. nr. 123 (1997-98). Det er grunn til å stille spørsmål ved om departementet i siste melding til Stortinget burde ha omtalt spørsmålet om Telenor kan ha eierposisjoner i selskaper som ikke er viktige i mediepolitisk sammenheng.

Myndighetsutøvelse i statsaksjeselskaper

I 1997 var det samtaler mellom Telia AB og Telenor AS med tanke på mulige samarbeidsformer, eventuelt en sammenslåing av selskapene. Samtalene ble avsluttet i januar 1998. Flertallet i Stortinget ønsket samtalene gjenopptatt, noe Regjeringen gjorde.

Riksrevisjonen ba i brev av 10.februar 1998 Samferdselsdepartementet om en redegjørelse om de faktiske forhold i Telenor/Telia-saken. I svar av 20.februar 1998 opplyser departementet at Telenors styreformann og administrasjon den 16.januar 1998 ble orientert om at eierne av selskapene Telenor AS og Telia AB, det norske Samferdselsdepartementet og det svenske Næringsdepartementet, ville avbryte sine samtaler om mulige samarbeidsformer, eventuelt sammenslåing av selskapene. Videre opplyses det at Telenor ikke kunne regne med å få generalforsamlingens støtte til sammenslåing.

Med utspring i Telenor/Telia-saken har Riksrevisjonen i brev av 27.august 1998 overfor Samferdselsdepartementet på rent prinsipielt grunnlag reist spørsmål ved om det ikke kan skape uklare ansvarsforhold når et selskap får orientering som omhandlet i brev av 20.februar 1998 fra et departement uten samtidig eller senere vedtak i generalforsamling. Det stilles også spørsmål ved om ikke styret bør kreve at generalforsamling holdes dersom det oppfatter utsagn fra statsråd (departement) som myndighetsutøvelse. Videre stilles det spørsmål ved om ikke vedkommende departement bør foranledige vedtak i generalforsamling dersom muligheter for uklarhet i ansvarsforhold kan oppstå.

I svarbrev av 25.september 1998 anfører departementet at det som prinsipielt utgangspunkt legger til grunn at utøvelse av eiermyndighet i statsaksjeselskaper skal skje gjennom vedtak i generalforsamling. Selve spørsmålet om avslutning av samtalene var åpenbart en sak mellom eierne alene. Behandling i generalforsamling var således ikke aktuelt.

Riksrevisjonen har merket seg at behandling i generalforsamling ifølge Samferdselsdepartementet ikke var aktuelt i forbindelse med informasjonen til selskapet om avslutningen av samtalene mellom eierne av Telenor AS og Telia AB.

På prinsipielt grunnlag er det Riksrevisjonens oppfatning at et styre bør kreve at generalforsamling holdes om det oppfatter utsagn fra statsråd (departement) som myndighetsutøvelse. Likeledes bør vedkommende departement foranledige vedtak i generalforsamling dersom muligheter for uklarhet i ansvarsforhold kan oppstå.

Riksrevisjonen har for øvrig ikke merknader til statsrådens forvaltning.

1.4.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Telenor Link, et datterselskap til Telenor AS, er aksjonær i telekjøpkanalen Nordic Shopping Channel. Komiteen viser til at spørsmålet om Telenors engasjement i programvirksomhet på kringkastingsområdet er drøftet i St.meld. nr. 21 (1995-96) jf. Innst. S. nr. 132 (1995-96) og St.meld. nr. 17 (1997-98), jf. Innst. S. nr. 123 (1997-98). Komiteen viser til at det er mediepolitiske hensyn som begrunner ønsket om at selskaper som er dominerende på infrastruktursiden ikke skal ha tilsvarende kontroll over programtilbudet. Komiteen har forståelse for departementets syn om at en telekjøpskanal som Nordic Shopping Channel ikke kan vurderes som så mediepolitisk viktig at det skulle tilsi at Telenor ikke skulle kunne ha en strategisk eierposisjon i selskapet. Komiteen vil imidlertid samtidig påpeke at grensedragningen mellom hvilke programkanaler som kan anses å være mediepolitisk viktige eller ikke, er en skjønnsmessig vurdering, og hvor det ville være fordelaktig å etablere klarere kriterier enn det som framgår av omtalen i de nevnte stortingsmeldinger. Komiteen er for øvrig klar over at grensene mellom tele- og kringkastingsområdet er i ferd med å viskes ut, og at Regjeringen har igangsatt arbeid med å vurdere regelverket i lys av denne utviklingen.

Komiteen er når det gjelder myndighetsutøvelse i statsaksjeselskaper enig i Riksrevisjonens prinsipielle synspunkt om at selskapsstyret/statsråden bør foranledige vedtak i generalforsamling der muligheter for uklarhet i ansvarsforholdet kan oppstå. Komiteen viser til at Riksrevisjonen ikke har funnet grunn til å gå nærmere inn på det konkrete tilfellet om det burde vært avholdt generalforsamling i forbindelse med Telia/Telenor-saken våren 1998.

1.5 Sosial- og helsedepartementet

Medinnova SF

Foretakets formål er å bidra til økt utnyttelse av Rikshospitalets kapasitet innen forskning og utredning, herunder å skaffe økte forskningsmidler til hospitalet. Foretaket skal videre være et ressurs- og kontaktorgan for idéutvikling, patentering og produktutvikling for fagpersonell ved Rikshospitalet.

Medinnova SF hadde i 1997 driftsinntekter på 67 mill. kroner og et underskudd på 10,1 mill. kroner. Resultatet fremkommer etter at styret i Medinnova har besluttet å avsette 2,6 mill. kroner for tildeling av forskningsmidler i 1998.

Til orientering:

Internkontroll m.v.

I Dokument nr. 3:4 (1996-97) orienterte Riksrevisjonen om at den hadde tatt opp enkelte forhold vedrørende internkontrollen i foretaket. Videre orienterte Riksrevisjonen i Dokument nr. 3:4 (1997-98) om at ekstern revisor i revisjonsberetningen for 1996 henledet oppmerksomheten mot at den veksten foretaket hadde vært igjennom, hadde medført at det hadde oppstått svakheter i prosjektoppfølging og prosjektkontroll, samt at kontrollrutinene og prosjektoppfølgingen ikke hadde fungert tilfredsstillende.

I statsrådens beretning ble det også vist til at foretaket hadde startet en administrativ gjennomgang høsten 1996 som ville prege hele 1997.

Av protokollen fra ekstraordinært foretaksmøte 2.juli framgår det at statsråden ga følgende instruks:

• «1. Med utgangspunkt i at lovens frist er oversittet forutsetter departementet at styret snarest mulig og senest innen 01.10.98 fremlegger årsregnskapet til behandling i foretaksmøte.

• 2. Departementet ber videre om at det utarbeides en rapport som gir:

• • a) en fullstendig avklaring av den økonomiske situasjonen

  • b) avklaring av ansvarsforholdene i saken

  • c) tiltak for å rette opp situasjonen, herunder spesielt vurdere potensialet ved ytterligere innsats i forhold til utestående fordringer.»

Videre engasjerte styret etter det ekstraordinære foretaksmøtet et revisjonsfirma til å forestå gjennomgang av foretaket.

Ordinært foretaksmøte ble først avholdt 16. oktober 1998 hvor departementet forutsatte at fremtidige foretaksmøter kan gjennomføres i henhold til statsforetakslovens bestemmelser.

På foretaksmøtet den 16.oktober 1998 ble det nye styret gitt ny instruks, samt at det ble valgt ny revisor.

Statsråden vil ta endelig stilling til spørsmålet om granskning i medhold av foretaksloven §44 når styrets samlede rapport foreligger.

Riksrevisjonen ba i brev til Sosial- og helsedepartementet av 25.august 1998 om å få opplyst hvilke kontaktordninger eller oppfølgingsrutiner som er etablert i forholdet mellom departement og foretak, og hvordan disse etter departementets vurdering har fungert.

Sosial- og helsedepartementet opplyser at det har vært kontakt i ulike sammenhenger mellom administrasjonen og departementet, og at departementet vurderer kontaktformen som tilfredsstillende.

Riksrevisjonen har merket seg statsrådens myndighetsutøvelse i ekstraordinært og ordinært foretaksmøte. Riksrevisjonen vil følge det videre arbeid og departementets oppfølging.

Riksrevisjonen har for øvrig ikke merknader til statsrådens forvaltning.

1.5.1 Komiteens merknader

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen har tatt opp prinsipielle spørsmål angående Medinnova SF.

Komiteen slutter seg til av Riksrevisjonens videre arbeid og departementets oppfølging av saken.