1.1 Sammendrag

1.1.1 Innledning

Næringslivets utvikling i det neste århundret vil være nært knyttet til de mulighetene teknologien gir. Informasjonsteknologien vil åpne for utvikling av nye produkter, produksjonsprosesser og organisasjonsformer. Konkurranseevnen til næringslivet vil være avhengig av menneskelig kunnskap, utstrakt evne til omstilling og vilje til å ta i bruk ny teknologi.

Verdiskapingen i det nye århundret må skje i pakt med naturens tåleevne.

Globaliseringen knytter bedrifter sammen i verdikjeder over landegrensene. Deregulering av skjermede sektorer åpner nye markeder for konkurranse.

Rammeverket for økonomisk samkvem mellom land vil også utvikle seg videre i det nye århundret. Globalt vil arbeidet innenfor Verdens handelsorganisasjon (WTO) være sentralt. I Europa er utviklingen enda mer dyptgripende gjennom videreutvikling av Den europeiske union (EU) og Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS).

Utviklingstrendene gjør at grunnlaget og mulighetene for næringsvirksomhet øker. Nye markeder blir tilgjengelige og nye behov for varer og tjenester oppstår. Samtidig øker konkurransen både hjemme og ute.

1.1.2 Næringspolitikk inn i det 21. århundret - Sammendrag

Målet for næringspolitikken er å bidra til økt verdiskaping for å realisere overordnede mål om velferd og sysselsetting. Næringspolitikken må bidra til at det blir attraktivt å lokalisere virksomhet i Norge. Det er på hjemmebane vi legger grunnlaget for at norske bedrifter skal klare å utnytte framtidens muligheter.

Den nye næringspolitikken skal ha et helhetlig perspektiv. Regjeringen legger opp til en næringspolitisk strategi som innebærer samordning og koordinering av alle politikkområder som påvirker bedriftenes lokaliseringsvalg i en globalisert økonomi.

Næringspolitikken skal bidra til å stimulere omstillingsdyktighet, innovasjon og lønnsomhet i hele næringslivet. Regjeringen vil tilstrebe at prinsippet om næringsnøytralitet legges til grunn i den videre utviklingen av næringspolitikken.

Næringspolitikken skal hindre ineffektiv ressursbruk ved å korrigere for svikt i konkurransen mellom bedrifter og svikt i markeder der dette er mulig.

Regjeringen utformet en fireleddet strategi for den nye næringspolitikken.

• – Det skal bli enklere å starte og drive bedrifter.

• – Det skal satses på utvikling av kunnskap og kompetanse.

• – Det skal legges til rette for et allsidig og miljøvennlig næringsliv i hele landet.

• – Det skal legges til rette for at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene i en globalisert økonomi.

1.2 Komiteens generelle fellesmerknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Einar Johansen, Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og Anita Apelthun Sæle, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, Jon Tørset, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, merker seg at Regjeringens hovedmål for næringspolitikken i det 21. århundre er å bidra til økt verdiskaping for å sikre overordnede samfunnsmål som velferd og sysselsetting. Komiteen gir sin tilslutning til at dette er et riktig utgangspunkt for å utforme den norske næringspolitikken, og peker særlig på at faktorer som fallende oljeinntekter, eldrebølge og sterkere internasjonal konkurranse tilsier økt verdiskaping i fastlandsbasert næringsliv.

Komiteen merker seg at denne meldingen legger opp til et helhetlig perspektiv for næringspolitikken og at arbeidsmarkedet og kompetanse/utdanningspolitikk er trukket inn som sentrale områder for å oppnå økt verdiskaping.

Komiteen viser til den firedelte strategien for den nye næringspolitikken som Regjeringen legger opp, og merker seg at viktige hovedpoeng i denne overordnede meldingen er fulgt opp gjennom Innst. S. nr. 77 (1998-99) (Eierskapsmeldingen), Innst. S. nr. 232 (1997-98) (IT-meldingen) og gjennom statsbudsjetter for 1999.

Komiteen mener det må legges større vekt på å bedre betingelsene for bedriftene, samt å stimulere til nyetableringer. Dette er avgjørende for økonomiens evne til nyskaping og omstilling. Komiteen peker på de tiltakene Regjeringen har foreslått gjennom Handlingsplanen for små bedrifter, og forutsetter at denne planen blir fulgt opp.

Komiteen vil peke på at kunnskap og kompetanse vil bli en stadig viktigere konkurransefaktor, og mener det er riktig å legge stor vekt på å utvikle kunnskap og kompetanse som en del av næringspolitikken. Komiteen viser til at forskningsmeldingen og kompetansereformen er viktige bidrag i dette arbeidet.

Komiteen ser at informasjonsteknologien åpner for nye perspektiv og mener at det må legges til rette for at teknologien kan styrke regioner og lokalsamfunn, og ser det som sentralt å legge til rette for at hele landet kan være med på teknologiutviklingen. Komiteen mener også at en må se nærings- og miljøpolitikken i sammenheng, og støtter en utvikling i retning av å bruke prismekanismer aktivt for å utvikle en miljøvennlig næringspolitikk nasjonalt og internasjonalt.

Komiteen er opptatt av at det legges til rette for at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene i en globalisert økonomi. Norge har gode forutsetninger som et lite, oversiktlig, stabilt land med solid økonomi og høyt utdannet arbeidskraft. Komiteen er enig i at det er den samlede innsatsen for å fremme næringsvirksomhet i Norge som vil være avgjørende for at vi klarer å utløse det verdiskapingspotensialet utviklingen gir, og som internasjonal arbeidsdeling skaper muligheter for. Komiteen vil i denne sammenheng også peke på at myndighetenes rolle i utforming av politikk er med på å legge premissene, og at forenkling av alle deler av politikken må vektlegges.

1.3 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

1.3.1 Innledende merknader

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet har merka seg at stortingsmeldinga om næringspolitikken på ein god måte gjer greie for kva situasjon næringslivet var i då meldinga vart lagt fram og analysar av dette. Det er lagt stor vekt på at landet har full sysselsetting og at det er stor mangel på kvalifisert arbeidskraft. Desse medlemene vil peika på at stoda i deler av næringslivet har endra seg monaleg sidan 28.mai 1998, og peika på at landet tykkjest å vera inne i ein situasjon med fare for auka arbeidsløyse og reduksjon i aktiviteten m.a. i leverandørindustrien og verftsindustrien med dei store ringverknadene det vil få for arbeid og sysselsetting. Desse medlemenevil i denne innstillinga konsentrere seg om meir langsiktige utfordringar og tiltak, og syner til m.a. handsaming av verftsstøtta og revidert nasjonalbudsjett når det gjeld meir kortsiktige tiltak.

Desse medlemene vil peika på at framtidsutsiktene er redusert sysselsetting i m.a. petroleumssektoren, leverandørindustrien og verftsindustrien. Dette vil gje reduksjon i talet på arbeidsplassar som vil føra til reduserte inntekter så vel i privat som offentleg sektor. Samstundes står landet foran auka utgifter for å oppretthalde og tryggja folk si velferd. Utan ein omfattande og offensiv innsats, vil Noreg møta to "gap" - eit kompetansegap og eit verdiskapingsgap. Utfordringen er etter desse medlemene si vurdering å setja inn tiltak for å hindra dette i ei verd der det skjer akselererande endringar når det gjeld grunnlag for produksjon, kommunikasjon og handel.

Desse medlemenestøttar at målsettinga for næringspolitikken er å realisera overordna mål om velferd og sysselsetting. Desse medlemene har òg merka seg Regjeringa sine framlegg til ein 4-lekka strategi:

• – det skal verta enklare å starta og driva bedrifter,

• – det skal satsast på utvikling av kunnskap og kompetanse,

• – det skal leggjast til rette for eit allsidig og miljøvenleg næringsliv i heile landet, og

• – det skal leggjast til rette for at norsk næringsliv kan utnytta moglegheitene i ein globalisert økonomi.

Desse medlemene meiner at strategien må utvidast til å omfatta:

• – Det skal satsast på partnerskap mellom offentlege styresmakter og privat sektor om eigarskap, kompetanseheving, forskings- og utviklingsarbeid og miljø.

• – Det skal stimulerast til entreprenørskap og nyskaping i skule og arbeidsliv.

Desse medlemene har merka seg at Regjeringa i meldinga legg svært stor vekt på små og mellomstore bedrifter, med serleg vekt på dei minste. Desse medlemenevil understreka at Noreg treng både små, mellomstore og store bedrifter som ofte er gjensidig avhengige av kvarandre. Det er òg viktig at det vert tilrettelagt for store, norske konsern, for internasjonale konsern med hovudkontor i Noreg og for internasjonale konsern med anna aktivitet i Noreg. Slike konsern vil ofte vera motorar i forsking, produkt- og kompetanseutvikling.

Desse medlemenehar merka seg at Regjeringa legg stor vekt på næringsutvikling i distrikts-Noreg, men vil peika på at det å ta heile landet i bruk òg må omfatta sentrale strøk. I einskilde pressområde er det til tider vanskeleg å finna gode areal til næringsverksemd, og desse medlemene vil peika på at det m.a. må takast omsyn til at næringslivet har bruk for areala for å etablera seg og/eller veksa når ulike omsyn skal avvegast.

Desse medlemene har merka seg at Regjeringa har lagt hovudvekt på privat eigarskap i næringslivet. Desse medlemenevil peika på at staten bør ha ei viktig rolle som eigar. Staten har tilgang til store økonomiske ressursar som kan nyttast i næringsverksemd i eit tett partnerskap med private eigarar. Slik kan staten nytta ressursar til å førebyggje så vel verdiskaping som kompetansegapet, og ved å "ha ei hand på rattet" kan staten medverka til ei satsing som tek mest mogleg samfunnsmessige omsyn, som sikrar eit aktivt eigarskap i Noreg og som hindrar utflagging av arbeidsplassar.

1.3.2 Partnerskap

Desse medlemeneser på partnerskap mellom offentleg og privat sektor på ulike sentrale område. I denne samanheng vil desse medlemenevisa til handsaming av St.meld. nr. 67 (1996-97) om eigarskap i næringslivet lagt fram av regjeringa Jagland. I denne meldinga vart det gjort framlegg om å oppretta eit nytt statleg/privat investeringsselskap opp mot 5 mrd. kroner, eit teknologifond på 1 mrd. kroner, eit miljøfond på 0,5 mrd. kroner og ei såkornkapitalordning. Desse medlemene meiner dette var, og er, ein framtidsretta og aktiv bruk av verkemiddel for å møta viktige utfordringar norsk næringsliv står overfor.

1.3.2.1 Investeringsselskap

Desse medlemene er positive til at miljø- og såkornfondordningar har fått fleirtal og er i verksemd, og vil i denne samanheng peika på at etablering av eit investeringsselskap er offensivt og framtidsretta. Desse medlemenesyner til at eit investeringsselskap slik det er gjort framlegg om skal byggjast opp ved at staten går saman med private investorar om offensive investeringar i små og store verksemder både i Noreg og i utlandet. Andre føresetnader er at selskapet skal organiserast på ein måte som gjev avstand til statsforvaltinga, og at den statleg eigardelen ikkje bør overstige 49 pst. Målet er å byggja opp eit sterkt finansielt instrument som kan delta i strukturelle endringsprosessar som næringsliv med tilknyting til Noreg møter. Utviklinga innan delar av næringslivet er samanslåing til større einingar. Gjennom eit investeringsfond vil ein kunne møte den utfordringa at norsk næringsliv vert kjøpt opp av utanlandsk kapital og flytta ut, eller ein kunne i samarbeid med norske bedrifter kjøpa opp utanlandske selskap for å verta store nok til å hevda seg i den internasjonale konkurransen. Slik vil ein kunna sikra nasjonal forankring, kompetanse, verdiskaping og sysselsetting. Det er etter desse medlemenesi vurdering ein føresetnad at investert kapital kan vera langsiktig og tolmodig, og at staten opptrer som ein profesjonell eigar både via dette fondet og som eigar generelt.

1.3.2.2 Teknologifond

Desse medlemene vil peika på at Noreg har ein komparativ føremon ved å ha eit høgt kompetansenivå. Dette må vidareutviklast ved betre og meir framtidsretta utdanning på alle nivå og eit næringsliv som vidareutviklar sin kompetanse. Kunnskapsbaserte næringar med store krav til kompetanse og innovasjon vil etterdesse medlemenesi vurdering i stor grad danna grunnlaget for norsk næringsliv i framtida. Dei fleste små og mellomstore bedrifter i Noreg har ikkje finansiell styrke til å gjera naudsynte investeringar i ny teknologi. Difor gjorde Arbeidarpartiet i samme stortingsmelding framlegg om å oppretta eit teknologifond på 1 milliard kroner for å medverka til utvikling og bruk av ny teknologi og kompetanse i små og mellomstore bedrifter. Fondet skal gje ansvarlege lån og forvaltast av SND. Desse medlemeneer overtydde om at eit slikt fond vil medverka til at norsk næringsliv kan delta, og til dels liggja i front, i den teknologiske utviklinga.

1.3.2.3 Partnerskap mellom næringsliv og utdanning og forsking

Desse medlemenevil syna til at det etter lovendring i 1994 er eksterne representantar i styrene ved universitet og høgskular. Hovudregelen er internt fleirtal, og dei fleste institusjonane har 2 eksterne representantar. Etter ein unntaksregel kan det vera eksternt fleirtal. Høgskulen i Stavanger har slikt eksternt fleirtal der representantar frå næringsliv, offentleg forvalting og andre institusjonar deltek. Etter desse medlemene si vurdering vil ei auka satsing på ekstern representasjon knyta sterkare band, partnerskap, mellom høgare utdanning og det arbeidslivet dei utdannar til. Dette vil kunne medverka til at utdanninga vert betre tilpassa det næringslivet treng på kort og lengre sikt. Desse medlemene vil ut frå dette be Regjeringa gjera framlegg om auka ekstern representasjon i styre og utval på alle nivå innan høgare utdanning, men vil understreka at dette ikkje skal føra til endring i institusjonane sin autonomi.

Desse medlemene vil peika på at mange vidaregåande skular samarbeidar med næringslivet, men at dette samarbeidet varierer sterkt frå skule til skule og frå fylke til fylke. Eit tett samarbeid vil medverka til at innhaldet i utdanninga vert tilpassa det næringslivet har bruk for i dag og framover, det vil leggja betre grunnlag for utveksling av arbeidskraft og erfaringar mellom skule og arbeidsliv og for samarbeid om etter- og vidareutdanning. Desse medlemenevil be Regjeringa stimulera til slikt samarbeid ved m.a. utviklingsarbeid og erfaringsutveksling mellom skular og fylke.

Desse medlemene ser etter- og vidareutdanningsreforma som den mest aktive måten å hindra eit framtidig kompetansegap på partnerskap mellom styresmaktene og partane i arbeidslivet for å få dette til. Desse medlemene ser sterk statleg medverknad som avgjerande for å få eit slik tilbod på plass. I tillegg til å sikra rett til utdanningspermisjon og til grunnskuleutdanning syner desse medlemenetil at Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. S. nr. 78 (1998-99) m.a. gjekk inn for å lovfesta ein individuell rett for vaksne til vidaregåande opplæring og for å få framlagt ei sak om studiefinansiering for vaksne til etter- og vidareutdanning.

Desse medlemene meiner at satsing på forsking er avgjerande for å sikra verdiskaping og velferd i framtida. Det er viktig å ha eit høgt nivå på grunnfors-kinga, og desse medlemene føreset at Regjeringa i forskingsmeldinga peikar på løysingar for å sikra grunnforskinga. Næringsretta forsking er avgjerande for å utgreia, utvikla og prøva ut idear til forvalting av naturressursar, produkt og tenestar og til marknadsføring. Noreg bør satsa meir på næringsretta forsking for å koma opp på eit akseptabelt nivå, dette krev etter desse medlemene si vurdering eit tett og forpliktande partnerskap mellom næringsliv og det offentlege. Dei fleste næringar i Noreg er dominert av små og mellomstore bedrifter som har små eller avgrensa moglegheiter til å driva forskings- og utviklingsarbeid. Her bør staten medverka og dette er bakgrunnen for at Arbeidarpartiet og Høgre har gått inn for å setja inntekter av sal av statlege aksjar inn på eit forskingsfond administrert av norges forskningsråd.

Desse medlemenevil peika på at det er viktig å konsentrere innsatsen på område som er av stor nasjonal og internasjonal viktigheit, m.a. marin-, medisinsk- og miljøforsking og vil be Regjeringa arbeida for avtalar der både næringane og staten forpliktar seg til å delfinansiera forsking i ein konkret periode.

Desse medlemene vil òg peika på at det er store rekrutteringsproblem til forskarutdanningar, og ber Regjeringa arbeida for partnerskap med næringslivet for å bøta på dette. Eit IT-og kunnskapssenter som planlagt på Fornebu kan verta ein viktig aktør også i denne samanhengen.

1.3.3 Entreprenørskap og nyskaping

1.3.3.1 Grunnlag i utdanningssystemet

Desse medlemene har merka seg at entreprenørskap er omtalt fleire stader i meldinga, og ser positivt på dette. Desse medlemene vil likevel peika på at det er viktig at elevane alt frå grunnskulen vert møtt med positive haldningar til entreprenørskap samt får høve til å utvikla kunnskap og dugleik på dette området. Det krev at dette vert vektlagt i lærarutdanninga og/eller at lærarane gjer seg nytte av kompetanse utanfor skulen for å fremja entreprenørskap.

Desse medlemene ber Regjeringa vurdera å gjera entreprenørskap, som nå er eit landsomfattande valfag i den vidaregåande skulen, til obligatorisk for dei linene som utdannar fagarbeidarar som ofte vert sjølvstendig næringsdrivande. Vidare bør entreprenørskap få ein meir sentral plass innan høgare utdanning.

1.3.3.2 Vidareforedling

Desse medlemene er uroa over at Noreg framleis er svært råvarebasert og at graden av vidareforedling av norske råvarer i Noreg ikkje har betra seg vesentleg. Desse medlemeneber Regjeringa arbeida vidare for å utvikla strategiar og tiltak for å stimulera til større grad av vidareforedling i Noreg, og ser på erfaringsutveksling mellom bedrifter og bransjar som eit aktuelt tiltak.

1.3.3.3 Eit kompetansebasert næringsliv

Kunnskap og bruk av teknologi vil vera avgjerande for næringsutvikling i Noreg. Det er viktig at eit lite land i utkanten av verda ligg i forkant av denne utviklinga. Dette bør føra til auka satsing på utdanning kva gjeld kvalitet og omfang.Desse medlemenevil vidare peika på at samhandlinga mellom utdanning, forsking og næringsliv må styrkast, og at regionale og lokale kunnskapsparkar og utviklingsmiljø med samlokalisering og samhandling kan vera eit godt verkemiddel. Det er viktig at desse miljøa vert knytte saman i nettverk og at dei kan dra vekslar på ressursar og kompetanse hjå kvarandre. I denne samanhengen er det etter desse medlemene si vurdering viktig med eit nasjonalt IT- og kunnskapssenter slik det er tenkt på Fornebu. Dette senteret kan tilføre regionalt næringsliv og utdannings- og utviklingsmiljø element dei treng for å verta verande og utvikla seg i regionane. Ein føresetnad for at dette skal lukkast, er at det nasjonale senteret vert så sterkt at det kan konkurrera om kompetanse på den internasjonale marknaden.

1.3.3.4 Verkemiddelapparatet

Det er etter Arbeidarpartiet si vurdering viktig å arbeida vidare for å tilpassa verkemiddelapparatet slik at oppfinnarar og andre med idéar om nye eller betre produkt og tenestar, produksjonsmetodar og betre omsetting kan få støtte og hjelp om dei treng det. Det har vore gjort store endringar for å betra det apparatet som skal hjelpa folk og bedrifter i slike fasar, ikkje minst for å sikra betre samordning og lettare tilgjengelegheit. Desse medlemenevil her peika på at det kan vera tilrådeleg med ei endå sterkare samordning av verkemiddelapparat, både her i Noreg og i utlandet. Det er nyleg vedteke at Landbruksbanken skal slåast saman med SND, og desse medlemeneer opne for å gå lenger i å samordna. Det kan òg vera aktuelt å opna for større grad av fleksibilitet i systemet i Noreg, og spesielt i utlandet. Desse medlemene vil peika på at dei tilsette i ulike organisasjonar i utlandet bør arbeida endå tettare saman og ha promotering av Noreg og norsk nærings- og kulturliv som hovudmål. Dei ulike utestasjonane er svært ulike kva gjeld næringsliv og kontakt med Noreg. Høve til "skreddarsy" organisering av tiltak bør prøvast ut. Dette bør etterdesse medlemenesi vurdering omfatta høve til å nytta ressursar - folk og pengar - noko friare enn det systemet i utgangspunktet legg opp til.

Reiselivsnæringa er ei viktig distriktsnæring som sysselset 130000 i Noreg. Desse medlemene vil avvente ei heilskapleg gjennomgang av denne næringa til handsaming av ei stortingsmelding, men vil her peika på at det er viktig at NORTRA får stabile rammevilkår.

GIEK, Garanti-Instituttet for Eksportkreditt, har som hovudmål å fremja norsk eksport av varer, tenester og investeringar i utlandet. GIEK har i fylgje budsjettproposisjonen for inneverande år hatt små tap og høge inntektsførte premiar dei siste åra. Norsk næringsliv treng innpass på nye marknader, og Russland og Baltikum er eit sers aktuelt område. Russland er eit utvikla land med høg kompetanse på ei rekke næringsområde som der er naturleg å utvikla partnerskap med.

Etter desse medlemene si vurdering har GIEK i dag for høge prisar på tenestar som har liten risiko og til dels for strenge krav til garantiar. Dette utelukkar mange små bedrifter og hindrar mange bedrifter tilgang til interessante marknader. Desse medlemene vil syna til at målsettinga med GIEK ikkje er å driva god forretning, men å medvirka slik at små og mellomstore bedrifter kan etablera seg ute eller eksportere varer og tenestar til nye marknader. Desse medlemene ber Regjeringa ta initiativ til at GIEK endrar praksis og reduserer kostnadene når risikoen er låg og syna meir vilje til å ta risiko, spesielt i SUS/Baltikum-området.

1.3.4 Andre område

1.3.4.1 Konsentrert innsats

Noreg er eit lite land som ikkje har moglegheit til å hevda seg i internasjonal konkurranse på alle område og i alle bransjar. Det er difor at det vert satsa spesielt på område der me elles har føresetnader til å verta blant dei beste i verda. Dette bør etterdesse medlemene si vurdering føra til at me rettar inn rammevilkår og verkemiddelapparat spesielt mot desse områdene og bransjane. Aktuelle område er maritim sektor inkludert skipsfart, offshore- og leverandørindustrien, fiskeri- og havbruk, bioteknologi, miljøområdet, treforedling. Det er òg ei målsetting å auka IT-kompetansen og satsa på å liggja i front på avgrensa område.

1.3.4.2 Skatt

Desse medlemene har som utgangspunkt at Noreg ikkje kan ha eit skatteregime som skil seg vesentleg frå land me konkurrerer med utan å risikera at bedrifter flytter til utlandet. Det er viktig at ein ved samanlikningar mellom land tek omsyn til kva land det er naturleg å samanlikna Noreg med, og til alle sider som er viktig for å driva næringsverksemd.

1.3.4.3 Statleg eigarskap

Desse medlemene vil understreka at staten i alle samanhengar bør opptre som ein profesjonell eigar. Dette bør gje seg utslag i at staten er langsiktig og tolmodig i sitt eigarskap, og at han har ein utbytepolitikk som er rimeleg og realistisk og som det går an å rekna seg til og føresetje.

Desse medlemene vil framheva at statleg eigarskap skal vera med å tryggja sysselsettinga og det norske velferdssamfunnet. Dessutan vil statleg eigarskap medverka til å sikra eit nasjonalt forankra og vekstkraftig næringsliv. Den teknologiske utviklinga og internasjonaliseringa av kapital fører til at statleg eigarskap blir eit viktig verkemiddel for å sikre nasjonalt eigarskap.

Nasjonalt eigarskap medverkar i seg sjølv positivt til utviklinga av norsk næringsliv. Også for små og mellomstore bedrifter er det viktig at vi har eit rimeleg antall større internasjonalt orienterte bedrifter som har basisfunksjonar som leiing, forsking og utvikling i Noreg. Slike sentrale funksjonar bidrar til at det vert utvikla eit norsk kompetansemiljø på eigarsida som også kan ha noko å seia for andre foretak.

Desse medlemene vil peika på at statleg eigarskap ikkje minst er positivt gjennom å vera langsiktig og stabilt. I ei tid da mykje av kapitaltilskottet er frå investorar med kortsiktige og finansielle motiv er dette viktig.

Desse medlemene vil vidare understreka at staten må ha klare strategiar og mål for sitt eigarskap. Det er ein veksande trend med partnarskap mellom statleg og privat kapital, både i Noreg og internasjonalt. Døme på dette i Noreg er verkemiddel som såkornfonda, SND og Folketrygdfondet som på ulike vis bidrar til at norske bedrifter kan utvikla seg. Desse medlemene meiner dette er verkemiddel som må vidareutviklast, og syner til vedtak om forskingsfond og framlegg om investeringsselskap og teknologifond.

1.3.4.4 Det offentlege si rolle

Det offentlege har ulike rolle overfor næringslivet - rolle som regulatør, som leverandør og som innkjøpar. Etter Arbeidarpartiet si meining er det viktig at lover og regelverk vert innretta slik at dei er lette å få oversikt over og lette å etterleve, og desse medlemene støttar difor alle initiativ som er tekne for å gjera det enklare og starta og driva bedrifter. Det er etter desse medlemenesi vurdering viktig at bedriftene sine utgifter vert utgreidd når ein vurderer utgifter ved innføring av nytt lovverk og forskrifter. Når det gjeld det offentlege som leverandør, vert det synt til merknader om verkemiddelapparatet. I tillegg støttardesse medlemene tiltak som å utvikla positive haldningar til næringslivet, og peikar på at dei fleste område som det offentlege har ansvar for direkte eller indirekte har konsekvensar for næringslivet og dei som arbeider der.

Det offentlege kjøper varer og tenester for nær 200 mrd. kroner i året, og kan nytta si marknadsmakt meir aktivt i høve til norsk næringsliv. Desse medlemene syner i denne samanheng til Innst. S. nr. 23 (1998-99) der dette er handsama nærare.

1.3.4.5 Liberaliseringstiltak for å sikra tilgang på arbeidskraft

Desse medlemenehar merka seg at det i meldinga vert gitt positive føringar i høve til å opna for arbeidsinnvandring, men meiner dette byggjer på feil føresetnader og at det er naudsynt med ei skikkeleg utgreiing før ein tek stilling til ei så vanskeleg sak. Me har framleis ca. 60000 i Noreg som er utan arbeid, og det er sterke signal som tyder på at dette talet vil auka. I tillegg kjem at mange ynskjer å arbeida meir. Ut frå dette vildesse medlemene gå imot ein slik endring nå og be Regjeringa retta innsatsen mot å kvalifisera dei som er heilt eller delvis arbeidslause til arbeid i dei sektorane der det ser ut til å verta underskot på arbeidskraft.

Desse medlemene har òg merka seg at det vert argumentert for liberalisering når det gjeld formidling av arbeidskraft og i høve til reglar om overtid, men ynskjer ikkje å ta stilling til dette nå. Målsettinga med ein gjennomgang og eventuell endring må vera å mobilisere arbeidskraft.

1.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil peke på at det tidlig i neste århundre forventes at inntektene fra petroleumssektoren vil bli mindre. Samtidig vil andelen eldre i befolkningen øke. Norge vil da være avhengig av det fastlandsbaserte næringslivet for å holde velferdsstaten oppe på et høyt nivå. Næringslivets utvikling i det neste århundret vil være nært knyttet til de mulighetene teknologien gir. Informasjonsteknologien vil åpne for utvikling av nye produkter, produksjonsprosesser og organisasjonsformer. Konkurranseevnen vil være avhengig av menneskelig kunnskap, utstrakt evne til omstilling og vilje til å ta i bruk ny teknologi.

Disse medlemmer mener at verdiskapningen i det nye århundret må skje i pakt med naturens tåleevne. Næringslivet i alle land må legge til grunn at miljøskadelig aktivitet vil bli dyrere i fremtiden. Dette betyr at næringslivet må produsere mer med mindre ressursinnsats. Globaliseringen knytter bedrifter sammen i verdikjeder over landegrensene. Deregulering av skjermede sektorer åpner nye markeder for konkurranse. Utvik-lingstrendene gjør at grunnlaget og mulighetene for ny næringsvirksomhet øker. Samtidig øker konkurransen både hjemme og ute. Rammeverket for økonomisk samkvem mellom land vil også utvikle seg videre i det nye århundret. Globalt vil arbeidet innenfor WTO være sentralt. I Europa er utviklingen enda mer dyptgripende gjennom videreutviklingen av EU og EØS.

Disse medlemmer peker også på at teknologiutviklingen, globaliseringen, strengere miljøkrav og nye etterspørselsmønstre stiller store krav til næringslivet og legger nye premisser for næringspolitikken.

Disse medlemmer er fornøyd med at målet for næringspolitikken er å bidra til økt verdiskapning for å realisere overordnede mål om velferd og sysselsetting. Næringspolitikken må bidra til at det blir attraktivt å lokalisere virksomhet i Norge. Den nye næringspolitikken skal ha et helhetlig perspektiv. Regjeringen legger opp til en næringspolitisk strategi som innebærer samordning og koordinering av alle politikkområder som påvirker bedriftenes lokaliseringsvalg i en globalisert økonomi. Næringspolitikken skal bidra til å stimulere omstillingsdyktighet, innovasjon og lønnsomheti hele næringslivet. Regjeringen vil tilstrebe at prinsippet om næringsnøytralitet legges til grunn i den videre utviklingen av næringspolitikken. Næringspolitikken skal stimulere til en mer effektiv ressursutnyttelse.

Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens fireleddede strategi for næringspolitikken:

• – Det skal bli enklere å starte og drive bedrifter.

• – Det skal satses på utvikling av kunnskap og kompetanse.

• – Det skal legges til rette for et allsidig og miljøvennlig næringsliv i hele landet.

• – Det skal legges til rette for at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene i en globalisert økonomi.

Det legges vekt på å bedre betingelsene for bedriftene, samt å stimulere til nyetableringer. Dette er nødvendig for økonomiens evne til nyskapning og omstilling.

Disse medlemmerer enig i at kunnskap og kompetanse vil bli en stadig viktigere konkurransefaktor. Det er derfor riktig å legge stor vekt på å utvikle kunnskap og kompetanse som en del av næringspolitikken.

Disse medlemmer vil også peke på at informasjonsteknologien åpner for nye perspektiv og det ses som sentralt å legge til rette for at hele landet kan være med på denne utviklingen.

Disse medlemmer er opptatt av at det skal legges til rette for at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene i en globalisert økonomi. Det er den samlede innsatsen for å fremme næringsvirksomhet i Norge som vil være avgjørende for å klare å utløse det verdiskapingspotensialet utviklingen gir, og som internasjonal arbeidsdeling skaper muligheter for. Myndighetenes rolle i utforming av politikk er med på å legge premissene, og forenkling av alle deler av politikken må vektlegges.

Disse medlemmer viser for øvrig til fraksjonens merknader under det enkelte avsnitt i innstillingen.

1.5 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at meldingen bærer preg av sviktende helhetstenkning og få konkrete forslag.

Disse medlemmer vil videre minne om at det har gått alt for lang tid fra de ulike utvalg, som har hatt til oppgave å se på de ulike problemstillinger i næringslivet, ble nedsatt til Regjeringen har grepet fatt i dette arbeid og utarbeidet denne meldingen. Dette har resultert i at mange av forutsetningene som Regjeringen legger til grunn har blitt endret.

Disse medlemmer mener at det internasjonale perspektivets konsekvenser for norsk næringsliv og næringspolitikk må fokuseres sterkere enn hva Regjeringen gjør i meldingen. Disse medlemmer vil minne om at verdiskapningen i fastlandsnæringene som møter internasjonal konkurranse, er de siste 20 år blitt sterkt redusert i forhold til andre næringer. Derfor vil det være helt nødvendig å møte globaliseringsutfordringene med nytenkning og omstilling i både næringsliv og offentlig sektor.

Disse medlemmer konstaterer at norske bedrifter møter et skjerpet konkurranseklima som en konsekvens av internasjonaliseringsprosessen. Strukturendringer hos våre handelspartnere, konkurranse fra land med lavere arbeidslønninger og som har bedre økonomisk forståelse og en annen bedriftskultur, kan medføre at virksomheter nedlegges og produksjon flyttes ut av landet. Derfor må næringslivet i Norge gjenvinne tilliten til langsiktig lønnsomhet for investeringer.

Disse medlemmer mener denne tilliten ikke vil oppnås hvis ikke Regjeringen finner gunstige løsninger på en del tunge problemstillinger. Det går blant annet på å få til en gunstigere kapitalbeskatning, gjøre arbeidskraften mer konkurransedyktig og gjennomføre en effektivisering i offentlig sektor.

Disse medlemmer har registrert at land som Finland, Irland og Nederland har valgt å møte utfordringene offensivt og har dermed oppnådd en forbedring av konkurranseevnen.

Disse medlemmer vil minne om at Norges lokalisering i verdens ytterkant for internasjonalt næringsliv bidrar til redusert konkurranseevne. Derfor mener disse medlemmer at andre rammebetingelser må være i verdensklasse. Disse medlemmer mener mye kan kompenseres gjennom en betydelig reduksjon av skatter og avgifter, mer liberal arbeidsmarkedspolitikk og utvikling av en konkurransedyktig infrastruktur m.v.

Disse medlemmer vil peke på at hovedstenen i Fremskrittspartiets markedsliberalistiske politikk er at alle bransjer i utgangspunktet kan og bør drives i fri konkurranse fordi dette i praksis gir de beste løsninger for samfunnet.

Disse medlemmer mener det vil være avgjørende med en synliggjøring av en politikk som tar til orde for et friere samfunn hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats.

Disse medlemmer vil gi eksempler på viktige ledd i en progressiv næringspolitikk:

• – Redusere arbeidsgiveravgiften, arveavgiften og formuesskatten for å redusere arbeidskraftkostnadene, bedre mulighetene for investeringer og egenkapitaloppbygging.

• – Redusere avgifter på øl, vin, brennevin og tobakks-produkter blant annet som et middel for å redusere grensehandelen.

• – Opprettholde dagens regler og nivå for rederibeskatningen.

• – Innføre en forenklet aksjelov for små- og mellomstore bedrifter.

• – Myke opp arbeidsmiljøloven slik at så vel arbeidskraft som produksjonsutstyr kan benyttes mer fleksibelt og rasjonelt.

• – Fjerne etableringshindre og konsesjonslover, slik at det åpnes for konkurranse i alle sektorer.

• – Bekjempe gebyr og skjemavelde for næringslivet.

• – Innføre lavere skatter og avgifter som også er forutsigelige over tid.

• – Redusere bensinavgiften og autodieselavgiften.

• – Fastsette like rammebetingelser for alle typer industri, slik at bedriftene må basere driften på lønnsomhetskriterier.

• – Forsere utbygging av lønnsom infrastruktur slik at kommunikasjonskostnader kan reduseres og næringslivets konkurranseevne bedres.

Disse medlemmer har gjennom ovennevnte eksempler synliggjort noen av de forslag som vil frigjøre positive krefter, både i form av arbeidskraft og kapital, initiativ og skaperevne i næringslivet. Videre mener disse medlemmer at effektivisering av den offentlige tjenesteproduksjonen, privatisering av offentlige oppgaver, reduksjon i de offentlige utgifter og systematisk deregulering og avbyråkratisering vil være viktige bidrag til å finansiere skatte- og avgiftslettelser, noe som vil være positive og viktige signaler som næringslivet trenger for å skape optimisme og utløse investeringslyst.

Disse medlemmer mener at det høye nivået på direkte og indirekte næringsstøtte innebærer at norske forbrukere og bedrifter må bære en ekstra byrde i form av skatter og avgifter som blant annet bidrar til å skape sosiale skjevheter, svekke familieøkonomien og undergrave norske bedrifters ønske om å konkurrere i hjemme- og utemarkedene. Nedbygging av den selektive næringsstøtten vil på sikt gi et bedre utgangspunkt for økt verdiskapning og konkurransekraft for virksomheter i Fastlands-Norge.

1.6 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at et lønnsomt næringsliv er selve grunnlaget for samfunnets velstand. Det må derfor være mest mulig attraktivt å utvikle ideer, investere og drive næringsvirksomhet i Norge. Disse medlemmer mener samfunnet må oppmuntre og legge forholdene til rette for mennesker med pågangsmot, skaperevne og ønske om å lykkes. Det skal lønne seg å jobbe og skape en fremtid for seg og sin familie.

Disse medlemmer mener mye tyder på at endringstakten i næringslivet vil øke i årene som kommer. Nye bedrifter vil etableres og gamle avvikles i et høyere tempo enn tidligere. Den raske fremveksten av ny informasjonsteknologi er en viktig årsak til den økende forandringstakten. Disse medlemmer har merket seg at en rapport utarbeidet for Forum for økt verdiskaping anslår at 85 pst. av norske bedrifter i år 2020 ennå ikke er etablert. Hovedutfordringen i næringspolitikken blir derfor å øke tilveksten av ny næringsvirksomhet. Skal norsk næringsliv lykkes i fremtiden må rammebetingelsene og de næringspolitiske virkemidlene utformes for å gjøre Norge til et attraktivt område for investeringer, og utvikling av nye ideer og virksomheter. Utviklingen gir store utfordringer, men byr også på store muligheter for land som evner å utvikle kompetanse og et klima for nyskaping og entreprenørskap.

Disse medlemmer mener Regjeringens politikk er utilstrekkelig til å møte denne utviklingen. Næringspolitikken bidrar i stor grad til å sementere eksisterende næringsstrukturer fremfor å stimulere til fremtidig vekst og nyskaping. Disse medlemmer mener en omfattende omlegging av næringspolitikken er nødvendig for å realisere Høyres visjon om et skapende og forandringsorientert Norge. Konkurransedyktige rammebetingelser, høyt utdannet arbeidskraft og økt forsk-ningsinnsats er sentrale forutsetninger for å virkeliggjøre denne visjonen.

Disse medlemmer peker på at konkurransedyktige rammebetingelser krever et betydelig lavere skatte- og avgiftsnivå. Det høye norske skatte- og avgiftsnivået avskrekker utenlandske investorer, får norske bedrifter til å se seg om etter alternative lokaliseringer og hindrer tilveksten av ny virksomhet. Disse medlemmer ønsker å fjerne en rekke reguleringer som gjør det vanskeligere å drive næringsvirksomhet og egen bedrift i Norge. Stivbeinte regler om frivillig overtid, midlertidig ansettelser, privat arbeidsformidling og vikartjenester er eksempler på reguleringer som hemmer norske bedrifter. Arbeidskrevende og unødvendige skjemaer og forskrifter fører til store mengder ekstraarbeid for norske bedrifter. Små bedrifter må bruke store deler av arbeidskraftressursene til uproduktivt arbeid som skjemautfylling og holde oversikt over stadig nye lover og regler. Disse medlemmer mener skattebyrden må bli mindre og bedriftene få bruke mer tid og ressurser på å tilpasse seg markedet og mindre tid på skattesystemet og regelveldet.

Disse medlemmer viser til at gode transportårer og kvalitet i utdanningen er av stor betydning for næringslivets innovasjonskraft, verdiskaping og konkurranseevne. Kvalitet i utdanningen bidrar til nyskaping og er avgjørende for å sikre næringslivet kompetent arbeidskraft. Økt satsing på samferdsel er nødvendig for å løse opp flaskehalser i veinettet og redusere bedriftenes avstandsulemper. Samferdsels- og utdanningsspørsmål utgjør derfor en viktig del av Høyres næringspolitikk.

Disse medlemmene meiner at satsing på fors-king er avgjerande for å sikra verdiskaping og velferd i framtida. Det er viktig å ha eit høgt nivå på grunnfors-kinga, og disse medlemmene forutsetter at Regjeringa i forskingsmeldinga peker på løsninger for å sikra grunnforskinga. Næringsretta forsking er avgjørende for å utgreia, utvikla og prøva ut idear til forvaltning av naturressurser, produkt og tjenester og til marknads-føring. Norge bør satsa mer på næringsretta forsking for å koma opp på et akseptabelt nivå, dette krev etter disse medlemmene si vurdering et tett og forpliktende partnerskap mellom næringsliv og det offentlige. De fleste næringer i Norge er dominert av små og mellomstore bedrifter som har små eller avgrensa muligheter til å drive forskings- og utviklingsarbeid. Her bør staten medverka og dette er bakgrunnen for at Arbeiderpartiet og Høyre har gått inn for å sette inntekter av sal av statlige aksjar inn på et forskingsfond admini-strert av Norges forskningsråd.

Disse medlemmer viser for øvrig til partiets merknader under det enkelte avsnitt i innstillingen.