Eksport og internasjonalisering av norsk næringsliv er
av avgjørende betydning for vår samlede verdiskaping
og velferd. Denne erkjennelse har ligget til grunn for skiftende
regjeringers nærings- og handelspolitikk i hele etterkrigstiden.
Det er ingen tvil om at Norge har høstet betydelige fordeler
av utvidet markedsadgang og internasjonal handel.
Regjeringens næringspolitikk skal legge
til rette for næringslivets konkurransedyktighet globalt.
Det er den samlede innsatsen for å fremme næringsvirksomhet
i Norge som vil være avgjørende for om vi klarer å utløse
det verdiskapingspotensialet som utviklingen gir, og som internasjonal
arbeidsdeling skaper mulighet for.
Regjeringen legger vekt på å delta
aktivt i internasjonale fora som WTO og OECD. Regjeringen ser det som
viktig å bidra til videreutvikling av EØS-avtalen. På det
europeiske markedet vil en EU-utvidelse mot øst, gjennomføringen
av den økonomiske og monetære union, sterkere
innsats for økt sysselsetting og strengere miljøtiltak
ha særlig betydning for oss.
Internasjonalt regelverk og samarbeidsordninger
i bl.a. WTO, EU/EØS, EFTA og OECD utgjør
viktige rammebetingelser for norsk næringslivs internasjonale engasjement.
For Regjeringen er det derfor et prioritert mål å bidra
til forutsigbare, åpne og ikke-diskriminerende rammebetingelser
for norsk næringsliv.
WTO er det viktigste forum for styrking av det
globale rammeverket for norske bedrifter i markedet utenfor Vest-Europa.
Resultatet av forhandlingene om liberalisering
av handel med informasjonsteknologiprodukter i WTO vil innebære
avvikling av toll innen år 2000 for 93 pst. av verdenshandelen
med IT-produkter.
Subsidieregelverket i WTO-avtalen dekker pr.
i dag ikke tjenestesektoren. Regjeringen vil bidra til å ut-vikle
WTOs tjenesteavtale for å fremme ikke-diskriminerende rammebetingelser
for norsk tjenestebasert næringsliv.
I erkjennelsen av sammenhengene mellom handel
og miljø, pågår det et arbeid i WTO for å utvikle
internasjonale kjøreregler. Det overordnede målet
er å gjøre handels- og miljøpolitikk
til gjensidig støttende politikkområder.
Regjeringen vil arbeide for at framtidig liberalisering av
handelen i størst mulig grad fremmer målsettingen om
bærekraftig utvikling. Regjeringen er opptatt av at WTO
følger diskusjonen i ILO og andre internasjonale fora.
For Norge er det viktig at arbeidstakeres rettigheter og arbeidsmiljø styrkes
globalt.
EU er det dominerende markedet for norsk eksport og
uteetableringer. Gjennom EØS-avtalen (Det europeiske økonomiske
samarbeidsområdet) er Norge og norsk næringsliv
en del av det felles europeiske indre marked. EØS-avtalen
er viktig for Norge. Regjeringen vil videreføre sitt arbeid
med å sikre og videreutvikle avtalen gjennom aktivt å påvirke
prosesser som fører fram til nytt regelverk på EU-siden.
Regjeringen vurderer løpende konsekvensene av forslag til
nytt regelverk under EØS-avtalen.
De kravene EØS-avtalen setter til utforming
av støtteordningene er i overveiende grad i tråd
med Regjeringens næringspolitiske mål. Det gis
bl.a. særlig tillatelse for regionalstøtte, FoU-støtte,
støtte til kompetansegivende tiltak og til små og
mellomstore bedrifter på bestemte vilkår.
På sentrale områder foregår
det videreutvikling og fordypning av EU-samarbeidet av stor betydning
for Norge og norsk næringsliv. De viktigste utfordringene for
norsk næringsliv og nærings- og handelspolitikk
er nå:
EØS-avtalen gir felles fora og mekanismer
mellom EU- og EFTA-landene for å sikre en enhetlig regelutvikling.
Regjeringen vil ta initiativ til bedre å utnytte
den løpende kontakt mellom myndighetene og norsk næringsliv
om næringsrelaterte EU-spørsmål som berører
norske interesser. Dette vil lette vår mulighet til å påvirke
utformingen av politikken på områder av betydning
for Norge.
Det er et mål for Regjeringen å arbeide
for at norsk næringsliv kan nyttiggjøre seg vekstpotensialet
i de sentral- og østeuropeiske landene, både når
det gjelder handel og investeringer. Når disse landene
eventuelt blir medlemmer i EU, vil EØS-avtalen tre inn
i stedet for de respektive frihandelsavtalene. Det pågår
videre diskusjoner om eventuelt å utvide EFTAs sett med
frihandelsavtaler til også å omfatte Canada.
Omveltningene i Europa har endret vilkårene
for det nordiske samarbeidet.
Det nordiske samarbeidet har i større
grad enn tidligere blitt en del av et bredere europeisk samarbeid.
Regjeringen er opptatt av at OECD fortsetter å spille en
viktig rolle i det globale arbeidet for å integrere Øst- og
Sentral-Europa og de mer utviklede landene i Asia og Latin-Amerika
i kretsen av industrialiserte land.
De globale investeringsstrømmene utgjør
en stadig viktigere del av verdensøkonomien. I løpet
av de siste femten årene har utenlandske investeringer
på verdensbasis vokst tre ganger så raskt som
verdenshandelen. Regjeringen mener det er viktig å legge
til rette for at norske bedrifter kan utnytte mulighetene som følger av
uteetableringer.
Dagens internasjonale regelverk på investeringsområdet
er imidlertid meget fragmentert. For Norges vedkommende sikrer EØS-avtalen
nasjonal behandling av investeringer i EØS-området.
WTO-avtalen omfatter imidlertid ikke noe samlet regelverk for investeringer på globalt
nivå, selv om visse investeringsspørsmål
er dekket av tjenesteavtalen og i avtalen om handelserelaterte investeringstiltak.
Arbeidet med nedbygging av tekniske handelshindre foregår
på flere nivåer, både globalt gjennom
WTO og på regionalt europeisk nivå i regi av EU.
I EUs indre marked er nedbygging av tekniske
handelshindre en viktig forutsetning for å realisere det
frie varebyttet.
I forbindelse med offentlige anskaffelser har
det foregått en utstrakt favorisering av nasjonalt næringsliv
i mange land. EØS-avtalen og WTO-avtalen om offentlige
anskaffelser (GPA) har medført felles regler i de 18 EØS-landene,
Sveits, Canada, USA, Israel, Japan og Korea. Reglene skal legge
grunnlag for ikke-diskriminerende offentlige anskaffelser over landegrensene.
For norsk næringsliv vil mer enhetlige og liberale regler
innebære nye markedsmuligheter.
De offentlige anskaffelsene i EØS-landene
er anslått til ca. 5500 mrd. norske kroner årlig.
Regjeringen legger stor vekt på å øke
kunnskapen og bevisstheten om etiske problemstillinger knyttet til internasjonal
handel og næringssamarbeid. Dette gjelder f.eks. forholdet
til menneskerettigheter og hensynet til miljø og en bærekraftig
utvikling.
Økonomisk utvikling og økt
internasjonalt økonomisk samkvem bidrar til å styrke
menneskerettighetene i et globalt perspektiv.
Det er ikke til å unngå at
hensynet til næringsinteresser i noen tilfeller vil komme
i konflikt med hensynet til menneskerettighetene.
Gjennom etablering av et eget konsultativt organ under
ledelse av Utenriksdepartementet, vil Regjeringen bidra til å øke
kunnskapen om og bevisstheten omkring etiske problemstillinger forbundet
med handel og internasjonalisering.
Regjeringen ønsker at myndighetene
skal stille sin kompetanse til disposisjon og være tilgjengelig
for dialog og konsultasjoner i forhold til de vanskelige avveiningene
næringslivet stilles overfor.
Regjeringen forventer at norske bedrifter opererer
i tråd med internasjonalt ankerkjente menneskerettighetsstandarder,
og at norske bedrifter i utlandet tar ansvar for forhold innen sin
egen virksomhet når det gjelder krav til sikkerhet, arbeidsmiljø og
behandling av arbeidstakere.
En sentral utfordring i forhold til virkemiddelapparatet
for eksport- og internasjonaliseringsfremme, er utviklingen av en
god dialog med næringslivet for å sikre at de
ulike tjenestene og virkemidlene reflekterer næringslivets
reelle interesser og behov. Regjeringen er særlig opptatt
av hvordan virkemiddelapparatet kan utvikles for i enda større
grad å ivareta de små og mellomstore bedriftenes
behov.
Regjeringen vil tilstrebe økt grad
av samarbeid og samordning på tvers av institusjonelle
skillelinjer for dermed å øke effekten av den
samlede innsatsen. Særlig gjelder dette i forhold til tjenesteapparatet
i utlandet.
Regjeringen ser det som en viktig del av sin
oppgave å bistå norske bedrifter hele veien ut
til potensielle markeder utenlands. Særlig er dette viktig
for de små kunnskapsbaserte bedriftene. Staten bidrar derfor
til internasjonalisering og eksportfremmende arbeid blant annet
gjennom tilskudd over Nærings og handelsdepartementets
budsjett til Norges Eksportråd.
Satsingen på små bedrifter
som har et potensial for eksport skal være gjennomgående
for hele Norges Eksportråds virksomhet. Norges Eksportråd
og SND har videre ferdigstilt en samarbeidsavtale for å få til
en mer koordinert og effektiv innsats mot norske bedrifter. Avtalen
vil sikre at Norges Eksportråd bedre kan betjene næringslivet
i distriktene.
Regjeringen ønsker derfor å legge
til rette for forutsigbarhet når det gjelder offentlig
finansiering av Norges Eksportråds oppgaver. Nærings-
og handelsdepartementet tar sikte på å foreta
en bred gjennomgang av det eksportfremmende arbeidet, herunder Norges Eksportråds
virksomhet.
Målet med Norges Industriattacheer
(NIA) er å styrke norske bedrifters konkurranseevne og
internasjonale orientering gjennom hjemhenting av teknologi samt
internasjonal nettverksbygging mot bedrifter og FoU-miljøer.
Norsk olje- og gassindustri har gjennom virksomheten
på norsk sokkel tilegnet seg kompetanse og erfaring, og
er i verdenssammenheng teknologisk ledende på en rekke
områder. Stiftelsen INTSOK er etablert av myndigheter,
bedrifter og organisasjoner for å styrke næringens
posisjon og konkurranseevne internasjonalt, og sikre økt
verdiskaping gjennom et mer forpliktende og nettverksbasert samarbeid.
Regjeringen legger stor vekt på å opprettholde
og videreutvikle myndighetenes virkemidler og tjenestetilbud for å støtte
opp om bedriftenes framstøt i de nye vekstmarkedene.
Regjeringen vil videreføre arbeidet
med de regionale planene og vurdere hvordan erfaringene fra disse
kan bidra til en mer planmessig og effektiv innsats i forhold til
andre vekstmarkeder.
Turisme er en av verdens hurtigst voksende næringer.
Reiselivsnæringen i Norge har et stort potensial for fortsatt
vekst som vil bidra til å fremme sysselsettingen og den økonomiske
utviklingen, særlig i distriktene. Staten bidrar til den
internasjonale markedsføringen av Norge som turistmål
gjennom tilskudd over Nærings- og handelsdepartementets
budsjett til NORTRA.
Regjeringen vil også fremme en egen
stortingsmelding om reiseliv som vil belyse konsekvenser av de nye
rammebetingelsene reiselivsnæringen står overfor.
Et virkemiddelapparat som opptrer samlet og
målrettet er sentralt for å sikre at det offentlige
ivaretar næringslivets interesser. I 1995 besluttet daværende regjering å samordne
virksomheten til utenrikstjenesten, Norges Eksportråd,
Norges Industriattacheer og NOTRA i utlandet. Eksportutvalget for
fisk har senere sluttet seg til samordningen.
Regjeringen vil vurdere om det er grunnlag for å fortsette
samordningen i sin nåværende form, eller om andre
modeller bedre kan ivareta målsettingen om et enhetlig
og koordinert virkemiddelapparat i utlandet.
Det er av avgjørende betydning for
norsk eksport og internasjonalisering at det finnes godt fungerende
og konkurransedyktige finansieringskilder tilgjengelig for bedriftene.
Norge har som i alle andre industriland, funnet
det nødvendig å supplere det private markedet
med offentlige ordninger.
Skiftende norske regjeringer har valgt å tilby
norske eksportører finansiering som i prinsippet skal være omtrent
på linje med det som tilbys av våre viktigste konkurrentland.
Dette kommer blant annet til uttrykk i retningslinjene for Garanti-Instituttet
for Eksportkreditts (GIEKs) alminnelige ordning.
Regjeringen tar ikke sikte på omfattende
endringer i den generelle garantigivningen for langsiktige kreditter.
For å nå hovedmålene
med GIEK, som er fremme av eksport og investeringer i utlandet,
la Stortinget i 1993 opp til at GIEK skulle øke sitt aktivitetsnivå gjennom et
mer omfattende og konkurransedyktig garantitilbud, blant annet ved økt
risikotagning og konkurransedyktige premier.
Det ble òg besluttet at GIEKs alminnelige
ordning skulle deles i en forretningsdel og en samfunnsdel.
Det ble gjennomført en ekstern evaluering
av GIEK våren 1997.
Kundeundersøkelsen viser at bedriftene
i all hovedsak er positive til virksomheten under forretningsdelen.
I den grad GIEKs fleksibilitet kritiseres, kommer dette hovedsakelig
fra større bedrifter under samfunnsdelen.
På begynnelsen av 1990-tallet stanset
GIEK sin garantivirksomhet mot SUS-landene og Baltikum som følge
av for høy kommersiell og politisk risiko. Stortinget opprettet
derfor i 1992 SUS/Baltikum-ordningen som en særskilt
garantiordning for at norske eksportører skulle ha et garantitilbud
for eksport også til disse områdene.
Regjeringen legger opp til at GIEK normalt skal følge
statens økonomireglement. For den type garantivirksomhet
GIEK driver, vil det imidlertid være problematisk om økonomireglementets
bestemmelser om garantiordninger skal gjelde fullt ut. GIEK vil
derfor bli gitt unntak på enkelte punkter.
Det er behov for visse endringer i GIEKs praktisering
av offentlighetsloven i retning av økt innsyn i GIEKs virksomhet.
Nærings- og handelsdepartementet vil derfor, innenfor rammen
av de prinsippene som ble trukket opp i forbindelse med den nylig
framlagte stortingsmeldingen om offentlighetsprinsippet i forvaltningen,
legge opp til økt offentlighet. Dette vil først
og fremst gjelde ordninger som er knyttet til bevilgninger over
statsbudsjettet.
Komiteen er enig i
at eksport fra og internasjonalisering av norsk næringsliv
er avgjørende for vår samlede verdiskaping og
velferd. Komiteen vil
få uttrykke at konkurransesituasjonen er skjerpet. Den som
best tilpasser seg disse nye forhold, vil også vinne fram
i konkurransen. Komiteen vil understreke at vi har
alle mulige forutsetninger som et lite land med stabile politiske
forhold, solid økonomi og høyt utdannet arbeidskraft. Komiteen mener
at Norge kan hevde seg internasjonalt gjennom å utnytte
informasjonsteknologi for å utjevne avstanden til markedene,
men samtidig må vi være aktive for å utvikle
gode internasjonale kjøreregler. Komiteen mener
derfor at det må legges sterk vekt på å delta
aktivt i internasjonale fora som WTO og OECD, og bidra til videreutvikling av
EØS-avtalen.
Komiteen er enig i at det er
viktig for Norge med gode ikke-diskriminerende internasjonale rammebetingelser.
Komiteen vil understreke at internasjonalt
samarbeid får betydning for konkurransevilkårene
i det norske markedet. På sikt vil dette medføre
en tilnærming av rammebetingelsene for norske og utenlandske bedrifter. Komiteen er
av den oppfatning at konkurransevilkårene i det norske
markedet i stor grad påvirkes av rammebetingelsene som
følger av internasjonalt samarbeid. Komiteen er
enig i at det er viktig for Norge å konsentrere seg om
de viktigste avtaler av både global og regional art, som
dekker våre viktigste markeder.
WTO er det viktigste forum for å sikre
et ikke-diskriminerende regelverk og markedsadgang utenfor Europa
for norske bedrifter. Komiteen mener Norge bør
ha et helhetlig perspektiv som ikke bare ivaretar norsk næringslivs
interesser, men i tillegg tar hensyn til kvalitative aspekter som
helse-, miljø-, forbruker- og distriktshensyn, samt hensynet
til de mindre utviklede landene.
Regelverket for internasjonale investeringer
er fragmentert og komiteen er gjort kjent med at
det i WTO er igangsatt arbeid på dette området
for å klargjøre behovet for et styrket regelverk. Komiteen er
av den oppfatning at dersom det blir vedtatt å innlede
forhandlinger i WTO, bør det også avklares hvilken
rolle FN og UNCTAD kan spille i forhold til et nytt regelverk for
investeringer.
Komiteen er positiv til at det
er opprettet et eget konsultativt organ for å øke
kunnskapen og bevisstheten omkring de etiske problemstillingene
i forbindelse med handel og internasjonalisering.
Komiteen vil også peke
på at næringslivet har et selvstendig ansvar for å ivareta
grunnleggende menneskerettigheter ved internasjonal virksomhet.
Norske bedrifter må arbeide i tråd med internasjonale
anerkjente menneskerettighetsstandarder og gjeldende internasjonale
krav til sikkerhet, arbeidsmiljø og behandling av arbeidstakere.
Dette vil være i bedriftens egen interesse.
Komiteen er kjent med mangfoldet
av organer og virkemidler som bistår næringslivet
i eksport- og internasjonaliseringsprosessen. Det er helt vesentlig
at dialogen mellom det offentlige og næringslivet er god
slik at de ulike tjenester og virkemidler er tilpasset næringslivets
interesser og behov. Komiteen ser det som særlig
viktig at virkemiddelapparatet kan ivareta de små og mellomstore
bedriftenes behov. Her må de ulike institusjonene som utgjør
virkemiddelapparatet samarbeide på tvers av institusjonelle
skillelinjer for å øke effekten av den samlede
innsatsen. Ikke minst gjelder dette tjenesteapparatet i utlandet
med koordinering av Norges Eksportråd, SND, NIA og INTSOK.
Komiteen vil understreke at reiselivsnæringen
er en viktig del av næringslivet for de fleste regioner
i Norge – både direkte og indirekte. Komiteen vil
i denne sammenheng peke på NORTRAs betydning for en fortsatt
positiv utvikling av denne næringen.
Komiteen er kjent med den samordning
av virksomhetene som har funnet sted mellom utenrikstjenesten, Norges
Eksportråd, Norges Industriattacheer, NORTRA og Eksportutvalget
for fisk.
Komiteen er enig i at konkurransedyktige
finansieringsløsninger er avgjørende for en eksportør
for å oppnå kontrakter i internasjonal handel.
For å ha en effektiv finansiering suppleres det private
markedet med offentlige ordninger.
Komiteen har også merket
seg de ulike investeringsfond for å fremme investeringer
i utlandet. Videre har komiteen merket seg NORFUNDs
incentiver til norske bedrifter for å investere i utviklingsland.
Norsk næringslivs direkteinvesteringer
i utlandet er større enn de utenlandske investeringer i
Norge. Det antas at norsk næringsliv i stadig sterkere
grad vil etablere seg i utenlandet i årene fremover. I
praksis betyr dette at stadig flere nordmenn vil tilbringe kortere
eller lengre perioder av livet sitt i utlandet, i arbeid for norsk
næringsliv.
Komiteen vil peke på det
faktum at norsk næringsliv i stigende grad berøres
av den internasjonalisering som finner sted. Globaliseringen og
den teknologiske utviklingen øker den enkelte bedrifts
valgmulighet også hva gjelder hvor man velger å etablere
seg. I fremtiden vil det bli en av Norges hovedutfordringer å hevde
seg i konkurransen om lokalisering av bedrifter og kompetanse. Disse
medlemmer mener det er meget viktig at man til enhver tid
er oppdatert på hvilke rammebetingelser som er nødvendig
for at Norge fremdeles skal være et attraktivt land å etablere seg
i.
Komiteen vil peke på den
tendens vi i dag ser ved at bedrifter flytter utenlands, helt eller
delvis. Problemet for næringslivsnasjonen Norge er at industriell kompetanse
og utviklingskraft gjerne følger med på kjøpet
når nøkkelbedrifter eller deres hovedkontor og utviklingsavdelinger
flytter utenlands. Problemene oppstår særlig når
hele industrielle miljø forvitrer, og det blir for få bedrifter
igjen til å ivareta fornyelsen. Det er ikke bare en kapitalflukt,
men en kunnskapsflukt vi ser konturene av. Resultatet av dette vil
være at Norge står stadig dårligere rustet
til å møte kunnskapsøkonomiens utfordringer.
Det er viktig at vi kan tilby utfordrende industrielle arbeidsoppgaver
til ungdommen og risikovillig kapital.
Komiteen mener derfor det er
et behov for en "Lokalisering Norge-kommisjon" for nettopp å kunne se
på disse forhold. En slik kommisjon bør i tillegg
til å definere problemområder også foreslå løsninger
på de utfordringer Norge står overfor i et globalt
og langsiktig perspektiv. Komiteen tror en slik kommisjon vil
kunne bidra til økt engasjement og større grad
av forståelse for hvilke felles utfordringer vi står
overfor og hvilke tiltak som både er mulige og nødvendige å gjennomføre.
Komiteen viser til at utestasjonering
stiller betydelige krav til de ansatte og deres familier. Skal en bedrift
lykkes i utlandet er det vesentlig at de ansatte fungerer innen
sine respektive miljøer. Komiteen viser
til at Norge har mange og gode naturlige forutsetninger for å lykkes
i internasjonaliseringsprosessen. Norge har blant annet svært
mange studenter i utlandet. Mange nordmenn har erfaring fra utenlandsstasjonering
gjennom sjøfart og shipping, deltagere på internasjonale
program eller arbeid med misjons- og bistandsarbeid. Komiteen ser
at dette utgjør et stort potensiale, og at de menneskelige
ressurser i internasjonaliseringsarbeidet er av stor betydning.
Komiteen vil peke på at
Den norske Sjømannsmisjon/Norsk kirke i utlandet
har et verdensomspennende nett av norske kirker i utlandet. Komiteen viser
til Innst. S. nr. 241 (1995-96) og St.meld. nr. 28 (1995-96) De
maritime næringer der næringskomiteen uttalte:
«Komiteen anser Sjømannsmisjonen/Norsk
kirke i utlandet og sjømannskirkene, … som en
svært viktig del av vår maritime aktivitet, og
en ikke uvesentlig bidragsyter og ressurs til å styrke
vår totale internasjonale konkurransekraft takket vært
sitt menneskelige element.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil peke på at
i tillegg til arbeidet rettet mot sjøfolk og oljearbeidere,
omfatter Sjømannsmisjonens virksomhet nå blant
annet arbeid rettet mot norske eksportbedrifter og deres ansatte,
studenter, turister, langtransportarbeidere og etatsansatte. Flertallet anser
dette arbeidet som særdeles viktig ressurs for norsk næringsliv
i utlandet, og vil understreke betydningen av den myke norske infrastrukturen.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til sine generelle merknader i innstillinga og til merknadene om
GIEK.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil påpeke at dyktige industriattacheer
i relevante norske eksportmarkeder har betydning for å fremme
norsk eksport.
Disse medlemmer viser til at
reiselivsnæringen har et stort potensiale for vekst og
lønnsomhet.
Disse medlemmer vil hevde at
en generell markedsføring av Norge som turistland kommer
mange ulike bedrifter, bransjer og distrikter til gode, og ønsker
derfor å forsterke mulighetene til reiselivsnæringen
gjennom en økt satsning på NORTRA.
Disse medlemmer har registrert
at GIEKs virksomhet omfatter en samfunnsdel, en forretningsdel samt
andre virksomhetsområder.
Disse medlemmer viser til at
samfunnsdelen skal dekke all politisk risiko samt all kommersiell risiko
som ikke dekkes av forretningsdelen.
Disse medlemmer viser til en
evalueringsrapport fra Ernst og Young om GIEK. Konklusjonen i rapporten
er at forretningsdelen til GIEK avvikles og at det private marked
bør dekke denne type risiko.
Disse medlemmer vil minne om
en høring med Forsikringsforbundet hvor det ble hevdet
at GIEK driver sin forretningsdel i strid med de føringer
som følger av kommisjonsmeldingen. Dagens ordning medfører
konkurransevridning på bekostning av det private kredittforsikringsmarked
og er et klart brudd på regelverket om offentlig støtte.
Disse medlemmer vil vise til
at for eksempel Danmark og Sverige har avviklet den offentlige ordningen
med garantier angående forretningsdelen og overlatt til
det private marked å dekke kortsiktig kommersiell kredittrisiko. Disse medlemmer vil derfor gå inn
for en avvikling av GIEKs forretningdel.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil bemerke budsjettbeslutningen
om ikke å videreføre GIEKs trekkfullmakt. Dette
medfører at dersom det skulle være behov for en
midlertidig finansiering, vil denne forsinkes av at man må be
Stortinget om lån eller bevilgning fra sak til sak. Det
kan stilles spørsmål ved hensiktsmessigheten av
at Stortinget skal delta i en slik detaljert saksbehandling. Disse
medlemmer vil derfor legge vekt på, ut fra et ønske
om forenkling og kostnadsbesparing, at Regjeringen finner en annen egnet
ordning som ikke vanskeliggjør et eventuelt likviditetsbehov.
På denne måten forventer disse medlemmer at
Regjeringen ikke påfører verken GIEK eller kundene
administrativt merarbeid ved at trekkfullmaktene er inndratt.
Disse medlemmer viser til at
GIEK er viet spesiell oppmerksomhet i forbindelse med at det er
foretatt en evaluering av virksomheten etter den omorganiseringen
som skjedde i 1994. Disse medlemmer er enige i en
videreutvikling av virkemiddelapparatet i forhold til eksportfremme
og internasjonalisering. Her må hjelp til små og
mellomstore bedrifter prioriteres.
Disse medlemmer mener at forenkling
og koordinering i virkemiddelapparatet generelt og GIEK spesielt,
må etterstrebes. Det bør etterstrebes en mest mulig
kostnadseffektiv drift, slik at unødvendig administrasjon
og byråkrati unngås. Disse medlemmer har
merket seg at hovedmålsettingen for GIEK er å fremme
eksport og investeringer i utlandet. Omdanningen av GIEK til forvaltningsbedrift
var for å imøtekomme denne målsettingen
og for å gi bedriften tilstrekkelig fleksibilitet.
Disse medlemmer vil bemerke at
organisering av de garantiordninger GIEK administrerer bør
innrettes mest mulig hensiktsmessig, enkelt og kostnadseffektiv
og i tråd med St.prp. nr. 64 (1992-93) og Innst. S. nr.
179 (1992-93).
Disse medlemmer vil også påpeke
at de ulike ordningers garantirammer bør praktiseres mest
mulig likt. Det vil gi en administrativ forenkling til fordel for de
små bedriftene.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen ved organiseringen av forretningsdelen til GIEK, har
lagt hovedvekt på hensynet til brukerne og særlig de
små eksportbedriftene. Disse medlemmer er enig
i at hensynet til de små og ofte uerfarne eksportbedriftene
må ha tilbud om denne type forsikring.
Disse medlemmer er enig i at
GIEK skal være et supplement til det private, kommersielle
tilbudet med spesielt ansvar for de minste bedriftene og bedriftene
i distriktene.
Disse medlemmer ser at samfunnsdelen
tilbyr norsk næringsliv et konkurransedyktig tilbud på et
forsikringsområde som går utover markedsmessig
risiko. På denne måten representerer GIEK et viktig
virkemiddel for å fremme norsk eksport. Disse medlemmer mener
at endringene i SUS/Baltikum-ordningen som fant sted under
budsjettbehandlingene, er hensiktsmessige. Ordningene blir mer operative
og legger grunnlag for økt eksport ved at GIEK gis mulighet
til å foreta en helhetsvurdering av de sikkerheter kjøper,
debitor og garantister er villige til å stille.
Disse medlemmer finner det hensiktsmessig
at GIEK har fått unntak fra enkelte funksjonelle krav til det
nye økonomireglementet da disse vanskeliggjør
at GIEK når sitt mål om eksportfremme. Disse
medlemmer ber Regjeringen vurdere om det vil være hensiktsmessig
at disse unntakene gis uten tids-begrensning og dermed ikke er gjenstand
for årlige vedtak i budsjettet.