Det blir i meldingen gitt en bred oversikt over
Europarådets virksomhet og Norges deltakelse i rådets arbeid
på regjeringsplan i 1998.
Vedlegg 1 til meldingen gir en oversikt over
nye konvensjoner og avtaler samt over anbefalinger og resolusjoner
til medlemslandene av komiteen av faste representanter i 1998. Vedlegg
2 inneholder anbefalinger fra Komiteen av vise personer, opprettet
23. desember 1997 for å fremme forslag til endringer av
Europarådets strukturer og styrking av beslutningsprosessene. Vedlegg
3 inneholder en liste over Europarådets medlemsland i 1998,
mens vedlegg 4 gir en oversikt over aktuelle forkortelser.
Når det gjelder det politiske samarbeidet
blir det i meldingen bl.a. vist til at Ministerkomiteens 102. sesjon
4. - 5. mai 1998 var preget av at Russland ratifiserte Den europeiske
menneskerettighetskonvensjon og Den europeiske torturkonvensjon,
samt oppfølgingen av Europarådets andre toppmøte
10. - 11. oktober 1997. Ministerkomiteen vedtok på møtet å lansere Europarådets
nye barneprogram, som Norge har støttet med NOK 1 mill.
Komiteen vedtok også å opprette et nytt samarbeidsorgan,
Gruppen av stater mot korrupsjon (GRECO). Gruppen skal følge
opp retningslinjene for bekjempelse av korrupsjon som ble vedtatt
på toppmøtet.
På den 103. sesjonen 3. - 4. november
1998 ønsket Ministerkomiteen velkommen opprettelsen av
den nye og styrkede europeiske menneskerettighetsdomstolen, som
er en sammenslåing av den tidligere kommisjonen og domstolen.
Dette innebærer en viktig forsterkning av organisasjonens
kontroll med medlemslandenes overholdelse av menneskerettighetene.
Til sammen fungerer domstolen som endelig rettslig klageinstans
for nesten 800 mill. europeiske borgere. Det har derfor vært
maktpåliggende å effektivisere domstolsapparatet.
Med 40 faste dommere er kapasiteten vesentlig styrket. Den norske
dommeren er Hanne Sofie Greve.
Domstolen avsier hvert år en rekke
dommer i saker der medlemslandene er anklaget for ikke å overholde menneskerettighetene
som er nedfelt i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
Mange av dommene omhandler alvorlige brudd på EMK, f.eks. på forbudet
mot tortur, ytringsfriheten og retten til rettferdig rettergang.
Regjeringen legger stor vekt på at medlemslandene respekterer
domstolens avgjørelser, slik at troverdigheten ikke svekkes
i en periode der domstolens rolle og virksomhet trolig er viktigere
enn noen gang tidligere i Europarådets historie. Tyrkias etterlevelse
av dommen i Loizidou-saken, der MR-domstolen i Strasbourg dømte
Tyrkia til å betale en erstatning til gresk-kyprioten Titina
Loizidou for hennes manglende tilgang til sin eiendom på Nord-Kypros,
er i dette perspektivet av prinsipiell betydning. Fristen for utbetaling
av erstatningen utløp i 1998. I samarbeid med de andre
nordiske land har Norge ved gjentatte anledninger oppfordret Tyrkia
til å utbetale erstatningssummen.
Kommisjonen mottok fra 1. januar til 1. november 1998
11700 klager om brudd på EMK, hvorav 5006 ble registrert
for videre behandling. Fra 1. november og ut året ble det
fremmet 4 645 klager direkte for den nye domstolen, hvorav 975 ble
registrert for videre behandling. De fleste klagene kom fra Italia,
Tyrkia, Frankrike, Polen og Storbritannia. Etter at Russland ratifiserte
EMK og anerkjente den individuelle klageretten 5. mai, ble det i
1998 totalt fremmet 858 russiske klager, hvorav 113 ble antatt for
realitetsbehandling.
Det ble totalt fremmet 49 norske klager for
organene i Strasbourg i 1998, hvorav 25 ble registrert for videre behandling.
Til sammenligning ble det fremmet 323 saker fra svenske statsborgere
og 129 saker fra danske statsborgere. Domstolen avsa i 1998 106
dommer. Det ble ikke avsagt dom i noen sak mot Norge i 1998.
Komiteen av faste representanter har etter Den
europeiske menneskerettighetskonvensjon ansvaret for å overvåke
at domstolens dommer og komiteens vedtak om brudd på menneskerettighetene
etterleves av medlemslandene. Dette innebærer i hovedtrekk
overvåking av at medlemslandene utbetaler erstatning, at
de personer det gjelder får innfridd sine rettigheter og
at lignende menneskerettighetsbrudd ikke gjentar seg. Komiteen vedtok
i tråd med dette i 1998 444 resolusjoner i individuelle
menneskerettighetssaker, mot 657 i 1997. Av disse kan nevnes at
289 gjaldt individuelle klagesaker mot Italia, 72 mot Frankrike,
26 mot Østerrike og 16 mot Storbritannia. Det høye
antallet klagesaker mot Italia skyldes i hovedsak problemer med
for lang saksbehandlingstid. Det ble ikke vedtatt noen resolusjoner
i klagesaker mot Norge.
Det vises videre i meldingen til at Regjeringen
i 1998 fremmet en odelstingsproposisjon med forslag om at Stortinget
inkorporerer blant annet Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen
i norsk lov. Inkorporeringen vil innebære at de rettighetene
som EMK garanterer vil få forrang i en eventuell konflikt
med annen norsk lovgivning. Forslaget er et ledd i Regjeringens
arbeid for å styrke vernet av menneskerettighetene også i
Norge.
Det ble også på den 103. sesjonen
avholdt en diskusjon om reform av Europarådets organisering
og arbeidsmåter på grunnlag av rapporten fra Komiteen av
vise personer. I rapporten understrekes det at Europarådet
spiller en viktig politisk rolle i Europa. Det legges vekt på at
Europarådet og de andre internasjonale organisasjoner som
har sitt nedslagsfelt i Europa i størst mulig grad bør
supplere hverandre. Hovedtrekkene i organisasjonens institusjonelle
oppsett foreslås videreført. Innenfor denne hovedrammen
foreslås det en rekke tiltak for å styrke organisasjonens
effektivitet, synlighet og politiske profil. Komiteen av faste representanter
vedtok på møtet 9. - 10. november 1998 å opprette
en egen arbeidsgruppe under britisk ledelse med ansvar for å følge
opp forslagene fra Komiteen av vise personer. Målsettingen
er at det kan fattes vedtak på Ministerkomiteens møte
i mai 1999, i anledning av Europarådets 50-årsjubileum.
Ministerkomiteen vedtok også på den
103. sesjonen en strafferettslig konvensjon mot korrupsjon, som
er et viktig ledd i oppfølgingen av vedtakene fra Europarådets
andre toppmøte. I tillegg drøftet en Europarådets bidrag
til de internasjonale bestrebelser for konflikthåndtering
i Sørøst-Europa.
Det fremholdes videre i meldingen at Ministerkomiteen
etter Europarådets andre toppmøte i 1997 har gitt høy
prioritet til arbeidet med å iverksette handlingsplanen
og følge opp erklæringen som trakk opp organisasjonens
kjerneoppgaver de kommende år. Demokratibyggingen i medlemslandene
fra Sentral- og Øst-Europa står svært
sentralt i Europarådets virksomhet. De nye utfordringene
er årsaken til at Ministerkomiteen på Europarådets
andre toppmøte ble pålagt å reformere
organisasjonen.
Det vises videre til at det i 1999 er 50 år
siden Norge sammen med ni andre stater grunnla Europarådet. Regjeringen
vil benytte anledningen til å synliggjøre Europarådets
arbeid for å ivareta og virkeliggjøre de idealer
og prinsipper som utgjør den felles europeiske arv. Det
er derfor nedsatt en nasjonal forberedelseskomité som planlegger
og samordner profilerte tiltak i tråd med Europarådets
verdier og målsettinger. Regjeringen vil i jubileumsåret
prioritere å sette fokus på tiltak for å bekjempe
rasisme og intoleranse.
Det opplyses i meldingen at Regjeringen ser
formannskapet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa
(OSSE) i 1999 som en særlig mulighet til å styrke
samarbeidet og koordineringen mellom Europarådet og OSSE.
Europarådet har gjennom sin unike erfaring med konsolidering
av rettsstatsprinsippene og sin kompetanse innen demokratibygging
mye å tilføre OSSEs virksomhet. Regjeringen har
også gått inn for å styrke Europarådets
samarbeid med EU.
Det fremholdes i meldingen at overvåkingsmekanismen
som ble opprettet etter norsk-nederlandsk initiativ har vist seg å være
et velegnet instrument for å sette kritikkverdige forhold
i medlemslandene på dagsorden. Mekanismen innebærer
at Europarådets generalsekretær jevnlig utarbeider
rapporter om medlemslandene om et utvalgt tema som vedrører
demokrati, menneskerettigheter eller rettsstaten. På grunnlag
av rapportene holdes lukkede møter der alle medlemslandene
deltar i en åpen og kritisk dialog om eventuelle brudd
på medlemskapsforpliktelsene. I 1998 ble rettssystemet
og det lokale demokrati i medlemslandene gjenstand for kritisk gjennomgang.
Etter norsk initiativ er det også opprettet en dialog mellom
Ministerkomiteen og Parlamentarikerforsamlingen om de to organenes
respektive kontrollmekanismer.
De svakheter som avdekkes under overvåkningsmekanismen
utgjør en viktig del av grunnlaget når Europarådet
utarbeider bistandsprogrammer for å styrke demokratiet
og menneskerettighetene i medlemslandene. I 1998 kanaliserte Norge
flere frivillige bidrag gjennom Europarådet til demokratiprosjekter
i medlemslandene, særlig til de baltiske land.
Det opplyses i meldingen at det ikke ble fullbyrdet dødsdommer
i noen av Europarådets medlemsland i 1998, men denne straffeformen
er formelt sett fortsatt ikke avviklet i fem av organisasjonens
medlemsland. Regjeringen vil fortsette å ta opp spørsmålet
om endelig avskaffelse av dødsstraff i de aktuelle landene,
både i multilateral og bilateral sammenheng.
Det opplyses at den føderale republikken
Jugoslavia søkte om medlemskap 18.mars 1998. Så langt
har imidlertid den alvorlige situasjonen i Kosovo ikke gjort det
aktuelt å realitetsbehandle søknaden.
Andre europeiske land som har søkt
om medlemskap er Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Bosnia-Hercegovina,
Hviterussland og Monaco. Georgia vil trolig bli tatt opp som neste
medlem i løpet av våren 1999.
Det opplyses i meldingen at Europarådets
ordinære budsjett for 1998 var på FRF 1016166285,
en nominell økning på 3,9pst. fra året
før. Norges andel utgjorde FRF 11097973 eller 1,16pst.
av det ordinære budsjett. Medregnet finansieringen av pensjoner og
ulike delavtaler som Norge er med i, var det norske tilskuddet i
1998 på til sammen FRF 14093513. I tillegg til dette kom
de ordinære norske tilskuddene til Ungdomsfondet på FRF
247691, Fondet for kinematografisk og audiovisuelt arbeid i Europa
(Eurimages) på FRF 1,5 mill. samt norske frivillige bidrag.
Komiteen har ingen
merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
St.meld. nr. 34 (1998-99) - om Norges deltakelse
i Europarådet i 1998 - vedlegges protokollen.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 28. april 1999.
Haakon Blankenborg,
leder. |
Elsa Skarbøvik,
ordfører. |
Einar Steensnæs,
sekretær. |