Riksrevisjonen har 29. januar 1999 lagt fram Dokument nr. 3:4 (1998-99) Riksrevisjonens undersøkelse av produksjon og kvalitet i Statens Pensjonskasse.
Statens Pensjonskasse (SPK) er med sine 645 000 medlemmer den største pensjonskassen i Norge. Samlet bruttopensjon for SPKs 160 000 pensjonister var i 1997 ca. 16 mrd. kroner. Etter samordning med ytelser fra folketrygden, var netto pensjonsutbetaling ca. 7 mrd. kroner.
Riksrevisjonen har tatt opp svikt i de interne kontrollrutinene knyttet til beregning og utbetaling av pensjoner i SPK i antegnelsene til statsregnskapet for 1993. Saken har siden vært til observasjon, jf. Dokument nr. 3:1 (1995-96), (1996-97) og (1997-98). I Innst. S. nr. 82 (1997-98) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at slike forhold ikke kan fortsette uten at ansvarlig statsråd ser til at kvaliteten blir tilfredsstillende.
I St.prp. nr. 1 (1995-96), (1996-97) og (1997-98) er det gjort rede for utviklingen når det gjelder feil og forsinkelser i utbetalingene. Fram til 1995 rapporterte departementet om redusert feilandel, men fra 1996 ble det igjen rapportert om økning i andelen feil. For hele perioden ble det rapportert om forsinkede utbetalinger.
Formålet med denne undersøkelsen har vært å kartlegge saksflyt, saksbehandlingsfeil og feil som oppstår ved samordning av pensjonsytelser fra SPK og folketrygden. Det er lagt særlig vekt på å undersøke hvilke flaskehalser og typer feil som oppstår, og å vurdere mulige årsaker.
Hovedmålet med den statlige tjenestepensjonsordningen er at den, sammen med ytelser fra folketrygden, skal gi statens arbeidstakere en trygg pensjonisttilværelse. Ifølge lov om Statens Pensjonskasse skal alders- og uførepensjon utbetales fra og med første måned etter lønnsopphør, mens etterlattepensjon skal utbetales fra og med den måneden medlemmet dør. Resultatkravet for alders- og uførepensjon er direkte avledet av loven, mens etterlattepensjon av praktiske grunner skal utbetales senest tre måneder etter dødsmåneden. Departementet har i St.prp. nr. 1 (1993-94) og i de senere budsjettproposisjonene lagt til grunn at SPK for alle pensjoner skal ha mottatt den nødvendige dokumentasjon tre måneder før utbetalingstidspunktet, og at alle pensjoner skal utbetales til rett tid. Resultatkravet for kvalitet gis i tildelingsbrevet fra departementet, og feilprosenten skulle for 1997 ikke overstige 4 pst. For utveksling av data mellom trygdeetaten og SPK tar undersøkelsen utgangspunkt i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser.
Riksrevisjonens rapport om undersøkelsen ble oversendt Arbeids- og administrasjonsdepartementet ved brev av 16. september 1998. Rapportens revisjonskriterier og faktadel var tidligere forelagt SPK. Ved utarbeidelsen av den endelige rapporten ble det tatt hensyn til SPKs bemerkninger. Departementet har i brev av 7. oktober 1998 avgitt uttalelse til de forholdene som er tatt opp i rapporten.
Riksrevisjonens undersøkelse er gjennomført
ved analyse av dokumenter og gjennomgang av saksmapper og databaser,
samt intervjuer.
For nye pensjoner i 1997 var det 77 pst. forsinkede utbetalinger
for uførepensjoner, 24 pst. for etterlattepensjoner og
24 pst. for alderspensjoner. SPKs beregnede feilprosent var i 1997
på 6,5 pst. Dette er 2,5 prosentpoeng høyere enn
den maksimale andelen feil som er angitt i resultatkravet.
Undersøkelsen viser at forsinket utbetaling
av pensjoner blant annet skyldes lang behandlingstid i SPK. Selv
om søknader og pensjoneringsmeldinger ofte sendes inn i
god tid før sluttdato, viser det seg at mange av de undersøkte
sakene blir liggende ubehandlet i SPK til pensjoneringstidspunktet
er nært forestående. For å sikre at saksbehandlingen
starter tidsnok til at pensjonene kan utbetales til rett tid, bør
SPK vurdere å sette konkrete mål for saksbehandlingstid
for hvert av saksbehandlingsleddene.
Undersøkelsen dokumenterer at det tar
lang tid fra pensjonen er klargjort i SPK til utbetaling skjer gjennom
trygdeetaten. I lys av blant annet den generelle teknologiutviklingen
for betalingsformidling og elektronisk kommunikasjon, bør
det være mulig for SPK i samarbeid med trygdeetaten å redusere
denne tiden.
Forsinkelsene i utbetalinger kan også forklares
med at krav om pensjon i mange tilfeller sendes inn for sent. Det
bør vurderes om forsinkelser som skyldes for sent innkomne
krav om pensjon, skal synliggjøres i resultat-rapporteringen
til Stortinget.
Undersøkelsen viser at 91 pst. av feilene
har skjedd i saksbehandlingen i SPK, mens det resterende skyldes feil
i data fra eksterne kilder. SPK har i mange år arbeidet
med å redusere andelen feil, uten at dette så langt har
gitt resultater.
I etterkant av antegnelsen til statsregnskapet
for 1993, iverksatte SPK et utviklingsprosjekt. Prosjektet inneholder
tiltak både av kortsiktig og langsiktig karakter, og er
planlagt ferdigstilt ved utløpet av 1999. Formålet
med prosjektet er å oppnå forbedringer gjennom
blant annet innføring av ny informasjonsteknologi. Som
ledd i prosjektet har SPK også vært igjennom flere
organisasjonsmessige endringer.
SPK har i de senere årene arbeidet
med å øke andelen ansatte med høyere
utdanning. Det har videre vært stor gjennomtrekk blant
de ansatte, særlig blant yngre ansatte med høyere
utdanning.
Undersøkelsen viser også at
det ikke er gitt tilstrekkelig klare retningslinjer for prioriteringer
av saker i saksbehandlingen.
Når det gjelder arkiveringen av saksmapper
og kvaliteten på innholdet i disse, har SPK erkjent at
etatens arkivrutiner ikke er gode nok.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har
i brev av 7. oktober 1998 uttalt at departementet er innforstått med
at SPKs resultater ikke er gode nok verken i forhold til rettidig
utbetaling eller kvalitet i pensjonsberegningene. Departementet
ser alvorlig på de kritikkverdige forhold som er tatt opp
i rapporten, men uttaler at det faktagrunnlag som foreligger, ikke
gir grunnlag for å trekke så vidt alvorlige og
ensidig negative konklusjoner. Det finnes ifølge departementet
ingen snarveier til målet, og SPK må gis tid og
handlingsrom før de store gevinstene kan forventes hentet
ut.
Det er ifølge departementet åpenbart
riktig at forsinket utbetaling av pensjoner skyldes en kombinasjon
av for sent innkomne krav og for lang saksbehandlingstid i SPK.
Departementet mener at den dominerende årsak til forsinkelsene
er for sen innsendelse av pensjoneringsmeldinger og søknader
om pensjon, men at det forekommer tilfeller hvor saksbehandlingstiden
i SPK blir for lang. Når det gjelder beregning av SPKs
saksbehandlingstid, mener departementet at det ikke er relevant å inkludere
den tiden en sak ligger ubehandlet.
For å få inn nødvendig
dokumentasjon i tide, har SPK siden årsskiftet 1996-97
drevet informasjons- og kursvirksomhet. SPK har begynt å varsle
arbeidsgiver om forestående alderspensjonstilfeller fire
måneder før forventet pensjoneringsdato. Det er
videre utarbeidet ny kravspesifikasjon for lønnssystemer,
samt planlagt tiltak for 1999.
Etter departementets syn gir Riksrevisjonens
rapport solid grunnlag for å si at hovedårsaken
til de feil som gjøres i saksbehandlingen i SPK, er et
for stort arbeidspress.
Departementet har opplyst at SPK kontinuerlig vurderer
om de ressurser som brukes til kvalitetssikring, er brukt tilstrekkelig
målrettet. Etter departementets vurdering er SPKs prioriteringer
meget godt begrunnet.
Departementet har opplyst at SPKs stillingsramme har økt
med 45 i perioden 1995 til og med 1997. Departementet mener at det
i den aktuelle perioden er tatt tilbørlig hensyn til den
store arbeidsbelastningen i SPK.
SPK har ifølge departementet gjennomført
en betydelig modernisering av etatens personalforvaltning, blant
annet utarbeidet ny personal-, lønns-, rekrutterings- og
kompetansepolitikk i januar 1998. Departementet tror at SPKs personalpolitiske
retningslinjer legger bedre til rette for at etaten skal få rekruttert
personell med riktig kompetanse.
I forbindelse med utviklingsprosjektet er det
innenfor pensjonsområdet gjennomført kompetansekartlegging
og utarbeidet kompetanseplaner på individnivå. Sommeren
1998 startet SPK planleggingen av en egen "SPK-skole". Videre vil
innføring av nye saksbehandlingssystemer forenkle saksbehandlingsrutinene.
Dette vil ifølge departementet bidra til en bedre og mer
stabil bemanning i framtiden.
Departementet konstaterer at SPKs nåværende
arkivsystemer ikke fungerer tilfredsstillende, men at dette er ett
av de mange områder som vil bli utbedret gjennom fullføringen
av utviklingsprosjektet og planlagt ferdigstilt 15. desember 1999.
Departementet uttaler at SPK nå rapporterer
om andel krav som sendes inn forsinket. Rapportering om hvor stor
andel av forsinkelsene som skyldes saksbehandlingstiden
i SPK vil sannsynligvis la seg gjøre i 1999.
Departementet ser alvorlig på enhver
feilutbetaling av pensjonsytelser til enkeltpersoner. Departementet har
imidlertid stilt spørsmål ved grunnlaget for Riksrevisjonens
konklusjon om at SPKs problemer med å forestå korrekte
utbetalinger til riktig tid kan bidra til redusert økonomisk
trygghet, når pensjonsutbetalingene uteblir i en periode
eller det fastsettes feil pensjon. Forsinkelsene er ifølge
departementet sjelden på mer enn to til tre måneder,
og det utbetales renter for alle pensjoner som blir utbetalt mer
enn to måneder forsinket. Ifølge departementet
klarer SPK i hovedsak å utbetale pensjonene til rett tid
i de tilfeller hvor søknad eller pensjoneringsmelding er
sendt inn i tide. Feil i saksbehandlingen resulterer like ofte i
for mye som for lite utbetalt pensjon, og ifølge departementet
dreier det seg oftest om mindre beløp. Dersom SPK oppdager feil
i de løpende pensjonene, blir beløpene etterbetalt med
renter. Departementet kan derfor ikke se at det er generell dekning
for å antyde at mangler i SPKs tjenesteproduksjon vil kunne
bidra til å svekke den økonomiske trygghet som
statens tjenestepensjonsordning er ment å ivareta.
Departementet finner det overraskende og beklagelig at
det pågående utviklingsprosjektet omtales i Riksrevisjonens
rapport med til dels negativ vinkling. Det er i rapporten ingen
omtale som tyder på at Riksrevisjonen har foretatt en systematisk
undersøkelse av om prosjektene i SPK har fulgt budsjetter,
mål, resultater og framdriftsplan. Utviklingsprosjektet
er todelt, hvor TOPP-prosjektet utgjør de langsiktige tiltakene.
Under henvisning til en rekke forbedringer ser
departementet det slik at SPKs resultatutvikling har gått
i positiv retning. Departementet finner det dokumentert at Riksrevisjonen
ikke på generelt grunnlag kan hevde at gjennomførte
eller pågående utviklingsprosjekter i SPK ikke
har gitt resultater.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet
er enig med Riksrevisjonen i at SPKs resultater ikke er gode nok,
og at departementet ser alvorlig på kritikkverdige forhold
som er tatt opp i rapporten.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet
ser det slik at SPKs resultatutvikling har gått i positiv
retning. Departementet har i den forbindelse vist til at en større
andel etterlattepensjoner nå utbetales i riktig tid enn
i 1994, og at andelen feil fortsatt er lavere enn i 1993.
Riksrevisjonen viser til at andelen forsinkelser
i perioden 1994 til 1997 har vært høye og stabile
for alle pensjonstyper. Denne tendensen ser ut til å fortsette også i
1998. SPKs rapportering til departementet for andre tertial 1998
viser en positiv utvikling for alderspensjon på 6 prosentpoeng
og ikke 12 prosentpoeng som departementet hevder. For uførepensjon
er det ikke en marginal resultatforbedring, slik departementet hevder,
men en økning i andelen forsinkelser på 2 prosentpoeng.
For etterlattepensjon er det en negativ utvikling på 5
prosentpoeng. Andelen feil er mer enn fordoblet i perioden 1995
til 1997. Målt feilprosent i de åtte første
månedene i 1998 er 0,5 prosentpoeng lavere enn andelen
feil i 1997. Riksrevisjonen kan derfor ikke se at det er dekning
for departementets syn om at SPKs resultatutvikling har gått
i positiv retning.
Riksrevisjonen ser det som positivt at SPK gjennomfører
et utviklingsprosjekt med sikte på å bedre sine resultater.
Det er imidlertid ikke tilfredsstillende at resultatforbedringene
bare har vært kortvarige. Riksrevisjonen konstaterer at
tiltakene hittil ikke har vært tilstrekkelige til å innfri
de krav og forventninger som stilles til SPK.
Riksrevisjonen har registrert at departementet
mener at det ikke er relevant å inkludere den tiden en
sak ligger ubehandlet i saksbehandlingstiden. Normalt regnes saksbehandlingstid
som den tiden som medgår fra saken er mottatt til vedtak
foreligger. Undersøkelsen viser også at ett av
problemene nettopp er at behandlingen ikke påbegynnes i
SPK før pensjoneringstidspunktet er nært forestående,
med den følge at det oppstår forsinkelser. Riksrevisjonen
presiserer at det i undersøkelsen av saksflyten for nye
pensjoner utelukkende er tatt utgangspunkt i pensjoner som er utbetalt
forsinket. Blant disse tilfellene er ca. 40 pst. av søknadene
sendt inn i tide. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at også saker
som er sendt inn i god tid før pensjoneringstidspunktet,
blir forsinket.
Riksrevisjonen konstaterer at SPK og departementet har
iverksatt tiltak for å bøte på det store
arbeidspresset i organisasjonen, blant annet gjennom øket
bemanning. Dersom departementet mener at SPKs personalressurser
ikke er tilstrekkelige til å ivareta de krav som er stilt til
etaten, bør departementet vurdere om SPK har de nødvendige
fullmakter og betingelser på dette området.
Departementet har opplyst at SPK kontinuerlig
vurderer om de ressursene som brukes til kvalitetssikring, er brukt
tilstrekkelig målrettet. Riksrevisjonen mener fortsatt
at det kan reises spørsmål om de store ressursene
som brukes til dette, gir tilstrekkelige resultater.
Når det gjelder utilfredsstillende
arkivsystemer viser Riksrevisjonen til at departementet allerede
i tildelingsbrevet for 1993 uttalte at det måtte satses
mer på forbedring av arkiv og arkivrutiner i SPK. Riksrevisjonen
vil peke på at dette ikke synes å ha blitt fulgt
opp verken fra SPKs eller departementets side. Riksrevisjonen mener
det er uheldig at det fremdeles vil ta lang tid før en
så grunnleggende forutsetning for SPKs virksomhet blir
ivaretatt på en forsvarlig måte.
Saken har vært forelagt Arbeids- og
administrasjonsdepartementet som i brev av 15. desember 1998 har svart
blant annet :
«Riksrevisjonens undersøkelse bygger på det
arbeidet og de resultatene som SPK oppnådde i 1997. Departementet
har i sitt brev til Riksrevisjonen av 7. oktober d.å. gitt
uttrykk for at disse resultatene ikke er tilfredsstillende, og redegjort
for kommentarer til Riksrevisjonens undersøkelse. Jeg har
ikke ytterligere merknader til innholdet i undersøkelsen
enn det som er gjengitt der.
Departementet vil gi
uttrykk for at de utfordringer som SPK står overfor, ikke
kan løses gjennom TOPP-prosjektet alene. TOPP vil gi mange
forbedringer innenfor områdene effektivitet og kvalitet
i produksjonen. Det er imidlertid noen andre viktige områder
som også må få sin avklaring for at SPK
skal kunne produsere de tjenester og produkter som SPKs medlemmer, pensjonister,
kunder, eiere og omgivelsene for øvrig vil være
tilfredse med. Dette vil særlig gjelde krav til informasjon,
vedlikehold og kvalitetssikring av medlemsdatabasen.
Jeg
ser behov for å vurdere styring og organisering av SPK
sett i sammenheng med de store utfordringene virksomheten står
overfor. Jeg vil i første omgang se nærmere på alternative
modeller for finansiering av SPKs driftsbudsjett, som vil gjøre
SPK bedre i stand til å håndtere den store økningen
i saksmengden, og arbeidet med rett pensjon til rett tid. Dette
siste forholdet er jeg for øvrig svært opptatt
av, og vil følge det med stor oppmerksomhet fremover.»
Riksrevisjonens undersøkelse dokumenterer
at SPKs resultatutvikling i perioden fra og med 1994 til og med andre
tertial 1998 ikke har gått i positiv retning. Dette gjelder
både utbetaling av nye pensjoner til riktig tid og andelen
feil i saksbehandlingen. I 1997 var andelen feil i saksbehandlingen
6,5 pst., som var 2,5 prosentpoeng over den øvre grensen
som er fastsatt i resultatkravet. Mer enn 5 500 nye pensjoner ble
utbetalt for sent, og over 2 000 av dem ble fire måneder
eller mer forsinket. Blant de forsinkede sakene var en stor del
av søknadene sendt inn i tide, men fordi søknadene
ble liggende ubehandlet i SPK, ble pensjonene likevel utbetalt for sent.
Riksrevisjonen viser til at det vil kunne skape usikkerhet og bekymring
hos dem det gjelder, når forventet inntekt uteblir i flere
måneder. Riksrevisjonen konstaterer at de tiltak som SPK
har satt i verk, i liten grad har bidratt til å redusere
problemene med å utbetale rett pensjon til rett tid. Departementet
har i sitt svar erkjent at de utfordringer SPK står overfor,
ikke kan løses gjennom TOPP-prosjektet alene. Departementet mener
derfor det er behov for å vurdere styringen og organiseringen
av SPK, i første omgang ved å se nærmere
på ulike modeller for finansiering av SPKs driftsbudsjett.
Riksrevisjonen er enig med departementet i at det er behov for å vurdere
andre tiltak enn dem som har vært prøvd hittil.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet
er enig i at SPKs resultater i 1997 ikke er tilfredsstillende, og ser
positivt på at utviklingen skal gis stor oppmerksomhet.
Riksrevisjonen forutsetter at det nå iverksettes tilstrekkelige
tiltak for å oppnå nødvendige resultatforbedringer
på dette området.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Inger Lise Husøy, Laila Kaland, lederen Jørgen
Kosmo og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar
Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland,
fra Høyre, Svein Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Heikki Holmås, vil påpeke at denne saken
har vært under observasjon fra Riksrevisjonens side siden
1993. Komiteen viser til at sist saken ble behandlet,
uttalte komiteen at slike forhold ikke kan fortsette
uten at ansvarlig statsråd ser til at kvaliteten blir tilfredsstillende,
jf. Innst. S. nr. 82 (1997-98). Komiteen forutsetter
at de kritikkverdige forholdene i Statens Pensjonskasse (SPK) blir
prioritert og brakt i orden.
Komiteen viser til at Riksrevisjonens
undersøkelse dokumenterer at SPKs resultatutvikling i perioden
fra og med 1994 til og med andre tertial 1998 ikke har gått
i positiv retning, og at dette gjelder både utbetaling
av nye pensjoner til riktig tid og andelen feil i saksbehandlingen. Komiteen vil
sterkt understreke at det ikke er tilfredsstillende at mer enn 5
500 nye pensjoner har blitt utbetalt for sent og at over 2 000 av disse
ble forsinket med fire måneder eller mer, til tross for
at en stor del av disse søknadene var blitt innsendt i
tide fra søkerne. Komiteen vil understreke
at en slik praksis ikke er i samsvar med målsetningen om å utbetale
pensjonen fra første måned etter lønnsopphør. Komiteen vil
videre understreke at de forsinkelsene mht. forsinket utbetaling
som fremgår av rapporten, vil kunne skape både
usikkerhet og økonomiske problemer for dem det gjelder,
når forventet inntekt uteblir i flere måneder.
Komiteen vil videre understreke
at det er regjeringens ansvar i samråd med berørte
instanser å sørge for at hovedmålet for
den statlige tjenestepensjonsordningen, som innebærer at
denne sammen med ytelser fra folketrygden skal gi statens arbeidstakere
en trygg pensjonstilværelse etter at de har forlatt tjenesten,
oppnås.
Komiteen registrerer at det er
uenighet mellom Riksrevisjonen og departementet om fra hvilket tidspunkt
saksbehandlingstiden begynner å løpe. Komiteen mener
det er naturlig å regne saksbehandlingstiden fra det tidspunkt
saken er mottatt til vedtak foreligger.
Komiteen har merket seg at departementet
mener at hovedårsaken til de feil som gjøres i
saksbehandlingen, er et for stort arbeidspress. Departementet har opplyst
at SPKs stillingsramme ble økt med 45 i perioden 1995 til
og med 1997, og at det i denne perioden er tatt tilbørlig
hensyn til den store arbeidsbelastningen i SPK. Komiteen har
merket seg at SPK har gjennomført en betydelig modernisering
av etatens personalforvaltning, og vil understreke betydningen av
at SPK rekrutterer og beholder personell med riktig kompetanse. Komiteen har
videre merket seg at SPK gjennomfører et utviklingsprosjekt
med sikte på å bedre sine resultater, men komiteen mener
det ikke er tilfredsstillende at resultatforbedringene bare har vært
kortvarige.
Komiteen er derfor enig med Riksrevisjonen
i at de tiltak som SPK har satt i verk, i liten grad synes å ha bidratt
til å redusere problemene med å utbetale rett pensjon
til rett tid. Komiteen har i denne sammenheng merket
seg at departementet ser at det er behov for å vurdere
styringen og organiseringen av SPK, bl.a. gjennom å se
på ulike modeller for finansiering av SPKs driftsbudsjett.
På bakgrunn av de kritikkverdige forhold
som fremkommer av Riksrevisjonens gjentatte anmerkninger, samt Stortingets
tidligere behandlinger og klare påpekninger om disse forhold,
jf. Dokument nr. 3:1 (1995-96), (1996-97), (1997-98) samt Dokument
nr. 3:4 (1998-99), og samtlige statsbudsjettbehandlinger siden 1995,
ber komiteen Regjeringen om snarest å foreta
en grundig gjennomgang av de påpekte forhold og at Stortinget
orienteres i en egnet form om resultatet av dette så snart
som mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
også at Statens Pensjonskasse ikke tilfredsstiller kravene
til informasjon og service, blant annet viser det seg i praksis
at medlemmene har store problemer med å få telefonisk
kontakt med Statens Pensjonskasse vedrørende spørsmål
tilknyttet utbetalingsbrev og pensjoner.
Komiteen viser til
dokumentet og det som står foran og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 3:4 (1998-99) - Riksrevisjonens undersøkelse
av produksjon og kvalitet i Statens Pensjonskasse - vedlegges
protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen,den 6. mai 1999.
Jørgen Kosmo,
leder. |
Kari Økland,
ordfører. |
Svein Ludvigsen,
sekretær. |