Regjeringa legg i meldinga fram strategiar for
eit meir systematisk og effektivt rehabiliterings- og habiliteringsarbeid
på brukarane sine premissar. Det blir uttala at rehabiliteringstilbodet
i dag i for stor grad er prega av manglande planlegging og samordning, uklare
ansvarsforhold og for lite medverknad frå brukarane sjølve.
Målet med meldinga er å fremme sjølvstende
og deltaking, og å medverke til eit verdig liv og like
sjansar for menneske med funksjonsproblem eller kronisk sjukdom.
Meldinga gir ei framstilling av den generelle
rehabiliteringspolitikken. Det viktigaste formålet er å leggje til
rette rammevilkåra slik at det lokale tilbodet kan utviklast.
Meldinga fokuserer på individretta tiltak og prosessar
og vurderer grenseflater mellom yrkesretta attføring og
medisinsk/sosial rehabilitering, med fokus på samarbeidsspørsmål
og tilbod som kan byggje bru mellom desse.
Som viktige prinsipp og siktemål blir
nemnde respekt for menneskeverdet – brukarorientering,
likeverd og tilgjenge, lokal forankring og tverrsektoriell og tverrfagleg
innretning.
Med utgangspunkt i eit brukarperspektiv, legg
Regjeringa følgjande prinsipp til grunn for møtet
mellom tenesteytar og brukar:
– Enkeltmennesket
skal møtast med respekt.
– Brukaren skal bli motteken og
få nødvendig assistanse der han eller ho først
vender seg.
– Prinsippet om felles og ikkje
delt ansvar er lagt til grunn mellom lokale instansar, og i forholdet
mellom helsetenesta i kommunane og fylkeskommunane.
– Kommunen og arbeidsmarknads-
og trygdeetaten har både eit særleg og eit felles
ansvar for å motivere brukarane til å ta del i
aktive og om mogeleg arbeidsretta tiltak.
Det blir lagt vekt på at rehabilitering
krev plan og systematikk både på system- og individnivå.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Skogholt og Øyangen, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, medlemmene fra Kristelig
Folkeparti, Næss og Woie Duesund, medlemmene fra Høyre,
Helgerud og Sjøli, medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold,
og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, er tilfreds
med at det nå foreligger en stortingsmelding som skal stake
ut kursen for det framtidige rehabiliterings- og habiliteringsarbeid.
Komiteen deler den oppfatning
at rehabiliteringstilbudene i dag i for stor grad er preget av manglende planlegging
og koordinering, uklare ansvarsforhold og for lite medvirkning fra
brukerne selv.
Komiteen slutter seg til at siktemålet
med den foreliggende stortingsmelding må være å sikre
likeverdige tilbud til alle mennesker med rehabiliteringsbehov,
og komiteen ser det som viktig at det gis rom for
både langvarige og kortvarige tiltak ut fra den enkeltes
behov og livssituasjon.
Komiteen ser det som viktig at
brukermedvirkning i rehabilitering utvides fra å være
konsentrert om brukerorientering og brukerperspektiv til å omfatte
former for medvirkning som gir brukerne størst mulig innflytelse
på og kontroll over rehabiliteringsprosessen.
Komiteen deler den oppfatning
at det er i kommunene de viktigste virkemidlene og arenaene for
sosial deltaking finnes, og at det derfor spesielt må fokuseres på rehabilitering
i kommunene, men det er komiteens oppfatning at også fylkeskommunen
og staten må ha et omfattende ansvar for å sikre
de framtidige rehabiliteringstilbud.
Komiteen ser det også som
viktig at partene i arbeidslivet trekkes sterkere med i arbeidet
med planlegging og iverksetting av rehabiliteringstilbud. Komiteen viser
i denne sammenheng til den store betydning rehabilitering og tilrettelegging
på arbeidsplassen har for brukernes mulighet til å kunne
være i arbeid.
Komiteen ser også behovet
for at det blir tilført økonomiske midler til
rehabiliteringsarbeid på en slik måte at den menneskelige
og samfunnsmessige gevinst kan bli størst mulig.
Komiteen støtter i hovedsak
innholdet i stortingsmeldinga. Det er etter komiteens mening
et stort behov for koordinering av rehabiliteringsarbeidet i landet
samtidig som det er viktig å klargjøre ansvarsforholdene
for de forskjellige deler av dette arbeidet. En samlokalisering
av sosial-, arbeids- og trygdekontor i kommunene ville bidra til å lette
koordineringen av tiltakene som rettes inn mot den enkelte bruker.
Habilitering og rehabilitering er etter komiteens mening
er svært viktig oppgave innen norsk helsevesen for å kunne
oppnå gode behandlingsresultater, livskvalitet for pasientene
og tilbakeføring til en aktiv tilværelse for flest
mulig. Komiteen vil imidlertid også understreke
at ikke alt funksjonstap kan gjenvinnes, og at uførepensjon
i slike tilfeller må aksepteres som den beste løsningen.
En slik løsning må fortsatt gi mulighet til et
aktivt rehabiliteringstilbud for å kunne opprettholde best
mulig funksjonsevne og livskvalitet.
Komiteen vil understreke at rehabiliteringsarbeidet
ikke utelukkende er et helsespørsmål, men i stor grad
krever tverrfaglig innsats fra ulike etater på alle forvaltningsnivåer.
Det er påkrevet at personell innenfor denne sektoren har
nødvendig kompetanse, og komiteen mener
basiskompetansen bør styrkes hos mange yrkesgrupper. Komiteen støtter
tanken om å få et sentralt kompetansesenter for
utvikling og spredning av bedre rehabiliteringskompetanse på alle
plan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
ikke støtte departementets forslag til ny finansieringsordning
for rehabilitering, og disse medlemmer vil legge
vekt på at de opptreningsinstitusjoner i privat regi som
i dag benyttes, bør kunne regne med et pasientgrunnlag
også i fremtiden. Disse medlemmer er enige
i departementets målsetting når det gjelder rehabiliteringsavdelinger
i det enkelte fylke, men disse medlemmer vil også påpeke
at i de fylkeskommuner der det er mulig å kjøpe
disse tjenestene fra private rehabiliteringssentre, bør
dette gjøres. Det er derfor etter disse medlemmers mening ikke ønskelig å styre
de økonomiske midlene gjennom fylkeskommunen. Dette vil
kunne føre til en utbygging i fylkeskommunal regi på bekostning
av de allerede eksisterende private tilbud, noe disse medlemmer ikke
anser som en gunstig utvikling fordi en slik konkurransesituasjon
ikke gir like vilkår og muligheter for aktørene.
Disse medlemmer foretrekker en
statlig finansiering der midlene følger den enkelte bruker
til det behandlingstilbud som foretrekkes etter mønster
av stykkprissystemet eller den såkalte innsatsbaserte finansiering
som disse medlemmer vil påpeke fungerer
svært godt i spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer vil også bemerke
at omfanget av de tiltak som foreslås i meldingen, er stort,
og at kostnadene ikke er omtalt. Disse medlemmer anser
at dersom alle de tiltak på alle forvaltningsnivåer som
er forespeilet i stortingsmeldingen, skal gjennomføres,
vil dette føre til kostnader langt ut over den bevilgning
som er gitt for 1999. Disse medlemmer vil imidlertid
påpeke at en bedre koordinering av de ulike rehabiliteringstiltak
burde kunne føre til reduserte utgifter. Disse medlemmer vil
derfor gå inn for en sterkere sentral styring av de ulike
opplegg for rehabilitering både i stat, fylke og kommune.