Regjeringen ber i proposisjonen om Stortingets
samtykke til å inngå en overenskomst mellom Norge
og Storbritannia om endring av overenskomst av 10. mai 1976 om utnyttelse
av Frigg-reservoaret og overføring av gass derfra til Det
Forente Kongeriket og en rammeavtale mellom Norge og Storbritannia
om legging og drift av samt jurisdiksjon over undersjøiske
tilknytningsrørledninger.
Avtrykk av avtalene i norsk og engelsk tekst
følger som trykte vedlegg til proposisjonen.
Når det gjelder endring av Frigg-overenskomsten, blir
det i proposisjonen vist til at Frigg-reservoaret, som er delt mellom
Norge og Storbritannia med henholdsvis ca. 60 pst. og 40 pst., kom
i produksjon i 1976. Gassproduksjonen føres i to rørledninger,
en norsk og en britisk, til St. Fergus i Skottland. Den norske rørledningen
er eiet og drevet av den norske rettighetshavergruppen.
Produksjonen fra Frigg-reservoaret har avtatt
gjennom de siste 10 årene og det antas at den vil stanse
i 2002. Sammen med Frigg-gass har det også vært
transportert norsk gass fra andre felt i Frigg-området
i den norske rørledningen. Britene har vært av
den oppfatning at den opprinnelige overenskomsten opphører å gjelde
fra det tidspunkt produksjonen fra Frigg-reservoaret opphører.
Det har derfor vært ført forhandlinger om endringer
i overenskomsten av 1976 for å klargjøre retten
til transport av annen gass enn Frigg-gass til Skottland etter dette
tidspunkt. Det er samtidig foretatt tilpasninger som er funnet hensiktsmessige.
Den reviderte tekst til Frigg-overenskomsten er inntatt som et tillegg
til endringsoverenskomsten.
Når det gjelder bakgrunnen for rammeavtalen,
blir det bl.a. vist til at den etter sitt formål skal regulere
de fleste spørsmål knyttet til bygging og drift
av fremtidige rørledninger som krysser delelinjen og som
forbindes med infrastruktur på den annen stats kontinentalsokkel
som er under den annen stats jurisdiksjon, de såkalte tilknytningsrørledninger.
De forhold som må reguleres spesielt for den enkelte rørledning
er forutsatt inntatt i separate protokoller til rammeavtalen. Rammeavtalen
vil redusere vesentlig omfanget av de spørsmål
som må forhandles individuelt når en tilknytningsrørledning
skal bygges.
Det fremholdes at det er i begge lands interesse å legge
forholdene til rette for gjensidig utnyttelse av ledig transportkapasitet
i eksisterende infrastruktur og for samordning av fremtidige transportløsninger.
Det opplyses i proposisjonen at i henhold til
de to avtalene vil Norge ha jurisdiksjon over de norskeide rørledningene
som befinner seg på kontinentalsokkelen både på norsk
og britisk side. Britene vil ha en overlappende jurisdiksjon over
de deler av de norskeide tilknytningsrørledningene som
befinner seg på den britiske del av kontinentalsokkelen.
Tilsvarende gjelder ikke for den norske Frigg-rørledningen.
Britene vil heller ikke ha jurisdiksjon over de deler av de britiskeide
rørledningene som befinner seg på den norske del
av kontinentalsokkelen. De deler av den norske Frigg-rørledningen
som befinner seg på britisk sjø- og landterritorium
vil være underlagt britisk jurisdiksjon.
Det opplyses videre at det i begge avtaler er
tatt inn nokså detaljerte regler for beslutningsprosessen
knyttet til disponering av rørledningene når de
går endelig ut av bruk eller den aktuelle rørledningstillatelse
utløper.
Det opplyses i proposisjonen at det ikke følger
noen umiddelbare administrative konsekvenser av den endrede overenskomsten
med unntak av de forhold som gjelder fordeling av jurisdiksjonen
over den norske rørledningen innenfor britisk territorialfarvann
og på britisk landterritorium. De øvrige administrative
tiltak som er knyttet til den reviderte avtalen er tiltak og prosedyrer
norske myndigheter måtte ha fulgt eller lagt opp til innenfor
rammen av norsk rett når man behandler spørsmål
av den karakter det her er tale om. I det tilfellet britiske myndigheter
er overlatt formell beslutningskompetanse over disponeringen av
en del av den norske rørledningen, kan de britiske myndighetene etter
avtalen ikke fatte vedtak som leder til finansielle konsekvenser
som ikke er akseptable for Norge.
Det opplyses videre at rammeavtalen vil bidra
til mer rasjonell saksbehandling og lette arbeidet for de selskaper
som skal planlegge legging og drift av slike rørledninger
idet de vil ha et sikrere bilde av de vilkår som skal gjelde
og den tid som vil medgå til å få de
nødvendige tillatelser. Avtalen kan derfor ikke sees å ville
få noen belastende administrative eller økonomiske
konsekvenser.
Det fremholdes at både den reviderte
Frigg-overenskomsten og rammeavtalen gir de to lands kompetente myndigheter
og de kommersielle partene større klarhet mht. videre bruk
av en betydelig infrastruktur. Dette vil medføre administrative
besparelser og forretningsmessige muligheter både på norsk
og britisk side.
Komiteen her merket
seg at både den reviderte Frigg-overenskomsten og rammeavtalen
tar sikte på å gi Norge og Storbritannias kompetente
myndigheter og de kommersielle partene større klarhet mht.
videre bruk av en betydelig infrastruktur, og at det antas at dette
vil medføre administrative besparelser og forretningsmessige
muligheter både på norsk og britisk side.
Komiteen har videre merket seg
at både avtalen og overenskomsten har vært forelagt
de relevante departementer som anbefaler at de inngås av
Norge.
Komiteen slutter seg til denne
anbefaling.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget gir samtykke til inngåelse
av
1. en overenskomst av
25. august 1998 om endring av Overenskomst mellom Regjeringen og
Kongeriket Norge og Regjeringen i Det Forente Kongerike Storbritannia
og Nord-Irland om utnyttelsen av Frigg-reservoaret og overføring
av gass fra dette til Det Forente Kongeriket og
2. en rammeavtale av 25. august 1998 mellom
Regjeringen i Kongeriket Norge og Regjeringen i Det Forente Kongerike
Storbritannia og Nord-Irland om legging og drift av samt jurisdiksjon
over undersjøiske tilknytningsrørledninger, i
samsvar med forslag framlagt i St.prp. nr. 73 (1998-99).
Oslo, i utenrikskomiteen, den 9. juni 1999.
Haakon Blankenborg,
leder. |
Fridtjof Frank Gundersen,
ordfører. |
Einar Steensnæs,
sekretær. |