På bakgrunn av de behov som ble innmeeldt
fra statens utdanningskontorer i forbindelse med tildelingen for
1999 og det overførte beløp fra 1998 til 1999,
vil det bli et mindrebehov på denne posten. På denne
bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen
for 1999 med 10 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga
under kap. 221 post 60 med kr 10 000 000.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til forslag om bevilgning til IT under kap. 221 ny post 41 under
avsnitt 19.1.
Posten foreslås økt med 0,1
mill. kroner, jf. omtale under kap. 3229 nedenfor.
Komiteen viser til
merknader under avsnitt 4.3.
Posten ble bevilget med 100 mill. kroner i 1997.
Det ble ikke utbetalt midler i 1997 mens det i 1998 ble utbetalt
3 mill. kroner. Ordningen ble lagt om i forbindelse med behandlingen
av statsbudsjettet for 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) for Kirke-,
utdannings- og forsk-ningsdepartementet. Fra 1998 til 1999 er det
overført 97 mill. kroner, jf. St.meld. nr. 3 (1998-99).
Etter en ny vurdering har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
kommet til at det er grunn til å forvente en lavere utbetalingstakt
på posten, slik at det ikke vil være behov for
hele det overførte beløpet i 1999. Det foreslås
på denne bakgrunn at det overførte beløpet reduseres
med 25 mill. kroner i 1999. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
vil følge utviklingen på posten nøye.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga
under kap. 229 post 62 med kr 25 000 000.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til eit stramt finanspolitisk
opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere
framlegg om å redusere kap. 229 post 62 Andre formål
i grunnskulen, Reform "97 kompensasjon m.v. med 45 mill.
kroner i tillegg til Regjeringa sitt framlegg.
Desse medlemene gjer følgjande
framlegg:
Kap. 229 | Andre formål
i
grunnskolen | |
| 62 | (Ny) Kompensasjon for merutgifter
i
forbindelse | |
| | med midlertidige
lokaler, kan
overføres, | |
| | bevilges med | kr -70 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer
forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett,
som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres
krav om bevilgninger til Forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser
til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt
finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen
høsten 1998 innfris.
Disse medlemmer vil derfor subsidiært
støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering
av dette kapittel. Disse medlemmer viser til at det har
vist seg å være mindre behov for den angjeldende kompensasjon,
slik at kuttet ikke har aktivitetsreduserende virkning. Disse
medlemmer viser for øvrig til sin generelle holdning
om at Revidert nasjonalbudsjett først og fremst skal inneholde
helt nødvendige justeringer av det vedtatte budsjett.
Foreldreutvalget for grunnskolen, som får
sin bevilgning over kap. 229 post 21, utvikler bl.a. materiell som sendes
skoler, foreldre og foreldre-tillitsvalgte. Inntektene fra salg
av materiell går til revidering, utvikling og trykking
av materiell.
På denne bakgrunn foreslås
følgende:
– Det opprettes
nytt kap. 3229 Andre formål i grunnskolen (jf. kap. 229).
– Det opprettes en ny post 02
Salgsinntekter m.v. under ovennevnte kapittel.
– Bevilgningen på kap.
3229 post 02 settes til 0,1 mill. kroner.
– Bevilgningen på kap.
229 post 21 økes med 0,1 mill. kroner.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
ber om samtykke til å overskride bevilgningen under kap. 229
post 21 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3229 post 02, jf.
forslag til vedtak II.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å løyve
kr 100 000 under nytt kap. 3229 post 02 og å auke løyvinga
under kap. 229 post 21 med kr 100 000.
Komiteen sluttar seg og til framlegget
til fullmakt, jf. framlegg til vedtak II.
Ved behandlingen av Innst. S. nr. 184 (1995-96) gjorde
Stortinget følgende vedtak:
"Private skoler gis et øremerket tilskudd
på 45 mill. kr, fordelt over budsjettårene 1997,
1998 og 1999, til reformrelaterte investeringskostnader i forbindelse med
obligatorisk grunnskole for 6-åringer."
Noen skoler har fortsatt ikke gjort ferdig investeringene,
og har således ikke fått utbetalt midler i 1997
og 1998. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har gitt
skolene utsatt frist til 1999 med å levere dokumentasjon
på investeringer. Disse skolene får utbetalt hele
tilskuddet i 1999. Det er derfor behov for 5 mill. kroner ut over
de 15 mill. kronene som er satt av til formålet i 1999.
Dette er midler som ikke ble utbetalt i 1997 og 1998. Det foreslås
på bakgrunn av dette at posten økes med 5 mill.
kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle
unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa
om å auke løyvinga under kap. 240 post 70 med
kr 5 000 000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti legger vekt på at
enhetsskolen skal motvirke ulikheter og gi et felles grunnlag, samtidig
som den skaper vekstmuligheter for den enkelte. Derfor vil vi ha
ti nye år med bred satsing på utdanning. Disse
medlemmer er bekymret for at utviklingen i retning flere
private grunnskoler kan undergrave enhetsskolen og vårt
desentraliserte skolemønster. I kommuner hvor oppretting
av privatskoler fører til at den offentlige skolen må legges
ned, eller blir forringet, mener disse medlemmene at staten
ikke må gi tilskudd til de private tiltakene, for å sikre
at enhetsskolens elever ikke må flytte eller får
forringet sitt tilbud som følge av de private skolene. Disse
medlemmer viser til sine merknader og forslag i Innst. S.
nr. 3 (1998-99) om tilskuddsordningen til private skoler, og foreslår å redusere
kap. 240 med 122 mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 240 | Private skoler
m.v. | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning, | |
| | nedsettes med | kr 117 000 000 |
| | fra kr 971 829 000 til kr
866 829 000 | |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, understreker at det er bred politisk enighet
om at skole og utdannelse er en helt sentral offentlige oppgave.
Private skoletilbud vil aldri være annet enn supplementer til
den offentlige skole, som et alternativ for foreldre som ønsker å gi
sine barn en annen opplæring enn den de kan få i
den offentlige skole. Flertallet minner også om
at det er bred enighet om at grunnskolen skal være en enhetsskole
i den forstand at det er et overordnet mål å gi
elevene et likeverdig opplæringstilbud uavhengig av geografi,
kjønn eller sosial tilhørighet. Grunnskolen er
også en enhetsskole ved at den skal gi alle elever et felles
grunnlag av tradisjoner, verdier, kunnskaper og referanserammer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke at disse medlemmer uttallige
ganger har advart mot å bruke enhetsskolebegrepet som begrunnelse
for å kreve at alle elever i utgangspunktet skal ha samme
tilbud. Etter disse medlemmers mening er mangfold
og fleksibilitet en forutsetning for at elevene får likeverdige
tilbud. For sterk vektlegging av enhetsskoleaspektet kan derfor
bli en "tvangstrøye" som gjør det vanskeligere
for skolen å oppfylle målet om likeverdig og tilpasset
undervisning for alle elever. Disse medlemmer merker
seg at hensynet til enhetsskolen blir brukt som argument mot private
skoler, men finner det søkt å oppkonstruere noen
motsetning mellom foreldrenes rett til å velge skole for
sine barn og samfunnets forpliktelse til å gi alle barn
likeverdige tilbud i den offentlige skole.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
har godkjent 11 nye skoler med rett til statstilskudd og 5 utvidelser
av elevtall ved godkjente skoler. Bevilgningen på kap.
240 post 70 er om lag 970 mill. kroner. Det er på det nåværende
tidspunkt usikkert hvor mange av de nye skolene som starter opp
høsten 1999, og hvor mange elever det totalt sett blir
i de private skolene høsten 1999. Det er derfor noe usikkerhet
knyttet til bevilgningsbehovet på tilskuddsposten. Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet vil følge elevtallsutviklingen
nøye, og om nødvendig komme tilbake med forslag
om bevilgningsendring på statsbudsjettet for 1999 til høsten.
Komiteen tek dette
til orientering.
Av St.meld. nr. 23 og Innst. S. nr. 228 (1997-98)
går det frem at en vil bygge ned ni statlige spesialpedagogiske
kompetansesentra og avvikle ett, bl.a. for å styrke kommunal
og fylkeskommunal PP-tjeneste. Oppsigelser er nå foretatt
ved kompetansesentrene med fratredelse 1. august 1999. Blant de
overtallige er det om lag 20 personer som fyller 60 år
i 1999. I Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99) ble departementet
anmodet om å vurdere førtidspensjonering som et
virkemiddel for å lette omstillingsprosessen for denne
gruppen. Det foreslås at de overtallige som fyller 60 år
i 1999 gis tilbud om førtidspensjonering, jf. forslag til
vedtak III.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om tilbod om førtidspensjonering,
jf. framlegg til vedtak III.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at nedbygging/nedleggelse av statlige spesialpedagogiske
kompetansesentra blir gjort for bl.a. å styrke kommunal
og fylkeskommunal PP-tjeneste. Oppsigelser er foretatt og ca. 20
personer som fyller 60 år i 1999 foreslåes førtidspensjonert. Disse medlemmer er
skeptiske til en slik ordning av flere grunner. For det første
en generell skepsis til å bruke førtidspensjonering
som et virkemiddel i en slik sammenheng og dessuten en spesiell
skepsis i denne saken fordi det allerede i dag er stor mangel på fagfolk
innen denne sektoren, og dette er høyt kvalifiserte personer som
det vil være stort behov for ved den planlagte styrkingen
av PP-tjenesten. Det er derfor ingen grunn til å anta at
disse høyt kvalifiserte personene vil ha problemer med å skaffe
seg en passende jobb.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn gå imot forslaget.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti henstiller
Regjeringen til å vurdere om de som får tilbud
om førtidspensjon (FTP) skal sikres _ G i tillegg
til ordinær FTP. Ordningen må også videre
vurderes å omfatte dem som blir overtallige ved de statlige
grunnskoleinternatene i Finnmark. Videre må Regjeringen
vurdere ytterligere omstillingstiltak for de overtallige i Oppland,
Sogn og Fjordane og Finnmark. I Finnmark bør Regjeringen
vurdere å sette grensen for FTP til 57 år. Regjeringen
bør vurdere om stipendet skal gis til alle som tar utdanning,
og at det kan kombineres med arbeid dersom en tar deltidsstudier.
Til slutt bør Regjeringen vurdere at omstillingstiltakene
i Oppland, Sogn og Fjordane og Finnmark utvides med minimum to år.
Omstillingstiltakene for dem som sies opp ved Bredtvedt, Huseby
og Tambartun bør forlenges til august 2001.
Under behandlingen av St.meld. nr. 23 (1997-98)
og budsjettproposisjonen for 1999 sluttet Stortinget seg til Regjeringens
forslag om sammenslåing av Huseby og Tambartun kompetansesenter
til ett kompetansesenter for syn, jf. Innst. S. nr. 228 (1997-98)
og Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99). Begrunnelsen var at sammenslåingen
ville gjøre det lettere å koordinere aktivitetene
og tjenestetilbudet til brukerne.
Den praktiske gjennomføringen har så langt
vist at det er svært delte oppfatninger om lokalisering
av fellesadministrasjonen for det nye senteret.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
ser det nå slik at gevinsten med en felles faglig og administrativ
ledelse ikke er tilstrekkelig stor sammenliknet med om man viderefører
Huseby og Tambartun som to selvstendige enheter, men med et omfattende
faglig og administrativt samarbeid. Departementet mener derfor at
det er best å opprettholde Huseby og Tambartun kompetansesenter
som to selvstendige sentra med hver sin senterledelse. Departementet
vil imidlertid sørge for at koordineringsfunksjonen mellom
de to sentrene blir styrket. Styret vil få et særskilt
ansvar for å følge opp arbeidet med å avklare
ytterligere arbeids- og funksjonsfordelingen mellom Huseby og Tambartun, og
hvilke rutiner som må til for å sikre koordineringen av
sentrenes virksomhet etter 1. august 1999.
Videreføring av Huseby og Tambartun
som egne driftsenheter endrer ikke nedbemanningen på til sammen
25 årsverk ved disse sentrene. Frigjorte midler er disponerte
til styrkingen av PP-tjenesten fra 1. august 1999 i henhold til
St.prp. nr. 1 (1998-99).
Komiteen tek dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til merknad foran under dette avsnitt.
Som følge av at anslaget for antall
elever er økt, anslås det et merbehov på posten.
Det foreslås at posten økes med 27,2 mill. kroner
for 1999.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
I St.prp. nr. 1 (1998-99) for Kirke-, utdannings-
og forskningsdepartementet ble det uttalt følgende:
"Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vurderer å innføre
nettobudsjettering ved universitetene fra 1. januar 2000 som en
prøveordning. Departementet vil sette ned en arbeidsgruppe
med deltakelse fra de fire universitetene, Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet og Finansdepartementet for å vurdere
ulike sider ved omlegging til nettobudsjettering, bl.a. om dette
vil gi effektiviseringsgevinst ved institusjonene. Regjeringen vil
komme tilbake med eventuelle forslag til endring i budsjetteringsmåte
ved universitetene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999."
En arbeidsgruppe har vurdert budsjetteringsmåte
for universitetene. I tråd med arbeidsgruppens tilråding foreslås
det så snart som praktisk mulig innført nettobudsjettering
ved universitetene som en prøveordning, tidligst fra 1.
januar 2000, jf. forslag til vedtak V. Det foreslås at
innføringen i første omgang er en teknisk omlegging.
Et eventuelt trinn to blir spørsmålet om delegering
av fullmakter utover de rent budsjett-tekniske føringer.
Dette vil imidlertid måtte vurderes i forbindelse med oppfølgingen
av utredningen om norsk høgre utdanning etter 2000 (Mjøs-utvalget).
I den forbindelse foreslås det at prøveordningen
med nettobudsjettering evalueres.
Nettobevilgningen vil ut fra dette bli gitt
på 50-post. På denne måten markeres at
universitetenes organisatoriske karakter i forhold til staten ikke
endres, men at de budsjettmessig er skilt ut fra den ordinære
statsforvaltningens direkte driftsbudsjettering. Det understrekes
at endringen ikke innebærer at universitetenes formelle
organisatoriske status endres. Det vil tilligge universitetenes
ledelse å påse at driften gjennomføres innenfor
den gitte nettobevilgningen. De resultatkrav som stilles til universitetene
vil formelt bli satt som vilkår til den årlige
nettobevilgning. Økonomireglementet for staten med tilhørende
funksjonelle krav vil gjelde for universitetenes økonomiforvaltning,
med de unntak som gjelder for nettobudsjettering.
Innføring av nettobudsjettering vil
bl.a. gi universitetene større frihet og fleksibilitet
til å disponere midler. Drifts- og investeringsmidler over
statsbudsjettet samt eksterne midler kan i større grad
enn i dag ses i sammenheng. Nettobudsjettering vil bidra til at
universitetene kan styre totalforbruket etter kostnadstype uavhengig
av om det er bevilgede midler eller om det er ekstern finansiering.
Videre vil nettobudsjettering gi en effektivisering av økonomiforvaltningen
ved institusjonene.
Det er nedsatt en ny arbeidsgruppe med representanter
fra de fire universitetene som ser på den praktiske gjennomføringen
av nettobudsjettering som en prøveordning ved universitetene.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake
til forslaget om nettobudsjettering av universitetene i forbindelse
med St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Komiteen sluttar seg
til framlegg til vedtak V om prøveordning med nettobudsjettering
ved universiteta, tidlegast frå 1. januar 2000.
Regjeringen fremmet 26. juni 1998 St.prp. nr.
82 (1997-98) Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen
i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske
minoritet under den 2. verdenskrig. Justiskomiteen avga sin innstilling
i saken, Innst. S. nr. 108 (1998-99), 4. mars 1999. Stortinget behandlet
innstillingen 11. mars 1999 og vedtok forslaget. Ett av tiltakene
var etablering av et senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters
stilling i Norge.
Det er ønskelig med noe mer tid til
forberedelse og planlegging av et slikt senter. I samråd
med ledelsen i det Mosaiske Trossamfunn legges det derfor opp til
at utgiftene ikke påløper før i begynnelsen
av 2000. På grunnlag av dette foreslås det at
bevilgningen under kap. 260 post 70 reduseres med 40 mill. kroner.
Det vises for øvrig til omtale under kap. 476 post 71 under Justisdepartementet.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga
under kap. 260 post 70 med kr 40 000 000.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
har foreslått en utvidelse på Dragvoll, bygg 11, med
1 650 kvm. Universitetets kostnadsberegning beløper seg
til om lag 25 mill. kroner. Det har vært lagt til grunn
at byggeprosjektet skulle realiseres innenfor universitetets tildelte
bevilgning. Statsbygg har vurdert prosjektet og har gitt et foreløpig
kostnadsanslag på 38 mill. kroner. NTNU har påtatt
seg ansvaret for prosjektet og for å finansiere det innenfor
egne rammer. Universitetet er blitt forelagt Statsbyggs anslag,
og er innstilt på å dekke eventuelle utgifter
utover universitetets kostnadsberegning på om lag 25 mill.
kroner. Det kan bli aktuelt å finansiere deler av prosjektet
ved salg av eiendom som eies av universitetet. Det foreslås
at Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet får fullmakt
til å gjennomføre byggeprosjektet ved bruk av
midler under kap. 262 post 45. Det vil også være
behov for fullmakter knyttet til eventuelt salg av eiendom som delfinansiering
av prosjektet. Det vises til forslag til vedtak IV.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om fullmakt, jf. framlegg
IV.
Både Regjeringen og kirke-, utdannings-
og forskningskomiteen har slått fast at Teorifagbygget
er høyest prioritert blant statlige byggeprosjekter, jf.
St.prp. nr. 1 (1998-99) og Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99).
Snarlig igangsetting av byggeprosjektet vil
bidra til å sikre byggebransjen i landsdelen en stabil
aktivitet framover. Videre er bygget viktig for at Universitetet
i Tromsø skal opprettholde studenttallet og for å sikre rekruttering
av godt kvalifisert undervisnings- og forsk-ningspersonell i Nord-Norge.
Regjeringen foreslår byggestart for
Teorifagbygget ved Universitetet i Tromsø. Det foreslås
en startbevilgning på 16 mill. kroner på statsbudsjettet
for 1999, jf. omtale under kap. 1580 post 30. Som delfinansiering av
startbevilgningen foreslås kap. 263 post 01 redusert med
5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å redusere kap.
263 post 01 med kr 5 000 000.
Kunsthøgskolen i Oslo hadde i 1998
en budsjettoverskridelse på om lag 4,3 mill. kroner. Institusjonen
er pålagt en tilsvarende innsparing i 1999. Budsjettoverskridelsen
ved Kunsthøgskolen i Oslo i 1998 har dermed ført
til en vanskelig budsjettsituasjon for inneværende år.
Kirke-, utdannings- og forskningsministeren
varslet Stortinget 15. april 1999 at han ville komme tilbake med
en orientering om økonomien ved Kunsthøgskolen
i Oslo i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. I en slik orientering
er det relevant både å sammenlikne den økonomiske
utviklingen ved kunsthøgskolene med andre institusjoner
i universitets- og høgskolesektoren, og vurdere den økonomiske
utviklingen ved kunsthøgskolene etter omorganiseringen
i 1996.
I St.meld. nr. 26 (1998-99) ga Regjeringen en
orientering om den økonomiske situasjonen ved de statlige høgskolene.
I meldingens konklusjoner kommer det frem at utgift pr. student
ved de statlige høgskolene viser en reduksjon på om
lag 1,9 pst. i perioden fra 1992 til 1997. I universitetssektoren
har det vært en økning i utgift pr. student på om
lag 1,2 pst. i samme periode. I meldingen er de statlige kunsthøgskolene
en del av universitetssektoren. Ved å isolere regnskapstallene
for de statlige kunsthøgskolene kommer det frem at disse
institusjonene har hatt en økning i utgift pr. student
på om lag 5 pst. i perioden 1992 til 1997. Dersom perioden
utvides til å inkludere 1998 viser utviklingen i utgift
pr. student en sterkere vekst.
Etter Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets
vurdering er institusjonenes budsjetter styrket etter opprettelsen
av de to nye institusjonene fra 1. august 1996. Departementet vil
peke på at det i perioden fra omorganiseringen i 1996 og
frem til i dag er tildelt betydelige ekstra midler til kunsthøgskolene,
bl.a. til styrking av fellesadministrasjonen ved begge institusjonene.
Utviklingen i totale tildelinger pr. student, inkludert ekstra tildelinger
over andre kapitler, viser en vekst på om lag 7 pst. fra
1996 ved begge institusjonene. Det er her korrigert for tekniske
endringer som parallelle oppjusteringer av inntekts- og utgiftsbevilgningen
og innføring av bygg ved Kunsthøgskolen i Bergen
i statens husleieordning.
Utviklingen i både utgift pr. student
målt ved regnskapstall og tildeling pr. student målt
ved bevilgningstall viser vekst. Materialet viser at kunsthøgskolene
har hatt en bedre utvikling enn de øvrige institusjonene
i universitets- og høgskolesektoren målt ved utgift
pr. student i perioden 1992-97. I St.prp. nr. 1 (1998-99) for Kirke-,
utdanning- og forskningsdepartementet uttalte departementet følgende:
"For å rette opp skjevheter i budsjettfordelingen
mellom kunsthøgskolene, er det i budsjettforslaget for 1999
foretatt utjevninger mellom de to høgskolene."
En styrking av budsjettet for Kunsthøgskolen
i Oslo vil ikke bidra til en slik utjevning.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
vil likevel bidra med 1,2 mill. kroner som en engangstildeling for å redusere
kravet til inndekning av merforbruket i 1998 ved Kunsthøgskolen
i Oslo i 1999. Videre vil departementet legge opp til at resterende
budsjettoverskridelse i 1998 dekkes inn over to budsjettår,
dvs. i 1999 og 2000. Dette innebærer at Kunsthøgskolen
i Oslo samlet må dekke om lag 2,15 mill. kroner av den totale
budsjettoverskridelsen i 1999, mens de resterende om lag 0,95 mill.
kroner må dekkes i 2000. For 1999 vil disse tiltakene bety
at budsjettet for Kunsthøgskolen i Oslo samlet kan økes
med om lag 2,15 mill. kroner. Styret ved Kunsthøgskolen
i Oslo har ansvar for å fordele midlene internt i institusjonen.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet legger til grunn
at høgskolen oppfyller studentmåltall og opptakstall
i 1999.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk
Folkevalgte, viser til at samorganiseringen av de statlige kunsthøgskolene
hadde som bakgrunn at ingen av skolene skulle komme dårligere
ut. Imidlertid har samlokaliseringen tatt tid, og flertallet ser
at tilskuddsordningene, som er mer historisk betinget, har fått
som konsekvens at bl.a. teaterhøgskolen, operahøgskolen
og kunsthøgskolen er kommet urimelig dårlig ut.
Flertallet mener at det er viktig å sikre
Kunsthøyskolen i Oslo sin økonomi og arbeidsvilkår
som gjør det mulig for skolens avdeling å opprettholde
både omfanget av og kvaliteten i undervisningen. Skal dette
være mulig er det nødvendig å øke
bevilgningen til skolen utover forslaget i St.prp. nr. 67 (1998-99).
Flertallet fremmer følgende forslag:
Kap. 273 | Statlige kunsthøgskoler
(jf. kap. 3273) | |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | forhøyes med | kr 3 000 000 |
| | fra kr 131 998 000 til
kr 134 998 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til opplegget for
Kunsthøyskolen i proposisjonen.
Hovedtariffavtalen for øvingslærere
i førskolelærerutdanningen har av ulike årsaker
ikke vært regulert siden 1991. Avtalen har nå blitt
oppregulert med de lønnsendringer som har funnet sted i
perioden etter 1991. Det foreslås på bakgrunn
av dette å øke posten med 20,9 mill. kroner.
For å møte etterspørselen
som følger av kreftplanen når det gjelder radiografer
og stråleterapeuter, er det behov for å øke
utdanningskapasiteten innenfor disse gruppene. Det vil bli etablert
radiografutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag
fra høsten 1999 med 20 studieplasser. Etableringskostnadene
er 7 mill. kroner. Av dette dekkes 3,5 mill. kroner innenfor bevilgningen på kap.
274 post 01 og 3,5 mill. kroner foreslås overført fra
bevilgningen til kreftplanen under Sosial- og helsedepartementet.
Det er viktig å komme i gang med utdanning av radiografer
for å kunne dekke den økte etterspørselen
som vil komme med økt stråleterapiutbygging og
en etter hvert landsdekkende mammografiscreening.
Samlet foreslås bevilgningen på kap.
274 post 01 økt med 24,4 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga
under kap. 274 post 01 med i alt kr 24 400 000.
Norges landbrukshøgskole ønsker å utvide
byggeprosjektet Meieribygget bl.a. som følge av at Institutt for
bioteknologifag og deler av Laboratorium for analytisk kjemi skal
samlokaliseres etter sammenslåing. Dette vil kreve en arealøkning
i byggeprosjektet på 720 kvm. Arealøkningen er
kostnadsberegnet til 12,7 mill. kroner, og forutsettes finansiert
ved salg av eiendom, jf. forslag til vedtak VI. Prosjekteringsarbeidene
startet opp i august 1998. Det utvidete romprogrammet på 720
kvm er inkludert i den pågående prosjekteringen. Det
vises til omtale under kap. 1580 post 31.
Salget av eiendommene forventes å bli
foretatt først i 2000. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
vil derfor komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene ved
salget i statsbudsjettet for 2000.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om fullmakt til sal av eigedom,
jf. framlegg VI.
Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen
av budsjettet for 1999 å be Regjeringen legge fram en sak om
byggebehov i universitets- og høgskolesektoren. Regjeringen
vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Komiteen tek dette
til orientering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
ser at gjennomføringen av kompetansereformen gir helt nye
utfordringer for universitetene. Nye grupper utdanningssøkende
vil stille andre krav til innhold og organisering av universitetenes
utdanningstilbud. Studieløpene må tilrettelegges
slik at den enkelte kan dra nytte av sin realkompetanse i studiesituasjonen.
Samtidig med utfordrin-gene på utdanningssiden, møter
universitetene andre krav til faglige endringer: en raskere faglig
utvikling, økte krav til infrastruktur, mer prosjektbasert
forskning, økt konkurranse om forskningsmidler, større internasjonal
konkurranse og økt konkurranse fra private aktører.
I forbindelse med budsjettet for 1999 vedtok
Stortinget å be Regjeringen om å komme tilbake
med en samlet oversikt over byggebehovene for universitetene og høgskolene
og tar til orientering av Regjeringen vil komme tilbake til saken
i St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Komiteens medlemmer fra Høyre er
enige i at gjennomføringen av kompetansereformen stiller universiteter
og høyskoler overfor nye utfordringer. I en nasjonal satsing
på kompetanseutvikling og etter- og videreutdannelse vil
universiteter og høyskoler måtte ha en viktig
plass, i et nært samarbeide med arbeidsliv og andre brukere. Disse
medlemmer mener at det er viktig å imøtekomme
brukernes behov for tilpassede tilbud om etter- og videreutdannelse
på høyere nivå, og henviser til Høyres
merknader i innstillingen om kompetansereformen (Innst. S. nr. 78
(1998-99)) for en utdypning av disse spørsmål. Disse medlemmer er
enige i at likeverdig realkompetanse bør gi adgang til
høyere utdannelse i større grad enn i dag og henviser
til at spørsmål i forbindelse med dette er behandlet
i "Realkompetanse i høgre utdanning" (NOU 1999:17) som
senere vil komme til Stortinget. Disse medlemmer mener
at universiteter og høyskoler har en forpliktelse til omstilling,
reformer og nytenkning for til enhver tid å sikre at tilbudene
er best mulige. Dette er en kontinuerlig forpliktelse, og kan selvsagt
ikke bare relateres til gjennomføringen av kompetansereformen. Disse
medlemmer understreker at det må være
mulig for universiteter og høyskoler å ivareta
sine forpliktelser innenfor etter- og videreutdannelse uten derved å skulle
kaste om på opplegg og metoder i den ordinære
undervisningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
viser for øvrig til sine respektive forslag til bevilgninger
under kap. 281 under avsnitt 19.1.
Det vises til omtale under Sosial- og helsedepartementet
kap. 739 post 64.
Komiteen viser til
merknader under avsnitt 8.22.
Regjeringen foreslår å opprette
et forsknings- og nyskapingsfond fra 1. juli 1999, med en fondskapital på 3
mrd. kroner. Fondet skal finansieres ved salg av statlige aksjer.
Dette er i tråd med Stortingets vedtak i Budsjett-innst.
S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99). Forsk-ningsfondet skal kunne finansiere
langsiktig grunnleggende forskning innenfor alle sektorer og forskning
i gråsonen mellom sektorer. Norges forskningsråd
får ansvaret for å disponere den årlige
avkastningen av midlene innenfor rammer fastsatt av Regjering og
Storting.
Det er viktig at fondet innrettes slik at de
ressursene som på denne måten stilles til rådighet
for forskningsformål, ikke svekker Regjeringens og Stortingets
oversikt over statens utgifter og inntekter og dermed også mulighetene
til å drive effektiv finanspolitikk.
For å ivareta dette hensynet på best
mulig måte, skal avkastningen fra fondskapitalen årlig
føres inn på statsbudsjettets inntektsside (80-post)
og bevilgningene til forskning og nyskaping tilsvarende forrige års anslag
for avkastning, føres på statsbudsjettets utgiftsside
som overføring til Norges forskningsråd (50-post). I
tillegg vil bruken av avkastningen fra fondet bli registrert i fondets
særregnskaper.
Hovedhensikten med fondet er å gi grunnlag
for en langsiktig og stabil løpende finansiering av forskningsvirksomhet
gjennom disponering av fondets avkastning. Fondets midler plasseres
derfor som kontolån til staten, med rente tilsvarende renten
på langsiktige statsobligasjoner. Statsobligasjoner vil
gi en stabil avkastning over tid og ha lav risiko. I tillegg gir
dette en enkel administrasjon av fondet.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å løyve
kr 3 000 000 000 under nytt kap. 286 post 90.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at
forskning er grunnlaget for både kunnskapsutvikling og
næringsutvikling. Arbeiderpartiet og Høyre fikk
ved behandlingen av statsbudsjettet for 1999 flertall for at det
skal opprettes et Norges Forsk-ningsfond. Dette skal finansieres
gjennom midler fra salg av statens aksjer. På den måten
sikres det at statens formue omplasseres til framtidsrettet virksomhet
og ikke går med til forbruk. Regjeringen har fulgt opp dette
vedtaket i sitt framlegg til revidert budsjett. Fondet er på 3
mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at følgende
områder bør prioriteres i bruk av fondet:
– marin
forskning
– medisinsk forskning
– miljøforskning
Når det gjelder marin forskning, vil disse
medlemmer peke på at Norge har forutsetninger for å bli verdensledende
på det marine området som omfatter fiskerier,
havbruk, foredlingsindustrien og marin bioteknologi. Når
det gjelder medisinsk forskning, vil disse
medlemmer peke på at dypere forståelse
av hva som skjer med menneskets celler ved ulike sykdommer er i
ferd med å revolusjonere medisinen. Helt mye metoder for å diagnostisere,
forebygge og helbrede sykdommer bryter frem. Når det gjelder
miljøforskning, viser disse medlemmer til
at klimaendringer er en av de store miljøtruslene vi står
overfor. Disse medlemmer vil også fremholde
at klimaspørsmålene henger sammen med trekk ved
vårt økonomiske system, samfunnsorganisering og
teknologien. Klimaforskningen må derfor omfatte natur-vitenskapelige,
samfunnsvitenskapelige og teknologiske spørsmål. Disse
medlemmer vil legge vekt på at midlene skal komme
i tillegg til forskningsmidler som kommer i de ordinære
budsjettpostene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at Norge satser for lite på forskning, kompetanse
og utvikling og prioriterer denne sektoren i sine alternative budsjett. Dette medlem er
positiv til at det opprettes et fond for forskning og nyskaping. Dette
medlem viser til at fondskapitalen på 3 mrd. kroner
skal overføres fra salg av statlige aksjer, som Sosialistisk
Venstreparti i all hovedsak har stemt imot. Dette medlem ville ønsket
en annen finansieringsmåte for fondet, men vil ikke av
den grunn motsette seg at fondet opprettes.
Instituttgruppa for samfunnsforskning (ISAF)
ble avviklet som statlig forvaltningsorgan fra 1. januar 1999. Institutt
for samfunnsforskning (ISF) og NOVA har i fellesskap overtatt ISAFs
oppgaver. Som følge av omorganiseringen blir 1999 et overgangsår,
der NOVA og ISF må dekke feriepenger for tidligere ISAF-ansatte i
1999, i tillegg til å sette av midler til feriepenger som først
kommer til utbetaling i 2000.
Arbeidsgiveravgiften for ISAF for november og desember
1998 utgjør kr 67 000. På grunn av omorganiseringen
av ISAF blir 1999 et overgangsår, der NOVA belastes arbeidsgiveravgift
for ISAF for november og desember 1998, og ISF og NOVA også må sette
av midler til dekning av arbeidsgiveravgift for november og desember
1999, som først innbetales i 2000.
Det foreslås på bakgrunn av
dette å øke bevilgningen på kap. 287
post 50 med kr 96 000 og på post 54 med kr 286 000.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa under kap. 287 post 50 og
54.
Budsjettene til internasjonale organisasjoner
under denne posten blir endelig vedtatt etter at statsbudsjettet er
lagt fram om høsten. Medlemskontingentene vil i tillegg
variere som følge av endringer i valutakursene, og som
følge av at kontingentene fastsettes ut fra medlemslandenes
brutto nasjonalprodukt. Det er behov for å øke
bevilgningen på posten med 4,5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga
under kap. 288 post 72 med 4,5 mill. kroner.
Ved behandlingen av Innst. S. nr. 101 (1993-94),
jf. St.meld. nr. 14 (1993-94), ble det foreslått å avsette
5 mill. kroner over tre år til prøveprosjekter
av sosial/faglig karakter. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
har evaluert prøveprosjektene og vil videreføre
ordningen med støtte til samarbeidsprosjekter mellom utdanningsinstitusjoner
og studentsamskipnader når det gjelder sosial/faglig
rådgivningstjeneste. Nye prosjekter vil i 1999 først
bli iverksatt fra høsten, mens det i statsbudsjettet for 1999
er bevilget midler til helårsvirkning. Det foreslås
ut fra dette å redusere kap. 291 post 74 med 1 mill. kroner
på statsbudsjettet for 1999.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga
under kap. 291 post 74 med kr 1 000 000.
Kostnadene til utvikling og drift i 1999 i forbindelse med
innføring av fastrenteordning er beregnet til 18 mill.
kroner, jf. St.meld. nr. 27 (1998-99). Det foreslås på bakgrunn
av dette at posten økes med 18 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga
under kap. 2410 post 01 med kr 18 000 000.
Anslag for rentefritak og konverteringer/rekonverteringer
mellom kunder under utdanning og kunder i tilbakebetalingsfasen
er endret. På bakgrunn av dette foreslås posten
redusert med 300 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga
under kap. 2410 post 72 med kr 300 000 000.
Som følge av anslagsendringer og innføring
av fastrente, foreslås bevilgningen på posten
redusert med 295 mill. kroner. Av disse skyldes om lag 265 mill.
kroner innføring av fastrente.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga
under kap. 5617 post 80 med kr 295 000 000.