I det formelle nordiske samarbeidet i regi av Nordisk Ministerråd, har klimapolitikk, EUs forsuringsstrategi, arbeidet med genmodifiserte organismer, EUs østutvidelse og den nordlige dimensjonen, vært sentrale tema i året som gikk. Det fremheves også i meldingen at det nordiske samarbeidet om miljøproblemene i Nærområdene har fått økt prioritet i alle de nordiske land.

Miljøvernministerne besluttet i februar 1998 å videreføre Det nordiske miljøutviklingsfondet. Dette innebærer at fondet videreføres fra og med 1999 for en femårsperiode, til og med utgangen av år 2003. Miljøutviklingsfondet har vist seg å være særlig effektivt når det gjelder å utløse prosjekter i Nordvest-Russland. Av 17 godkjente prosjektene ligger 12 i Russland, noe som viser fondets betydning som instrument for å få styrket det nordiske aktivitetsnivået i Russland. I 1997 opprettet Miljøverndepartementet et "norsk vindu" under Miljøutviklingsfondet på 2 mill. kroner til små investeringer i renere produksjon . Det er i denne sammenheng også knyttet forventninger til bruk av NIBs nye miljølåne- og garantiordning. Fra norsk side legges det stor vekt på å få til en samordnet nordisk innsats og på å styrke samarbeidet med EU.

Energi

Det opplyses i meldingen at det på energiministermøtet desember 1998 for Østersjøregionen ble vedtatt et kommuniké som bekrefter Østersjø-kretsens vilje til å samarbeide videre om energi. Målet er å sikre energiforsyningene til området på en mest mulig effektiv måte samtidig som det legges opp til en mer bærekraftig energiforsyning, økt bruk av fornybare energikilder, overgang til mer miljøvennlige energiformer samt større effektivitet i produksjon, overføring, konvertering og bruk av energi. Høsten 1999 skal det tas stilling til om det videre samarbeidet skal knyttes til Østersjørådet.

Næring

En utredning, iverksatt av næringsministrene, forelå 1. september 1998 og inneholdt forslag til tiltak som kan fremme det nordiske samarbeid innenfor næringsrettet innovasjon og utvikling. Utredningen behandlet også Nordisk Industrifonds rolle. Fondet vil i sin fremtidige virksomhet i større grad vektlegge tiltak som har til hensikt å forbedre innovasjonssamarbeidet og innovasjonssystemene i Norden.

Jord- og skogbruk

De siste årene har sektoren hatt som mål å utvide det tverrsektorielle samarbeidet. Ett eksempel på dette er det initiativet som er tatt overfor næringsmiddelsektoren. Etter Regjeringens mening har internasjonale prosesser de seneste år medført økende behov for nordisk koordinering. Dette omfatter blant annet oppfølgingen av Toppmøtet om matvaresikkerhet, Agenda 21 for Østersjøområdet og reformeringen av landbrukspolitikken i EU. I 1999 skal strategigruppens arbeid evalueres som grunnlag for planlegging av en ny strategiperiode som skal løpe parallelt med nytt handlings-program for sektoren.

Samarbeid om bevaring og bruk av både plante- og dyregenetiske ressurser har i mange år vært et tungt satsningsområde for sektoren. Disse spørsmålene blir for øvrig stadig viktigere både nasjonalt og internasjonalt. I internasjonal sammenheng har man i Norden ligget i forkant gjennom Nordisk Genbank for jord- og hagebruksvekster (NGB) og etterhvert Nordisk Genbank for Husdyr (NGH). Felles bevaring av genetiske ressurser vurderes derfor som et område preget av høy nordisk nytteverdi. Ministerrådet har besluttet at både NGB og NGH skal få styrket sine budsjetter.

Sosial- og helsepolitikk

Det fremgår av meldingen at det nordiske ministerrådssamarbeidet innenfor sosial- og helsesektoren spenner over et vidt felt fra forskning og utdanning, informasjons- og erfaringsutveksling til tilrettelegging for samkvem mellom landene gjennom konvensjoner og overenskomster. Det norsk-initierte smittevernsprosjektet for Nordens nærområder fortsetter i sitt andre år. Dette prosjektet er en samnordisk innsats for å styrke smittevernet i Baltikum og Nordvest-Russland gjennom trening av nøkkelpersonell og utvikling av en handlingsplan for modernisering av smittevernet i regionen. Statens institutt for folkehelse i Norge koordinerer dette prosjektet som et tett samarbeid med søsterinstitutter i andre nordiske land.

Arbeidsmarked

Det heter i meldingen at arbeidsmarkedet i Norge de senere årene vært preget av tiltakende etterspørsel etter arbeidskraft. Selv om arbeidsledigheten er presset kraftig ned og yrkesandelen har økt de senere år, må en del av det økte arbeidstilbudet også sees i sammenheng med økt arbeidsinnvandring fra andre nordiske land. Spesielt har arbeidsinnvandringen fra Sverige vært betydelig og økende de senere år. Økningen er i stor grad knyttet til midlertidige kontrakter innenfor bygge- og anleggsbransjen.

Forbrukerpolitikk, næringsmidler og ernæring

Det sies i meldingen at den europeiske dimensjon preger i stadig økende grad samarbeidet. Det er nedfelt en systematisk politikk for samarbeid for å identifisere, analysere og påvirke EU-regelverk under utvikling. Det samarbeides også regelmessig om gjennomføring av EU/EØS-regelverk. EUs forordning om miljømerking er innlemmet i EØS-avtalen. Ingen norske produsenter har så langt søkt om tildeling av EUs miljømerke. Norge vil fortsatt arbeide for å styrke det nordiske svanemerket og få til en best mulig samordning mellom det nordiske merkesystemet og EUs ECO-label.

I meldingen legges det vekt på at det nordiske samarbeidet på næringsmiddelområdet støtter de enkelte landenes forpliktende samarbeid innenfor EU, EFTA og EØS, samt øver størst mulig innflytelse på den europeiske beslutningsprosess og utviklingen i WTO/Codex.

Likestilling

Likestillingssektorens største satsing i programperioden er et prosjekt for å utvikle metoder for å integrere likestilling på alle politikkområder. Prosjektet er et paraplyprosjekt hvor kjernen består av enkeltprosjekter på ulike forvaltningsnivå i de nordiske landene. Prosjektet vil i første omgang rette seg mot områdene ungdom og arbeid.

Det heter i meldingen at Norden har en ledende rolle internasjonalt når det gjelder politikk og diskusjon knyttet til menns roller. En handlingsplan om menn og likestilling som ble vedtatt høsten 1997 etter diskusjon i Nordisk Råd, gir en ramme om dette arbeidet.

Det er et sterkt ønske fra nordisk side om å ligge i forkant av utviklingen i Europa. En felles nordisk politikk på likestillingsområdet og et godt utviklet nettverk muliggjør en viss innflytelse.

Justissektoren

Det er et viktig ledd i samarbeidet å sikre nordisk samråd og rettslikhet ved utarbeidelse og gjennomføring av EU-regelverk i nasjonal lovgivning og at gjennomføringsregelverket utformes i pakt med nordiske lovgivningstradisjoner.

Den såkalte strafferettsgruppen har blant annet utarbeidet en rapport om hvitvasking av utbytte og satt i gang et arbeid for å kartlegge behovet for å endre reglene om gjensidig samarbeid i straffesaker.

Det opplyses i meldingen at Norge og Russland har inngått en bilateral avtale om politisamarbeid med sikte på utveksling av informasjon for bekjempelse av kriminalitet. Videre heter det at de nordiske land har gått sammen med de baltiske stater, Polen, Tyskland og Russland om å utvikle et nært og funksjonelt samarbeid om kriminalitetsbekjempelse i Østersjøregionen. Konseptet er kalt Baltic Sea Task Force og legger til rette for et organisert samarbeid mellom politi, tollvesen og grensekontrollmyndigheter for å bekjempe den internasjonale organiserte kriminalitet i regionen. Samarbeidet er vellykket og styrker den fellesnordiske innsatsen på dette fagfeltet.

Informasjonsteknologi

De nordiske samarbeidsministrene vedtok på møte i København 13. januar 1999 å etablere et IT-ministerråd for IT-politikk. Dette for å styrke satsingen på IT-politikk i Norden og sikre samordning av pågående tiltak. Det heter ellers i meldingen at arbeidet med elektronisk handel er høyt prioritert i de nordiske land. Samarbeid mellom de nordiske landene kan her gi store gevinstmuligheter.

Utenrikshandel

Det framgår av meldingen at den nordiske samrådsgruppen om det indre marked legger vekt på å forberede innspill til EUs arbeid med gjennomføringen av det indre marked. Samrådsgruppen har også drøftet mulighetene til å styrke utviklingen av det indre marked i Norden, herunder avvikling av gjenstående handels- og grensehindringer og andre tiltak som kan styrke det økonomiske samarbeidet mellom de nordiske land.

Som følge av Sveriges og Finlands EU-medlemskap samarbeider de nordiske land i dag uformelt om WTO-spørsmål, i form av regelmessige møter på hovedstadsnivå og løpende mellom de nordiske delegasjonene i Genève. Norge kan gjennom dette samarbeidet holde seg godt orientert om EUs posisjoner, samtidig som det er av betydning for de nordiske EU-land at Norge deltar i grupperinger hvor EU kun er representert ved Kommisjonen.

Forsvar

Det nordiske forsvarsrelaterte samarbeid har gjennomgått en betydelig utvikling siden den kalde krigens slutt, og den nordiske dimensjonen er samtidig tillagt økt betydning i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. For Norge er det viktig å opprettholde dialogen med Danmark, Finland og Sverige om utviklingen i EU, herunder spesielt utviklingen av en europeisk sikkerhets- og forsvarsidentitet. Samtidig gis Sverige og Finland økte muligheter for samarbeid med NATO.

Samarbeidet om fredsbevarende operasjoner utgjør i vesentlig grad kjernen i det nordiske samarbeidet på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området, og samarbeidet har utviklet seg i en svært positiv retning. Et eksempel på et meget vellykket nordisk samarbeid om fredsbevarende operasjoner er den nordisk-polske brigaden i Bosnia, samt samarbeidet om FN-styrken i Makedonia. NORDCAPS (Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support) er etablert. Hensikten med NORDCAPS-samarbeidet er å forbedre de nordiske lands kapasitet til å operere/handle sammen ved beslutning om, og ved deltakelse i fredsoperasjoner i regi av FN, NATO, OSSE eller VEU. Målet er ved behov å kunne stille en felles nordisk fredsbevarende enhet opp til brigade størrelse. De nordiske land vil videreføre samarbeidet innenfor rammen av den nordiske forsvarsmateriellavtalen som ble inngått i 1994. De nordiske land undersøker herunder muligheten for å etablere et samarbeid om anskaffelse av helikoptre.

Det er på personellsiden tatt initiativ til et nordisk samarbeid vedrørende utfordringene i tilknytning til flygermangelproblematikken i Forsvaret.

Også når det gjelder forsvarsrelatert støtte til de tre baltiske land foregår det et utstrakt samarbeid mellom de nordiske land, og da i hovedsak innenfor en større multilateral ramme. Støtten til etableringen av en baltisk fredsbevarende bataljon og opprettelsen av en felles baltisk marineskvadron har vært viktige komponenter. Det samarbeides videre om støtte til etableringen av et baltisk luftkontrollsystem, som har til hensikt å sette de baltiske landene i stand til å overvåke sitt eget luftrom, både i sivilt og i militært henseende.

Bistand

Det fremgår av meldingen at det finner sted et nært samarbeid mellom de nordiske land i forhold til de multilaterale utviklingsorganer. I forberedelsene til styremøter i FNs fond og programmer (FNs utviklingsprogram UNDP, FNs barnefond UNICEF, befolkningsprogrammet UNFPA, matvareprogrammet WFP, m.v.) har det vært holdt regelmessige nordiske møter for å samordne de nordiske lands holdninger, og det har vært samarbeidet nært under styremøtene. De nordiske lands politikk overfor disse organisasjonene er i alt vesentlig samstemt. Det har også vært god kontakt og nært samarbeid overfor viktige særorganisasjoner i FN, slik som Verdens helseorganisasjon (WHO), Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) og Organisasjonen for mat og landbruk (FAO). Det heter videre at samarbeidet med Verdensbanken/Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) og de regionale utviklingsbankene er formalisert gjennom en omfattende nordisk koordineringsprosess og en rotasjonsordning for representasjon i de styrende organer. I Det internasjonale jordbruksutviklingsfond (IFAD), har man nå startet nordisk koordinering på hovedstadsnivå etter modell fra de øvrige bankene.

Samiske spørsmål

Det nordiske samarbeidet om samiske forhold utvikles stadig. Etter anbefaling fra en arbeidsgruppe med representanter fra regjeringene i Norge, Sverige og Finland, og fra de tre sametingene, besluttet de nordiske samarbeidsministrene 5. mars 1999 å opprette et fast, uformelt samarbeid mellom de tre lands ansvarlige ministre for samiske spørsmål og de tre sametingene. Det arbeides for å etablere et forum for samarbeid mellom de tre nordiske sameministrene i løpet av 1999. To viktige saker som kommer til behandling i det nye forumet er arbeidet med en nordisk samekonvensjon, og spørsmål knyttet til Samisk parlamentarisk råd som de nordiske sametingene planlegger å etablere.