I proposisjonen viser Utanriksdepartementet
til at EØS-komiteen sitt vedtak nr. 70/1999 av
2. juni 1998 gjeld innlemming i EØS-avtala av verksemda
til EU med omsyn til analyse, forsking og samarbeid på sysselsetjings-
og arbeidsmarknadsområdet (1998-2000). Programmet vart
skipa ved avgjerd i Rådet 23. februar 1998 (rådsvedtak
nr. 98/171/EF). EØS-komiteen sitt vedtak
og rådsvedtaket følgjer som trykte vedlegg i norsk
versjon til proposisjonen.
Verksemda til EU med omsyn til analyse, forsking
og samarbeid på sysselsetjings- og arbeidsmarknadsområdet
skal medverke til å byggje opp under sysselsetjingsstrategien
til EU. I rådsvedtaket om verksemda heiter det i art. 5
at ho er open for deltaking for EFTA/EØS-landa
og dei nye søkjarlanda. Informasjonen som vert generert
gjennom verksemda skal mellom anna evaluere sysselsetjings- og arbeidsmarknadspolitikken for å gje
innspel til diskusjonen om sysselsetjingspolitikken blant deltakarlanda
og Kommisjonen.
Under den første aktiviteten, overvaking
og analyse av arbeidsmarknaden og sysselsetjingspolitikken, vil ein
utvikle samanliknbar statistikk og indikatorar for arbeidsmarknaden.
Vidare vil ein gjennomføre studiar på område
som har tilknyting til arbeidsmarknadspolitikken for å få kunnskap
om kva for faktorar som verkar inn på tilbod og etterspørsel
av arbeidskraft, studiar relatert til sysselsetjingspolitikken,
og dessutan effektstudiar for å få betre kunnskap
om verknader av politikken innan sysselsetjingsområdet.
Under identifikasjon og overføring
av beste praksis skal ein styrkje arbeidet for å synleggjere
gode døme på arbeidsmarknadspolitikkområdet
og korleis desse kan gjennomførast for å nå måla
for arbeidsmarknadspolitikken. Innanfor denne aktiviteten vil ein
sjå spesielt på røynsler med arbeidsmarknadstiltak
innenfor miljøvernsektoren og kultursektoren, og korleis
røynslene kan overførast til andre land. Det skal
skipast til samarbeid med ILO og OECD for å styrkje feltet
og unngå dobbeltarbeid.
Den siste aktiviteten, spreiing av kunnskap,
omfattar finansiering av nasjonale og internasjonale seminarar, og
av publikasjonar for å spreie resultata av dei aktivitetane
som vert finansierte under programmet.
Det er skipa ein rådgjevande programkomité under leiing
av Kommisjonen, som handsamar dei årlege aktivitetane under
programmet.
EØS-komiteen sitt vedtak vil medføre
ei plikt for EFTA-landa til å delta i finansieringa av
programmet. Av den finansielle ramme på 8,55 mill. euro
for perioden 1998-2000 vil EFTA-landa sin del utgjere 167 580 euro.
For Noreg vil deltaking i verksemda innebere ein total kostnad på om
lag 1,4 mill. NOK, av dette om lag 80 000 NOK for 1999. Det vert
teke atterhald om at kostnadene kan variere frå år
til år ut frå den ramma som EU-parlamentet årleg
stiller til disposisjon, og i høve til den aktiviteten
som vert sett i gang.
Deltakinga i verksemda vil innebere halvårleg
møtedeltaking i programkomiteen. Ein vil oppmode norske forskingsmiljø til å delta
i anbod om utlyste forskings- og utgreiingsoppdrag.
Deltakinga i verksemda får ikkje nemnande
administrative konsekvensar.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet meiner
at verksemda til EU med omsyn til analyse, forsking og samarbeid
på sysselsetjings- og arbeidsmarknadsområdet kan
gje viktige bidrag til forskinga om sysselsetjing og arbeidsløyse,
og samanheng mellom arbeidsmarknaden og andre politikkområde.
Delar av dette vil dessutan vere samanliknande forsking mellom land
som kan gje oss utvida perspektiv i høve til forsking og
analyse der ein berre ser på norske tilhøve. Utanriksdepartementet
sluttar seg til dette.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Sylvia Brustad, Odd Eriksen, Aud Gaundal, Leif Lund og Signe Øye,
fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm,
fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og Ivar Østberg,
fra Høyre, Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg, fra Senterpartiet, Inga
Kvalbukt, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
tar til etterretning redegjørelsen i proposisjonen. Komiteen viser
til utenriksministerens svarbrev av 25. oktober 1999 vedrørende
spørsmål fra stortingsrepresentant Karin Andersen.
Brevet er inntatt som vedlegg til innstillingen.
Komiteens utkast til innstilling ble 29. oktober
1999 oversendt utenrikskomiteen til uttalelse. Utenrikskomiteen
uttaler følgende i brev av 3. november 1999:
«Under henvisning til kommunalkomiteens brev av 29.
oktober 1999 meddeles herved at utenrikskomiteen ikke har merknader
til nevnte utkast til innstilling.»
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker til godkjenning av EØS-komiteen
sitt vedtak nr. 70/1999 av 2. juni 1999 om endring av protokoll
31 i EØS-avtala om EFTA-statane si deltaking i verksemda
til EU med omsyn til analyse, forsking og samarbeid på sysselsetjings-
og arbeidsmarknadsområdet (1998-2000).
Jeg viser til ditt brev av 18. oktober 1999 der du stiller to spørsmål. Det ene gjelder på hvilken måte det kan gripe inn i norsk arbeidsmarkedspolitikk at Kommisjonen "bør gjevast den makta som er naudsynt for å gjennomføre denne politikken". Det andre gjelder forståelsen av begrepet "beste praksis", og om det i dette begrepet ligger politiske føringer eller vedtak som legger et politisk innhold som for eksempel full sysselsetting eller lavest mulig arbeidsløshet inn i begrepet.
Arbeidsmarkedspolitikken er ikke omfattet av EØS-avtalen, med unntak av deltakelsen i det europeiske formidlingssamarbeidet, EURES, og regelverk vedrørende ulike trygdeordninger, herunder arbeidsledighetstrygd. Ut over dette har EUs arbeidsmarkedspolitikk ingen direkte betydning for norsk arbeids-markedspolitikk.
Det aktuelle programmet som er omtalt i St.prp. nr. 95 (1998-99), er en del av Kommisjonens arbeid med oppfølgingen av EUs økte fokus på sysselsettingsspørsmål. Programmet i seg selv gir ikke Kommisjonen muligheten til å gripe inn i arbeidsmarkedspolitikken til de land som deltar, heller ikke i EU-landene. Formålet med programmet er en faglig kunnskapsoppbygging og -spredning som indirekte vil gi informasjon om arbeidsmarkedsutviklingen og arbeidsmarkedspolitikken i medlemslandene til bl.a. Kommisjo-nen. Denne kunnskapen brukes sammen med annen kunnskap når Kommisjonen utarbeider sine årlige sysselsettingsrapporter.
Kommisjonen utarbeider ingen rapport om norsk sysselsettingspolitikk, da det er medlemsstatene Kommisjonen bruker sine ressurser i forhold til. Det Norge primært kan oppnå ved deltakelse i programmet, er å få kunnskap om EU-landenes erfaringer vedrørende ulike sysselsettingstiltak og -program lovgivning m.v.
Begrepet "beste praksis" brukes om det eller de land som kan vise til den beste utviklingen på et felt der EU har politisk fokus. Det kan f.eks. være det land som har lavest arbeidsledighet for en gruppe, eller det land som har hatt en særlig sterk reduksjon i arbeidsledigheten for en gruppe eller på et område. Ungdomsledighet, livslang læring, arbeidsmarkedsetatens arbeid, etablererordninger og samarbeid med arbeidslivets parter er eksempler på temaer det har vært fokusert på under den delen av programmet som omhandler spredning av "beste praksis". "Beste praksis" brukes ikke nødvendigvis for å beskrive situasjonen på et område i absolutt forstand. De fleste land vil kunne få muligheten til å orientere Kommisjonen og andre land om et felt hvor det synes det har lyktes godt.
EU har fastlagt målsettinger både i forhold til økonomisk politikk og innenfor sysselsettingsfeltet. Overordnede mål er "en høy og vedvarende vekst og sysselsetting". EU-kommisjonen fremhever i ulike sammen-henger ambisjonen om å komme opp på en sysselsettingsrate på linje med EUs viktigste handelspartnere. Dette har vært tallfestet til en sysselsettingsrate på ca. 70 pst. i gjennomsnitt i EU.
De fleste målsettingene er av kvalitativ karakter. Det er imidlertid knyttet konkrete målsettinger til hvor lenge en bør tillate personer å gå arbeidsledig før de bør tilbys aktive tiltak. Det nyttes mange indikatorer for utviklingen på arbeidsmarkedet samt politikkindikatorer for å følge opp de fastsatte målsettingene. Sentrale arbeidsmarkedsindikatorer er gjengitt i tabell 9.13 side 127 i St.prp. nr. 1 Arbeids- og administrasjons-departementet.
Full sysselsetting eller lavest mulig arbeidsledighet kan ikke anses å være omfattet av begrepet "beste praksis". Ulike tiltak som kan ha bidratt til at et land kan ha oppnådd en gunstig arbeidsmarkedssituasjon, vil imidlertid komme inn under begrepet.
Oslo, i kommunalkomiteen, den 4. november 1999
Sylvia Brustad
leder |
Karin Andersen
ordfører |
Erna Solberg
sekretær |